NO149604B - Elektrisk krets for digitalisering av data - Google Patents

Abstract

Elektrisk krets for digitalisering av data.

Description

Fremgangsmåte til stabilisering av antigene viruspreparater.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til stabilisering av labile, antigene

viruspreparater.

Da kommersielle viruspreparater har en

generell tendens til å svekkes i antigen styrke

under lagring, har det tidligere vært fore-slått å tilsette dem et stabiliserende stoff for

å opprettholde og stabilisere styrken gjennom

lengere tid. Forskjellige stabiliseringsmidler

har vært beskrevet for dette formål. Således

foreslåes der i henhold til US patentskrift

2 879 202 innlemmelse av en seksverdig alkohol

såsom sorbitol for stabilisering av vaksine inneholdende levende vira. Problemet er kompli-sert fordi der ved vaksinefremstilling kan være

nødvendig med fremstillingstrinn hvor vaksi-neblandingen frysetørres for å oppnå et ikke-vandig produkt, eller ganske enkelt fryses for

å oppnå en tilstand av maksimal stabilitet og

derpå opptines efter behov. Når mengden av

vaksineblanding overskrider den mengde som

kreves for umiddelbar påfylling i begere, hvil-ket som regel vil være tilfelle ved kommersiell

fremstilling, må overskuddet av vaksine fryses påny og oppbevares som sådan, inntil man

har behov for ytterligere vaksine. Dette med-fører uvegerlig et antall av fryse- og opptiningssykluser, hvilke i fravær av et egnet

stabiliseringsmiddel har en skadelig virkning

og fører til for tidlig tap av antigen styrke. I

denne forbindelse er det kjent at høye konsentrasjoner av salter har skadelig virkning på

den antigene styrke. Anvendelse av salter som

stabiliseringsmidler har derfor vært frarådet.

Saltkonsentrasjon er et særlig problem ved

tørring da den progressivt øker under bort-

skaffelsen av vann fra det vandige produkt, hvorved de antigene faktorer i økende grad utsettes for mulige skadelige påvirkninger. Til-setning av salter har ytterligere den virkning at den medfører en minskning av temperatu-ren ved hvilken det væskeformige produkt kan overføres til fast tilstand. Likeledes frarådes hygroskopiske materialer, da disse i høy konsentrasjon danner siruper som er vanskelige å behandle, spesielt under tørkeoperasjonen.

Det har nu imidlertid overraskende vist seg at der ved innlemmelse av en mindre mengde av et bestemt salt, nemlig kalsiumlactobionat, i et flytende virusmateriale, som eventuelt også kan inneholde visse andre materialer med stabiliserende virkning, oppnåes et viruspreparat som kan underkastes sukses-sive fryse- og opptiningsoperasjoner uten vesentlig tap av antigen styrke.

Ved hjelp av oppfinnelsen skaffes der således en fremgangsmåte til stabilisering av labile, antigene viruspreparater, ved hvilken der til et flytende, antigent virusmateriale eventuelt tilsettes 10—50 g/l protein eller polypeptid eller 20—100 g/l lactose, og som ut-merker seg ved at der til det flytende, antigene virusmateriale tilsettes kalsiumlactobionat i en mengde av minst 1 g/l, og at den erholdte blanding fryses.

Produktene som fåes i henhold til oppfinnelsen, og som inneholder kalsiumlactobionat, er antigent stabile og beholder den ønskede styrke gjennom lengre tid. Da tilstedeværelse av salter i vaksiner og antigene materialer vanligvis er ugunstig, er det overraskende at poduktene erholdt ifølge oppfinnelsen som inneholder det tilsatte salt kalsiumlactobionat, er bedre enn tilsvarende preparater som ikke inneholder kalsiumlactobionat; med hensyn til antigenstabilitet. De væskeformige antigener som fåes ifølge oppfinnelsen kan dessuten overføres til et tørt, flaket pulver uten dan-nelse av vanskelig håndterbare siruper eller andre hygroskopiske former. En annen uven-tet fordel består i at produktene som fåes ifølge oppfinnelsen, i motsetning til mange ty-per vaksiner som det i alminnelighet er nød-vendig å fryse og holde ved ekstremt lave temperaturer for å oppnå maksimal stabilitet under lagring, kan holdes i frosset tilstand ved betydelig høyere temperaturer i lang tid uten vesentlig tap av styrke. Eksempelvis må vanlig meslingvaksine, som vanligvis inneholder en liten mengde kalsiumklorid, holdes ved temperaturer lavere enn ca. -4-60°. Ved høyere temperaturer tapes den antigene virkning raskt og så å si fullstendig. I motsetning hertil kan meslingvaksine tilberedt i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen bekvemt oppbevares ved temperaturer opp til ca. -4-20°. Ved disse høyere temperaturer oppnåes maksimal stabilitet. Dessuten kan produktene erholdt ifølge oppfinnelsen underkastes sukses-sive fryse- og opptiningssykluser, uten tap av noen betydning av antigen styrke.

