NO148854B - Pulverformet til kornet vaske- eller blekemiddelblanding, uten eller med redusert fosfatinnhold - Google Patents

Description

Vaske- og rensemidler som brukes i husholdningen,

i vaskerier og i industribedrifter inneholder som kjent for det meste større mengder kondenserte fosfater, særlig tripolyfosfat, som for en stor del er opphav til disse vaskemidlenes gode rensevirkning. Vaskemidlenes fosfatinnhold er imidler-

tid for lenge siden kommet i søkelyset med hensyn på miljø-vern idet disse fosfatene via vannveiene fører til en eutro-fiering av vannet, dvs. en økning av algeveksten og oksygen-forbruket. Man søker derfpr å nedsette mengden fosfat i vaskemidlene eller å fjerne fosfatene fullsténdig.

Fra tysk utlegningsskrift i 617 058 er det kjent

å benytte vannuoppløselige cellulosederivater, særlig fosforylert bomull ved vaskeprosessen, for å bløtgjøre vannet.

Dette forslaget frembyr imidlertid ingen teknisk brukbar løs-ning av problemet siden man måtte tilsette alt for store mengder fosforylert bomull for å binde vannets hårdhetsdannere, helt bortsett fra cellulosederivater^med mindre kalsiumbindingsevne som f. eks. sulfetoksycellulose, karboksymetylcellulose og ravsyrehalvesteren av cellulose.

Fra tysk utlegningsskrift 2 055 4-23 er det videre kjent å tilsette til pulverformige inntil kornede vaske- og rensemidler i vann og i alkaliske oppløsninger, uoppløselige kationeutvekslende forgrenede polymerisater som f. eks. et forgrenet polymerisat av divinylbenzen og polyacrylsyre eller polymetacrylsyre. Hvis vaskevannet tilsettes disse vannuopp-løselige kationevekslere i form av fine partikler, fordeler disse seg i tekstilene og blir bare skyllet ut i ufullstendig grad. Av denne grunn har man også foreslått å tilsette de kornede polymerisater i gjennomtrengelige sekker i vaskevannet. Derigjennom nedsettes imidlertid kontakten med vaskevannet*og dermed polymerisatenes virkning.

Fra M.A. Lesser, Soap and Sanitary Chemicals, oktober 19^5, sidene 37-^0, er det kjent til vasking av tekstiler å anvende vannuoppløselige silikater som har bygger-virkning sammen med en syntetisk tensid. Ved de vannuoppløse-lige silikater i denne artikkel dreier det seg om bentonit som man omtaler som et vannholdig aluminiumsilikat som inneholder 5-10 vekt-? av jordalkalioksyder. Ved vasking med bentonit og syntetiske tensider fåes imidlertid ingen tilfredsstillende resultater fordi bentonitens vaskevirkning bare er liten. Forøvrig ble det iakttatt avleiringer på de vaskede tekstilmaterialer ved anvendelse av -bentonit og andre uorganiske fyllstoffer. Det ble imidlertid nå funnet at bestemte aluminiumsilikater er egnet som fosfatutvekslingsstoffer i vaske-og rensemidler. Disse aluminiumsilikater kan helt eller delvis erstatte natriumtripolyfosfater som byggere i vaskemidler, når de har en sammensetning som ligger innen området av en bestemt generell formel og når de dessuten har en minste kalsiumbindeevne som fastslås etter en tidsmessig begrenset prøve. Slike aluminiumsilikater har som vaske-middelfosfåtene vesentlige byggeregenskaper og lar seg uten problem i vaskeprosessen også igjen spyle ut av tekstilene. Uoppløselige silikater ble også ifølge US-patent nr. 3.15^.^9^ og 3.661.789 allerede anvendt ved behandling av tekstilmaterialer i nærvær av blekemidler, såper og syntetiske tensider. For de ved siden av mange andre stoffer nevnte hydratiserte natrium- og/eller kalsiumaluminiumsili-kater, angis imidlertid hverken en nærmere karakterisering eller anvendelsen vises ved noe eksempel. Det kom her tyde-ligvis ikke an på en spesiell minste kalsiumbindeevne, fordi ifølge læren i disse patenter er også kalsiumaluminiumsili-kater egnet som naturligvis ikke har kalsiumbindeevne.

Oppfinnelsen vedrører en pulverformet til kornet vaske-, bleke- eller rensemiddelblanding uten eller med redusert fosforinnhold, inneholdende minst en forbindelse fra gruppen tensider, byggerstoffer og blekemidler, samt et utvekslingsstoff til delvis eller hel erstatning for kondenserte fosfater, idet blandingen er karakterisert ved at den som fosfatutvekslingsstoff inneholder 5-95% av et finfordelt vannuoppløselig krystallinsk eller røntgenamorft bundet vannholdig syntetisk fremstilt aluminiumsilikat med en ved 22°C og i løpet av 15 minutter fastslått kalsiumbindende evne på 50-200 mg CaO/g (vannfri aktivtstoff) og med den generelle formel

hvori Kat betyr et med kalsium utvekselbart kation av verdig-het n, hvori n betyr 1 eller 2, x betyr et tall fra 0,7-1,5,

og y betyr et tall fra 1,3-^, som har en primær partikkel-størrelse som ligger mellom 0,01 ym og 100 ym, og fortrinnsvis ligger i området fra 50-1 ym.

Som kationer benyttes fortrinnsvis natrium, men kationet kan også være hydrogen, litium, kalium, ammonium eller magnesium eller en organisk base som blir vannuoppløse-lig ved kationene, f.eks. primære, sekundære eller tertiære aminer eller alkylolaminer med høyst 2 C-atomer pr. alkylrest henholdsvis høyst 3 C-atomer pr. alkylrest.

Slike forbindelser kalles for enkelhets skyld i det følgende "aluminiumsilikatet". Man bruker med fordel (tfatriumaluminiumsilikater. Alle opplysninger om fremstilling og bruk av disse gjelder også for de andre aktuelle forbindelser.

De ovenfor definerte aluminiumsilikater kan fremstilles på enkel måte syntetisk, f.eks. ved omsetning av vannoppløselige silikater med vannoppløselige aluminater i nærvær av vann. For dette formål kan man blande vandige opp-løsninger av utgangsstoffene med hverandre eller blande en komponent i fast tilstand med den annen komponent som foreligger i vandig oppløsning, for omsetning med hverandre. Også ved å blande to komponenter i fast tilstand får man ved nærvær av vann de ønskede aliuminiumsilikater. Også ut fra Al(OH)-^, A120^ og Si02 kan man fremstille aluminiumsilikater ved omsetning med alkalisilikat- eller aluminat-oppløsninger. Endelig kan man også få slike forbindelser av en smelte, men denne fremgangsmåten synes mindre interessant økonomisk på grunn av de nødvendige høye smeltetemperaturer og nødvendig-heten av å overføre smeiten til finfordelte stoffer.

Riktignok dannes de kationevekslende aluminiumsilikater som skal benyttes i henhold til oppfinnelsen bare ved å opprettholde visse fellingsbetingelser, idet_man ellers får produkter som har dårlige eller ingen kat-ioneutvekslende evne. Fremstillingen av brukbare aluminiumsilikater i henhold til oppfinnelsen er beskrevet i den eksperimentelle del.

Aluminiumsilikater fremstilt ved felling eller ved en annen fremgangsmåte og overført i finfordelt tilstand til vandig suspensjon kan ved oppvarming til temperaturer på 50

til 200°C overføres fra den amorfe tilstand til den aldrede eller krystallinske tilstand. Mellom disse to former finnes det når det gjelder kalsiumbindeevne knapt noen forskjell idet bortsett fra tørkebetingelsene er _ bindeevnen proporsjonal med mengden aluminium i aluminiumsilikat ene.. Likevel benyttes i henhold til oppfinnelsen fortrinnsvis krystallinske aluminiumsilikater. Den foretrukne kalsium-bindeevne, som ligger på omkring 100 til 200 mg Ca0/g AS (aktivt stoff) opp-- nås frem for alt ved forbindelser ved sammensetning:

Denne summefQræél omfatter to typer forskjellige krystallstrukturer (henholdsvis deres ukrystallinske for-produkter), som også skiller seg fra hverandre ved deres summeformler. Disse summeformlene er:

De forskjellige krystallstrukturer viser seg ved røntgendiagram, og de d-verdier som man utregner på denne m&ten er angitt ved beskrivelsen av fremstillingen av aluminiumsilikatene.

Aluminiumsilikatet som foreligger i vandig suspensjon, amorft eller krystallinsk, kan skilles fra den vandige oppløsningen ved filtrering og tørkes ved tempera-, turer på f. eks. 50 til 800°C. Alt etter tørkebetingelsene inneholder produktet mer eller mindre bundet vann. Vannfrie produkter oppnås ved 800°C. Hvis man vil avdrive vannet fullstendig kan dette skje ved 1 times oppvarming ved 800°C,

på denne måten bestemmes også aluminiumsilikatenes AS-innhold.

