NO153997B - Implanterbar digital hjertestimulator. - Google Patents

Abstract

IMPLANTERBAR DIGITAL HJERTESTIMULATOR.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår implanterbare h jertestimula-torer eller hjertetaktgivere av den type hvori driftsparametre kan varieres utenfra og fjernstyres.

Hjertetaktgivere er ofte utstyrt med forskjellige organer for regulering av utvalgte driftsparametre, således at f.eks. taktgiveren kan innstilles til å reagere på og frembringe signaler til en pasient i samsvar med vedkommendes individu-elle behov. Etter at taktgiveren er blitt implantert kan det imidlertid være et stort problem å foreta forandringer av en hvilken som helst spesiell driftparameter for taktgiveren. Sådanne forandringer vil imidlertid ofte være nødvendig,

f.eks. på grunn av en forbedring eller forverring av pasientens tilstand, hvilket gjør det påkrevet med visse juste-ringer, f.eks. av den takt som stimuleringspulser avgis med til pasientens hjerte, pulsenes bredde og høyde, den stimuleringsfri periode som frembringes av taktgiveren, følsom-heten for naturlig frembragte hjertesignaler, samt taktgiverens arbeidsmodus, slik som f.eks. behovsmodus, arbeids-

modus i fast takt og lignende.

Det er tidligere vært gjort forskjellige forslag med hensyn

til å frembringe forandringer i valgte taktgiver-parametre for en implantert hjertetaktgiver uten å utføre større kirurgiske inngrep. Det er f.eks. foreslått å anordne en magnetisk følsom bryter som kan påvirkes av en magnet utenfor pasientens kropp, f .eks. for å forandre taktgiverens arbeidsmodus fra behovsmodus til arbeid i fast takt. Det er i tillegg foreslått taktgivere med mottagerorganer for mottagelse av innførte kirurgiske nåler, som kan stikkes inn i pasientens kropp for innstilling av f.eks. en motstandsverdi e.l.

I US patentskrift nr. 3.805.796 er det beskrevet en implanterbar hjertetaktgiver.med visse innstillbare arbeidsparametre. Denne krets omfatter en første og en annen digital pulsteller. Den første teller mottar et første, forut bestemt sett av inngangspulser, hvoretter den frembringer et styringssignal for å dirigere påfølgende inngangspulser til den annen teller. Den annen teller omfatter et antall utganger for å variere forskjellige koblingsorganer som er koblet i parallell med hver sin motstand av et antall serie-koblede motstander, for på denne måte å styre inngangsstrøm-men til en transistor i en multivibratorkrets, således at kretsens tidskonstant kan modifiseres. Et annet utgangssignal fra den annen teller styrer et koblingsorgan som er anordnet for å forbikoble en del av drivstrømmen til taktgiverens utgangsforsterker, for derved å styre dens utgangs-strøm.

Den ovenfor beskrevne krets reagerer på en tilgangskode som ganske enkelt utgjøres av en pulsrekke av syv pulser. En fordring innebygget i denne krets er at de syv pulser må opptre i rekkefølge for opptelling i den første teller. Hvis imidlertid bæreren av hjertetaktgiveren f.eks. blir utsatt for et elektromagnetisk felt som påvirker taktgiverkretsen, kan kretsen feilaktig detektere pulseringer av feltet som tilgangskoden, for deretter å innstille de forskjellige parametre i taktgiverkretsen i overensstemmelse med dette, hvilket kan være en alvorlig ulempe.

I tillegg er den foreliggende tidligere kjente taktgiverkrets bare utstyrt med organer for modifisering av pulstakten (samt eventuelt pulsbredden) og taktgiverens utgangsstrøm, idet ingen av de mange øvrige, ovenfor nevnte taktgiverparametre er tatt i betraktning.

En annen ulempe ved den ovenfor nevnte, tidligere kjente krets er at når tilgangspulsene en gang er telt opp og den annen teller innkoblet, vil de datapulser som tilføres denne frembringe umiddelbare forandringer på de forskjellige utgangslinjer. Disse forandringer vil medføre tilsvarende forandringer i valget av de forskjellige tidsbestemmende motstander under den tid data mottas. Hvis det f.eks. bare ønskes en forandring av utgangsstrømmen ved aktivering av det koblingsorgan som påvirkes av tellerens siste utgangspuls, vil faktisk hver enkelt kombinasjon av tidsbestemmende motstandskoblinger bli utført før den endelige aktivering av forbiføringsbryteren som opprinnelig var ønsket.

I lys av det som er angitt ovenfor, er det derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en hjertetaktgiver som omfatter ytre utstyr i avstand fra taktgiveren for vari-ert og forut valgt innstilling av taktgiverens arbeidsparametre.

Det er et annet formål for oppfinnelsen å fremskaffe en digital hjertetaktgiver som etter implantasjon i brukerens kropp, fra et sted utenfor kroppen kan innstilles for variasjon av en eller flere driftsparametre som er utvalgt på forhånd, f.eks. stimuleringspulsbredde- og høyde, behovsmodus eller arbeidsmodus i fast takt for stimuleringspulsene, varigheten av stimuleringsfri periode, samt følsomheten for hjertesignaler.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å fremskaffe en digital hjertetaktgiver som omfatter lagringsutstyr som kan oppta og lagre signaler som bestemmer taktgiverens driftsparametre, før disse parametre innstilles.

Det er ennå et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe en digital stimulator eller hjertetaktgiver og styringsorganer for å styre innstillingen av taktgiverens driftsparametre, idet disse organer omfatter en spesiell gjenkjenn-elseskrets for en tilgangskode, for derved å sikre at signaler som kan bestemme driftsparametrenes innstilling ikke utilsiktet registreres.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å angi en krets for anvendelse i en hjertetaktgiver med det formål å regulere taktgiverens følsomhet på hjertefrekvenssignaler.

Disse og andre formål, særtrekk og fordeler vil bli bedre forstått av fagfolk på området ut fra følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger og de

etterfølgende patentkrav.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en implanterbar digital hjertestimulator innrettet for tilførsel av stimulerende pulser til en hjertekontaktelektrode i samsvar med valgbare driftsparametre som er bestemt ved fjernsignaler som tilføres utenfra, idet nevnte fjernsignaler omfatter et første signal-avsnitt, som angir en forut bestemt tilgangskode, fulgt av et dataavsnitt som bestemmer stimulatorens nevnte driftsparametre, og hjertestimulatoren omfatter: en pulsgenerator for å frembringe nevnte stimulerende pulser, og som står i forbindelse med nevnte hjertekontaktelektrode,

utstyr for å motta nevnte fjernsignaler og frembringe tilsvarende digitale signaler,

en gjengjennelsekrets for nevnte tilgangskode og innrettet for å avgi et styresignal ved mottagelsen av en forut bestemt sådan kode,

lagringsutstyr for mottagelse og lagring av nevnte parameterbestemmende dataavsnitt,

en portinnretning for å motta det parameterbestemmende dataavsnitt, men anordnet for bare å slippe gjennom dette dataavsnitt til lagringsutstyret ved mottagelse av nevnte

styresignaler fra gjenkjennelsekretsen, samt styringsorganer for å styre stimulatorens driftsparametre

i samsvar med det lagrede dataavsnitt i lagringsutstyret.

På denne bakgrunn av kjent teknikk har så hjertestimulatoren i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at nevnte gjenkjenn-elseskrets er innrettet for bare å gjenkjenne en særegen forut bestemt tilgangskode med både høye og lave logiske tilstander, samt utelukkende ved sådan gjenkjennelse å avgi nevnte styresignal til portinnretningen for å åpne denne for dataoverføring til lagringsutstyret.

Hjertestimulatoren omfatter fortrinnsvis overføringsorganer som forbinder nevnte mottagelseutstyr for fjernsignalene og lagringsutstyret samt er innrettet for å tillate innføring av nevnte parameterbestemmende dataavsnitt i lagringsutstyret bare etter at vedkommende dataavsnitt i sin helhet er mottatt av mottagelseutstyret.

I henhold til oppfinnelsen er stimulatoren fortrinnsvis ut-ført slik at dataavsnittet av fjernsignalene omfatter et tog av elektromagnetiske pusler, og nevnte lagringsutstyr omfatter organer for telling av disse pulser for å frembringe utgangssignaler som angir pulsenes overførte informasjon, mens en hukommelsesinnretning er anordnet for lagring av nevnte utgangssignaler fra tellerorganene for styring av stimulatorens driftsparametre.

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et blokkskjema av en hjertetaktgiver eller -stimulator i henhold til oppfinnelsen og med forskjellige styr-bare parametre. Fig. 2 er et blokkskjema som viser hovedkretsen for parameterstyring, og som omfatter gjenkjennelseskretsen for til-gangs- eller åpningskoden, instruksjonshukommelsen og kretsen for innskrivning av instruksjonskoden i hukommelsen, i samsvar med en første utførelse av oppfinnelsen. Fig. 3A, 3B og 3C er detaljerte elektriske koblingsskjemaer for hovedkretsen for parameterstyring i fig. 2. Fig. 4 er et detaljert elektrisk koblingsskjerna for pulsgeneratoren og amplitudereguleringskretsene samt R-bølgeforsterk-eren og kretsene for følsomhetsregulering i hjertetaktgiveren i fig. 1. Fig. 5A og 5B er et detaljert elektrisk koblingsskjerna for den styrende tellerkrets, styrekretsen for den stimuleringsfri periode, tilbakestillingskretsen for den asynkrone generator, styrekretsen for driftsmodus, generatorkretsen for asynkront intervall, styrekretsen for asynkron pulstakt samt styrekretsen for pulsbredden i hjertetaktgiveren i fig. 1, og Fig. 6A, 6B, 60 og 6D viser et detaljert elektrisk koblingsskjema av en ytre styreenhet som anvendes for overforing av åpningskode og parameterinstruksjon til hovedkretsen for parameterstyring i fig. 3A, 3B og 3C.

I de forskjellige figurer på tegningene er samme henvisningstall anvendt for å angi tilsvarende deler. Forbindelser mellom de forskjellige kretser på tegningene er videre angitt ved tilsvarende bokstaver (A, B, C etc).

En foretrukket utforelse av bjertetaktgiveren 10 i henhold til oppfinnelsen er vist i form'av et blokkskjema i fig. 1. De for skjellige elektriske kretser i taktgiveren i fig. 1 vil bli nærmere omtalt og beskrevet nedenfor under spesiell henvisning til fig. 2-5-

Den hjertetaktgiver 10 som i sin helhet er vist i fig. 1,

mottar naturlig frembragte hjertesignaler og andre signaler fra klemmene 11, og avgir stimuleringssignaler til samme klemmer,

som er innrettet for forbindelse med hjerteelektroder på en måte som er vel kjent på dette fagområde.

Hjertetaktgiveren 10 drives i samsvar med en digital klokke 12 som avgir klokkepulser med en frekvens på f.eks. 6,82 KHz. Pulsene fra klokken 12 divideres i en frekvensdeler 13 for overforing over en linje 1^- til en asynkron intervallgenerator 15 med et antall utganger T1-T8 i forbindelse med en asynkron taktstyrekrets 16. Utgangene T1-T8 representerer hvert sitt asynkrone interval innenfor det aktuelle område, og den asynkrone taktstyrekrets 16 velger en av utgangene T1-T8 fra den asynkrone intervallgenerator 15 under styring fra en hoved-krets 150 for parameterstyring.

Den valgte utgang fra den asynkrone intervallgenerator 15 forbindes med en styrekrets 17 for pulsbreddestyring og som frembringer en utgangspuls av valgt bredde under styring fra hovedstyrekretsen 150. Denne arbeidsfunksjon drives av klokkepulser som over linjen ih tilfores direkte til breddekretsen

17 samt til en frekvensdeler 19, som frembringer ytterligere

klokkepulser i en takt som er et submultippel av frekvensen for klokken 12, med det formål å tilfore ytterligere signaler til styrekretsen 17 for pulsbredden, således at forskjellige bredder av utgangspulsen kan velges.

