NO149168B - Fremgangsmaate ved fremstilling av klor og jernokxyd fra treverdig jernklorid - Google Patents

Description

Uttrekkbar tømmetut for en beholder.

Foreliggende oppfinnelse angår lukkeanord-ninger for beholdere, og særlig tømmetuter som kan skyves ut og inn i et munnstykke som sitter i beholderveggen.

Den tut oppfinnelsen spesielt omhandler er

av den type som bæres av et munnstykke i beholderveggen og som er opphengt i dette under forsendelse og ellers nåx tuten ikke er i bruk, mens tuten trekkes opp for å stikke ut av beholderen til tømmestilling, samtidig med at den holdes på plass av munnstykket. Slike tuter be-tegnes gjerne som skyvetuter, og denne beteg-nelse vil i det følgende bli anvendt på tuten i henhold til oppfinnelsen. Tidligere er noen skyvetuter blitt utført av metall, men disse har en rekke ulemper som er blitt mer og mer fremtredende etterhvert som antallet av produkter som pakkes i beholdere med tuter for utmabning har økt vesentlig. Me-talltuter er vanskelige å sette sammen med

munnstykker og det er vanskelig uten kostbare pakningsanordninger å hindre en vesentlig lekkasje av innholdet rundt tutene når disse ble benyttet til tømning. Etterhvert som behovet for å kunne pakke og sende korroderende og andre kjemisk aktive varer i beholdere forsynt med tuter ble større øket selvfølgelig også behovet for materialer som skulle kunne ertatte det metall som ble angrepet av de nevnte varer. Videre var det vanskelig og kostbart å fremstille tuter og kombinasjoner av disse med munnstykker på en effektiv måte. Av den grunn gikk man over til plastmaterialer og dermed oppheves mange av ulempene ved metalltutene. En rekke ulemper var imidlertid tilbake. Hvis plastmaterialet, f. eks. polyetylen, var tilstrekkelig ettergivende til å kunne komme i inngrep med et munnstykke etterat plastmaterialet var ferdig formet, ville tuten samtidig være tilstrekkelig mykt til å bli klemt sammen og tuten, selv om den var satt

opp i tømmestilling, ville ikke kunne benyttes som støtte eller styring for beholderen under tømning. Hvis man prøvet å benytte tuten som støtte ville den enten bli klemt flat eller bli revet løs fra munnstykket. De materialer som ble prøvet ble også utsatt for angrep fra noen av kjemikaliene, noe som førte til ulemper som f. eks. dimensjonsforandringer, særlig en gan-ske betydelig svelling når den ble neddykket i kjemikaliene. Når svelling finner sted, vil tuten ikke kunne trekkes ut i riktig stilling for tøm-ning.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å oppheve de ovennevnte ulemper og også muliggjøre innsetning av tømmetuten fra beholderens utside.

Dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at skyvetuten ved den nedre ende, det vil si den ende som vender inn i beholderen, har en krans av krokliknende fremspring som sammen danner en krone. Disse fremspringende krone-deler er utvendig skrå eller koniske slik at de kan trykkes inn i et munnstykke eller en hen-siktsmessig utformet åpning i beholderveggen og da fjære radielt inn og smekke på plass.

Oppfinnelsen angår således en tømmetut for en beholder slik utført at den kan forskyves i et munnstykke fra en innskjøvet stilling hvori tuten bæres av en øvre leppe og henger ned i beholderen til en stilling hvori tuten er trukket ut for tømning og stikker ut av beholderen og holdes i denne- stilling ved at en festedel på tuten er i inngrep med en flate utformet på munnstykket, hvilken festedel er dannet ved en fortykkelse av tutens sylindriske sidevegg nær ved den nedre ende av dette, hvilket fortykkede parti er utstyrt med et utvendig omløpende spor, og den er i det vesentlige kjennetegnet ved at tutens nedre ende smalner konisk av fra den nedre sidevegg av det omløpende spor og har kroneform med fordypninger stikkende opp fra enden i det minste så langt som til den nedre sidevegg.