Oppfinnelsen kan anvendes til fremstilling av virusvaksiner innbefattende levende, svek-kede virus-vaksiner og drepte virusvaksiner. Som eksempler på de mange vaksiner oppfinnelsen kan anvendes på, kan nevnes vaksiner mot polyomyelitt, meslinger, smittsom leverbetennelse (hepatitis), gul feber, kusma, hundegalskap og kopper. Slike vaksiner, som for oppfinnelsens formål kan være ustabili-serte eller delvis stabiliserte, kan fremstilles ved hjelp av på området kjente fremgangsmåter. Oppfinnelsen kan også anvendes til stabilisering av utgangsmaterialer for virus-vaksiner, så som viruskultur-filtrater, — sen-trifugater og lignende uferdige virusvaksiner, vaksineblandinger og andre antigene materialer under fremstilling. I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet med hovedtyngden på ferdige vaksiner og fremstillingen av sådanne, men det vil forstås at oppfinnelsen angår stabiliserte virusmaterialer rent generelt og ikke er begrenset til ferdige vaksiner.

Kalsiumlaktobionat er et relativt lite kost-bart materiale, og det er å få i handelen i en meget høy renhet. Tekniske kvaliteter kan brukes, men det foretrekkes kvaliteter som kommer opp mot, eller er bedre enn en kvali-tet svarende til den følgende typiske analyse:

Den mengde kalsiumlactobionat som innblandes i virusproduktene i stabiliseringsøye-med vil variere med arten av vaksinen, den relative labilitet av det tilstedeværende antigen og andre lignende faktorer. Hensiktsmessig innblandes kalsiumlactobionatet i det væskeformige virusmaterialet i form av et tørt pulver eller en fortynnet vandig opplysning, og det blandes grundig ved lav temperatur for å skaffe en homogen suspensjon eller oppløs-ning. I alminnelighet anvendes en konsentrasjon på minst 1 g/l. For maksimal stabilitet foretrekkes en konsentrasjon på 10 g/l. Konsentrasjoner såpass høye som ca. 50 g/l er likeledes tilfredsstillende. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter anvendelse av høyere konsentrasjoner, men det skal bemer-kes at den ønskede stabiliseringsvirkning blir progressivt mindre betydelig eftersom konsen-trasjonen øker. Tørre, stabiliserte produkter fremstilles hensiktsmessig fra de nevnte veske-formige produkter, etter på området kjente fremgangsmåter, ved tørring, såsom frysetør-ring eller lyofilisering. På vektbasis har slike ikke-vandige produkter en høy konsentrasjon av kalsiumlactobionat i forhold til det totale innhold av faste stoffer.

I den hensikt å øke den antigene virkning, kan produktene inneholde små mengder av i immunogent henseende forenlig protein eller polypeptid, såsom menneske-albumin, — protamin, — pepton, — eller lignende. Eksempelvis kan der anvendes ca. 10—50 g/l protein eller polypeptid.

Før tørringen av det væskeformige produkt kan der til dette, i tillegg til kalsiumlactobionatet, tilsettes en liten mengde lactose, for eksempel ca. 20—100 g/l, fortrinnsvis ca. 50 g/l. Tørretrinnet lettes derved, idet tilset-ningen av lactose fører til et utgangsmateriale som er lettere å bearbeide. Dessuten er tørre produkter inneholdende lactose i alminnelighet mer stabile i antigen henseende enn sådanne produkter uten lactose-innhold.

I samsvar med vanlig praksis fremstilles produktene fortrinnsvis under aseptiske betingelser, idet der anvendes komponenter som på forhånd er gjort sterile. Steriliteten kan opprettholdes under lagring ved at man inn-blander i produktene et med antigener forlike-lig bakteriedrepende stoff, såsom «Thimerosal»' eller «Benzethoniumklorid». For produkter som er redusert til den tørre, ikke-vandige tilstand, er det imidlertid vanligvis unødven-dig å anvende noe bakteriedrepende middel. Dersom intet annet er spesielt uttrykt, bør de antigene stoffer fortrinnsvis oppbevares koldt (ca. 4°C) der hvor det er mulig i fremstillings-prosessen.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen samt en metode for fremstilling av det anvendte vaksinemateriale. a) Fremstilling av vevkulturceller.

