NO148780B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av nye farmakologisk aktive 2-acetoxy-benzosyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte

ved fremstilling av nye farmakologisk aktive 2-acetoxy-benzosyre-

estere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater.

Analgesica er vidt anvendt idag, og mange forbindel-

ser av forskjellige typer har vært foreslått og markedsført for anvendelse som sådanne. For lindring av kroniske tilstander slik som rheumatisme og leddgikt er det normalt ønskelig å an-

vende et middel som utviser en anti-inflammatorisk effekt i tillegg til den analgesiske aktivitet. For lindring av kronisk leddgikt, rheumatisme og lignende tilstander er det således for tiden normalt å anvende en av de kjente anti-inflammatoriske analgesica.

Enkelte av de best kjente, mest effektive og vidt an-

vendte av de eksisterende anti-inflammatoriske analgesica kan betraktes som 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater av gene-

rell formel:

men som kan antas også å foreligge i de følgende alternative tautomere former:

i hvilke generelJe formler I, Ia og Ib enten X er fenyl og Y er fenyl eller para-hydroxyfenyl, eller hvor X og Y sammen med de

mellomliggende nitrogenatomer til hvilke de er bundet, betegner et 3-dimethylamino-7-methyl-[1,2,4]-benzotriazin-ringsystem kondensert med pyrazolidinringen, og Alk betegner enten en n-butyl-eller en n-propylgruppe.

Det skal bemerkes at enhver referanse til forbindelser av generell formel I innbefatter de tautomere former Ia og Ib.

De følgende forbindelser er typiske for de kjente anti-inflammatoriske, analgesiske pyrazolidin-derivater av generell formel I: 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin,

1-fenyl-2-(p-hydroxyfenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, og

5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo-[1,2-a] [1,2,4]-benzotriazin-1,3(2H)-dion.

Enda bedre kjent som et analgesica er forbindelsen

av strukturformel:

nemlig 2-acetoxy-benzoesyre.

Uheldigvis er de ønskede anti-inflammatoriske og analgesiske egenskaper til pyrazolidinderivatene av generell formel I og de ønskede analgesiske egenskaper til 2-acetoxy-benzoesyre av strukturformel II beheftet med den ulempe at de gir opphav til forstyrrelser i mage-tarmtraktus. Når ennvidere begge administreres samtidig til pasienten,, er de funnet å være gjensidig antagonister, idet hver hindrer assimilering av den andre.

Det er derfor særlig overraskende at det er funnet at det ikke bare er mulig å danne estere mellom carboxylgruppen tilstedeværende i 2-acetoxy-benzoesyre av strukturformel II og hydroxygruppen (ene) tilstedeværende i pyrazolidinderivatene av generell formel I (eller i det minste i de tautomere former la og Ib) men også at de resulterende estere, selv om disse er dannet mellom mave-forstyrrende og gjensidig antagonistvirkende grupper, ikke desto mindre i overveiende grad eller praktisk talt fullstendig er fri for uønskede bivirkninger på mave-tarmtraktus, samtidig som de er effektive og glimrende anti-inflammatoriske analgesica, som assimileres tilfredsstillende av pasienten.

Oppfinnelsen angår således en analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk aktive 2-acetoxy-benzosyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivater med generell formel:

hvori enten en av X eller Y er fenyl og den andre er fenyl, para-hydroxyfenyl, eller en gruppe av formel: eller hvor X og Y sammen med nitrogenatomene til hvilke de er bundet, betegner et 3-dimethylamino-7-methyl-[1,2,4]-benzotriazin ringsystem, og "Alk" betegner en n-propyl- eller n-butyl-gruppe, såvel som deres syreaddisjonssalter med farmakologisk akseptable uorganiske og organiske syrer. 2-acetoxy-benzoesyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse, er f.eks.: 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en av strukturformel: l-fenyl-2-(para-hydroxy-fenyl)-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en av strukturformel: eller dets 3-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-5-oxo-isomer, nemlig 1-fenyl-2-(para-hydroxy-fenyl)-3-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-4-n-butyl- 5-oxo-pyrazolid-3-en som imidlertid alternativt og mer hensiktsmessig kan kalles 1-(para-hydroxy-fenyl)-2-fenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en av strukturformel: l-fenyl-2-(para-[2'-acetoxy-benzoyloxy]-fenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin av strukturformel: eller enhver av dets tautomere 5-hydroxy-4-en-3-on og 3-hydroxy-4-en-5-on-former, som kan betraktes som omfattet av navnet og strukturformel C, l~fenyl-2-(para-[2'-acetoxy-benzoyloxy]-fenyl)-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en av strukturformel: eller dets 3-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-5-oxo-isomer, nemlig 1-f enyl-2- (pa-ra- [2 ' -acetoxy-benzoyloxy] -fenyl) -3- (2 ' -acetoxy-benzoyloxy)-4-n-bu tyl-5-oxo-pyrazolid-3-en, som alternativt og mer hensiktsmessig kan kalles 1-(para-[2'-acetoxy-benzoyloxy] - fenyl)-2-fenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazo-lid-4-en med strukturformel: -1-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-2-en[1,2-a] [1,2,4]benzotriazin med strukturformel: og syreaddisjonssalter derav med farmakologisk akseptable syrer eller dets l-oxo-3-hydroxy-isomer, nemlig l-oxo-2-n-propyl-3-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-3-eno[1,2,4]benzotriazin av strukturformel:

og syreaddisjonssalter derav dannet med farmakologisk akseptable syrer.

Det er ennvidere funnet at disse 2-acetoxy-benzoesyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater fremstilt ifølge oppfinnelsen kan fremstilles meget lett og vanligvis i relativt gode utbytter ved forskjellige preparative fremgangsmåter .

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at en forbindelse av generell formel:

hvori enten X er fenyl og Y er fenyl eller para-hydroxyfenyl, eller hvor X og Y sammen med nitrogenatomene til hvilke de er bundet, betegner et 3-dimethylamino-7-methyl-[1,2,4]-benzotriazin ringsystem kondensert med pyrazolidinringen, og "Alk" er som ovenfor definert, omsettes med enten (a) 2-acetoxy-benzosyreklorid i nærvær av en base under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X eller et syre-addis jonssalt derav, eller

(b) et blandet anhydrid av generell formel:

hvori "Ayl" betegner en alkylgruppe med 1-20 carbonatomer,

en arylgruppe med 6-20 carbonatomer, en alkarylgruppe med 7-20 carbonatomer eller en aralkylgruppe med 7-20 carbonatomer; m er 0 eller 1, og Q betegner et carbonatpm C eller når m er 0, en sulfinylgruppe S=0, under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X eller et syreaddisjonssalt derav, hvorpå den ønskede forbindelse om nødvendig isoleres ved vasking både med fortynnet syre, fortrinnsvis fortynnet saltsyre, og med fortynnet alkali, fortrinnsvis fortynnet vandig natriumcarbonat eller fortynnet vandig natriumhydroxyd, eller (c) en løsning i et vann-ublandbart løsningsmiddel av 2-acetoxy-benzosyreanhydrid i nærvær av en sterk base slik at reaksjonsblandingen danner et tofase-reaksjonssystem som omrøres under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X.

