NO153729B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive heksahydro-trans-4a,9b-1(h)pyridoindolderivater. - Google Patents

Description

Den suksessfulle behandling av schizofren oppførsel ved

anvendelse av antipsykotiske beroligelsesmidler, så som klorp-

romazin, har stimulert forskningen for å finne andre nevrolep-

tiske midler som har forbedrede biologiske profiler. En slik gruppe av forbindelser er heksahydropyrido/4,3-b7indolene. Basis-ringstrukturen er

og stereokjemien i stillingene 4a og 9b kan være cis eller trans. Eksempler på heksahydropyridoindoler, som er nyttige som beroligelsesmidler, nevroleptiske midler, analgetiske mid-

ler, sedativer, muskel-avslappende midler og hypotensive mid-

ler, er velkjente.

Det har nå blitt oppdaget at nye heksahydro-trans-4a, 9b-pyrido/4,3-b/-indoler substituert i 5-stillingen med en aryl-

gruppe og i 2-stillingen med en aminoalkyl-gruppe eller en amidoalkyl-gruppe, fremviser kraftig nevroleptisk aktivitet.

Den nevroleptiske midler i henhold til foreliggende opp-

finnelse er (+) enantiomere, blanding av (+) og (-) enantiomere eller (±) racemiske heksahydro-trans-4a,9b-pyridoindol-deriva-

ter med formel I

og de farmakologisk godtagbare salter derav.

De optisk rene (-) enantiomer-derivater med formel I har betraktelig mindre nevroleptisk aktivitet enn de tilsvarende (+) enantiomerer eller racemiske blandinger. Følgelig er de rene (-) enantiomerer utelukket fra foreliggende oppfinnelse, men deres blandinger med varierende mengder av (+) enantiomer-ene er inkludert.

De variable substituenter i formel I er definert på den følgende måte: m er 2 til 9;

X er H eller Fj-

og R er alkanoyl med 1 til 3 karbonatomer, alkoksykarbonyl med 2 til 3 karbonatomer, benzoyl, toluensulfonyl eller CU^ O-mono-substituert benzoyl.

Foretrukne utførelser inkluderer de følger^e derivater:

(+) eller (±) 2- (N-acetyl-1'-amino-n-but-4'-yl)-5-(p-flu-orfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b/indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 4, NHR er NHCOCH3, X er F ; (+) eller (±) 2-(N-acetyl-1'-amino-n-pent-5'-yl)-5-(p-flu-orfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-(H)-pyrido/4, 3-b7indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 5, NHR er NHCOCH3, X er F; (+) eller (±) 2-(N-acetyl)-1'-amino-n-heks-6'-yl)-5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b7indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 6, NHR er NHCOCH^ X er F; (+) eller (<+>) 2-(N-acetyl-1'-amino-n-hept-7<1>-yl)-5-(p-flu-orfenyl) -8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4, 3-b7indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 7, NHR er NHCOCH3, X er F; (+) eller ( t) 2-(N-acetyl-1'-amino-n-okt-8'-yl)-5-(p-flu-orfenyl) -8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b/indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 8, NHR er NHCOCH3, X er F; (+) eller (i) 2-(N-acetyl-1<1->amino-n-non-9'-yl)-5-(p-flu-orfenyl) -8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b/indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 9, NHR er NHCOCH3, X er F . (+) eller (1) 2-(N-benzoyl-1'-amino-n-but-4'-yl)-5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b7indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 4, NHR er NHCOPh, X er F .; (+) eller (<+>) 2-/N-(o-metoksybenzoyl)-1'-amino-n-but-4'-yl/-5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a, 9b-l(H)-pyrido/4,3-b)indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 4, NHR er NHCOC6H4OCH3(o), X er F; (+) eller (±) 2-(N-etoksykarbonyl-1'-amino-n-but-4'-yl)-5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9a-heksahydro-trans-4a,9b-l (H)-pyrido/4,3-b/indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 4, NHR er NHC00CoHc, X er F ;

(+) eller (±) 2-(N-acetyl-1'-amino-n-but-4'-yl)-5-fenyl-2,3,4,4a,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b/indol av (+) enantiomer eller racemisk formel I hvor m er 4, NHR er NHCOCH3 og X er hydrogen.

