NO151872B

NO151872B - Fokusservosystem i en videoplatespiller

Info

Publication number: NO151872B
Application number: NO790171A
Authority: NO
Inventors: Ludwig Ceshkovsky; Wayne Ray Dakin
Original assignee: Discovision Ass
Priority date: 1978-03-27
Filing date: 1979-01-18
Publication date: 1985-03-11
Also published as: JPS61930A; EP0035287A2; EP0035287A3; JP2594412B2; EP0004476B1; JPS6367255B2; EP0036222A2; CA1140675A; JPH08147719A; JPH03162723A; SE7813460L; EP0035289A2; EP0036222A3; JPS6111968A; EP0035803A3; HK50586A; MY8700035A; DE2911859C2; EP0004476A1; JPS6323230A

Abstract

FOKUSSERVOSYSTEM I EN VIDEOPLATESPILLER.

Description

Oppfinnelsen angår et fokusservosystem i en spillerinnretning for avledning av informasjon som er registrert på

en informasjonsbærende plate, såsom en videoplate, idet spillerinnretningen omfatter en optisk anordning med en objektivlinse for fokusering av en kildestrålebunt på den informasjonsbærende flate, og en signalgjenvinningsanordning for mottagning av kildestrålebunten etter modulasjon ved hjelp av den informasjonsbærende flate og for utvikling av et elektrisk utgangssignal som representerer den registrerte informasjon, idet fokusservosystemet omfatter en fokusfeildeteksjonsanordning for detektering av objektivlinsens stilling i forhold til en optimal fokusstilling og for generering av et fokusfeilsignal, en linsedriver for å bevege objektivlinsen i forhold til den informasjonsbærende flate langs kildestrålebuntens bane,

en bryter for selektivt å tilkople fokusfeilsignalet til linsedriveren, en signaldeteksjonsanordning for aktivering av bryteren ved deteksjon av informasjon ved hjelp av signalgjenvinningsanordningen, og en rampegenerator som er koplet til linsedriveren for å bringe linsen til å bevege seg over et begrenset område omfattende den optimale fokusstilling inntil et informasjonssignal detekteres.

US-patentskrift nr. 3 932 700 viser et system for oppnåelse av fokus for en linse i en videoplatespiller hvor et rampesignal benyttes til å drive linsen gjennom et område av posisjoner innbefattet den optimale fokusstilling, og hvor en FM-informasjonsdetektor benyttes til å omkople fokuseringen til en lukket-sløyfe-modus når linsen nærmer seg fokus. Når FM-signalet går tapt, hvilket viser tap av fokus, blir linsen ved hjelp av et rampesignal drevet i den motsatte retning for å prøve å gjenvinne fokus. I denne kjente anordning sveipes linsen over et forholdsvis vidt område av stillinger inntil et signal gjenvinnes fra platen.

Fra FR-patentskrift nr. 2 330 062 er det kjent en fokuseringsanordning som kan sies å representere en forbedring i forhold til ovennevnte anordning, ved at det er antydet automatisk reversering av sveipesignalets helling hver gang et signal fra platen tapes. På grunn av at det benyttes bare ett signal som har en fast helling og en fast periode, vil det imidlertid ofte inntreffe at rampesignalet beveger linsen bort fra den optimale fokuseringsstilling, og linsen må derfor tilbakelegge hele sitt bevegelsesområde før rampespenningens helling reverseres og linsen begynner å bevege seg tilbake mot den optimale fokuseringsstilling.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en effektiv anordning for oppnåelse av fokus av strålebunten på den informasjonsbærende flate.

Ovennevnte formål oppnås ved hjelp av et fokusservosystem av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter en tilbakeslagsan-ordning som er koplet til linsedriveren for selektivt å overlagre en svingebevegelse med forholdsvis høy frekvens og liten amplitude på den bevegelse som forårsakes av rampegeneratoren, idet svingebevegelsens starttidspunkt, amplitude og frekvens er slik at objektivlinsen avsøker frem og tilbake forbi den optimale fokuseringsstilling flere ganger mens linsen gjennom-løper området i henhold til rampesignalet, inntil den optimale fokuseringsstilling detekteres og bryteren deaktiveres.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en

■fremgangsmåte for oppnåelse av fokus i en spillerinnretning for avledning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende flate og som omfatter en objektivlinse for fokusering av en strålebunt på flaten, ved hvilken et fokusfeilsignal genereres og tilkoples selektivt til en linsedriver for å drive linsen i et forsøk på å oppnå fokus av linsen på flaten, og et rampesignal benyttes til å drive linsen gjennom et område av stillinger som omfatter fokusstillingen, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at en svingende bevegelse med forholdsvis høy frekvens og liten amplitude overlages på linsebevegelsen når linsen nærmer seg fokus, idet svingebevegelsens start-tidspunkt, amplitude og frekvens er slik at objektivlinsen avsøker frem og tilbake forbi den optimale fokuseringsstilling flere ganger mens linsen gjennomløper området i henhold til rampesignalet, inntil den optimale fokuseringsstilling detekteres og alle drivsignaler avbrytes.

Den foreliggende oppfinnelse er basert på den er-kjennelse at en spesiell plate vil bevege seg over et forholdsvis snevert område, og så snart et FM-signal er blitt detektert i en spesiell linsestilling, er den raskeste måte å oppnå fokuslåsing å bevege linsen frem og tilbake gjennom et forholdsvis snevert område rundt dette punkt. Den høyfre-kvente svingebevegelse som overlagres på rampebevegelsen når linsen nærmer seg fokus, gir fokusservosystemet flere mulig-heter til å oppnå fokus i løpet av én rampesyklus, mens det ved de tidligere kjente anordninger, dersom fokus ikke ble oppnådd, var nødvendig å avvente en ny rampesyklus for et ytterligere forsøk på fokusoppnåelse.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et generalisert blokkskjerna av en videoplatespiller, fig. 2 viser et skjematisk diagram av det optiske system som benyttes i forbindelse med videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 3 viser et blokkskjema av et fokusservo-undersystem som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 4a, 4b og 4c viser forskjellige bølgefor-mer som illustrerer virkemåten av servoundersystemet ifølge

fig. 3, fig. 5 viser et riss i delvis koplingsskjerna- og delvis blokkskjemaform av et signalgjenvinnings-undersystem som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 6 viser et snitt-bilde og et antall bølgeformer som benyttes for å forklare

virkemåten av signalgjenvinnings-undersystenret ifølge fig. 5, fig. 7 viser et logikkskjema som anskueliggjør den normale fokusoppnåelsesarbeidsmåte for fokusservoen som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, og fig. 8 viser et logikkskjema som anskueliggjør andre arbeidsmåter for fokusservoen som er vist i forbindelse med fig. 1.

I de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å betegne samme element.

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et skjematisk blokkskjema av et videoplatespillersystem som er generelt betegnet med 1. Spilleren 1 benytter et optisk system som er betegnet med 2 og som er vist mer detaljert på fig. 2.

Idet det henvises samlet til fig. 1 og 2, omfatter det optiske system 2 en leserlaser 3 som anvendes for å generere en lesestrålebunt 4 som benyttes til å lese et frekvensmodulert, kodet signal som er lagret på en videoplate 5. Lesestrålebunten 4 er polarisert i en forutbestemt retning. Lesestrålebunten 4 rettes mot videoplaten 5 ved hjelp av det optiske system 2. En ytterligere funksjon av det optiske system 2 er å fokusere lysstrålebunten ned mot en flekk 6 ved strå-lens treffpunkt med videoplaten 5.

Et parti av en informasjonsbærende overflate 7 av videoplaten 5 er vist forstørret inne i en sirkel 8. Et antall informasjonsspor 9 er dannet på videoplaten 5.. Hvert spor er utformet med suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Retningen for lesing er angitt med en pil 12. Lesestrålebunten 4 har to bevegelsesgrader eller bevegelsesretninger, av hvilke den første er i den radiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 13, og den andre er i den tangentiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 14. De doble hoder på hver av pilene 13 og 14 indikerer at lesestrålebunten 4 kan bevege seg i begge retninger i hver av de radiale og tangentiale retninger.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter det optiske system en linse 15 som benyttes for å forme strålebunten slik at den helt fyller en inngangsåpning 16 av en mikroskopisk objektivlinse 17. Objektivlinsen benyttes for å forme leseflekken 6 i dennes treffpunkt med videoplaten 5. Forbedrede resultater er blitt oppnådd når inngangsåpningen 16 er overfylt av lesestrålebunten 4. Dette resulterer i maksimal lysintensi-tet ved flekken 6.

Etter at strålebunten 4 er riktig formet av linsen 15 passerer den gjennom et diffraksjonsgitter 18 som splitter opp lesestrålebunten i tre separate strålebunter (ikke vist). To av strålebuntene benyttes for å utvikle en radial sporingsfeil, og den andre benyttes for å utvikle både et fokusfeilsignal og informasjonssignalet. Disse tre strålebunter behandles iden-tisk av den gjenværende del av det optiske system. De blir derfor samlet betegnet som lesestrålebunten 4. Utgangssignalet fra diffraksjonsgitteret 18 tilføres til et stråledelende prisme 20. Prismets 20 akse er noe forskjøvet fra strålebun-tens 4 bane av grunner som skal forklares i forbindelse med beskrivelsen av det optiske systems 2 oppførsel når det angår en reflektert stråle 4'. Den overførte del av strålebunten 4 tilføres via en kvartbølgeplate 22 som tilveiebringer en 4 5 graders forskyvning i polarisasjon av lyset som danner strålebunten 4. Lesestrålebunten 4 faller deretter på et fast speil 24 som omdirigerer lesestrålebunten 4 til et første leddet speil 26. Dette speil har som oppgave å bevege lysstrålen i en første bevegelsesgrad som er tangential til videoplatens 5 overflate, for å korrigere for tidsbasisfeil som er innført i lesestrålebunten 4 på grunn av eksentrisiteter ved platens 5 fremstilling. Den tangentiale retning er i fremover-og/eller bakoverretningen av informasjonssporet på videoplaten 5, slik som angitt med den dobbelthodede pil 14. Lesestrålebunten 4 faller nå på inngangsåpningen 16, slik som foran beskrevet, og fokuseres ved hjelp av linsen 17 til en flekk 6 på det informasjonsbærende spor 9 på videoplaten 5.

Det første leddede speil 26 retter lysstrålebunten mot et andre leddet speil 28. Det andre leddede speil 28 benyttes som et sporfølgende speil eller sporingsspeil. Spo-ringsspeilet 28 har som oppgave å reagere på sporingsfeilsig-naler slik at det i liten grad endrer sin fysiske posisjon for å rette lesestrålebuntens 4 treffpunkt 6 slik at det radialt sporer eller følger de informasjonsbærende kjennetegn på videoplatens 5 overflate. Det andre leddede speil 2 8 har én bevegelsesgrad som beveger lysstrålebunten i en radial retning over videoplatens 5 overflate slik som angitt av den dobbelthodede pil 13.

