NO154414B - Utvendig benforankringsanordning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en utvendig benforankringsanordning med minst ett i det vesentlige bueformet ankerelement med polygonalt tverrsnitt og omfattende to grupper pinner eller tråder, hvor hver gruppe har minst én pinne eller tråd til å

holde et benfragment, i det minste én forbindelsesstang som forbinder de to pinnegrupper med hverandre og kan anordnes på

ett av flere steder på ankerelementet, en kleminnretning for hver ende av pinnene av i det minste én pinnegruppe, og hvor ankerelementet er forbundet med de to kleminnretninger for den ene pinnegruppe, og ytterligere pinner til å holde ytterligere benfragmenter.

Utvendig forankring av benfragmenter er en gammel kirurgisk teknikk som først ble brukt for et århundre siden, og anvendel-sen av denne teknikk har i lang tid vært begrenset til kompli-serte brudd ved utvendige skader og følgelig ortopedien, det vil si ved sekundær behandling av brudd, der infeksjoner for-sinker sammenbindingene av benene, ved pseudoartose, ved vanske-lig beninnstilling etc.

Utvendige forankringselementer gjør det mulig å utføre to typer benforankring: - gjennomboringsforankring, der naglene strekker seg fra en side av et lem til den annen og - ikke-gjennomboringsforankring, der naglene føres inn i benet uten å gå tvers gjennom dette.

Gjennomboringsforankring som benyttes mest på benene

(legger og lår) blir stivere enn ikke-gjennomboringsforankring.

På begge sider av benet blir det tilpasset to stenger

eller rammer som er forankret til to grupper nagler som er anordnet på hver side av bruddet. De to rammer eller de to stenger er koblet sammen ved hjelp av avstivere som er så

stabile som mulig og som kan omfatte sleidestenger, der lengdene av disse kan økes eller minskes.

Det er også kjent utvendige forankringsorganer som er

bygd opp av ringer. Slike forankringsorganer er for eksempel beskrevet i sveitsiske patenter nr. 579 385 og nr. 596 826

som angår bruken av utvendige forankringsorganer som benytter den "russiske" metode. (Se også russisk patent 667 205.) Forankringsorganene som er beskrevet i de to forannevnte

patenter er utelukkende basert på bruk av ringer. Det er

derfor ringene som danner rammer og avstivningsorganer. Disse ringer kan være enkle eller dobbelte, dvs. at de omgir benet.

Det antas at det er enkeltringene som vil bli mest benyttet

hvis det er to parallelle nagler i hvert benfragment. I visse tilfeller oppstår det et annet problem. Hvis benfragmentet er meget kort, dvs. nær et ledd, og fragmentet ikke er langt nok til at to parallelle nagler vil kunne festes, kan det benyttes en annen metode, slik som den som er beskrevet av russerne. Ved denne metode kan et meget kort benfragment forankres ved

å benytte en sirkulær bærering hvorpå det er festet gjennomborende, hverandre skjærende nagler (sveitsisk patent nr. 579 385).

Dette patent omhandler en innretning for å binde sammen de forskjellige ringer, men denne innretning er meget komplisert å håndtere og muliggjør derfor ikke noen enkel innstilling ved bruddet.

En annen forankring (krone) omfatter en ringanordning

av plast, hvorpå det er innpasset parallelle gjennomboringsnagler. Denne innretning benyttes også på en annen måte, idet naglene er forskjøvet i forhold til ringen. Innstillingen blir noe lettere, fordi forbindelsesstengene er montert på kuleledd. På grunn av prøver som er foretatt synes det imidler-tid som om festesystemet som benytter kuleledd, vil kunne mulig-gjøre en glidning etter innstillingen.

Alle disse systemer har et trekk felles, dvs. at de mulig-gjør en forskyvning av benfragmentene mot eller bort fra hverandre etter behov (tilbaketrekning og sammentrykning).

Som generell regel kan det sies at forankringsorganer

basert kun på bruk av ringer bare med store vanskeligheter kan utvides til bruk ved avstivning av kravebenet. Utvendige benforankringsanordninger som er basert på ringsegmenter eller bøyler, eventuelt med bøyler og pinner, er også beskrevet i svensk patentskrift 107 643, US-patentskrift 2 346 346 og britisk patentskrift 1 501 913. Videre er det fra britisk patent 567 715 kjent en utvendig benforankringsanordning med bueformede ankerelementer med forbindelsesstenger og med grupper med pinner anordnet ved endene av ankerelementene og på for-bindelsesskinnene. Ved denne kjente anordning er forbindelsesstengene fiksert ved endene av de bueformede ankerelementer og kan ikke forskyves langs disse. Pinner som anordningen

er utstyrt med kan ikke forskyves langs ankerelementene.

Hensikten med denne oppfinnelse er å forbedre den innled-ningsvis omtalte utvendige benforankringsanordning med tanke på å utvide bruken av anordningen også til slike organer som bekkenbenet, nøkkelbenet, kravebenet, kneleddet, albuleddet, skulderen og også for overarmen ved behandling av nakke- og rygghvirvler, osv.

Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at forbindelsesstangen er kontinuerlig forskyvbar langs hele ankerelementet, og at de ytterligere pinner er festet til ankerelementet ved hjelp av innretninger for lateral posisjonering av de ytterligere fragmenter i forhold til ankerelementene og som er forskyvbare langs ankerelementets hele lengde.

Fordelen ved den nye anordning er at den skaper større sikkerhet mot relativ forskyvning av■benfragmentene og at anordningen er mere anvendelig ved fiksering av mindre ben.

Ved en utførelse av anordningen kan denne være utstyrt

med støttestykker til fastgjøring av pinnene eller trådene på ankerelementet. Støttestykkene og/eller forbindelsesstykkene kan omfatte kjever med indre uttagninger innrettet til å passe til i det minste ett parti av omkretsen til ankerelementet, slik at de kan presses inntil og ubevegeliggjøres på ankerelementet. Ved en utførelse av oppfinnelsen har hvert forbindelsesstykke og/eller hvert støttestykke en boring som forbindelsesstangen eller pinnen kan være innført i. Boringen kan være forsynt med hylse eller foring for tilpasning av diameteren av trådene og pinnene til forbindelses/støttestyk-kets diameter.

Boringen kan være anordnet slik at boringens akse forløper radialt i forhold til ankerelementet når støttestykket er festet på samme. Boringens akse kan forløpe perpendikulært på ankerelementets plan når støttestykket er festet til samme.

I en utførelse hvor anordningen er utstyrt med forbindelsesstykkene, kan forbindelsesstykket ha et parti som omfatter boringen og være dreibart om en klemskrue før denne er trukket til. Det dreibare parti kan være dannet av to klemdeler, hvis tilstøtende innerflater kan inneholde hver sin forsenkning

som sammen danner boringen.

Boringen er fortrinnsvis utvidet sideveis med en sliss

som har to flanker, hvorigjennom en skrue strekker seg og hvor skruen kan være innrettet til å bringe flankene mot hverandre og ved friksjon ubevegeliggjøre forbindelsesstangen, pinnen og dennes foring i boringen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av eksempler og under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 er et perspektivriss av et utvendig benforankringsorgan som omfatter to grupper på tre gjennomboringsnagler, holdt på plass av en ramme, der et element med form av en halvsirkel er montert på hver gruppe av nagler, og der det også er vist stenger som binder sammen sammenstillingen. Fig. 2 er et perspektivriss av en modifisert utførelse av forankringsorganet ifølge fig. 1, der halvsirkelelementene bærer forankringselementer som er påmontert nagler.