Farmasøytiske preparater av farmasøytisk godtagbare bærere og derivater med formel I kan anvendes som nevroleptiske midler for behandling av psykotiske forstyrrelser.

For formålene med denne diskusjon vil pyrido[4,3-b]indol-kjernen

Følgelig betegnes derivater av formel I med

og utgangsmaterialet pyrido/4,3-b/indol med formel II betegnes med

Derivatene kan syntetiseres ved først å kople det kjente utgangsmaterialet pyrido/4,3-b7indol med formel II med sidekjede-syntonet med formel Illa, som beskrevet i skjema A eller med det sure reagens med formel Illb, som vist i skjema B, og så modifisere, sidekjedene til disse koplingsprodukter.

I skjema. A og i omtalen av dette, er substituentene X, Y og m i formlene som definert ovenfor, og Hal er klor, brom, p-toluensulfonyl eller metansulfonyl.

Skjema A

Fremstilling av heksahydro-trans-pyridoindol-derivater med formel I

Reaksjon 3 er acylering eller sulfonylering. R og m er som ovenfor angitt, og Hal,er halogen.

Reaksjon 1 er koplingen av sidekjede-syntonet III og pyridoindol-kjernen, og er velkjent i industrien. Reaksjons-produktet er nitril-mellomproduktet (1) som må modifiseres ytter-ligere for å danne et derivat med formel I. Reaksjonene 2 og 3 illustrerer denne omdannelse, og den er også velkjent.

Reaksjon 1 kan utføres ved omsetning ved fra omgivelsenes temperatur til tilbakeløpstemperatur av ca. en ekvimolar mengde av utgangsmaterialet, pyridoindolet med formel II, og sidekjede-syntonet med formel Illa, i et inert polart løsningsmid-del, så som metanol, etanol, tetrahydrofuran, glyme, lavere-alkyl-keton, dimetylformimid eller dimetylsulfoksyd, inneholdende minst en ekvivalent mengde med nøytraliseringsmiddel, så som natriumbi-karbonat, pyridin eller trietylamin, og la om-setningen fortsette inntil den er i alt vesentlig fullstendig. Reaksjons-produktet, nitril-mellomproduktet, kan renses ved anvendelse av standard-teknikker så som ekstrahering, krystallisering, kromatografering eller hvilken som helst kombinasjon av disse.

Reaksjon 2 er reduksjonen av nitril-mellomproduktet til et derivat med formel V.■ Den kan utføres ved anvendelse av kjente reagenser, så som litiumaluminiumhydrid i eter eller tetrahydrofuran eller hydrogen over palladium-på-trekull eller annen lignende katalysator i metanol, etanol eller etylacetat.

Det primære amin-derivatet kan omdannes til et derivat med formel I ved anvendelse av sammensatt reaksjon 3, som følger: Det primære amin-derivat med formel V acyleres eller sulfoneres ved anvendelse av Schotten-Baumann- eller dicyklo-heksyldiamid- (DCC) "acylerings"-forhold. Schotten-Baumann-"acyleringen" kan utføres ved å omsette det primære amin-derivat med det passende acyl- eller sulfonyl-halogenid (Cl, Br) i et inert løsningmiddel, så som metylenklorid, lavere-alkyl-keton, dimetylformamid eller dimetylsulfoksyd, inneholdende et nøytraliseringsmiddel, så som natriumbikarbonat, pyridin eller trietylamin. DCC-"acyleringen" kan utføres ved å omsette det primære amin-derivat med den karboksyl-

eller sulfon-syre som tilsvarer den ønskede acyl- eller sulfonyl-gruppe og med DCC i et løsningsmiddel, så som metylenklorid, kloroform, dietyleter eller tetrahydrofuran. Produktet fra hvilken som helst fremgangsmåte kan renses ved anvendelse av standard-teknikker, så som ekstra.' ering, krystallisering, kolonne-kromatografering eller hvilken som helst kombinasjon av disse.