Så høye tørk etemperaturer er ikke å anbefale for aluminiumsilikater som skal benyttes ifølge oppfinnelsen hvor man med fordel ikke over stiger £00°C. Det er særlig gunstig at også produkter so"m er tørket ved vesentlig lavere temperaturer

på f. eks. 80 til 200°C fpr å fjerne medrevet vann, er brukbar i henhold til oppfinnelsen. Aluminiumsilikater fremstilt på denne måten og inneholdende varierende mengder bundet vann, foreligger som et fint pulver etter findeling av den tørkede filterkaken, med en primær-partikkelstørrelse på høyst 0,1 mm, men for det meste ved vesentlig mindre partikkelstørrelse og med til støvfinhet, dvs. ned til 0,1 um. Det skal nevnes at primærpartiklene eventuelt kan være agglomerert til større strukturer. Ved flere fremstillingsmetoder fpr man primær-partikkelstørrelser på 50 til 1 um.

Men særlig fordel brukes aluminiumsilikater som består av minst 80 vekt$ partikler med størrelse 10 til 0,01

ym, fortrinnsvis 8 til'0,1 ym. Fortrinnsvis inneholder disse aluminiumsilikater ingen primær- eller sekundær-partikler over 4-0, um. I den grad det dreier seg om krystallinske produkter kalles disse partikkelprodukter for enkelthets skyld "mikrokrystallinske".

For oppnåelse av små partikkelstørrelser kan man benytte særlige fellingsbetingelser hvorved man utsetter de blandede aluminat- og silikat-oppløsninger som kan innføres samtidig i reaksjonsbeholderen, for sterke skjærekrefter. Fremstilles krystalliserte aluminiumsilikater som foretrekkes i henhold til oppfinnelsen, forhindres dannelsen av større krystaller ved langsom røring i krystallisasjonsmassen.

Likevel kan det ved tørkning skje en uønsket agglomerering av 'krystallittpartikler slik at det er gunstig å fjerne disse sekundærpartikler på egnet måte, f. eks. ved sikting. Man kan også benytte aluminiumsilikater som er fremstilt med større partikkelstørrelse og siden er malt til ønsket kornstørrelse. Man kan benytte møller med egnede sikter. Slike systemper er f. eks. beskrevet i Ullmann: "Enzyklopfidie der technischen Chemie", bind 1, 1951, side . 623-634-.

Ut fra natriumaluminiumsilikatene kan man fremstille aluminiumsilikater av anre kationer, f. eks. av kalium, magnesium eller vannoppløselige organiske baser, på enkel måte ved baseutveksling. Bruk av disse forbindelser i stedet for natriumaluminiumsilikater kan være hensiktsmessig når de nevnte kationer kan gi en spesiell'virkning, f. eks. når man vil påvirke oppløsningstilstanden av samtidig nærværende tensider.

Disse ferdigfrem stilte aluminiumsilikater, dvs. fremstilt før deres anvendelse, benyttes til formål ifølge oppfinnelsen.

Den mengden aluminiumsilikatisom medgår for å

oppnå en god vaske- eller rense-evne avhenger på den ene siden av aluminiumsilikatets kalsiumbindeevne, og på den annen side av vasketøyets mengde og skittenhet, samt vannets hård-hetsgrad og mengden av det vann som benyttes. Ved bruk av hardt vann er det en fordel å avmåle mengden av aluminiumsilikatet slik at vannets resthardhet ikke overstiger 5° dH (svarende til 50mg CaO/l), fortrinnsvis 0,5 til 2° dH (5 til 20 mg CaO/l). For å oppnå optimale vaske- og rense-evner er det gunstig å bruke et visst overskudd av aluminiumsilikater, særlig i forbindelse med meget skittent tøy eller andre gjen^ stander som skal vaskes for også å binde hårdhetsdannere som frigjøres som oppløst smuss helt eller delvis. Konsen-trasjonen av aluminiumsilikatene kan da ligge på fortrinnsvis 0,2 til 10 g AS/1, særlig 1 til 6 g AS/1.

Man fant videre at forurensningene lot seg fjerne vesentlig hurtigere og/eller fullstendig hvis man tilsatte vaskevannet (behandlingsbadet) et stoff som hadde en kompleksdannende og/eller fellende virkning på det kalsium som befant seg i vannet som hardhetsdanner. Som kompleksdanner for kalsium kan man i henhold til oppfinnelsen også bruke stoffer med så liten kompleksdannende evne at disse stoffer hittil ikke er ansett som typiske kompleksdannere for kalsium, mén slike forbindelser har likevel ofte den egenskapen at de forsinker eller delvis forhindrer utfelling av kalsiumkarbonat fra vandige oppløsninger.

Fortrinnsvis-brukes små tilsetningsmengder på f. eks. 0,05 til 2 g/l komplekserings- eller fellings-midler for kalsium for å påskynde eller forbedre fjerningen av forurensninger tydelig. Spesielt anbefales tilsetninger på 0,1 til 1 g/l. Man kan tilsette vesentlig større mengder, men bør når det dreier seg om fosforholdige komplekserings- eller fellings-midler bruke mindre mengder slik at av-vannets fosfor-belastning blir klart lavere enn ved å bruke de vanlige vaskemidler på basis av trifosfat.

Nevnte kompleksdannende eller fellende midler

kan være av uorganisk natur som pyrofosfat, trifosfat, høyere polyfosfater og metafosfater.

Organiske forbindelser som egner seg som kompléks-danning- eller fellings-midler for kalsium er polykarbonsyrer, hydroksykarbonsyrer, aminokarbonsyrer, karboksyalkyletere, polyanioniske polymerer, særlig polymere karbonsyrer og fosfonsyrer, hvorved disse forbindelser for det meste anvendes i form av vannoppløselig salter.

Eksempler på polykarbonsyrer er dikarbonsyrer med generell formel H00C-(CH"2)n-C00H med n = 0 til 8, videre maleinsyre, metylenmalonsyre, citraconsyre, menaconsyre, itaconsyre, ikke-sykliske polykarbonsyrer med minst 3 karboksyl-grupper i molekylet, f. eks. trikarballylsyre, actonittsyre, etylentetrakarbonsyre, 1,1,3,3-propan-tetrakarbonsyre, 1,1, 3.3,5,5-pentan-heksakarbonsyre, heksanheksakarbonsyre, sykliske di- eller polykarbonsyrer som syklopentantetrakarbonsyre, syklo-heksan-heksakarbonsyre, tetrahydrofuran-tetrakarbonsyre, ftalsyre, tereftalsyre, benzentri-, tetra- eller pentakarbon-syre eller melittsyre.

Eksempler på hydroksymdmo- eller -polykarbon-

syrer er glykolsyre, melkesyre, eplesyre, tartronsyre, metyltartronsyre, glukonsyre, glycerolsyre, sitronsyre. vinsyre, salicylsyre.

Eksempler på aminokarbonsyrer er glycin, glycyl, glycin, alanin, aspargin, glutaminsyre, aminobenzosyre, iminodi-eller tri-eddiksyre, hydroksyetyl-iminodieddiksyre, etylendiamin-tetraeddiksyre, hydroksyetyl-etylendiamin-trieddiksyr e, dietylen-triamin-pentaeddiksyre og høyere homologe som kan fremstilles ved polymerisasjon av et N-aziridylkarbonsyrederi - vat.f.eks. av eddiksyre. ravsyre, trikarballylsyre med på-følgende forsåpning, eller ved kondensasjon av polyaminer med en molvekt på 500 til 10 000, med kloreddiksyre- eller bromeddiksyresalter.

Eksempler på karboksyalkyletere er 2,2-oksydi-ravsyre og ander eterpolykarbonsyrer, særlig karboksymetyl-etergruppe-holdige polykarbonsyrer, hvortil de tilsvarende derivater av følgende flerverdige alkoholer eller hydroksykarbonsyrer tilhører som eventuelt kan være helt eller delvis foretret med glykolsyre: Glykol, di- eller triglykoler,

glycerol, di- eller triglycerol, glycerolmonometyleter, 2,2-dihydroksymetylpropanol, 1,1,1-trihydroksymetyl-etan, 1,1,1-trihydroksymetylpropan, erytritol, pentaerytritol, glykolsyre, melkesyre, tartronsyre, metyltartronsyre, glycerolsyre, ery-tronsyre, eplesyre, sitronsyre, vinsyre, trihydroksyglutar-

syre, sukkersyre, slimsyre.

Som overgangstyper til de polymere karbonsyrer

nevnes karboksymetyletere av sukker, stivelse og cellulose.

Blant de polymere karbonsyrer vil man særlig nevne polymerisater av acrylsyre, hydroksyacrylsyre, maleinsyre, itaconsyre, mesaconsyre, aconittsyre, metylenmalonsyre, citraconsyre og lignende, kopol'ymerisater av ovenstående karbon-

syrer med hverandre eller med etylenisk umettete forbindelser som etylen, propylen, isobutylen, vinylalkohol, vinylmetyl-

eter, furan, acrolein, vinylacetat, acrylamid, acrylnitril, metacrylsyre, krotonsyre, etc, som f. eks. 1 : 1-kopolymerisater av maleinsyreanhydrid og etylen eller propylen eller furan.

Andre polymere karbonsyrer av typen polyhydroksy-polykarbonsyrer eller polyaldehydo-polykarbonsyrer er i det vesentlige oppbygget med acrylsyre- og acrolein-enheter, henholdsvis acrylsyre og vinylalkohol-enheter, som oppnås ved kopolymeri-sasjon av acrylsyre og acrolein eller polymerisasjon av acrol-

ein pg påfølgende Canniz-zaro-reaksjon, eventuelt i nærvær av formaldehyd.