Vevkulturceller tilberedt fra kyllingegg

etter 11—12 dagers utvikling under anvendelse av standard trypsiniseringsteknikk, dyrkes i stasjonære flasker (0,84 1, etter forskrift) i 3—5 dager. Vekstmediet for cellene er det syntetiske medium nr. 199. De monocellulare lag vaskes to ganger med porsjoner å 100 ml av medium nr. 199 som er tilsatt 1 mikrogram streptomycin og har en pH-verdi 7,4—7,6.

b) Podning av cellene.

Etter vaskning tilsettes der til hver vev-kulturflaske 50 ml av en oppløsning inneholdende fra 1000 til 10 000 50 % vevkultur-smit-tedoser (TCIDr,„ — Tissue Culture Infectious Doses) av Edmonston-stammen av mesling-virus som er suspendert i medium nr. 199. Virusstammen kan fåes fra Research Division of Infectious Diseases, The Children's Medical Center, Boston, Mass., se American Journal of Public Health, 47:275—282 (1957; Connecticut Medicine, 23 : 561—567 (1959).

c) Inkubasjon.

De podede kulturer inkuberes stasjonært

ved 32 °C inntil ca. av det monocellu-lære lag er underkastet en cytofatisk virkning, vanligvis fra 7 til 14 dager etter inn-podningen, hvoretter virus-utbyttet er det op-timale.

d) Innhøstning.

Cellelagene fra de podede kulturer sus-penderes i væskene og oppsamles i en felles, avkjølt beholder. Den resulterende suspensjon sentrifugeres ved 4°C i 10 minutter ved 1500 omdr. pr. minutt. Den overflytende væske fjernes fra de sammenpakkede cellerester og ledes i kald tilstand gjennom et filter av mid-dels kalsinert glass for å fjerne eventuelle gjenværende cellerester. Den således erholdte væske er anvendbar som en vaksine mot meslinger, men den er relativt ustabil hva antigen styrke angår, når den utsettes for langvarig lagring, gjentatte fryse- og opptinings-sykluser, frysetørring, osv.

I det følgende beskrives fremstilling av stabiliserte vaksiner mot meslinger fra antigene utgangsmaterialer fremstilt i henhold til den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. Videre sammenlignes de antigene egenskaper av ikke-stabiliserte og stabiliserte vaksiner mot meslinger når vaksinene utsettes for forskjellige omgivelsesbetingelser som kan være tilstede under frysing, tørring og lagring. De ikke-stabiliserte vaksiner som ble brukt, var overflytende væsker av den type som ble oppnådd under punkt d), og som det i det nedenstående vil bli omtalt brukt som en «kontrollprøve», samt samme væsker hvortil det ble tilsatt 1 % menneskealbumin, hvilke i det nedenstående vil bli omtalt som «kontrollprøve med albumin».

Eksempel 1.

Fremstilling av stabiliserte vaksiner. Separate alikvotdeler av overflytende mes-lingvirusvæsker erholdt ved fremgangsmåten i henhold til punkt d) ble blandet henholdsvis med 1 % kalsiumlactobionat (raffinert; Sheffield Chemical Div., Sheffield Farms Co., Inc., Norwich, Connecticut); med 1 %, henholdsvis 5 % kalsiumlactobionat og 1 % menneskealbumin; og med 1 % kalsiumlactobionat, 1 % menneskealbumin og 5 % lactose. I samtlige tilfeller ble bestanddelene blandet grundig ved lav temperatur, slik at man fikk en homogen væske. De erholdte produkter hadde følgende sammensetninger beregnet på vaksinens total-volum.

Evnen til å motstå tap av styrke ble prø-vet ved å underkaste vaksinene C og D, samt kontrollvaksinen, en fryse- og tørreprosess ved 0°C under anvendelse av en «Virtis»-tørker, modell P-24-PR, Virtis Company, Inc.; Gardi-ner, N. Y. Styrken ble for hver vaksine bestemt både før og etter prosessen ved smittsomhets-titer (infectivity titer). Denne be-stemmelse ble utført ved at ett-lags kulturer av kyllingfoster-celler ble podet med en alikvotdel av den respektive vaksine og utvik-lingen av flekker ble iakttatt' i henhold til fremgangsmåten beskrevet av Dulbecco et al., J. Exper. Med., 99 : 167, 1954. Smittsomhets-titeren, som er direkte avhengig av den antigene virkning av det innpodede materiale, ut-trykkes i «flekkdannelsesenheter» (PFU-pla-gue formation units) pr. milliliter vaksine. De følgende resultater ble oppnådd.