Fig. 3 er et sideriss som viser et klemstykke utformet for

å forbinde enden på en bueformet del til en stang.

Fig. 4 er et snitt lagt langs linjen VI-VI på fig. 3.

Fig. 5 er et frontriss som viser et tverrforankrende element på et ringelement av den på fig. 2 viste type. Fig. 6 er et sideriss av forankringselementet på fig. 5. Fig. 7 er et frontriss som viser et radialt forankringselement på et bueelement av den på fig. 1 viste type. Fig. 8 er et grunnriss av det på fig. 7 viste forankringselement. Fig. 9 er et perspektivriss som viser tilpasningen av en del av et utvendig forankringselement, der et fullstendig sirkel-element som er satt sammen av to halvsirkelelementer, er påmontert en gruppe gjennomboringsnagler, og der arrangementet har koblingselementer for sammenkobling med en annen ikke vist del på det utvendige forankringselement. Fig. 10 er et perspektivriss av en første modifisert ut-førelse av sammenstillingen ifølge fig. 9, der to halvsirkel-elementer er påmontert radiale og hverandre skjærende gjennomboringsnagler eller -tråder, der hver nagle eller tråd er festet med begge ender til halvsirkelelementene. Fig. 11 er et perspektivriss av en annen modifisert ut-førelse av arrangementet ifølge fig. 9, der et halvsirkelelement er påmontert to radiale halvnagler. Fig. 12 viser sammenpasning av to kvartsirkler som sammen danner et halvsirkelelement. Fig. 13 er et frontriss av et arrangement omfattende to kvartsirkler som sammen danner et halvsirkelelement, der forankrings-innretningen for naglene fastholdes ved hver ende av de to kvartsirkelformede elementer. Fig. 14 er et frontriss av et arrangement omfattende to kvartsirkelelementer som holdes i stilling ved hjelp av et mellomstykke hvis øvre del har samme tverrsnitt som det for kvartsirkelelementene. Fig. 15 er et frontriss av et kvartsirkelelement som benyttes i de på fig. 13 og 14 viste sammenstillinger. Fig. 16 er et frontriss av et halvsirkelelement som kan erstatte kvartsirkelelementene samt mellomkoblingsstykket ifølge fig. 14. Fig. 17 er et snitt gjennom endekiemstykket for en ring, lagt langs linjen XVII-XVII på fig. 14, idet klemstykket er en modifisert utførelse av de tilsvarende på fig. 3 og 4 viste klemstykker, og det er utformet for å benyttes sammen med kvartsirkel- eller halvsirkel-elementer av den på fig. 14 og 15 viste type.

Fig. 18 er et snitt lagt langs linjen XVIII-XVIII på

fig. 14.

Fig. 19 er et snitt gjennom en svivelforbindelse som er påmontert en nagle og er festet til et kvartsirkelelement, idet snittet er lagt langs linjen XIX-XIX på fig. 14. Fig. 20 er et frontriss av en modifisert utførelse av et endestykke for halvsirkelelementet på fig. 13, 14 og 17. Fig. 21 er et snitt lagt langs linjen XXI-XXI på fig. 20. Fig. 22 er et frontriss av en modifisert utførelse av arrangementet ifølge fig. 14. Fig. 23 er et grunnriss av et arrangement som er oppbygd av fire kvartsirkelelementer anordnet slik at de danner en ring for å holde en pasients hode i en bestemt stilling, og fig. 24 er et sideriss av det på fig. 23 viste arrangement. Det utvendige benforankringsorgan som er vist på fig. 1 omfatter to grupper nagler 2 og 3 som er utformet for å holde to benfragmenter 4 og 5 fast i forhold til hverandre. Hver gruppe nagler 2 og 3 består av tre nagler 6, 7, 8 resp. 9, 10, 11, som går fullstendig gjennom benfragmentene som de skal holde på plass. Naglene 6 til 11 blir kalt gjennomboringsnagler og har ved den ene ende en spiss 12 som er vist for naglen 6, og et midtre gjenget parti 13. Ved den andre ende på hver nagle er det et hode 14 med kvadratisk tverrsnitt, slik at hver nagle kan skrues inn i et ben ved hjelp av et ikke vist verktøy. Naglene 6, 7 og 8 i gruppe 2 og naglene 9, 10 og 11 i gruppe 3 fastholdes ved endene av forankringsklemmer 15, 16 resp. 17, 18. Hver av klemmene 15 til 18 omfatter to kjever 19, 20 som i de indre mot hverandre støtende flater er utformet med passende uttagninger eller spor som kan oppta naglene 6 til 11. Kjevene 19, 20 som danner en klemme, blir presset mot hverandre ved hjelp av skruer 21 med kvadratisk hode. Kjevene 19 i klemmene 15 og 16 og både kjeven 19 og kjeven 20 i klemmene 17 og 18 er utformet i ett med en stang 22 som er anordnet vertikalt på klemmeplanet. De øvre stenger 22 på kjevene 19 i klemmene 15 til 18 medfører at halvsirkelelementene 23 og 24 kan tilpasses hverandre. Kjevene 20 i klemmene 15 og 16 er i ett med en svivelkobling 25 som er utformet for å kunne oppta stammen på en sleidestang 26. Svivelkoblingen omfatter to tverrstykker 27, 28 som er beregnet for å ^ripe om et sirkulært, ikke vist midtstykke, som kan dreie om en tapp 2 9 og som sleidestangen 2 6 innføres i. Det sirkulære midtstykke kan dreie om tappen 29, og de to tverrstykker 27 og 28 fastholdes i en ikke vist sirkulær uttagning, utformet i en krage 30 som er fast forbundet med kjeven 20. Klemvirkningen for svivelkoblingen oppnås ved hjelp av en vingemutter 31. Sleidestengene 2 6 omfatter en stamme 32, og på disses ender er det festet et stykke 33 med en liten rulle 34 som griper inn i en gjenget del 35 på en annen stamme 36. Stykket 33 klemmes til enden på stammen 32 ved hjelp av en skrue 37 med firkanthode. Ved den ene ende på den gjengede del 35 på stammen 3 6 er det anordnet et glidestykke 38 som er utformet for å gli på stammen 32 når rullen 34 dreies i den ene eller andre retning for derved å kunne forlenge eller forkorte sleidestangen 26. Glidestykket 38 kan også festes på stammen 32 ved hjelp av en skrue 39 med firkanthode. Som allerede nevnt foran er sleidestengene 26 som ligger under planet gjennom naglene 6 til 11, for det første festet til svivelkoblingene 25 i ett med de nedre kjever 20 i klemmene 15 og 16, og for det andre til fortannede svivelkoblinger 40 som er festet til stammene 22 på kjevene 20 på klemmene 17 og 18.

De fortannede svivelkoblinger 40 omfatter to skiver 41 som legges mot hverandre, og de til hverandre støtende flater er fortannet. De ytre flater på skivene 41 omfatter deler 42 som er utformet for ved friksjon å oppta og fastholde stenger, for eksempel stammene 36 på sleidestengene 26 for det første, og for det andre stammene 22 på de nedre kjever i klemmene 17 og 18. De fortannede svivelkoblinger 40 fastsettes ved hjelp av en skrue 43 med firkanthode.