Ved en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen strekker fordypningene seg delvis over bredden av sporets bunn, og det er dessuten for-deltaktig å utføre tømmetuten av ett stykke av forholdsvis stivt, men ettergivende plastmate-teriale.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under hen-visning til tegningene der: Fig. 1 viser en lukkeanordning med tut ut-ført i henhold til oppfinnelsen, delvis sett fra siden og delvis i snitt,

fig. 2 viser tuten sett ovenfra i pilenes ret-ning på fig. 1, delvis i snitt etter linjen 2—2 på denne figur,

fig. 3 viser, delvis sett fra siden og delvis i snitt munnstykket og tuten i henhold til oppfinnelsen med tuten i uttrukket tømmestilling,

fig. 4 viser i forstørret målestokk en del av ét radielt snitt tett i den kroneformede del som danner forbindelsen mellom tut og munnstykke,

fig. 5 viser det samme som fig. 4, men snit-tet er tatt gjennom den støpegrad som fremkom-mer på tuten langs skillelinjen for den form som brukes ved støpning av tuten,

fig. 6 viser et ytterligere forstørret bruddstykke etter linjen 6—6 på fig. 5 og

fig. 7 viser, delvis i snitt og delvis sett fra siden, tut og munnstykke der tuten og munnstykket skal settes sammen.

Fig. 8 viser et bruddstykke av et snitt gjennom en modifisert utførelsesform for munnstykket og

fig. 9 viser det samme som fig. 8, men ut-førelsesformen er noe modifisert.

Samtidig med at den byr på mange av fordelene ved de tuter som tidligere er laget av syntetisk plastmateriale har .tuten i henhold til oppfinnelsen ikke mange av deres ulemper. Da den er av et seigere, noe mindre ettergivende materiale enn det som tidligere ble anvendt og da den er motstandsdyktig overfor oppløsnings-midler og annen kjemisk påvirkning i stor ut-strekning, vil fordelene sammenliknet med tidligere materialer, være meget fremtredende. Etterat materialet var bestemt sto det tilbake for oppfinnerne å komme frem til en fremgangs-måte til fremstilling av en slik tut og også å forme på en effekttiv måte munnstykke og tut slik at de kan gli i forhold til hverandre og når det er behov for det, stå fast i forhold til hverandre med tutens utformning slik at den lett kan settes inn i munnstykket. Dette er også oppnådd ved å bruke seigere, sterkere plastmateriale hvorav polypropylen er et ikke begrensende ek-sempel. Hvorledes det hele er oppnådd vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse. . Skyvetuten i henhold til oppfinnelsen om-fatter som vist på fig. 1 og 3, der den generelt er betegnet med 1, en langstrakt sylindrisk hoved-del 2 som har sin nedre ende utført som en festedel beregnet på å samvirke med et omgivende munnstykke som generelt er betegnet med 3.

Munnstykket 3 er fortrinnsvis utført av me-tallblikk for at det skal få den størst mulige styrke og stivhet, men oppfinnelsen er ikke be-grenset til dette. For å være kjemisk bestandig kunne munnstykket også være utført av et plastmateriale eller av metall som på en hensiktsmes-sig måte belegges for å bli kjemisk motstandsdyktig. Munnstykket er festet i en på forhånd formet åpning i en beholdervegg og har vel-kjente festeanordninger 4 rundt omkretsen for dette formål. Et ringformet parti 5 stikker radielt innad fra festedelen 4, og dette ringformede parti kan være av en hvilken som helst dybde avhengig av størrelsen på den åpning man ønsker for tømmingen og størrelsen på den tut man ønsker anvende. Opp fra det ringformede parti 5 stikker det en gjenget hals 6 beregnet som feste for en innvendig gjenget kapsel 11. Den øvre ende av halsen 6 er avrundet innad ved 7 og fortsetter ned for å danne en øvre sylindrisk vegg 8. Den nedre kant av veggen 8 bøyer så radielt innad for å danne en ringformet flate 9 som slutter i en nedadrettet nedre sylindrisk vegg 10.

Den nedre ende av tuten 1 er fortykket utvendig ved 12, og dette fortykkede parti har et utvendig omløpende spor 12a formet for feste av tuten i opprettstående stilling for tømming og for tett forbindelse med munnstykket. Det om-løpende spor 12a har en bunn 13 og et sammen-hengende sylindrisk øvre parti 13a, en sammen-hengende omløpende øvre sidevegg 14 og en av-brutt nedre vegg 15. Når man ser på fig. 3 vil man finne at med tuten løftet til tømmestilling vil sporets bunn 13 som før sporet 12a griper fast i munnstykket for tømming, har en diameter noe større enn den nedre sylindriske vegg 10, gripe tett fast i munnstykket og her danne en tetning. Sideveggen 14 som er beskyttet mot ska-der av den omgivende vegg 16 er støttet av det parti 17 som smalner radielt innad mot delen 2, slik at tuten lett kan føres til uttrukket stilling og der holdes fast slik at den ikke utilsiktet skyves tilbake.