I normal spillemodus faller den fokuserte lysstrålebunt på suksessivt anbrakte lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 som representerer den frekvensmodulerte informasjon. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysref lekterende områder 11 lysspredende elementer som bæres av videoplaten 5. Den modulerte lysstrålebunt er en lysekvi-valent til det elektriske, frekvensmodulerte signal som inneholder hele den innspilte eller registrerte informasjon. Denne lysstrålebunt genereres ved hjelp av den mikroskopiske objektivlinse 17 ved oppsamling av mest mulig reflektert lys fra de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. Den reflekterte del av lesestrålebunten er vist ved 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' følger den samme bane tilbake som foran forklart, ved at den i rekkefølge faller på det andre leddede speil 28, det første leddede speil 26 og det faste speil 24. Den reflekterte lesestrålebunt 4' passerer deretter gjennom kvartbølgeplaten 22. Kvartbølgeplaten 22 tilveiebringer en ytterligere 45 graders polarisasjonsforskyvning som resulterer i totalt 90 graders polarisasjonsforskyvning av den reflekterte lesestrålebunt 4<1>. Den reflekterte lesestrålebunt 4' faller nå på det stråledelende prisme 20 som avleder den reflekterte lesestrålebunt 4' slik at den faller på et signalgjenvinnings-undersystem som er generelt vist ved 30.

Det stråledelende prisme 20 har som oppgave å hindre at hele den reflekterte lesestrålebunt 4' på nytt går inn i laseren 3. Virkningen av den retutnerende lesestrålebunt 4'

på laseren 3 ville være å forstyrre den mekanisme ved hjelp av hvilken laseren oscillerer i sin forutbestemte arbeidsmodus. Det stråledelende prisme 20 omdirigerer følgelig en vesentlig del av den reflekterte lesestrålebunt 4' for å hindre tilbake-kopling til laseren 3 når laseren 3 ville bli påvirket av denne tilbakekoplingsdel av den reflekterte lesestrålebunt 4'. For de faststofflasere som er upåvirket av tilbakekoplingen av den reflekterte lysstrålebunt 4', er det stråledelende prisme 2 0 unødvendig.

Idet det henvises til fig. 1, er den normale arbeids-måte for signalgjenvinnings-undersysternet 30 å tilveiebringe et antall informasjonssignaler til den gjenværende del av spilleren 1. Disse informasjonssignaler er generelt av to typer, det egentlige informasjonssignal som representerer den lagrede informasjon, og en andre type av signal som er et styresignal som er avledet fra informasjonsignalet for å styre forskjellige deler av spilleren. Informasjonssignalet er et frekvensmodulert signal som representerer den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Dette informasjonssignal tilføres til et FM-behandlings-undersystem som er vist ved 32 over en linje 34. Et første styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-fokusfeilsignal som til-føres til et fokusservo-understyresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til et sporingsservo-undersystem 40 over en linje 42. Differensial-sporingsfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres også til et bevegelsesstopp-undersystem 44 over linjen 42 og en andre 1in j e 46.

Etter mottagelse av START-pulsen som genereres i en funksjonsgenerator 4 7, er den første funksjon av videoplatespilleren 1 å aktivere laseren 3 og å aktivere en spindelmotor 4 8 slik at en med denne forbundet spindel 4 9 og det på denne monterte videoplateelement 5 begynner å rotere. Spindelens 4 9 rotasjonshastighet, slik den tilveiebringes av spindelmotoren 4 8, står under kontroll av et spindelservo-undersystem 50. Et spindeltakometer (ikke vist) er montert relativt til spindelen 4 9 for å generere elektriske signaler som viser den aktuelle rotasjonshastighet av spindelen 4 9. Takometeret omfatter to elementer som er beliggende 180° adskilt i forhold til spindelen 49. Hvert av disse takometerelementer genererer en ut-gangspuls slik det er vanlig i teknikken. Da de er anbrakt 180° ut av fase med hverandre, er de elektriske signaler som generes av disse, 180° ut av fase med hverandre. En ledning 51 fører sekvensen av pulser som genereres av det første takometerelement, til spindelservo-undersysternet 50. En ledning 52 fører takometerpulsene fra det andre takometerelement til spindelservo-undersystemet 50. Når spindelservo-undersystemet 50 oppnår sin forutbestemte rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, genererer det et spiller-virksomgjørel-sessignal på en ledning 54. Den nøyaktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt tillater fremvisning av 30 totalbilder av fjernsynsinformasjon på en vanlig fjernsynsmottaker.

Den neste større funksjon av videoplatespilleren 1 er aktiveringen av et vognservo-undersystem 55. Som foran nevnt, utføres lesingen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon fra videoplaten 5 ved å dirigere og fokusere en lesestrålebunt 4 slik at den faller på de suksessivt anbrakte, lys-ref lekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. For oppnåelse av optimale resultater bør lesestrålebunten 4 treffe det plan som bærer den kodede informasjon, i rett vinkel. Oppnåelse av denne geometriske konfigu-rasjon krever relativ bevegelse mellom det kombinerte optiske system 2 og videoplaten 5. Enten kan videoplaten 5 bevege seg under den faste laserlesestrålebunt 4, eller det optiske sys-r tem 2 kan bevege seg i forhold til den faste videoplate 5. I denne utførelse holdes det optiske system 2 stasjonært og videoplaten 5 beveges under lesestrålebunten 4. Vognservounder-systemet styrer denne relative bevegelse mellom videoplaten 5 og det optiske system 2.

Vognservo-undersystemet tilføyer en grad av fleksi-bilitet til den totale funksjon av videoplatespilleren 1 ved å styre den forannevnte relative bevegelse i et antall forskjellige arbeidsmodi. I sin første arbeidsmodus reagerer vognservo-undersystemet 55 på spiller-virksomgjørelsessignalet som tilføres til dette over ledningen 54, for å bevege en vognmontasje 56 slik at lesestrålebunten 4 treffer videoplaten 5 per-pendikulært på den informasjonsbærende overflate av videoplaten. Ved dette tidspunkt er det viktig å merke seg at uttryk-ket vognmontasje benyttes for å betegne den konstruksjonsdel på hvilken videoplaten bæres. Denne omfatter også spindelmotoren 48, spindelen 49, spindeltakometeret (ikke vist), en vogn-motor 5 7 og en vogntakometergenerator 58. For det formål ikke unødig å komplisere det generelle blokkskjema som er vist på fig. 1, er vognmontasjen ikke vist i detalj. For en forstå-else av den oppsummerte virkemåte av videoplatespilleren, er det her viktig å merke seg at vognservo-undersystemets funksjon er å bevege vognen til dennes utgangsstilling i hvilken de res-terende spillerfunksjoner vil bli innledet i rekkefølge. Vognservo-undersystemet kan åpenbart anbringe vognen i et vilkårlig antall faste beliggenheter i forhold til videoplaten i overensstemmelse med systemets konstruksjonskrav, men i den grad det gjelder den foreliggende beskrivelse, anbringes vognen ved begynnelsen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon som bæres av videoplaten. Vognmotoren 57 tilveiebringer drivkraf-ten for å bevege vognmontasjen 56. Vogntakometergeneratoren 58 er en strømkilde for generering av en strøm som indikerer vognmontasjens øyeblikkelige bevegelseshastighet og bevegel-sesretning .

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindelhastigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spiller-virksom-gjørelsessignalet genereres på ledningen 54. Spillervirksom-gjørelsessignalet på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPILLINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuseringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske bøl-geformer som summeres i selve spolen. Disse bølgeformer skal beskrives fullstendig i forbindelse med beskrivelsen av fokusservo-undersystemet på fig. 4a, 4b og 4c. Et svingspolearran-gement slik det finnes i en vanlig høyttaler, er blitt funnet å være egnet for å styre opp- og ned-bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. De elektriske signaler for styring av svingspolen genereres av fokusservo-undersystemet 36 for tilførsel til spolen over en ledning 64.

Inngangssignalet til fokusservo-undersystemet 36 til-føres fra en rekke steder, og det første tilføres fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 over ledningen 38, slik som tidligere beskrevet. Det andre inngangssignal kommer fra FM-behandlingskretsen 32 over en ledning 66. FM-behandlings-undersystemet 32 tilveiebringer det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplatens 5 overflate. Et tredje inngangssignal til fokusservo-undersystemet 36 er det fokusoppnåelses-virksomgjørende, logiske signal som genereres ved den operasjon som bringer spilleren i sin spillemodus ved valg av en knapp med funksjonen AVSPILLING i funksjonsgeneratoren 4 7.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som er reflektert fra videoplaten 5 og modulert av de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstandsområde er ca. 0,3 ym langt og er beliggende en avstand på 1 pm over videoplatens 5 øvre overflate. Fokusservo-undersystemet 36 har flere arbeidsmodi som alle skal beskrives nærmere senere i forbindelse med fig. 3, 4a, 4b og 4c.

På det nåværende tidspunkt er det viktig å bemerke

at fokusservo-undersystemet 36 utnytter sine tre inngangssignaler i forskjellige kombinasjoner for å oppnå et forsterket fokuseringsarrangement. Differensial-fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilveiebringer en elektrisk representasjon av den relative avstand mellom linsen 17 og videoplaten 5. Uheldigvis har differensial-fokusfeilsignalet forholdsvis liten amplitude og har en bølgeform som inneholder et antall på denne beliggende posisjoner som hver indikerer at det riktige punkt er nådd. Alle bortsett fra én av disse posisjoner er ikke de sanne, optimale fokuseringsposisjoner, men medfører i stedet falsk informasjon. Differensial-fokusfeilsignalet selv er følgelig ikke det eneste signal som benyttes for å indikere den optimale fokustilstand. Selv om benyttelsen av differensial-fokusfeil i seg selv ofte kan resultere i ut-velgelse av den optimale fokusposisjon, kan den ikke gjøre dette på pålitelig måte ved ethvert fokuseringsforsøk. Kombinasjonen av differensial-fokusfeilsignalet med det signal som indikerer lesing av et frekvensmodulert signal fra videoplaten 5, tilveiebringer følgelig forsterket operasjon i forhold til anvendelsen av differensial-fokusfeilsignalet i seg selv.

Under fokusoppnåelses-arbeidsmodusen beveger linsen 17 seg med en forholdsvis høy hastighet mot videoplaten 5. En

ukontrollert linse detekterer et frekvensmodulert signal ut fra den informasjon som bæres av videoplaten 5, i et meget snevert, romlig område. Dette meget snevre, romlige område er det optimale fokuseringsområde. Kombinasjonen av det detekterte,

frekvensmodulerte signal og differensial-fokusfeilsignalet tilveiebringer følgelig et pålitelig system for oppnåelse av fokus.

