NO148795B - Myntproever. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en myntprøver for utsortering

av bøyde mynter eller mynter som overskrider en forutbe-

stemt tykkelse, omfattende en i myntenes bevegelsesretning hellende løpeskinne på hvilken myntene ruller, et på løpe-skinnens ene side anordnet myntføringsorgan som oppviser en anleggsflate for myntene, en på løpeskinnens andre side anordnet del som hindrer at en mynt som overskrider den foreskrevne tykkelse, fortsetter sin vei på løpeskinnen, og en myntreturkanal for de utsorterte mynter.

Myntkontrollanordninger i myntautomater, særlig i mynttelefonapparater og salgsautomater, består vanligvis av et antall myntprøvere som hver prøver et bestemt ekthetskri-terium, og til hvilke det praktisk talt alltid tilhører en mynttykkelsesprøver som sørger for at for tykke eller bøyde mynter, som nok kunne passere myntinnkastslissen, ikke god-tas,men blir utsortert. Kontrollen av bøyde mynter har i den senere tid tiltatt i betydning, da mynter nemlig i til-tagende grad benyttes som skrutrekkere, særlig for innstil-

ling av skibindinger, og da ofte blir bøyd. Selv sterkt bøyde mynter kan imidlertid inngis i en myntinnkastsliss når man vipper myntene tilsvarende ved innkastet.

Hittil kjente myntprøvere av den innledningsvis angitte type er vanligvis oppbygget på en slik måte at de for tykke eller for sterkt bøyde mynter ankommer til en blindkanal hvor de blir liggende eller blir inneklemt. Først når kanalbegrensningsveggene ved inntrykking av mynttilbakeleve-ringsknappen på myntautomaten føres tilsvarende fra hverandre, kan myntene via tilbakeleveringskanålen falle ned i myntautomatens tilbakeleveringsbeholder. Ved denne konstruksjon er det eri ulempe at brukeren bare kan få tilbake de av mynt-prøveren utsorterte og i en blindkanal tilbakeholdte mynter når han inntrykker den spesielle mynttilbakeleveringsknapp, hvilket ofte overses eller glemmes og da forårsaker ergrelse på grunn av tapet av disse mynter, og at videre den nødven-dige, spesielle blindkanal medfører et større plassbehov.

Ved disse kjente myntprøvere er det dessuten fare for at de

for tykke eller for sterkt bøyde mynter på ett eller annet sted blir fastklemt. Endelig er den mekanisme som utspiler

kanalveggene med henblikk på frigivelse av de utsorterte mynter, utsatt for forstyrrelser.

En myntprøver av den innledningsvis angitte type

er kjent fra GB patentskrift nr. 1 124 979. Denne myntprøver har på den ene side av en skrått orientert vegg en i myntenes bevegelsesretning hellende løpeskinne. I området for denne løpeskinne har den skrått orienterte vegg en rektangu-lær åpning som er dimensjonert så stor at mynter med en for liten diameter kan falle gjennom åpningen med henblikk på utsortering. Underkanten av denne åpning ligger noe høyere enn løpeskinnen og danner et myntføringsorgan sammen med overkanten av denne åpning. På den andre side av løpeskinnen er en strimmelformet del anordnet i en sådan avstand fra myntføringsorganet at for tykke mynter hindres i å fortsette sin vei på løpeskinnen på grunn av at de støter mot forkanten av denne del og derved stanses. På grunn av at en sådan mynt støter mot forkanten av den nevnte del, skal denne mynt falle ned fra løpeskinnen og således ankomme til myntreturkanalen. Denne k-jente innretning sikrer imidlertid ikke noen pålitelig, forstyrrelsesfri drift, da det nemlig er tenkelig at mynter med en tykkelse som bare er ganske lite større enn den tillatte tykkelse, eller også lett bøyde mynter, blir fastklemt på grunn av den strimmelformede del.

Formålet med oppfinnelsen er å forenkle en mynt-prøver av den innledningsvis angitte type og å utforme en sådan myntprøver på en slik måte at de utsorterte mynter faller direkte umiddelbart ned i den til mynttilbakeleveringsbeholderen førende myntreturkanal, at det sikres en i praksis vedlikeholds- og forstyrrelsesfri drift, og at det nødvendige plassbehov bare er lite.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at myntføringsorganet er en føringslinjai med en parallelt med løpeskinnen orientert overkant som danner den øvre grense av den nevnte anleggsflate og hvis avstand til løpeskinnen er noe større enn myntradien, og at den nevnte del er en avledningsskinne som ligger flere mynttykkelser over føringslin-jalens overkant og oppviser en innløpsavfasning hvis avstand til det gjennom den nevnte anleggsflate gående plan i myntenes rulleretning avtar fra en begynnelsesverdi som er større enn den forutbestemte mynttykkelse, til en verdi som svarer til den forutbestemte mynttykkelse, og som går over i en parallelt med det nevnte plan forløpende føringsflåte som i det minste er tilnærmet like lang som myntenes omkretslengde, på en slik måte at en mynt som er bøyd eller som overskrider den forutbestemte tykkelse, ved passering av avledningsskinnen av denne blir vippet så mye om en av føringslinjålens nevnte overkant dannet svingeakse at den glir ned av løpe-skinnen og faller ned i den nevnte myntreturkanal.