Reaksjonen mellom pyrazolidinderivatet av generell formel I og 2-acetoxybenzoesyrekloridet utføres fortrinnsvis i et vannfritt inert løsningsmiddel.

Da reaksjonen er relativt kraftig, kan den utføres uten oppvarming ved omgivende temperatur, eller det kan til og med være nødvendig eller i det minste ønskelig når reaksjonen er meget kraftig, hvilket den enkelte ganger er, å anvende kjøling.

Det inerte løsningsmiddel kan fordelaktig være et organisk løsningsmiddel slik som spesielt (a) substituerte aroma-tiske hydrocarboner innbefattende halogenerte hydrocarboner, f.eks. toluen, (b) alifatiske hydrocarboner innbefattet halogenerte hydrocarboner, f.eks. kloroform, triklormethan og diklormethan, og (c) alifatiske ethere, f.eks. diethylether. De

foretrukne løsningsmidler er kloroform og diklormethan.

Reaksjonen må utføres i nærvær av en base, som hensiktsmessig kan være et tertiært amin. Den base som hyppig foretrekkes over alle andre, er pyridin.

Den første fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan også med fordel innbefatte et preliminært trinn, nemlig fremstilling av 2-acetoxy-benzoesyreklorid-utgangsmaterialetmed strukturformel III, ved omsetning av 2-acetoxy-benzoesyre med strukturformel II i løsning og/eller suspensjon i et vannfritt inert løs-ningsmiddel, med thionylklorid.

Reaksjonen med thionylklorid kan utføres ved en hvilken som helst egnet temperatur mellom omgivende temperatur og tilbakeløpstemperaturen for løsningsmiddel, og vanligvis innen området fra romtemperatur opp til 65° C.

Løsningsmidlet kan med fordel være det samme som det som anvendes i det ovenfor beskrevne, etterfølgende trinn i fremstillingen, da det erholdte 2-acetoxy-benzoesyreklorid ikke behøver å isoleres fra reaksjonsproduktet, og kan således ek-sempelvis være et relativt lavtkokende organisk løsningsmiddel slik som (a) et substituert aromatisk hydrocarbon innbefattet halogenerte hydrocarboner, f.eks. toluen, (b) et alifatisk hydrocarbon, innbefattet kombinerte alifatiske hydrocarboner, f.eks. kloroform, triklormethan eller diklormethan, eller (c) en alifatisk ether, f .eks. diethylether. De spesifikt foretrukne løsningsmidler er kloroform og diklormethan.

Når det anvendte løsningsmiddel er vannfritt diklormethan, kan reaksjonen hensiktsmessig utføres under tilbakeløp ved en temperatur på 4 0° C. Mengden av reaktantene vil fortrinnsvis være ca. 1 mol thionylklorid pr. mol 2-acetoxy-benzoesyre.

Det er funnet å være fordelaktig å utføre reaksjonen mellom 2-acetoxy-benzoesyre og thionylkloridet i nærvær av en katalytisk mengde av N,N-dimethylformamid.

Den alternative reaksjon b) mellom det blandede anhydrid av generell formel IV og 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivatet av generell formel I kan og fortrinnsvis bør, utføres i et vannfritt inert og vanligvis organisk løsningsmiddel som f.eks. kan være et substituert aromatisk løsningsmiddel, f.eks. toluen, eller et hvilket som helst av de vanligvis anvendte halogenerte aroma-tiske hydrocarbonløsningsmidler eller halogenerte alifatiske hydrocarbonløsningsmidler, for eksempel kloroform (triklormethan).

Av grunner som vil fremgå fra det etterfølgende skal det bemerkes at denne reaksjon ennvidere kan utføres uten skade i nærvær av en base, slik som et tertiært amin slik som triethylamin eller pyridin.

De blandede anhydrider av generell formel IV kan med fordel fremstilles i et preliminært trinn i denne andre fremgangsmåte, ved hvilken et reaktivt organisk klorid av generell formel:

hvor "Ayl", m og Q har de ovenfor angitte betydninger, omsettes med 2-acetoxy-benzoesyre av strukturformel II eller et salt derav i nærvær av en base, under dannelse av det ønskede tilsvaren-de blandede anhydrid.

Det reaktive organiske klorid av generell formel V kan f.eks. være: (a) et alkyl eller aralkyl eller aryl eller alkarylklorformiat av generell formel: eller (b) et sterisk hindret alkyl eller aralkyl, eller aryl eller alkarylsyreklorid av generell formel: eller (c) et alkyl eller aralkyl eller aryl eller alkaryl-sulfonylklorid av generell formel:

hvori "Ayl" betegner en alkyl, aralkyl, aryl eller alkarylgruppe med de tidligere angitte carbonatomer deri.

Reaksjonen (enkelte ganger kalt "første trinnsreak-sjon") mellom 2-acetoxy-benzoesyre av strukturformel II og det reaktive organiske klorid av generell formel V (eller spesifikt Va, Vb eller Vc) utføres hensiktsmessig i et vannfritt, inert vanligvis organisk løsningsmiddel, som f.eks. kan være et substituert aromatisk løsningsmiddel, f.eks. toluen, eller et hvilket som helst hensiktsmessig anvendt halogenert aromatisk hydro-carbonløsningsmiddel eller halogenert alifatisk hydrocarbonløs-ningsmiddel, for eksempel kloroform (triklormethan).

Denne første trinns reaksjon må utføres i nærvær av en base, som fordelaktig vil være et tertiært amin, og helst enten triethylamin eller pyridin.

Som tidligere angitt utføres den etterfølgende reaksjon mellom det blandede anhydrid av formel IV og 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivatet av formel I (enkelte ganger heretter kalt "annet trinns reaksjon") og fortrinnsvis i samme type av vannfritt, inert organisk løsningsmiddel som i første trinns reaksjon utføres, og annet trinns reaksjon lider ennvidere ingen skade av nærvær av en base. Det er derfor mulig og også øns-kelig å utføre både første trinns reaksjon og annet trinns reaksjon i samme vannfri inerte organiske løsningsmiddel, uten isolering av første trinns reaksjonsprodukt, og vanligvis i samme reaksjonskar.