Den nedre avbrutte vegg 15 stikker radielt ut til en diameter som er noe større enn dia-meteren for den øvre vegg 14 og griper rundt endekanten 26 av munnstykkeveggen 10, slik at tuten låses i denne stilling mot ytterligere beve-gelse som ville føre til at tuten ble revet full-stendig ut av munnstykket. Fra den ytre ende av veggen 15 skråner fortykkelsen 12 inn ved 18 for å lette innsetning av tuten i munnstykket, som vist på fig. 7. For ytterligere å forenkle sammensetningen er den nedre ende av tuten utført som en krone ved at den har et antall utsparinger 19 i avstand fra hverandre utformet ved bunnkanten. Som man tydelig ser på fig. 7 gir denne kroneform tilstrekkelig stivhet for festedelene til at tuten lett kan settes sammen med munnstykket selv når tuten er av forholdsvis stive plastmaterialer og utført med små tole-ranser. Det har vist seg at for å oppnå den øns-kede fleksibilitet i tuten samtidig med at man bibeholder en tilstrekkelig stiv permanent an-ordning, er en kroneform med fire jevnt for-delte utsparinger 19 nødvendig. Utsparingene 19 er slik formet at de strekker seg opp i tuten til en høyde omtrent y3 over bredden av sporets bunn 13.

Fig. 4 viser i detalj forholdet mellom sporet 13 og den nedre sylindriske munnstykkevegg 10. Bunnen av en av utsparingene 19 er antydet med tallet 20 og, som det vil sees på figuren, strekker den seg omtrent opp y3 av bredden av sporets bunn 13. Den strekker seg også opp omtrent y3 av munnstykkets vegg 10. Dette gir tilstrekkelig kontakt for en tett forbindelse mellom den sylindriske del 13a eller resten av de to tredjedeler av sporets bunn 13 og innsiden av munnstykkeveggen 10 som delen 13a ligger an mot. De fremspring 21 som på tuten blir stående mellom utsparingene 19 har som sine øvre overflater de avbrutte nedre sidevegger 15 av sporet 12a op samvirker med sporets bunn 13 og den øvre sidevegg 12 i sporet for å ligge tett rundt de ytrf tetningsflater på munnstykkeveggen 10. Fig. 7 viser tydelig hvorledes endepartiene 21 er radialt sammensnevret for å tillate fremspringene soir bærer de nedre sidevegger 15 å passere gjennom den nedre sylindriske vegg 10 som har mindrr diameter. Den spesielle utformning ved tuten' ende for feste av tuten som her er beskrevet muliggjør fremstilling av tuten ved støping mer" et forholdsvis stivt plast som er kjemisk motstandsdyktig mot oppløsningsmidler og andrr væsker samtidig med at tuten lett og permanen kan settes sammen med det tilhørende munn-

stykke og samtidig med at man får en tett lek-kasjefri sammenføyning mellom tut og munnstykke når munnstykket er i uttrukket tilstand.

Når man tar i betraktning den tilbøyelighet for lekkasje som oppløsningsmidler og andre væsker med lav viskositet har, blir problemene med å tilveiebringe en tett pakning "mellom tuten og munnstykket temmelig akutt. Den mest praktiske og økonomiske fremstillingsmåte for plasttuter som her er beskrevet er ved å benytte delte former. Plasttuter som er utført på denne måte har nødvendigvis,to diametralt motstående støpekanter som strekker seg på langs av ytter-sidene. Disse støpekanter eller råegger skyldes skillelinjen mellom delene av hulrommet i formen som benyttes til støpning av tutene. Disse støpekanter varierer i størrelse, blant annet avhengig av formens tilstand. Etter lengre tids bruk og dermed følgende slitasje på formdelene vil med andre ord disse støpekanter bli mer og mer fremtredende. Selv om dette brudd i over-flaten av tutens festedel synes å være ubetyde-lig danner det ikke desto mindre en lekkasje-bane for væsker med lav viskositet. Den samlede lekkasje fra mange beholdere innebærer ikke bare tap av en stor mengde innhold men fører også ofte til skade på den overflatebehandling beholderens topp har, slik at utseendet blir lite tiltalende. Faremomentene som oppstår hvis man har flyktig væske dryppende på gulvet under tømning må også tas i betraktning. Oppfinnelsen opphever dette problem uten at det er nødvendig å skjære støpekantene av med de om-kostninger dette byr på.

