NO146269B - Fremgangsmaate ved fremstilling av en belagt termoherdende skumplast. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en minst på en side besjiktet termoherdende skumplast, idet man lar en skumdannende blanding herde på et formålstjenlig underlag eller i en form i kontakt med besjiktningsmaterialet.

Termoherdende skumplast benyttes hyppig som materiale for gjenstander, særlig plater og skiver, for lyd- og varme-isolering. Anvendelsesområdet er begrenset på grunn av brennbarheten og skumplastens lave fasthet. For å kunne motvirke disse ulempene, har man allerede foreslått å belegge gjen-standene som er fremstilt av skumplast på en eller flere sider med papir, kunststoff-folie, metallplater og profiler, trefiberplater, gipsplater osv. For å oke ikke-brennbarheten, kan flammebeskyttelsesmidler blandes inn i skum-massen.

Ifølge oppfinnelsen oppnås en termoherdende skumplast av den innledningsvis nevnte art ved at man forbinder skummet minst på en side med et tynt, kontinuerlig sjikt av inert, partikkelformet materiale, ved å spre den skumdannende blandingen på

et formålstjenlig substrat og lar skumdannelse begynne og deretter fordeler det partikkelformede materialet jevnt på

toppen av skumblandingen på et tidspunkt mens det skummende sjiktet har klebeevne og de besjiktende partikler enda kan trenge delvis inn i den skummende massen.

På denne måten kan gjenstander, særlig plater, erholdes med

en sådan overflate at ikke-brennbarheten forbedres betraktelig og fastheten er betydelig forhoyet,og overflater kan avdekkes med dette skumsjiktbelegget.

Denne fremgangsmåten er lett anvendelig som det fremgår i den videre teksten. Dessuten kan partikkelformig materiale anvendes, som er meget billig, f.eks. sand eller grus. Videre kan også bestemte onsker tilfredsstilles ved anvendelsen av fargede besjiktnings-materialer også i estetisk henseende.

Som kjent betinges ikke-brennbarheten f.eks. av en plate av skumplast delvis gjennom sprekk-dannelsen ved oppvarming.

For å opprettholde rissdannelsen, har man foreslått å inn-arbeide glassfibre i skumsjiktet (tysk patent 2.3o7.49o).

Det er meget overraskende at en slik effekt ifolge oppfinnelsen også kan oppnås med et tynt dekksjikt av material-partikler som ikke henger sammen med hverandre for påforingen. Nærværet av besjiktningen ifolge oppfinnelsen reduserer videre utviklingen av rok og flammer ved oppvarming.

Besjiktningsmaterialet kan være av organisk eller uorganisk natur. Eksempler på organiske materialer er partikkel-formige, herdede urea-formaldehydharpiks, melamin-formaldehydharpiks, fenol-formaldehydharpiks, partikkel-formige hoytsmeltende og/eller tungt brennbart polymerisat som polyimid. Materialet skal, eventuelt etter en forbehandling, temmelig lett klebe seg til skumsjiktet.

Eksempler på uorganiske materialer er: basalt, granitt, kvarts, skifersten, sandsten, pimpesten, naturstoffer i partikkelform, som sand eller fin kis, silikater, asbest, oksyder f.eks. av magnesium, silisium, titan eller aluminium, titanater, som kaliumtitanat, bariumtitanat, sulfater, som f.eks. kalsium-sulfat (gips), karbonater, som kalsiumkarbonat, karbider, som silisiumkarbid, jernkarbid eller borkarbid, nitrider, som aluminiumnitrid eller bornitrid, metaller, som jern, aluminium eller vanadium, glass også i form av hulpartikler (micro balloons) og produkter av brent stentoy, som stenmel eller sten-grus, ekspandert leire.

Den beste kombinasjonen mellom hoyt smeltepunkt og lav pris finnes i sin alminnelighet ved malte mineraler, sand, fin kis, glass, gips, ekspandert leire. Generelt foretrekkes et inert,.ihøyt-smeltende uorganisk materiale.