Reaksjon c) mellom 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater av generell formel I og 2-acetoxy-benzoesyreanhydrid gir 2-acetoxy-benzoesyre som biprodukt og må

derfor utføres i nærvær av en sterk base, som f.eks. kan være en organisk base slik som triethylamin, men vil fortrinnsvis være vandig natriumhydroxyd. Da anhydridet er noe ustabilt i nærvær av vann, må det bringes til reaksjonen i løsning i et vannfritt inert vann-ublandbart organisk løsningsmiddel, hensiktsmessig benzen, toluen, kloroform, diklormethan eller en alifatisk ether slik diethylether, slik at reaksjonen deretter kan utføres ved sterk omrøring i et tofase-reaksjonssystem og således nedsette eventuell nedbrytelse av anhydridet før det har tatt del i reaksjonen. Denne reaksjon kan hensiktsmessig utføres ved omgivende eller nær omgivende temperaturer som ikke overskrider 30° C.

2-acetoxy-benzoesyreanhydrid har strukturformelen:

Denne tredje fremgangsmåte kan ennvidere med fordel innbefatte et ytterligere preliminærtrinn, nemlig fremstilling av 2-acetoxy-benzoesyreanhydrid av strukturformel VI ved omsetning av 2-acetoxy-benzoesyre av strukturformel II med et carbodiimid i løsning i et vannfritt, ikke-hydroxylisk eller på annen måte inert organisk løsningsmiddel ved omgivende eller nær omgivende temperatur, vanligvis ikke over 3 0° C.

I prinsipp .kan en hvilken som helst carbodiimid anvendes, men i praksis må det anvendte carbodiimd selvsagt være stabilt, og følgelig anbefales det at det som carbodiimd anvendes et N,N'-di[alk/ar]yl-carbodiimid av generell formel:

hvori Z' og Z" hver betegner en alkyl- eller cycloalkyl- eller alkaryl eller aryl- eller aralkylgruppe inneholdende fra 6 til 20 carbonatomer. Ennvidere må det tilføyes at det enestec for tiden tilgjengelige carbodiimid til en økonomisk pris er N,N'-dicyclohexyl-carbodiimid, som derfor foretrekkes for anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det anvendte løsningsmiddel i fremgangsmåten vil med fordel være tetrahydrofuran.

2-acetoxy-benzoesyreestrene av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivatene fremstilt ifølge oppfinnelsen ved en hvilken som helst av de her beskrevne fremgangsmåter, utviser glimrende anti-inflammatorisk og analgesisk aktivitet når de testes ved generelt aksepterte tester for anti-inflammatorisk og analgesiske legemidler, og preliminærundersøkelser viser at når de foretrukne forbindelser administreres oralt, vil de være hovedsakelig fri for mage-bivirkninger.

For anvendelse innen human og veterinær medisin som anti-inflammatoriske analgesica skal 2-acetoxy-benzoesyreestrene av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivatene av generell formel I, og spesifikt forbindelsene av formler A, B og B<1>, C, D og D', såvel som E og E<1>, imidlertid formuleres i egnede farmasøytiske komposisjoner i forbindelse med egnede farmasøytiske bærere.

Uttrykket "farmasøytisk" anvendes her for å utelukke en hvilken som helst mulighet for at arten av bærer, betraktet selvsagt i relasjon til den administreringsmåte som er tatt i betraktning, vil kunne være skadelig i stedet for gunstig. Valget av en egnet bærer for en hvilken som helst valgt administreringsmåte er antatt å være kjent for fagmannen.

Selv om preparatene primært er beregnet for administrering via fordøyelsestrakten, innbefattet rectalt,

kan de også administreres parenteralt. Den foretrukne administreringsmåte er imidlertid oralt, innbefattet perlingualt. Når det gjelder disse forskjellige administreringsmåter er den "farmasøytiske bærer" fortrinnsvis:

(a) den svelgbare eksipient av en tablett, belagt tablett, sublingual tablett eller pille, den svelgbare behol-der av en kapsel, den svelgbare pulverformede faste bærer i et pulver, eller det svelgbare flytende medium i en sirup, løsning, suspensjon eller eliksir, (b) det faste eller.flytende medium av en pasta, lotion,

salve,

(c) en steril injiserbar væskeløsning eller suspensjons-medium, eller (d) et grunnmateriale med lavt smeltepunkt som er i stand til å frigi den aktive bestanddel for å utføre sin farmakologiske funksjon, hvilket grunnmateriale danner en stikkpille når det formes hensiktsmessig.

Selv om de ovenfor angitte administreringsmåter repre-senterer de som sannsynligvis vil anvendes, utelukker de ikke andre muligheter.

De anti-inflammatoriske analgesica fremstilt ifølge oppfinnelsen, og spesielt 2-acetoxy-benzoesyreestrene av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivater som tidligere identifisert og med strukturformel A, B og B', C, D og D<1> såvel som E og E', vil hyppigst administreres i form av tabletter, kapsler og andre faste doseringsformer.

Selv om dosene av disse anti-inflammatoriske analgesica kan avhenge i en viss grad av den bestemte forbindelse som anvendes, administreringsmåten og selvsagt tilstanden til den som skal behandles, kan det som en generell indikasjon angis at den anvendbare dose vanligvis vil være fra 400 mg opp til 5 g (i oppdelte doser) av det aktive analgesicum pr. dag for en voksen pasient, idet en enhetsdose inneholder vanligvis fra 150 mg til 400 mg aktiv bestanddel.

De etterfølgende eksempler illustrerer fremstilling

av visse 2-acetoxy-benzoesyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivater.

Gruppe I Fremstilling ved " første" prosess via 2- acetoxy-benzoesyreklorid

Eksempel 1 Fremstilling av 1, 2- difenyl- 3- oxo- 4- n- butyl- 5-( 2'-acetoxy- benzoyloxy)- pyrazolid- 4- en ( A)

Trinn A Fremstilling av 2- acetoxy- benzoesyreklorid ( III)

100 g 2-acetoxy-benzoesyre ble suspendert i 27 ml kloroform inneholdende 1 ml N,N-dimethylformamid. 4 2 ml (eller 68,9 gram) thionylklorid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. Deretter ble ytterligere 5 ml thionylklorid tilsatt og blandingen ble oppvarmet til 35° C i 20 minutter. Ved dette tidspunkt var reaksjonsblandingen blitt klar. Løsningsmidlet ble fjernet på en rotasjonsfordamper og residuet ble pumpet ut under høyvakuum i løpet av 2 timer.

Det således fremstilte syreklorid, nemlig 2-acetoxy-benzoesyreklorid av formel III, ble erholdt på denne måte som en olje, i et utbytte på ca. 100 gram og som ble anvendt uten ytterligere rensing i det etterfølgende trinn B.