Eksempler på fosforholdige organiske kompleksdannere er alkanpolyfosfonsyrer, amino- og hydroksyalkanpoly-fosfonsyrer eller fosfonokarbonsyrer som f. eks. forbindelsene metandifosfonsyre, propan-1, 2, 3-trifosfonsyre, butan-1 , 2, 3, 4--tetrafosfonsyre, polyvinylfosfonsyre, 1-amino-etan-1,1-difosfonsyre, 1-amino-1-fenyl-1,1-difosfonsyre, aminotrimetylen-trifosfonsyre, metylamino- eller etylamino-dimetylfosfonsyre, etylen-diaminotetrametylentetrafosfonsyre, 1-hydroksyetan-1,1 - difosfonsyre, fosfoneddiksyre, fosfonpropionsyre, 1-fosfonetan-1,2-dikarbonsyre, 2-fosfonopropan-2,3-diakrbonsyre, 2-fosfon-butan-1,2, k-trikarbonsyre, 2-fo sfonobutan-2,3,4-trikarbonsyre,

samt kopolymerisater av vinylfosfonsyre og acrylsyre.

Ved å benytte ovennevnte aluminiumsilikater kan man - selv ved anvendelse av fosforholdige organiske eller uorganiske kompleksdannings- eller fellingsmidler for kalsium - uten vanskeligheter holde behandlingsbadets fosforinnhold på høyst 0,6 g/l, fortrinnsvis høyst 0,3 g/l organisk og/eller uorganisk bundet fosfor. Man kan også med stort hell benytte helt fosforfrie blandinger.

Blandingene i henhold til oppfinnelsen lar seg anvende på tallrike områder innen teknikk og husholdning for de forskjelligste rense- og vaskeoppgaver. Eksempler på slike anvendelsesområder er rensning av apparater, rørledninger og kar av tre, plast, metall, keramikk, glass osv. i industri og håndverk, rensing av møbler, vegger, gulv, gjenstander av keramikk, glass, metall, tre, plast, rensning av polerte eller lakkerte flater i husholdningen, osv. Et særlig viktig bruksområde er vasking og bleking av tekstiler av alle slag i industrien, vaskerier og i husholdningen.

De tekstiler som skal vaskes kan bestå av de forskjelligste naturlige eller syntetiske fibre. Det skal nevnes f. eks. bomull, regeneratcellulose eller.lin, samt tekstiler som inneholder høyforedlet bomull eller syntetiske fibre som polyamid, polyester, polyacrylnitril, polyuretan, polyvinylklorid, eller polyvinylidenklorid. Vaskemidler ifølge oppfinnelsen kan også brukes til vask av "lettstrøkne" tekstiler og enkelte ganger til tekstiler med betegnelsen "strykefri" av syntesefiber-bomull-blandinger.

Ved vasking og rensning av slike stoffer med vandige rensebad inneholdende suspendert aluminiumsilikat, kan man forbedre vaskeevnen ved tilsetning av de vanlige stoffer. Blant'disse nevnes f. eks. tensider, tensidaktige eller ikke-tensidvirkende skumstabilisatorer eller -inhibitorer, bløt-<* >gjørende stoffer, nøytrale eller alkaliske byggere og fyllstoffer, kjemiske blekemidler eller stabilisatorer, og/eller aktivatorer for disse, smussbærende stoffer, korrosjonsinhibi-torer, antimikrobielle stoffer, enzymer, klaringsmidler, farge-og duftstoffer, osv.

Ved .bruk av en eller flere av de ovennevnte vanlige vaskemiddel-tilsetninger benyttes med fordel følgende kon-sentrasjoner:

0 -2,5 g/l tensider

0-6 g/l byggere og fyllstoffer 0 -0,4- g/l aktivt oksygen, henholdsvis ekvivalente

mengder aktivt klor.

Behandlingsbadets pH-verdi kan alt etter materiale som skal renses eller vaskes ligge på 6 -13, fortrinnsvis 8,5-12.

Man har allerede i lang tid lett .etter en brukbar erstatning for fosfater, hvilken erstatning ikke bare skulle binde kalsium, men også nedbrytes biologisk i avløpsvannet. Man har foreslått de forskjelligste organiske forbindelser

som fosfaterstatninger. Den tekniske lære ifølge oppfinnelsen som bygger på å tilsette vannuoppløselige kationevekslende aluminiumsilikater for dette formål peker derfor på en helt annen løsning enn hva som hittil har vært aktuelt innen hele fagområdet. Det er i denne forbindelse særlig overraskende at de vannuoppløselige aluminiumsilikater kan skilles ut fullstendig av tekstilene. Bruken av aluminiumsilikater be-virker på to måter en avlastning av avløpsvannet: Fosfor-mengdene av avløpsvannet reduseres kraftig eller elimineres helt, videre trenger aluminiumsilikater intet oksygen for den biologiske nedbrytning. Aluminiumsilikater er av mineralsk natur, avsetter seg etter hvert i klaringsanlegg eller i naturlige vannveier, og oppfyller således de ideale krav til em fosfaterstatning.

Men også vaske- og rense-teknisk har de aktuelle stoffer fordeler i forhold til andre og allerede foreslåtte t'o sf ater statninger : Aluminiumsilikatene adsorberer fargede forurensninger og innsparer således kjemiske blekemidler.

Oppfinnelsen angår således bestemte blandinger

som inneholder kalsium-bindende stoffer. Disse er karakterisert ved at de ved siden av minst en vaskende, blekende eller rensende, uorganisk eller organisk forbindelse, også inneholder som kalsiumbindende forbindelse, ovennevnte aluminiumsilikater. Fprøvrig kan blandingen tilsettes de vanlige hjelpe- og tilsetningsstoffer, for det meste i mindre m engder.

Aluminiumsilikatinnholdet i slike blandinger kan ligge på 5- 95%, fortrinnsvis 15-60%.

Disse blandinger kan videre inneholde kompleksdannere og fellingsmidler for kalsium, hvis virkning alt etter blandingens sammensetning, fortrinnsvis fremkommer ved et innhold på 2-15%.

Mengden av organiske fosfater og/eller organiske fosforforbindelser i henhold til oppfinnelsen bør ikke være større enn at de gir et total-P-innhold på 6%, fortrinnsvis 3$.

Alle disse prosentangivelser er vekt-prosenter, prosentangivelsene refererer seg "til den vannfrie aktive forbindelse, aktivt stoff = AS.

Til de vaskende, blekende eller rensende forbindelser som er til stede i vaske- eller rense-middelblanding-

en ifølge oppfinnelsen, hører f. eks. tensider, tensidaktige eller ikke-tensidaktige skumstabilisatorer eller inhibitorer, tekstilbløtgjørende stoffer, nøytrale eller alkaliske fyllstoffer, kjemiske blekemidler og stabilisatorer, og/eller aktivatorer. Øvrige hjelpestoffer og tilsetninger som tilsettes, oftest i mindre mengde, er f. eks. korrosjonsinhi-bi-torer, antimikrobielle stoffer, smussbærende stoffer, enzymer, klaringsmidler, fargestoffer og parfymer, osv.

Sammensetningen av typiske tekstilvaskemiddel-blanding som skal brukes ved temperaturer på 50 - 100°C,

ligger f. eks. innenfor følgende område:

5 - 30 % anioniske og/eller ikke-ioniske tensider.

5 - 70 % vannuoppløselige aluminiumsilikater (på basis av AS) 2 - 4-5 % vannoppløselige kompleksdannere for kalsium 0 - 50 % ikke-kompleksdannende vaskealkalier

(= alkaliske fyllstoffer)

0 - 50 % blekemidler, samt øvrige hjelpestoffer i tekstilvaskemidler, for det meste i mindre mengder. 1 det følgende skal det nevnes en del egnede stoffer som kan brukes i slike vaskemidler ifølge oppfinnelsen.

Tensidene inneholder i molekylet minst en hydro-

fob organisk rest og en vannoppløseliggjørende anionisk, zwitterionisk eller ikke-ionisk gruppe, Den hydrofobe rest er

for det meste en alifatisk hydrokarbonrest med 8-26, fortrinnsvis 10-22 og .særlig 12-18 C-atomer, eller en alkylaromatisk rest med 6-18, og fortrinnsvis 8-16 alifatiske C-atomer.

Som anioniske tensider er f. eks. såper av naturlige eller syntetiske, fortrinnsvis mettede fettsyrer, aktuelle og videre av harpiks- eller naftensyre. Egnede syntetiske anioniske tensider er av typen sulfonater, sulfater eller syntetiske karboksylater.

Tensider av sulfonattyppn er alkylbenzensulfonater (C^_i^-alkyl), blandinger av alken- og hydroksyalkansulfo-nater, samt disulfonater, f. eks. fremstilt ut fra monoolefiner med eiadeplassert eller midtplassert dobbeltbinding ved sulfonering med gassformig svoveltrioksyd pg påfølgende alkali-eller syre-hydrolyse av sulfoneringsproduktene. Videre egner seg alkansulfonater. fremstilt av alkaner ved sulfoklorering eller sul foksydasjon og påfølgende hydrolyse eller nøytrali-sasjon, henholdsvis bisulfittaddisjon på olefiner. Andre brukbare tensider av sulfonattypen er estere av a-sulfofettsyrer, f. eks. a-sulfonsyrer av hydrogenerte metyl- eller etylestere av kokos-, palmekjerne- eller talgfettsyre.