Det i det etterfølgende beskrevne fokusservo-undersystem 36 inneholder ytterligere forbedringer.. En av disse forbedringer er et ytterligere, fast signal i tillegg til de som allerede er beskrevet, og som ytterligere hjelper fokusservo-undersystemet 36 til å oppnå riktig fokus ved det første forsøk på å oppnå fokus. Dette tilleggssignal er et internt generert tilbakeslagssignal som innledes ved det tidspunkt da et frekvensmodulert signal detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32. Denne internt genererte tilbakeslagspuls kombine-res med de foran omtalte signaler og tilføres til svingspolen for på uavhengig måte å bringe linsen til fysisk å bevege seg tilbake gjennom det område i hvilket et frekvensmodulert signal ble avlest fra platen 5. Dette internt genererte, faste til-bakeslagspulssignal gir linsen 17 anledning til å passere gjennom det kritiske, optimale fokuseringspunkt et antall ganger under linsens 17 første bevegelse mot videoplaten 5.

Ytterligere forbedringer skal beskrives for håndte-ring av momentant tap av fokus under spille-arbeidsmodusen forårsaket av ufullkommenhet i det kodede frekvensmodulerte signal, hvilket forårsaket et momentant tap av det frekvensmodulerte signal slik det detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32 og tilføres til fokusservo-undersystemet 36 over ledningen 66.

Et tangentialservo-undersystem 80 mottar sin første inngangspuls fra FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 82. Inngangssignalet som er til stede på ledningen 82,

er det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens 5 overflate av linsen 17 slik det er forsterket i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilført til FM-behandlings-undersystemet 32 ved hjelp av en ledning 34. Signalet på ledningen 82 er videosignalet. Det andre inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres over en ledning 84. Signalet på ledningen 84 er et variabelt likestrømssignal som genereres av et båndstillingspotensiometer. Amplituden av det variable spenningssignal på ledningen 84 indikerer den relative posisjon av leseflekkens 6 treffpunkt over den radiale avstand som er angitt med en dobbelthodet pil 86 som er inntegnet på videoplatens 5 overflate. Denne variable spenning justerer forsterkningen av en intern krets for å justere dennes drifts-egenskaper slik at den følger den relative posisjon av flekken når den krysser den radiale posisjon som angitt ved lengden av linjen 86.

Oppgaven til undersystemet 80 for korreksjon av tangentialtidsbasisfeil er å justere det fra videoplaten 5 detekterte signal for tangentialfeil som er forårsaket av eksentrisitet av informasjonssporet 9 på platen 5, og andre feil som er innført i det detekterte signal på grunn av eventuell fysisk ufullkommenhet av selve videoplaten 5. Undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon utfører sin funksjon ved å sammenlikne et signal som avleses fra platen 5, med et lokalt generert signal. Forskjellen mellom de to signaler indikerer den momentane feil i det signal som leses av spilleren 1. Nærmere bestemt er det signal som leses fra platen 5, et signal som ble omhyggelig anbrakt på platen med en forutbestemt amplitude og fase i forhold til andre signaler som er innspilt på platen. For et fargef jemsyns-FM-signal er dette fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Det lokalt genererte signal kommer fra en krystallstyrt oscillator som arbeider ved fargehjelpebærebølgefrekvensen på 3,579545 MHz. Undersystemet 80 for korreksjon av tangential tidsbasisfeil sammenlikner faseforskjellen mellom fargesynksignalet og farge-hjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen og detekterer en eventuell forskjell. Denne forskjell benyttes deretter for å justere fasen for den gjenværende del av linjen av FM-informasjon som inneholdt fargesynksignalet. Fasedifferansen for hver etter-følgende linje genereres på nøyaktig samme måte for å tilveiebringe kontinuerlig tangential tidsbasisfeilkorreksjon for hele signalet som leses fra platen.

I andre utførelser som lagrer informasjonssignaler som ikke har en del som kan sammenliknes med et fargesynksignal, kan et slikt signal som har en forutbestemt amplitude og fase i forhold til de gjenværende signaler på platen 5, tilføyes periodisk til informasjonen når den registreres eller innspil-les på platen 5. I spillemodusen kan denne del av den registrerte informasjon utvelges og sammenliknes med et lokalt generert signal som kan sammenliknes med fargehjelpebærebølge-oscillatorsignalet. På denne måte kan tangentialtidsbasisfeil-korreksjon oppnås for ethvert signal som er registrert på et videoplateelement.

Feilsignalet som detekteres på denne måte ved sam-menlikningen av det signal som leses fra videoplaten 5, og den internt genererte fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvens, tilføres til det første leddede speil 26 over ledninger 88 og 90. Signalene på ledningene 88 og 90 virker til å bevege det første leddede speil 26 slik at lesestrålebunten 4 omdirigeres fremover og bakover langs informasjonssporet, i retning av den dobbelthodede pil 14, for å korrigere for den tidsbasisfeil som er innført som følge av ufullkommenhet ved fremstillingen av videoplaten 5 og/eller ved lesingen fra denne. Et annet utgangssignal fra undersystemet 80 for tangential tidsbasis- . feilkorreksjon tilføres til bevegelsesstopp-undersysternet 44 over en ledning 92. Slik som fullstendig beskrevet i det etterfølgende, er dette signal det sammensatte synksignal som genereres i undersystemet 80 ved å separere det sammensatte synksignal fra det gjenværende videosignal. Det har vist seg å være bekvemt å anbringe synkpulsseparatoren i undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon. Denne synkpulssepara-tor kunne anbringes i hvilken som helst annen del av spilleren på et sted hvor det fullstendige videosignal er tilgjengelig fra FM-behandlings-undersystemet 32.

Et ytterligere utgangssignal fra tangential-undersystemet 80 er en motorreferansefrekvens som tilføres til spindelservo-undersysternet 50 over en ledning 94. Genereringen av motorreferansefrekvensen i tangentialundersystemet 80 er be-kvem på grunn av tilstedeværelsen av fargehjelpebærebølgeos-cillatorfrekvensen som benyttes i sammenlikningsoperasjonen slik som foran beskrevet. Denne fargehjelpebærebølge-oscilla-torfrekvens er et nøyaktig generert signal. Det er ned-delt til en motorreferansefrekvens som benyttes ved styringen av spindelservohastigheten. Ved å utnytte fargehjelpebærebølge-frekvensen som styrefrekvens for spindelhastigheten, låses spindelens hastighet effektivt til denne fargehjelpebærebølge-frekvens, slik at spindelen roterer med den nøyaktige billed-frekvenshastighet som er nødvendig for maksimal gjengivelses-nøyaktighet ved fremvisningen av den informasjon som detekteres fra videoplaten 5, på en fjernsynsmottaker vist ved 96 og/ eller en fjernsynsmonitor vist ved 98.

Sporingsservo-undersystemet 4 0 mottar et antall inngangssignaler av hvilke det ene er det foran beskrevne diffe-rensialsporingsfeilsignal som genereres av signalgjenvinnings-undersysternet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet over en ledning 42. Et andre inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 genereres i funksjonsgeneratoren 4 7 over en ledning 102. Med henblikk på klarhet er funksjonsgeneratoren 4 7 vist som en eneste blokk. I den foretrukne utførelse omfatter funksjonsgeneratoren 4 7 en fjernstyrt funksjonsgenerator og en rekke brytere eller knapper som er permanent montert på videoplatespillerens 1 kabinett.

Det signal som overføres på ledningen 102, er et signal som virker slik at det gjør den normale funksjon av sporingsservoen 4 0 uvirksom under visse funksjoner som innledes av funksjonsgeneratoren 4 7. For eksempel er funksjonsgeneratoren 4 7 i stand til å generere et signal for å bringe den relative bevegelse av vognmontasjen 56 over videoplaten 5 til å være i den hurtige fremover- eller hurtige revers-tilstand.

Pr. definisjon krysser linsen videoplaten 5 i en radial retning som angitt ved pilen 13, idet den raskt passerer over sporene med en hastighet på 11 000 spor pr. tomme, og sporing forventes ikke i denne tilstand. Signalet fra funksjonsgeneratoren 47 på ledningen 102 gjør følgelig sporingsservoen 40 uvirksom slik at den ikke forsøker å arbeide i. sin normale sporingsmodus.

Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 4 0 er bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som genereres i bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 104. Et ytterligere inngangssignal som tilføres til sporings-servoundersystemet 40, er- undersystem-sløyfeavbrytelsessignalet som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 106. Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-pulsen som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 108.

Utgangssignalene fra sporingsservo-undersystemet 40 omfatter et sporingssignal for det første radiale speil over en ledning 110 og et styresignal for det andre radiale speil på en ledning 112. Speilstyresignalene på ledningene 110 og 112 til-føres til det andre leddede speil 28 som benyttes for radial-sporingsformål. Styresignalene på ledningene 110 og 112 beveger det andre leddede speil 28 slik at lesestrålebunten 4 som faller på dette, beveges i den radiale retning og blir sen-trert på informasjonssporet 9 som belyses av den fokuserte flekk 6.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til et lydbehandlings-undersystem 114 over en ledning 116. Lydterskelsignalet på ledningen 116 for-årsaker at lydbehandlings-undersystemet 114 stanser overføring av lydsignaler for endelig tilførsel til høyttalerne som er inneholdt i fjernsynsmottakeren 36, og til to audio-kontakt-hylser 117 hhv. 118 og til en audiotilbehørsblokk 120. Audio-kontakthylsene 117 og 118 er et bekvemt punkt hvor ytre utstyr kan sammenkoples med videoplatespilleren 1 for mottagelse av to lydkanaler for stereoanvendelse.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 130. Styresignalet som er til stede på ledningen 130, er likestrømskomponenten av sporingskorreksjonssignalet som anvendes av vognservo-undersystemet for tilveiebringelse av et ytterligere vognstyresignal som indikerer hvor nøyaktig sporingsservo-undersystemet 4 0 følger de anvisninger som gis av funksjonsgeneratoren 47. Dersom for eksempel funksjonsgeneratoren 4 7 gir en instruksjon til vognservoen 55 om å tilveiebringe vognbevegelse som er beregnet å utføres med en langsom fremover- eller en langsom bakover-bevegelse, har vognservo-undersystemet 55 et ytterligere: styresignal for å bestemme hvor godt de;t arbeider for å samarbeide med de elektroniske styre-signaler som genereres for å utføre instruksjonen fra funksjonsgeneratoren 4 7.