Halvsirkelelementene 23 og 24 er festet til stammene 22 på de øvre kjever 19 i klemmene 15, 16, 17 og 18 ved hjelp av koblingsstykker 44 som muliggjør friksjonsgrep mellom endene på halvsirkelelementene 23 og 24 og stammen 22. Koblingsstykkene 44 vil bli detaljbeskrevet senere med henvisning til fig. 3 og 4. Etter at halvsirkelelementene 23 og 24 er plassert og fastgjort på stammene 22 i klemmene 15 til 18 ved hjelp av koblingsstykkene 44, blir bærestykker 2 5 hvori stengene 46 er fastspent, festet til halvsirkelelementene. Koblingsstykkene 45 er bærestykker som er beregnet for å festes på halvsirkelelementene 23 og 24 og friksjonsfastholde stangen 46 radialt i forhold til et halvsirkelelement, ved hjelp av en enkelt skrue 47. Koblingsstykkene 45 vil bli beskrevet mer detaljert med henvisning til fig. 7 og 8. Til stengene 46 er det festet fortannede svivelkoblinger 40 som er identiske med de foran beskrevne, og en sleidestang 2 6 er anordnet mellom svivelkoblingene 40 som er festet til stengene 46.

I den utførelse av det utvendige forankringsorgan som nettopp er beskrevet, fastholder de to grupper 2 og 3 av nagler 6, 7,8 resp. 9, 10, 11 to benfragmenter som kan holdes i enhver ønsket stilling i forhold til hverandre. De to sleidestenger 26 som ligger under planet gjennom de to grupper av nagler, danner, sammen med svivelkoblingene 25, de fortannede svivelkoblinger 40 og stengene 22, en nedre sammenstilling. De to halvsirkel-elementer 23 og 24, koblingsstykkene 44 og 45 og svivelkoblingene 40 som er montert på stengene 46 og brukes for montering av den øvre sleidestang, danner en øvre sammenstilling 1 det på fig. 1 viste utvendige forankringsorgan.

Det utvendige og på fig. 1 viste benforankringsorgan plasseres på følgende måte;

De to grupper 2 og 3 av nagler 6, 7, 8 resp. 9, 10, 11 bringes i riktig stilling ved hjelp av en mal eller føring og en opphengningsbøyle som ikke er vist. Da det benyttes en mal, blir naglene i de to grupper 2 og 3 liggende nøyaktig parallelle med hverandre og i lik avstand fra hverandre, slik at de kan inn-føres og klemmes fast mellom kjevene 19 og 20 i klemmene 15, 16, 17 og 18. Det neste trinn er å plassere den nedre sammenstilling bestående av de to sleidestenger 26 og svivelkoblingene 25 og 40, samt den øvre sammenstilling som er dannet av halvsirkelelementene 23 og 24, koblingsstykkene 44 og 45, stengene 46, svivelkoblingene 40 og den tredje sleidestang 26. De to benfragmenter 4 og 5 kan plasseres etter ønske ved et passende valg av stil-lingene for svivelkoblingene 2 5 og 40 før fastgjøringen. Det er på den annen side mulig å forskyve benfragmentene bort fra eller mot hverandre ved å forlenge eller forkorte sleidestengene 26 ved å dreie rullene 34 på stengene i den ønskede retning. På grunn av halvsirkelelementene 23 og 24 blir systemet meget stivt.

I forbindelse med den på fig. 2 viste variant blir tre benfragmenter innstillet i forhold til hverandre i stedet for de to fragmenter 4 og 5. Her blir et ytterligere benfragment 50 plassert mellom de to fragmenter 4 og 5. Som vist på fig. 2 bærer en av buene, dvs. buen 23, et bæreelement som skal beskrives i det følgende, og som gjør det mulig å holde benfragmentet 50 på plass. Ifølge denne variant blir de to grupper 2 og 3 med tre nagler 6, 7, 8 resp. 9, 10, 11 på nytt holdt på plass mellom kjevene 19 og 20 i klemmene 15, 16, 17 og 18. Stengene 22 på de nedre kjever 20 i klemmene 17 og 18 er som i utførelsen ifølge fig. 1 påmontert svivelkoblinger 40, og de nedre kjever 20 på klemmene 15 og 16 er påmontert koblingsstykker 25 med vingemuttere, og sleidestenger 26 er plassert mellom koblingsstykkene 25 og 40 for å danne den nedre sammenstilling- Stengene 22 på de øvre kjever 19 i klemmene 15, 16, 17 og 18 er påmontert koblingsstykker 44 som gjør det mulig å holde halvsirkelelementene 23 og 24 fastklemt i stilling. Koblingsstykkene 44 er identiske med de på fig. 1 og vil bli detaljbeskrevet senere med henvisning til fig. 3 og 4. På halvsirkel-elementet 23 er det anordnet et bærestykke 51 som gjør det mulig å feste en stang 53 parallelt med aksen for benfragmentene 4 og 5 eller perpendikulært til planet for halvsirkel-elementene 23 og 24. Bærestykket 51 vil bli detaljbeskrevet senere med henvisning til fig. 5 og 6. Til stangen 52 er det festet en svivelkobling 25, der dens klemvingemutter er forbundet med en forankringsklemme 53 som er lik klemmene 15 til 18. I klemmen 53 fastholdes to halvnagler 54 og 55, der de respektive skruegjengede ender 56 og 57 blir skruet inn i benfragmentet 50 som skal plasseres mellom benfragmentene 4 og 5. Som for naglene 6 til 11 har hver av halvnaglene 54 og 55 ved den ende som ligger fjernt fra den som skrues inn i benfragmentet 50, et firkanthode som gjør det mulig med inngrep med naglen av et verktøy for å skrue naglen inn i benet. Som vist på fig. 1 og 2 er naglene 54 og 55 kortere enn naglene 6 til 11 som strekker seg fullstendig gjennom benet. Det er utformet skruegjenger ved den ene ende på disse, fordi det ikke er hensikten at de skal strekke seg helt gjennom benfragmentet. Naglene 6 til 11 i de på fig. 1 og 2 viste utførelser er på den annen side gjennomboringsnagler og har et skruegjenget parti ved midtsonen, der de fastholdes i benfragmentene 4 og 5. I den på fig. 2 viste variant er det lett å se at kjevene i klemmene 15 til 18, slik som tilfellet er med klemmen 53, har nedre foringer 58 og 59 (se klemmen 18 på fig. 2) der de mot hverandre liggende flater er utstyrt med spor 60 som er utformet for å oppta naglene. Som vist i tilfellet med klemmen 18 (fig. 2) er det utformet fem par til hverandre svarende spor 60. Det er derfor mulig å fastholde fra en til fem nagler i hver klemme.

I varianten ifølge fig. 2 er endene på stengene på de øvre kjever 19 i klemmene 17 og 18 påmontert svivelkoblinger 61 med bærestenger 62 som gjør det mulig å forlenge rammen for det utvendige forankringsorgan mot venstre. På disse stenger 62 vil det være mulig å feste ytterligere fastholdingsorganer som kan være nyttige, for eksempel for å fastholde en halvnagle som ikke er vist, men som er lik halvnaglene 54 og 55 og tjener til å forankre benfragmentet 4 på venstre side, for derved å unngå noen bøyning hvis dette benfragment utsettes for en kraft. En ytterligere nagle av denne type kan også festes til halvsirkelelement et 23 ved hjelp av et bærestykke 51, en stang 52 og en klemme 53, som alle er lik de på fig. 2 viste elementer og som alle strekker seg mot venstre.