Resultatene viser at mens de stabiliserte meslingsvaksiner C og D bare viser et moderat tap av styrke under tørringen, mistet kontrollvaksinen som ikke var tilsatt stabiliseringsmiddel, mer enn 80 % av styrken.

Den stabiliserende virkning når vaksinene ble tørret (ved sublimering i vakuum) og underkastet lagring i syv dager, ble likeledes prøvet. Herunder ble flere porsjoner Vaksine B samt en kontrollprøve inneholdende albumin utsatt for tørketemperaturer i området fra 0° til 4- 40 °C, og lagringstemperaturer på + 15°C og 4- 80°C. Styrken (smittsomhets-titer) ble bestemt før og etter hvert forsøk. Resultatene er oppført i den nedenstående tabell.

Disse resultater viser at kontrollvaksinen i samtlige tilfeller taper mer enn 99 % av den opprinnelige styrke. I kontrast til dette viser forsøkene at en vaksine som er stabilisert i henhold til oppfinnelsen, bevarer en betydelig styrke under tørking og lagring.

Det ble videre utført forsøk for å anslå vaksinens evne til å bevare styrken etter gjentatte fryse- og opptinings-sykluser. Herunder ble Vaksine B og en kontrollprøve inneholdende albumin frosset ved —76°C og opp-fint ved +37,5°C gjennom 8 sykluser. Vaksinens styrke ble prøvet før den første syklus og etter den 1., 2., 4. og 8. syklus. Resultatene er oppført i den nedenstående tabell: Disse resultater viser at en vaksine som var stabilisert i henhold til oppfinnelsen, hadde god stabilitet under frysing og opptining. Ennskjønt både den nevnte vaksine og en kontrollvaksine progressivt avtok i styrke med økende antall cykluser, tapte Vaksine B gjen- nomsnittlig bare halvparten så meget i styrke pr. syklus som kontrollprøven med albumin.

Ved ytterligere forsøk ble tørkede produkter prøvet på evne til å motstå tap av styrke under langvarig lagring ved 4°C. Produktene, kontrollprøve og meslingvaksiner A

og B, ble etter frysetørring lagret og fra tid til annen prøvet på styrken, med resultater som oppført i nedenstående tabell.

Resultatene viser at kontrollvaksinen uten stabiliseringsmiddel taper det aller meste av sin antigene virkning etter fire måneders lagring, mens vaksinene fremstilt ifølge oppfinnelsen beholder en betydelig antigen virkning gjennom meget lengere tidsrom.

I et annet forsøk ble der gjort en sammenligning mellom evnen til å motstå tap av styrke under lagring hos et frosset vaksine-produkt og en kontrollprøve. To temperaturer ble anvendt under frysingen. Resultatene av forsøket er oppført i den nedenstående tabell.

Disse resultater viser at den ikke-stabili- «Thimerosal» (1 : 10 000). Spesielt kan denne serte kontrollvaksine som lagres ved lav tem- vaksine tilsettes 1 % kalsiumlactobionat og peratur, taper meget i styrke, mens vaksinen 1 % menneskealbumin, hvoretter blandingen ifølge oppfinnelsen under de samme betingel- omrøres koldt til en homogen oppløsning. Opp-ser og innen de eksperimentelle feilgrenser, løsningen oppbevares ved 4°C og fylles på be-bevarer sin opprinnelige styrke uten tap. gere etter behov.