Bevegelsesstopp-undersystemet 44 er utstyrt med et antall inngangssignaler av hvilke det ene er et utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 som tilføres over en ledning 132. Styresignalet som er til stede på ledningen 132, er et STOPP-virksomgjørelsessignal som indikerer at videoplatespilleren 1 skal gå inn i en bevegelsesstopp-arbeidsmodus. Et andre inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 4 0 er det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplaten og genereres av FM-behandlings-undersystemet 32. Videosignalet fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 134. Et annet inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 44 er differensialsporingsfeilsignalet slik det er detektert av signalgjcmvinnings-undersystemet 30 og tilføres over ledningen 46,

Tangentialservo-undersystemet 80 er utstyrt med et antall andre utgangssignaler i tillegg til de som allerede er angitt. Det første av disse tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 140. Signalet som overføres fra ledningen 14 0, er fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekven-sen som genereres i tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 142. Signalet som overføres av ledningen 142, er farge- eller kromi-nansdelen av videosignalet som genereres i krominansseparator-filterdelen av tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 14 4. Signalet som overføres av ledningen 14 4, er et port-virksomgjørelsessignal som genereres av en første portseparatordel av tangentialservo-undersystemet 80 og som indikerer den momentane tilstedeværel-se av synkroniseringstidsperioden i det mottatte videosignal.

Fokusservo-undersystemet 36 mottar sitt fokusoppnåelsessignal på en ledning 146.

Effektutgangssignalet fra spindelservo-undersystemet 50 tilføres til spindelmotoren 48 over en ledning 148.

Effekten som genereres i vognservoen 55 for å drive vognmotoren 57, tilføres til denne over en ledning 150. Strøm-men som genereres i vogntakometergeneratoren 58 for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 og som indikerer den øyeblikkelige hastighet og retning av vognen, tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 152.

FM-behandlingsenheten 32 har et ytterligere antall utgangssignaler i tillegg til de som allerede er beskrevet.

Et første utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til et data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystem 152 over en ledning 154. Data- og klokkepuls-gjenvinnings-kretsen er av standard konstruksjon og benyttes til å avlese adresseinformasjon som er inneholdt i en forutbestemt del av den informasjon som er lagret i hver spiral og/eller sirkel som er dannet på videoplatens 5 overflate. Den adresseinformasjon som detekteres i videosignalet som tilveiebringes av FM-behandlingsenheten 32, tilføres til funksjonsgeneraotren 4 7 fra data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet 152 over en ledning 156. Klokkingsinformasjonen som indikeres av data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet, tilføres til funksjonsgeneratoren over en ledning 158. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 160. Signalet som overføres av ledningen 16 0, er et frekvensmodulert videosignal fra FM-for-delingsforsterkerne som er inneholdt i FM-behandlingsenheten 32. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til en RF-modulator 162 over en ledning 164. Ledningen 164 overfører et videoutgangssignal fra FM-detektor-delen av FM-behandlingsenheten 32. Et endelig utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til fjernsynsmonitoren 98 over en ledning 166. Ledningen 166 overfører et videosignal av den type som kan fremvises i en vanlig fjernsynsmonitor 98.

Lydbehandlingssysternet 114 mottar et ytterligere inngangssignal fra funksjonsgeneratoren 4 7 over en ledning 170. Signalene som overføres på ledningen 170 fra funksjonsgeneratoren 4 7, er slik at de kopler de diskriminerte eller utskilte lydsignaler til de forskjellige audiotilbehørssystemer som benyttes sammen med spilleren. Den lydinformasjon som er inneholdt i det FM-modulerte signal som gjenvinnes fra videoplaten 5, inneholder et antall separate lydsignaler. Nærmere bestemt kan én eller to lydkanaler være inneholdt i det FM-modulerte signal. Disse lydkanaler kan benyttes i stereo-driftsmodus.

I den ene av de foretrukne driftsmodi inneholder hver kanal et forskjellig språk som forklarer den scene som vises på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98. De signaler som overføres på ledningen 170, styrer det valg på hvilket lyd-kanalen skal benyttes.

Lydbehandlingssystemet 114 er utstyrt med et ytterligere utgangssignal for tilførsel til RF-modulatoren 162 over en ledning 172. Signalet som tilføres til RF-modulatoren 162 over ledningen 172, er en 4,5 MHz bærefrekvens som er modulert av lydinformasjonen. Den modulerte bærebølge på 4,5 MHz modulerer videre en kanalfrekvensoscillator hvis senterfrekvens er valgt for benyttelse sammen med den ene kanal i fjernsynsmottakeren. Denne modulerte kanalfrekvensoscillator er tilkoplet til en standard fjernsynsmottaker 96, slik at de indre kretser i fjernsynsmottakeren demodulerer lydinformasjonen som er inneholdt i det modulerte kanalfrekvenssignal, i sin vanlige driftsmodus.

Lydsignalene som tilføres til audio-tilbehørsenheten 120 og til audio-kontakthylsene 117 og 118, ligger innenfor det normale lydområde som er egnet for å drive en høyttaler ved hjelp av audio-kontakthylsene 117 og 118. De samme lyd-frekvenser kan utgjøre inngangssignalet til en stereofonisk lydforsterker når en sådan benyttes som audio-tilbehør 120.

I den foretrukne utførelse modulerer utgangssignalet fra lydbehandlingssystemet 114 frekvensoscillatoren for Kanal 3 før tilførsel til en standard fjernsynsmottaker 96. Selv om Kanal 3 er blitt passende valgt for dette formål, kan svinge-frekvensen for kanalfrekvensoscillatoren tilpasses for benyttelse sammen med hvilken som helst kanal i den vanlige fjernsynsmottaker 96. Utgangssignalet fra RF-modulatoren 162 til-føres til fjernsynsmottakeren 96 over en ledning 174.

Et ytterligere utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 4 7 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 180. Ledningen 180 representerer et antall individuelle ledninger. Hver individuell ledning er ikke vist for å holde hovedblokk-skjemaet så klart som mulig. Hver av de individuelle ledninger, som er skjematisk angitt ved den ene ledning 180, representerer en instruksjon fra funksjonsgeneratoren som pålegger vognservoen å bevege seg i en forutbestemt retning med en forutbestemt hastighet.

Normal spillemodus - Operasjonsrekkefølge

Inn trykkingen av spillknappen genererer e-t SPILL-signal fra funksjonsgeneratoren etterfulgt av et FOKUSOPP-

NÅELSE-signal. SPILL-signalet tilføres til laseren 3 over en ledning 3a for generering av lesestrålen 4. SPILL-signalet kopler inn spindelmotor-undersystemet 50 og starter spindelens rotasjon. Etter at spindelservo-undersystemet har akselerert spindelmotoren opp til dennes riktige rotasjonshastighet på 17 99,1 omdr. pr. min, genererer spindelservo-undersystemet 50 et SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-signal for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen og den optiske montasje 2. Vognservo-undersystemet 55 styrer vognens bevegelse slik at lesestrålebunten 4 innstilles for å falle på begynnelsesdelen av den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Så snart vognservo-undersystemet 55 når frem til den tilnærmede begynnelse på den registrerte informasjon, beveger linsefokusservo-undersystemet 36 automatisk linsen 17 mot videoplatens 5 overflate. Linsens bevegelse er beregnet å føre linsen gjennom et punkt hvor optimal fokusering oppnås. Linseservo-undersysternet oppnår fortrinnsvis optimalt fokus i kombinasjon med andre styresig-naler som genereres ved avlesning av informasjon som er registrert på videoplaten 5. I den foretrukne utførelse har linseservo-undersystemet et innebygget program som utløses av informasjon som avleses fra platen, hvorved linsen bringes til å bevege seg gjennom det optimale fokuseringspunkt flere ganger ved hjelp av en oscillerende, mikroskopisk tilbakesporing av linsebanen når linsen 17 beveger seg gjennom en eneste prose-dyre for linsefokusoppnåelse. Når linsen føres gjennom det optimale fokuseringspunkt, får den automatisk informasjon fra videoplaten. Denne informasjon består av et totalt FM-signal slik det er registrert på videoplaten 5, og omfatter dessuten et differensialfokusfeilsignal og et differensialsporingsfeil-signal. Størrelsen av videoinformasjonssignalet som leses fra platen, benyttes som et tilbakekoplingssignal for å fortelle linseservo-undersystemet 36 at det riktige fokuspunkt er blitt lokalisert på vellykket måte. Når punktet for optimalt fokus er blitt lokalisert, lukkes fokusservosløyfen og den mekanisk innledede fokusoppnåelsesprosedyre avsluttes. Radialsporingsspeilet 28 reagerer nå på differensialsporingsfeilen som genereres ut fra den informasjon som er oppsamlet av leselinsen 17. Radialsporingsfeilen bringer radialsporingsspeilet 2 8 til å følge informasjonssporet og korrigere for eventuelle radiale avvikelser fra en perfekt spiral- eller sirkelsporkonfigura-sjon. Elektronisk behandling av det detekterte video-FM-signal genererer et tangentialfeilsignal som tilføres til tangentialspeilet 26 for å korrigere fasefeil i leseprosessen som er forårsaket av små fysiske deformiteter i videoplatens 5 overflate. Under den normale spillemodus fortsetter de foran beskrevne servo-undersystemer sin normale arbeidsmodus for å holde lesestrålen 4 på riktig måte i sentrum av informasjonssporet og for å holde linsen i det optimale fokuseringspunkt, slik at det lys som oppsamles av linsen, genererer et høykvali-tetssignal for fremvisning på en vanlig fjernsynsmottaker eller på en fjernsynsmonitor.

Det frekvensmodulerte signal som avleses fra platen, trenger ytterligere behandling for å oppnå optimal gjengivel-sesnøyaktighet under fremvisningen på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98.

Umiddelbart etter gjenvinning fra videoplatens overflate tilføres det frekvensmodulerte videosignal til tangentialservo-undersystemet 80 for detektering av en eventuell faseforskjell som er til stede i det gjenvunne videosignal og er forårsaket av leseprosessens mekanikk. Den detekterte faseforskjell benyttes for å drive tangentialspeilet 26 og for å justere for denne faseforskjell. Tangentialspeilets 26 bevegelse virker for å endre fasen av det gjenvunne videosignal og eliminere tidsbasisfeil som er innført i leseprosessen. Det gjenvunne videosignal blir FM-korrigert for å oppnå et FM-signal med lik amplitude over hele FM-videospektrene. Dette krever en variabel forsterkning av FM-signalet over FM-videospektrene for å korrigere for den gjennomsnittlige overførings-funksjon for leselinsen 17. Nærmere bestemt blir høyfrekvens-enden av videospektret dempet mer av leselinsen enn lavfre-kvensdelen av frekvensspektret av det frekvensmodulerte signal som leses fra videoplaten. Denne utjevning oppnås ved å for-sterke den del som har høyest frekvens, mer enn den del som har lavest frekvens. Etter at frekvensmodulasjonskorreksjonen er oppnådd, overføres det detekterte signal til et diskrimina-torkort ved hjelp av hvilket den diskriminerte eller modulerte video frembringes for tilførsel til de gjenværende deler av kortet.

