NO146876B - Sikkerhetskledningsplate for gulv eller vegger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sikkerhetskledningsplate for gulv eller vegger, bestående av et stivt bærelegeme og et på dettes overside festet belegglegeme av elastisk ettergivende materiale, med en i avstand fastholdt dekkplate med den samme flatedimensjon som bærelegemet, på bærelegemet løst liggende avstandsholdere og fremspringende forankringslegemer.

Ved lekeplasser for barn, sportsplasser eller tennisplasser og lignende steder er det ofte et behov for å gjøre grunnen mer værbestandig, stabil og vedlikeholdsfri samtidig som den skal være fjærende eller elastisk for å dempe ned hårdheten for brukerne, slik at faren for at skader oppstår blir mindre. Det er således ofte ønskelig méd"en sikkerhetskledning for slike mark- eller gulvarealer og lignende sikkerhetsønsker kan også stilles til yeggkonstruksjoner.

Den oppgave som derfor ligger til grunn for fore-liggende oppfinnelse er å utforme en sikkerhetsplate for kledning av gulv eller vegger, f. eks. på barnelekeplasser, sportsplasser og lignende, som gir en værfast, over lengre tid belastbar, fjærende elastisk flate, som kan ligge like fast som vanlige sten-, betong- eller metallplater, som inntil nu er benyttet til tilsvarende formål. Denne oppgave blir løst ved en sikkerhetskledningsplate av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved at dekkplaten er fast forbundet med bærelegemet utelukkende over elastisk ettergivende forankringslegemer, at den øvrige flate av dekkplaten er av-støttet ved hjelp av jevnt fordelte tapplignende avstandsholdere sem ligger løst på bærelegemet, og at forankringslegemet samt avstandshblderne er utformet av samme materiale og i ett stykke med dekkplaten.

Ytterligere trekk ved platen ifølge oppfinnelsen fremgår av underkravene.

I britisk patent nr. 1229516 er det beskrevet en sikkerhetskledningsplate av en beslektet art, hvor det i et legeme av kautsjuk i hulrom på det midtre område og på de fire sider hvert sted er innvulkanisert tre stålbolter. De som anker virkende stålbolter bærer for å oppnå en bedre forank-ringsvirkning tverrstifter. Mellom belegglegemet og bærelegemet som er forbundet med hverandre over de nevnte stålbolter, er det innlagt en hårdfiberplate for ved fremstillingsmetoden å kunne la hulrommene forbli ufylte. Ellers ville den elast-iske virkning være lik null.

Etter utherdingen fremkommer ved platen i henhold til det britiske patent nr. 1229516 en gulvbeleggplate hvis dempningsverdi eller ettergivenhet fremdeles er utilstrekke-lig for det ønskede formål, og særlig er mangelfull ved for-ankringsstedene, dvs. på disse steder mangler en større ettergivenhet. Man har således med anordningen ifølge det britiske patent ikke oppfylt den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen .

Bærelegemet kan bestå av for slike plater vanlig, stivt materiale, som f. eks. betong, men det kan også bestå

av sten, keramikkmateriale, stivt plastmateriale, kunststen-materiale eller lignende. Dette bærelegeme er tungt og ligger, eventuelt lagt med fuge mot fuge mot andre legemer, fast på undergrunnen. Belegglegemet derimot består av et elastisk materiale, som gummi eller elastisk plast, og har således en høy dempningsverdi, hvorved det vesentlig forbedrer sikkerhe-ten, f. eks. til sportsplasser.

Det bindemiddel som fastlegger de underskårne fremspring i belegglegemet kan være ethvert uorganisk eller or-ganisk herdende bindemiddel, som f. eks. sement, herdende kitt eller herdende plastmasser. Dette bindemiddel blir fylt i de på forhånd tilformede utsparinger i bærelegemet i uher-det tilstand, hvoretter belegglegemet med sine underskårne fremspring trykkes så langt inn i bindemidlet at det ligger an mot bærelegemet, hvorved det enda myke bindemiddel strøm-mer inn i underskjæringene til fremspringene. Deretter lar man bindemidlet herde ut, hvoretter bærelegemet og belegglegemet er fast forbundet med hverandre.

En øket elastisitet for belegglegemet får man hvis belegglegemet består av en dekkplate med dertil festede avstandsholdere, som med deres frie ender ligger på bærelegemet og mellom hvilke det er innesluttet luftfylte hulrom. Hensiktsmessig blir belegglegemet inklusive de underskårne fremspring og avstandsholderne og eventuelt en langs kanten for-løpende rand fremstilt i ett stykke i høyde med avstandsholderne, noe som ved anvendelsen av kautsjukmateriale eller elastisk plastmateriale kan utføres med en tilsvarende formpresse.

Avstandsholderne kan f. eks. ha form av tapper eller ribber, selv om deres formgivning kan velges vilkårlig. For-trinnsvis består avstandsholderne av flere tapper som hensiktsmessig har sylindrisk eller kjeglestumplignende form, og i det siste tilfelle hensiktsmessig avsmalnende mot bærelegemet.

Det av dekkplaten, bærelegemet, avstandsholderne og eventuelt den rundt om forløpende kant innesluttende luftrom øker plastbeleggets elastisitet, slik at dette fjærende gir etter for eventuelle støt mot overflaten™ Når randen til kantene til belegglegemet avslutter ved de to vegger av bærelegemet, får man plater hvor nedbør ikke kan trenge inn, hvorved værbestandighéten økes.