Skjema B viser en annenmåte for fremstilling av derivatene med formel V hvor R er hydrogen eller alkyl. I skjema B og i den følgende omtale er substituentene X, R, Hal og

m, som tidligere angitt.

Skjema B

En annen vei til visse heksahydro- trans- pyridoindol- derivater

Reaksjon 4 er koplingen av utgangsmaterialet, pyridoindol med formel II, og det sure reagens med formel Illb, HC^C(CI^) 2C0NH2 f°r å danne acylatet. Koplings-forholdene er velkjente. Utgangsmaterial-pyridoindolet behandles med det sure reagens i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid (DCC-forhold) i et løsningsmiddel, så som kloroform, metylenklorid, dietyleter eller tetrahydro-furan, inntil koplingen er ialt vesentlig fullført. Alternativt kan utgangsmaterial-pyridoindolet behandles med acyl-halogenidet som tilsvarer det sure reagens under Schotten-Baumann-forholdene beskrevet ovenfor. Acylatet renses ved anvendelse av standard-teknikker så som ekstrahering, krystallisering, kolonne-kromatografering eller hvilke som helst kombinasjoner derav.

Reaksjon 5 er omdannelsen av acylatet til det ønskede derivat med formel I. Anvendelse av et reduksjonsmiddel så som litiumaluminiumhydrid i et inert løsningsmiddel, så som eter, tetrahydrofuran eller glyme, vil redusere amid-funksjonene ved både 2-stillingen og CONH2 til de ønskede amin-funksjoner. Etter bråkjøling av det gjenværende hydrid med et reagens så som vann, alkohol eller et hydratisert uorganisk salt, kan derivatet renses ved anvendelse av standard-teknikker, så som ekstrahering, krystallisering, kolonne-kromatografering eller hvilken som helst kombinasjon derav.

Det sure reagens Illb kan fremstilles ved kopling av ammoniakk med den passende halv-syre, halv-ester HO„C (CH_) oC0oCHo under DCC- eller Schotten-Baumann-forholdene

z z m—z z j

fulgt av hydrolyse av ester-funksjonen til det resulterende halv-ester-halv-amid.

De optisk aktive eller racemiske derivater kan fremstilles ved anvendelse av de tilsvarende optisk aktive eller racemiske utgangsmaterial-pyridoindoler. De racemiske derivater kan også spaltes ved anvendelse av fremgangsmåter som er kjent i industrien for spalting av racemiske aminer, se Fieser et. al. "Reagents for Organic Synthesis" Wiley and Sons, Inc., New York

(1967), vol. 1, side 977 og referanser som er angitt der. For eksempel frembringer dannelse av amin-saltet ved anvendelse av D-pyroglutaminsyre, diastereomerer, som så kan separeres ved fraksjonert krystallisering. Den spaltede (+) enantiomer kan oppnås ved å gjøre det spaltede salt basis.

De farmakologisk godtagbare salter av derivatene kan fremstilles ved omsetning med ca. en ekvivalent av en organisk syre eller en mineralsyre i enten vandig eller ikke-vandig løs-ning. Slike syrer inkluderer saltsyre, hydrobromsyre, hydro-jodsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, melkesyre, sitron-syre, vinsyre, ravsyre, maleinsyre og glukonsyre. Saltet kan isoleres ved fjerning av løsningsmidlet i vakuum, eller i et passende tilfelle ved utfelning.

