NO150578B - Patron med pyroteknisk paavirket nytteladning og med sikringsanordning - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en patron med pyroteknisk påvirket nytteladning som angitt i innledningen til krav 1 .

For utskytning av forskjellige former for nytteladning, f.eks. lysende ladning, benytter man meget ofte en patron som omfatter et rør hvis hylsebunn rommer en pyroteknisk utskytningsladning, og hvor prosjektilet er plassert foran utskytningsladningen og i sin tur er forsynt med en pyroteknisk forsinkelseskjede som initieres av utskytningsladningen og sluttelig etter å ha forlatt røret tenner prosjektilets bruksladning.

I fransk patentskrift 7 441 205 har søkerne allerede beskrevet anvendelsen av en sleide som kan gli på tvers og først etter at prosjektilet har forlatt røret, kommer i stilling for å formidle avfyring. Dermed kan aktivisering av nytteladningen ikke inntre før prosjektilet har forlatt patronrøret. Denne forholdsregel, som har fått utstrakt anvendelse, gir allerede i seg selv en påtagelig sikkerhet. Imidlertid går utviklingen for tiden i retning av å øke sikkerheten ytterligere i betydelig grad. Dette fører til mer kompliserte utførelser av de benyttede innretninger.

Den foreliggende oppfinnelse går derimot ut på en løsning som er ytterst tilfredsstillende, idet den er basert på enkle midler og likevel gir fullverdig resultat ved å gi anvisning på

at der i tillegg til den nevnte sleide til å avbryte kjeden tilveiebringes en dobbelt sikring ved hjelp av helt adskilte stykker som arbeider etter radikalt forskjellige prinsipper.

Den første sikkerhetsforholdsregel som foreslås, består i

at sleiden fastholdes i stilling for avbrytelse av kjeden ved hjelp av et anslag som holdes på plass aksialt inntil der opptrer en kraft av fastlagt styrke, og er fast forbundet med et treghetslegeme som trekker det tilbake under virkningen av akselerasjonen ved utskytningen.

For å skaffe den meget gunstige annen sikring ifølge opp-finnerlsen innbefatter den pyrotekniske kjede dessuten et annet kjedebrudd som sikres ved anbringelse av en sperreblokk som likeledes holdes aksialt med en fastlagt kraft og er istand til å forskyves av trykket av forbrenningsgassene. Fortrinnsvis blir dette annet kjedebrudd plassert mellom utskytningsladningen og begynnelsen av den pyrotekniske forsinkelseskjede. 4.

Spesielt kan denne annen sikring tilveiebringes ved at blokken, som glir i en boring, har en avsats som opptar en ringpakning som har større diameter enn boringen og legger seg mot denne i den stilling hvor-blokken bevirker kjedebruddet, mens trykket av gassene tvinger blokken med pakningen til å tre inn i boringen.

På sin side blir anslaget likeledes ved en spesiell ut-førelsesform fordelaktig holdt i stilling for fastholdelse av sleiden ved hjelp av en tannet rondell som kan gi etter under en fastlagt kraft.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen forskyver gass-trykket på sperreblokken denne aksialt i motsatt retning av den aksiale bevegelse som treghetslegemet utfører pga. utskytnings-akselerasjonen.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av en utførelsesform som anføres som ikke-begrensende eksempel og er anskueliggjort på tegningen. Fig. 1 viser aksialsnitt av en patron i henhold til et foretrukket utførelseseksempel på oppfinnelsen. Fig. 2 viser aksialsnitt av det samme tatt i rett vinkel til fig. 1. Fig. 3 viser aksialsnitt av en detalj som forekommer ved utførelsen på fig. 1, i større målestokk og anskueliggjør bedre de elementer som er betegnet generelt med 30.

Fig. 4 viser i samme målestokk snitt etter linjen B-B

på fig. 1.

Fig. 5 viser i samme målestokk en detalj av fig. 2 bestemt til å anskueliggjøre de elementer som er generelt betegnet med 60, og

fig. 5A viser bedre det element som er betegnet med 62 på fig. 5, sett aksialt.

Den patron som er vist på fig. 1 og 2, omfatter et rør 1 som er fast forbundet med en hylsebunn 2. Denne rommer en pyroteknisk utskytningsladning 4 som er egnet til å aktiveres av en elektrisk tenner 3. De gasser som avgis av utskytningsladningen 4, vil

tre gjennom hullet i en dekkskive 5 og drive frem et prosjektil som er generelt betegnet med 10, og som vil tre ut ved løsning av proppen 6, som er plassert ved den annen ende av røret, hvor den fastholdes med en fals.

Prosjektilet 10 omfatter i sin øvre del et hylster som er begrenset av en skive 12 og en sylinder 11 og med en skrue 14 er festet til en sentral aksel 13 som nedentil opptar en skrue 15 som fastholder den til et stykke 16 som er perforert som vist ved 17. Mellom hylsterets endevegger 12 og 16 kan der være ført inn en vilkårlig ladning, f.eks. en lysladningsblokk, som skal antennes av gasser som avgis av en arbeidsladning 72 og trer gjennom åpningene 17. Platen 16 er i sin tur fastgjort til prosjektilets sokkel, som er betegnet generelt med 20 og kan utgjøres av et eller flere faste stykker.