Når imidlertid produktet ble tatt opp i en blanding (20:1) av petroleumether (40 - 60° C) og kloroform, kan det ønskede 2-acetoxy-benzoesyreklorid gjenvinnes i krystallinsk form. Utbytte 80 gram, sm.p. = 48 - 50° C.

T rinn B Fremstilling av 1, 2- difenyl- 3- oxo- 4- n- butyl- 5-( 2'-acetoxy- benzoyloxy)- pyrazolid- 4- en ( A) 2 0 gram 2-acetoxy-benzoesyreklorid erholdt som beskrevet i trinn A, ble løst i 300 ml ether, og til denne løsning ble deretter tilsatt 9,0 g pyridin. Deretter ble 30,8 g 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin tilsatt og reaksjonsblandingen ble kraftig omrørt i 20 minutter og deretter kokt under tilbake-løpskjøling i 1 time.

Blandingen ble filtrert for å fjerne pyridinhydroklo-ridet, hvoretter etheren ble fjernet og residuet ble løst i 100 ml diklormethan. Denne løsning ble vasket med fortynnet saltsyre, deretter med 5 %-ig natriumcarbonatløsning. Diklormethan-løsningen ble tørket og fordampet til tørrhet under redusert trykk.

TLC (kloroform) indikerte nærvær av uomsatt pyrazoli-dinderivat. Dette kunne fullstendig fjernes ved oppløsning av produktet i 75 ml ether og kraftig risting med 100 ml 2,5M natriumhydroxydløsning i 20 minutter. Ytterligere 100 ml ether ole tilsatt til blandingen for å ekstrahere produktet. Ether-laget ble tørket og fordampet under dannelse av en praktisk talt farveløs olje som raskt stivnet ved henstand. TLC (kloroform) indikerte at produktet var rent.

Et utbytte på 30 g av det ønskede 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en ble således erholdt. Smp. = 96 - 99° C.

E ksempel 2 Fremstilling av 1-( 2'- acetoxy- benzoyloxy)- 2- n- propyl- 3- oxo- 5- dimethylamino- 9- methyl- pyrazolid- 2- eno-[ 1, 2- a] [ 1, 2, 4]- benzotriazin ( E)

Trinn A Fremstilling av 2- acetoxybenzoesyreklorid

Denne var lik trinn A i eksempel 1.

Trinn B F remstilling av 1-( 2'- acetoxy- benzoyloxy)- 2- n- propyl-3- oxo- 5- dimethylamino- 9- methyl- pyrazolid- 2- eno-[ 1, 2- a][ 1, 2, 4]- benzotriazin ( E)

En blanding av 9,0 g 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo-[1,2-a] [1,2,4]-benzotriazin-1,3(2H)-dion og 3,0 g pyridin i 50 ml diklormethan ble tilsatt til en omrørt løsning i 100 ml diklormethan av 60 g 2-acetoxy-benzoesyreklorid, fremstilt som angitt i trinn A.

Denne reaksjonsblanding ble kokt under tilbakeløps-kjøling i 10 minutter, avkjølt og vasket med 100 ml 2M saltsyre. Diklormethanløsningen ble deretter konsentrert under redusert trykk, og restoljen ble løst i 200 ml ether inneholdende 5 % ethylacetat og vasket to ganger med 100 ml 2M vandig natrium-hydroxydløsning, og deretter med 100 ml vann og tørket over magnesiumsulfat. Konsentrering av etherløsningen ved redusert trykk ga en gul olje.

Tilsetning av en ether/petroletherblanding (60 - 80°C) bevirket krystallisering av det ønskede 1-(2<1->acetoxy-benzoyl-oxy )-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-2-eno-[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin (E) i et utbytte på 6,4 g av krem-farvede nåler. Sm.p. 138 - 140° C.

Gruppe II Fremstilling ved " annen" prosess via det blandede

a nhydrid av generell formel IV

Eksempel 3 F remstilling av l- fenyl- 2-( para-[ 2'- acetoxy- benzoyl-oxy )- fenyl)- 3, 5- dioxo- 4- n- butyl- pyrazolidin ( C) Trinn A Fremstilling av det blandede anhydrid av 2- acetoxy-benzoesyre og maursyre ( IV hvor Ayl' = Et, m = 1, Q=C)

3,6 g (0,02 mol) 2-acetoxy-benzoesyre og 2,18 g

(0,02 mol) ethyl-klorformiat ble omrørt sammen i 50 ml diklormethan ved 5° C. En løsning av 2,02 g (0,02 mol) triethylamin i 25 ml dikloremthan ble dråpevis tilsatt mens temperaturen ble opprettholdt på mindre enn 10° C, og blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 3 0 minutter.

Det ble således erholdt en løsning av det ønskede blandede anhydrid av 2-acetoxy-benzoesyre og maursyre av generell formel IV hvor Ayl betegner en ethylgruppe, m er lik 1 og Q betegner et carbonatom. Denne løsning ble anvendt uten isolering av det blandede anhydrid i etterfølgende trinn B.

Trinn B Fremstilling av l- fenyl- 2-( para-[ 2'- acetoxy- benzoyl-oxy] - fenyl)- 3, 5- dioxo- 4- n- butyl- pyrazolidin ( C)

Til den erholdte løsning fra trinn A ble det langsomt tilsatt en løsning av 3,24 g (0,01 mol) 1-fenyl-2-(para-hydroxyfenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin og 2,02 g (0,02 mol) triethylamin i 25 ml diklormethan. Denne blanding ble deretter om-rørt i 30 minutter ved 4 0° C, avkjølt og vasket med 50 ml's porsjoner av først 2M saltsyre og deretter 2M natriumhydroxyd. Den resulterende løsning ble tørket ved at den ble ført over vannfritt magnesiumsulfat og løsningsmidlet ble deretter fordampet under dannelse av den ønskede monoester, l-fenyl-2-(para-[2<1->acetoxy-benzoyloxy]-fenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, som et hvitt krystallinsk fast materiale. Sm.p. = 156 - 157° C.

Gruppe III Fremstilling ved den " tredje" prosess via 2- acetoxy-benzoesyreanhydrid

Eksempel 4 Fremstilling av l- fenyl- 2-( para-[ 2'- acetoxy- benzoyl-oxy] - fenyl)- 3, 5- dioxo- 4- n- butyl- pyrazolidin ( C)

Trinn A Fremstilling av 2- acetoxy- benzoesyreanhydrid ( VI)

16,5 g (0,08 mol) N,N<1->dicyclohexyl-carbodiimid ble tilsatt til en løsning av 14,4 g (0,08 mol) 2-acetoxy-benzoesyre i 150 ml tetrahydrofuran. Den resulterende blanding fikk stå ved romtemperatur over natten. Den ble deretter filtrert, filtratet ble fordampet til tørrhet og residuet tatt opp i ethanol og omkrystallisert under dannelse av 6,5 g av det ønskede 2-acetoxy-benzoesyreanhydrid. Sm.p. = 83 - 85° C.