Derivatene er nyttige som nevroleptiske midler ved behandling av mentale forstyrrelser og sykdommer, innbefattet schizo-frenia, psykoser og nevroser. Symptomer som behøver slik behandling innbefatter engstelse, aggresjon, agitasjon, depre-sjon, hallusinasjoner, spenning og emosjonell og sosial til-bakeståenhet. Vanligvis fremviser derivatene størst beroligende aktivitet og har færre side-virkninger enn de medikamenter som nå blir anvendt.

Derivatene kan administreres til en pasient som behøver behandling på en rekke konvensjonelle administrasjons-måter, så som oralt, intravenøst, intramuskulært, subkutant eller intraperitonealt. Det vil vanligvis bli administrert små doser til å begynne med, og med en gradvis økning i dosen inntil det optimale nivå er bestemt. Imidlertid vil, som ved ethvert medikament, den spesielle dose, formuleringen og administrasjons-måten variere med alder, vekt og respons til den spesielle pasient, og vil avhenge av bedømmelsen til den behandlende lege.

Ved det vanlige behandlingsforløp vil en dose av et derivat på tilnærmet 0,1 mg pr. dag til 100 mg pr. dag tilveie-bringe effektiv behandling for et menneske. Når derivatet har en forlenget virkning, kan dosen administreres hver annen dag eller i 1 eller 2 delte doser pr. uke.

Den beroligende virkning av derivatene kan bestemmes ved anvendelse av den velkjente standard-prosess - antagonisme av amfetamin-induserte symptomer i rotter. Denne metode har utmerket samsvar med virkningen på mennesker, og er beskrevet av A. Weissman et.al., J. Pharmacol. Exp. Ther. 151, 339 (1966) og av Quinton et. al., Nature, 200, 178, (1963).. Som illu-strert nedenfor viser denne metode at derivatene har utmerket beroligende virkning sammenlignet med standard-testmedikamen-tet, klorpromazin.

Såkalt "indre" beroligende aktivitet til derivatene kan bestemmes ved anvendelse av fremgangsmåten til Leysen et. al., Biochem. Pharmacol., 27, 307 (1978). Evnen for medikamentet til å inhibere ^H-spiroperidol-binding til dopamin-reseptorer måles, og resultatene står i korrelasjon med de relative far-makologiske krefter til medikamenter som påvirker oppførsel formidlet av dopamin-reseptorer (Burt, et. al., Molécular Pharmacol., _12, 800 (1976)). Som angitt nedenfor, viser denne indre metode at derivatene har utmerket nevroleptisk aktivitet.

Foreliggende oppfinnelse illustreres av de følgende eksempler.

Eksempel 1

a)

(i) 2-(1'-cyano-n-prop-3'-yl)-5-p-fluorfenyl-8-fluor-2,3,4,4a,

5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b/indol (nitril-mellomprodukt 1)

En rørt suspensjon av 8-fluor-5-(p-fluorfenyl)-2,3,4,4a,-5,9b-heksahydro-trans4a,9b-l (H)-pyrido/4,3-b7indol (utgangsmaterial-pyridoindol sm) (1 g, 3,49 mM), gamma-brom-butyronitril (0,723 g, 4,88 mM), vannfritt natriumkarbonat (2,1 g, 20,9 mM) og kaliumjodid (0,289 g, 1,74 mM) i metylisobutylketon (40 ml) under nitrogen ble tilbakeløpsbehandlet i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og inndampet i vakuum til tørrhet. Det resulterende hvite faste stoff ble fordelt mellom vann (40 ml) og kloroform (50 ml). Fasene ble separert og den vandige fase ble ekstrahert med kloroform (50 ml). De organiske sjikt ble kombinert, tørket (MgSO^) og inndampet i vakuum, og dette ga en blek, gul olje. Behandling av oljen med hydrogenklorid-gass i aceton (40 ml), ga etter filtrering og vasking med aceton (10 ml), 0,813 g (60% utbytte) av ovennevnte tittel-nitril-mellomprodukt (1) som et hvitt fast stoff, sm.p. 245-249°C. (HCl-salt).