Utgangspulsene fra kretsen 17 anvendes for utlosning av en pulsgenerator 21 til å frembringe en utgangspuls på linjen 22 for avgivelse til hjerteklemmene 11. Amplituden av den puls som frembringes av pulsgeneratorer 21, styres av en amplitude-styrekrets 2h, som i sin tur også styres av hovedstyrekretsen 1 50.

Utgangssignalet fra bredde-kretsen 17 tilfores også over en NOG-port 30 til en tilbakestillingsklemme for den asynkrone intervallgeneratoren 15. Ved oppnåelse av et forut bestemt telletrinn for den asynkrone generator 15 og frembringelse av en tilsvarende utgangspuls fra bredde-kretsen 17, vil således den asynkrone intervallgenerator 15 bli tilbakestilt for å påbegynne nedtellingen av et påfolgende asynkront intervall.

Den del av hjertetaktgiveren som hittil er beskrevet, gjor tjeneste som en såkalt taktgiver i fast pulstakt, og frembringer pulser asynkront i en takt som styres av den valgte utgang fra den asynkrone intervallgenerator 15- For å gjore taktgiveren i stand til å arbeide som behovsgiver er det anordnet en R-bolge-forsterker 32. Hjerteklemmene 11 er over en linje 32 forbundet med en inngang til R-bolgeforsterkeren 32 med det formål å overfore naturlig forekommende hjertepulser til forsterkeren 32. Andre signaler, slik som f.eks. stimuleringspulser som frembringes av pulsgeneratoren 21 på linjen 22, samt et forstyrrende elektromagnetisk stoy som opptas av hjer teelektrodene eller de tilsluttede kretser, kan også forekomme på linjen 33? men filtreres ut eller avvises, eller kan eventuelt utlose en interferensmodus eller arbeidsmodus i fast takt, slik som det vil fremgå av den folgende beskrivelse. Folsomheten for R-bolgeforsterkeren 32 styres av en styrekrets 35> som i sin tur befinner seg under overordnet styring av hovedstyrekretsen 150.

R-bolgeforsterkeren 32 frembringer et utgangssignal ved

påvisning av en naturlig forekommende R-bolge, en stimuleringspuls eller et forstyrrelsessignal, for overforing til en styreteller 38. Styretelleren 38 mottar også klokkepulser fra klokken 12 over en NOG-port ^-0 og frembringer utgangssignaler ved tidspunkter , T ? og I-, etter tilbakestilling. Det utgangssignal som frembringes ved tidspunktet T. overfores til en tilbakestillingskrets <*>+1 for den asynkrone generator, idet denne krets ^-1 frembringer et utgangssignal som avgis over en NOG-port 30 for tilbakestilling av telleprosessen i den

asynkrone intervalloenerator 15. Hvis således under drift en R-bdlge, en stimuleringspuls eller et forstyrrelsessignal mottas .av R-bolgeforsterkeren 32 for det tidspunkt hvorved et signal opptrer på en valgt utgang fra den asynkrone intervallgenerator 15, vil denne generator 15 bli tilbakestilt for på nytt å påbegynne sin telleprosess, på en måte som vil være kjent på dette fagområde som drift i behovmodus.

I tillegg velges en av utgangene T~ eller fra styretelleren

av en styrekrets ^+3 f°r stimuleringsfri periode, og som i sin tur styresfra hovedstyrekretsen 1 50. Det valgte utgangssignal overfores til en invertert NOG-port *+5, f°r å påtrykkes den NOG-port <>>+0 som styrer overforingen av klokkepulser langs linjen 11+ samt til tilbakestillingskretsen h^ for den asynkrone generator for å frembringe i denne krets en tilstand som tillater passasje av en påfolgende tilbakestillingspuls til den asynkrone generator fra styretelleren 38. Kretsen for styring av den stimuleringsfri periode virker således slik at den frembringer en "beredskapstilstand" i tilbakestillingskretsen ^1 for den asynkrone generator etter at styretelleren 38 har nådd et forut bestemt telletrinn bestemt av styrekretsen <>>+3 for stimuleringsfri perioder. Etter å ha frembragt den nevnte beredskapstilstand, opprettes en sådan logisk tilstand på inngangssiden av N0G-

kretsen ^0 at overforing av klokkepulser langs linjen ^ l+ forhindres, hvilket bevirker en avslutning av telleprosessen i styretelleren 38. Etter dette vil et eventuelt utgangssignal fra R-bolgeforsterkeren 32 frembringe en puls som tilbakestiller styretelleren 38 og setter den i stand til å begynne en ny telleprosess. Når denne telleprosess har nådd tiden , vil tilbakestillingskretsen !+1 som tidligere er blitt aktivert av styrekretsen V3, frembringe en tilbakestillingspuls for tilbakestilling av tellingen i den asynkrone intervallgenerator. For nevnte "beredskapstilstand" opprettes, befinner taktgiveren seg imidlertid i en såkalt "styretilstand" hvorunder mottagelse av et signal fra R-bolgeforsterkeren 32 ikke frembringer en tilbakestillingspuls for den asynkrone intervallgenerator, men i stedet tilbakestilles bare styretelleren 38 for å påbegynne nedtellingen av den forut fastlagte stimuleringsfri periode fra begynnelsen.

I tillegg er en modus-styrekrets 50 anordnet for å styres fra hovedstyrekretsene 150. Modus-styrekretsen 50 sorger imidlertid for, når den settes i drift, for utkobling av arbeidsfunksjonen for tilbakestillingskretsen ^1 for den asynkrone generator, for derved å få taktgiveren 10 til å arbeide i en arbeidsmodus med fast takt. Modusstyringen 50 kan i tillegg betjenes ved hjelp av en midlertidig ytre styring, slik som en elektromagnet eller lignende, for å få kretsen til å arbeide i fast takt for proveformål, slik det vil være vel kjent på dette fagområde.

Hovedstyrekretsen 150, som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor, programmeres ved hjelp av et ytre styresignal som tilfores et mottag erelement 215 slik som f. eks. en magne.tisk styrt reed-bryter eller lignende, slik som angitt nedenfor.

Som tidligere nevnt, omfatter hjertetaktgiveren 10 i henhold til oppfinnelsen utstyr for variasjon av taktgiverens arbeidsparametre, slik som f.eks. stimuleringspulsens bredde og amplitude, den stimuleringsfri periode, folsomheten for hjertesignal samt taktgiverens arbeidsmodus (hvilket vil si arbeid i fast takt eller behovsmodus) og frembringelsestakten for de asynkrone pulser. Disse arbeidsparametre kan i sin tur varieres etter at taktgiveren har blitt implantert inn i en pasients legeme. For å lette den ovenfor angitte parameterstyring, anvendes en hovestyrekrets 150. Denne krets 150 er vist i form av

et blokkskjema i fig. 2, og mer detaljert i fig. 3A-3C.

Som det vil forstås, er hovedstyrekretsen 150 for taktgiverens

parametre innrettet for å påvirkes av inngangssignaler tilfort fra en ytre instruksjonsanordning, slik som beskrevet nedenfor. Denne instruksjonsanordning frembringer en innledende åpningsrekke av elektromagnetiske pulser fulgt av en pulsrekke som bestemmer taktgiverens driftsparametre. Styrekretsen 150 må forst gjenkjenne den tilforte åpningsrekke for styrerekken vil bli god.tatt og innfort i styrekretsens hukommelse. Nærmere bestemt og som angitt i fig. 2, vil det utenfra tilforte inngangssignal mottas av en'digital monostabil pulsgenerator 151, som frembringer en utgangspuls med regulert amplitude og bredde for hver inngangspuls som tilfores utenfra, i den hensikt å overvinne problemer forbundet med tilbakeslag og svingninger i detektorbryteren for inngangssignalet (beskrevet nedenfor). Utgangssignalet fra den digitale monostabile pulsgenerator 151 påtrykkes en låse- og igangsettingskrets 152 samt en NOG-port 156. Utgangssignalet fra NOG-porten 156 tilfores inngangen av et skiftregister 165, hvis forskjellige utganger er forbundet med en monstergjenkjennende krets 172.

Samtidig tilfores klokkepulser fra klokken 12 til den digitale monostabile generator 151? en tilbakestillingskrets' 155 og en teller 162. Tre utgangssignaler fra teHerenl62, som opptrer ved forskjellige tidspunkter, tilfores skiftregisteret 165, en monstersokende stoppe- og låsekrets 166, samt en stopperkrets 167. I tillegg ledes utgangssignalet fra NOG-porten 156 til en inngang for skiftregisteret 165, likesom til en annen NOG-port 170.

En utgang fra den monstergjenkjennende krets 172, likesom en utgang fra den monstersokende krets 166 tilfores som inngangssignaler til en NOG-port 17^- Utgangssignalet fra denne port overfores til inngangen for en aktiverende låsekrets 176, og utgangen fra denne krets 176 tilfores en annen inngang for NOG-porten 170 og en OG-port 180. Utgangssignalet fra stoppekretsen 167 tilfores en annen inngang for OG-porten 180 samt til en tilbakestillingsklemme for igangsettings- og låsekretsen 152. Utgangssignalet fra NOG-porten 170 tilfores inngangen for en datateller 182, og utgangssignalene fra datatelleren 182 tilfores en dataoppsamlende hukommelseskrets 18<*>+. Utgangssignalet fra OG-porten 180 tilfores en "lagring"-klemme for den dataoppsamlende hukommelseskrets 1 8*+.

Kort fortalt, vil påtrykning av et utenfra tilfort inngangssignal til den digitale monostabile pulsgenerator 151 bevirke aktivering av igangsettings- og låsekretsen 152. Denne krets 152 aktiverer så tilbakestillingskretsen 155 som setter igang

skiftregisteret 165, den monstersokende låsekrets 166, den aktiverende låsekrets 176, stoppekretsen 167 samt datatelleren 182. I tillegg bevirker aktiveringen av igangsettingskretsen 152 at telleren 162 begynner sin telleprosess. Telleren 162, som vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor, frembringer utgangssignaler som er submultipler av klokkefrekvensen.

De frembragte data fra den digitale monostabile pulsgenerator overfores så over NOG-kretsen 156 (innstilt for å tillate passasje av data på grunn av utgangssignalet fra igangsettingskretsen 152) til det monstergjenkjennende skiftregister 165-

De forste syv databit klokkes inn i skiftregisteret 165 i en takt som er et submultippel av klokkefrekvensen for klokken 160 (1/32 av denne frekvens i den viste utforelse). Data fra skiftregisteret 165 påtrykkes kontinuerlig den kombinerte monstergjenkjennende logiske krets 172, som frembringer et utgangssignal hvis, og bare hvis, den forut bestemte gjenkjennelseskode opptrer i skiftregisteret 165. Samtidig aktiveres den monstersokende stoppe- og låsekrets 166 av et annet utgangssignal fra telleren 162 ved et annet submultippel av frekvensen fra klokken 160 (f.eks. 1/256 av klokkefrekvensen, nemlig den tid som kreves fov-å klokke de forste syv databit inn i skiftregisteret 165). Utgangssignalet fra den monstersokende stoppe- og låsekrets 166 setter igang aktiveringskretsen 176, når det påtrykkes sammen med utgangssignalet fra den monstergjenkjennende kombinasjons-krets 172 på NOG-porten 17l+. De data som opptrer på utgangssiden

av NOG-porten 156? overfores således gjennom NOG-porten 170

til datatelleren 182 og derfra til data-lagringskretsen 18^.

Ved et tidspunkt hvorved alle data er innfort i data-lagringskretsen '\ 8l+, aktiveres stoppe- og låsekretsen 167 for å frembringe et signal som påtrykkes en "lagrings"-klemme for lagringskretsen 18*+ gjennom OG-porten 180. Samtidig overfores utgangssignalet fra kretsen 167 til igangsettings- og låse-kretsen 152 for tilbakestilling av denne til sin begynnelsestilstand i den hensikt å utelukke ytterligere dataoverføring inn i hovedstyrekretsen 150.