Trinn B Fremstilling av 1- fenyl- 2-( para-[ 2'- acetoxy- benzoyl-oxy] - f enyl)- 3 , 5- dioxo- 4- n- butyl- pyrazolidin ( C)

3,24 g (0,01 mol) 1-fenyl-2-(para-hydroxy-fenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin ble løst i 20 ml IM natriumhydroxyd. Til denne løsning ble deretter tilsatt en løsning av 6,84 g (0,02 mol) 2-acetoxy-benzoesyreanhydrid, erholdt som beskrevet i trinn A, i 20 ml benzen. Tofase-blandingen ble kraftig ristet i 30 minutter og ble deretter filtrert under dannelse av det ønskede produkt. Sm.p. = 156 - 157° C.

Det skal bemerkes at uansett den metode som anvendes, resulterer forestringen av 2-acetoxy-benzoesyren med l-fenyl-2-(para-hydroxy-fenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, fortrinnsvis i monoesteren 1-fenyl-2-(para-[2'-acetoxy-benzoyloxy]-fenyl)-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrcizolidin (C) i stedet for de mulige alternative isomere monoestere (B) eller (B<1>) i det minste under de reaksjonsbetingelser som anvendes i de foregående eksempler 3 og 4. Små mengder av 1-fenyl-2-(para-hydroxy-fenyl)-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en (B) og av 1-(para-hydroxy-f enyl )-2-fenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en (B') dannes imidlertid under disse reaksjoner,

såvel som visse mengder av diestrene 1-fenyl-2-(para-[2<1->acetoxy-benzoyloxy] -fenyl)-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en (D) og 1-(para-[2'-acetoxy-benzoyloxy]-fenyl)-2-fenyl-3-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-4-n-butyl-5-oxo-pyrazolid-4-en

(D<1>), som alle kan gjenvinnes og isoleres hvis reaksjonene ut-føres i en egnet skala og under egnede driftsbetingelser. Gjen-vinning og isolering av disse forskjellige alternative forbindelser B, B', D og D' er imidlertid ikke ytterligere beskrevet, da man ikke kan etterstrebe å fremstille hver av B, B', D og D<1> når C lett lar seg fremstille og disse har vist hovedsakelig den samme farmakologiske aktivitet som dens isomerer.

Det skal også bemerkes at de samme kommentarer gjelder forestringen av 2-acetoxy-benzoesyre med 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin-1,3-(2H)-dion som sannsynligvis på grunn av sterisk hindring, resulterer fortrinnsvis i 1-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-3-eno[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin (E) i stedet for dets isomer l-oxo-2-n-propyl-3-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-3-eno-[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin (E<1>), i det minste under de reaksjonsbetingelser som anvendes i foregående eksempel 2. Små mengder av isomer E<1> dannes imidlertid under reaksjonsforløpet, og kan gjenvinnes og isoleres hvis reaksjonen utføres i egnet skala og med egnede driftsbetingelser, men det er ikke beskrevet da E lett lar seg fremstille og synes å utvise hovedsakelig samme aktivitet.

I,det etterfølgende angis noen bestemmelser som viser at enkelte foretrukne 2-acetoxy-benzoesyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidinderivater er fri for uønskede bivirkninger, og som viser deres glimrende anti-inflammatoriske og/eller analgesiske egenskaper.

Evaluering av stabilitet

For å vurdere stabiliteten av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen i den gastro-intestinale traktus, ble simulerte mave- og intestinalvæsker fremstilt som følger:

Fremstilling av simulert mavevæske

2 g natriumklorid ble blandet med 7,0 ml. konsentrert saltsyre og blandingen ble deretter fylt opp til et volum på 1000 ml med destillert vann, under dannelse av en simulert mavevæske med en pH-verdi på ca. 1,2.

Fremstilling av simulert intestinal væske

6,8 g monobasisk kaliumfosfat ble løst i 250 ml vann, og til denne løsning ble tilsatt en blanding av 190 ml 0,2M

natriumhydroxydløsning og 400 ml vann. pH på>den resulterende løsning ble justert til 7,5 med 0,2M natriumhydroxyd, og løs-ningen ble deretter fortynnet til 1000 ml med destillert vann, under dannelse av en simulert intestinal væske.

Vurderingsmetode

100 mg av forbindelsene som skulle testes ble suspendert i 5 ml av hver av de simulerte væsker, og ristet i 16 timer ved 37° C. Deretter fikk blandingen stå, og den over-flytende væske ble anbragt på silica TLC-plater og fremkalt i 90:10 kloroform/methanol. Blandingen ble deretter ekstrahert med 5 ml kloroform, og den kloroform-holdige blanding ble filtrert gjennom faseseparerende papir som bare tillot kloroform-løsningen å passere. Kloroformløsningen ble også anbragt på silica TLC-plater og fremkalt i 90:10 kloroform/methanol.

Resultatene av denne prosedyre utført for både den simulerte mave- og simulerte intenstinale væske, viste at negli-sjerbar nedbrytning fremsto i begge disse væsker. Dette indikerer at alle de testede forbindelser er i overveiende grad eller fullstendig fri for maveforstyrrende effekter når de administreres per os.

Vurdering av mavetoleranse i rotter

Mavetoleranse er hovedproblemet man møter ved oral administrering av den klasse av forbindelser som utviser analgesisk og anti-inflammatorisk aktivitet, og terapeutisk indeks (eller sikkerhetsfaktor) for slike forbindelser demonstreres best via mavetoleransetesten i rotter.

Følgelig ble en av de foretrukne og typiske forbindelser ifølge oppfinnelsen testet med hensyn til dens akutte

(4 timer) mavetoleranse i rotter etter oral administrering ved to eller flere doseringskonsentrasjoner, idet den samtidig ble sammenlignet med en ekvimolar blanding av de to anti-inflammatoriske legemidler som er de to deler som utgjør den analgesiske ester som skal testes.

For at forsøkene skulle kunne utføres under betingel-ser som tillot at forskjellene mellom de nye forbindelser og de kjente forbindelser som ble anvendt som sammenligningsstandard skulle være reproduserbare og utvetydige, ble effekten av referanselegemidlet i relasjon til dosen også undersøkt i en serie av preliminære forsøk, hvilket muliggjorde at egnede doser kunne fastslås før testing av forbindelsene ifølge oppfinnelsen startet.

Testprosedyre

Grupper på 10 hannrotter (Charles River, 180 - 250 g kroppsvekt) ble fastet over natten og inntil avlivning (ca. 21 timer). Legemidlene ble administrert oralt som en suspensjon i 1 % gummitragant. 4 timer etter adiminstreringen ble dyrene avlivet ved blødning fra nakken, deretter ble deres maver fjernet, åpnet, forsiktig vasket med saltvann og strukket flatt ut for undersøkelse.