CHN analyse: beregnet for <C>2i<H>2iN3F2*HC1'

C-64,67, H-5,42, N-10,77 funnet: C-64,38, H-5,71, N-10,71

b)

2-(4'-amino-n-but-4'-yl)-5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,

5, 9b- heksahydro- trans- 4a, 9b- l( H)- pyrido/ 4, 3- b7indol ( derivat 2)

Til en rørt suspensjon av litiumaluminiumhydrid (0,167 g, 4,4 mM) i dietyleter (35 ml) under nitrogen, ble nitril-mellomproduktet (1) fra a) (0,781 g, 2,0 mM) tilsatt med en tilstrekkelig hastighet til å holde reaksjonstemperaturen ved. 28-30°C (15 min.). Etter røring i 4 timer ved omgivelsens temperatur ble Glaubers salt (Na2S04••10H20) (1,2 g, 4 mM) tilsatt porsjonsvis i løpet av en periode på 10 minutter. Det hvite faste stoff ble filtrert og vasket med dietyleter (10 ml) og filtratet ble inndampet i vakuum, og dette ga en blek, gul olje. Behandling av oljen med hydrogenklorid i eter (3 5 ml)

ga etter filtrering og vasking med eter (20 ml), 0,498 g (64% utbytte) av ovennévnte tittel-derivat (2), som et hvitt, fast stoff, sm.p. 224-227°C (HCl-salt).

CHN analyse: beregnet for C2iH25N3F2"2'5H2°"HC1;

C-53,28, H-6, 38, N-8,87 funnet: C-52,98, H-5,94, N-8,66

c)

(t) 2-(N-acetyl-1'-amino-n-but-4'-yl)-5- (p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido/4,3-b7indol

( derivat 3)

Til en rørt løsning av derivatet (2) fra b)

(0,315 g, 0,803 mM), trietylamin (0,44 ml, 3,2 mM) og metylen-klorid (10 ml) under nitrogen ved 2° (isbad), ble det satt acetylklorid (0,063 ml, 8,8 mM) i 5 ml metylen-klorid méd en tilstrekkelig hastighet til å holde reaksjonstemperaturen ved 2-5°C. Etter røring ved omgivelsenes temperatur i 2 timer ble reaksjonsblandingen hellet ned på mettet natriumbikarbonat-løs-ning (30 ml). Fasene ble separert, og den vandige fase ble ekstrahert med metylenklorid (30 ml). De organiske sjikt ble kombinert, tørket (MgSO^) og inndampet i vakuum, og dette ga en blek, gul olje. Behandling av oljen med hydrogenklorid i iso-propanol (5 ml), ga etter filtrering 0,230 g (65% utbytte) av ovennevnte tittel-derivat (3) som et hvitt fast stoff, sm.p. 243-245°C (HCl-salt).

CHN analyse: beregnet for <C2>3H27ON3F2•HCl;

C-63,36, H-6,47, N-9,63 funnet: C-63,25, H-6,48, N-9,73

Eksempler 2 til 12

De følgende derivater ble fremstilt ved å følge fremgangs-måtene i eksempel 1 og ved å innsette det passende sidekjede-synton eller sure reagens i stedet for sidekjerne-syntonet (SCSI) i eksempel 1. Andre derivater kan fremstilles ved å innsette det passende utgangsmateriale-pyridoindol med formel II og ved å innsette det passende sidekjede-synton med formel Illa eller b eller passende surt reagens med formel Ille,

i stedet for det tilsvarende materiale i eksempel 1.