Ved dette tidspunkt er data fra den ytre instruksjonsanordning lagret i lagringskretsen 1 8H- med det formål å forandre taktgiverens driftsparametre.

Den pulsmottagende krets i fig. 2 er vist mer detaljert i fig. 3A-3C Nærmere bestemt, er det vist at klokken 12 (fig. 3A) omfatter en bistabil multivibrator 200 som frembringer en svingning på linjen 201 for tilforsel av klokkepulser til resten av klokkekretsen. Det er også anordnet en frekvensdelekrets 13? som omfatter en J-K mester/slave-multivibrator 203? hvortil et frekvensdelt utgangssignal fra den bistabile multivibrator 200 tilfores til multivibratorens klokkeinngang, samt en multivibrator 20^+ av D-type og hvortil Q-utgangen fra multivibratoren 203 er forbundet over en klokkeinngang. Q-utgangen fra multivibratoren 20^ er forbundet med D-inngangen, hvorved multivibratorens utgang veksler mellom hoy og lav signaltilstand med en rekke klokkepulser for å dele klokkefrekvensen med to. Utgangssignalet fra D-multivibratoren 20h fores ut av klokkekretsen over linje 208 (denne forbindelse fortsetter fra punktet BB til den bredderegulerende styre-

krets 17, fig. 5B). Da Q-utgangen fra den bistabile multivibrator 200 er halvparten av den frembragte svingefrekvens, vil utgangssignalet fra D-multivibrator 20h være klokkefrekvensen delt med fire. Innstillings- og tilbakestillingsklemmene for D-multivibratoren 2.01+ og J-K multivibratoren 203 er forbundet med et lavt nivå 190 for å sikre kontinuerlig arbeidsfunksjon for de

respektive multivibratorer.

Vss-kleinmen, den positive utloser, den ytre tilbakestiller og utloserklemmene for klokken 200 er fort til lavt potensial,

mens den bistabile, negative utloser og V,-, er forbundet med hoyt potensial. Den integrerte krets 200 vil derfor arbeide som en bistabil multivibrator hvis utgangssignal opptrer på linjen 201, mens et submultippel med den halve frekvens opptrer på linjen 210 for tilfbrsel til multivibratoren 203? slik som angitt ovenfor. Utgangssignalet over linjen 201 utgjor således den primære klokkefrekvens, mens utgangssignalet på linjen 1<*>+

(punkt AA) er den forste dividerte av den primære klokkefrekvens, opprettet av delekretsen 13? og utgangen på linjen 208 (punkt BB) er den annen dividerte klokkefrekvens, opprettet av delekretsen 19. Frekvensen for klokken 12 er bestemt av verdiene av kapasiteten 211 og motstanden 212, som er koblet henhv. mellom kapasitetsklemmen og motstandsklemmen og den felles R/C-klemme for den bistabile multivibrator 200. Klokkefrekvensen kan innstilles ved forandring av verdien av motstanden 212. I den viste utforelse er denne motstand omkring 2M A, mens kapasiteten har en verdi på omkring 100 pf, såldes at klokkefrekvensen kan innstilles til en verdi omkring 6.82 KHz. En zenerdiode 213 er koblet mellom kapasitetsklemmen på multi-vihatoren 200 og jord, for å få oscillatorfrekvensen til å avta med avtagende batterispenning.

De overforte data fra den ytre instruksjonsanordning (som vil

bli beskrevet nedenfor) mottas av en magnetisk styrt reed-bryter 215 og overfores til den digitale monostabile generator 151 (fig- 3A). Pulsgeneratoren 151 sikrer at den puls som mottas fra reed-bryteren 215 får hensiktsmessig form og bredde for å kunne behandles av resten av kretsen, og omfatter to multivibratorer 220 og 221 av D-type, en rippel-bærende binær teller 222 samt en OG-port 223. De tilforte data overfores til klokkeinngangen for D-multivibratoren 220, hvis D-inngang er forbundet med hoyt potensial. Q-utgangen for multivibratoren 220 er forbundet med D-inngangen for D-multivibratoren 221, mens

Q-utgangen for D-multivibratoren 221 gjennom OG-porten 223 er forbundet med tilbakestillingsklemmene for multivibratorene 220 og 221. De primære klokkepulser som opptrer på linjen 201 påtrykkes i tillegg OG-porten 223 for å synkronisere tilbake-stillingene av D-multivibratorene 220 og 221. Q-utgangen for D-multivibratoren 220 er forbundet med en tilbakestillingsklemme for telleren 222. Klokkeklemmen for telleren 222 er forbundet med linjen 201 for å motta primære klokkepulser fra denne. Utgangssignalet fra telleren 222 tas f.eks. ut fra utgangen Q^ og påtrykkes klokkeklemmen for D-multivibratoren 221.

Når såMes en datapuls mottas av bryteren 215, vil den tjene til å klokke den hoye tilstand på D-klemmen til Q-utgangen og derfra til D-inngangen for multivibratoren 221. Når Q-utgangen bringes til hoyt nivå, vil Q-utgangen forskyves til lavt nivå, hvorved den hoye tilbakestillings-tilstand fjernes fra telleren 222 og den tillates å begynne tellingen av klokkepulser som tilfores på linje 201. Når utgangslinjen Qg kommer på hoyt nivå

(etter 2^ ganger klokkefrekvensen delt med to, sek.), vil det hoye nivå på D-inngangen for multivibratoren 221 bli klokket gjennom til denne multivibrators Q-utgang for å kunne påtrykkes en inngang for OG-porten 223. Ved opptreden av den neste klokkepuls på linjen 201, vil det hoye nivå bli påtrykket tilbakestillingsklemmene for multivibratorene 220 og 221 for å bringe disse tilbake til begynnelsestilstand. De pulser som opptrer på utgangslinjen 230 vil således ha konstant bredde, som er fastlagt ved den tid det tar for utgangens Qg for telleren 222 å anta et hoyt nivå, regnet fra det tidspunkt vedkommende puls mottas fra bryteren 215- Amplituden av utgangspulsen på linjen230 vil naturligvis være konstant og lik det hoye nivå.

Utgangssignalet fra den digitale monostabile generator tilfores igangsettings- og låsekretsen 152 (fig. 3A). Denne krets 152 omfatter en J-K mester/slave-multivibrator 235? hvis klokkeinngang tilfores utgangssignalet fra den digitale monostabile generator 151. K-inngangen for multivibratoren 235 er forbundet med lavt nivå, og J-inngangen er tilsluttet Q-utgangen. Q-utgangen vil derfor uavbrudt befinne seg på hoyt nivå etter mottagelse av den forste klokkepuls og inntil multivibratoren 235 tilbakestilles. Tilbakestillingsklemmen er forbundet med stoppe- og låsekretsen 167 (fig- 3B) , som vil bli beskrevet nedenfor. Q-utgangen fra multivibratoren 235 påtrykkes den ene inngangsklemme for en NOG-port 156, og data som frembringes på utgangslinjen 230 fra pulsgeneratoren 151 påtrykkes den annen klemme. Utgangssignalet fra NOG-porten 156 påtrykkes skiftregisteret 165 (fig. 3B) samt den ene inngangsklemme for NOG-porten 170 (fig. 30) for overforing til datatelleren 182

(fig. 3C) som beskrevet nedenfor.

Q-utgangssignalet fra multivibratoren 235 påtrykkes tilbakestillingskretsen 155 (fig- 3B) , som omfatter to multivibratorer 2^-0 og 2^1 av D-type. D-inngangen for multivibratoren 2^0 er forbundet med hoyt nivå, mens utgangen over linjen 239 ira igangsettings- og låsekretsen er forbundet med klokkeinngangen. Når således tilstanden på linjen 239 forandres fra lavt til hoyt nivå, vil det hoye nivå på D-inngangen bli overfort til Q-utgangen for multivibratoren 2^0, for å opptre på D-inngangen for multivibratoren 2>+1 . Klokkeklemmen for multivibratoren 2hl er koblet for å motta primære klokkepulser som opptrer på linjen 201. Ved aktivering av igangsettingskretsen 235, vil sålaJes det hoye nivå på D-inngangen til multivibratoren 2^0 bli overfort gjennom denne, ved samtidig opptreden av en klokkepuls, til Q-utgangen for multivibratoren 2^-1 , for derved å kunne frembringe et hoyt tilbakestillingsnivå på utgangslinjen 2^3, som er forbundet med tilbakestillingsklemmene for multivibatoren 2^-0, skiftregisteret 165, aktiveringskretsen 176 (fig. 3C) , den monstersokende krets 166 (fig. 30) og datatelleren 182 (fig. 30), slik det vil bli beskrevet nedenfor. Tilbakestillingspulsen er imidlertid av selvbegrensende varighet, idet pulsen avsluttes ved s-in opptreden på tilbakestillingsklemmen for multivibratoren 2^0 etter opptreden av en påfolgende primær klokkepuls på linjen 201.

Q-utgangssignalet fra multivibratoren 235 (fig. 3A) påtrykkes tilbakestillingsklemmen for tellekretsene i telleren 162

(fig. 3B). Telleren 162 omfatter en rippel-bærende binær teller 258, en rippel-bærende binær teller 259 samt en OG-port 260. Både telleren 258 og telleren 259 tilbakestilles av Q-utgangssignalet fra multivibratoren 235. Når således igangsettings- og låsekretsen 235 aktivieres, vil den tilbakestillingstilstand som normalt opptrer på tilbakestillingsklemmene 258 og 259 bli fjernet, således at telleprosessen i telleren 162 innledes.

De primære klokkepulser på linje 201 er forbundet med klokke-inngangen for telleren 259? og de utgangssignaler som frembringes på linjene Q^, Q^ og Q12 overfores henhv. til skiftregisteret 165 (fig- 3B) , den monstersokende krets 166 (fig. 30) og klokkeklemmen for telleren 258. Utgangssignalene fra telleren 259 opptrer således ved submultipler av den klokkefrekvens som opptrer på linjen 201 , og idet klokkefrekvensen er omkring 6,82 KHz med en periode på omkring 0,1^66 millisek., kan f.eks. pulsene på linjen Q^ ha en periode på omtrent ^,69 millisek. , utgangssignalene på linjen Q^ ha en periode på omtrent 75,07 millisek., og utgangssignalene på linje Q^ ha en periode på omtrent 600,58 millisek.

Utgangslinjen fra utgangsklemmen Q1 for telleren 258 er

forbundet med den ene inngangsklemme for OG-porten 260, mens utgangen fra linjen Q^ er forbundet med portens annen inngang.

Da telleren 258 mottar sine klokkepulser fra Q^ 2~utgcLngen fra telleren 259, vil utgangssignalene Q^ og fra telleren 258

på utgangssiden av OG-porten 260 forandre sin tilstand fra lavt til hoyt nivå med en periode av varighet omkring 5-^05,28 millisek. Det vil være innlysende at de data som mottas av bryteren 215 vil bli mottatt i den frekvensperiode som opptrer på utgangsklemmen Q^ på telleren 259, hvilket vil si h,69 millisek. Tilstandsforandringen på utgangssiden av OG-porten 260 vil derfor være 1.152 datapulser etter at tellerne har fått tillatelse til å begynne sin telleprosess, for aktivering av stoppe- og låse-kretsen 167 (fig. 3B), slik som beskrevet nedenfor.