Egnede tensider av sulfattypen er svovelsyre-monoestere av primære alkoholer (f. eks. av kokosfettalko-holer, talgfettalkoholer eller oleylalkohol) og av sekundære alkoholer. Videre egner seg sulfaterte fettsyrealkanolamider, fettsyremonoglycerider eller omsetningsprodukter av 1 - 4- mol etylenoksyd med primære eller sekundære fettalkoholer eller alkylfenoler.

Andre egnede anioniske tensider er fettsyreestere eller -amider av hydrbksy- eller amino-karbonsyrer eller -sulfonsyrer som f. eks. fett syresarcosider, -glykolater,

-lactater, -taurider eller -isetionater.

De anioniske tensider kan foreligge som natrium-, kalium- og ammoniumsalter eller som oppløselige salter av organiske baser som mono-, di- eller trietanolamin.

Som ikke-ioniske tensider nevnes addisjonsprodukter av 4 -4-0 mol, fortrinnsvis 4- - 20 mol etylenoksyd på 1 mol fettalkohol, alkylfenol, fettsyre, fettamin, fettsyreamid

eller alkansulfonamid. Særlig viktige er addisjonsprbdukter av 5-16 mol etylenoksyd på kokos- eller talgfettalkoholer, ole-

ylalkohol eller andre sekundære alkoholer med 8-18, for-:: trinnsvis, 12 - 18 c-atomer, samt på mono- eller dialkyl-fenoler med 6 -14- c-atomer i alkylrestene. Ved siden av disse vann-uoppløselige ikke-ioniske stoffer kan man også bruke ikke-henholdsvis ufullstendig vannoppløselige polyglykoleter med 1-4. etyl englykoletérre ster pr. molekyl, særlig når de brukes sammen med vannoppløselige ikke-ioniske eller anioniske tensider.

Videre kan man bruke som ikke-ioniske tensider vannuoppløselige addisjonsprodukter av etylenoksyd og poly-propylenglykol med 20 - 250 etylenglykoletergrupper og 10 - 100 propylenglykoletergrupper (="Pluronics"^R^), alkylen-diamin-polypropylenglykol (="Tetronics"(^}) °g alkylpolypropyl-englykoler med 1-10 c-atomer i alkylkjeden, hvor polypro-pylenglykolkjeden fungerer som hydrofob rest.

Også ikke-ioniske tensider av typen aminoksyder eller sulfoksyder kan brukes.

Tensidenes skummeevne lar seg øke eller nedsette ved kombinasjon av egnede tensidtyper, en nedsettelse av skum-mingen lar seg også oppnå ved tilsetning av ikke-tensid-aktige organiske stoffer.

Som skumstabilisatorer vil det egne seg, særlig i forbindelse med tensider av sulfonat- eller sulfattypen, kapillaraktive karboksy- eller sulfo-betainer samt ovennevnte ikke-ioniske forbindelser av alkylolamidtypen, videre har man for dette formål foreslått fettalkoholer eller høyere ende-plasserte dioler.

Nedsatt skumming, som gir lavtskummende vaskemidler som er ønsket som maskinvaskemidler, oppnås ved kombinasjon av forskjellige tensidtyper, f. eks. sulfater eller, sulfonater med ikke-ioniske stoffer og/eller med såper. For såper stiger skumdempingen med metningsgraden og fettsyre-restens C-tall, såper av mettede ^20-24"^^^syrer egner seg derfor særlig som skumdempere.

Til de ikke-tensidaktige skuminhibitorer, skum-dempende midler, hører også eventuelt klorholdige N-alkylerte aminotriaziner som fremstilles ved omsetning av 1 mol cyan-urklorid med 2-3 mol mono- og/eller dialkylamin inneholdende 6 -20 og fortrinnsvis 8-18 c-atomer i alkyl-resten. På liknende måte virker propoksylerte og/eller bu-toksylerte aminotriaziner f. eks. produkter som fremstilles ved addisjon av 5 - 10 mol propylenoksyd pr. 1 mol melamin og videre addisjon av 10 - 15 mol butylenoksyd på dette pro-pylenoksydderivat.

Som ikke-tensid-aktige skuminhibitorer vil det videre egne seg vannuoppløselige organiske forbindelser som parafiner eller halogenparafiner med smeltepunkter under 100°C, alifatiske C^g- til C^Q-ketoner eller alifatiske kar-bonsyreestere som inneholder minst 18 c-atomer i syre- eller alkoholresten, eventuelt i begge disse rester, (f. eks. tri-glycerider eller fettsyrefettalkoholestere ), disse lar seg særlig bruke ved kombinasjon av tensider av sulfat- og/eller sulfonat-typen med såper for å dempe skummet.

Særlig svaktskummende ikke-ioniske stoffer, som kan brukes alene eller kombinert med anioniske, zwitterioniske eller ikke-ioniske tensider, og som demper skummet kraftig,

er addisjonsprodukter av propylenoksyd på den nevnte kapillaraktive polyetylenglykoletere, samt de beskrevne addisjonsprodukter av etylenoksyd på polypropylenglykoler og alkylen-diamin-polypropylenglykoler eller _^Q-alkyl-polypropylenglykoler.

Som byggerstoffer vil svakt sure, nøytrale eller alkaliske, uorganiske eller organiske salter egne seg.

Brukbare, svakt sure, nøytrale eller alkaliske salter er f. -eks, bikarbonater, karbonater, borater eller silikater av alkalimetallene, alkalisulfater eller alkali-salter av organiske, ikke-kapillaraktive sulfonsyrer inneholdende 1-8 c-atomer, karbonsyrer og sulfokarbonsyrer. Hertil hører f. eks. vannoppløselige salter av benzen-, toluen-eller xylensulfonsyre, vannoppløselige salter av sulfoeddik-syre, sulfobenzosyre eller sulfodikarbonsyrer.

De forbindelser som innledningsvis er nevnt

som kompleksdannere og fellingsmidler for kalsium er gjennomgående også egnet som byggere, de kan derfor finnes i vaskemidler og rensemidler i henhold til oppfinnelsen også i større mengder enn det som trengs for oppfylling av deres funksjon som kompleksdannere og fellingsmidler for kalsium.

Bestanddelene i tekstilvaskemidler eller hus-holdningsrengjøringsmidler særlig når det gjelder byggerne, velges for det meste slik at preparatene reagerer nøytralt til kraftig alkalisk, slik at pH-verdien for en 1#-ig oppløsning av preparatet generelt vil ligge på 7 - 12. Finvaskemidler har derved en nøytral til svakt alkalisk reaksjon (f. eks.

pH= 7 - 9,5)f mens bløtemidler, forvaskemidler og kokvaske-midler reagerer kraftigere alkalisk (pH-verdi = 9,5 - 12, fortrinnsvis 10 - 11,5). Hvis man for spesielle renseformål kre-ver høyere pH-verdier kan disse lett innstilles ved å bruke alkalisilikater med egnet NagO : Si02"forhold, eller med etz-alkali.

Blant de blekende, H202-leverende forbindelser

i vann, har natriumperborat-tetrahydrat (NaBO^ . H^O^ • ^H^O)

og -monohydratet (NaB02 . H^O^) særlig betydning. Man kan imidlertid også bruke andre H^O^-avgivende borater, f. eks. per-borax Na2B^0y . 4H2O2. Disse forbindelser kan helt eller delvis erstattes med andre aktivoksygen-bærestpffer, særlig av peroksyhydrater som peroksykarbonater (Na^CO^ . 1,5 H2O2), peroksypyrofosfater, citratperhydrater, urea-H202~ eller melamin-H202-forbindeiser og H202~avgivende persure salter som caroater (KHSO^), perbenzoater eller peroksyftalater.

Det lønner seg å innarbeide de vanlige vannopp-løselige og/eller vannuoppløselige stabilisatorer for per-oksyf orbindel sene i mengder på 0,25 - 10 vekt%. Som vann-uoppløselige stabilisatorer som f. eks. utgjør 1 - 8 og fortrinnsvis 2 - 7 % av den samlede preparatvekt brukes med fordel magnesiumsilikater MgO : SiOg = U '• 1 til 1 : U, fortrinnsvis 2 : 1 til 1 : 2, og særlig i forholdet 1 : 1, fremstilt ved felling. I stedet for disse kan man bruke andre jordalkalimetall-, kadmium- eller tinn-silikater med tilsvarende sammensetning. Også vannholdige oksyder av tinn er egnet som stabilisatorer. Vannoppløselige stabilisatorer som kan tilsettes sammen med vannuoppløselige stabilisatorer er organiske kompleksdannere som kan utgjøre 0,25 - 5 %, fortrinnsvis 0,5 - 2,5 %- a. v totalvekten.

For å oppnå en tilfredsstillende blekevirkning allerede ved temperaturer under 80°C, særlig i områder 40-60°G, innarbeides fortrinnsvis aktivatorholdige blekekomponenter i vaskepreparatet.