Fordelen med buen 23 og monteringen av elementene 51 til 55 eller av ethvert annet arrangement av denne type basert på en bue, ligger hovedsakelig i det faktum at sammensetningen kan skje ved ethvert punkt langs buen. Benfragmentet 50 som blir avstøttet kan da plasseres med stor nøyaktighet og uten vanskelighet i forhold til to andre benfragmenter 4 og 5. Fordi buen 23 har triangulært tverrsnitt, kan på den annen side stangen 52 forankres meget fast ved hjelp av bærestykket 51 og vil ikke bli forskjøvet. Det skal også legges merke til at det både på buen 23 pg buen 24 vil bli all den plass som er nødvendig for å plassere andre sammenstillinger, for eksempel å tilveiebringe organer for å øke stabiliteten av forankringsorganene som et hele, eller for å forsterke forankringen av et benfragment i forhold til buen.

Som vist på fig. 3 og 4 vil koblingsstykkene for tilpasning av buene 23 og 24 på stengene 22 muliggjøre at det fåes en god stabilitet mellom buene <p>g resten av det utvendige forankringsorgan. Enden 65 på hver av buene 23 og 24 med triangulært tverrsnitt fastholdes mellom to mot hverandre liggende del-sirkulære spor 66 og 67 hvis krumning tilsvarer krumningen for buene 23 og 24, og som er utformet i to parallelle klemstykker 68 og 69 som er beregnet for å bli presset mot buene 23 og 24 ved hjelp av en skrue 70 med firkanthode. Klemstykket 68 er forlenget sideveis utad i forhold til enden av buene 23 og 24, slik at den kan oppta et klemelement 71 med en boring 73 og en sliss 72. Boringen 73 er utformet for å oppta stangen 22. Skruen 75 strekker seg gjennom både klemstykket 68 og klemelementet 71. Den gjengede del 74 muliggjør fastgjørelse både av stangen 22 og av klemelementet 71 til klemstykket 68. Som vist på fig. 3 og 4 kan klemelementet 71 og stangen 22 svinge om aksen for skruen 75 inntil denne blir trukket til. Koblingsstykket 44 som er beskrevet med henvisning til fig. 3 og 4, plasseres på buen på den måte som skal beskrives i det følgende: Firkanthodeskruen 70 løsnes litt og de to klemstykker 68 og 69 forskyves bort fra hverandre. Skruen 75 løsnes også litt for å løsgjøre klemelementet 71 (slissen 72 åpner), slik at det blir mulig å føre stangen 22 inn i boringen 73. Enden på hver av buene 23 og 24 føres inn i sporene 66 og 67, og skruen 70 trekkes til. Derved vil de to klemstykker 68 og 69 bli fastgjort på endene på buene. Stangen 22 innføres derpå i boringen 73 i klemelementet 71, og sammenstillingen plasseres ved det ønskede punkt på stangen 22. Fordi klemelementet 71 kan svinge om aksen for skruen 75, vil tilpasningen på stangen 22 bli lettere når koblingsstykket 44 er brakt i stilling på stangen, og når skruen blokkeres på sammenstillingen som omfatter stangen 22, vil koblingsstykket 44 forbli fast på buene 23 og 24. Hvis det finnes nødvendig, er det mulig først å plassere stangen 22

i boringen 73 i klemelementet 71, hvoretter enden 65 på hver av buene 23 og 24 bringes inn i sporene 66 og 67 i klemstykkene 68 og 69. Når alle disse deler er plassert, trekkes skruene 70 og 75 til.

Som allerede nevnt foran og som vist detaljert på fig. 5 og 6, blir det ved hjelp av bærestykket 51 mulig å feste en stang 52 perpendikulært på planet for buene 23 og 24, hvorpå disse er plassert. Bærestykket 51 omfatter to kleminnretninger 76 og 77 med to spor 78 og 79 som er avpasset for inngrep med det triangulære tverrsnitt på buene 23 og 24. Som vist på

fig. 6 har sporene 78 og 79 samme krumning som buene 23 og 24. Hver kleminnretning 76 og 77 er på den ene side utformet med en boring 80 resp. 81, der aksen for disse boringer ligger på linje når kleminnretningene plasseres overfor hverandre. På de andre sider er kleminnretningene 76 og 77 koblet sammen ved hjelp av en skrue 82 med firkanthode. Stangen 52 innføres i boringene 80 og 81 i kleminnretningene 76 resp. 77, som igjen plasseres på buene 23 og 24. Det er bare nødvendig å trekke til skruen 82 for å feste kleminnretningene 76 og 77 på buene 23 og 24, og samtidig fastgjøres stangen 52 på grunn av friksjon.

Det nettopp med henvisning til fig. 5 og 6 beskrevne bærestykke 51 gjør det mulig å feste en stang 52 ved ethvert punkt langs periferien av buene 23 og 24, der stangen 52 strekker seg perpendikulært fra den ene eller begge sider av bueplanet. Denne stang kan benyttes for å understøtte enhver innretning beregnet for å fastholde et benfragment, eller for enhver innretning for forsterkning av systemet som et hele, eller en del av det utvendige forankringsorgan hvorav komponenten er en del. Som allerede sagt med andre ord, er stangens plassering på buene 23 og 24 ikke begrenset til forutbestemte punkter. Den kan således plasseres nøyaktig langs hele buen.

Som allerede nevnt i forbindelse med utførelsen ifølge

fig. 1, gjør det på fig. 7 og 8 viste bærestykke 45 det mulig å plassere en stang radialt til buene 23 og 24. Bærestykket 45 omfatter to kleminnretninger 85 og 86 som hver ved den nedre ende er utformet med to spor 87 og 88 som er avpasset for inngrep med buene 23 og 24. Sporene 87 og 88 har en krumning som er identisk med krumningen for buene 23 og 24. Kleminnretningen 86 har en slisse 89 som avgrenser to klemfløyer og forløper inn til en boring 90 som er utformet for å oppta stangen 46. De to kleminnretninger 85 og 86 er koblet sammen ved hjelp av en skrue 47 med firkanthode, der den gjengede del 91 griper inn i et gjenget parti 92 i den ytre klemfløy på elementet 86. På fig. 8 er det lett å se at en tiltrekning av skruen 47 for det første fastgjør de to klemelementer 85 og 86 på buen, og for det andre fastgjør stangen 46 i boringen 90. Som i tilfellet med det på fig. 5 og 6 viste bærestykke 51 kan det nettopp beskrevne og på fig. 7 og 8 viste bærestykke 45 plasseres ved et hvilket som helst punkt på buene 23 og 24. Stangen 46 som det kan gripe om, kan enten benyttes som en bærer for et organ som skal fastholde et benfragment, eller som en avstøtting for å

øke stabiliteten for det utvendige forankringsorgan hvori det inngår som en delkomponent.