I drift vil kretsen forst soke et åpningskodemonster av

pulser mottatt fra inngangsbryteren 215. For dette formål er det anordnet en monstgjenkjennende krets 270 (fig. 3B), som omfatter et skiftregister 165 og en monstergjenkjennende NOG-port 172. Utgangen Qr for telleren 259 er forbundet med klokke-inngangen for skiftregisteret 165. De data som frembringes av den monostabile pulsgenerator 151 (fig. 3A) overfores gjennom NOG-porten 156 til data-inngangen for skiftregisteret 165- De foreliggende data klokkes inn i skiftregisteret 165 med frekvensen for de pulser som frembringes på klemmen Q,- for telleren 259- Det vil således innsees at hvis de pulser som overfores til kretsen ikke er av den frekvens som frembringes på linjen Q,- fra telleren 259, vil data ikke kunne klokkes på korrekt måte inn i skiftregisteret 165, og vil ikke kunne gjenkjennes av den monstergjenkjennende krets 172 som vil bli beskrevet nedenfor. Denne fordring til klokkings-prosessen legger således en frekvensbegrensning på de foreliggende inngangsdata i tillegg til andre fordringer (særlig monsteret av hoye og lave nivåer), hvorved den statistiske usanncynlighet for utilsiktet aktivering av de parameterbestemmende kodekretser i hoy grad okes.

Etter som data forskyves inn i skif tr egisteret 165~, vil de opptre på utgangsklemmene Q1, Q2, , Q^, , Q6 og Q^. Utgangsklemmene fra skifer egisteret 165 er forbundet med inngang sklemmene for NOG-porten 172. Hvis så onskes, kan visse utgangslinjer fra skiftregisteret 165 inverteres, f.eks. ved hjelp av invertere 272 og 273, for derved å gi mulighet for en entydig koding som ikke kan forveksles, av det påkrevede gjenkjenningsmonster til kretsen.

NOG-porten 172 frembringer et lavt utgangssignal bare når alle mulige inngangssignal til porten foreligger. Bare ved det tidspunkt utgangssignalene fra skiftregisteret 165 tilsvarer den forut bestemte åpningskode vil de således frembringe en tilstandsforandring på utgangsklemmen for NOG-porten 172. Utgangssignalet fra denne port 172 inverteres ved hjelp av en inverter 27^ for deretter å påtrykkes en inngang for NOG-porten 17^.

Etter en tilstrekkelig tidsperiode til at åpningsmonstret kan gjenkjennes, vil kretsen bli fritatt fra å fortsette sin sokning etter åpningsmonstre av stoppekretsen 166 (fig. 3C). Stoppekretsen 166 for monster sokningen omfatter en J-K mester/slave-multivibrator 276 som mottar sitt klokkeinngangssignal fra utgangen Qq. for telleren 259. K-inngangen for multivibratoren 276 er forbundet med lavt potensial, mens J-inngangen er forbundet med ^-utgangen. Ved mottagelse av en klokkepuls på klokkeklemmen, vil således Q-utgangen forandres fra et normalt lavt til et hoyt nivå, hvor den vil forbli inntil multivibratoren 276 er tilbakestilt. Q-utgangen er forbundet med den annen inngangsklemme for NOG-porten 17^ for å forhindre ytterligere signaloverføring fra den monstergjenkjennende krets 270 gjennom denne port. Da klokkeinngangssignalet til multivibratoren 276

er avledet fra utgangsklemmen Q^ for multivibratoren 259? vil stoppekretsen for monster sokningen bli aktivert omtrent 37,55 millisek. etter at igangsettingskretsen 152 har blitt aktivert.. Dette tilsvarer den periode som det tar å overfore åtte databit

i den takt som bestemmes av utgangen Q^ for telleren 259- Hvis således ikke åpningsmonstret er gjenkjent i lopet av de fbrste 8 pulser etter monstersokningen er begynt, vil kretsen avbryte sin sokning og ikke godta ytterligere data for den tid som trenges for en fullstendig programsyklus, har forlopt.

Umiddelbart forut for aktiveringen av stoppekretsen 166 for monster sokningen, og hvis åpningsmonsteret er gjenkjent, vil utgangssignalet fra den monstergjenkjennende krets 270 gjennom NOG-porten 1 ?k bli påtrykket aktiveringskretsen 176 (fig. 30), som omfatter en J-K mester/slave-multivibrator 280. Multivibratoren 280 har sin K-inngang forbundet med lavt potensial og sin Q-utgang forbundet med J-inngangen. Signalet fra den monstergjenkjennende krets påtrykkes klokkeinngangen. Såsnart det aktiverende pulsmonster,er gjenkjent, frembringes således aktiveringskretsen et utgangssignal av hoyt nivå på sin Q-utgangsklemme, og som vil vedvare inntil kretsens tilbakestilling. Q-utgangsklemmen for multivibratoren 280 er forbundet med den ene inngang for NOG-porten 170 for styring av dataoverføringen gjennom porten 156. Q-utgangen fra multivibratoren 280 er i tillegg forbundet med en inngang for OG-porten 180 for å sammenlignes med utgangssignalet fra stoppekretsen 167 (fig. 3^0 , som vil bli beskrevet nedenfor. Såsnart aktiveringskretsen 176 forandrer tilstand etter gjenkjennelse av åpningsmonsteret, vil data fra multivibratoren 230 bli overfort til data-tellekretsen 182 (fig. 30.

Datatelleren 182 omfatter en rippel-bærende teller 291. Data fra den monostabile pulsgenerator 151 (fig. 3A) påtrykkes klokke-inngangen for telleren 291. Etter som data fores inn i telleren 291, vil utgangstilstandene Q-]"Q-jq angi antallet av mottatte pulser. Det bor bemerkes at utgangssignalene som frembringes på klemmene Q^-Q^q er det binære tall tilsvarende antall pulser mottatt over klokkeinngangen, idet det mest betydningsfulle siffer befinner seg på linjen Q-jq.

Data på linjene Q-j-Qg fra telleren 291 er forbundet direkte med data-lagringskretsen 18^- (fig. 3C) . Lagringskretsen 18<*>+ omfatter en låsekrets 295 og to multivibratorer 290 og 292 av D-type for lagring av de tilforte signaler. De forskjellige utganger Q-j-Qg fra telleren 291 er forbundet med de forskjellige data-innganger for låsekretsen 2955 hvis lagerklemmer er forbundet med utgangen for OG-porten 180, som, slik som beskrevet ovenfor, mottar sine inngangssignaler fra utgangene for stoppekretsen 167 (fig. 3B) og aktiveringskretsen 176 (fig. 3C). Utgangene Qq og Q1Q fra telleren 291 er forbundet med D-inngangen for henhv. multivibratoren 290 og 292. Q-utgangene for disse multivibratorer 290 og 292 danner to ytterligere styrende data-tilstander i punktene EE og FF.

Stoppekretsen 167 omfatter to multivibratorer 300 og'301 av D-type. De primære klokkepulser på linje 201 tilfores klokke-inngangen for multivibratoren 301, og som angitt ovenfor, tilfores utgangssignalene fra utgangene Q1 og Q^ for telleren 258 gjennom OG-porten 260 til klokkeinngangen for den annen multivibrator 300. D-inngangen for multivibratoren 300 er forbundet med hoyt potensial, mens Q-utgangen er tilsluttet D-inngangen for multivibratoren 301 . Q-utgangen for riiulti-vibratoren 301 er forbundet med en av inngangsklemmene for OG-porten 180 samt med tilbakestillingsklemmen for multivibratoren 300.

Når således alle data er mottatt av kretsen innenfor det

tidsrom som er bestemt ved tilstandsforandringer på utgangene Q, og Qi på telleren 258, er mottatt, vil stoppekretsen 167 °g aktiveringskretsen 176 (fig. 3C) frembringe et signal til "lagrings"-klemmene for låsekretsen 295 (fig.'30) for derved å bevirke innforing av de data som opptrer på datainngangene for denne krets. Vedkommende data vil deretter bli lagret i låsekretsen inntil et annet signalsett, som omfatter en korrekt åpningskode, tilfores kretsen. De utgangssignaler som opptrer på låsekretsen 295? er deretter tilgjengelig for overforing til de forskjellige modifikasjonskretser for forandring av hjerte-taktgiverens arbeidsparametre.

Det elektriske koblingsskjema for pulsgeneratoren 21 (se fig. 1) er vist i detalj i fig. h. Pulsgeneratoren 21 gjor tjeneste som en spenningsforsterkende krets, og omfatter to n-p-n-transistorer 310 og 311- Kollektor og emitter for transistoren 311 forbinder den ene side av en kapasitet 313 i serie med utgangslinjen 22 gjennom en kapasitet 31 1+- En motstand 316 forbinder basis av transistoren 311 med en negativ klemme 190, og en motstand 322 forbinder kollektor for transistoren 311 med en jordklemme 191? således at kollektor/basis-skiktet i transistoren 311 får forspenning motsatt lederetningen.

'Den side av kapasiteten 313 som er forbundet med emitteren for transistoren 311 er også forbundet med et negativt potensial ved klemmen 190 over en motstand 318. Den motsatte side av kapasiteten 313 er tilsluttet kollektoren for transistoren 310 samt et jordpotensial 191 over en motstand 320. Emitteren for transistoren 310 er forbundet direkte til den negative klemme 190. Når således transistorene 310 og 311 befinner seg i dennormale, ikkeledende tilstand, lades kapasiteten 313 °PP? som antydet, av spenningen mellom den negative klemme 190 og jordklemmen 191? gjennom motstander 318 og 320.

Når transistoren 310 er forspent til ledende tilstand, slik det vil bli beskrevet nedenfor, vil det negative potensial på transistorens emitter bli koblet i serie med den tidligere oppladete kapasitet 313? for derved å oke den spenning som foreligger mellom emitteren for transistoren 311 °g jord.

Dette okede negative potensial frembringer i tillegg forspenning av basis/emitter-skiktet for transistoren 311 i lederetningen, således at denne transistor bringes til å lede og avgi den forsterkede spenning til utgangslinjen 22, slik som beskrevet ovenfor.

En zenerdiode 32^ er innkoblet mellom utgangslinjen 22 og jord

191 for beskyttelse mot uonskede hoye koblingsspenninger som kan opptre.

Frémbringelse av en stimuleringspuls, som angitt ovenfor, styres av tilforsel av basisstrom til transistoren 310. Denne basisstrom opprettes i en motstandsbane i serie mellom basis av transistoren 310 og utgangen for NOG-porten 327. Inngangen til porten 327 utledes fra utgangssiden av den bredde-styrende krets 17 (se fig. 1), som vil bli beskrevet i detalj nedenfor.

Motstanden i nevnte motstandsbane og folgelig basisstrommen for transistoren 310 styres av en amplitudestyrende krets 2<l>+. Denne krets 2h omfatter tre motstanden326, 329 og 330. Motstandene 329 og 330 er koblet i parallell innbyrdes samt med motstanden 326 over hver sin bilaterale bryter 332 og 333- Bryterne 332 og 333 mottar digitale drivsignaler over hver sin linje II og JJ, idet disse signaler avledes fra utgangssiden av datalagrings-kretsen 295 i hovedstyrekretsen 150 (se fig. 3C). Under drift resulterer således en logisk tilstand 00 på de respektive klemmer II og JJ i at den totale verdi av motstanden 326 innkobles for styring av basisstrommen til transistoren 310. Nærvær av en logisk tilstand 01 på klemmene II og JJ vil få bryteren 332 til å lukkes, hvilket forer til en motstandsverdi tilsvarende parallellkombinasjonen av motstandene 329 og 326 i basiskretsen. En foreliggende logisk verdi 10 på klemmene II og JJ vil fore til at bryteren 333 lukkes for å frembringe parallellkombinasjonen av motstandene 330 og 326 i basiskretsen. Endelig vil den logiske verdi 11 på klemmene II og JJ fore til at begge brytere 332 og 333 sluttes for å frembringe en parallell-kombinasjon av alle tre motstandene 329, 330 og 326 i basiskretsen. Kollektor/emitter-strommen i transistoren 310 styres således av den logiske verdi som foreligger på klemmene II og JJ.