Som aktivatorer for H20£-avgivende perforbindel-ser i vann, tjener bestemte N-acyl-, 0-acyl-forbindelser som danner organiske persyrer med dette H2O2' særlig acetyl-, propionyl- eller benzoyl-forbindelser og kullsyre- eller pyro-kullsyre-estere, Brukbare forbindelser er blant andre: N-diacylerte og N, N'-tetraacyle rte aminer som f, eks. N,N,N'N'-tetraacetyl-metylendiamin eller -etylendiamin, N,N-diacetyl-anilin og N,N-diacetyl-p-toluidin eller 1,3-diacylerte hydan-toiner, alkyl-N-sulfonyl-karbonamider som N-metyl-N-mesyl-acetamid, N-metyl-N-mesyl-benzamid, N-metyl-N-mesyl-p-nitro-benzamid og N-metyl-N-mesyl-p-metoksybenzamid, N-acylerte sykliske hydrazider, acylerte triazoler eller urazoler som monoacetylmaleinsyrehydrazid, 0,N,N-trisubstituerte hydroksy-aminer som 0-benzoyl-N,N-succinyl-hydroksylamin, 0-acetyl-N,N-succinyl-hydroksylamin, 0-p-metoksybenzoyl-N,N-succinyl-hydrok-sylamin, O-p-nitrobenzoyl-N,N-succinylhydroksylamin og 0,N,N-triacetyl-hydroksylamin : N,N<1->diacyl-sulfuryl-amider som N,N'-dimetyl-N,N<1->diacetylsulfurylamid og N,N<1->dietyl-N,N<1->dipropionyl-sulfurylamid, triacylcyanurater som triacetyl- eller tribenzoylcyanurat, karbonsyreanhydrider som benzosyrean-hydrid, m-klorbenzosyreanhydrid, ftalsyreanhydrid, 4-klorftal-syreanhydrid, sukkerestere som glycosepenta-acetat, 1,3-diacyl-4,5-diacyloksy-imidazolidiner, eksempelvis forbindelsene 1 , 3-dif or myl -4-, 5-diacetoksy-imidazolidin, 1,3-diacetyl-4,5-diacetoksy-imidazolidin, 1,3-diacetyl-4,5-dipropionyloksy-imidazolidin, acylerte glykoluriler som tetrapropionylglyko<l>uril eller diacetyl-dibenzoyl-glykoluril, diacylerte 2,5-diketo-plperaziner som 1, 4-diacetyl-2, 5-diketopiperazin, 1,4--dipropionyl-2, 5-diketopiperazin, 1, 4--dipropionyl-3, 6-dimetyl-2, 5-diketopiperazin, acetylerings- henholdsvis benzo.ylerings-produkter av propylendiurea eller 2,2-dimetyl-propylendiurea (2, ly, 6, 8-tetraaza-bisyklo- (3, 3, 1 ) -nonan-3 , 7-dion eller dens 9,9-dimetylderivat), natriumsalter av p-(etoksykarbonyl-oksy)-benzosyre og p-(propoksykarbonyloksy)-benzensulfonsyre.

De blekeaktive klorforbindeiser kan være uorganiske eller organiske.

Til de uorganiske aktive klorforbindeiser hører alkalihypokloritter som særlig brukes i form av deres bland-salter eller addisjonsforbindel ser til orthofosfater eller på kondenserte fosfater, f. eks. på pyro- og poly-fosfater eller på alkalisilikater. Hvis vaske- eller vaske-hjelpe-stoffene inneholder mono-persulfater og -klorider danner det seg aktivt klor i vandig oppløsning.

Som organiske aktive klorforbindelser kommer særlig N-klprforbindelser i betraktning, hvor ett eller to kloratomer er bundet til et nitrogenatom og fortrinnsvis nitrogenatomets tredje valens fører til en negativ gruppe, særlig til en CO- eller S02~gruppe. Til disse forbindelser hører diklor- og triklor-cyanursyre og deres salter, klorerte alkylguanider eller alkylbiguanider, klorerte hydanto-iner og klorerte melaminer.

Preparater og midler ifølge oppfinnelsen kan videre inneholde ' smussbærende stoffer som holder smusset som er utløst fra fibrene suspendert i væsken og hindrer en gråning av tøyet. Egnet til dette er særlig vannoppløselige kolloider, for cet meste av organisk natur, f. eks. vannoppløselige salter av polymere karbonsyrer, lim, gelatiner, salter av eterkarbon-syrer eller etersulfonsyrer av stivelse eller cellulose, eller salter av sure svovelsyreestere av cellulose eller stivelse. Man kan også bruke vannoppløselige polyamider inneholdende sure grupper. Videre kan man bruke oppløsélige stivelses-preparater og andre stivelsesprodukter enn de ovennevnte, f. eks. avbygget stivelse, aldehydstivelse osv. Også poly-vinylpyrrolidon er brukbar.

De enzympreparater som kan brukes er for det

meste en blanding av anzymer med forskjellig virkning, f.

eks. proteaser, karbohydraser, esteraser, lipaser, oksidor-eduktaser, katalaser, peroksidaser, isomeraser, lyaser, trans-feraser, desmolaser eller nukleaser. Av særlig interesse er enzymer utvunnet av bakteristammér eller sopp som Bacillus sub-tilis eller Streptomyces griseus, særlig proteaser eller amylaser som er relativt bestandige overfor alkali, perforbind-elser og anioniske tensider og er virksomme opptil temperaturer på 70°C.

Enzympreparater leveres fra fabrikantene for det meste som vandige oppløsninger av de virksomme stoffer eller som pulvere, granulater osv, som kaldforst øvede produkter.

De inneholder som blandingsmidler ofte natriumsulfat, na-triumklorid, alkaliortho-, pyro- eller polyfosfat. v Man legger særlig vekt på støvfrie preparater som på kjent måte fåes ved å innarbeide oljeaktige eller pastaformige ikke-ioniske stoffer, eller ved granulering ved hjelp av smelter av kry-stallvannholdige salter i eget krystallvann.

Man kan innarbeide enzymer som'er spesifikke for en bestemt smusstype, f. eks. proteaser eller amylaser eller lipaser, man bruker med fordel kombinasjoner av enzymer med forskjellig virkning, særlig kombinasjoner av proteaser og amylaser.

Vaskemidlene kan også inneholder optiske klarings,-midler for bomull, særlig derivater av diaminostilbendisul-fonsyre eller alkalimetallsalter av denne. For eksempel egner det seg salter av U, i 1 -bis (2-anilino-4--morfolino-1, 3, 5-tri-azin-6-yl-amino)-stilben-2,2'-disulfonsyre eller lignende oppbyggede forbindelser som i stedet for morfolingruppen inneholder en dietanolamingruppe, en metylaminogruppe eller en 2-metoksyetylaminogruppe. Som klaringsmiddel for polyamid-fibre kan man bruke stoffer av 1,3-diaryl-2-pyrazolin-typen, eksempelvis forbindelsen 1 -(p-sulfamoylfenyl)-3-(p-klorfenyl)-2-pyrazolin og lignende oppbyggede forbindelser som i stedet for sulfamoylgruppen f. eks. inneholder en metoksykarbonyl-, 2-metoksy-etoksykarbonyl-, acetylamino- eller vinylsulfonyl-gruppe. Brukbare polyamidklaringsmidler er videre substi-tuerte aminocumariner, f. eks. 4-metyl-7-dimetylamino- eller 4.-metyl-7-dietylaminocumarin . Som polyamidklaringsmidl er er videre forbindelsene 1 -(2-benzimidazolyl)-2-(1-hydroksyetyl-2-benzimidazolyl)-etylen og 1-etyl-3-fenyl-7-dietyl-amino-karbostyril brukbare. Som klaringsmidler for, polyester- og polyamid-fibre vil forbindelsene 2,5-di-(2-benz-r oksazolyl)-tiofen, 2-(2-benzoksazolyl)-naf to£ 2,3-b7 -tio-fen og 1,2-di-(5-metyl-2-benzoksazolyl)-etylen være egnet. Videre kan man bruke klaringsmidler av typen substituert 4-f4'-distyryl-dif enyl, f. eks. forbindelsen U, U '-bis (4--klor-3-sulfostyryl)-difenyl. Også blandinger av nevnte klaringsmidler kan brukes.

Av særlig praktisk interesse er midler ifølge oppfinnelsen som har pulverformet til kornet beskaffenhet og som kan fremstilles på forskjellige kjente måter.

For eksempel kan man blande pulverformede aluminiumsilikater på enkel måte med de andre komponenter i vaskemiddelet, hvorved oljeaktige eller pastaformede produkter som f. eks. ikke-ioniske overflateaktive midler dusjes på . pulveret. En annen fremstillingsmulighet består i å innarbeide de pulverformede aluminiumsilikater i andre bestanddeler i vaskemiddelet som foreligger som en vandig grøt og som ved kryatallisasjon eller tørkning i varme overføres til et pulver. Etter varmtørkning, f. eks. ved valsing eller i forstøvningstårn kan man da innarbeide varme- pg fuktighets-ømfintelige bestanddeler som f. eks. blekekomponenter og aktivatorer for disse enzymer, antimikrobielle stoffer, osv.

Fremgangsmåte for fremstilling av aliminiumsilikat I- XX.

Først beskrives fremstillingen av ferdigfrem-stilt aluminiumsilikat som skal benyttes i henhold til oppfinnelsen, og hvor det ikke kreves noen patentbeskyttelse for selve fremstillingen.