Idet det henvises samlet til fig. 3 og fig. 4a - 4c, er det der vist og beskrevet et skjematisk blokkskjema av fokusservo-undersystemet 36, et antall forskjellige bølgefor-mer som benyttes sammen med fokusservo-undersystemet, og et antall logiske diagrammer som viser den trinnsekvens som benyttes i fokusservoen for å virke i et antall forskjellige driftsmodi. Fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres til en forsterker- og sløyfekompensa-sjonskrets 250 over ledningen 38. Utgangssignalet fra forsterker- og sløyfekompensasjonskretsen 250 tilføres til en tilbakeslagspulsgenerator 2 52 over en ledning 2 54 og til en fokusservosløyfebryter 256 over ledningen 254 og en andre ledning 258. Utgangssignalet fra tilbakeslagspulsgeneratoren 252 tilføres til en driverkrets 260 over en ledning 262. Utgangssignalet fra fokusservosløyfebryteren 256 tilføres til driverkretsen 26 0 over en ledning 264.

FM-videosignalet tilføres fra fordelingsforsterker-delen av FM-behandlings-undersystemet 32 til en FM-nivådetek-tor 270 over ledningen 66. Utgangssignalet fra FM-nivådetektoren 270 tilføres til en fokusoppnåelses-logikkrets 272 over en ledning 2 74. Utgangssignalet fra FM-nivådetektoren 2 70 tilføres som et andre, alternativt inngangssignal til tilbakeslagspulsgeneratoren 252 over en ledning 275. Utgangssignalet fra fokusoppnåelses-logikkretsen 272 tilføres til fokusservo-sløyfebryteren 256 over en ledning 2 76. Et andre utgangssignal fra fokusoppnåelses-logikkretsen 2 72 tilføres til en rampe-generatorkrets 278 over en ledning 280. Et andre inngangssignal til fokusoppnåelseslogikkretsen 272 utgjøres av fokusoppnåelse-virksomgjørelsessignalet som tilføres fra funksjonsgeneratoren 47 over ledningen 146. Utgangssignalet fra rampegeneratoren 2 78 tilføres til driverkretsen 260 over en ledning 281.

Fokusoppnåelse-virksomgjørelsessignalet som tilføres til fokusoppnåelses-logikkretsen 272 over ledningen 146, er vist i linje A på fig. 4a. I prinsipp er dette signal et to-nivåsignal som genereres av funksjonsgeneratoren 47 og som har en uvirksomgjørende, nedre tilstand vis>t ved 282 og en virksomgjørende, øvre tilstand vist ved 284. Funksjonsgeneratoren frembringer denne puls når videoplatespilleren 1 er i én av sine spillemodi og det er nødvendig å lese den informasjon som er lagret på videoplaten 5.

Idet det henvises til linje B på fig. 4a, er det

der vist en typisk rampe- eller sagtann-spenningsbølgeform som genereres av rampegeneratorkretsen 2 78. Under den tidsperiode som svarer til den uvirksomgjørende del 282 av fokusoppnåelsessignalet, er fokus-rampebølgeformen i en hviletil-stand. Samtidig med påkoplingen av fokusoppnåelse-virksom-gjørlsessignalet genererer rampegeneratoren 2 78 sin hellende spenningsbølgeform som er vist som en sagtannbølgeform som går fra en høyere posisjon ved 286 til en lavere posisjon ved 288. Bølgeformen er vist som et lineært varierende signal og er blitt funnet å være den mest effektive bølgeform for dette formål.

Idet det henvises til linje C på fig. 4a, er det der vist en representasjon av bevegelsen av selve linsen under et antall driftsmodi av videoplatespilleren. Før genereringen av fokusoppnåelse-virksomgjørelsessignalet er linsen generelt i en tilbaketrukket stilling som er vist generelt ved 290. Ved mottagelse av fokusoppnåelse-virksomgjørelsessignalet begynner linsen å bevege seg i en bane som er vist med den strekprikkede linje 292. Den strekprikkede linje 292 begynner i et punkt som er betegnet som den øvre grense for linsevandring, og beveger seg gjennom et skjæringspunkt med en prikket linje 294. Dette skjæringspunkt er betegnet som linsens i-fokus-posisjon 293. Når fokus ikke oppnås ved det første forsøk, fortsetter linsen langs den strekprikkede linje 292 til et punkt 295 som er betegnet som nedre grense for linsevandring. Når linsen når punktet 295, forblir linsen ved den nedre grense for linsevandring gjennom den del av linjen som er generelt betegnet med 2 96. Linsen fortsetter å følge den strekprikkede linje til et punkt vist ved 297 som betegnes som rampenulIstillings-punktet. Dette er også vist på linje B som punktet 288. Under rampenullstillingstiden trekkes linsen tilbake til den del av bølgeformen som representerer den øvre grense for linsevandring og er vist ved 298.

I denne første driftsmodus mislykkes linsen i sitt første forsøk på å oppnå fokus. Linsen passerer gjennom linsens i-fokus-posisjon som vist ved den prikkede linje 294. Etter å ha mislykkes i å oppnå fokus, beveger linsen seg deretter hele veien til sin nedre grense for linsevandring ved 2 96 før den går tilbake til sin øvre grense for linsevandring vist ved 298. Posisjonene som representerer den øvre grense for linsevandring og den nedre grense for linsevandring av-føles ved hjelp av grensebrytere i den ikke vist linsedriver-delmontasje.

Under et vellykket forsøk på å oppnå fokus endres banen for linsevandring til den prikkede linje som er vist ved 294, og forblir der inntil fokus går tapt. Linsen befinner seg normalt 1 pm over videoplaten 5 når den er i fokusposisjo-nen. Videre kan i-fokus-posisjonen variere over et område på 0,3 pm.

Utgangssignalet fra rampegeneratoren 2 78 til driverkretsen 260 på ledningen 281 har den form som er vist i linje B på fig. 4a.

Den bølgeform som er vist i linje G på fig. 4a, representerer formen på det signal som tilføres til FM-nivådetektoren 270 over linjen 66. Bølgeformen som er vist i linje G, illustrerer to hovedtilstander. Den åpne, dobbeltsidede, spisse puls som er vist generelt ved 300, genereres av signalgjenvinnings-undersysternet 30 når linsen passerer gjennom fokus. Dette er vist ved den vertikale linje 301 som forbin-der toppen av pulsen 300 med det punkt på linjen 292 som indikerer at linsen har passert gejnnom i-fokus-posisjonen som vist ved linjens skjæring med den prikkede linje 294. I overensstemmelse med den beskrivelse som er gitt foran i forbindelse med linje C på fig. 4a, passerer linsen gjennom fokus og den spisse puls går tilbake til sitt nullaktivitetsnivå som er vist generelt ved 302.

I den andre illustrasjon illustrerer bølgeformen som er vist i linje G på fig. 4a, utgangssignalet fra FM-fordelings-forsterkeren på linjen 66 når linsen oppnår fokus. Dette er vist ved den omhylling som er generelt representert ved de skraverte avsnitt mellom linjene 304 og 306.

Idet det henvises til den bølgeform som er vist i linje H på fig. 4a, er det der vist en strekprikket linje 308 som representerer utgangssignalet fra FM-nivådetektoren 2 70 svarende til den situasjon da linsen ikke oppnår fokus ved sin første passering gjennom linsens i-fokus-posisjon ved linjen 2 94 i linje C på fig. 4a. Nivådetektorens utgangssignal som er representert ved den prikkede linje 311, viser tapet av FM-signålet i detektoren 2 70. Den heltrukne linje 312 viser tilstedeværelsen av et FM-signal detektert av FM-nivådetektoren når linsen oppnår fokus. Den vedvarende del av bølgeformen ved 312 indikerer at et FM-signal er tilgjengelig i fokusservo-undersystemet 36.

Idet det henvises til linje I på fig. 4a, er det der vist utgangskarakteristikken for fokusservosløyfebryteren 256. I det parti av bryterens driftskarakteristikk som er generelt angitt ved det parti av linjen som er betegnet med 314, er bryteren i av-tilstanden som representerer den ufokuserte tilstand. Posisjonen av linjen 316 representerer den fokuserte tilstand. Den vertikale overgang ved 318 indikerer det tidspunkt ved hvilket fokus oppnås. Videoplatespillerens driftsmodus under den kritiske periode for fokusoppnåelse skal beskrives nærmere i forbindelse med de bølgeformer som er vist på fig. 4c. Linje A på fig. 4c representerer et korrigert differensialfokusfeilsignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30 når linsen følger sin fysiske bane slik som foran beskrevet i forbindelse med linje C på fig. 4a. Ved punktet 319 av bølgeformen A som er vist på fig. 4c, svarer differensialfokusfeilen til et parti av linsensvandring hvor ingen fokusfeil er tilgjengelige. I det område som er vist ved 320, er et første falskt i-fokus-feilsignal tilgjengelig. Det skjer først en momentan stigning i fokusfeil til et første maksimalt begynnelsesnivå i punktet 322. I punktet 322 begynner differensialfokusfeilen å stige i den motsatte retning inntil den når toppen i et punkt 324. Differensialfokusfeilen begynner å falle til et andre, men motsatt maksimum i et punkt 326. I et punkt 328, som ligger midtveis mellom punktene 324 og 326, ligger den optimale i-fokus-posisjon for linsen. I dette punkt 328 oppfanger linsen maksimalt detektert lys fra videoplatens overflate. Idet man fortsetter forbi punktet 326, begynner differensialfokusfeilen å falle mot en andre falsk i-fokus-tilstand representert ved et punkt 330. Differensialfokusfeilen stiger forbi i-fokus-posisjonen til et lavere maksimum ved 332 før den faller tilbake til posisjonen ved 333 hvor ingen fokusfeilinformasjon er tilgjengelig.

Ingen fokusfeilinformasjon er tilgjengelig på grunn av at linsen befinner seg så nær videoplatens overflate at den ikke er i stand til å skjelne en forskjell i den spredte belysning som for øyeblikket bader de to fokusdetektorer.

Idet det henvises til linje B på fig. 4c, er det der vist en bølgeform som representerer det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens 5 overflate via linsen 17 når linsen beveger seg mot videoplaten 5 i et forsøk på å oppnå fokus. Det skal bemerkes at det frekvensmodulerte signal fra videoplaten 5 detekteres bare over en liten avstand når linsen når frem til optimalt fokus og deretter passerer gjennom det optimale fokus. Denne lille avstand er representert ved spisse topper 334a og 334b av det detekterte FM-videosignal når linsen 17 beveger seg gjennom denne foretrukne i-fokus-posisjon når fokus går tapt.

Selv om fokus kan oppnås ved benyttelse av bare dif-ferensialfokusfeilsignalet som er vist i linje A på fig. 4c, utnytter én utførelse av den foreliggende oppfinnelse diffe-rensialfokusfeilsignalet i linje A på fig. 4c i kombinasjon med det signal som er vist i linje B på fig. 4c, for å oppnå mer pålitelig fokusoppnåelse under hvert forsøk på oppnåelse av fokus.