Den pyridoindol-kjerne som anvendes for nesten alle de syntetiserte derivater, er 5-(p-fluorfenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5 9b-heksahydro-trans-4a,9b-l(H)-pyrido-[4,3-b]indol. Følgelig, dersom ikke annet angis, er navnet på derivatet i hver av de følgende eksempler gitt som 2-stilling-subst-tuenten (side-kjeden), og det vil forstås at ovennevnte pyridoindol-kjerne er del av hvert navn. For eksempel er det fullstendige navn på derivatet i eksempel 2, 2-(N-acetyl-2-aminoetyl)-5-(p-fluor-fenyl)-8-fluor-2,3,4,4a,5,9b-heksahydro-trans-4a,9b-1(H)-pyrido[4,3-b]indol.

Antagonisme for amfetamin- symptomer i rotter

Test- fremgangsmåter og - resultater

Effektene av derivatene fra de ovennevnte eksempler på prominente amfetamin-induserte symptomer, ble undersøkt på rotter med en vurderingsskala modellert etter den som er beskrevet av Quinton og Halliwell, og Weissman. Rotter ble individuelt anbrakt i et dekket plast-bur som målte tilnærmet 26 cm x 42 cm x 16 cm. Etter en kort akklimatiserings-periode i buret, ble rottene i hver gruppe, vanligvis 5 dyr pr. dose-nivå, behandlet subkutant (s.c.) med en valgt dose av det derivat som skulle testes. De ble så 1, 5 og 24 timer senere behandlet med d-amfetamin-sulfat, 5 mg/kg, intraperitonealt (i.p.). En time etter at amfetamin var gitt, ble hver rotte iakttatt med hensyn til den karakteristiske amfetamin-oppførsel med bevegelse rundt i buret. På basis av dose-respons-data etter amfetamin, var det mulig å bestemme den effektive dose av forbindelsen som var nødvendig for å antagonisere eller blokkere den karakteristiske amfetamin-oppførsel med bur-bevegelse for 50% av de testede rotter (ED^q). Den valgte tid for vurderingen falt sammen med topp-virkningen for amfetamin som er 60-80 minutter etter at dosene ble gitt. Resultatene (ED5Q) av tester av derivatene fra eksemplene 2,3 og 6-17, og av subkutant administrert klorpromazin, et sammenlignings-medikament, er angitt i tabell 1 nedenfor.

Inhibennq av 3 H- spiroperidol- binding til dopamin- reseptorer Test- fremganqsmåter og - resultater

Den relative affinitet til derivatene for reseptorer ble undersøkt ved anvendelse av <3>H-spiroperidpl (spiperon), som den merkede ligand, ved å følge fremgangsmåten til Leysen et. al.

Biochem Pharmacol, 27_, 307-316 (1978) . Fremgangsmåten var som følger: Rotter (Sprague-Dawley CD hanner, 250-300 g, Charles River Laboratories, Wilmington, MA) ble halshugget, og hjernemassene ble øyeblikkelig dissekert på en iskald glassplate for å fjerne corpus striatum (100 mg/hjerne). Vevet ble homogenisert i 40 volumer (1 g + 40 ml) av iskald 50 mM tris (tris/hydroksymetyl7 aminometan; (THAM) -HCl-puffer, pH 7,7. Homogenisatet ble sen-trifugert to ganger ved 50.000 g (20.000 opm) i 10 minutter med rehomogenisering av mellomprodukt-pelletene i frisk THAM-puffer (samme volum). De endelige pelletene ble forsiktig resuspen-dert i 90 volumer med kald, ny-fremstilt (1 uke gammel) for--rådsløsning, 50 mM tris-puffer, pH 7,6, inneholdende 120 mM NaCl (7,014 g/l.), 5 Mm KC1 (0,3728 g/l.), 2 mM CaCl2 (0,222 g/ 1.), 1 mM MgCl2 (0,204 g/l.), 0,1% askorbinsyre (1 mg/ml) og