Den grad hvormed transistoren 310 forspennes til ledende tilstand under styring av de logiske tilstander på klemmene II og JJ, bestemmer amplituden av den utgangspuls som avgis over linjen 22. Dette betyr at det spenningsfall som foreligger mellom kollektor og emitter bestemmer den spenning som vil foreligge i serie med den spenning som tidligere er påtrykket kapasiteten 313*

Utgangslinjen 22 tjener, i tillegg til å overfore stimuleringspulser fra pulsgeneratoren 21 som beskrevet ovenfor, til å. overfore naturlig frembragte hjertepulser til detektordelen av taktgiveren 10 over linjen 33- En motstand 3^0 er koblet i serie med en kapasitet 3<1>+1 til en ikke-inverterende inngang for en operasjonsforsterker 3<1>+3. Motstanden 3<*>+0 og kapasiteten 341 tjener i tillegg til signaloverføring til inngangen, som et lavfrekvensfilter, idet kapasiteten 3^0 oppviser en hoy impedans for lavfrekvenskomponentene i det detekterte signal på linjen 22. En diode 31+1+ er koblet fra et punkt mellom motstanden 3^-0 og kapasiteten 3^1 'til en jordklemme 191, i den hensikt å låse stimuleringspulsens amplitude til en godtagbar spenning for å hindre overbelastning av forsterkeren 3^3-

En motstand 3*+° er koblet i serie med en kapasitet 3*+7 mellom en jordklemme 191 og en inverterende inngang til operasjonsforsterkeren 3^3. En tilbakekoblingsmotstand 3<1>+9 er forbundet mellom utgangen for forsterkeren 3l+3 °§ dens inverterende inngang. Motstanden 3^° °g kapasiteten 3^7 tjener også som lavfrekvensfilter for det signal som frembringes på utgargssiden av operasjonsforsterkeren 31+3- En kompensasjonskapasitet 350

er anordnet for bestemmelse av 3db-svekningspunktet på hoyfrekvenssiden. Endelig er den ikke-inverterende inngang til

forsterkeren 3^3 forbundet med en spenningsdeler, som omfatter to motstander 352 og 353? koblet i serie mellom en negativ klemme 190 og en jordklemme 191. En balanseforskyvningsmotstand 355 er koblet mellom jordklemmen 191 og en balanseforskyvnings-klemme for forsterkeren 3^3- Utgangen for forsterkeren 3<l>+3 er koblet til portelektroden for en FET-transistor 356 for styring av strommen gjennom denne transistor. Ved mottagelse av en naturlig frembragt hjertepuls (eller et annet signal med lignende frekvenskarakteristikk), frembringer således forsterkeren 3^3 en spenning som aktiverer et FET 356. Aktiverings-graden for FET 356 er naturligvis avhengig av utgangs spenningen for forsterkeren 3^3, som i sin tur er bestemt av amplituden for det signal som avfoles på linjen 22.

Taktgiverens folsomhet for det signal som frembringes av R-bolgeforsterkeren 32 kan innstilles av folsomhetskretsen 35 (se fig. 1). Denne folsomhetskrets 35 omfatter en NOG-port 358,

hvis innganger er forbundet med utgangsklemmene GG for data-lagringskretsen 295 (se fig. 30). Utgangen fra NOG-porten 358

er forbundet med en styreklemme for en bilateral omkobler 359

som er koblet i parallell med en Schottky-diode 361.

En annen klemme HH for kretsen 295 (fig. 30) er forbundet med

en annen bilateral bryter 362, som er koblet i parallell med en silicon-diode 36^. I tillegg er anoden i dioden 361 forbundet med en jordklemme 191, og katoden i dioden 36<*>+ er forbundet med kildeelektroden for FET 356. En motstand 365 er koblet mellom slukelektroden for FET 356 og en negativ klemme 190. Det dannes således en strombane fra jordklemmen 191 gjennom diodene 361 og 36h, ki2d,eelektroden og slukelektroden for FET 356 og motstanden 365 til den negative klemme 190. Da motstanden i lederetningen for henhv. Schottky-dioden 361 og silisium-dioden 36<*>+ er av størrelsesorden henhv. 0,2 og 0,7 ohm, kan strommen gjennom motstanden 365, når FET 356 befinner seg i ledende tilstand, styres ved aktivering av den ene eller den annen, ingen eller begge av de bilaterale omkoblere 359 °g 362. Hvis f.eks. den logiske verdi 00 er påtrykket de respektive klemmer GG og HH, vil den bilaterale omkobler 359 bli slått på mens den bilaterale

bryter 362 slås av, for dannelse av en strombane fra jordklemmen 191 gjennom omkobleren 359 og dioden 36^ til kildeelektroden for FET 356. En logisk verdi 01 på klemmene GG og HH vil sorge for at begge omkoblere 359 og 362 slås på, således at begge dioder 361 og 36^ forbikobles i strombanen fra jordklemmen 191 til kildeelektroden. En logisk verdi 10 på de respektive klemmerGG og HH vil slå både omkobleren 359 °g omkobleren 362 av, således at det dannes en strombane gjennom begge dioder 361 og 36^ fra jordklemmen 191 til kildeelektroden. Endelig vil en logisk verdi 11 på inngangsklemmene GG og HH slå omkobleren 359 av mens omkobleren 362 slås på, således at det dannes en strombane fra jordklemmen 191 gjennom dioden 361 og omkobleren 362 til kildeelektroden for FET 356. Ved påtrykning av passende logisk verdi på klemmene GG og HH, kan således potensialet på kildeelektroden i FET 356 hensiktsmessig varieres for bestemmelse av det spenningsnivå hvorved FET 356 slås på.

Når FET 356 er slått på, oppstår det over motstanden 365 en spenning som påtrykkes en inngang for et par invertere 370 og 371, for tilforsel til styretelleren 38 (se fig. 1).

Styretelleren 38, styrekretsen '+3 for stimuleringsfri periode, tilbakestillingskretsen ^1, den asynkrone intervalgenerator 15, den asynkrone taktstyring 16, og bredde-styrekretsen 17 som alle er angitt i fig. 1, er vist mer detaljert i fig. 5A og 5B.

Pulser som representerer forste delte klokkepulser med en frekvens frembragt ved deling av de primære klokkepulser fra klokken 12 (se fig. 3A) med fire, overfores til de forskjellige kretskomponenter over linjen " ih, slik som vist.

Utgangssignalet fra R-bolgeforsterkeren 32 overfores over linjen

Z til tilbakestillingsklemmen for styretelleren 38, slik som

vist i fig. 5A. Ved detektering av et passende signal i R-bolgeforsterkeren 32, påtrykkes et tilbakestillingssignal på styretelleren 38- Forste dividerte klokkepulser på linjen 1<*>+ overfores til den ene inngang for NOG-porten ho, hvis utgang er forbundet med klokkeinngangen for telleren 38. Telleren 38 er en rippel-bærende teller, og frembringer utgangssignaler på sine forskjellige utgangsklemmer i samsvar med tilsvarende opptellinger av klokke-

pulser som påtrykkes tellerens klokkeklemme. Den primære funksjon for styretelleren 38 er, slik som kort beskrevet ovenfor, å definere en stimuleringsfri tilstand eller reguleringsinterval, hvorunder mottagelse av en naturlig opptredende hjertepuls ikke har noen tilbakestillende virkning, mens mottagelse av en sådan puls etter denne periode vil frembringe en tilbakestillingspuls, som angir at hjerte-funksjoner er korrekt. Det foreligger to valgbare utgangslinjer fra telleren 38, idet den ene av disse tas ut over linjen 373 fra utgangen Q^, og den annen tas ut over linjen 37^ fra utgangene Q^ og Q1Q over en OG-port 376. Signalene på linjene 373 og

37^f representerer en tilstandsforandring tilsvarende klokkepulser på henhv. 2<9>/2= 256 og (2<10> + 27) /2= 576. Klokkepulsene på linjen 1^-, som har en varighet av omtiait 0,587 millisek., frembringer tilstandsforandringer på linjene 373 °§ 37<*>+ etter henhv. 150,15 og 337,83 millisek. Det er således frembragt en valgmulighet mellom de forskjllige tilstandsforandringstider på linjene 373 °g 37^ for bestemmelse av taktgiverens stimuleringsfri periode. Valget mellom signalene på henhv. linje 373 °S

37<*>+ gjores av en multiplekser 377. Linjene 373 og 37^ er henhv. forbundet med 0-inngangen og 1-inngangen for multiplekseren 377. A-inngangen er forbundet med klemmen Qg (NN) for kretsen 295 (fig. 30) for å overfore signalet på denne klemme til multiplekseren 377. Sannhetstabellen for multiplekseren 377 angir at påtrykning av en 0-tilstand på A-klemmen, bevirker at signalet på 0-inngangsklemmen overfores til utgangsklemmen og linjen 379. En 1-tilstand påtrykket A-klemmen forbinder signalet på 1-inngangen med utgangslinjen 379- Det signal som foreligger på utgangen Qg for kretsen 295 (fig. 30) og representerer styre signalet for den stimuleringsfri periode, bestemmer om kretsens stimuleringsf ri periode skal være 150,1>+ millisek. som bestemt ved signalet på linjen 373, eller 337,83 millisek. som bestemt av signalet på linjen 37*+ - Utgangssignalet fra multiplekseren 377 på linjen 379 overfores til en inverterende NOG-port l+5, hvis utgang er forbundet med tilbakestillingskretsen k^ for den asynkrone generator samt med en av inngangsklemmene for NOG-porten ho på inngangssiden av

styretelleren 38. I drift begynner telleren 38 etter at den er tilbakestilt å telle klokkepulser som tilfores tellerens klokkeinngang gjennom NOG-porten k- 0. Ved oppnåelse av det forut bestemte telletrinn for den valgte utgangslinje 373

eller Y/ h, frembringes et utgangssignal på linjen 379 til den inverterende NOG-port <h>?<, således at det frembringes en tilstandsfor andring på utgangslinjen 382 fra et normalt hoyt til et lavt nivå. Ved tilstandsforandringen på linjen 382, forhindres NOG-porten *f0 i å slippe i gjennom ytterligere klokkepulser til telleren 38, således at dens telleprosess stoppes. Styretelleren 38 bringes således til å avbryte sin telling inntil den tilbakestilles av en påfolgende mottatt puls R-bolgeforsterkeren 32.

I tillegg til de utgangssignaler som frembringes på klemmene

Qq? Q 7 og Q1Qj opprettes et utgangssignal på klemmen for telleren 38, således at dette signal overfores til tilbakestillingskretsen kl for den asynkrone generator, slik det nå

vil bli beskrevet.

Tilbakestillingskretsen Kl for den asynkrone generator omfatter to multivibratorer 38^ og 385 av D-type. D-inngangen for multivibratoren 38^ er forbundet med et hoyt nivå, mens multivibratorens Q-utgang er forbundet med D-inngangen for multivibratoren 385. Q-utgangen for denne multivibrator 385 er forbundet med tilbakestillingsklemmen for multivibratoren 38*+ ?

og Q-utgangen for multivibratoren 385 avgir utgangssignalet fra tilbakestillingskretsen <>>+1, for overforing til den ene inngang for NOG-porten 30 (fig. 5B) . Utgangssignalet fra NOG-porten k$ på linjen 382 representerer den valgte stimuleringsfri periode og påtrykkes klokkeinngangen for multivibratoren 38^. Utgangssignalet på tellerens klemme Q^ påtrykkes klokkeinngangen for den andre multivibrator 385- Etter at styretelleren 38 er tilbakestilt begynner den således sin telleprosess og når forst et telletrinn som frembringer et utgangssignal på klemmen Q^_

for derved å klokke det hoye signalnivå på tellerens D-inngang gjennom til D-inngangen for multivibratoren 385. Uår telleren 38

derpå når telletrinnet for den valgte utgangslinje 373 eller 37^5 påtrykkes en klokkepuls på klokkeinngangen for multivibratoren 385? således at det frembringes en tilstandsforandring på dens utganger, idet Q-utgangen forandres fra lavt til hoyt nivå og Q-utgangen forandres fra hoy.t til lavt nivå. Utgangsforandringen fra hoyt til lavt nivå på Q-utgangen, danner, etter at den er tilfort NOG-porten 30 (fig. 5B) tilbakestillings-signalet for avgivelse til den asynkrone intervalgenerator 15 (fig. 5B).