Fig. 5 og 6 viser støpekanter som er dannet av delelinjen og som er betegnet med 22. Disse kanter strekker seg i hele lengden av tuten inn-befattende endepartiet 21. Størrelsen på denne støpekant bestemmes av den mengde materiale som kan sive inn i skilleplanet for formen, og selv om variasjoner vil finne sted under det nor-male bruk og slitasje av formen over en lengre produksjonstid vil støpekanten alltid være en avbrytelse av det som ellers vil danne en glatt pakningsflate fremkommet ved den sylindriske del 13a. Den del av støpekanten 22 som ligger på sporets bunn 13 er antydet med 23 og den del som finnes på den nedre sidevegg av sporet 15 er betegnet med 24. På fig. 6 vil man se at det finner sted en viss deformasjon av tutens festedel på grunn av at kantpartiet 23 ligger i den nedre sylindriske munnstykkevegg 10. Denne deformasjon fører til en liten åpning 25 (som på tegningen er vist overdrevet for illustrasjo-nens skyld) på hver side av støpekantpartiet 23. Den nedre endekant 26 av den sylindriske vegg 10 biter imidlertid hele veien inn i kantpartiet

24 for å komme i anlegg mot flaten 15 og vil der-ved tette for en hvilken som helst lekkasje som ellers ville ha funnet sted gjennom åpningene 25. Sammenlikner man fig. 4 med fig. 5 skulle

det være klart at hvis de diametralt motstående støpekanter 22 ble plasert slik at de ender ved bunnen 20 av en utsparing 19 ville lekkasje gjennom åpningene 25 finne sted. Ved riktig plase-ring av støpekantene 22 i flukt med et av fremspringene mellom utsparingene 19 vil dette forhold ikke inntre.

Hvis man igjen ser på fig. 1 og 3 vil man

finne at tallet 30 viser til tutens tømmeleppe

som for å hindre drypping ender radielt i en

forholdsvis skarp kant 31 og har en tømmeflate

32 som strekker seg opp og ut noe skrått i forhold til- et plan som strekker seg på tvers av

tutens lengdeakse. Nær ved den øvre ende av

tuten 1 finnes en åpning 33 som tjener som en

lufteåpning når beholderen fylles gjennom tuten

og væsken når nivået ved tutens nedre ende.

For at ingen skal kunne klusse med beholderen

blir en metallforsegling 34 med friksjon satt fast

på den øvre sylindriske munnstykkevegg 8 slik

at den ligger mellom tutens leppe 30 og paknin-gen 35 i skrukapselen 11. For å få ut innholdet

må forseglingen 34 punkteres og brytes ut.

Fig. 8 og 9 viser to modifiserte utførelsesfor-mer for munnstykkets festedeler. På fig. 8 er

munnstykket 40 festet til beholderens vegg ved

hjelp av en loddet sammenføyning 41. På fig. 9

er munnstykket 50 klemt fast på beholderveggen

ved 51 fra innsiden i stedet for fra utsiden som

på fig. 1.

Claims (3)

1. Tømmetut for en beholder slik utført at den kan forskyves i et munnstykke fra en inn-skjøvet stilling hvori tuten bæres av en øvre

leppe og henger ned i beholderen til en stilling hvori tuten er trukket ut for tømming og stikker ut av beholderen og holdes i denne stilling ved at en festedel på tuten er i inngrep med en flate utformet på munnstykket, hvilken festedel er dannet ved en fortykkelse av tutens sylindriske sidevegg nær ved den nedre ende av dette, hvilket fortykkede parti er utstyrt med et utvendig omløpende spor, karakterisert ved at tutens nedre ende (21) smalner konisk (18) av fra den nedre sidevegg (15) av det omløpende spor (12a) og har kroneform med fordypninger (19) stikkende opp fra enden (21) i det minste så langt som til den nedre sidevegg (15).

2. Tømmetut som angitt i krav 1, karakterisert ved at fordypningene (19) strekker seg delvis over bredden av sporets (12a) bunn (13).

3. Tømmetut som angitt i krav 2, karakterisert ved at den er utført i ett stykke av forholdsvis stivt, men ettergivende plastmateriale. Anførte publikasjoner: Fransk patent nr. Ad. 74 798, 1 174 084, 1 194 634. Svensk patent nr. 169 918. U.S patent nr. 2 774 523.