Som vist på fig. 2 og 4 opptar sokkelen i sitt midtparti en sleide 50. Sleiden er utført med boringer som opptar stifter 53, 54 som er fjærbelastet utover til anlegg mot ytterveggen av sokkelen 20. På sin annen side opptar sleiden 50 en stift 56

som rager ut gjennom en åpning 57 i sokkelen 20 til anlegg mot veggen av røret 1. Det ses uten videre at sleiden 50 idet prosjektilet forlater røret, vil forskyve seg mot venstre på fig. 4 for å legge seg mot veggen av sokkelen 20. Dette vil føre til at åpningen 52 kommer rett ut for en forplantnings-ladning 51, jfr. fig. 5, og dermed tillater overføring av ild mellom denne og den allerede nevnte arbeidsladning 72 via en tynn duk 71.

Sikringsanordningene ifølge oppfinnelsen vil nu bli beskrevet.

For å ta den pyrotekniske kjede i rekkefølge, utgjøres det første av disse sikringselementer av det som ovenfor ble kalt det annet kjedebrudd. På fig. 3 ses toppen av kammeret 25 til utbredelse av gasser som avgis av utskytningsladningen 4 gjennom åpningene i skiven 5. Under virkningen av de utviklede gasser stiger trykket i kammeret 25, og innen det når en tilstrekkelig verdi til å forskyve prosjektilet, vil det virke på systemet 30, som utgjøres av en sperreblokk 31 som er forsynt med en uthulet avsats 32 til å oppta en ringpakning 33 som legger seg mot underkanten av en boring 35. Når trykket i kammeret 2 5 gir en tilstrekkelig kraft på undersiden av blokken 31, vil pakningen 33 tre inn i boringen. Blokken 31 blir da drevet oppover og kan opptas i et hulrom 36 utformet til dette formål. Når den har passert overkanten av boringen 35, vil pakningen 33 for-hindre fornyet nedsenkning av sperreblokken 31.

De gasser som avgis av utskytningsladningen, vil nu ikke alene kunne bevirke utskytning av prosjektilet, men også tenne en pyroteknisk ladning 4 0 som danner forsinkelseselement. Denne ladning 4 0 er anbragt i en radial boring som munner ut i siden av boringen 35 til å oppta1 sperreblokken 31. Denne radiale boring strekker seg inn til en aksial boring som muliggjør ad-komst til en annen ladning, nemlig den nevnte ildforplantnings-ladning 51.

Av fremstillingstekniske grunner er den radiale boring som opptar ladningen 40, forlenget til den motsatte side av blokken 20 med en ytterligere boring 41. Denne har først og fremst til oppgave å muliggjøre innføring og sammenpakning av forsinkelsesladningen 41. Etter fremstillingen blir boringen 41 lukket med et stempel 42 fast forbundet med et hode 4 3 utenfor en ringpakning.

Forplantningsladningen 51 sitter like under sleiden 50 og kan således sikre fortsatt ildforplantning, forutsatt at sleiden 50 har fått tid til å forskyve seg etter prosjektilets

utgang fra røret for å bringe åpningen 52 i sentral stilling. Det vil bemerkes at antennelsen av forplantningsladningen 51 kan skje på det ønskede tidspunkt, siden den følger etter forsinkelsesladningen 40.

For å gå tilbake til tidspunktet for utskytningen vil de gasser som avgis av utskytningsladningen, meget raskt meddele prosjektilet en sterk akselerasjon. Denne akselerasjon vil virke på treghetslegemet 63 på fig. 5, som fritt kan gli i et kammer 64, idet enhver stempelvirkning blir opphevet av den

gjennomgående åpning 65 i legemet 63. Hvis man derimot skulle ønske å sinke bevegelsen av treghetslegemet for å gjøre det følsomt for en akselerasjon under en viss tid, ville man selvsagt kunne gi åpningen 65 et tilsvarende avpasset tverrsnitt. Legemet 63 vil da bli utsatt for en nedadrettet kraft propor-sjonal med den akselerasjon som meddeles prosjektilet, såvel som dets masse. På treghetslegemet 63 er der fastskrudd et

anslag 61 som rager ut i en føringskammer for sleiden 50 for å holde denne tilbake i stillingen for kjedebrudd. Legemet 61 holdes i stilling for sperring av sleiden ved hjelp av en rondell 62 som har en tannet utformning som best vist på fig. 5a. Denne tannrondell vil åpne seg når kraften som anslaget 61 utøver på den, når en fastlagt terskelverdi, og dermed når den akselerasjon som meddeles systemet 61, 63, når en fastlagt verdi.

Så snart anslaget er kommet ned i kammeret 64, kan det ikke lenger komme ut av det igjen, og sleiden 50 blir dermed klar til å begi seg til stillingen for ildforplantning.

