NO151655B - Redningsdrakt - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en redningsdrakt for bruk

til sjøs for å hindre store varmetap for kroppen og gjøre opphold-

et i vannet, så bekvemt som mulig.

Erfaring har vist at mennesket ikke kan klare, seg lenge i vann

selv ved forholdsvis høy temperatur.Ved 10 grader Celsius vil det være kritisk for de fleste mennesker etter bare få minutter.

Mange har trodd at redningsvesten vil kunne være livbergende ved havari.Dette er riktig dersom man blir plukket opp i løpet av kort tid.

Blir man liggende lenge i vannet,vil nok vesten holde én flytende,

men den vil ikke kunne hindre ihjelfryslng.

Når en person blir liggende i kaldt vann,nedsettes kroppsfunksjon-ene.Nedkjølingen går raskt,bare kort tids opphold i vannet kan være livsfarlig,Det er med andre ord kulda som dreper.

For ikke å fryse i hjel,må en person i vann altså være' godt isolert.Isoleringen vil nedsette varmetapet.Jo bedre isolering, jo lengere overlevingstid.

Dette må ikke sees adskilt fra kroppens evne til varmeproduksjon

og fettlagets redusering av varmetapet.En kombinasjon av aktivitet og god isolering i en tørrdrakt,gir den beste beskytt-

else. I motsetning til dette vil en kombinasjon av aktivitet og direkte kontakt med vannet være meget uheldig fordi vann har høy varmeledningsr evne og varmekapasietet.

Innføringen av redningsdrakter har også konsekvenser for rednings-tjenesten til sjøs.Bruk av drakt vil forlenge den tid det er mulig å finne overlevende etter et forlis.Dersom en bruker tørrdrakt med god flyteevne vil sterk vind kunne føre til at.en må. søke etter overlevende over .et større område enn det som tidligere var tilfelle.Dette kombinert med ugunstige forhold som grov sjø og dårlig sikt(snedrev), vil kunne føre til at personer som kunne ha vært reddet lstedet går en langsom og pinefull død i møte med dagens redningsdrakter.

Det finnes på markedet I dag flere typer sjøredningsdrakter/vester .

fra forskjellige leverandører.De enkelte typene er konstruert for anvendelse i forskjellige maritime områder,for å beskytte den som bærer den mot påvirkninger som varmetap,brann,slag m.m.Blandt annet lager, en leverandør en drakttype for fiske- og handelsflåten og en for offshorebruk.Det finnes både tørr- og våtdrakter på markedet.

I løpet av ganske få år har det skjedd en utvikling av sjørednings

-vester mot mer hele drakter.Man har fått økte kunnskaper om at det ikke er nok å flyte for å overleve,men også å hindre varmetap fra . kroppen og., derav nedkjøling av vitale kroppsdeler.N0-141.508 viser, en løsning . som ligger mellom en vest og en drakt.Denne, en flyte- Jakke har hette og ekstra

Isolasjon for beskyttelse av hodet og overkroppen.men ingenting for bena.I flytejakken opprettholdes kroppstemperaturen,hindres varmetap ved bruk av isolasjon.

Det neste trinnet i forbedring av vester må heldrakten sies å være.En helt lukket drakt som holder kroppen tørr og med ytterligere isolasjon og flyteelementer.Dette fører til at disse drakttypene forlenger overlevningstiden i kaldt vann.Por å kunne ta på seg en drakt raskt i en krisesltuasjon,må de utføres noe romslige hvilket i kombinasjon med økt isolasjon og flere flyteelementer vanskeliggjør bevegelser som f.eks. svømming.

I tysk patent nr.1.117.065 har man forsøkt å løse dette problemet ved å utstyre den med ytre snøringer og glidelåser på de riktige stedene.

De godkjente redningsdraktene som i dag finnes,skal tilfredstille gjeldende forskrifter om godkjennelse gitt av Sjøfartsdirektoratet. Disse forskriftene omtaler anvendelsen og bestemte krav til draktens materiale,flyteevne,beskyttelse mot kulde,brannbeskyttelse,iføring av drakten,bevegelighet, synsfelt .markering,pakking, merking m.m.Drakten skal være en tørrdrakt (holde kroppen tørr) og den skal ha sikker oppdrift i vannet.

I gjeldende forskrifter om godkjenning av redningsdrakter, er det tatt rikelig hensyn til ytre funksjonelle krav og i mindre grad er det lagt vekt på bekvemmelighet og bevegelighet.Det er for eksem-pel ikke tatt hensyn til viktige hyglenekrav som oppsamling og fjerning av urin og avføring samt muligheter for inntak av drikke og fast føde som ansees å være vesentlig ved lengere opphold i drakten.