De som ovenfor beskrevet stabiliserte vak-

siner kan anvendes direkte for immunogene Eksempel 2.

formål. Et foretrukket produkt er en cellefri

mesling — vevkulturvæske som er tilsatt 1 % En cellefri overflytende væske fra en kalsiumlactobionat og 1 % menneske-albumin kukoppevirus-vevkultur fremstilles etter føl-og som er frysetørret og pakket under asepti- gende fremgangsmåte: Under anvendelse av ske forhold i enkeltdosebegere i minimum styr- konvensjonell trypsiniseringsteknikk fremstil-keenhet på 1000 PFU. Et slikt produkt, som les 7 dagers ett-lags kulturer av fosterhud fra har høy stabilitet og som kan administreres kveg. Syntetisk medium nr. 199 tilsettes til når det er gjendannet med vann, er funnet å kulturene, og hver kultur innpodes med 50 ml være klinisk effektivt. av en suspensjon inneholdende kukoppevirus

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte (1000 TCIDS0). De podede kulturer inkuberes kan anvendes til stabilisering også av andre i 4—7 dager, hvoretter væskene innsamles, vaksiner fremstilt av forskjellige utgangs- sammenslåes og sentrifugeres,

materialer for virusvaksiner. Eksempelvis kan I den hensikt å bestemme den stabiliser-man i stedet for meslingvaksine anvende inak- ende virkning av kalsiumlactobionat i kukop-tivert kusmavirusvaksine [100 «kyllingegg- pe-virus-vaksine ble en alikvotdel av den agglutineringsenheter» pr. ml (CCA chicken overflytende væske beholdt uforandret for kon-cell agglutination units per ml)] inneholdende trollformål og en annen alikvotdel stabilisert

ved tilblanding av kalsiumlactobionat til en konsentrasjon av 1 %. Den resulterende stabiliserte vaksine og kontrollvaksinen ble begge fryst og tørret i et «Virtis»-tørkeapparat. Den antigene styrke målt i smittsomhets-titer ble bestemt før og etter frysetørring. Resultatene er gjengitt nedenfor.

Disse resultater viser at den ikke-stabiliserte kontrollvaksine taper mer enn halvparten av styrken under frysetørring. Under de samme betingelser beholder vaksinen som er stabilisert med kalsium-lactobionat, en høy styrke uten målbare tap.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte kan anvendes også ved stabilisering av andre antigene materialer. Eksempelvis kan man i stedet for kukoppevirus-væske anvende et vandig medium inneholdende poliomyelittvirus-antigen, såsom et vevkultur-filtrat fra ape-nyrer inneholdende én eller flere av typene 1, 2 eller 3 av poliomyelittvirus, som er drept delvis ved behandling med formaldehyd og delvis ved utsettelse for ultrafiolett lys (se britisk patent nr. 802 048). Videre kan man anvende et sentrifugat av en kulturvæske av den innerste fosterhinne fra kyllinger inneholdende kusmavirus med smittsomhets-titer IO-4 (hemagglutinering).

Eksempel 3.

Meslingvaksiner svarende til de i eksempel 1 beskrevne, men med en lavere konsentrasjon (ned til ca. 0,1 %) kalsiumlactobionat bibe-holder styrke på tilsvarende måte. Dette kan vises ved en sammenligning av ikke-stabiliserte og stabiliserte meslingvaksiner med hensyn til deres bibeholdelse av styrke når de underkastes den i eksempel 1 omtalte fryse-tørring. Tre forskjellige vaksinepreparater ble sammenlignet, nemlig

en kontrollprøve, erholdt som tidligere beskrevet under punkt d) og med smittsomhets-titer 81 280 PFU/ml (før tørring) og

to stabiliserte vaksiner erholdt ved tilset-ning av henholdsvis 0,1 vekt % og 1 vekt % kalsiumlactobionat til kontrollprøven og med samme smittsomhets-titer som kontrollprøven.

Efter frysetørring hadde kontrollvaksinen uten stabiliseringsmiddel en titer på bare 740 PFU/ml, mens de stabiliserte vaksiner fortsatt hadde relativt høy titer, nemlig henholdsvis 47 860 og 53 700 PFU/ml.

Eksempel J/.

Poliomyelittvirusvaksine.

En tilførselsbeholdning av vandig, levende, usvekket poliomyelitt virusvaksine (type III, Saukett-stamme) ble fremstilt på konvensjonell måte innebærende dyrkning av virus inoculum på apenyreceller med medium nr. 199 som vedlikeholdsmedium for cellene og på-følgende filtrering av det erholdte viruskultur-medium, hvorved det ble erholdt en virusvæske som var fri for vev. Denne væskes smittsomhets-titer (uttrykt som 50 % vevkultur-smitte-doser, TCIDao -var 10-5>6 og 10-5,7 ved dupli-katprøver efter platetitreringsmetoden (Journal of Immunology, 76, 464—474 (1956)).

