NO151065B - Elektrisk krets for tenning av et sprengstofftennroer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en elektrisk krets for tenning

av et sprengstoff-tennrør for et prosjektil, omfattende en generator for oppladning av en arbeidskondensator og en tids-leddkondensator som er koplet i serie, idet det med arbeidskondensatoren er parallellkoplet en seriekopling av en tennkontaktgiver, en tennladning og en styrbar halvlederkomponent hvis styreelektrode er tilkoplet til en tidskoplings-krets som omfatter tidsleddkondensatoren og som sperrer halvlederkomponenten i en forutbestemt tid, og en spenningsstabiliseringsanordning for den ene av kondensatorene.

En sådan elektrisk krets er beskrevet i DE-OS

1 948 382. I denne kjente krets er arbeidskondensatorens spenning stabilisert ved hjelp av en zenerdiode. Tidsleddkondensatorens spenning er imidlertid ikke stabilisert,

slik at tenningstidspunktet på uønsket måte er avhengig av generatorens spenning.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en elektrisk tenningskrets hvor tenningstidspunktet er uavhengig av generatorens spenning uten at det for dette formål må anordnes separate stabiliseringsanordninger.

Ved en krets av den innledningsvis angitte type oppnås ovennevnte formål ved at en første spenningsdeler som er dannet av en motstand og emitter-kollektorstrekningen i en transistor, via tennkontaktgiveren er koplet parallelt med seriekoplingen av arbeidskondensatoren og tidsleddkondensatoren, idet transistorens kollektor via en seriemotstand er forbundet med styreelektroden i den som tyristor utformede, styrbare halvlederkomponent, og transistorens basis er tilkoplet til uttaket fra en andre, av to motstander dannet spenningsdeler som er koplet parallelt med tidsleddkondensatoren og hvis kapasitet er mange ganger større enn arbeidskondensatorens kapasitet, og idet den av emitter-kollektorstrekningen, seriemotstanden og tyristorens styreelektrode-katodestrekning dannede stabiliseringsanord-ning begrenser tidsleddkondensatorens oppladningsspenning.

I kretsen ifølge oppfinnelsen blir tyristoren på fordelaktig måte benyttet to ganger, for det første for stabilisering av spenningen og for det andre for lukning av tenningskretsen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningen, der fig. 1 er et blokkskjerna som illustrerer det generelle prinsipp for en elektrisk krets ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et kretsskjerna av et utførelseseksempel.

Den på fig. 1 viste krets omfatter en generator bestående av en vikling L som er viklet rundt en magnetkjerne, idet en første del 1 av kjernen er dannet av bløtjern og en andre del 2 er en permanentmagnet som er beregnet for å ad-skilles fra delen 1 når skuddet eller prosjektilet avfyres. Generelt angitt oppnås denne bevegelse ganske enkelt ved treghetsvirkning, idet fjerningen av permanentmagneten 2 frembringer en plutselig variasjon av magnetfluksen i viklingen L, hvilket induserer en elektrisk spenning som benyttes for oppladning av to kondensatorer Cl og C2 som er koplet i serie.

En diode D hindrer at kondensatorene utlades igjen

i viklingen L etter at de er blitt oppladet. En bryter 3 kortslutter de to kondensatorer før avfyringen av skuddet finner sted, for å unngå en eventuell potensialforskjell som følge av for eksempel parasittiske, elektriske felter.

Arbeidskondensatoren Cl mater en seriekopling av

en tennkontaktgiver 4 for styring av avfyringen eller tennin-gen, en tennladning 5 og en elektronisk bryter 6.

Tidsleddkondensatoren C2 er forbundet med en spen-ningsstabilisator 7 og en tidsutløser 8. Den sistnevnte innvirker på en krets 9 som arbeider som en OG-port og til-fører et styresignal for lukning av den elektroniske bryter 6 .

Når skuddet avfyres, er begge kondensatorer Cl og

C2 oppladet, og arbeidskondensatoren Cl tjener til å tilføre den energi som er nødvendig for tenning av tennladningen 5. Tidsleddkondensatoren C2 mater tidsutløseren 8 som ved hjelp av kretsen 9 hindrer at et signal vil lukke bryteren 6 under en viss tid etter at kondensatorene er blitt oppladet.

Denne forsinkelsestid kan for eksempel være ca. 100 ms og tillater oppnåelse av munningssikkerheten. Den forsinkelse som oppnås ved hjelp av kretsen 8, er konstant takket være spenningsstabilisatoren 7 som tillater oppnåelse av en lade-spenning på kondensatoren C2 som er uavhengig av den spenning som tilføres av generatoren. Den sistnevnte spenning kan i virkeligheten variere vesentlig som en funksjon av den innledende akselerasjon av prosjektilet, og således av hastigheten av permanentmagnetens bevegelse. Dersom tennkontaktgiveren 4 skulle bli lukket tilfeldig før slutten av munningssikkerhetsfristen, ville kondensatoren Cl utlade seg selv over en motstand RI og således bli utladet, slik at en senere avfyring eller tenning ville bli hindret.