En annen viktig forutsetning for et lengere opphold i vannet er muligheten for aktivitet 1 drakten for å vedlikeholde kroppstemperaturen og å hindre unødig varmetap på ut- satte kroppsdeler som føtter og armer.Der er også nødvendig å beskytte ansiktet mot kulde og hodet mot slag.Slike forhold er det ikke tatt hensyn til i dagens redningsdrakter.

Fra en undersøkelse av godkjente redningsdrakter utført av Norsk Undervannsteknologisk Senter i Bergen datert 22.11.82,er det på-vist flere svakheter med dagens drakter.Det er spesielt tre forhold som påpekes å være uheldig eller ikke tilfredstillende ved de fleste draktene og disse er: - Tørrdrakten er som oftest ikke.100 % vanntett over noe tid Dermed reduseres overlevingstiden betydelig.Det er på-

vist lekkasje særlig mellom ansikt og drakt,men også andre steder forekommer vannlekkasjer.

- Isolasjonen er generelt for dårlig.

- Draktens flyteevne/oppdrift er varierende.Til bruk 1 hell-koptere har vanntette drakter (tørrdrakter) i de fleste for-søk vist for stor oppdrift på grunn av luftansamllnger Inne i drakten,mens drakten fylt med vann har i noen forsøk vist for liten oppdrift og tildels dramatisk stabilitetssvlkt.

Foreliggende oppfinnelse er basert på en videreutvikling av dagens tørrdrakt hvor kravene til materialer,isolering og utrustning forøvrig skal være tillfredstillendé og tildels betydelig bedre enn det som benyttes i dag.Drakten skal med andre ord utføres i de beste og sikreste materialer som til en hver tid utvikles.

Oppfinnelsen er basert på et viktig og tidligere ikke kjent prinsipp i denne sammenhengen.Den nødvendige kroppstemperaturen skal kunne opprettholdes gjennom en kombinasjon av passe Isolasjon og muligheter til aktivitet inne i drakten samt re-duksjon av kroppsoverflaten som forårsaker varmetapet,men dette dette må Ikke' gå på bekostning av brukerens mulighet til- å svømme med drakten.

Med den nye redningsdrakten - tar en sikte på at en person skal

kunne oppholde seg 1 vannet under alle forhold over betydelig lengere tid enn hva som er mulig med dagens drakter uten å bli påført alvorlige skader.Kravet til overlevingstid er satt til flere døgn under forutsetning av normal helsetilstand og vanlig naturgitte forhold forøvrig.

For å imøtekomme denne målsetningen,har oppfinneren tatt ut-gangspunkt 1 de funksjonelle krav til morgendagens drakt som tilfredstiller de personlige behov som er helt avgjørende for en betydelig økt overlevingstid i drakten.Disse utvidede funksjo-

nelle krav til drakten er:

- Bedre isolasjon generelt,spesielt hode,rygg og føtter.

- Tørrdrakten må være 100 % tett,spesielt må tettningen

mellom ansiktet og drakten forbedres eller løses på annen måte. - Økt personlige hyglenekrav,spesielt med sikte på oppsamling av urin og muligheter for å ta til seg nødproviant,særlig væske. - Økt kroppsaktivitet inne i draketen bidrar til å vedlikeholde kroppsvarmen,særlig viktig er massasje for økt blodsirkula-

sjon.

- Kroppens overflate til omgivelsen bør reduseres.Dette

vil bidra både til redusert varmetap og å øke trygghetsføl-

elsen.

- Beskyttelse av ansiktet mot brann/frostskader og foru-

rensninger fra olje og lignende samt å skjerme nakke og hodet mot slagskader.

Det må gis muligheter for å "duppe" åv: i drakten uten å

frykte kvelning eller annen forstyrrelse.

Disse funksjonskravene er i følge den foreliggende løst ved at drakten er utformet slik det er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Drakten skal også ha en bedre isolasjon,spesielt i hode,rygg- og fotparti enn det som er i de beste løsninger i dag. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er an- gitt i underkravene. Figurene 1,2,3,4,5,6,7 og 8 viser et utførelseseksempel av oppfinnelsen. Figur 1 a,b og c viser drakten fra frontsiden samt tverrsnitt av draktfor. Figur 2 viser hvordan draktens størrelse/romslighet forandres når armer og ben beveges. Figur 3,4 og 5 viser hvordan armer og ben kan trekkes ut av tilhørende draktdeler og inn i hoveddelen og Inn til kroppen.

Figur 6 viser hvordan isolasjonen er fordelt i drakten.