Ved undersøkelsen ble overfladisk slimhinneblødning klassifisert alt etter øket strenghet i henhold til deres stør-relse og antall som: prikker, flekker eller store soner. Blødningsfusjoner som trenger gjennom slimhinnen (submucosale lesjoner) ble betraktet som sår, og også gradert i strenghet alt etter deres størrelse og antall: flekker (1 - 2 mm i stør-relse), kanaler (med en langsgående dimensjon). Perforeringer ble vanligvis ikke observert.

Dyrene ble deretter rangert alt etter de mest alvorlige symptomer hver og én viste, og hvor sårene (submucosale lesjoner) som en regel ble betraktet som mer alvorlige enn slimhinneblødningen (overfladisk). Kontrolldyrene viste jevnt en viss grad av "hyperemi" som svarer til en congestiv tilstand av blodkarene ved avlivningspunktet og ikke en vedvarende funksjo-nell hyperemi. Det ble derfor ikke betraktet som et tegn på maveirritasjon.

Statistiske sammenligninger mellom de spesifiserte grupper ble utført ved Mann og Whitney U-testen, basert på de graderte strengheter av observasjonene. Resultatene, oppført som den prosent av rotter som utviste enten overfladisk slim-hinneblødning alene, eller sår (submucosal lesjon) generelt forbundet med mucosale blødninger, er angitt i forenklet form i den etterfølgende tabell I: Fotnoter: (a) Forbindelse Ph = 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin. (b) Forbindelse A = 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-, acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en.

(c) Aspirin = 2-acetoxy-benzoesyre.

Resultatene som er oppført i tabell I viser at sammenlignet med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin alene, med en blanding av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin og aspirin, eller til og med med aspirin alene,

er forbindelse A dvs. 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy) -pyrazolidin-4-en, bemerkelsesverdig ikke-irriterende overfor maveslimhinnen, ved doser opp til 183 mg/ kg, og tolereres langt bedre enn aspirin administrert ved like doseringskonsentrasjoner på vektbasis.

Lignende tester utført med andre forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen bekreftet den mavetoleranse som allerede er an-tydet ved den ovenfor angitte stabilitetsvurdering.

Spesifikt ble for eksempel akutte mavetoleransetes-ter utført hvor man sammenlignet virkningene av 1-(2<1->acetoxy-benzoyloxy )-2-n-propy1-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyra-zolid-2-eno[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin (E) med den for én av dens moderforbindelser, nemlig 5-(dimethylamino)-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo- [1,2-a] [1,2,4]-benzotriazin-1,3(2H)-dion (heretter angitt som "Forbindelse Az"). Etter preliminære forsøk for å bestemme det egnede intervall mellom dosering og avlivning (til slutt valgt som 6 timer), ble forbindelsene som skulle testes malt og suspendert i en 1 %-ig gummitragant bærer, og en enkelt dose ble administrert oralt til grupper av fastede rotter i en konsentrasjon for 1 mmol/kg og i et volum på 10 ml/kg kroppsvekt. En kontrollgruppe mottok bare bæreren. Resultatene er vist noe konsentrert i etterfølgende tabell II:

Det fremgår fra resultatene angitt i tabell II at maveirritasjonen av forbindelse E ifølge oppfinnelsen er redusert sammenlignet med den for den velkjente forbindelse Az.

Vurdering av ønskede farmakologiske effekter

Tre tester anverldes vanligvis for å bestemme effekti-viteten av analgesiske og anti-inflammatoriske legemidler, og alle tre tester ble anvendt for å vurdere først Forbindelse A, 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyra-zolid-4-en, i sammenligning med én av dens moderforbindelser, nemlig 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin (Forbindelse Ph) og også forbindelse E, 1-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-2-eno[1,2-a]-[1,2,4]-benzotriazin, i sammenligning med én av dens moderforbindelser, nemlig 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazol-[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin (Forbindelse Az).

la) Provosert leddgikttest ( skrådd sikt) i rotter

( Forbindelse A)

Provosert sykdom ble fremkalt i flere grupper av rotter.

Når provosert leddgikt ble fremkalt i rotter (normalt med mycobacterielt provoseringsmiddel) fremkaller provoserings-midlet inflammerte lesjoner i områder av kroppen fjernt fra injiseringsstedet, etter en periode på 10 - 15 dager, selv om

inflammasjonen begynner å synke ved den 30. dag.

En gruppe ble ubehandlet som kontrollgruppe, andre grupper ble behandlet ved oral administrering, én gang pr. dag i 18 dager med forskjellige mengder av moderforbindelsen, nemlig 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin anvendt som sammenligningsstandard, og av den forbindelse som skulle testes, nemlig 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en. Forbindelsen ble i hvert tilfelle administrert til rotten i løsning i 1 del polyoxyethylen-oljesyreglycerid fylt opp til 5 deler 1 % vandig gummitragant til hvilken 1 % ethanol også ble tilsatt når dette var nødvendig for å be-virke oppløsning. Mengden av denne løsningsmiddelbærer som ble administrert var generelt 5 ml pr. kg av rotten. Den samme bærer (men uten aktiv bestanddel) ble også administrert til kontrollgruppen av rotter.

Behandlingen ble fortsatt i 18 dager under hvilket tidsrom rottene med mellomrom ble testet ved hjelp av den van-lige skråsikttest. Kort angitt bedømmer denne gripefunksjon til rotten, ved at den anbringes på en ståltrådsikt som dreies opp over en vinkel på 90° fra horisontalen til vertikalen, og om nødvendig videre. Vinkelen ved hvilken rotten mister sitt grep og faller fra sikten nedtegnes. Jo større skråvinkelen ved hvilken rotten faller av sikten er, jo mer kraftig er dens grep, og jo mindre er dens gripefunksjon påvirket av den ledd-giktlignende provoserte sykdom, eller med andre ord jo bedre lindring av smerten er utvist av den testede forbindelse.

En gruppe av rotter som tjener som kontrollgruppe mottok bare bæreren i den egnede mengde pr. dag fra dag 0-18

(17 doser). En annen gruppe av rotter mottok 40 mg/kg pr. dag av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin i 18 dager, og av denne gruppe var 1/10 død ved dag 9. En tredje gruppe mottok 80 mg/kg pr. dag av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, men ingen av disse døde, hvilket viser at dødsfallene i den andre gruppe var et rent tilfelle uten signifikans. En fjerde gruppe av rotter mottok 61 mg/kg av den forbindelse som skulle testes, nemlig 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-

benzoyloxy)-pyrazolid-4-en. Den molare ekvivalent av en dosekonsentrasjon på 61 mg/kg av 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2 ' - acetoxybenzoyloxy)-pyrazolid-4-en er en dosekonsentrasjon på tilnærmet 40 mg/kg av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, og i den grad den førstnevnte viser seg å være over-legen i forhold til sistnevnte, er anvendelse av denne derved fastslått.