Fordelaktig blir de underskårne fremspring anordnet, i hvert fall i området ved hvert hjørne av belegglegemet, slik at tilsvarende utsparinger også må anordnes i disse områder av bærelegemet. Selvfølgelig kan man imidlertid også mellom hjørneområdene^anordne ytterligere underskårne fremspring. Bøye- og forbindelsesstivheten for vanlige kautsjukmaterialer tillater imidlertid at antall slike underskårne fremspring vidtgående kan reduseres uten at belegglegemet løsner fra bærelegemet, som en betongplate.

Ved hjelp av underskjæringen av fremspringene blir disse fast forankret i utsparingene til bærelegemet og kan ikke trekkes ut. Hvis man avrunder eller avskråner kantene til de frie ender på de underskårne fremspring, som kan ha omtrent form av en plate med større diameter enn de øvrige deler av fremspringene, blir innstikkingen av de underskårne fremspring i utsparingene til bærelegemet, henholdsvis i det deri innførte enda ikke herdede bindemiddel ved fremstillingen av sikkerhetskledningsplatene gjort betydelig lettere.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på teg-ningen, som viser: fig. 1 et tverrsnitt gjennom en sikkerhetskledningsplate ifølge oppfinnelsen langs linjen A-A på fig. 2,

fig. 2 et oppriss av den på fig. 1 viste sikkerhetskledningsplate ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 et tverrsnitt gjennom en annen utførelses-form for en sikkerhetskledningsplate ifølge oppfinnelsen langs linjen B - B på fig. 4, og

fig. 4 et oppriss av den på fig. 3 viste plate.

Skjærer man sikkerhetskledningsplaten ifølge oppfinnelsen langs linjen A - A på fig. 2, så får man snittet på fig. 1. Mens man på fig. 2 bare ser belegglegemet 1, henholdsvis dets dekkvegg 2, ser man enkelthetene bedre av tverr-snittet ifølge fig. 1. Bærelegemet 3 danner understøttelsen for belegglegemet 1. I utsparingene 4, som er vist med stiple-de sirkler på fig. 2 og som er utfylt med et herdende bindemiddel 10, rager de underskårne fremspring 5, som i nærheten av de fire hjørner til dekkplaten 2 rager bakover, henholdsvis nedover fra baksiden. Støtteribber 6 forløper parallelt til kantene 7 til belegglegemet 1 i avstand fra fremspringene 5.

Fremspringene 5 har, sett mot den frie ende, først et tykkere feste- og støttelegeme, hvis frie skuldre 8 hviler på overflaten til bærelegemet 3, deretter et skaft og ved dettes frie ende en fastholdingsskive eller fortykning 9.

Kantene 7 til belegglegemet 1 avslutter i kanten med sideveggene til bærelegemet 3. I de ytterste rom mellom oversiden av bærelegemet 3 og undersiden av dekkplaten 2 kan det således ikke, eller nesten ikke, komme inn nedbør, slik at de indre rom, av hvilke ett er betegnet med 21, vidtgående må betraktes som sikret mot nedbør. Den store dempningsverdi for sikkerhetskledningsplaten fremkommer på grunn av materi-alet gummi som belegglegeme 1.

Den på fig. 3 og 4 viste utførelsesform for en kledningsplate ifølge oppfinnelsen adskiller seg fra den på fig. 1 og 2 viste utførelsesform bare ved den forskjellige ut-forming av avstandsholderen 16, som i dette tilfelle har form av kjeglestumplignende tapper, hvis frie ender ligger mot bærelegemet 13. Det større antall i mindre avstander fra hverandre anordnede tapper 16 gir en øket motstandsevne for belegglegemet mot deformering ved varig belastning.

Forøvrig viser på fig. 3 og 4 henvisningstallet 11 hele belegglegemet, som består av dekkplaten 12, de underskårne fremspring 15 med deres anleggsskuldre 18 og deres fortykkel-ser 19, de tapplignende utformede avstandsholdere 16 og den rundt om forløpende kant 17. Utsparingene i bærelegemet 13 har henvisningstallet 14, og det deri fylte bindemiddel henvisningstallet 20. Ett av hulrommene mellom de tappformede avstandsholdere 16 er på fig. 3 gitt henvisningstallet 21.

Claims (4)

1. Sikkerhetskledningsplate for gulv eller vegger, bestående av et stivt bærelegeme og et på dettes overside festet belegglegeme av elastisk ettergivende materiale, med en i avstand fastholdt dékkplate med den samme flatedimensjon som bærelegemet, på bærelegemet løst liggende avstandsholder og fremspringende forankringslegeme, karakterisert ved at dekkplaten (12) er fast forbundet med bærelegemet (13") utelukkende over elastisk ettergivende f orankringslegemer (15), at den øvrige flate av dekkplaten (12) er avstøttet ved hjelp av jevnt fordelte tapplignende avstandsholdere (16) som ligger løst på bærelegemet (13), og at forankringslegemet (15) samt avstandsholderne (16) er utformet av samme materiale i ett stykke med dekkplaten (12).

2. Plate ifølge krav 1, karakterisert ved at avstandsholderne (16) har form av kjeglestumpformejde, mot bærelegemet (13) avsmalnende tapper.

3. Plate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at belegglegemet (11) har en rundt om forløp-ende, med dekkplaten (12) i ett stykke bestående, og i planet for de frie ender av avstandsholderne endende kant (17).

4. Plate ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at antall avstandsholdere (16) pr. flat€;-enhet er redusert i nærheten av forankringslegemet (15) og/ eller i belegglegemets kantområde.