Besjiktningsmassen kan generelt bestå av korn (av omtrentlig rund form eller av uregelmessig eller kantete form), av skjell eller korte fibre.

Generelt er kornete eller skjellaktige materialer lettere anvendbare og blir også billigere å fremskaffe enn fibermateriale og viser nesten de samme resultater i praksis,

slik at man vil foretrekke en besjiktning i korn- eller skjell-form.

Det midlere tverrsnitt av det kornete materialet vil ligge mellom o,oo5 og ca. lo mm og fortrinnsvis - foråt materialet lettere kan anbringes - mellom ca. o,1 og 5 mm.

Mengdevalget betinges av materialets tilgjengelighet, an-bringelsens art og vis og den spesifikke vekt (for porose eller hule partikler den tilsynelatende spesifikke vekt)

for materialet. Sammenhengen mellom partikkel-storrelsen og anbringelsesviset skal omtales i den videre tekst.

Også fibermateriale er anvendbart. Fibrene kan ha en lengde opp til 5o mm; det foretrekkes en lengde mellom o,o5 mm og lo mm og et forhold mellom lengde og tverrsnitt på 2:1 til 15o:l.

Kombinasjonen av to eller flere besjiktningsmaterialer som avviker fra hverandre med hensyn til type, mengder, form eller farge,er likeledes anvendbare. Særlig gjennom anvendelse av fargede materialer oppnås i estetisk henseende attraktive besj iktninger.

Besjiktningsmaterialet skal i det vesentlige være inert.

Ikke desto mindre bor partikkel-overflaten av natur eller som folge av en eller annen forbehandling være reaktiv, slik at det opptrer en reaksjon med den skumdannende blandingen, slik at delene festes sterkere til skummet. Materialet kan, om onsket, fortbrkes.

Polyuretanskum, polyisocyanuratskum, aminoplastharpiksskum, fenoplastharpiksskum eller polyesterskum kan tjene som termo-herdbar skumplast.

Polyuretanskummet kan fremstilles på vanlig måte på basis av

et polyisocyanat, et polyol, et drivmiddel og videre inneholde de vanlige tilsetningsstoffer som akseleratorer og katalysatorer, overflateaktive forbindelser, flammebeskyttelses-midler, fornettingsmidler osv.

Polyisocyanuratskum lar seg fremstille på samme måte som polyuretanskum, riktignok under den betingelse at en trimeri-sasjons-katalysator anvendes, eller polyisocyanatet erstattes av et trimerisert polyisocyanat, eller et bis- eller tris-hydroksyalkylisocyanurat benyttes som polyol.

Ut fra disse skummene kan fremstilles formede gjenstander,

idet man blander de skum-dannende bestanddelene og deretter bringer den flytende, mer eller mindre viskose blandingen i en form eller på et egnet ikke-klebende underlag og, eventuelt lar skumme og utherde under oppvarming. Disse skummene kan også bringes på et klebende underlag, f.eks. en gipsplate, metallplate, på bitumen-papir, betong osv.

Aminoplastharpiksskum og fenoplastharpiksskum kan oppnås ved blanding av et urea-formåldehyd-forkondensat, et melamin-formaldehyd-forkondensat eller et resol i vandig losning med en oppskummet vandig losning av et overflateaktivt middel i nærvær av en formålstjenlig utherdingskatalysator. Den oppstående, ennå ikke herdede, kremlignende blandingen bringes i en form eller på et egnet underlag.

Polyesterskum danner seg ved fremstilling av en blanding på

en umettet polyester, en eller flere blandingspolymeriserbare umettede monomere, hvori polyesteren er loselig, et drivmiddel, en katalysator og eventuelt videre tilsetningsstoffer, som en

akselerator, flammebeskyttelsesmidler, pigmenter og fargestoffer osv. Blandingen bringes deretter i en form og oppskummes og herdes under oppvarming.

Delene som består av inert besjiktningsmateriale kan påfores

på forskjellig måte.