I den på fig. 9 viste sammenstilling som viser en del av et utvendig forankringsorgan, er en gruppe 95 på tre nagler 96,

97 og 98 innfestet i to klemmer 99 og 100 som er identiske med klemmene 17 og 18 og benyttes som en variant til den utførelse som er vist på fig. 1 og 2. På stengene 101 som er i ett med klemmekjevene er det festet to halvsirkelelementer 102 og 103 med triangulært tverrsnitt, idet koblingsstykker av den på

fig. 3 og 4 viste og beskrevne type benyttes for dette formål.

Halvsirkelelementene 102 og 103 er montert på stengene 101 på en slik måte at periferiene på disse i hovedsak beskriver en sirkel, hvis sentralakse faller sammen med aksen for et benfragment 104 som fastholdes av gruppen av nagler 96 til 98. De nedre stenger 101 i klemmene 99 og 100 er utstyrt med en svivelkobling 105 som griper om en sleidestang 106 som med den frie ende 107 kan være fast forbundet med den andre og på fig. 9 ikke viste del av det utvendige forankringsorgan. Denne andre og ikke viste del av det utvendige forankringsorgan kan være lik den del som er vist på fig. 9 eller lik en av delene på utførelsen på fig. 1 eller varianten ifølge fig. 2, eller den kan være lik en av de varianter som skal beskrives i det følgende med henvisning til fig. 10 til 22.

Til buen 103 er det festet et bærestykke 108 som er identisk med det på fig. 7 og 8 viste bærestykke 45. Stykket 108 griper om en stang 109 hvorpå det er montert en svivelkobling 110, hvori det igjen er montert en stang 111 som i hovedsaken er parallell med sleidestengene 106 og har samme funksjon.

Til halvsirkelelementet 103 er det festet et bærestykke 112 som er identisk med det på fig. 7 og 8 viste bærestykke 45. I bærestykket 112 er det festet en halvnagle 113 hvis ende er skruet inn i et benfragment 104. Halvnaglen 113 innføres i boringen i bærestykket 112, og denne boring har en sylindrisk hylse eller foring som ikke er vist på fig. 9, og denne er avpasset til en mindre diameter på halvnaglen 113, for at boringen i det tilsvarende stykke 112 normalt også skal kunne tilpasses diameteren på en stang som er lik stengene 101, 109, 111 etc.

Ved at en halvnagle 113 innsettes i benfragmentet 104, blir det mulig å gjøre arrangementet bestående av benet og buen betydelig sterkere. Uten halvnaglen 113 vil i realiteten gjennom-borings-naglene 96, 97 og 98 kunne bøyes i betydelig grad hvis kraft påføres i vertikalretningen på den ene ende av benfragmentet. En fagmann vil umiddelbart legge merke til at de to halvsirkelelementer 102 og 103 vil gi all den nødvendige plass for å oppta andre organer for plassering av ytterligere benfragmenter eller for å øke stabiliteten av det utvendige forankrings -organ. Da de to halvsirkelelementer 102, 103 fullstendig omgir lemmet, vil på den annen side benet som de holder på plass og lemmet være omsluttet og beskyttet av forankrings-innretningen.

I en første variant av innretningen ifølge fig. 9 og som er vist i perspektiv på fig. 10, er de to halvsirkelelementer 102 og 103 koblet sammen ved endene ved hjelp av en enkelt stang 115 og ved hjelp av koblingsstykker 44. Midtveis på stangen 115 er det plassert en svivelkobling 116 med endene på en stang 117 utformet til å festes til en annen ikke vist del i det utvendige forankringsorgan. To gjennomboringsnagler 118 og 119 som danner en vinkel med hverandre på omtrent 70°, går gjennom og fastholder et benfragment 120 på plass. Gjennomboringsnaglene 118 og 119 holdes fast mot halvsirkelelementene 102 resp. 103 ved hjelp av bærestykker 112 som er identiske med det på fig. 7 og 8 viste bærestykke. I varianten ifølge fig. 10 kan man se hylsene eller foringene 121 som er innpasset i boringer i stykkene 112 som er fastklemt på halvsirkelelementene 102 og 103.

En fagmann vil legge merke til at i varianten ifølge fig. 10 er bærestykkene 112 plassert slik at naglen 118 strekker seg foran de to buer 102 og 103, mens naglen 119 ligger bak disse buer. Denne måte å tilpasse naglene 118 og 119 på gjør det mulig å unngå at naglene krysser hverandre i benfragmentet 120. Naglene er således litt forskjøvet i forhold til hverandre, og denne forskyvning kombinert med at naglene ikke krysser hverandre og holdes fast over hele lengden av boringene i stykkene 112 ved hjelp av hylsene eller foringene 121, gjør det mulig å plassere benfragmentet 120 på en spesielt stabil måte. Det er nødvendig å påføre en meget betydelig kraft på den ene ende av fragmentet 120 for å kunne forskyve det ubetydelig.

I den andre og på fig. 11 viste variant holdes benfragmentet 120 på plass ved hjelp av to halvnagler 122 og 12 3 som ikke er gjennomgående, det vil si at de ikke passerer helt gjennom fragmentet 120. Halvnaglene 122 og 123 festes til halvsirkelelementet 103 på samme måte som i den foran og på fig. 10 viste variant, det vil si ved hjelp av to bærestykker 112 og to foringer 121. ■ Halvsirkelelementet 103 er koblet til det andre, ikke viste, utvendige forankringsorgan på samme måte som for varianten ifølge fig. 10, det vil si ved hjelp av koblingsstykker 44, stenger 115, svivelkoblinger 116 og stenger 117.

I de utførelser og varianter av sammenstillinger som er beskrevet med henvisning til fig. 9, 10 og 11, dvs. de utførelser der en fullstendig sirkel dannes av to halvsirkelelementer, gjør dem spesielt egnet for å bruke tråder i stedet for nagler eller halvnagler. Trådene vil bli innpasset på samme måte som for naglene, for eksempel ved hjelp av bærestykkene 112 (fig. 9 til 11) og hylser eller foringer 121 som er avpasset til diameteren for trådene. Det er blitt utviklet en ikke vist strammer som settes på bærestykkene 112 og som gjør det mulig å stramme trådene før de fastsettes til bærestykkene 112 ved hjelp av skruer. Det er åpenbart at hvis det benyttes tråder, må disse være gjennomgående, dvs. at de må gå fullstendig gjennom benet eller benfragmentet, og dette er grunnen til at de fullstendige sirkler er godt egnet for bruk sammen med tråder. Utførelsen på fig. 1 og varianten på fig. 2 egner seg også for bruk sammen med tråder. Trådene kan strammes mellom de to klemmer 15, 16 og 17, 18 som holdes på plass på halvsirkelelementene 23 og 24, idet den ikke viste strammer blir satt på klemmen før skruene 21 trekkes til. De tråder som benyttes er fortrinnsvis laget av rustfritt stål.