De erholdte resultater er vist grafisk i fig. 1 i

de medfølgende tegninger, hvor linjen for gradvis svekking av gripefunksjonen uttrykt i skråvinkelen av sikten mot tiden er vist for hver av de forskjellige forbindelser som ble testet og for kontrollene.

Fra fig. 1 kan det konkluderes med at Forbindelse A, 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazo-lid-4-en, når denne testes ved en konsentrasjon på 61 mg/kg,

er like aktiv som 1,5 ganger dens molare mengde av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin i gripefunksjonstesten. Ingen dødsfall fant sted blant rottene behandlet med 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en, men én rotte døde i den gruppe som ble behandlet med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin.

lb Provosert leddgikttest ( kroppsvekt) i rotter

( Forbindelse A)

Den eksperimentelle bestemmelse av ukjente bivirkninger er mere vanskelig enn bestemmelsen av maveirritasjon, men nærvær kan fastslås ved en nedsettelse i kroppsvekt. For å sikre at resultatene i skråsikttesten ikke var upålitelige på grunn av andre bivirkninger av den forbindelse som ble testet, ble kroppsvekten av rottene som led av den fremkalte sykdom, også bestemt hver dag, og den midlere vekt av hver gruppe av rotter er angitt i fig. 2 i de medfølgende tegninger.

Fra fig. 2 kan det konkluderes med at den systemiske effekt på kroppsvekten av 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en er fremdeles større enn 2 ganger den molare mengde av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin.

lc) Provosert leddgikt ( akutt fase) i rotter

( Forbindelse E)

Den anti-inflammatoriske aktivitet ble undersøkt ved en subakutt test innbefattende 3-doseadministrering i rotter under anvendelse av følgende prosedyre: Grupper på ikke-fastede hunn (Charles River) rotter med en kroppsvekt på 170 g, hvor hver gruppe besto av 6 dyr, ble gitt en subplantar injeksjon av 0,5 mg (pr. dyr) av Mycobacterium butyr. i 0,1 ml steril paraffinolje i høyre bak-<p>ote (den motsatte pote forble ubehandlet) og det ødem som senere ble utviklet ble målt ved de nedenfor angitte intervaller ved differensialplethysmometri av injiserte og ikke-injiserte poter under anvendelse av en Ugo-Basile-apparatur. Følgende behand-lingsskjema ble anvendt:

Dag 0 - kl. 9.00: Iste legemiddeldose

kl.10,00: mycobacteriell provoseringsinjeksjon (s.c.) kl.15.00: ødem-volumbestemmelse

Dag 1 - kl. 9.00: 2nen legemiddeldose

kl. 14.00: ødem-volum

Dag 2 - kl. 9.00: 3dje legemiddeldose

kl. 14.00: ødem-volum

Dag 3 - kl. 9.00: ødem-volum (ingen forutgående medikamen-tering)

De testede legemidler var:

i

Forbindelse E = 1- (21-acetoxy-benzoyloxy)-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-pyrazolid-2-eno[1,2-a] [1,2,4]-benzotriazin

Forbindelse Az = 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyra-zolo [1,2-a] [1,2,4]benzotriazin-1,3(2H)-dion Disse ble administrert oralt til dyrene. Administre-ringskonsentrasjonen var 0,1 mmol/kg, 0,2 mmol/kg og 0,4 mmol/ kg hva gjelder Forbindelse Az, og på grunn av at den sistnevnte ble funnet å utvise en statistisk signifikant effekt ved 0,2 mmol/kg, ble denne konsentrasjon også valgt for Forbindelse E. Kontrollgruppen mottok selvsagt intet medikament.

De således erholdte resultater er oppført i etter-følgende tabell III:

Fra resultatene oppført i tabell III fremgår det at Forbindelse Az utviste skarpt dose-avhengige virkninger i området 0,1 - 0,2 - 0,4 mmol/kg: de totale virkninger (dvs.sum-men av % inhibering av ødem observert ved dag 0 til 3) utgjorde 53 - 87 - 160 % for de respektive dose-konsentrasjoner. Forbindelse E, med en total effekt på 59 %, var noe mindre aktiv, idet den er tilnærmet ekvivalent i virkning med 0,5 molar-ekvivalent av Forbindelse Az.

2a) Antipyretisk test overfor gjær- fremkalt hyperemi i rotter ( Forbindelse A)

Ved anvendelse av konvensjonelle prosedyrer ble grupper av rotter (hver gruppe besto av 10 dyr) injisert med gjær. Umiddelbart etter injeksjonen ble forskjellige doser av Forbindelse A, 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyl-oxy ) -pyrazolid-4-en , såvel som en blanding av aspirin med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, for sammenlignings skyld, administrert oralt til forskjellige grupper av rotter, bortsett fra kontrollgruppen som bare mottok bæreren.

Kroppstemperaturen på alle rottene ble omhyggelig overvåket i en periode på 8 timer etter oral administrering av den testede forbindelse. Resultatene er vist i fig. 3 og 4 i de etterfølgende tegninger.

Det skal bemerkes at 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en ble testet ved 50,5,

61, 122 og 244 mg/kg og sammenlignet med aspirin ved 61 mg/kg, med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin ved 20 og 40 mg/kg, og med en blanding av aspirin (12 mg/kg) og 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin (20 mg/kg). Forbindelse A viste således å ha en dose-avhengig virkning i området på 30 til 120 mg/kg, hvilken er av en relativt langsom inntreden sammenlignet med virkningene av aspirin eller av en blanding av aspirin og 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin.

2b) Antipyretisk test overfor gjær- fremkalt hypertermia

i rotter ( Forbindelse E)

Ved anvendelse av hovedsakelig samme prosedyre som ovenfor angitt på grupper av hannrotter med en kroppsvekt på 215 - 235 g (hver gruppe besto av 7 rotter) ble Forbindelse E sammenlignet med Forbindelse Az og de erholdte resultater er vist i etterfølgende tabell IV:

Fra resultatene oppført i tabell IV fremgår det at ved en doseringskonsentrasjon på 0,5 mmol/kg av Forbindelse E, har denne en antipyretisk aktivitet som er sammenlignbar/ men ubetydelig mindre enn aktiviteten av Forbindelse Az.

3a) R andall- Selitto test i rotter ( Forbindelse A)

Under anvendelse av konvensjonelle metoder ble de forskjellige forbindelser som skulle testes, som identifisert i det etterfølgende, administrert oralt til grupper av rotter (hver gruppe besto av 10 rotter), og 30 minutter senere ble hver av rottene injisert i en bakpote med gjær. En kontrollgruppe av rotter mottok bare bæreren.