Ifolge den ene metoden fordeles besjiktningsmassen jevnt på bunnen av formen eller det ikke-klebende underlaget, hvoretter den skumdannende blandingen helles eller sproytes på denne massen. Materialets form og mengder og viskositeten av blandingen som skal bringes til å skumme må derved velges slik at besjiktningsmaterialet ikke heves merkbart for og under oppskummingen og herdingen, og fordeler seg i skummassen. Videre må den jevne fordelingen av materialet forstyrres så lite som mulig gjennom påbringelsen av den skumdannende blandingen. For fagmannen er det lett gjennom valget av den riktige påføringshastigheten til den skumdannende blandingen, utstromningsåpningen og avstanden og utstromningsåpningens innfallsvinkel, å sorge for optimale betingelser.

Ifolge den foretrukne og mest attraktive metoden bringes besjiktningsmaterialet på den skumdannende blandingen for fullstendig herding har funnet sted og for klebekraften til det oppstående eller allerede dannede skummet er gått for sterkt tilbake. Når dette materialet best kan påfores, betinges også delvis av besjiktningsmaterialets art, og dette tidspunktet lar seg lett bestemme gjennom noen eksperimenter. Mengden og den spesifikke vekten for besjiktningsmaterialet må velges under hensyntagen til spesifikk vekt og viskositet av den skum-dannende blandingen, slik at sjiktmassen riktignok er noenlunde nedsenket i skumsjiktet, men dog ikke drukner fullstendig deri, med mindre det er en folge av vekten til besjiktningsmaterialets ovenpåliggende deler.

Kombinasjonen av de to ovennevnte metodene muliggjor fremstillingen av tosidig besjiktede formede gjenstander som plater eller profiler av skumplast.

Ved begge metodene skal det også opptre en viss gjensidig inn-trengning av besjiktningsmasse og skumdannende blanding. Materialet som skal påfores skummet kan være nedsenket i skumsjiktet ned til halvparten av partikkel-tverrsnittet. Når dekksjiktets tykkelse er storre enn delenes tverrsnitt, vil de nedre delene trykkes inn i den skumdannende blandingen, henholds-vis det dannede skummet, gjennom vekten av de ovenfor liggende delene. Delene skal imidlertid påfores på et sådant tidspunkt at de ikke gjennom tyngdekraftens virkning og som folge av fallhastigheten forsvinner for dypt ned i skum-massen, slik at de mister kontakten med dekksjiktet. Dette synes å være vanskeligere enn det er tilfelle i praksis; ved hjelp av noen for hånd utfort eksperimenter er det mulig for fagmannen på enkel måte å bestemme den for en bestemt skumdannende blanding og et bestemt besjiktningsmateriale tilsvarende optimale tid og anbringelsesmåte. For ovrig bemerkes at sand lar seg påfore på enklere måte enn grovere materiale, som f.eks. kis. Skal en uregelmessig profilert overflate, f.eks. med ribber, besjiktes, er det fordelaktig å blåse sand på skumsjiktet med trykkluft. Luftstrommen .gir derunder en bedre fordeling av skumstoffet.

Det kan nå ifolge foreliggende oppfinnelse fremstilles plater eller baner i kontinuerlig drift ved hjelp av en anordning som består av to parallelt lopende bånd med ikke-klebende overflate, hvorved rommet mellom disse båndene begrenses på begge sider ved faste eller bevegelig anordnede skillevegger e.l., slik at et i snitt rettvinklet rom oppstår. På det nedre båndet fordeles besjiktningsmaterialet jevnt, hvoretter den skumdannende blandingen anbringes derpå, på et ytterligere sted hvor skummet ennå har klebeevne og ikke er stivnet, fordeles på nytt besjiktningsmaterialet jevnt over skumflaten, hvoretter materialet herdes i det av de lopende båndene begrensede rommet videre til en ikke-klebende, stiv fuge. Besjiktningsmaterialet kan også fordeles bare på oversiden.