Det vil således innsees at hvis et tilbakestillingssignal mottas på tilbakestillingsklemmen for telleren 38 for den når telletrinnet for den valgte utgangslinje 373 eller 37^, tilbakestilles telleren for å påbegynne sin telleprosess helt på nytt, uten at det frembringes en utgangspuls fra multivibratoren 385- Denne tilbakestillingstilstand kan forlenges i det uendelige, hvis f.eks. et interferensesignal bringes til å kontinuerlig tilbake-stille telleren 38 innenfor den stimuleringsfri periode bestemt av hovedstyrekretsen 150. Etter at det forut bestemte telletrinn er blitt nådd, frembringer imidlertid multivibratoren 385, som på forhånd er blitt "bevepnet" med signalet på klemmen Q^ for telleren, et tilbakestillingssignal på utgangsklemmen Q for multivibratoren 385-

Det bor her bemerkes at nærvær eller fravær av tilbakestillingssignal fra tilbakestillingskretsen for den asynkrone generator, styrer arbeidsoperasjonen i behovsmodus for hele taktgiverkretsen 10. Hvis således f.eks. intet tilbakestillingssignal frembringes, tillates den asynkrone intervalgenerator 15 å utfore en kontinuerlig telleprosess, således at det frembringes stimuleringssignaler i forut valgt takt.

Det er anordnet en NOG-port 387 med sin utgang forbundet med tilbakestillingsklemmen for multivibratoren 385• Den ene inngang til NOG-porten 387 er forbundet med inverteren 216

(se fig. 3A). Den annen inngang til NOG-porten 387 er tilsluttet utgangen Q (FF) for multivibratoren 292 av D-type

(fig. 3C). Hvis således bryteren 215 (fig. 3A) sluttes f.eks.

av nærheten av en magnet for proveformål eller lignende, frembringes en hoy utgangstilstand av NOG-porten 387 for kontinuerlig å tilfore en tilbakestillingsspenning til multivibratoren 385, for derved å blokkere frembringelse av tilbakestillingspulser, således at taktgiverkretsen 10 bringes til å arbeide asynkront. I tillegg frembringer nærvær av et 0-signal på utgangen Q (FF) for multivibratoren 292 likeledes en konstant tilbakestillingsspenning på utgangssiden av NOG-porten 387, for å bibeholde taktgiverkretsen 10 i asynkron arbeidsmodus eller drift i fast takt.

Det tilbakestillingssignal fra kretsen !+1 som avgis til NOG-porten 30, slik som angitt ovenfor, overfores over en linje 388 til en tilbakestillingsklemme for den asynkrone intervalgenerator 15 (fig. 5B). Den asynkrone intervalgenerator 15, som er av den rippelbærende tellertype, mottar klokkepulser over linjen 1 ■+ til sin klokkeklemme for å frembringe utgangssignaler på sine forskjellige utgangsklemmer. I den viste utforelse avledes disse utgangssignaler f. eks. fra klemmene Qg-Q^*

Disse utgangssignaler er i seg selv logiske kombinasjoner av valgte utganger, og et sådant kombinasjonsvalg kan anvendes for å bestemme den asynkrone interva.Utakt for taktgiverkretsen 10. Nærmere bestemt anvendes utgangssignaler fra klemmene Q,-,, og Q1Q på telleren 15 i kombinasjon med en OG-port 390 for å frembringe en forandring i utgangstilstanden etter omkring <1>+89,<1>+1 millisek. Utgangssignalet fra OG-porten 390 overfores til inngangen 7 for en multiplekser 391. Utgangssignalene på klemmene Q^, Qg, Q^ og Q^q kombineres av en OG-port 393 for å frembringe en forandring i utgangstilstanden etter omtrent 5M+,29 millisek. Utgangssignalet fra OG-porten 393 overfores til inngangsklemmen 6 på multiplekseren 391. Utgangsklemmen Q^ for telleren 15 overfores direkte over linjen 39<*>+ til inngangen 5 for multiplekseren 391, og oppviser et signal som forandrer tilstand etter omtrent 600,58 millisek. Signalene fra utgangsklemmene Qg og Q^ kombineres av en OG-port 395, hvis utgang er forbundet med inngangsklemmen k for multiplekseren 391, og som frembringer en tilstandsf or andring etter omtrent 675,66 millisek. Utgangsklemmene Q<, og Q11 avgir signaler som kombineres i OG-porten 396, hvis utgangssignal overfores til inngangsklemmen 3 for multiplekseren 391 for frembringelse en tilstandsforandring etter omkring 750,73 millisek. Klemmene Qg, <Q>^ og Q1 ^ kombineres i OG-porten 397, hvis utgangssignal overfores til inngangsklemmen 2 for multiplekseren 391 og frembringer en tilstandsforandring etter omkring 825,81 millisek. Klemmene Qg, Q^q og kombineres i en OG-port 398, hvis utgangssignal overfores til klemme 1 for multiplekseren 391 og frembringer en tilstandsforandring etter omkring 975,96 millisek. Endelig overfores signalet fra utgangsklemmen Q^2 direkte til inngangsklemmen 0 for multiplekseren 391 over linjen 399, hvilket bevirker en tilstandsforandring etter omkring 1201,17 millisek.

Styreklemmene A, B og C for multiplekseren 391 er forbundet med hver sin taktstyringsklemme, henhv. Q^, Qg og Q^ (KK, LL, MM) for kretsen 295 (se fig. 3C). Disse styresignaler, som bestemmer hvilken av inngangene 0-7 som skal forbindes med utgangslinjen ^-00, arbeider i samsvar med den sannhetstabell som er angitt nedenfor:

Utgangstiden for en hvilken som helst av de forskjellige multipleks-linjer kan således velges av et logisk inngangssignal til multiplekserens inngangsklemmer, og den asynkrone arbeidstakt for taktgiveren 10 kan således velges blant de ovenfor angitte forskjellige tidsintervaller.

Utgangssignalet på linjen <>>+00 fra multiplekseren 391 overfores til breddestyrekretsen 17, som vil bli beskrevet i det folgende. Bredde-styrekretsen 17 omfatter to J-K mester/slave-multivibratorer '+02 og <*>+03. J-inngangen for multivibratoren <>>+02 er forbundet med et hoyt potensial, mens K-inngangen er forbundet med et lavt potensial. Utgangene Q og Q for multivibratoren k02 er forbundet henhv. med J-inngangen og K-inngangen for multivibratoren <h>Q2>. Q-utgangen fra multivibratoren <>>+03 er forbundet med tilbakestillingsklemmen for multivibratoren ^t-02,

og Q-utgangen fra multivibratoren ^03 danner utgangen fra bredde-styrekretsen 17 som helhet. Signalet på linjen '+00 fra multiplekseren 391 utgjor et klokkesignal for multivibratoren h02, som, når dette signal opptrer, frembringer et hoyt signalnivå på utgangen Q og et lavt signalnivå på utgangen Q. Utgangen fra den bredde-bestemmende multiplekskrets (beskrevet nedenfor) er forbundet med klokkeinngangen for multivibratoren ^03 for

klokking av inngangen til J-K-klemmene til utgangsklemmene Q og Q. Nærmere bestemt mottar multiplekseren <>>+05 forste dividerte klokkepulser over linjen 1<*>+ til sin 0-inngangsklemme. I tillegg mottar den andre dividerte klokkepulser ved en annen divisjonsfrekvens fra multivibratoren 20^ (fig. 3A) over linjen 208 (BB) til sin 1-inngangsklemme. Styreklemmen A mottar sitt inngangssignal fra det bredde-styrende signal på Q-utgangen (EE) for D-multivibratoren 290 (fig. 3C). I avhengighet av om det foreliggende signal på styreklemmen er av hoyt eller lavt nivå bestemmes således om det er inngangssignalet 0 eller 1 som overfores over utgangsklemmen til linjen ko6 for avgivelse til klokkeklemmen for multivibratoren <I>+03- Det vil innsees at valg av klokkepulser ved den lavere frekvens frembringer en lengre tilstandsforandring på utgangen Q for multivibratoren k0$ enn den hdyere klokkepuls-frekvens på inngangslinjen 0 til multiplekseren , såMes at det opprettes mulighet for breddestyring av de stimuleringspulser

som frembringes av taktgiveren. Utgangssignalet fra multivibratoren hO^ over Q-utgangen overfores over linjen ho8

som et drivsignal til pulsgeneratorkretsen 21 (fig. 1 og h) . Utgangssignalet på klemmen Q for multivibratoren ^03 overfores

i tillegg til en av inngangene for NOG-porten 30, for å danne et ytterligere tilbakestillingssignal til den asynkrone intervallgenerator 15. Etter frembringelse av et asynkront signal, tilbakestilles således den asynkrone intervallgenerator for å gjenoppta sin tidsbestemmelse av sitt nærmest påfblgende asynkrone intervall.

Den ytre styreenhet, som i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 500, er innrettet for frembringelse og overforing av såvel åpningskode som pulser for bestemmelse av arbeidsparametre for taktgiveren 10 slik som beskrevet ovenfor, og er vist mer detaljert i fig. 6A, 6B, 60 og 6D. Forbindelsene mellom disse figurer er angitt ved tilsvarende bokstaver. Det vil fremgå at de kretser som er vist i fig. 6A-6D, i motsetning til de ovenfor beskrevede kretser i den iTolanterbare taktgiver 10 under henvisning til fig. 1-5, er utfort med jordforbindelse for angivelse av 0-tilstand eller lavt logisk nivå, mens +v representerer en 1-tilstand eller hoyt logisk nivå.

Den ytre styrekrets 500 omfatter fire hoveddeler, som hver er omgitt av stiplede linjer. En oscillatordel 501 (fig. 6B) frembringer klokkepulser til resten av kretsene i den ytre styreenhet. Åpningskode-generatoren 502 (fig. 6B) frembringer en spesiell pulsrekke som vil sorge for tilgang til hovedstyrekretsen 150 for parameterinnstilling (fig. 1 og 3A-3C). En parameterkode-generator 503 (fig. 60) frembringer et regulerbart antall pulser, idet hvert antall tilsvarer et bestemt sett av valgbare taktgiver-parametre. Endelig frembringer en puls-utgangskrets 50h (fig. 6D) de elektromagnetiske pulser for overforing til hovedstyrekretsen i samsvar med åpningskode-generatoren 502 og den parameterkode som frembringes av parameterkode-generatoren 503-

Nærmere bestemt aktiveres klokkepulsgeneratoren 501 (fig. 6B) ved innstilling av omkobleren 507 (fig. 6A) . Ved bevegelse fra den ovre stilling 508 til den nedre stilling 509 frembringer omkobleren 507 en forandring fra lav til hoy tilstand på utgangslinjen 510 for en svingningsfri krets, som i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 512. Etter tilbakeforing av omkobleren 507 til den ovre stilling 508, vil tilstanden på linjen 510 forandres fra hoy til lav, hvorved det utloses en monostabil multivibrator 515? som frembringer et tilbakestillingssignal på linjen 525 til de forskjellige kretselementer i styreenheten samt en påfolgende igangsettingspuls, slik som beskrevet nedenfor.

Den svingningsfri krets 512 omfatter to NOG-porter 516 og 517 samt den monostabile multivibrator 515? som er utfort slik at den ikke kan utloses etter at det innledende utlosningssignal er mottatt.