Figur 7 viser drakten med hodehette.

Figur 1 og 7 viser drakten 1 utført med hette 12 som dekker hodet og deler av ansiktet,en heldrakt.

Hetten 12 er forsynt med Isolasjon 9 og et støtdempende matriale i

et lag 13 over det meste av hodet for å beskytte hode- skallen mot kulde og slag.

Figur 1 viser videre en annen lås 4 for åpning/lukking av drakten slik at en person kan kle den på seg.

Drakten 1 er slik konstruert I armhulene 5 at det er mulig å gjøre drakten mer romslig.Armhulene 5 kan være formet etter belgprinsippet.Konstruksjonen skal gjøre det mulig for personen 1 drakten å ta sine armer ut av draktarmene 6 og inn i draktens hoveddel 16 (trekke armene ut av drakten) som figurene 3 og 4 viser.

Denne armkonstruksjonen kombinert med utformingen av lår 7 og fot

8 og delt isolasjon i hele fotens lengde,vil innvirke på draktens romslighet som vil gjøre det mulig å innta en friere stilling 1 drakten.Disse konstruksjonsdetaljene vil ikke gjøre drakten mindre funksjonell eller ubekvem å ha på ombord i båt eller tilsvarende steder.

Hensikten med en slik fleksibel konstruksjon,er å oppnå en fri armbevegelse inne I drakten 1 for å ivareta økt aktivitet og hygienekrav.

Som dé viktigste hensyn herunder kan nevnes: - Fri arm-/fotbevegelse og massasje gir økt blodsirkulasjon og vedlikeholder kroppsvarmen. - Oppsamling av urin og avføring I spesialplastposer som følger drakten. - Inntak av nødproviant,spesielt drikke som kan tilføres fra plastflaske <y>la sugeslange med ventil.

Draktens lår 7 og fot 8 er også delvis utformet etter belg-prinslppet og med isolasjon .9 som har en slik konstruksjon at fotens romslighet kan økes ved en hurtlglås 10 åpnes.Dette for- dl at føttene skal kunne trekkés inn I drakten mot kroppens over-

del.

Personen kan innta én bekvem stilling inne i drakten' som vist i figur 5.På denne måten reduseres overflaten og dermed varmetapet til den kolde ytre omgivelsen,samtidig som stillingen gir en trygghetsfølelse i den ellers ubehagelige situasjonen.

For å holde drakten 1 en stabil og gunstig stilling og posisjon,

er den utstyrt med vektbelter 11 som kan utløses.Se figur 5«~'

Disse vektbeltene 11 vil også når de er utløst virke som et slags drivanker som bidrar til å redusere avdriften.

Figur 6 viser et snitt gjennom drakten 1 hvor man ytterst finn- er en vanntett ytterhuddrakt a og inn mot personen en innerhud- drakt b hvor disse i mellom seg har et lag med isolasjon 9. Isolasjonen 9 sitter fast i både Inner- og ytterhuddrakten. Det sees også at rygg- og fotpartiet fra knehøyden og ned til ankelen har bedre og tykkere isolasjon.Dette vil ikke hindre draktens bevegelighet som er nevnt i forskrifter og retningslinjer for utprøvning av redningsdrakter.

Claims (3)

1. 1. Redningsdrakt særlig for bruk i vann utført i et mykt og bøyelig materiale som tillater brukeren lett å kunne bevege seg,eventuelt svømme med drakten (1) på,hvilket materiale omfatter en vanntett ytterhud(a) og en innerhud(b) med et mellomliggende isolasjonssjikt (9) som holder ytterhuden (a) og innerhuden (b) festet til hverandre karakterisert ved at draktens midtparti er utformet med belger eller folder (5,7) som begynner nede i hoftehøyde og avsluttes ved albuen og som tillater en sådan utvidelse av drakten at brukerens armer kan trekkes ut av draktens ermer (6) og inn i draktens hoveddel (16) i den hensikt blant annet åt kunne utføre hygeniske behov eller massasje av nedkjølte legemsdeler.

2. Redningsdrakt i følge krav 1,hvor fotpartiets (8) romslighet kan forandres karakterisert ved at draktens isolasjon (9) ved fotpartiet er splittet opp for lettere å kunne øke romsligheten således at brukerens ben skal kunne trekkes ut av draktens ben og inn i draktens hoveddel (16).

3. Redningsdrakt i samsvar med et av kravene 1-2,karakterisert ved at isolasjonen (9) har større tykkelse i draktens (1) hode-,rygg- og fotparti fra kne-høyde og ned til fotbladet (figur 6) enn i draktens øvrige partier.