Der skal nu gir en samlet beskrivelse av virkemåten av patronen•ifølge oppfinnelsen. Etter initiering av tenningen 3 begynner utskytningsladningen 4 å brenne og bevirker en sterk gassutvikling i kammeret 25. Idet trykket stiger, vil sperreblokken 31 på fig. 3 bevege seg oppover og dermed tillate antennelse av forsinkelsesladningen 40, som vil brenne et fastlagt tidsrom, f.eks. 5/100 sekund. Samtidig eller litt etter begynner prosjektilet 10 å bevege seg. Dets akselerasjon når meget raskt en meget høy verdi tilstrekkelig til å forskyve anslaget mot tannrondellen 62 og dermed utløse sleiden. Så snart sleiden er kommet ut av rørmunningen, vil den dermed stille seg sentralt og tillate ildoverføring mellom forplantningsladningen 51 og arbeidsladningen 72.

Kort etter forskyvningen av sleiden vil forsinkelsesladningen 40 sluttelig komme i brann og tenne forplantningsladningen 51, som dermed overfører ilden til arbeidsladningen 72. I sin tur vil denne kunne bevirke ikke bare avgivelse av patronens nyttelast, men også antennelse av lysladningsblokken eller en annen tilsvarende ladning den måtte inneholde.

Fagfolk vil forstå at ladningssystemet ifølge oppfinnelsen byr på meget stor sikkerhet. Denne sikkerhet gjør seg også gjeldende i forbindelse med voldsomme støt som patronen kan bli utsatt for, da forskyvningen av sperreblokken 31 skjer aksialt, men i motsatt retning til den aksiale bevegelse treghetslegemet 63 må utføre for å forårsake ildforplantning. Herav følger at et voldsomt loddrett støt i høyden bare kan forskyve ett av disse to elementer, men ikke begge. På den annen side er disse organer plassert i naboskapet av på hinannen loddrette aksialplan til patronen.

Ved en spesiell utførelsesform er ringpakningen 33 på fig.

3 en pakning av silikon for lav temperatur, hvorved der sikres god sperring av sperreblokken når den ikke forskyver seg.

Herav følger at forskyvningen av sperreblokken 31 blir til-nærmet irreversibel, selvsagt med unntagelse av virkningen av de kraftige akselerasjoner som kan inntre ved avfyringen. Patronen ifølge oppfinnelsen lar seg fordelaktig anvende som infrarødt-narremål for luftfartøyer, siden den gir ypperlig sikkerhet selv om forsinkelsen med ladningen 40 er meget kort,

slik at der sikres en spredning av infrarødt-ladningen meget kort tid etter at prosjektilet har forlatt fartøyet, et forhold som fagfolk vil finne meget nyttig.

Claims (6)

1. Patron med pyroteknisk påvirkning av en nytteladning, omfattende et rør (1) som er fast forbundet med en hylsebunn (2) som opptar en pyroteknisk utskytningsladning (4), og foran denne et prosjektil (10) som er forsynt med en pyroteknisk forsinkelseskjede som initieres av utskytningsladningen (4) for etter å ha forlatt røret å antenne prosjektilets arbeidsladning (72), og i hvilket denne pyrotekniske kjede er avbrutt i området for en sleide (50) som kan gli på tvers, og som kommer i stilling for ildoverføring først etter å ha forlatt patronens rør, karakterisert ved at sleiden (50) fastholdes i stillingen for kjedebrudd ved hjelp av et anslag (61) som holdes på plass aksialt inntil der opptrer en kraft av fastlagt styrke, og som er fast forbundet med et treghetslegeme (63) som trekker den tilbake under virkningen-av akselerasjonen ved avfyringen og at den pyrotekniske kjede omfatter et annet kjedebrudd (30) tilveiebragt ved innskytning av en sperreblokk (31) som likeledes holdes på plass aksialt under en fastlagt kraft, og som er istand til å drives bort av trykket av forbrenningsgassene.

2. Patron som angitt i krav 1, karakterisert ved at det annet kjedebrudd (30) er plassert mellom utskytningsladningen (4) og begynnelsen av den pyrotekniske forsinkelseskjede (40).

3. Patron som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at blokken (31), som glir i en boring (35), er utformet med en avsats (32) som opptar en ringpakning (33) som har større diameter enn boringen (35) og støter mot denne i den stilling hvor blokken bevirker kjedebrudd, mens trykket av gassene tvinger blokken (31) med pakningen (33) inn i boringen (35) .

4. Patron som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at anslaget (61) holdes i stillingen for fastholdelse av sleiden (50) ved hjelp av en tannet rondell (62) som kan gi etter for en fastlagt kraft.

5. Patron som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at gassenes trykk på sperreblokken (31) forskyver den aksialt i retning motsatt den aksiale bevegelse treghetslegemet (63) utfører pga. akselerasjonen ved avfyringen.

6. Patron som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at treghetslegemet (63) og sperreblokken (32) er anbragt i naboskapet av hvert sitt av to på hinannen loddrette aksialplan.