I den på fig. 12 viste utførelse blir en halvsirkel dannet av to kvartsirkelelementer 126 og 127 som holdes sammen av to koblingsstykker 44 som er koblet sammen ved hjelp av en enkelt stang 128. Utførelsen på fig. 12 kan erstatte en halvsirkel som er beskrevet i forbindelse med de utførelser og varianter som er vist på fig. 1 til 11. På stangen mellom de to koblingsstykker kan det være plassert en ikke vist svivelkobling, som for eksempel tjener til å fastklemme en annen innretning for å øke stabiliteten for det utvendige forankringsorgan hvorpå de to kvartsirkelelementer 12 6 og 127 er innpasset, eller en annen innretning beregnet på å fastholde et benfragment på plass. Stangen 128 kan på den annen side byttes ut med en nagle-forankrende klemme, i likhet med klemmene 15 til 18 som benyttes i det tidligere beskrevne arrangement. Hver av disse kvartsirkel-elementer 126 og 127 kan også være utstyrt med en innretning for å fastholde et benfragment på plass eller et annet organ utformet for å forbinde innretningen ifølge fig. 12 til en ikke vist ramme i det utvendige forankringsorgan hvorav den danner en del, idet dette blir utført ved hjelp av de bærestykker 45 og 51 som er vist på fig. 5 til 8. Kvartsirkelelementene 126 og 127 behøver heller ikke nødvendigvis å benyttes sammen. Det er således lett å tenke seg en tilpasning av bare et enkelt kvartsirkelelement der dette behøves. Kvartsirkelelementet 126 vil da bli utstyrt med koblingsstykke 44 ved hver ende, eller med et koblingsstykke 44 og et bærestykke 45 eller 51 av den på fig. 5 til 8 viste type, eller ganske enkelt med bærestykker 45 og 51, og kvartsirkelelementet kan da være forbundet med et utvendig, ikke vist forankringsorgan.

I arrangementet ifølge fig. 13 er endene på to kvartsirkel-elementer utstyrt med koblingsstykker 131 som er vist i snitt på fig. 17. Koblingsstykkene 131 gjør det mulig å forbinde endene på buene 130 meget fast til stenger 133 ved hjelp av skruer 132. Hver av stengene 133 er forbundet med en kjeve i en forankringsklemme 134 som er identisk med klemmene 15 til 18 i den utførelse og de varianter som er vist på fig. 1, 2 og 9. Klemmene 132 tjener til å forankre grupper av nagler 135 og 137 som holder et benfragment 136 på plass. Kvartsirkelelementene 130 er vist detaljert på fig. 15, og i endene på disse er det utformet hull 138 hvori skruene 132 (fig.. 13) i koblingsstykkene innføres. De to kvartsirkelelementer 130 kan godt utskiftes med halvsirkelelementet 139 av den type som er vist på fig. 16. Ved endene på halvsirkelelementet 139 er det utformet to hull 138 som gjør det mulig å innpasse skruer 132 og fastholde koblingsstykker 131.

I arrangementet ifølge fig. 14 som utgjør en variant av arrangementet ifølge fig. 13, er to kvartsirkelelementer 130 som er identiske med de på fig. 13 og derfor er lik de to på fig. 15 viste kvartsirkelelementer, ved motstående ender utstyrt med koblingsstykker 131 som er skruet på endene på buene 130 ved hjelp av skruer 132. Koblingsstykkene er igjen innpasset på stenger 133 på de øvre kjever i forankringsklemmer 134. I de to klemmer 134 fastholdes en gruppe av gjennomboringsnagler 135 som holder et benfragment 136 på plass.

De to kvartsirkelelementer 130 er koblet sammen ved hjelp av et sentralstykke 140 som er vist i snitt på fig. 18. Det skal nå vises til snittet på fig. 18 der det er lett å se at midtstykket 140 består av to deler 141 og 142 med indre spor 143 resp. 144 som muliggjør et grep om endene på buene 130. På fig. 14 kan det sees at stykket 140 har samme krumning som buene 130. Delene 141 og 142 i midtstykket 140 har langs den ytre periferi to ribber 145 og 146 som sammen danner et triangulært tverrsnitt, og derved vil stykket 140 kunne festes til det på fig. 7 og 8 viste bærestykke 45, eller til de på fig. 5 og 6 viste bærestykker 51 eller til modifiserte utførelser av disse bærestykker, for eksempel den på fig. 19 viste variant som vil bli beskrevet senere. Delene 141 og 142 har på nytt en boring 147 og 148 som er innrettet i forhold til og vil muliggjøre innføring av en skrue 149 som er utformet for å fastholde delene 141 og 142 i midtstykket 140 i forhold til hverandre. På

fig. 14 og 18 kan det sees at den gjengede del 150 på skruen 149 er i inngrep med en tilsvarende gjenget del i boringen 147 etter å ha passert gjennom boringen 138 ved enden av buen 130. Når skruen 149 er tiltrukket, holdes buene 130 sammen på en stabil og fast måte i midtstykket 140.

Fordelen med det arrangement som er vist på fig. 14 og som omfatter to kvartsirkelelementer 130 og midtstykket 140, ligger i det faktum at bærestykkene, som kan være lik de på fig. 5 til 8 viste, kan innpasses i en hvilken som helst valgt posisjon langs hele periferien på buen, også omfattende utsiden på midtstykket 140. Midtstykkene 140 kan ha forskjellige lengder, slik at de sammen med kvartsirkelelementer 130 kan danne halvsirkel-elementer med forskjellige diametere. Arrangementet ifølge fig. 14 byr derfor på et utvidet område for bruken av kvartsirkel-elementer 130.

Fig. 17 viser i snitt koblingsstykket 131 som gjør det mulig å innpasse stengene 133 på endene av buene 130 i arrangementene ifølge fig. 13 og 14. Koblingsstykket 131 omfatter en klemme 151 hvis ene ende har to endedeler 152 og 153 som er ad-skilt av et spor 154 og som ved midten har en boring 155 som er beregnet for å oppta stangen 13 3. Den andre ende av klemmen 151 omfatter et spor 15 6 som er beregnet for å gripe om det triangulære tverrsnitt for kvartsirkelelementet 130 i samvirke med et ytterligere spor 157 som er utformet i et samvirkende klemstykke 158. To boringer 159 og 160 er utformet i de to ender på klemstykket 151 og i klemstykket 158. Boringen i klemstykket 158 er gjenget, og det er også boringen i endedelen 153 i stykket 151, og disse to boringer er utformet for å kunne oppta de gjengede deler på skruene 132. En undersøkelse av fig. 17 vil umiddelbart vise at tiltrekking av de to skruer 132 vil føre til en fastklemming av stangen 133 samt en fastgjøring av kvartsirkel-elementet 130 mellom klemstykkene 151 og 158, idet skruen 132 går gjennom boringen 138 i kvartsirkelelementet 130.

Til kvartsirkelelementet 130 er det til venstre i arrangementet på fig. 14 festet en bæreklemme 161 som er utstyrt med en svivelkobling og er utformet for å kunne innstille en nagle 162 som brukes for å forsterke forankringen av benfragmentet 136, idet hovedforankringen fåes ved hjelp av gruppen av nagler 135. Bærestykket 161 som er vist i snitt på fig. 19, omfatter to deler 163 og 164 med spor 165 og 166 utformet for å gripe om det triangulære tverrsnitt i kvartsirkelelementet 130. Delen 164 har en liten sirkulær krave 167 som ender i et stumpkonisk parti 168. Kraven 167 og det stumpkoniske parti 168 samvirker med et komplementært sporstykke 169 som ligger i en forlengelse 170.