På denne måte oppnås at myntprøveren er oppbygget

av bare få, praktisk talt vedlikeholdsfrie deler mellom hvilke de utsorterte mynter ikke kan fastklemmes, og at de ved hjelp av avledningsskinnen fra løpeskinnen avledende mynter, idet det gis avkall på en separat blindkanal, kan falle di- v rekte ned i den ved siden av denne løpeskinne beliggende inn-fallsåpning til den til mynttilbakeleveringsbeholderen føren-de myntreturkanal, mens de godtatte mynter ruller på løpe-skinnen frem til enden av denne og deretter fortsetter videre på sin forutsette vei, altså f.eks. til den etterfølgende myntprøver eller ankommer til kassen. Avledningsskinnens avstand fra det gjennom føringslinjålens anleggsflate gående plan kan fortrinnsvis være innstillbar med henblikk på både innstilling av mynttykkelsesbegrensningen og høyden av avledningsskinnen og føringslinjålen over løpeskinnen. Det er videre hensiktsmessig at løpeskinnens bredde er mindre enn mynttykkelsen, og føringslinjaloverkantens avstand fra løpe-skinnen velges med fordel slik at den er lik myntradien pluss 5 - 10 % av myntdiameteren. Dette betyr at denne overkant av føringslinjålen ved mindre mynter befinner seg ca. 2-3 mm og ved større mynter ca. 1 mm over myntmidtpunktet. Når videre løpeskinnens plan hensiktsmessig er skråttstilt i forhold til horisontalen og tilsvarende sideføringsorganene i forhold til vertikalen er skråttstilt i liten vinkel mot føringslin-jalens side, oppnår man at en på løpeskinnen nedrullende mynt under tyngdekraftens virkning ligger lett an mot føringslin-jalens anleggsflate. Når da mynten ikke overskrider den forutbestemte tykkelse, kan den på sikker måte rulle på løpe-

skinnen frem til enden av myntprøveren, men dersom den imidlertid overskrider den forutbestemte tykkelse, blir den ved hjelp av avledningsskinnen med sikkerhet vippet om førings-linjalens overkant, idet avstanden mellom avledningsskinnen og den som myntsvingeakse virkende overkant av føringslinjå-len representerer en vektarmlengde. Den av begynnelsen på avledningsskinnens innløpsavfasning definerte tykkelse av myntkontrollveien blir hensiktsmessig naturlig nok gjort noe større enn tykkelsen av myntautomatens myntinnkastsliss.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et riss av myntprøveren ifølge oppfinnelsen, delvis i snitt etter linjen I - I på fig. 3, fig. 2 viser et frontriss av myntprøveren i retning av myntenes rullebevegelse, i delsnitt etter linjen II - II på fig.

3, og fig. 3 viser et sideriss i retning av pilen III på fig.

1 og 2.

Slik som vist på tegningene, er det på en i forhold til vertikalen noe hellende stativvegg 1 festet en løpeskinne 2. Over løpeskinnen er det på den ene side festet en med løpeskinnen 2 parallell føringslinjai 3, og på avstand over denne, på den andre side av løpeskinnen 2, er festet en avledningsskinne 7. Løpeskinnen 2 er hellende anordnet i myntenes M bevegelsesretning, altså i retning av pilen A på fig. 1 og 3, slik at myntene M kan rulle på denne, og har en noe mindre bredde enn myntene M, slik som vist på fig. 2.

Føringslinjålen 3 har en anleggsflate 3b (fig. 1) for myntene M og en overkant 3a (fig. 2), og føringslinjålen er anbragt i en uttagning 16 i stativveggen 1 og griper med sine tilhørende bøyde endeavsnitt 4, slik som vist på fig. 1, bak de områder av stativveggen 1 som begrenser uttagningen 16. Disse endeavsnitt 4 av føringslinjalen 3 er ifølge fig. 3 rektangulært utvidet og forsynt med avlange hull 5 for opp-tagelse av festeskruer 6 som er festet i stativveggen 1. Ved hjelp av de avlange hull 5 kan føringslinjålen 3 festes.i en innstillbar høyde over løpeskinnen 2 på en slik måte at dens overkant 3a befinner seg noe over midtpunktet av de på løpe-skinnen 2 nedrullende mynter som skal kontrolleres.