For å bedømme effekten av behandlingen av smertetersklene, ble trykk påført både på den injiserte bakpote og på den andre, ikke-injiserte, bakpote. Smertetersklene ble observert som det trykk som rotten ikke mottok, og avlesningene for hver rotte ble uttrykt som prosenten av smerteterskeltrykket for den injiserte bakpote mot smerteterskeltrykket for den ikke-injiserte bakpot e.

Disse smerteterskelprosenter ble bestemt ved intervaller på 3 timer, 5 timer, 7 timer og 24 timer etter injeksjonen. Resultatene er oppført i etterfølgende tabell V.

Det fremgår fra tabell V at Forbindelse A, 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en, ble testet ved 23 mg/kg, 46 mg/kg og 91 mg/kg pr. dag, og ble sammenlignet med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin ved 3 0 mg/kg og 6 0 mg/kg pr. dag. Fra de således erholdte resultater fremgår det at den har samme analgesiske effekt som 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin ved de lavere testede doser f.eks. 4 6 mg/kg av Forbindelse A som er ekvimolar med 30 mg/kg av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin. Ved de høyeste administrerte doser, nemlig 91 mg/kg av Forbindelse A, er den mindre aktiv enn den ekvimolare dose på 60 mg/kg av 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin ved 3-timers avlesning, hvilket antyder en meget lav inntreden av virkning av 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en.

3b) R andall- Selitto test i rotter ( Forbindelse E)

Ved anvendelse av samme teknikk som ovenfor beskrevet på grupper av hunnrotter med kroppsvekt på 135 - 155 g (hver gruppe besto av 10 dyr) ble de analgesiske egenskaper av Forbindelse E sammenlignet med de for moderforbindelsen Az, og de erholdte resultater er oppført i tabell VI:

Fra resultatene oppført i tabell VI fremgår det at Forbindelse E er ubetydelig mindre aktiv enn Forbindelse Az, ekvivalent med ca. 0,5 ganger ved 0,2 mmol/kg doseringskonsentrasjon.

Bedømmelse av terapeutisk indeks

Fra de relative mavetoleranser fra tabell I og de relative anti-inflammatoriske aktiviteter som vist i fig. 1 er det mulig å utarbeide den relative adskillelse av den anti-inf lammatoriske aktivitet fra mavetoksisteten for 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en (A) sammenlignet med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin (Ph) som vist i etterfølgende tabell VII:

Det fremgår således at 1,2-difenyl-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en (Forbindelse A) er betyde-lig forbedret sammenlignet med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin (Forbindelse Ph), ikke bare på grunn av at den har noe sterkere anti-inflammatorisk og analgesisk effekt (sammenlignet på molarbasis), men også fordi den har meget mer redusert mavetoksisitet, idet disse faktorer sammen gir den en forbedret terapeutisk indeks som er ca. 6 ganger bedre enn for 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin.

De andre forbindelser ifølge oppfinnelsen er hittil ikke blitt vudert like detaljert, men preliminære farmakologiske tester indikerer at kvalitativt like resultater oppnås med disse andre forbindelser. Spesielt vil det observeres fra de tidligere angitte resultater at 1-(2<1->acetoxy-benzoyloxy)-2-n- t- propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-2-eno [1, 2-a] -

[1,2,4]-benzotriazin (Forbindelse E), ennskjønt denne er noe mindre aktiv, også har en klart bedre mavetoleranse sammenlignet med 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo[1,2-a]-[1,2,4]-benzotriazin-1,4(2H)-dion, slik at dets terapeutiske indeks således er antatt å være minst like god eller bedre.

Claims (3)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk aktive 2-acetoxy-benzosyreestere av 4-alkyl-3,5-dioxo-pyrazolidin-derivater med generell formel: hvori enten en av X eller Y er fenyl og den andre er fenyl, para-hydroxyfenyl, eller en gruppe av formel: eller hvor X og Y sammen med nitrogenatomene til hvilke de er bundet, betegner et 3-dimethylamino-7-methyl-[1,2,4]-benzotriazin ringsystem, og "Alk" betegner en n-propyl- eller n-butyl-gruppe, såvel som deres syreaddisjonssalter med farmakologisk akseptable uorganiske og organiske syrer, karakterisert ved at en forbindelse av generell formel: hvori enten X er fenyl og Y er fenyl eller para-hydroxyfenyl, eller hvor X og Y sammen med nitrogenatomene til hvilke de er bundet, betegner et 3-dimethylamino-7-methyl-[1,2,4]-benzotriazin ringsystem kondensert med pyrazolidinringen, og "Alk" er som ovenfor definert, omsettes med enten (a) 2-acetoxy-benzosyreklorid i nærvær av en base under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X eller et syre-addis jonssalt derav, eller (b) et blandet anhydrid av generell formel: hvori "Ayl" betegner en alkylgruppe med 1-20 carbonatomer, en arylgruppe med 6-20 carbonatomer, en alkarylgruppe med 7-20 carbonatomer eller en aralkylgruppe med 7-20 carbonatomer; m er 0 eller 1, og Q betegner et carbonatom C eller når m er 0, en sulfinylgruppe S=0, under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X eller et syreaddisjonssalt derav, hvorpå den ønskede forbindelse om nødvendig isoleres ved vasking både med fortynnet syre, fortrinnsvis fortynnet saltsyre, og med fortynnet alkali, fortrinnsvis fortynnet vandig natriumcarbonat eller fortynnet vandig natriumhydroxyd, eller (c) en løsning i et vann-ublandbart løsningsmiddel av 2-acetoxy-benzosyreanhydrid i nærvær av en sterk base slik at reaks jonsblandingen danner et tof ase-reaks jonssyr.tem som omrøres under dannelse av den ønskede forbindelse av formel X.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av 1,2-difenyl-3-oxo-4-n-butyl-5-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-pyrazolid-4-en, karakterisert ved at 2-acetoxy-benzosyreklorid omsettes med 1,2-difenyl-3,5-dioxo-4-n-butyl-pyrazolidin, og at den ønskede forbindelse isoleres ved vasking både med fortynnet syre og med fortynnet alkali.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av l-(2'-acetoxy-benzoyloxy)-2-n-propyl-3-oxo-5-dimethylamino-9-methyl-pyrazolid-2-eno-[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin, karakterisert ved at 2-acetoxy-benzosyreklorid omsettes med 5-dimethylamino-9-methyl-2-n-propyl-lH-pyrazolo-[1,2-a][1,2,4]-benzotriazin-1,3(2H)-dion, og at den ønskede forbindelse isoleres ved vasking både med fortynnet syre og med fortynnet alkali.