I forlengelsen 170 er det en boring 171 hvori det er innsatt en foring eller hylse 172 som er utformet slik at den passer med diameteren for naglen 162 og til diameteren for boringen. Hele stykket 161, dvs. delene 163 og 164, kraven 167 og dens stumpkoniske forlengelse 168 og det samsvarende stykke 169 samt foringen 172 kan tiltrekkes ved hjelp av en enkelt skrue 173. Både den stumpkoniske del 168 og det tilsvarende sporstykke 169 danner med hverandre en vinkel på noen få grader, slik at svivelkoblingen som dannes av stykkene 167, 168 og 169 blir helt trukket sammen når skruen 173 trekkes til for å feste stykket 161 på kvartsirkelelementet 130. Det spesielle formål med klemstykket 161 ligger i at naglen 162 som er innsatt i stykket, kan dreies om aksen for skruen 173. Det blir derfor mulig å innstille naglen nøyaktig i benfragmentet 13 6 på det ønskede sted.

Fig. 20 og 21 viser en modifisert utførelse av koblingsstykket 131 som benyttes i det på fig. 13 til 19 viste arrangement. Det er lett å se at stykket 131 bare gjør det mulig å fastklemme en stang 133 (se fig. 13 og 14) i en bestemt retning, det vil si at med disse stykker 131 kan buene i arrangementene ifølge fig. 13 og 14 bare innpasses på en symmetrisk måte. Hvis det for eksempel ønskes å plassere buene 130 på en slik måte at for eksempel endene på buene blir liggende på et høyere nivå på den ene av stengene 133 enn på den andre stang, blir det bare nødvendig å tilveiebringe et ytterligere koblingsstykke. Med hensyn på dette er det blitt foreslått som en variant å benytte de koblingsstykker som er vist på fig. 20 og 21. På disse figurer blir buen fastklemt i sporene 174 og 175 i klemmene 176 resp. 177. Klemmene 176 og 177 har en boring 178 og 179 ved hver ende, og disse boringer er beregnet på å oppta skruer 180 og 181. Ved midten av klemstykkene 176 og 177 er det utformet boringer 182 og 183 hvori det kan innføres sirkulære stykker 184 og 185. På de motliggende flater har de sirkulære stykker 184 og 185 to samsvarende spor 186 og 187 som er avpasset til å gripe om en stang 133. På fig. 20 og 21 er det lett å se at ved tiltrekking av skruene 180 og 181 vil klemstykkene 176 og 177 for det første bli presset mot kvartsirkelelementet 130 og for det andre sammentrykkes mot stangen 133 ved hjelp av de sirkulære stykker 184 og 185. Den på fig. 20 og 21 viste modifiserte utførelse av koblingsstykket gjør det mulig å svinge sammenstillingen bestående av dette stykke og kvartsirkelelementet 130 om stangen 133 eller vice versa.

I det på fig. 22 viste arrangement blir kvartsirkelelementene 130 festet til stengene 133 med klemmene 134 ved hjelp av koblingsstykker av den på fig. 17 viste type, eller varianter av disse stykker av den på fig. 20 og 21 viste type. Klemmene 134 tjener til å fastholde en gruppe gjennomboringsnagler 135 som holder et benfragment 13 6 på plass. Til den øvre ende på kvartsirkelelementene 130 er det koblet en stang 190

ved hjelp av to koblingsstykker 131. På stangen 190 er det montert en svivelkobling 191 som er lik den fortannede svivelkobling 61 som er vist i utførelsen ifølge fig. 1 og varianten ifølge fig. 2. I boringen i den fortannede svivelkobling 191

er det innført en nagle 192 i en foring 193 som er avpasset til diameteren for naglen 192 og til diameteren i boringen i svivelkoblingen 191. Som for de på fig. 13 og 14 viste arrangementer, vil arrangementet ifølge fig. 22 gjøre det mulig å holde et benfragment fastere på plass ved hjelp av en ytterligere nagle 192. Da svivelkoblingen kan dreies om stangen 190 i den ene eller andre retning, kan naglen også benyttes til å holde et ytterligere benfragment ved siden av fragmentet 136.

Ved tilpasning av den på fig. 23 og 24 viste ring som er beregnet for å omgi hodet 200 på en pasient, tilformes denne av fire kvartsirkelelementer 130 som er identiske med de på fig. 13 viste elementer, og endene på disse er koblet til stenger 201, 202 og 203, 204 resp. ved hjelp av koblingsstykker 205 av den på fig. 3 og 4 og 17 eller 21 viste type. På stengene 203,204 er det montert svivelkoblingsstykker 206 som fastholder stenger 207 og 208 som ligger perpendikulært til planet for ringen som dannes ved den sammenstilling som omfatter fire kvartsirkel-elementer 130. Stengene 207 og 208 blir festet til en ikke vist jakke som bæres av pasienten og som er påmontert staver eller stenger som heller ikke er vist, eller ved hjelp av utstyr som blir direkte festet til kravebenet eller skulderbladene på pasienten ved hjelp av gjennom huden gående nagler. Hodet 200 på pasienten vil bli fastholdt innenfor ringen som er dannet av kvartsirkelelementene 130 ved hjelp av spissede skruer 209, der spissen på hver skrue ligger an mot kraniebenene på pasienten. Skruer 209 holdes perpendikulært på kvartsirkelelementene 130 ved hjelp av bærestykker 45 ifølge fig. 7, hvori det er innpasset en hylse 121 av den på fig. 10 og 11 viste type, idet boringen i hylsen 121 har en innvendig gjenge som tilsvarer gjengene på de spisse skruer 209.

Den foran beskrevne ring bærer vekten av hodet 200 på pasienten, den hindrer enhver bevegelse av hodet og benyttes for eksempel for behandling av lesjoner i nakkehvirvlene, eller ved behandling av leddbetennelse (artritt) eller ryggradskjevhet (skoliose).

Et arrangement i likhet med det som nettopp er beskrevet for tilforming av en ring, kan også benyttes for behandling av lesjoner i bekkenbenet eller korsryggen. I dette tilfelle be-høver ikke systemet nødvendigvis å være lukket, slik som tilfellet er med arrangementet ifølge fig. 2 3 og 24, og det kan derfor tilformes av to eller tre kvartsirkelelementer som kobles sammen til en ramme bestående av stenger og koblingselementer. Systemet og/eller rammen kan festes til tarmbenet og/eller forbergsbenet ved hjelp av gjennomboringsnagler. Det er mulig å fremstille en ramme ved hjelp av bueformede deler og stenger som strekker seg fra bekkenbenet til hodet, der systemet festes til tarmbenet, skulderbladene og kravebenet ved hjelp av gjennomboringsnagler, hvis det skulle være lesjoner som strekker seg over hele ryggsøylens lengde.

I de beskrevne utførelser og varianter omfatter forankringsorganene enten fullstendige sirkler bestående av to halvsirkel-elementer, eller halvsirkler bestående av to kvartsirkelelementer med mellomliggende stykker. Det er klart at søkeren har tatt i betraktning en fullstendig sirkel som også har triangulært tverrsnitt og som kan brukes i forbindelse med de foran angitte koblingsstykker og bærestykker. Hovedfordelene med de beskrevne utførelser er følgende: - Det utvendige forankringsorgan kan enten sammensettes av halvsirkel-elementer som kan være i ett stykke eller satt sammen av to kvartsirkelelementer og mellomstykker, eller som en fullstendig sirkel som kan være i ett stykke eller tilformet av to halvsirkelelementer. I alminnelighet vil en halvsirkel eller en fullstendig sirkel bli benyttet for hvert ben som skal holdes på plass, der hver halvsirkel eller fullstendig sirkel danner det som betegnes en ramme. De to rammer vil da bli holdt på plass ved hjelp av koblingsorganer som kan bestå av sleidestenger eller enkelte koblingsstenger. Sleidestengene byr på den fordel at de gjør det mulig å endre avstanden mellom de to rammer, dvs. avstanden mellom to halvsirkler eller fullstendige sirkler som hver holder et benfragment på plass.

