NO154071B - Fremgangsmaate for foring av fisk. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved foring av fisk i mær.

Oppdrettsfisk i mær fores vanligvis med for i pelletsform. Det er kjent å transportere foret ut til mæren i en slange med vann under trykk. For i form av pellets har større egenvekt enn vann, og for som ledes ut i mæren, vil derfor synke mot sjøbunnen under mæren. Fisken i mæren har således en begrenset tid til rådighet for å oppta det tilførte for. Undersøkelser har vist at ca. 10-30 % av det tilførte for synker gjennom mæren uten å bli spist av fisken.

En betydelig ulempe som følge av forspillet er også at det for som synker til sjøbunnen, bevirker at vannet forurenses, noe som i sin tid kan gi utslag i nedsatt tilvekst og sykdom hos fisken.

Det er også en ulen pe ved de kjente fremgangsmåter ved foring at foret må tilføres i vannoverflaten for at fisken skal ha lengst mulig tid til å oppta foret. Slik foring bevirker at fisken vil søke mot overflaten. Ved lave vann-temperaturer er de kaldeste vannmassene øverst, og slik foringen skjer i dag, vil fisken søke opp i de kalde vannlag. Dette bevirker at fisken får nedsatt fordøyelsesevne og følgelig mindre tilvekst.

Fra norsk patentsøknad nr. 832490 er det kjent å tilføre så vel for som luft i en vannstrøm til en fiskemær. Luften har ved det kjente anlegg utelukkende til formål å anrike vannet med oksygen. Vannstrømmen inneholdende for og luft føres ut sentralt i mæren på en rekke ulike nivåer fra mærens bunn til dens øvre parti. Det turde være selvinnlysende at forspillet ved dette anlegget må bli ekstra stort.

Oppfinnelsen har til formål å fremskaffe en fremgangsmåte for foring av fisk hvor ovennevnte ulemper er betydelig redusert.

Formålet oppnås ved at for ledes ut til foringsstedet i mæren i en vannstrøm som tilføres oksygen- eller luftbobler, hvilken f6r/oksygen/vann-blanding tilføres det vannsjikt som har den gunstigste temperatur, idet vannstrømmen overmettes med fortrinnsvis finfordelt oksygen før foret tilsettes i vann-strømmen som tilføres foringsstedet under et visst trykk (størrelsesorden 1,5-2,5 atmosfærer), hvorved det sikres at oksygenboblene trenger inn i og/ eller kleber til foret og derved fungerer som oppdriftslegemer for foret, slik at dette holder seg svevende i det vannsjikt som har den for årstiden gunstigste temperatur for fiskens næringsmiddelopptak. Herved sikres fisken optimal tilvekst, samtidig som det sørges for minimal vannforurensing, idet bare en neglisjerbar andel av for går tapt ved at det synker ned gjennom bunnen av mærens notpose.

Ved å benytte en fremgangsmåte for foring i henhold til oppfinnelsen, kan foret tilsettes i for eksempel nedre eller midtre parti av mæren. Dette fordi for som kommer ut i mæren, vil ha opptatt vann med små gassbobler, og små gassbobler vil ha klebet til foret. Gassboblene vil følgelig tjene som oppdrifts-middel for foret. Dette medfører at foret først vil stige opp i mæren før det igjen vil begynne å synke etter at stadig mer av gassen har gått ut i vannet eller luften. Foret vil således være i et område hvor det kan opptas av fisken i et betydelig lengre tidsrom enn ved konvensjonell foring.

Ved å benytte fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og tilsette foret i det varmeste vannsjiktet, vil foropptaket og følgelig også tilveksten bli større.

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at en mindre del av foret synker til bunnen og forurenser vannet. Ved å benytte oksygen som oppdriftsgass vil vannkvaliteten og følgelig også tilveksten bli ytterligere øket.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved foring av fisk i mær, hvor for ledes ut til foringsstedet i mæren i en vannstrøm som tilføres oksygen- eller luftbobler for anriking av vannet med oksygen, karakterisert ved at for/oksygen/vann-blan-dingen tilføres det vannsjikt som har den gunstigste temperatur, idet vann-strømmen overmettes med fortrinnsvis finfordelt oksygen før foret tilsettes i vannstrømmen som tilføres foringsstedet under et visst trykk (størrelsesorden 1,5-2,5 atmosfærer), hvorved det sikres at oksygenboblene trenger inn i og/ eller kleber til foret og derved fungerer som oppdriftslegemer for foret, slik at dette holder seg svevende i det vannsjikt som har den for årstiden gunstigste temperatur for fiskens næringsmiddelopptak. •