I en beholder med volum 15 1 tilsatte man under kraftig røring en silikatoppløsning til en aluminiumoppløsning fortynnet med ionefritt vann. Begge oppløsninger holdt rom-temperatur. Under eksoterm reaksjon dannet det seg som pri-mært fellingsprodukt et røntgenamorft natriumaluminiumsilikat. Etter 10 minutters kraftig .røring ble suspensjonen av fellings-produktet overført til en krystallisasjonsbeholder hvor blandingen ble holdt en viss tid ved forhøyet temperatur for å øke krystallisasjonen. Etter frasugning av moderluten og vasking med ionefritt vann til vaskevannet holdt en pH-verdi på ca. 10, ble filterresten tørket. I den grad man har forlatt denne generelle fremstillingsforskrift er dette uttrykkelig nevnt i den spesielle del. For eksempél benyttet man i enkelte tilfelle for anvendelsestekniske forsøk en homo-genisert og ikke-krystallisert suspensjon av fellingsproduktét, eller krystallgrøten. Vanngehalten ble bestemt ved 1 times oppvarming av produktene ved 800°C.

Ved fremstillingen av mikrokrystallinsk aluminiumsilikat, karakterisert ved "m" ble aluminatoppløsningen fortynnet med ionefritt vann og tilsatt silikatoppløsning under røring med en hurtigrører med omdreiningshastighet 10 000 omdr./min., fabrikat "Ultraturrax" fra firma Janke und Kunkel IKA-Werk, Staufen/Breisgau/Tyskland V. Etter 10 minutters kraftig røring ble suspensjonen av det amorfe fell ingsprodukt overført til en krystallisasjonsbeholder hvor dannelsen av store krystaller ble forhindret ved røring av suspensjonen. Etter frafiltrering av moderluten og vasking med ionefritt vann til vaskevannet hadde en pH-verdi på ca. 10,ble filterresten tørket, derpå malt i kulemølle og delt.i to fraksjoner gjennom en spesialsikt ("Mikroplex-sikt" fra firma Alpine, Augsburg, Vest-Tyskland), herav den fineste fraksjon ikke inneholdt partikler over 10 um. Kornstørrelses-fordelingen ble bestemt med en sedimentasjonsvekt.

Krystallisasjonsgraden for et aluminiumsilikat kan bestemmes ut fra intensiteten for interferenslinjene i et røntgenavbøyningsdiagram, for de forskjellige produkter sammenlignet med de tilsvarende diagrammer til røntgen-amorfe og helt gjennomkrystalliserte produkter.

Alle prosentangivelser er på vektbasis.

Kalsiumbindeevnen for aluminiumsilikatene ble bestemt på følgende måte: 1 1 vandig oppløsning inneholdende 0, 594- g CaCl^

(=300 mg CaO/l = 30°dH), fotynnet med NaOH til en pH lik 10, ble tilsatt 1 g aluminiumsilikat (beregnet på mengden AS). Derpå ble suspensjonen rørt i 15 minutter ved en temperatur på 22°C {- 2°C). Etter frafiltrering av aluminiumsilikatet bestemte man filtratets resthardhet x. Kalsiumbindeevnen ble utregnet av dette i mg CaO/g AS etter formelen (30 - x) . 10.

Bestemmes kalsiumbindeevnen ved høyere temperatur, f. eks. ved 60°C, så finner man gjennomgående høyere verdier enn ved 22°C. Dette trekk utmerker aluminiumsilikatene overfor de fleste løselige kompleksdannere som hittil er foreslått til vaskemidler og gjør at anvendelsen av aluminiumsilikater er et særlig teknisk fremskritt. Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat I: Felling: 2, 985 kg aluminato.ppløsning av sammensetning: 17, 7 % Na20, 15, 8 % Al^,

66,6 % H20

0,15 kg etznatron

9,4-20 kg vann

2,4-45 kg natriumsilikatoppløsning fremstilt ut fra teknisk vannglass og lett alkaliopp-løselig kiselsyre i form av en 25,8 %- ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning 1 Na20 . 6,0 Si02

Krystallisasjon: 24 timer ved 80°C

Tørking: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: 0,9 Na20 . 1 Al^ . 2,04- Si02 . 4,3 HgO

(= 21,6 % H20)

Krystallisasjons-

grad: fullkrystallinsk

Kalsiumbindeevne: 150 mg CaO/g AS

Tørkes det fremstilte produkt 1 time ved 400°C får man et aluminiumsilikat Ia med sammensetning: 0,9 Na20 . 1 A120^ . 2,04- Si02 . 2,0 H20, (=11,4%

H20).som likeledes egner seg i henhold til opp-finnelsens formål.

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat II: Felling: 2,115 kg aluminatoppløsning med sammen setning : 17, 7 % Na20, 15, 8 % Al^,

66,5 % H20

0,585 kg etznatron

9,615 kg vann

2,685 kg 25,8 %-ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning 1 Na20 . 6 Si02

(fremstilt som under I)

Krystallisasjon: 24- timer ved 80°C

Tørkning: 24. timer ved 100°C og 20 torr Sammensetning: 0,8 Na20 . 1 A1203 . 2,655 Si02 . 5,2 H"20 Krystallisasjons-

grad: fullkrystallinsk

Kalsiumbindeevne: 120 mg CaO/g AS

Også dette produktet kan ettertørkes (1 time ved 400°C) til sammensetningen: 0,8 Na20 . 1 A1203 . 2,65 Si02 . 0,2 H20 og dette avvanningsproduktet Ila er også brukbart i henhold til oppfinnelsen.

Aluminiumsilikatene I og II har ved røntgenav-bøyningsdiagram følgende interferenslinjer:

d-verdier, opptatt med Cu-Ka-Stråling, 1:

Det er mulig at man ved røntgendiagrammet ikke får alle disse interferenslinjer, særlig nå aluminiumsilikatet ikke er gjennomkrystallisert. Derfor er de viktigste d-verdier som karakteriserer ovennevnte typer kjennetegnet med

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat III: Felling: 2,985 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 17,7 % Na20, 15,8 % k±20y 66,5 % H20

0,150 kg etznatron,. 9,4-20 kg vann,

2,445 kg 25,8 %- xg natriumsilkatoppløsning med sammensetning: 1 Na-jO . 6 Si02 (fremstilt som under i) Krystalli-

sasjon: bortfaller

Tørking: 24 timer ved 25°G og 20 torr

Sammensetning: 0,9 Na20 . 1 ^ 2°3 ' 2' 0^ Si02' ^ H2° Krystalli-

sasjonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbind e-

evne: 160 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat IV: Felling: 2,985 kg aluminatopplsøning med sammensetning: 1 7, 7 % Na20, 15, 8 % AlgO^, 66,5 % H20 0,150 kg etznatron, 94-2 kg vann 2,4-4-5 kg 25,8 %-ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 6 Si02 (fremstilt som .under I) Krystallisa-

sjon: bortfaller

Tørkning: 24 timer ved 100°C, derpå 1 time ved 4-00°C Sammensetning: 0,9 Na20 . 1 Al^ . 2,04 Si02 . 0,1 H"20 Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbind e-

evne: ved vidtgående tørking av det amorfe bunnfallet ble kalsiumbindeevnen nedsatt til 20 mg CaO/g AS. Produktet var i praksis ubrukelig for opp-finnelsens formål.

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsiliat V: Felling: 4,17 kg fast alumiant med sammenetning: 38 % Na20, 62 % A1203 10, 83 kg 34,9 %-ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 3,46 Si02

Krystallisa-

sjon: bortfaller

tørking: 24 timer ved 100°C

sammensetning: 1,5 Na20 . 1 A1203 . 2 Si02 . 3 H20 Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsium-

bindeevne: 14-0 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat VI: Felling: 8,37 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 20,0 % Na20, 10,2 % Al^, 69,8 % H20 0,09 kg etznatron

5,34- kg vann

1,20 kg mikrokrystallinsk kiselsyre

("Aerosil <R>")

Krystalli-

sasjon: bortfaller

Tørking: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: 0,9 Na20 . 1 Al^ 2'0^ Si02 * 6,7 H2° Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsium-

bindeevne: 145 mg CaO/g AS

Felling: Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat VII: 3,255 kg aluminatoppløsning'med sammensetning: 17,7 % Na20, 15,8 % Al 03 66,5 % H20 0,060 kg etznatron 9,465 kg vann 2,22 kg 34-, 9 $-ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 3,46 Si02 Krystallisa-

sjon: bortfaller

Tørkning: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: 1 Na20 . 1 A1203 . 2 Si02 . 1 H20 (=6 H"20) Krystalli sa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbind e-

evne: 150 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat VIII: Felling: 2,115 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 17,7 % Na20, 15,8 % Al^, 66,5 % H20 0,585 kg etznatron 9,615 kg vann 2,685 kg 25,8 %- lg natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 6 Si02

Krystalli-

sasjon: bortfaller

Tørkning: 24- timer ved. 100°G

Sammensetning: 0,8 Na20 . 1 Al,^ . 2,65 Si02 . 4- H"20 Krystalli-

sas jonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbinde-

evne : 60 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat IX: Felling: 3,41 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 21,4 Na20, 15,4 % A1203> 63,2 % H20 10,46 kg vann

1,13 kg 34,9 %- lg natriumsilikatoppløsning med sammensetning

1 Na20 . 3,46 Si02

Krystalli-

sasjon: bortfaller

Tørking: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: 1 Na20 . 1 AlgO^ . 1 Si02 . i,4 H20 Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsium-

bindeevne: 120 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat X: Felling: 2,835 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 14,2 % Na20, 17,2 % A1203, 68,6$ HgO 6,93 kg vann 5,235 kg 34, %- i. g natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 3,46 Si02 Krystalli-

sasjon: bortfaller

Tørkning: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: 1 Na20 . 1 A1203 . 5 Si02 . 2,8 H"20 Krystalli-

sasjonsgrad: røntgenamorf

Kalsium-

bindeevne: 100 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XI: Felling: 2,86 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 13,8 % Na20, 16,7% A1203, 69, 5 % H20 6,01 kg vann 6,13 kg 34-» 9 %-ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 3,4-6 Di02