I en modifisert, ikke vist utførelse blir det mulig å montere de to rammer ved hjelp av de på fig. 1 viste klemmer 15 til 18 og disses gjennomboringsnagler, der klemmene holdes på plass ved hjelp av organer bestående av sleidestenger eller koblingsstenger og der et enkelt bueformet element innpasses der det er nødvendig og nyttig. Et slikt arrangement kan tas i betraktning i tilfellet med den på fig. 2 viste variant, der bare bueelementet 23 kan sies å være benyttet ved at det mulig-gjør at et ytterligere benfragment 50 blir holdt på plass ved hjelp av stangen 52, klemmen 53 og naglene 54 og 55. Dette arrangement omfatter bare en delsirkel og kan for eksempel med fordel benyttes som forankringsorgan for å fastholde benfragmenter på for eksempel bekkenbenet eller kravebenet på det menneskelige legeme. - I alle de beskrevne utførelser er et koblingsorgan et som forefinnes, og det kan benyttes i kombinasjon med bueformede deler. Disse organer består av stenger, sleidestenger, forankringsklemmer, svivelkoblinger etc.

De med henvisning til fig. 1 til 22 viste utvendige benfor-ankrings-elementer byr på følgende fordeler fremfor de eksister-ende systemer: 1. De kjente rammer som settes sammen av klemmer, nagler og koblingsstenger ved hjelp av kjente organer, i særdeleshet sleidestenger og enkeltstenger, kan benyttes i kombinasjon

med bueformede deler.

2. De beskrevne festeorganer gjør det mulig å plassere nagler eller grupper av nagler i ethvert plan ved hjelp av arrangementet av bueelementene som tjener som festeorganer for

nagler som kan strekke seg på tvers av disse.

3. De beskrevne festeorganer gjør det mulig å justere bueelementene vertikalt i forhold til bløte deler. 4. Festeorganene byr på muligheten å feste enten på bueelementene eller stengene komplementære festeorganer som kan være

gjennomgående eller andre, og som ligger i et annet plan.

5. Det er mulig å tilveiebringe en fullstendig sirkel enten i et enkelt stykke eller som er bygd opp av halvsirkel- eller

kvartsirkel-elementer.

6. Det blir mulig å koble sammen buene eller sirklene uavhengig av hverandre eller den ene til den andre ved hjelp av stive stenger eller sleidestenger som muliggjør justering av avstanden mellom benfragmentene og som gjør det mulig å gjøre

sammenstillingen vesentlig stivere.

7. Det blir mulig å benytte den "russiske" teknikk, det vil si den fremgangsmåte som krever fullstendige sirkler for behandling av ulykker på legemet.

De deler som utgjør forankringsorganene som foran er beskrevet, blir fortrinnsvis fremstilt av rustfritt metall, spesielt naglene, trådene, svivelkoblingene, forankringsklemmene, stengene, sleidestengene etc. Sirkel- eller bueelementene samt også koblings- og bærestykkene som er utformet for å festes på sirkel- eller bueelementene, kan være fremstilt av en lett legering, spesielt en som er basert på aluminium eller titan. Naglene som strekker seg gjennom de bløte partier på legemet samt også gjennom benene, er elektrisk isolert fra hverandre og fra de andre deler i forankringsorganene.

Fordelene med de foran beskrevne forankringsorganer er følgende: 1) Anordningen kan settes sammen enten med en eller to bueelementer for hvert benfragment. Det er tilstrek-kelig at det mellom de to bueelementer anordnes en koblingsstang som avhengig av dens lengde kan endre avstanden mellom de to bueelementer, og kan derved benyttes i et stort antall tilfeller med samme størrelse

på bueelementet.

2) Koblingsinnretningen er en innretning som forefinnes, dvs. enten i form av en Hoffmann svivelkobling med en sleidestang, eller i form av en tiltrekkingsenhet som danner gjenstanden for sveitsisk patent nr. 579 438, og som nå er kommersielt tilgjengelig for meget små forankrings innretninger.

Claims (10)

1. Utvendig benforankringsanordning med minst ett i det vesentlige bueformet ankerelement (23, 24) med polygonalt tverrsnitt, og omfattende to grupper pinner eller tråder (6, 7, 8; 9, 10, 11), hvor hver gruppe har minst én pinne eller tråd til å holde et benfragment (4, 5), i det minste én forbindelsesstang (26) som forbinder de to pinnegrupper med hverandre og kan anordnes på ett av flere steder på ankerelementet, en kleminnretning (15, 16; 17, 18) for hver ende av pinnene (6-11) av i det minste én pinnegruppe, og hvor ankerelementet (23, 24) er forbundet med de to kleminnretninger for den ene pinnegruppe (2, 3), og ytterligere pinner (54, 55) til å holde ytterligere benfragmenter (50), karakterisert ved at forbindelsesstangen (26) er kontinuerlig forskyvbar langs hele ankerelementet (23, 24), og at de ytterligere pinner (54, 55) er festet til ankerelementet (23) ved hjelp av innretninger (51 - 53; 108, 112, 161, 193) for lateral posisjonering av de ytterligere fragmenter i forhold til ankerelementene (23, 24) og som er forskyvbare langs ankerelementets hele lengde.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter støttestykker (45, 51, 112) til fastgjøring av pinnene (113, 118, 119, 122, 123) eller trådene på ankerelementet (23, 102, 103).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at støttestykkene (45, 51) og/eller forbindelsesstykkene (44) omfatter kjever (68, 69; 76, 77) med indre uttagninger (66, 67; 78, 79) innrettet til å passe til i det minste ett parti av omkretsen til ankerelementet (23, 24), slik at de kan presses inntil og ubevegeliggjøres på ankerelementet.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at hvert forbindelsesstykke (44) og/eller hvert støttestykke (45, 51) har en boring (73; 80, 81) som forbindelsesstangen (22, 46, 52) eller pinnen (113) er innført i.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at boringen (73; 80, 81) har en hylse eller foring (121) for tilpasning av diameteren av trådene og pinnene til forbindelses/- støttestykkets diameter.

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at boringen er anordnet slik at boringens akse forløper radialt i forhold til ankerelementet (103) når støttestykket (112) er festet på samme.

7. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at boringen er anordnet slik at boringens akse forløper perpendikulært på ankerelementets plan når støttestykket er festet til samme.

8. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at forbindelsesstykket (44) har et parti (71) som omfatter boringen (73) og er dreibart om en klemskrue (75) før denne er trukket til.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at det dreibare parti (71) er dannet av to klemdeler, hvis til-støtende innerflater inneholder hver sin forsenkning som sammen danner boringen (73) (Fig. 4).

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at boringen (73) er utvidet sideveis med en sliss som har to flanker, hvorigjennom en skrue (70) strekker seg og hvor skruen er innrettet til å bringe flankene mot hverandre og ved friksjon ubevegeliggjør forbindelsesstangen (22) , pinnen og dennes foring i boringen.