For å bestemme virkningen av frysetør-ring på smittsomheten (levedyktigheten) av vaksinevæsken med og uten stabilisator ble det utmålt fire like store porsjoner av væsken. Den ene ble anvendt slik den var fremstilt, uten stabilisator, og til de øvrige tre porsjoner ble der tilsatt tre stabiliserende materialer, henholdsvis dimethylsulfoxyd (20 g/l), sorbitol (50 g/l) og kalsiumlactobionat (10 g/l) pluss protein (menneskealbumin; 10 g/l).

Et tilstrekkelig antall alikvotprøver av hver av de resulterende fire væsker ble så utmålt for å skaffe: en ikke-fryst kontrollprøve, en fryst kontrollprøve samt kontrollprøver for tørring ved hver av temperaturene 0°C, —76 °C og 20 °C. Duplikatprøver ble valgt for hver av betingelsene unntatt for tørringen ved 20 °C hvor det bare ble anvendt en prøve.

Prøvene som skulle bearbeides, ble derpå fryst langsomt (5 sekunder) ved —76°C. Prø-vene som skulle tørres, ble derefter tørret ved sublimering under vakuum ved de angitte temperaturer. Tørretiden var 18 timer ved 0°C, 72 timer ved — 76 °C og 12 timer ved 20 °C. Efter behandling ble alle prøver med unntagelse av de ikke-fryste kontrollprøver oppbevart ved —65 °C.

Syv dager efter tørring ble samtlige prø-ver, innbefattet kontrollprøvene, prøvet på smittsomhet efter platetitreringsmetoden. Resultatene av disse forsøk, som viser de resulterende smittsomhets-titre (TCID50) var som følger:

Stabilitet — Poliomvelittvirus.

Disse resultater viser at de ikke-tørrede kontrollprøver bibeholdt sin levedyktighet uten noen vesentlig minskning av titeren. Resultatene viser også på den annen side at de tør-rede prøver bibeholdt mindre enn 1 % av den opprinnelige smittsomhet, bortsett fra en sorbitol-stabilisert prøve tørret ved —76°C og de lactobionat-stabiliserte prøver. Av disse unn-tags tilfeller bibeholdt to prøver ca. 1 % av den opprinnelige smittsomhet (den ved —76°C tørrede sorbitol-stabiliserte prøve og den ved 20°C tørrede lactobionat-stabiliserte prøve) mens fire prøver bibeholdt ca. 10 % av den opprinnelige smittsomhet (de lactobionat-stabiliserte prøver som ble tørret ved henholdsvis 0°C og —76°C).

Resultatene viser med andre ord at det er nødvendig med en stabilisator for å bibeholde en vesentlig smittsomhet under forskjellige tørrebetingelser. Videre er det vist at kalsium-lactobionat er en betydelig bedre stabilisator enn de øvrige som ble testet, og at tørring under stabilisering med kalsiumlactobionat kan utføres med godt resultat ved relativt høy temperatur.

Eksempel 5.

RS ( Respiratory Syncytial) virusvaksine.

1 vekt % kalsiumlactobionat innblandes i to forskjellige porsjoner levende vandig RS virusvaksine, hvorav den ene porsjon var funnet å ha en lav smittsomhet-titer på 25 PFU/ml, mens den andre hadde en høy smittsomhets-titer på ca. 10 000 000 PPU/ml. Alikvotdeler av de to vaksine-porsjoner beholdes for kon-trollformål uten at der tilsettes stabilisator

(kalsiumlactobionat).

De ikke-stabiliserte og stabiliserte vaksiner oppdeles så i tre alikvotdeler, og hver alikvotdel fryse-tørres ved en bestemt temperatur, nemlig ved henholdsvis 20, —20 og

—76 °C for vaksinene med lav titer og henholdsvis 20, 0 og —40°C for vaksinene med høy titer. Kontrollprøvene med lav titer og høy titer beholdes i flytende, ikke-tørret tilstand for sammenligning. Efter tørring prøves samtlige prøver på smittsomhets-titer. De føl-gende resultater er typiske: Kalsiumlactobionatets stabiliserende virkning ved frysetørring av RS- virusvaksine ved sublimering i vakuum.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til stabilisering av labile, antigene viruspreparater, ved hvilken der til et flytende, antigent virusmateriale eventuelt tilsettes 10—50 g/l protein eller polypeptid eller 20—100 g/l lactose, karakterisert ved at der til det flytende, antigene virusmateriale tilsettes kalsiumlactobionat i en

   mengde av minst 1 g/l, og at den erholdte blanding fryses.