Krystallisa-

sjon: bortfaller

Tørkning: 24 timer ved 100°C

Sammensetning: ca. 1 Na20 . 1_A1203 . 6 Si02 . 3,2 R"20 Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbinde-

evne: 60 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XII: Felling: 2,01 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 20,0 % Na20, 10,2 % Al2°y 69,8% H20 1,395 kg etznatron

9,4-0 5 kg vann

2,19 kg 25,8 %-ig natriumsilikatoppløsning

med sammensetning:

1 Na20 . 6 Si02 (fremstilt som under I) Krystallisa-

sjon: 24 timer ved 80 C

Tørking: 24- timer ved 100°C

Sammensetning: 0,9 Na20 . 1 Al^ . 2 Si02 . 3 H"20 Krystalli-

sas jonsgrad: fullkrystallinsk

Kalsiumbinde-

evne: 160 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XIII: Felling: 2,985 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 17,7 % Na20f 15,8 %, A1203> 66,5% H20 0,150 kg etznatron

9,420 kg vann

2,445 kg 25,8 %-ig natriumsilikatoppløsning med

sammesetning:

1 Na20 . 6 Si02 (fremstilt som under I) Krystalli sa-

sjon: 2U timer ved 80°C

For fremstilling av kalium-aluminiumsilikatet ble luten frafiltrert, residuet ble vasket med vann og oppslemmet i en vandig KCl-holdig oppløsning. Etter 30 minutters oppvarming ved 80 - 90°C ble det frafiltrert og vasket: Tørking: 24 timer ved 100°C.

Sammensetning: 0,28 Na20 . 0,62 K20 . 1 A1203 . 2,04 Si02 .

-4,3 H20

Krystallisa-

sjonsgrad: fullkrystallinsk

Kalsiumbinde-

evne: 170 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XIV: Felling: - 8,450 kg aluminatoppløsning med sammensetning: 11,3 % Na20, 18,70 A1203, 70,0% H"20 6, 550 kg 34-, 9 %- ig natriumsilikatoppløsning med sammensetning: 1 Na20 . 3,46 Si02

Krystallisa-

sjon: bortfaller

Tørkning: bortfaller

Sammensetning: 1,5 Na20 . 1 Al^ O^ . 2 Si02 . x HgO Krystallisa-

sjonsgrad: røntgenamorf

Kalsiumbinde-

evne: 120 mg CaO/g AS

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XV: Felling: som for aluminiumsilikat XIV

Krystalli-

sasjon: 24 timer ved 800 C

Tørking: bortfaller

Sammensetning: 1,5 Na20 . 1 Al-pO^ . 2 Si02 . x H20 Krystalli sa-

sjonsgrad: fullkrystallinsk

Kalsiumbinde-

evne : 170 mg CaO/g AS

Primærpartikkelstørrelsen for det beskrevne aluminiumsilikat I - XV ligger i området 10 - A5 um.

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat Im:

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat lim:

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat Xllm:

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XHIm:

For fremstilling av kalium-aluminiumsilikatet ble moderluten frafiltrert, filterresten vasket med vann og oppslemmet i en vandig KCl-holdig oppløsning. Etter 30 minutters oppvarming ved 80 - 90°C filtrerte man fra og vasket.

Fremstillingsbetingelsr for aluminiumsilikat XVm :

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XVIIm:

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XlXm:

Fremstillingsbetingelser for aluminiumsilikat XXm:

Kalsiumbinde-

evne/: 110 mg CaO/g AS

Partikkelstørrelsesfordelingen lå ved sedi-menteringsanalyse av de ovenfor beskrevne mikrokrystallinske produkter Im - XIIIm og XVIIIm - XXm i følgende område:

Partikkelstørrelsesfordelingen for produktet xVm lå i følgende område:

De vaskevirkninger som ble oppnådd med aluminiumsilikater ifølge oppfinnelsen ble demonstrert ved vaskeforsøk på tøy av ikke-preparert og "lettstrøket" preparert bomull, henholdsvis blandetekstiler av polyester og bomull med forsøkstilsmussing av sot, jernoksyd, kaolin.og hudfett (for-søkstekstilene fremstilt av vaskeriforskningsinstituttet i Kre-feld).

Forsøkene ble gjennomført med ledningsvann av 16°

dH, delvis i "Launderometer", delvis i en vanlig 4 kg1 s trommel-vaskemaskin (25 1 vaskevann). I "Launderometeret" ble hver beholder fylt med 2 forsøkslapper med vekt 2,1 g og 2 ikke-tilsmussede lapper av samme materiale med vekt 2,1 g. Trommel-vaskemaskinen ble påfylt 6 prøvelapper på størrelse 20 x 20

cm og 3,8 kg ikke-tilsmusset tøy av samme type.

Aluminiumsilikatkonsentrasjonene i behandlings-badene er referert til - dette gjelder også aluminiumsilikatinnholdet i vaskemiddelsammensetningene - den vannfri bestand-del i produktet (bestemt ved 1 times avvanning ved 800°C), dette gjelder også for bruk av suspensjoner av røntgenamorft fellingsprodukt og for krystallgrøt.

De vasketider som er angitt i forbindelse med de enkelte forsøk dreier seg om behandlingens varighet ved den nevnte temperatur inklusive oppvarmingstidene. Til skyllingen

brukte man kaldt vann fra springen.

Vasketøyet i "Launderometeret" gjennomgikk is-gangers skylling med springvann, varighet hver gang 30 sekunder, ved vask i vanlig hjemme-vaskemaskin ble vaske- og skylle-prosessene bestemt ved vaskeprogrammets automatikk for det vaskede tekstilmaterialet. Etter tørking og stryking av tekstilene ble deres refleksjonsverdi målt i et lyselektrisk fotometer "Elrepho" fra firma Zeiss gjennom filter 6 (gjennom-skihhelighetsmaksimum ved 4-61 nm). -Tekstilene som ble brukt til forsøkene hadde i leveringstilstand en refleksjonsverdi på ca. 4-3 .

De saltaktige bestanddeler som inneholdes i vaskemidlene i eksemplene - saltaktige tensider, andre organiske salter og uorganiske salter - ble brukt som natriumsalter hvis det ikke uttrykkelig er oppført noe annet. Dette gjelder også for fellingsforsinkere som for enkelhets skyld' er betegnet med navnet for de tilsvarende syrer. De anvendte betegnelser og forkortelser betyr: "ABS", saltet av en alkylbenzensulfonsyre fremstilt ved kondensasjon av rettkjedede olefiner med benzen og sulfonering av det dannede alkylbenzen, inneholdende 10 - 15, fortrinnsvis 11 - 13 c-atomer i alkylkjeden, "HPK.sulfonat", et sulfonat fremstilt av hydrogenert plamekjernefettsyre-metylester ved sulfonering med SO^,"

"OA + EO", henholdsvis "TA + x EO", addisjonsprodukter av etylenoksyd (EO) på teknisk oleylalkohol (OA), henholdsvis talgfettalkohol (TA) (JZ = 0,5), hvor tallene for x angir den molare mengde etylenoksyd addert til 1 mol alkohol, "NTA" henholdsvis "EDTA", salter av nitrilotri-eddiksyre henholdsvis etylendiamintetraeddiksyre, "HEDP", saltet av 1-hydroksyetan-1,1-difosfonsyre, "DMDP", saltet av dimetylaminometan-difosfonsyre, "CMC", saltet av karboksymetylcellulose.

Demonstrasjon av vaskev irkningen

Dette eksempel demonstrerer vaskevirkningen av forskjellige aluminiumsilikater som benyttes ifølge oppfinnelsen, uten tilsetning av andre vaskeaktive bestanddeler. Arbeidsbetingelser:

Ikke-preparert bomull

10 g/l aluminiumsilikat

Badforhold:1:12

vasking 30 minutter ved 90°C i "Launderometer".

Ved et parallellforsøk bedømte man smussfjern-ingen med vann uten annen tilsetning, og med tilsetning av 10 g/l tripolyfosfat. De bedømte "vannverdier" eller "tri-polyfosfatverdiersamt de andre verdier, fremgår av følgende oppstilling :

Eksempel 1

For å vise forbedret vaskevirkning av aluminium-silikatholdig vaskemiddel - fremstilt ved å blande det tørre aluminiumsilikat med perborat, en kompleksdanner resp. fellingsmiddel for kalsium og et vaskemiddelpulver fremstilt ved varmforstøvning av en blanding som ikke inneholdt de tre nevnte komponenter - ved tilsetning av kompleksdannere og fellingsmidler for kalsium, tjente en vaskemiddelblanding med følgende sammensetning:

Arbeidsbetingelser:

Preparert bomull

9 g/l vaskemiddel

Badforhold 1:12

vasket 30 minutter ved 90°C i "Lainderom eter". Resultatene fremgår av følgende tabell:

Med et vaskemiddel av ovenstående sammensetning hvor kompleksdanneren eller fellingsmiddelet for kalsium og aluminiumsilikatet var fullstendig erstattet med natrium-tripolyfosfat fikk man under ovenstående vaskeforhold en re-fleks jonsverdi på 72,5.