Kn anordning for overtrekning av en overflate med et skumsjikt som på oversiden er forsynt med besjiktningsmaterialet består av en bevegelig anordning for påforing av skumdannende blanding og en - sett i bevegelsesretningen - bak denne liggende og med den forste anordningen forbundet, fordeler for besjiktningsmaterialet. Derunder er avstanden mellom anordningen for påforingen av den skumdannende blandingen og fordeleren valgt slik at besjiktnings-. materialet treffer på den skumdannende blandingen "i det oye-blikk hvor skummet ennå har klebeevne og viser en slik konsistens at besjiktningsmaterialet riktignok er noenlunde nedsenket,

men ikke fullstendig druknet i skumsjiktet eller sågar sunket ned på underlaget.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan benyttes for fremstilling av formede gjenstander som består helt eller delvis av et sjikt av termoherdende skumplast, hvor minst en overflate er dekket med et på skumsjiktet klebende sj ikt av et inert partikkel-formig materiale. I tilfelle gjensidig besjiktning, kan den andre siden av skumsjiktet være fullstendig fri eller avdekket med f.eks. kunststoff-folie, metall-folie, metall-profil, tre, finer, sponplater, kraftpapir, bitumenpapir eller byggeplate, betong, gipsplate osv. Det kan påfores ved hjelp av et formålstjenlig klebemiddel, eventuelt også enda et sjikt av gjensidig sammenhengende materiale på dekksjiktet ifolge oppfinnelsen. Dette ytterligere overtrekket kan være en folie, et hardt, plateformet materiale eller et lakksjikt.

Det ifolge foreliggende oppfinnelse besjiktede skummet lar

seg lett sage, spikre fast, lime eller lakkere. Ved anvendelsen av et uorganisk, fortrinnsvis mineralsk, besjiktningsmateriale, kan man også male overflaten med latexfarge på vannbasis.

Skumsjiktet kan eventuelt også besitte forsterkningselementer

i form av metaller, treprofiler eller plater, filamenter eller duker.

Oppfinnelsen egner seg særlig for fremstilling av isolasjons-materialer i form av plater, halv-laminater, skillevegger, skall osv. med ildfaste overflater. En særlig fordel ved denne oppfinnelsen er videre muligheten ved å utstyre uregelmessig profilerte overflater med en ikke-brennbar og forsterkende besjiktning. Skumstoffet kan anvendes for varme- eller lyd-isolasjon. Skumstoffet kan også anvendes som klebemiddel', f.eks. for å lime et avstivningsskjelett sammen med en plate, f.eks. metallplate eller gipsplate. Det påforte besjiktningsmaterialet ifolge oppfinnelsen beskytter derved skumstoffet.

Det burde være overflodig å henvise til at oppfinnelsen ikke vedrorer overtrekning av overflaten til et sjikt som består av termoherdende skum - under eller etter herdingen - med et for påforingen sammenhengende materiale, som en duk, en hud, folie eller plate, heller ikke fremstillingen av et med partikkel-formig materiale fylt skumplast, slik at i det minste den storste delen av.fyllmaterialet befinner seg homogent i kunststoffmassen, og like så lite påforingen av en skumplast på partikkel-formig materiale som allerede forut var forbundet med et sammenhengende felles underlag.

Skumsjiktets tykkelse kan variere innen vide grenser, f.eks. mellom o,25 og lo cm. I de fleste tilfeller ligger denne tykkelsen mellom 1 og 5 cm. Besjiktningen som består av partikkel-formig materiale er et på bunnen lukket sjikt, hvis tykkelse kan variere mellom 1 D og 5o D. Herunder er D partiklenes midlere tverrsnitt, deres tykkelse maksimalt ca. 1,5 cm og utgjor fortrinnsvis o,5 cm. Skumsjiktets tykkelse ligger i de fleste tilfeller mellom 1 D og lo D.

Grensen mellom dekk- og skumsjiktet lar seg, særlig ved anvendelse av storre partikler, mange ganger vanskelig bestemme noyaktig. Som dekksjikt menes her den besjiktningen på overflaten av skumsjiktet som inneholder minst 95% av dekksjikt-partiklene.