10 mikro M pargyline (100 mikro 1. forråd/100 ml puffer; forråd

= 15 mg/10 ml DDW<34*>). Askorbinsyre og pargyline ble ny-tilsatt hver dag. Vevsuspensjonen ble anbrakt i et vannbad ved 37°C i 5 minutter for med sikkerhet å oppnå inaktivering av vev-mono-amin-oksydase, og ble så holdt på is inntil anvendelse. Inku-

basjonsblandingen besto av 0,02 ml inhibitor-løsning (den ønskede konsentrasjon av derivatet som skulle testes i for-rådsløsning) , 1,0 ml vev-homogenisat og 0,10 ml merket sub-stans ( 3H-spiroperidol, New England kjerner 23,6 Cl/mmol), fremstilt slik at det oppnås 0,5 nM i det endelige inkuba-sjons-medium (vanligvis fortynnet 2,5 1. forråd til 17 ml DDW**). Rør ble inkubert i sekvens på 10 minutter ved 37°C i grupper på tre, hvoretter 0,9 ml fra hvert inkubasjonsrør ble filtrert gjennom Whatman FG/B filtere ved anvendelse av en høy-vakuum-pumpe. Hvert filter ble anbrakt i et gnist-glass, 10 ml flytende gnist-fluor ble tilsatt og hvert glass ble kraftig hvirvlet i ca. 5 sekunder. Prøver ble hensatt natten over, inntil filtere var gjennomsiktige, og ble hvirvlet igjen, og ble så oppdelt 1,0 minutter med hensyn til radioaktivitet. Binding ble beregnet som fentamol (10~<15>mol) av <3>H-spiroperidol bundet pr. mg protein. Sammenligninger (hjelpemiddel eller 1 butaclamol, 10 -7M; 4,4 mg oppløst i 200 1. iseddik, så fortynnet til 2,0 ml med DDW for 10 -4M forrådsløsning, holdt avkjølt), blindprøve (d-butaclamol, 10~<7>M; 424J for IO<-4> forrådsløs-ning, samme oppskrift som for 1-butaclamol), og inhibitor-løs-ninger ble kjørt i triplikat. Den konsentrasjon som reduserte bindingen med 50% (IC^q) ble vurdert på halv-tre-papir. Uløse-lige medikamenter ble oppløst i 50% etanol (1% etanol-inkuber-ing). <XX>DDW = dobbelt destillert vann.

Resultatene ved anvendelse av derivatene fra eksemplene 1, og 2-13 og subkutant administrert klorpromazin, er angitt nedenfor i tabell 2, som den nanomolare konsentrasjon som krev-es for å frembringe 50% inhibering av ^H-spiroperidol-binding.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt (+) enantiomerisk, blanding av (+) og (-) enantiomerisk eller (-) racemisk heksahydro-trans-4a,9b,-1(H)pyridoindol-derivat med formel I: eller et farmakologisk godtagbart salt derav, hvor m er 2 til 9; X er H eller F; og R er alkanoyl med 1 til 3 karbonatomer, alkoksykarbonyl med 2 til 3 karbonatomer, benzoyl, toluensulfonyl eller CH^O- ■ mono-substituert benzoyl, karakterisert ved at et amin med formel V hvor m og X er som ovenfor omsettes med et acyl- eller sulfonyl-halogenid (klorid eller bromid) valgt fra alkanoyl-halogenider med 1 til 3 karbonatomer, alkoksykarbonyl-halogenider med 2 til 3 karbonatomer, benzoylhalogenid, toluensulfonyl-halogenid eller CH^O-monosubstituert benzoylhalogenid, i et inert løsnings-middel inneholdende et nøytraliseringsmiddel, eller aminet med formel V omsettes med en karboksyl- eller sulfon-syre som svarer til acyl- eller sulfonyl-halogenidet i et inert løsnings-middel inneholdende dicykloheksyl-karbodiimid.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det anvendes et utgangsmateriale som er et (+) enantiomerisk eller racemisk derivat med formel II hvor m er 4 eller 5, X er F, og R er acetyl.