På den side av løpeskinnen 2 som vender bort fra føringslinjålen 3, er avlednings- eller avbøyningsskinnen 7 anbragt på stativveggen i en avstand over føringslinjålens 3 overkant 3a. Avledningsskinnen er utført som en L-formet del hvis lengste, parallelt med føringslinjålen 3 orienterte ben 7d ved hjelp av to skruepar er justerbart festet til stativveggen 1 over uttagningen 16. Det korte ben 7c, som er orientert loddrett på det gjennom føringslinjålens 3 anleggsflate 3b gående plan, og som ligger et multiplum av mynttykkelsen, i det betraktede eksempel det tre- til fir-doble av mynttykkelsen, over føringslinjålens 3 overkant 3a, danner ved den kant som samvirker med de mynter M som skal prøves, ifølge fig. 1 en innløpsavfasning 7a hvis avstand til det gjennom føringslinjalens 3 anleggsflate 3b gående plan i myntenes rulleretning avtar fra en begynnelsesverdi som er større enn bredden av myntautomatens myntinnkastsliss, til en verdi som svarer til den forutbestemte maksimale mynttykkelse d (fig. 1). Denne innløpsavfasning 7a går over i en parallelt med den nevnte anleggsflate 3b forløpende førings-flate 7b som i det minste er tilnærmet så lang som myntenes omkretslengde og definerer den egentlige mynttykkelsesbegrens-ning.

De to skruer 8 i det øvre skruepar går gjennom ver-tikalt orienterte, avlange hull 13 i stativveggen 1 og er innskrudd i en respektiv gjengehylse 9 som oppviser en i et hull 14 i avledningsskinnen 7 anbragt innsnevring 9b og et med denne sammenhengende hylsehode 9a på den andre side av avledningsskinnen. Hvert hull 14 utvider seg til en sideret-tet åpning 15 som er så stor at gjengehylsen 9 ved montasjen med sin innsnevring 9b innskyves sideveis i hullet 14 som har mindre diameter enn hylsehodet 9a. På denne måte er avledningsskinnen 7 opphengt i hylseinnsnevringene slik at den er vippbar en liten vinkel. Justeringen til den forutbestemte maksimale mynttykkelse d skjer ved hjelp av de to skruer 10 og de på skruene anbragte, mellom stativveggen 1 og avledningsskinnen 7 beliggende skruefjærer 11 som holder avledningsskinnen 7 i den ved hjelp av den aktuelle skrueinnstilling gitte, maksimale avstand fra stativveggen 1. Skruene 10 er anbragt i avlange hull 12 i avledningsskinnen 7, slik at denne ved hjelp av de avlange hullpar 12 og 13 også er høyderegulerbar.

For å redusere friksjonen med myntene, er førings-lin jolens 3 høydedimensjon bare en brøkdel av myntdiameteren. Umiddelbart ved siden av løpeskinnen 2 er det under førings-lin jålen 3 anordnet en over løpeskinneplanet oppragende, nedre myntføringskant la som dannes av stativveggen 1 og sørger for sikker rulling av myntene M på løpeskinnen 2. Rommet på den andre side, umiddelbart ved siden av løpeskin-nen 2 og under avledningsskinnen 7, danner direkte innfalls-åpningen for myntreturkanalen 18 som opptar de utsorterte mynter og fører til myntautomatens mynttilbakeleveringsbehol-der. Slik som antydet på fig. 2, er hele myntprøveren i forhold til vertikalen skråttstilt med en vinkel på ca. 10°, slik at de på løpeskinnen 2 rullende mynter under tyngdekraftens innvirkning ligger lett an mot føringslinjålens 3 anleggsflate 3b.

En mynt M, som ikke overskrider den forutbestemte maksimale tykkelse d, ruller på løpeskinnen 2 uforstyrret forbi avledningsskinnen 7 og ankommer ved enden av løpeskin-nen 2 for ytterligere bearbeidelse til den normale myntkanal 17 som f.eks. fører til den etterfølgende myntprøver eller til kassen. En mynt som har en tykkelse som er større enn den forutbestemte, maksimale tykkelse d, eller oppviser en tilsvarende sterk deformasjon, blir ved rulling på løpeskin-nen 2 ved hjelp av avledningsskinnen 7 vippet så mye om en svingeakse som er dannet av føringslinjålens 3 overkant 3a, og i retning med urviseren ifølge, fig. 2, at den glir ned fra løpeskinnen 2 og faller direkte ned i myntreturkanalen 18, slik det er antydet på fig. 2 for den strektegnet viste mynt M'. Da lengden av avledningsskinnens 7 føringsflate 7b er minst tilnærmet så stor som omkretslengden av den mynt som skal prøves, blir også uregelmessig bøyde eller deformerte mynter med sikkerhet fraskilt ved hjelp av avledningsskinnen 7. For at det for avledning av de for tykke mynter nødven-dige vippemoment skal være minst mulig, velges høyden av føringslinjålens 3 overkant 3a over løpeskinnen 2 fortrinnsvis lik myntradien pluss 5 - 10 % av myntdiameteren. På denne måte befinner midtpunktet for større mynter seg ca. 1 mm og for mindre mynter ca. 2 - 3 mm under den som vippe-akse virkende overkant 3a av føringslinjålen 3. Disse dimen-sjoneringer garanterer samtidig at en riktig mynt med sikkerhet ikke som følge av vipping kan gli ned fra løpeskinnen 2.