Linje C på fig. 4c viser et invertert, idealisert fokusfeilsignal. Dette idealiserte feilsignal blir deretter differensiert, og resultatet er vist i linje D på fig. 4c. Differensieringen av det idealiserte fokusfeilsignal er representert ved linjen 339. Små partier av denne linje 33 9 som ved 340 og 342 er vist å ligge over nullpunktet som er angitt ved 344, gir en falsk indikasjon på riktige fokuseringsområder. Området 346 som faller under linjen 339 og over nulltilstanden som er representert ved linjen 344, indikerer det område i hvilket linsen skal anbringes for å oppnå riktig og optimalt fokus. Området 346 representerer en linsevandring på ca. 0,3 ym og svarer til mottagelsen av et FM-inngangssignal til FM-nivådetektoren som vist i linje B. Det skal bemerkes at det i linje B ikke er vist noe FM-signal som svarer til områdene 340 og 342. FM-pulsen som er vist i linje B, benyttes følge-lig som et utvelgelses- eller portstyrt signal for å indikere når linsen er blitt anbrakt i den riktige avstand over videoplaten 5 i hvilken den kan forventes å oppnå fokus.

Signalet som representerer differensieringen av det idealiserte fokusfeilsignal, tilføres til generatoren 252 for aktivering av generatoren 2 52 for å generere dennes tilbake-slagsbølgeform. Utgangssignalet fra FM-nivåde>tektoren 2 70 utgjør et alternativt inngangssignal til tilbakeslagsgenera-toren for generering av en tilbakeslagsbølgeform for tilførsel til driverenheten 260.

Idet det igjen henvises til linje B på fig. 4a og beskrivelsen av den der viste bølgeform fortsettes, representerer det strekprikkede parti som begynner ved 2 86, starten av utgangssignalet fra rampegeneratoren 2 78 for bevegelse av linsen gjennom det optimale fokuseringsområde. Dette er et sag-tannsignal og det er beregnet å bevege linsen jevnt gjennom det punkt i hvilket FM-signalet detekteres av FM-nivådetektoren 270 som angitt ved bølgeformen i linje H. I en første driftsmodus følger fokus-rampesignalet et strekprikket parti 287 av bølgeformen til et punkt 287a som svarer til det tidspunkt i hvilket utgangssignalet fra FM-nivådetektoren viser oppnåelsen av fokus ved generering av signalnivået ved 312a i linje H. Utgangssignalet fra fokusoppnåelse-logikkretsen 272 skrur av rampegeneratoren over ledningen 2 80, hvilket indikerer at fokus er blitt oppnådd. Når fokus er oppnådd, følger utgangssignalet fra rampegeneratoren det strektegnede parti ved 287b, hvilket indikerer at fokus er blitt oppnådd.

Idet det henvises til linje A på fig. 4b, er det der vist et parti av fokus-rampespenningen som strekker seg mellom en første, øvre spenning ved 286 og en andre, nedre spenning ved 288. Det optimale fokuspunkt er beliggende ved 287a og svarer til toppen av FM-signalet som tilføres til FM-nivådetektoren 270 som vist i linje C på fig. 4b. I linje B er vist en forenklet versjon av linseposisjonens overføringsfunk-sjon 290 som er vist mer spesielt i linje C på fig. 4a. Linse-posis jons-overføringsf unks jonslin jen 290 strekker seg mellom en øvre grense for linsevandring vist i punktet 292, og en nedre grense for linsevandring vist i punktet 2 95. Den optimale linsefokusposisjon er angitt ved en linje 296. Det optimale linsefokuspunkt er derfor beliggende i punktet 299.

Idet det henvises til linje D på fig. 4b, er det der vist en superponering av en tilbakeslags-sagtannbølgeform som er vist generelt i området 300, på linseposisjons-overførings-funksjonslinjen 2 90. Denne indikerer at toppartiet av de tre tilbakeslagspulser er beliggende ved 302, 304 og 306. Det nedre parti av de tre tilbakeslagspulser er beliggende ved 308, 310 og 312. Linjen 296 viser også her posisjonen for optimalt fokus. Skjæringen mellom linjen 2 96 og linjen 2 90 i punktene 296a, 296b, 296c og 296d viser at linsen selv passerer gjennom den optimale linsefokusposisjon et antall ganger i løpet av én fokusoppnåelsevirksomgjørelsesfunksjon.

Idet det henvises til linje E på fig. 4b, indikerer inngangssignalet til FM-nivådetektoren at linsen i løpet av en oscillerende bevegelse av denne gjennom den optimale fokusposisjon som vist ved den kombinerte linsevandringsfunksjons-karakteristikk i linje D, har mulighet for å oppnå fokus av FM-signalet på fire steder angitt ved bølgeformtoppene 314, 316, 318 og 320.

De bølgeformer som er vist på fig. 4b, viser at til-føyelsen av en høyfrekvent, oscillerende sagtann-tilbakeslagspuls på rampesignalet som genereres av rampegeneratoren 278, bringer linsen til å passere gjennom den optimale linsefokusposisjon et antall ganger for hvert forsøk på å oppnå linsefokus. Dette forbedrer påliteligheten når det gjelder å oppnå riktig linsefokus under hvert forsøk.

Fokusservosystemet som benyttes i den foreliggende oppfinnelse, virker slik at det anbringer linsen på det bereg-nede sted for å tilveiebringe optimal fokusering av den reflekterte leseflekk etter at den har truffet informasjonssporet.

I en første driftsmodus beveges linseservoen under påvirkning av en rampespenningsbølgeform fra sin tilbaketrukne stilling mot sin helt nedsenkede stilling. Når fokus ikke oppnås under tilbakeleggelsen av denne avstand, er det sørget for en anordning for automatisk tilbakeføring og rampespenningen til sin utgangsstilling og tilbaketrekning av linsen til et punkt som svarer til starten av rampespenningen. Deretter blir linsen automatisk ført gjennom sin fokusoppnåelses driftarodusog gjennom den optimale fokuseringsposisjon hvor fokus oppnås.

I en tredje arbeidsmodus benyttes den faste rampe-bølgeform i kombinasjon med utgangssignalet fra en FM-detektor for å stabilisere speilet i den optimale fokusposisjon som svarer til det punkt i hvilket et frekvensmodulert signal gjenvinnes fra den informasjonsbærende overflate av videoplaten, og et utgangssignal indikeres i en FM-detektor. I en ytterligere utførelse superponeres en oscillerende bølgeform på rampespenningen for å hjelpe linsen til å oppnå riktig fokus. Den oscillerende bølgeform utløses ved hjelp av et antall alter-native inngangssignaler. Et første sådant inngangssignal er utgangssignalet fra FM-detektoren, som indikerer at linsen har oppnådd det optimale fokuspunkt. Et andre triggersignal opptrer en fast tid etter begynnelsen av rampespenningsbølgefor-men. Et tredje akternativt inngangssignal er en derivasjon av differensialsporingsfeilen som indikerer det punkt i hvilket linsen er best beregnet på å ligge i det område i hvilket optimalt fokus kan oppnås. I en ytterligere utførelse av oppfinnelsen overvåker fokusservoen stadig tilstedeværelsen av FM-signal i det gjenvunne frekvensmodulerte signal. Fokusservoen kan holde linsen i fokus selv om det skjer et momentant tap av detektert frekvensmodulert signal. Dette oppnås ved konstant overvåkning av tilstedeværelsen av FM-signal som detekteres fra videoplaten. Ved avfølingen av et momentant tap av frekvensmodulert signal genereres en tidsinnstillings-puls som er beregnet å gjenoppstarte fokusoppnåelses-driftsmodusen. Dersom imidlertid de frekvensmodulerte signaler detekteres før avslutningen av denne faste tidsperiode, avsluttes pulsen og fokusoppnåelsesmodusen sløyfes. Dersom FM-signal tapes for en tidsperiode som er lengre enn denne puls, innføres fokusoppnåelsesmodusen automatisk. Fokusservoen fortsetter å forsøke å oppnå fokus inntil vellykket oppnåelse er gjennomført.

Fokusservo- undersystem - normal driftsmodus

Hovedfunksjonen til fokusservo-undersystemet er å drive linsemekanismen mot videoplaten 5 inntil objektivlinsen 17 oppnår optimalt fokus av det lysmodulerte signal som reflek-teres fra videoplatens overflate. Som følge av linsens 17 oppløsningsevne er det optimale fokuspunkt beliggende ca. 1 ym fra platens overflate. Det linsevandringsområde i hvilket optimalt fokus kan oppnås, er 0,3 ym. Den informasjonsbærende overflate av videoplateelementet 5 på hvilken de lysreflekterende og ikke-lysreflekterende elementer er anbrakt, er ofte forvrengt på grunn av ufullkommenheter ved fremstillingen av videoplaten. Videoplaten 5 fremstilles i overensstemmelse med normer som vil gjøre de videoplateelementer som har feil som kan håndteres av fokusservosystemet 36, tilgjengelige for bruk på videoplatespillere.

I en første driftsmodus reagerer fokusservo-undersystemet 36 på et virksomgjørelsessignal som angir for linse-drivermekanismen når den skal forsøke å oppnå fokus. En rampegenerator utgjør en anordning for generering av en rampespenning for å dirigere linsen slik at den beveger seg fra sin øvre, tilbaketrukne stilling ned mot videoplateelementet 5. Dersom den ikke avbrytes av ytre signaler, fortsetter rampespenningen å bevege linsen gjennom den optimale fokusposisjon til en helt nedsenket linsestilling svarende til slutten av rampespenningen. Den helt nedsenkede linsestilling kan også angis ved hjelp av en grensebryter som lukkes når linsen når denne stilling.

Linsefokusoppnåelsesperioden er lik tidsintervallet for rampespenningen. Ved slutten av rampespenningsperioden er det sørget for en anordning for automatisk nullstilling av rampegeneratoren til dens utgangsstilling ved start av rampe-perioden. Operatørinngrep er ikke nødvendig for å tilbake-stille linsen til dennes fokusoppnåelsesmodus i den foretrukne utførelse etter at fokus ikke ble oppnådd under det første for-søk på oppnåelse av fokus.