Oppfinnelsen belyses nærmere gjennom noen eksempler. Den i eksemplene nevnte "gjennombrennings-prove" er en modifisert utforelse av den i England hyppig anvendte "burn through test" og den i USA (Bureau of Mines) anvendte "torch test". Ved denne testen oppstilles en 15 x 15 cm stor prove med bestemt tykkelse loddrett i et trekkfritt rom. På for- og baksiden av proven anbringes et termoelement hvormed temperaturen i midten av overflaten kan bestemmes. På en side oppstilles en propangass-brenner, hvis åpning er fjernet 4o mm fra forsøksobjektet. Den vannrette, mot midten av provestykket rettede flammen, med en blå kjegle på ca. 2o mm,innstilles slik at provens overflate oppvarmes til en temperatur på 12oo°C (±25°C) . På baksiden av proven festes et stykke filterpapir med storrelse på 14,5 x 14,5 cm. Ved gjennombrenning av proven tiltar den av termoelementet målte temperaturen på baksiden straks meget raskt, hvorved filterpapiret begynner å brenne. Gjennombrenningstiden er tidsrommet mellom tenningen av propan-gassflammen og gjennombrenningen av proven.

EKSEMPEL 1

A. Et polyuretanskum ble fremstilt på vanlig måte på basis av desmofen FrtFA-0 (handelsprodukt fra Bayer A.G., et polyol med et hydroksy-tall på 325 - 375), desmodur 44 V (handelsprodukt fra Bayer A.G., polymetylenpolyfenylisocyanat), frigen 11 (monofluortrisklormetan) og trietylamin (forskrift ifolge brosjyre D 48 679/66 739 av 1.8.1969 fra Bayer A.G., dog med halvparten av den i denne forskriften nevnte driv-middelmengden). Det dannet seg en skumblokk med fine celler

.3

med en tetthet på 51 kg/m . Ut av denne blokken ble skåret en prove på 15 x 15 x 5,1 cm, som deretter ble underkastet gjennombrenningstesten. Rett etter tenningen av gassflammen oppsto en sterk rokutvikling, og proven begynte å brenne.

Gjennombrenningstiden utgjorde 3,5 minutter.

B. Det ble oppnådd en tosidig belagt polyuretanskum-plate,

idet man fordelte en mengde sand jevnt i en flat form med ikke-klebende overflate, påforte dette, sandsjiktet den i eksempel 1 A nevnte skumdannende blandingen, og så snart dette skummet hadde nådd ca. 1/3 av den maksimalt mulige hoyden, strodde man en mengde sand på dette skumsjiktet ved hjelp av en sil.

Ved hjelp av en 5 cm opp fra gulvet oppstilt dekkplate med ikke-klebende overflate ble platetykkelsen innstilt på rd 5 cm. På denne måten oppstår en tosidig, med sand besjiktet plate med en tetthet av skumsjiktet på 51 kg/m 3, en tykkelse av sandsjiktet på undersiden på 1,6 mm og på oversiden på 1 mm. Sanden var fortorket 4 timer ved en temperatur på 15o°C, og sandpartiklenes midlere storrelse er mindre enn 1 mm.

En prove på 15 x 15 cm ble saget ut av platen, som ble underkastet et gjennombrenningsforsok med nedsiden rettet mot flammen. Bare i det forste minuttet kunne en rokutvikling samt en flammedannelse registreres i begrenset omfang. Gjennombrenningstiden utgjorde 21 minutter.

EKSEMPEL 2

A. Et polyuretan-skum som inneholdt isocyanuratgrupper, i det folgende betegnet som polyisocyanurat-skum, ble fremstilt på den i hollandsk patentansokning 74o8244 beskrevne måte på basis av trishydroksymetylisocyanurat i dimetylformamid, polymetylen polyfenylisocyanat, dibutyltinndiacetat, emulgator, metylendiklorid og 6,5 vektsprosent tris (2-kloretyl)-fosfat som flammebeskyttelsesmiddel.

Ut av skumblokken med fine celler med en tetthet på 47 kg/m ble en prove på 15 x 15 x 4,3 cm skåret ut, som deretter ble underkastet en gjennombrenningstest. Bare i de forste minuttene ble en rbkutvikling registrert. Gjennombrenningstiden utgjorde 12,7 minutter.