Eksemp el . 2

Dette eksempel demonstrerer virkningen av trinn-vis erstatning av trifosfat i et vaskemiddel med-aluminiumsilikatet . Vaskemiddelblandingens sammensetning lå innefor følgende rammer:

Forsøksbetingelser:

preparert bomull

9 g/l vaskemiddel

badforhold 1:12

vasket 30 minutter ved 90°C i "Launderometer".

Vaskeresultat: se tabellen.

Vaskemiddelblandingens %-innhold av

Eksempel 3 or ^ _

Disse eksempler demonstrerer vaskevirkningen av to vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen overfor forskjellige tekstiler sammenlignet med vaskemidler hvor aluminiumsilikatet er erstattet med NacPo0.n. Vaske-

5 j lU

midlene hadde følgende sammensetning hvor vaskemiddel ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved bokstaven e, sammenlignings-vaskemiddelet ved bokstaven v.

Vaskebetingelser: nativ og preparativ bomull,

bomullspolye ster-blandtekstil Vaskemiddel 4-v og (e: 9 g/l

Vaskemiddel 5v og 5e : 7,5 g/l Badforhold: 1:5

Trommelmaskin med vaskeprogram for kokvask, maksimaltemperatur 95°C. Vaskeresultat: se tabellen:

Hvis man vil oppnå de samme vaskeresultater som for tripolyfosfat er det å anbefale å velge aluminiumsilikatkonsentrasjonene i vaskevannet noe høyere enn trifosfat-konsentrasjonene i sammenligningsbadene.

Eksempel 5

For bruk i handelsvaskerier vil det egne seg vaskemidler med følgende sammensetning 5a og 5b:

Na^P^O^Q lar seg erstatte i vaskemiddel 5a med en fosforfri organisk kompleksdanner for kalsium ved vaskemiddel 5b med HEDP eller et annet kalsium-kompleksbindende fosfonat med en fosforfri kompleksdanner for kalsium eller et ikke-kompleksdannende kalsiumfellingsmiddel (f. eks. oksalsyre, adipinsyre eller sebacinsyre i form av vannoppløselige salter) .

Ved bruk av disse vaskemidler vasket man normal skitten husholdningsvask under følgende betingelser: Maskintype: vaskesentrifugalmaskin med 90 kg volum fylt med'

75 kg vask

Vann: springvann avherdet til 5° dH.

1. Første vaskeproséss:

25 g vaskemiddel/kg tørrvask.

Badforhold: 1:4.

9 minutter ved 60°C.

2. Annen vaskeprosess:

20 g vaskemiddel/kg tørrvask

0,5 g aktivt oksygen (som H^O^/kg tørrvask Badforhold: 1:4.

12 minutter ved 90°C

3. Skylleprosesser: 2 ganger med avherdet, 2 ganger med ikke-avherdet vann.

I begge tilfeller var vaskeresultatet fullt tilfredsstillende .

Eksempel "6

Et vaskemiddel egnet for vask av kraftig skittent arbeidstøy hadde følgende sammensetning:

Blekemiddeltilsetning til en blanding ifølge eksemplene 5 og 6

Blekede vaskehjelpemidler hvorav produkt a er

egnet som tilsetning til vaske sammensetninger i tekniske vaskerier og produktet b er egnet som kald-virksomt tilsetnings-middel til skyllevannet, har følgende sammensetning:

Nedenfor følger oppskrifter på noen andre aluminium-silikatholdige vaskemiddelblandinger:

Som det fremgår av eksemplene, særlig av de beskrevne forsøk, er de anvendte aluminiumsilikater med kationevekslende evne i stand til å binde kalsiumet i vannet og i den utløste smuss og forbedre vaskemiddelets vaskekraft og erstatte tripolyfosfatet delvis eller fullstendig. I den grad sammensetningen ifølge eksemplene inneholder trifosfat kan dette eventuelt erstattes med fosforfrie kompleksdannere, brukbare kompleksdannere er nevnt under forbindelsene i tabellen eksempel .1 (oksalsyre er intet, kompleksdannende middel men et fellingsmiddel).

Selv om aluminiumsilikatene er vannuoppløslige skylles de godt ut av tekstilene og man får ingen av-

setning hverken i vaskemaskinen eller i avløpsledningen.

De forsøk som er beskrevet i eksemplene 1-1<*>1

samt de beskrevne vaskemidler er også gjennomført og fremstilt ved bruk av mikrokrystallinske aluminiumsilikater. Man fikk i det minste en bedre virkning av de mikrokrystallinske aluminiumsilikater når produktene som ble sammenlignet med hverandre forøvrig hadde samme sammensetning. Ellers ble følgende mikrokrystallinske aluminiumsilikater prøvd, hen-holsvis brukt for fremstilling av vaske- eller vaske-hjelpestoffer: til eksempel 1: aluminiumsilikat Xllm til eksempel 2' aluminiumsilikat Im til eksempel 3 : aluminiumsilikat XHIm til eksempel 4 : aluminiumsilikat XHIm til eksempel 5 '• aluminiumsilikat XVIIIm

Na^P^O^Q kan erstattes i vaskemiddel 5a med et fosforfritt organisk kompleksdannende stoff for kalsium, ved vaskemiddel 3D erstattes med HEDP eller et annet kalsium-kompleksdannende fosfat, med en fosforfri komp pleksdanner for kalsium eller med et ikke-kompleksdannende kalsium-fellingsmiddel (f. eks. oksalsyre, adipinsyre eller sebacinsyre i form av vannoppløselige salter). Til eksempel 6 : aluminiumsilikat lim til eksempel 7-10: aluminiumsilikat XII til eksempel 11-14: aluminiumsilikat XVIIIm

Ved bruk av aluminiumsilikatene XlXm henholdsvis XXm ble følgende vaskemidler satt sammen:

En bedre utskylling for mikrokrystallinake aluminiumsilikater benyttet ifølge oppfinnelsen viser seg særlig i hjørnene av dynetrekk og putetrekk og krager og mansjetter på skjorter.

Claims (9)

1. Pulverformet til kornet vaske-, eller blekemiddel-blanding uten eller med redusert fosforinnhold, inneholdende et finfordelt vannuoppløselig aluminiumsilikat, et syntetisk tensid, byggerstoffer og blekemidler samt et utvekslingsstoff til delvis eller fullstendig erstatning av kondenserte fosfater, karakterisert ved at det som fosfater-statningsstoff inneholder 5-95 vekt-? av et finfordelt, vann-uoppløselig, krystallinsk eller røntgenamorft, bundet vannholdig, syntetisk fremstilt aluminiumsilikat med en ved 22°C og i løpet av 15 minutter fastslått kalsiumbindeevne fra 50-200 mg CaO/g (vannfritt aktivt stoff) og med den generelle formel hvori Kat betyr et med kalsium utvekselbart kation av verdig-het n, hvori n betyr 1 og 2, x betyr et tall fra 0,7-1,5 og y betyr et tall fra 1,3-^, som har en primærpartikkelstørrelse som ligger mellom 0,01 ym og 100 ym, og fortrinnsvis i området fra 50-1 ym.

2. Middel ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder aluminiumsilikater av sammensetning idet forbindelsene fortrinnsvis kan være av sammensetning

3. Middel ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at det inneholder et krystallinsk aluminiumsilikat. l-\ .

Middel ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det inneholder et aluminiumsilikat av den i krav 1 angitte formel som i røntgenbøyningsdiagram av følgende d-verdi (i Å): 12,4 8,6 7,0 4,1 3,68 3,38 3,26 2,96 2,73 2,60 eller14,4 8,8 4,4 3,8 2,88 2,79 2,66

5. Middel ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det inneholder et aluminiumsilikat som i vandig suspensjon består av partikler av en størrelse fra 0,1-100 ym, fortrinnsvis fra 1-50 ym.

6. Middel ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det inneholder vannuoppløselig aluminiumsilikat i kombinasjon med fortrinnsvis 2-15 vekt-? vannoppløselige forbindelser som formår å kompleksdanne og/eller utfelle kalsium og spesielt hører til følgende typer: pyrofosfat, trifosfat, høyere polyfosfat og metafosfater, polykarboksylsyre, hydroksykarboksylsyre, aminokarboksylsyre, karboksyalkyletere, polyanioniske polymere karboksylsyrer, fosfonsyrer, polyfosfonsyrer, fortrinnsvis som vannoppløselige salter.

7. Middel ifølge krav 1-6, karakterisert ved at det inneholder et aluminiumsilikat ifølge krav 1-5 i en mengde fra 15-60 vekt-?.

8. Middel ifølge krav 1-7, karakterisert ved at dets foretrukne sammensetning ligger innen følgende område: 5-30 vekt-? anioniske og/eller ikke-ioniske tensider, 5-70 vekt-? vannuoppløselig. aluminiumsilikat, 2-1-5 vekt-? vannoppløselige kompleksdannere for kalsium, 0-50 vekt-? vaskealkalier som ikke er i stand til kompleksdannelse, 0-50 vekt-? blekemiddel og vanlige tilsetningsstoffer for tekstilvaskemidler.

9. Middel ifølge krav 1-8, karakterisert ved et innhold av organiske og/eller uorganiske fosforforbindelser i slike mengder at det samlede fosforinnhold ikke overstiger 6 vekt-?, fortrinnsvis ikke overstiger 3 vekt-?.