Den ene inngang for NOG-porten 516 er gjennom en motstand 519 forbundet med en positiv klemme 520 for fastleggelse av en normalt hoy tilstand på denne klemme, som i tillegg er tilkoblet den ovre klemme 508 for igangsettingsomkobleren 507. Den annen inngang'til NOG-porten 516 er tilkoblet utgangen for NOG-porten 517- På lignende måte er den ene inngang for NOG-porten 517 gjennom en motstand 521 forbundet med en positiv klemme 520 samt også med den nedre klemme 509 for omkobleren 507. Den annen inngang for NOG-porten 517 er tilsluttet utgangen for NOG-porten 516. Utgangen fra NOG-porten 517 utgjor utgangsklemme for hele kretsen, og er forbundet med den monostabile multivibrator 515-

Som angitt ovenfor, utloses den monostabile multivibrator 515

av en negativt rettet puls (hvilket vil si en forandring fra hoy til lav tilstand). Ved opptreden av en sådan tilstandsforandring, forandres utgangen Q fra lavt-til hoyt nivå, hvor den forblir i en tidsperiode som avhenger av verdien av en motstand 523 og en kapasitet 52<*>+, som danner forbindelse mellom

multivibratorensRC-klemme og henhv. dens R-klemme og dens C-klemme. R-klemmen er forbundet med den positive klemme 520.

Den positive utloserinngang er forbundet med Q-utgangen for å frembringe det ovenfor nevnte trekk at den monostabile multivibrator 515 ikke kan utloses på nytt etter at den forst er utlost av en negativt rettet bakflanke av den frembragte puls.

Det vil derfor innsees at det ved påtrykning av et negativt

rettet signal på utloserinngangen for multivibratoren 515? vil Q-utgangen forandres fra lav til hoy tilstand, hvorunder et tilbakestillingssignal avgis' over linjen 525 til de forskjellige kretskomponenter, slik det vil bli beskrevet nedenfor, for å frembringe en innledende begynnelsestilstand for disse kretser. Etter at utgangen Q for multivibratoren 515 er bibeholdt på hoyt nivå under den tid som er bestemt av tidskonstanten for kapasiteten 52^ og motstanden 523? vil den forandre sin tilstand fra hoyt til lavt nivå. Denne tilstand utloser en annen monostabil multivibrator 527 (fig. 6B) , som frembringer et signal til en J-K mester/slave-multivibrator 528, som gjor tjeneste som en igangsettingskrets.

Den monostabile multivibrator 527 er koblet på lignende måte som nevnte monostabile multivibrator 515? for å utloses av en negativt rettet pulsflanke tilfort utloserinngangen med minus-nivå, fji å bibeholdes i utlost tilstand under en tidsperiode som er bestemt av RC-tidskonstanten for kapasiteten 530 og motstanden 531, som er forbundet mellom RC-klemmen og henhv. C-klemmen og R-klemmen. R-klemmen er i tillegg forbundet med en positiv

klemme 520. Den positive utloserinngang er koblet til Q-utgangen for å sikre at den monostabile multivibrator 527 ikke kan utloses på nytt.

J- og K-inngangene for multivibratoren 528 er forbundet med lavt nivå, sammen med klokkeinngangen. Utgangen fra den monostabile multivibrator 527 er forbundet med innstillingsklemmen for ' multivibratoren 528, hvis utgangssignal tas ut fra Q-klemmen. Tilbakestillingsklemmen er tilkoblet utgangen for en pulsgenerator 523, som avgir en puls etter avslutning av den frembragte pulsrekke i styreenheten 500, slik det vil bli nærmere forklart nedenfor. Utgangssignalet fra klemmen Q på multivibratoren 528 frembringer over linjen 53^ et aktiverings-signal til klokkepulsgeneratoren 501.

Klokkepulsgeneratoren 501 omfatter en rippel-bærende binær teller/deleledd og oscillator 53° i fjorten trinn, en dekade-teller 537 samt tre NOG-porter 539, 5^-0 og 5>+1 . Oscillator/ telleren 536 og dekadetelleren 537 er utstyrt med hver sin tilbakestillingsklemme forbundet med tilbakestillingslinjen 525, som er beskrevet ovenfor. Oscillator/telleren 536 har sin klokkeklemme og inverterte klokkeklemme (0 og 0) forbundet med en kapasitet 5<*>+3, en fast motstand 5 l+ 1+ samt en variabel motstand 5^5 i seriekobling. En annen fast motstand 5^7 er koblet fra et punkt mellom kapasiteten 5^3 og motstanden 5kk til en inngang for NOG-porten 539. Den annen inngang for NOG-porten 539 er forbundet med utgangen for igangsettings-multivibratoren 528 over linjen 53>+. Utgangssignalet fra Qg for oscillator/telleren 536 overfores til en invertert NOG-port 570, for frembringelse av klokkepulser til åpningskode-generatoren 520, som vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Den frekvens som utledes fra klemmen Q^ for oscillator/telleren 536 tilsvarer den indre klokkefrekvens i taktgiveren for klokking av den mottatte åpningskode og parameterstyrende kode inn i de forskjellige registre. Denne klokkefrekvens er frembragt på Q^-utgangen for telleren 259 (fig. 3B).

Utgangssignalet på klemmen Qn 7 er forbundet med klokkeinngangen for dekadetelleren 537 og med den ene inngang for NOG-porten 5^1• Utgangen fra NOG-porten 5*+1 , som forer de klokkepulser som opptrer på klemmen Q^ for oscillatoren 536, er forbundet med den ene inngangsklemme for NOG-porten 577 (fig. 60) , likesom med klokke-inngangen for telleren 558 (fig. 60). Utgangen fra klemmen "6" for dekadetelleren 537 er forbundet med tellerens aktiverende klokkeinngang, for derved å stoppe telleprosessen i dekadetelleren 537 etter at telletrinnet "6" er nådd. Utgangen "6" .for telleren 537 er i tillegg forbundet med en annen inngang for NOG-porten 5<>>+1 samt med de forskjellige innstillings- og tilbakestillings-klemmer for parameterkode-generatoren 503 (fig. 60), som er beskrevet nedenfor.

I drift vil klokkepulsgeneratoren 501 frembringe pulser så lenge signalet på linjen 53<*>+ befinner seg på hoyt nivå. Når imidlertid signalnivået på linjen 53^ er lavt, kan klokke-inngangen til teller/oscillatoren 536 ikke variere, således at frembringelsen av utgangspulser stopper. Dekadetelleren 537 tjener til omkobling fra utgangen for åpningskode-generatoren 502 (fig. 6B) , etter at åpningskoden er blitt frembragt og avgitt, til utgangen

for parameterkode-generatoren 503 (fig. 60), for avgivelse av denne generators utgangskode. Dette oppnås ved hjelp av NOG- .

porten 5<*>+1 som er anordnet for å velge mellom, utgangssignalene fra åpningskode-generatoren og den påfolgende parameterkode. For det tidspunkt hvorved telleren 537 når sitt "6"-telletrinn, vil inngangen til NOG-porten fra nevnte telletrinn i telleren 537 befinne seg på et lavt nivå, således at passasje av klokkepulser fra utgangen Qg for oscillatoren 536 forhindres. Inngangen til NOG-porten 555 på grunn av parameterkodens pulsrekke forblir således på hoyt nivå, og tillater bare den åpningskode som frembringes av generatoren 502 å bli avgitt til utgangslinjen 556. Ved oppnåelse av telletrinnet "6" i telleren 537? tillates de klokkepulser som frembringes på utgangslinjen Qq_ fra oscillatoren 536 å passere NOG-porten 5<*>+1 for avgivelse til utgangslinjen 556 gjennom NOG-portene 577, 578 (fig. 60) og 555 (fig. 6B). Den høye tilstand på utgangen "6" fra telleren 537 oppretter en kontinuerlig tilbakestillingstilstand for multivibratoren 551 i åpningskode-generatoren 502, for derved å opprette en vedvarende hby tilstand på utgangen Q for denne generator, med det formål å tillate parameterkode-rekken å passere NOG-porten 555? slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Åpningskode-generatoren 502 omfatter tre J-K mester/slave-multivibratorer 550, 551 og 552. J-inngangen og K-inngangen for multivibratoren 550 er koblet til Q-utgangen for multivibratoren.

552. Utgangene Q og Q for multivibratoren 550 er forbundet henhv. med J-inngangen og K-inngangen for multivibratoren 551,

og utgangene Q og Q for multivibratoren 551 er i sin tur forbundet med henhv. J-inngangen og K-inngangen for multivibratoren 552. Tilbakestillingsklemmene for multivibratorene 550 og 552 likesom innstillingsklemmen for multivibratoren 551

er koblet til tilbakekoblingslinjen 525- Innstillingsklemmene for multivibratorene 550 og 552 likesom tilbakestillingsklemmen for multivibratoren 551 er forbundet med "6"-utgangen for dekadetelleren 537. Utgangen fra åpningskode-kretsen er tatt fra Q-klemmen for multivibratoren 551. I drift settes således multivibratorene 550-552 i åpningskode-generatoren igang av signalet på tilbakestillingslinjen 525- Etter mottagelse av klokkepulser fra klokkepulsgeneratoren 501, vil utgangssignalet . fra Q-klemmen på multivibratoren 551 frembringe folgende logiske rekke: 1000010 - ved en frekvens som er halvparten av frekvensen på utgangen Qg for oscillator/telleren 536 (ved samme frekvens som fra Q^).

Utgangen Q for multivibratoren 551 er forbundet med den ene inngang til en NOG-port 555. Idet det antas at den annen inngang til NOG-porten 555 befinner seg på hoyt signalnivå

(som den bibeholder inntil telletrinnet "6" for dekadetelleren 537 er nådd, slik det vil fremgå av forklaringen nedenfor), vil således den inverterte utgang på linjen 556 være: 1000010, som inverteres på nytt av sender spolen, slik som beskrevet nedenfor.

Som angitt ovenfor frembringer den monostabile pulsgenerator 151 (fig. 3A) i hovedstyrekretsen 150 en utgangspuls bare som reaksjon på en forandring av inngangstilstanden fra lavt til hoyt nivå. Den kode som frembringes av denne monostabile pulsgenerator som reaksjon på et overfort digitalt signal lik 01100010 er derfor 1000010. Dette er nettopp den tKningskode som gjenkjennes av kretsen 270 (fig. 3B) .

Parameterkode-generatoren 503 (fig. 60) omfatter en rippel-bærende teller 558 med tolv trinn, fire BCD/decimal-dekodere 559,

560, 561 og 562, to inverterende NOG-porter 564 og 565, en

NOG-port som er i stand til sammenligning av minst seks

innganger 566, samt en J-K mester/slave-multivibrator 567.

Nærmere bestemt mottar telleren 558 klokkepulser fra utgangen

for NOG-porten 541 (fig. 6B), idet dette er den klokkefrekvens som frembringes av oscillatoren 536 delt med 2 q. Denne tilbakestillingsklemme er forbundet med tilbakestillingslinjen 525, og utgangen O^-Q]^ er tilsluttet den utenfra styrte parameter-velgerkrets, som vil bli beskrevet nedenfor. Ugangen Q12 er forbundet med en hoved-stoppekrets 532, slik som angitt ovenfor,

for stans av oscillatoren etter fullfort opptelling av parameterkoden. Videre er utgangen Q1 og Q2 for telleren 558 tilsluttet inngangene A og B for BCD/decimal-dekoderen 559.

Inngangene C og D for BCD/ desimal-dekoderen 559 er koblet til

en jordklemme for å gi disse klemmer et lavt signalnivå. En omkobler 570 med fire stillinger og tilsvarende klemmer som er koblet til hver sin av klemmene 0,1,2 og 3 for BCD/desimal-dekoderen. Den bevegelige kontaktarm i omkobleren 570 er forbundet med en

av inngangene til NOG-porten 566 med seks innganger.