Fig. 2 viser en særlig fordelaktig utførelse av kretsen ifølge fig. 1. I denne figur gjenfinnes generatorens vikling L, dioden D, bryteren 3, kondensatorene Cl og C2, motstanden RI, kontaktgiveren 4 og tennladningen 5.

Den elektroniske bryter består av en tyristor Tl hvis styreelektrode er koplet via en motstand R3 til en spenningsdeler bestående av en motstand R2 og en transistor T2. Denne spenningsdeler er forbundet med terminalene til de to seriekoplede kondensatorer Cl og C2.

Transistorens T2 basis styres av et signal som oppnås ved hjelp av en andre spenningsdeler bestående av to motstander R4 og R5 som er forbundet med tidsleddkondensatorens C2 kontaktklemmer.

Kretsen virker på følgende måte:

Når oppladningen av kondensatorene Cl og C2 startes, blir transistoren T2 ledende så snart spenningsfallet over motstanden R5 oppnår den verdi, høyst 0,6 V, som er nødvendig for å bringe denne transistor til metningstilstand. Ved dette tidspunkt er således spenningen på kondensatoren Cl mye for lav til å tillate tenning av tennladningen 5 som vanligvis er av gnistgaptype. Så snart transistoren T2

blir ledende, gjøres tyristorens Tl styreelektrode negativ i forhold til dens katode, hvilket utelukker enhver mulighet for at denne tyristor skal bli ledende.

Munningssikkerheten tilveiebringes ved hjelp av tidsleddkondensatorens C2 utladning via motstanden R4 og transistoren T2 inntil transistorens basisspenning blir for lav for å holde transistoren i ledende tilstand. Så snart denne betingelse er oppfylt, mottar tyristorens Tl styreelektrode kondensatorens Cl positive potensial som overføres via motstanden R2.

Den beskrevne krets tillater med små omkostninger oppnåelse av en stabilisering av spenningen på tidsleddkondensatoren C2 takket være den zenereffekt som er til stede mellom tyristorens katode og styreelektrode. Så snart den positive spenning på katoden i forhold til styreelektroden blir høyere enn en forutbestemt verdi, ca. 10 V, oppstår en strømbane som gir en utladningsstrøm for kondensatoren C2 gjennom den krets som består av tyristorens Tl katode, dennes styreelektrode, motstanden R3 og transistoren T2. På denne måte blir tidsleddkondensatorens C2 maksimumsspenning begrenset, slik at dens utladningstid er konstant inntil det tidspunkt ved hvilket transistoren T2 blir ikke-ledende.

Den sikkerhet som skyldes utladningen av arbeidskondensatoren Cl gjennom motstanden RI i tilfelle av en tilfeldig, for tidlig lukning av kontaktgiveren 4, oppnås videre på samme måte som beskrevet foran under henvisning til fig.l.

Når det gjelder kretsskjemaet på fig. 2, skal det bemerkes at transistorens T2 styrespenning er mye lavere enn den spenning som kreves for å tenne tennladningen 5, slik at det er fordelaktig at tidsleddkondensatoren C2 har en kapasitet som er mange ganger større enn arbeidskondensatorens Cl kapasitet.

Claims (1)

1. Elektrisk krets for tenning av et sprengstoff-tennrør for et prosjektil, omfattende en generator (L) for oppladning av en arbeidskondensator (Cl) og en tidsleddkon-densator (C2) som er koplet i serie, idet det med arbeidskondensatoren er parallellkoplet en seriekopling av en tennkontaktgiver (4), en tennladning (5) og en styrbar halvlederkomponent (Tl) hvis styreelektrode er tilkoplet til en tidskop-lingskrets som omfatter tidsleddkondensatoren (C2) og som sperrer halvlederkomponenten (Tl) i en forutbestemt tid, og en spenningsstabiliseringsanordning for den ene av kondensatorene, karakterisert ved at en første spenningsdeler som er dannet av en motstand (R2) og emitter-kollektorstrekningen i en transistor (T2),via tennkontaktgiveren (4) er koplet parallelt med seriekoplingen av arbeidskondensatoren (Cl) og tidsleddkondensatoren (C2), idet transistorens (T2) kollektor via en seriemotstand (R3) er forbundet med styreelektroden i den som tyristor (Tl) utformede, styrbare halvlederkomponent, og transistorens (T2) basis er tilkoplet til uttaket fra en andre, av to motstander (R4, R5) dannet spenningsdeler som er koplet parallelt med tidsleddkondensatoren (C2) hvis kapasitet er mange ganger større enn arbeidskondensatorens (Cl) kapasitet, og idet den av emitter-kollektorstrekningen, seriemotstanden (R3) og tyristorens (Tl) styreelektrode-katodestrekning dannede stabili-seringsanordning begrenser tidsleddkondensatorens (C2) oppladningsspenning.