Ved gjenvinnelsen eller avspillingen av FM-videoin-formasjon fra videoplatens 5 overflate kan ufullkommenheter på platens overflate forårsake et forbigående tap av FM-signalet som gjenvinnes. I linseservo-undersysternet 36 er det sørget for en signalutvelgelses- eller portstyreanordning for å detektere dette tap av FM-signal fra det gjenvunne FM-videosignal. Denne FM-signaldetekterende anordning forsinker gjen-aktiveringen av fokusoppnåelses-driftsmodusen for linseservo-undersys ternet 36 i et forutbestemt tidsintervall. Under dette forutbestemte tidsintervall hindrer gjenoppnåelsen av FM-signalet at FM-detektoranordningen bringer fokusservoundersyste-rnet til å gjenoppstarte fokusoppnåelses-driftsmodusen. I det tilfelle at FM-signal ikke detekteres under dette første forutbestemte tidsintervall, aktiverer FM-detektoranordningen rampegeneratoren på nytt for å generere rampesignalet som bringer linsen til å gjennomløpe fokusoppnåelsesprosedyren. Ved slutten av rampegeneratorperioden tilveiebringer FM-detektoranordningen et ytterligere signal for nullstilling av rampegeneratoren til dens utgangsstilling, og for å gjennomløpe rampe- og fokusoppnåelsesprosedyren.

I en tredje utførelse er det på den av rampegeneratoren genererte rampespenning overlagret en oscillerende sekvens av pulser. Den oscillerende sekvens av pulser tilføyes til den vanlige rampespenning som reaksjon på avføling av gjenvunnet FM-signal fra videoplatens 5 overflate. Kombinasjonen av den oscillerende bølgeform på den vanlige rampespenning gjøres for å drive linsen gjennom den optimale fokus-posisjon i retning mot platen et antall ganger under hver fokusoppnåeIsesprosedyre.

I en ytterligere utførelse utløses genereringen av den oscillerende bølgeform en fast tid etter innledningen av fokusrampesignalet. Selv om dette ikke er så effektivt som å benytte FM-nivådetektorens utgangssignal som middel for utløs-ning av generatoren for den oscillerende bølgeform, gir det akseptable og pålitelige resultater.

I en tredje utførelse utløses den oscillerende bølgeform ved hjelp av det kompenserte sporingsfeilsignal.

Idet det henvises til fig. 5, er det der vist et skjematisk blokkskjema av signalgjenvinnings-undersystemet 30. De bølgeformer som er vist på fig. 6, linjene B, C og D, illustrerer visse av de elektriske bølgeformer som er tilgjengelige i signalgjenvinnings-undersystemet 30 under spille-rens normale operasjon. På fig. 5 er den reflekterte lysstrålebunt angitt ved 4' og er oppdelt i tre hovedstrålebunter. En første strålebunt faller på en første sporingsfotodetektor vist ved 380, en andre del av lesestrålebunten 4' faller på en andre sporingsfotodetektor 382, og den sentrale informasjons-strålebunt er vist å falle på en konsentrisk ringdetektor som er vist generelt ved 384. Den konsentriske ringdetektor 384 har et indre parti ved 386 og et ytre parti ved 388.

Utgangssignalet fra den første sporingsfotodetektor 380 tilføres til en første sporings-forforsterker 390 over en ledning 392. Utgangssignalet fra den andre sporingsfotodetektor 382 tilføres til en andre sporingsforforsterker 394 over en ledning 396. Utgangssignalet fra det indre parti 386 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en første fokusforforsterker 3 92 over en ledning 400. Utgangssignalet fra det ytre parti 388 av den konsentriske ringdetektor 384 til-føres til en andre fokusforforsterker 402 over en ledning 404. Utgangssignalet fra begge partier 386 og 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en bredbåndsforsterker 405 over en ledning 406. Et alternativ til den viste utførel-se kunne inneholde en summasjon av signalene på ledningene 400 og 404 og tilførsel av denne sum til bredbåndsforsterkeren 405. Angivelsen av ledningen 406 er av skjematisk natur. Utgangssignalet fra bredbåndsforsterkeren 405 er det tidsbasisfeil-korrigerte, frekvensmodulerte signal for tilførsel til FM-behandlingsundersystemet 32 over ledningen 34.

Utgangssignalet fra den første fokusforforsterker

3 98 tilføres som det ene inngangssignal til en differensial-forsterker 408 over en ledning 410. Utgangssignalet fra den andre fokusforforsterker 402 utgjør det andre inngangssignal til differensialforsterkeren 408 over en ledning 412. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 408 er differensial-fokusfeilsignalet som tilføres til fokusservoen 36 over ledningen 38.

Utgangssignalet fra den første sporingsforforsterker 390 utgjør det ene inngangssignal til en differensialfor-sterker 414 over en ledning 416. Utgangssignalet fra den andre sporingsforforsterker 394 utgjør et andre, inngangssignal til differensialforsterkeren 414 over en ledning 418. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 414 er et differensial-sporingsf eilsignal som tilføres til sporingsservosystemet over ledningen 42, og videre til bevegelsesstopp-undersystemet over ledningen 42 og en ytterligere ledning 46.

Linjen A på fig. 6 viser et tverrsnittsbilde tatt i en radial retning over videoplateelementet 5. Ikke-lysreflekterende elementer er vist ved 11 og mellomsporområder er vist ved 10a. Sådanne mellomsporområder 10a har liknende form som de lysreflekterende elementer 10. De lysreflekterende områder 10 er plane av natur og er normalt høypolerte flater, såsom et tynt aluminiumsjikt. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysref lekterende områder 11 lysspredende og opptrer som kuler eller forhøyninger over den plane flate som er representert ved de lysreflekterende områder 10. Lengden av den linje som er angitt ved 420 hhv. 421, viser senteravstanden for to nærliggende spor' 422 dg 423 på hver side av et'senterspor 424. Et punkt 425 på linjen 420 og et punkt 426 på linjen 421 representerer overgangspunktet mellom hvert av de nærliggende spor 422 og 423 når det sentrale spor 424 forlates. Hvert av overgangspunktene 425 og 426 ligger nøyaktig halvveis mellom det sentrale spor 424 og sporene 422 hhv. 423. Endepunktene 427 og 428 av linjen 420 representerer sentrum av informasjonssporene 422 hhv. 424. Endepunktet 429 av linjen 421 representerer sentrum av informasjonssporet 423.

Den bølgeform som er vist i linje B på fig. 6, representerer en idealisert form for det frekvensmodulerte utgangssignal som avledes fra den modulerte lysstrålebunt 4' under radial bevegelse av leseflekken 6 over sporene 422, 424 og 423. Dette viser at et maksimalt FM-signal er tilgjengelig i de områder som er vist generelt ved 430a, 430b, 430c og som svarer til sentrene 427, 428 og 429 av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 423. Et minimalt FM-signal er tilgjengelig i områdene 431a og 431b som svarer til overgangspunktene 425 og 426. Bølgeformen i linje B på fig. 6 genereres ved radial bevegelse av en fokusert linse over overfla-ten av en videoplate 5.

I linje C på fig. 6 er vist det differensial-sporingsfeilsignal som genereres i differensialforsterkeren 414 som er vist på fig. 5. Differensialsporingsfeilsignalet er det samme som det som er vist i linje A på fig. 4c, bortsett fra de detaljer som er vist på fig. 4c for forklaring av fokusservo-undersystemet som er spesielt for vedkommende arbeidsmodus.

Idet det igjen henvises til linje C på fig. 6, opp-viser differensial-sporingsfeilutgangssignalet en første maksimal sporingsfeil i et punkt som er vist ved 432a og 4 32b som ligger mellom senteret 428 av informasjonssporet 424 og det overgangspunkt som er vist ved 425 eller 426, avhengig av retningen av strålebevegelse fra det sentrale spor 424. En andre maksimal sporingsfeil er også vist ved 4 34a og 4 34b svarende til en sporbeliggenhet mellom overgangspunktene 425 og 426 mellom informasjonssporet 424 og de neste tilstøtende spor 422 og 42 3. Minimal sporingsfeil er vist i linje C ved punktene 440a, 440b og 440c svarende til sentrum av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 42 3. Minimale sporingsfeil-signaler er også vist ved 441a og 441b svarende til overgangspunktene 425 hhv. 426. Dette svarer til den detaljerte beskrivelse som ble gitt i forbindelse med fig. 4c, når det gjelder betydningen av å identifisere hvilket av de minimale differensialsporingsfeilsignaler som svarer til sporsenterbe-liggenheten, for å sikre riktig fokusering på sentrum av et informasjonsspor og unngå forsøk på å fokusere på sporovergan-gene.

Idet det henvises til linje D på fig. 6, viser denne den differensialfokusfeilsignal-utgangsbølgeform som genereres av differensialforsterkeren 408. Bølgeformen er vist generelt ved en linje 442 som er 90° faseforskjøvet i forhold til differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje C på fig. 6.

På fig. 7 er vist et logisk diagram som representerer den første driftsmodus for fokusservoen 36.

Det logiske diagram som er vist på fig. 7, omfatter et antall OG-porter 850, 852, 854 og 856. OG-porten 850 har et antall utgangssignaler av hvilke det første er Linsevirk-somgjørelse-signalet som tilføres over en ledning 858. Det andre inngangssignal til OG-porten 850 er Fokus-signalet som tilføres over en ledning 860. OG-porten 852 har et antall inngangssignaler av hvilke det første er Fokus-signalet som tilføres over ledningen 860 og en andre ledning 862. Det andre inngangssignal til OG-porten 852 er Linsevirksomgjørelse-signalet på en ledning 864. Utgangssignalet fra OG-porten 852 er Rampevirksomgjørelse-signalet som er tilgjengelig i hele den periode da rampesignalet genereres. Utgangssignalet fra OG-porten 852 tilføres også som et inngangssignal til OG-porten 854 over en ledning 866. Over en ledning 868 tilføres OG-porten 854 et andre inngangssignal som er FM-detektert-signalet. Utgangssignalet fra OG-porten 854 er fokusoppnåelsessignalet. Dette fokusoppnåelsessignal tilføres også til rampegeneratoren 2 78 for å gjøre rampebølgeformen uvirksom i dette punkt. OG-porten 856 tilføres et antall inngangssignaler av hvilke det første er Fokus-signalet som tilføres over ledningen 860 og en ytterligere ledning 870. Det andre inngangssignal til OG-porten 856 er et rampe-slutt-signal som tilføres over en ledning 872. Utgangssignalet fra OG-porten 856 er virksomgjørelsessignalet for linsetilbaketrekning.

Kort sagt genererer den logiske krets på fig. 7 den grunnleg-gende arbeidsmodus for linseservoen. Før funksjonsgeneratoren 47 genererer et linsevirksomgjørelsessignal, tilføres Linse-virksomg jørelse-signalet til OG-porten 850 sammen med Fokus-signalet. Dette indikerer at spilleren er i en inaktivert tilstand, og utgangssignalet fra OG-porten indikerer at linsen er i den helt tilbaketrukne stilling.