Utgangene Q 3 og for telleren 558 er forbundet med henholdsvis inngangsklemme A og B for BCD/desimal-dekoderen 560. Inngangene C og D er koblet til jord eller lavt nivå. Utgangene 0,1, 2 og

3 fra BCD/desimal-dekoderen 560 er forbundet med hver sin klemme i en ytterligere omkobler 571 med fire kontaktstiIlinger. Den bevegelige kontaktarm i omkobleren 571 er koblet til en annen inngang for NOG-porten 566 med seks innganger. Utgangsklemmene Q5 - QQ er forbundet med hver sin inngang A-D for BCD/desimal-dekoderen 561. Utgangene 0-7 for denne dekoder er forbundet med hver sin klemme for en omkobler med åtte stillinger, hvis kontaktarm også

er tilsluttet en inngang for NOG-porten 566 med seks innganger.' Utgangsklemmen Qg for telleren 558 er forbundet med inngang A for BCD/desimal-dekoderen 562, mens inngangene B-D for denne dekoder er koblet til jord eller lavt nivå. Utgangene 0-3 for BCD/ desimal-dekoderen er forbundet med hver sin klemme for en om-

kobler med fire stillinger 573, hvis kontaktarm er tilsluttet en av inngangene for NOG-porten 566 med seks innganger. Utgangen Q^q for telleren 558 er tilsluttet en inngang for en inverterende

NOG-port 564 (skjematisk vist bare som inverter), samt til en

av klemmene for en omkobler 574 med to stillinger. Utgangen fra den inverterende NOG-port 564 er forbundet med den annen klemme for omkobleren 574. Kontaktarmen for bryteren 574 er forbundet med en annen inngang for NOG-porten 566 med seks innganger. Endelig er utgangen Q1^ for telleren 558 tilsluttet inngangene

for en inverterende NOG-port 565 (også bare vist som en enkel inverter) samt til en klemme for en omkobler 575. Utgangen fra den inverterende NOG-port 565 er forbundet med den annen klemme for omkobleren 575 med to stillinger. Bryterarmen for omkobleren 575 er tilsluttet en sjette inngang for NOG-porten 566 med seks innganger.

Utgangsklemmen for nevnte NOG-port 566 er forbundet med klokkeklemmen for J-K multivibratoren 567. Klemmene J og K for denne multivibrator 567 er tilsluttet henholdsvis til lavt og hoyt signalnivå og multivibratorensutgang tas ut fra Q-klemmen, som er forbundet med en inngang for NOG-porten 577.

Utgangen Q 12 ror telleren 558 er tilsluttet en hoved-stoppekrets 562 (fig. 6b) i form av en multivibrator.

I drift innstilles de forskjellige omkoblere 570 - 575 for å til-svare et forut bestemt sett av driftsparametere for taktgiveren.

I den viste utforelse representerer f.eks. bryteren 570 taktgiverens folsomhetsparameter, som kan innstilles tilsvarende en av utgangsklemmene 0, 1, 2, eller 3 for BCD/desimal-dekoderen 559.

På lignende måte kan omkoblerene 571, 572 og 573 bli tilsluttet

en av tilsvarende klemmer for BCD/desimal-dekoderne 560, 561 og 562 for hensiktsmessig innstilling av amplityde, pulstakt og stimuleringsfri periode for taktgiveren, alt etter onske. Om-koblerne 574 og 575 kan innstilles for å bestemme onsket puls-vidde og arbeidsmodus for taktgiveren. Når hver av utgangsklemmene Q, - oppviser en tilstand tilsvarende det valgte desimaltall (0-3 for bryteren 570, 0-3 for bryteren 571, 0-7 for bryteren 572, 0-3 for omkobleren 562, på eller av for bryteren 574 samt på eller av for bryteren 575, vil alle innganger til NOG-porten 566 befinne seg på hoyt signalnivå, således at det opprettes et lavt signalnivå på utgangssiden av NOG-porten 566. Da klokkepulser på

utgangsklemmen Qp for osilatoren 536 overfores til utgangslinjen 556 gjennom NOG-portene 577, 578 og 579, vil samtidig det tilsvarende desimaltall av pulser frembringes på utgangslinjen 556. Ved opptreden av den neste klokkepuls, vil utgangstilstandene Q1 - ikke falle sammen med de valgte parametere som er bestemt ved stillingene av de respektive brytere 570 - 575. Utgangen fra NOG-porten 566 vil derfor forandres fra lav til hoy tilstand, således at det frembringes en lav signaltilstand på Q-klemmen for multivibratoren 567. Den lave signaltilstand som påtrykkes NOG-porten 577 hindrer ytterligere overforing av klokkepulser fra

utgangen Qg for oscillatoren 576. Antallet pulser avgitt linjen 556 tilsvarer derfor en spesiell kombinasjon eller et sett av onskede driftsparametere for taktgiveren.

Når telleren 558 når det telletrinn som frembringer hoy signaltilstand på utgangen Q12' utloses den monostabile multivibrator 532 (fig. 6b) for frembringelse av et tilbakekoblingssignal på sin Q-utgang, idet dette signal avgis til tilbakstillingsklemmen for ingangsetningskretsen 528. (fig. 6b). Ved opptreden av nevnte

tilbakestillingssignal forandres tilstanden på utgangen Q for multivibratoren 528 fra hoyt til lavt signalnivå, således at ytterligere arbeide avoscilldxiren 536 (fig. 6b) blokkeres. Den monostabile multivibrator 532 (fig. 6b) er koblet for å utloses av en possitivt rettet puls, for derved å frembringe en puls av den bredde som er bestemt av verdiene av den kapasitet 580 og den motstand 581, som henholdsvis er koblet mellom klemmene C og RC samt til et hoyt nivå, slikt som vist. Utgangen Q er forbundet med den negative utloserklemme for å frembringe en ikke utlosbar tilstand etter nevnte utlosning av en possitivt rettet pulsflanke.

I fig. 6D er det vist at åpningskoden og parameterkoden er avgitt i rekkefolge over linjen 556 til et darlington-transistorpar 583 og 584 for forsterkning og avgivelse til en generatorspole 586 for et elektromagnetisk felt. Den spenning som påtrykkes spolen 586/ reguleres av en spenningsregulatorkrets 587, samt de ytre komponenter som horer til denne krets. I drift plasseres således feltgeneratorspolen 586 nær legemet til en bærer av taktgiveren 10. Ved påvirkning av igangsetningsomkobleren 507 (fig. 6a), frembringes den fastlagte åpningskode og den etterfolgende parameterkode og disse koder avgis i rekkefolge til spolen 586, som derved frembringer et elektromagnetisk feltmonster i samsvar med denne pulsrekke. Det således frembragte elektromagnetiske felt detekteres av REED-bryteren 215 Fig. 1 og 3A) for styring av taktgiveren 10

på den måte som er beskrevet ovenfor.

For å sikre at styreenheten 500 arbeider tilfredsstillende, er

en n - p - n transistor 589 koblet mellom en klemme 590 med possitiv spenning (som kan avledes fra spenningsregulatorkretsen 587, slik som vist) og jord. En lysemitterende diode 592 og en kolektormotstand 593 er koblet i serie mellom den possitive linje 590 og kollektoren for transistoren 589. Emitteren for transistoren 589 er koblet til et jordpotensial, og basis for transistoren 589 er tilsluttet utgangen Q for multivibratoren 528. Når således utgangen Q for multivibratoren 528 forandres fra lavt til hoyt signalnivå, forspennes således overgangen mellom basis og emitter for transistoren 589 i retning - fremover, for derved å tillate stromledning gjennom den lysemitterende diode 592, med det formål å frembringe en visuell anvisning av kretsens drift.

De ovenfor beskrevne kretser kan utfores med folgende spesielle komponenter. De komponenter som er anfort i listen nedenfor er imidlertid bare antydet som et eksempel, da andre komponenter også kan anvendes, slik det vil forstås av fagfolk på området.

INTEGRERTE_KRETSER_jRCA-typer2

Porter og invertere (RCA-tvper2

TRANSISTORER

DIODER

MOTSTANDER

KAPASITETER_

Skjønt oppfinnelsen har blitt anskueliggjort ved omhyggelig beskrivelse av et utførelseseksempel, vil det forstås at den beskrevne utførelse bare er å betrakte som et eksempel, og at tallrike forandringer og modifikasjoner ved kombinasjon og arrangement av komponenter kan finne sted uten at oppfinnel-

sens ramme overskrides, slik den er definert i de etterfølg-

ende patentkrav.

Claims (4)

1. Implanterbar digital hjertestimulator (10) innrettet for tilførsel av stimulerende pulser til en hjertekontaktelek-

trode i samsvar med valgbare driftsparametre som er bestemt ved fjernsignaler som tilføres utenfra, idet nevnte fjernsignaler omfatter et første signa lavsnitt som angir en forut bestemt tilgangskode, fulgt av et dataavsnitt som bestemmer stimulatorens nevnte driftsparametre, og hjertestimulatoren omfatter: - en pulsgenerator (21) for å frembringe nevnte stimulerende pulser og som står i forbindelse med nevnte hjertekontaktelektrode (11), - utstyr (151) for å motta nevnte fjernsignaler og frembringe tilsvarende digitale signaler, - en gjenkjennelsekrets (172) for nevnte tilgangskode og innrettet for å avgi et styresignal ved mottagelse av en forut bestemt sådan kode, - lagringsutstyr (182, 184) for mottagelse og lagring av nevnte parameterbestemmende dataavsnitt, - en portinnretning (170) for å motta det parameterbestemmende dataavsnitt, men anordnet for bare å slippe gjennom dette dataavsnitt til lagringsutstyret (182, 184) ved mottagelse av nevnte styresignal fra gjenkjennelsekretsen (172), samt - styringsorganer (15-17, 30-35, 41-45, 50) for å styre stimulatorens driftsparametre i samsvar med det lagrede dataavsnitt i lagringsutstyret (182, 184), karakterisert ved at nevnte gjenkjennelsekrets (172) er innrettet for bare å gjenkjenne en særegen forut bestemt tilgangskode med både høye og lave logiske tilstander, samt utelukkende ved sådan gjenkjennelse å avgi nevnte styresignal til portinnretningen (170) for å åpne denne for dataoverføring til lagringsutstyret (182, 184).

2. Hjertestimulator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter over-føringsorganer (152, 156) som forbinder nevnte mottagelseutstyr (151) for fjernsignalene og lagringsutstyret (182, 184) samt er innrettet for å tillate innføring av nevnte parameterbestemmende dataavsnitt i lagringsutstyret bare etter at vedkommende dataavsnitt i sin helhet er mottatt av mottagelseutstyret.

3. Hjertestimulator som angitt i krav 1, karakterisert ved at dataavsnittet av fjernsignalene omfatter et tog av elektromagnetiske pulser, og nevnte lagringsutstyr (182, 184) omfatter organer (291) for telling av disse pulser for å frembringe utgangssignaler som angir pulsenes overførte informasjon, mens en hukommelseinn-retning (295) er anordnet for lagring av nevnte utgangssignaler fra tellerorganene for styring av stimulatorens driftsparametre.

4. Hjertestimulator som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at nevnte styringsorganer for å styre stimulatorens driftsparametre omfatter: - første regulatorutstyr (38, 43) forbundet med lagringsutstyret (182, 184) og tilordnet en del av det parameterbestemmende dataavsnitt til tidsinnstilling av et valgt stimuleringsfritt intervall fastlagt av nevnte del av det parameterbestemmende dataavsnitt, - annet regulatorutstyr (15, 16) forbundet med lagringsutstyret (182, 184) og tilordnet en del av det parameterbestemmende dataavsnitt til tidsinnstilling av et valgt stimuleringsinterva11 fastlagt ved nevnte del av det parameterbestemmende dataavsnitt, - detektorutstyr (32, 35) forbundet med lagringsutstyret (182, 184) og innrettet for å reagere på en tilordnet del av det parameterbestemmende dataavsnitt for innstilling av følsomheten ved avføling av hjertesignaler på hjertekontakt-elektroden samt fornyet tidsinnstilling av nevnte stimuleringsfri intervall ved ytterligere å reagere på et hjertesignal påvist ved nevnte elektrode, og - generatorutstyr (41) forbundet med det første regulatorutstyr (38, 43) og innrettet for å reagere på nevnte påviste hjertesignal med fornyet tidsinnstilling av et stimuler-ingsintervall bare i det tilfelle nevnte stimuleringsfri intervall har utløpt.