NO149306B - Flytende konstruksjon - Google Patents

Abstract

Flytende konstruksjon.

Description

Geværgranat.

Det er allerede kjent geværgranater forsynt med en ladning for egen fremdrift som ved reaksjonsvirkning bibringer granatene en tilleggshastighet utover den be-gynnelseshastighet de får ved utskytning med en patron uten kule.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å skaffe forskjellige forbedringer ved am-munisjon av denne type. Oppfinnelsen an-går en geværgranat forsynt med en hjelpe-fremdriftsladning bestående av en kruttladning og omfattende blant annet en med styrefinne utstyrt rørformet hale som innvendig er delt opp i to rom ved hjelp av en innsnevret del, hvori er innsatt en dyseholderblokk forsynt med radiale utfresninger som mellom seg avgrenser tagger, og utmerker seg ved at en tennladning er anbragt mellom taggene, idet en øvre membran dekker over taggene og at kruttladningen hviler mot denne membran.

De selvdrevne geværgranater som tid-ligere har vært foreslått omfatter i al-minnelighet en konvensjonell dyse hvis profil består av et konvergerende parti og et divergerende parti, og har som formål å øke reaksjonsytelsen. Imidlertid viser erfar-ingene at en slik dyse på grunn av de prak-tiske vanskeligheter som en nøyaktig serie-produksjon og en grundig aksial sentrering inne i den finnebærende hale medfører, forårsaker en spredningsvirkning ved ut-skytningen av granatene hvori dysen er anordnet.

For å eliminere denne ulempe er det mulig, etter at dyseholder-blokken er satt

på plass, å bevirke en sluttbearbeidelse av dysen ved å anvende granatens hale til å styre det dertil bestemte verktøy, slik at dysens akse kan bringes til å falle full-stendig sammen med aksen for nevnte hale. Dessuten er det enklere og raskere å kon-trollere konsentrisiteten av to sylindriske deler enn konsentrisiteten av en konisk, divergerende overflate og en rørformet hale.

Fordi det fremre rom, som gir plass for hjelpefremdriftsladningen og det bakre rem som styrer granaten på utskytnings-muffen, består av et eneste stykke, oppnås forøvrig en perfekt innretning av den ene i forhold til den annen. Således reduseres virkningen av eksentrisk rotasjon som all-tid er skadelig ved presisjonsskyting av geværgranater.

Dyseholderblokken omfatter fortrinns-vis en rekke radielle utfresninger som avgrenser taggene mellom hvilke der er anbragt en pulverformet tennladning.

Videre er der ifølge oppfinnelsen et periferisk rom mellom den ytre flate av nevnte tagger og den indre haleoverflate, hvilket letter og jevnt fordeler utstrømnin-gen av forbrenningsgassene.

Andre fordeler og spesielle trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende be-skrivelse under henvisning til tegningen som bare er gitt som eksempel, og hvor fig.

1 fremstiller et delvis aksesnitt av det bakre

parti av en geværgranat, fig. 2 viser dyseholderblokken sett ovenfra, fig. 3 viser den samme detalj som fig. 2 sett fra siden og

delvis i snitt og fig. 4 viser kruttladningen sett nedenfra på fig. 1.

Som vist på fig. 1 omfatter det bakre parti av granaten 1 en bunndel 2, hvis åpning 3 er lukket med en overgang 4 gjen-get i begge ender 5 og 6.

En sylindrisk og rørformet hale 7, som er skrudd på den 'gjengede ende 6 a<y >nevnte overgang, er bakerst utstyrt med eii styreanordning av et plastmateriale, bestående av en serie finner 8 innbyrdes for-bundet med en ring 9.

Halen 7, som er utført i ett stykke i en resistent aluminiumlegering, er innvendig oppdelt i to rom ved hjelp av en innsnevret del 10 plasert omtrent midt på halen. En ringformet understøttelse, som står lodd-rett på aksen for halen 7, avslutter på for-siden det innsnevrede parti 10. Det forreste rom 11 inneholder en kruttladning. 12 som sett fra enden er vist på fig. 4. Den er generelt rørformet og rillet på utsiden ved 13. På innsiden har den en sylindrisk kanal 14, slik at den totale overflate forblir til-nærmet konstant under forbrenningen av ladningen.

En dyseholderblokk 15 av stål, hvis ytre sylindriske overflate over den største del av høyden oppviser en diameter lik den innvendige diameter av innsnevringen 10, er presset inn i nevnte innsnevring. Den aksiale åpning 16 i dyseholderen med konstant diameter over' hele høyden utgjør dysen for drivladningen 12. Ved 17 på fig. 3 er blokken 15 utstyrt med et ringformet skulderstykke 18 som støter an mot det tilsvarende, skulderstykke 10a på innsnevringen 10, fig. 1.

En rekke radielle utfresninger 19 ut-ført på det øvre ,parti av dyseholder-blokken 15 avgrenser en rekke tilsvarende tagger 20 som gir støtte for kruttladningen. 12 og tillater passasje av forbrenningsgassene, hvilke ledes gjennom de nevnte utfresninger mot hylsen 16. Én tennladning 21 (svartkrutt) holdes mellom to membraner, 22 og 23 fremstilt av et brennbart materiaie, f. eks. av celluloid. Den øvre membran 22 dekker taggene 20 inntil nivået for skulder-stykket 18, mens den nedre membran 23 stenger åpningen i dysen 16. Et ringformet rom 24 er anordnet mellom den ytre flate av taggene 20 og den indre overflate av rommet 11 for å lette passasjen for forbrenningsgassene. <:> Det bakre rom 25 av halen 7 er bestemt til å festes enten på et geværløp eller på en utskytningsmuffe festet ytterst på et geværløp.

Idet skuddet avfyres, drives granaten frem ved støt fra en patron uten kule plasert i kammeret i nevnte gevær. Patronen antenner tennladningen 21, som på sin side formidler ilden over hele overflaten av kruttladningen 12, hvis gasser som unnslip-per gjennom dysen 16, gir granaten en tilleggshastighet i tillegg til den hastighet granaten allerede har.

Claims (2)

1. Geværgranat forsynt med en hjelpe-fremdriftsladning bestående av en kruttladning og omfattende blant annet en med styrefinne utstyrt rørformet hale som innvendig er delt opp i to rom ved hjelp av en innsnevret del, hvori er innsatt en dyseholderblokk forsynt med radiale utfresninger som mellom seg avgrenser tagger, karakterisert ved at en tennladning (21) er anbragt mellom taggene (20), idet en øvre membran (22) dekker over taggene og at kruttladningen (12) hviler mot denne membran (22). .

2. Geværgranat ifølge påstand 1, karakterisert ved at ét periferisk rom (24) er anordnet mellom den ytre flate av nevnte tagger og halens indre overflate.