Løpeskinnen 2, anleggsflaten 3b og de kanter av avledningsskinnen 7 som danner innløpsavfasningen 7a og førings-flaten 7b, er fortrinnsvis av et hardt, slitesterkt materiale som oppviser en bare liten friksjonsmotstand med myntene.

Claims (8)

1. Myntprøver for utsortering av bøyde mynter eller mynter som overskrider en forutbestemt tykkelse, omfattende en i myntenes bevegelsesretning hellende løpeskinne på hvilken myntene ruller, et på løpeskinnens ene side anordnet myntf øringsorgan som oppviser en anleggsflate for myntene,

en på løpeskinnens andre side anordnet del som hindrer at en mynt som overskrider den foreskrevne tykkelse, fortsetter sin vei på løpeskinnen, og en myntreturkanal for de utsorterte mynter, karakterisert ved at myntføringsorganet er en føringslinjai (3) med en parallelt med løpeskinnen (2) orientert overkant (3a) som danner den øvre grense av den nevnte anleggsflate (3b) og hvis avstand til løpeskinnen (2) er noe større enn myntradien, og at den nevnte del er en avledningsskinne (7) som ligger flere mynttykkelser over fø-ringslin jålens (3) overkant (3a) og oppviser en innløpsavfas-ning (7a) hvis avstand til det gjennom den nevnte anleggsflate (3b) gående plan i myntenes (M) rulleretning avtar fra en begynneIsesverdi som er større enn den forutbestemte mynttykkelse (d), til en verdi som svarer til den forutbestemte mynttykkelse, og som går over i en parallelt med det nevnte plan forløpende føringsflate (7b) som i det minste er tilnærmet like lang som myntenes omkretslengde, på en slik måte at en mynt som er bøyd eller som overskrider den forutbestemte

tykkelse (d), ved passering av avledningsskinnen (7) av denne blir YipPet så mye om en av føringslinjalens (3) nevnte overkant (3a) dannet svingeakse at den glir ned av løpeskinnen (2)„ og faller ned i den nevnte myntreturkanal (18). -

2. Myntprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at høyden av føringslinjalens (3) overkant (3a) over løpeskinnen (2) overskrider myntradiens størrelse med 5 - 10 % av myntdiameteren.

3. Myntprøver ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at løpeskinnens (2) bredde er mindre enn mynttykkelsen.

4. Myntprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at avledningsskinnens (7) avstand fra det nevnte plan er justerbar for innstilling av mynttykkelsesbegrensningen, og at avledningsskinnen (7) eventuelt også er høyde-regulerbar.

5. Myntprøver ifølge krav 4, karakterisert ved at avledningsskinnen (7) er en L-formet del hvis korte ben (7c), som er orientert loddrett på det gjennom føringslinjalens (3) anleggsflate (3b) gående plan, ved sin kant danner innløpsavfasningen (7a) og føringsflaten (7b), mens det lange ben (7d) er stillbart festet til en stativvegg (1) av myntprøveren, hvilken vegg ligger tilnærmet i planet for føringslinjalens (3) anleggsflate (3b).

6. Myntprøver ifølge krav 5, karakterisert ved at festeorganene for avledningsskinnen (7) oppviser minst to skruer (10) og rundt disse anbrakte skruefjærer (11) som er anordnet mellom stativveggen (1) og avledningsskinnens (7) lange ben (7d), og holder avledningsskinnen i den ved hjelp av den aktuelle skrueinnstilling gitte, maksimale .avstand fra stativveggen.

7. Myntprøver ifølge krav 1, karakterisert ved at føringslinjålen (3) er innstillbar med hensyn til sin avstand over løpeskinnen (2).

8. Myntprøver ifølge krav 7, karakterisert ved at føringslinjalens (3) høydedimensjon bare til-svarer en brøkdel av myntdiameteren, og at det under førings-linjalen (3) umiddelbart ved siden av løpeskinnen (2) er anordnet en nedre myntføringskant (la) som rager noe over løpeskinnens plan.