Når funksjonsgeneratoren genererer et linsevirksom-gjørelsesignal for tilførsel til OG-porten 852, indikerer det andre inngangssignal til OG-porten 852 at videoplatespilleren 1 ikke er i fokusmodusen. Utgangssignalet fra OG-porten 852 er følgelig rampevirksomgjørelsessignalet som innleder den hellende bølgeform eller rampebølgeformen som er vist i linje B på fig. 4a. Rampevirksomgjørelsessignalet indikerer også

at fokusservoen er i fokusoppnåelses-driftsmodusen, og dette virksomgjørelsessignal utgjør et første inngangssignal til OG-

porten 854. Det andre inngangssignal til OG-porten 854 indikerer at FM-signalet er blitt vellykket detektert, og utgangssignalet fra OG-porten 854 er fokusoppnåelsessignalet som indikerer at den normale spillemodus er blitt vellykket innledet og at frekvensmodulerte

videosignaler gjenvinnes eller avspilles fra videoplatens overflate. Utgangssignalet fra OG-porten 856 indikerer at en vellykket oppnåelse av fokus ikke ble gjennomført i det første fokuseringsforsøk. Rampe-slutt-signalet på ledningen 872 indikerer at linsen er blitt helt fremskjøvet mot videoplatens overflate. Fokus-signalet på ledningen 8 70 indikerer at fokus ikke ble oppnådd på vellykket måte. Utgangssignalet fra OG-porten 856 bevirker følgelig at linsen trekkes tilbake til sin øvre stilling, ved hvilket tidspunkt en fokusoppnåelsesoperasjon kan forsøkes på nytt.

På fig. 8 er vist et logisk diagram som illustrerer de ytterligere driftsmodi for leseservoen. En første OG-port 880 tilføres et antall inngangssignaler av hvilke det første er fokussignalet som genereres av OG-porten 854 og tilføres til OG-porten 880 over en ledning 86 9. FM-detektert-signalet tilføres til OG-porten 880 over en ledning 882. Utgangssignalet fra OG-porten 880 tilføres til en ELLER-port 884 over en ledning 886. Et andre inngangssignal tilføres til ELLER-porten 884 over en ledning 888. Utgangssignalet fra ELLER-porten 884 tilføres til en første énforløpskrets 890 over en ledning 892 for å drive énforløpskretsen til sin tilstand for generering av et utgangssignal på en ledning 894. Utgangssignalet på ledningen 8 94 tilføres til en forsinkelseskrets 89 6 over en andre ledning 898 og til en andre OG-port 900 over en ledning 902. OG-porten 900 har en andre inngang til hvilken FM-detektert-signalet tilføres over en ledning 904. Utgangssignalet fra OG-porten 900 tilføres for å nullstille den før-ste énforløpskrets 8 90 over en ledning 906.

Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 896 tilføres som et første inngangssignal til en tredje OG-port 908 over en ledning 910. OG-porten 908 tilføres et andre inngangssignal som er Rampenullstillings-signålet som tilføres til OG-porten 908 over en ledning 912. Utgangssignalet fra OG-porten 908 tilføres som et første inngangssignal til en ELLER-port 914 over en ledning 916.

Utgangssignalet fra ELLER-porten 914 er rampenullstillings-virksomgjørelsessignalet som tilføres til i det min-ste en fjerde OG-port 918 over en ledning 920. Det andre inngangssignal til OG-porten 918 er utgangssignalet fra den første énforløpskrets 890 over ledningen 894 og en andre ledning 922. Utgangssignalet fra OG-porten 918 tilføres til en andre én-forløpskrets 924 over en ledning 926. Utgangssignalet fra den andre énforløpskrets indikerer tidsinnstillingsperioden for fokusrampespenningen som er vist i linje B på fig. 4a. Inngangssignalet på ledningen 926 aktiverer énforløpskretsen 924 for å generere dennes utgangssignal på en ledning 92 8 for tilførsel til en forsinkelseskrets 930. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 930 utgjør det ene inngangssignal til en femte OG-port 932 over en ledning 934. OG-porten 932 tilføres et andre inngangssignal som er Fokus-signalet som er tilgjengelig på en ledning 936. Utgangssignalet fra OG-porten 932 tilføres som det andre inngangssignal til ELLER-porten 914 over en ledning 938. Utgangssignalet fra OG-porten 932 til-føres også til en tredje énforløpskrets 940 over en ledning 942. Utgangssignalet fra den tredje énforløpskrets tilføres til en forsinksleskrets 942 over en ledning 944. Slik som foran nevnt, tilføres utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 942 til ELLER-porten 884 over ledningen 888.

Énforløpskretsen 8 90 er den krets som benyttes for generering av tidsinnstillingsbølgeformen som er vist i linje D på fig. 4a. Den andre énforløpskrets 924 benyttes for generering av den bølgeform som er vist i linje E på fig. 4a.

Den tredje énforløpskrets 940 benyttes for generering av den bølgeform som er vist i linje F på fig. 4a.

I én driftsform virker den logiske krets på fig. 8 slik at den forsinker forsøket på å gjenoppnå fokus som:følge av momentane tap av FM-signalet forårsaket av ufullkommenheter på videoplaten. Dette gjøres på følgende måte: OG-porten 880 genererer et utgangssignal på ledningen 886 bare når videoplatespilleren er i fokusmodusen og det eksisterer et midlertidig tap av FM slik som angitt ved FM-detektert-signalet på ledningen 882. Utgangssignalet på ledningen 886 ut-løser den første énforløpskrets for å generere en tidsinnstil-lingsperiode med en forutbestemt, kort lengde under hvilken videoplatespilleren forbigående vil bli stanset i et nytt forsøk på å oppnå tapt fokus slik som overfladisk vist ved tilgjengeligheten av FM-detektert-signålet på ledningen 882. Utgangssignalet fra den første énforløpskrets utgjør det ene inngangssignal til OG-porten 900. Dersom FM-detektert-signalet, som er tilgjengelig på ledningen 904, fremkommer på nytt før utløpet av tidsinnstillingsperioden for den første énforløpskrets, nullstiller utgangssignalet fra OG-porten 900 den første énforløpskrets 8 90 og videoplatespilleren fortsetter å lese det på nytt oppnådde FM-signal. Idet det antas at den første énforløpskrets ikke er nullstilt, inntreffer da den etterfølgende operasjonssekvens. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 896 ledes gjennom OG-porten 908 ved hjelp av Rampenullstillings-signalet som er tilgjengelig på ledningen 912. Rampenullstillings-signålet er tilgjengelig i den normale fokus-spillemodus. Utgangssignalet fra OG-porten 908 tilføres til ELLER-porten 914 for generering av nullstillingssignalet som bevirker at linsen trekkes tilbake og begynner sin fokusoperasjon. Når fokus er oppnådd på vellykket måte, leder ikke Fokus-signalet på ledningen 936 forsinkelseskretsens 930 utgangssignal gjennom ELLER-porten 914 for å gjenoppstarte den automatiske fokusoperasjon.

Når imidlertid videoplatespilleren ikke oppnår fokus slipper Fokua-signalet på ledningen 936 gjennom utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 930 for automatisk å gjenoppstarte fokusoppnåelsesmodusen. Når fokus er oppnådd på vellykket måte, blir utgangssignalet fra forsinkelseskretsen ikke ledet gjennom, og spilleren fortsetter i sin fokusmodus.

Claims

1. Fokusservosystem i en spillerinnretning for avledning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende flate, idet spillerinnretningen omfatter en optisk anordning (2) med en objektivlinse (17) for fokusering av en kildestrålebunt (4) på den informasjonsbærende flate (7), og en signalgjenvinningsanordning (30) for mottagning av kildestrålebunten etter modulasjon ved hjelp av den informasjonsbærende flate og for utvikling av et elektrisk utgangssignal som representerer den registrerte informasjon, idet fokusservosystemet (36) omfatter en fokusfeildeteksjonsanordning (408) for detektering av objektivlinsens (17) stilling i forhold til en optimal fokusstilling og for generering av et fokusfeilsignal (38), en linsedriver (260) for å bevege objeiktivlinsen i forhold til den informasjonsbærende flate langs kildestrålebuntens bane, en bryter (2 56) for selektivt å tilkople fokusfeilsignalet til linsedriveren, en signaldeteksjonsanordning (270) for aktivering av bryteren ved deteksjon av informasjon ved hjelp av signalgjenvinningsanordningen, og en rampegenerator (2 78) som er koplet til linsedriveren for å bringe linsen til å bevege seg over et begrenset område omfattende den optimale fokusstilling inntil et informasjonssignal detekteres, karakterisert ved at det omfatter en tilbake-slagsanordning (252) som er koplet til linsedriveren (260) for selektivt å overlagre en svingebevegelse med forholdsvis høy frekvens og liten amplitude på den bevegelse som forårsakes av rampegeneratoren (278), idet svingebevegelsens start-tidspunkt, amplitude og frekvens er slik at objektivlinsen (17) avsøker frem og tilbake forbi den optimale fokuseringsstilling flere ganger mens linsen gjennomløper området i henhold til rampesignalet, inntil den optimale fokuseringsstilling detekteres og bryteren (256) deaktiveres.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at tilbakeslagsanordningen omfatter en generator med en anordning for utløsning av den nevnte svingebevegelse en fast tid etter innledningen av et rampesignal fra rampegeneratoren.

3. System ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at signaldeteksjonsanordningen (2 70) utløser tilbakeslagsanordningen (2 52) for å innlede den svingende bevegelse ved deteksjon av informasjonssignalet.

4. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en fokusstyrelogikkan-ordning (272) som reagerer på signaldeteksjonsanordningen (270) for å gjøre rampegeneratoren (278) uvirksom ved deteksjon av den optimale fokuseringsstilling.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved at fokusstyrelogikkanordningen (2 72) bringer rampegeneratoren (278) til å gjenoppstarte linsens fokusoppnåelsesbeve-gelse dersom linsen oppnår grensen for sin bevegelse uten at den optimale fokuseringsstilling er blitt detektert.

6. System ifølge krav 4, karakterisert ved at fokusstyrelogikkanordningen (272) omfatter en anordning for gjenoppstarting av fokusoppnåelsesbevegelsen dersom signaldeteksjonsanordningen (270) detekterer tap av informasjon i mer enn en forutbestemt tid.

7. Fremgangsmåte for oppnåelse av fokus i en spillerinnretning for avledning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende flate og som omfatter en objektivlinse for fokusering av en strålebunt på flaten, ved hvilken et fokusfeilsignal genereres og tilkoples selektivt til en linsedriver for å drive linsen i et forsøk på å oppnå fokus av linsen på flaten, og et rampesignal benyttes til å drive linsen gjennom et område av stillinger som omfatter fokusstillingen, karakterisert ved at en svingende bevegelse med forholdsvis høy frekvens og liten amplitude overlagres på linsebevegelsen når linsen nærmer seg fokus, idet svingebevegelsens start-tidspunkt, amplitude og frekvens er slik at objektivlinsen avsøker frem og tilbake forbi den optimale fokuseringsstilling flere ganger mens linsen gjennomløper området i henhold til rampesignalet, inntil den optimale fokuseringsstilling detekteres og alle drivsignaler avbrytes.