B. På basis av den i 2 A nevnte skumdannende blandingen ble nå

en ensidig belagt plate av polyisocyanurat-skum fremstilt, idet man på den i eksempel 1 B beskrevne måten under oppskummingen fordelte fortorket sand med en partikkel-storrelse på < 1 mm på skummet som dannet seg. Platetykkelsen utgjorde 5,3 cm. Polyisocyanurat-skummets tetthet 65 kg/m 3, og tykkelsen av sandsjiktet på oversiden 1 mm. En utskåret prove av platen med stbrrelse på 15 x 15 cm ble underkastet et gjennombrenningsforsok, hvorunder den belagte siden var vendt mot flammen. Det kunne bare registreres en meget liten rok- og ild-utvikling. Gjennombrenningstiden utgjorde 27 minutter.

EKSEMPEL 3

En tosidig med brente bleton-partikler besjiktet plate av polyisocyanurat-skum ble fremstilt ifolge den i eksempel 1 B beskrevne fremgangsmåten; derunder betjente man seg imidlertid av den i eksempel 2 A anvendte skumdannende blanding. Brent og porost stengods (handelsprodukt korlin fra DSM) med en midlere partikkel-storrelse på 2 til 3,4 mm ble anbrakt på bunnen av formen, hvoretter partikler med en stbrrelse på

(2 mm ble jevnt fordel på skummet som dannet seg. Det dannet seg en plate med en tykkelse på 4,7 cm, en skumtetthet på 47 kg/m<3>, som på nedsiden var overtrukket med et ca. 5,5 mm tykt sjikt av korlin-korn og på oversiden med et ca. 1,5 mm tykt sjikt av disse korlin-kornene.

En 15 x 15 cm stor prove hvis underside var vendt mot flammen, ble underkastet ovenfor nevnte gjennombrenningsforsok. Det opptrådte bare en meget liten rok- og ild-utvikling. Etter det lo. minuttet losnet av og til korlin-partiklene fra proven. Et ca. 2o cm under proven liggende sjikt av torr vatt ble derunder ikke angrepet av flammen. Etter 3 2 minutter dannet det seg et tydelig riss i overflaten,og etter 47 minutter kom brennende gasser ut fra rissene som stadig utvidet seg. Gjennombrenningstiden var 51 minutter.

EKSEMPEL 4

En tosidig med glassperler belagt polyisocyanurat-plate ble fremstilt ifolge den i eksempel 3 beskrevne metoden. Glass-perlenes midlere storrelse var ^ 2 mm. På denne måten oppstod en 4,9 cm tykk plate med et 5 mm tykt glassperle-sjikt på den nedre, og et 3 mm tykt glassperle-sjikt på den ovre siden. Skumtettheten utgjorde 55 kg/m . Ved gjennombrenningstesten, hvorved den ovre siden av proven var rettet mot flammen, opptrådte etter 1 minutt en sintring av glasset på det opp-varmede stedet. Etter 6o minutter losnet forst forkullede deler av overflaten, og temperaturen på baksiden var steget til 8o°C.

Etter 87 minutter ble eksperimentet innstilt. Stedet var

ennå ikke helt gjennombrent, men temperaturen på baksiden utgjorde allerede 38o°C.

EKSEMPEL 5

En tosidig kis-besjiktet polyisocyanurat-plate ble fremstilt på den i eksempel 3 angitte måte. Det ble benyttet torr kis med en midlere partikkel-storrelse mellom 2 og 5 mm. På

denne måten oppstod en plate med en tykkelse på 5,o cm. Skumtettheten utgjorde 49 kg/m<3>, tykkelsen av det nedre,

såvel som det ovre sjiktet var 5-6 mm. Ved gjennombrennings-

forsoket kunne etter tenningen av flammen ikke registreres noen opptreden av ild eller rok. Etter lo minutter losnet hyppig kis-partikler, hvorved vattet som var lagt under proven, tok til å brenne. Gjennombrenningstiden utgjorde 2o minutter.

EKSEMPEL 6

En på begge sider med sand besjiktet plate av polyisocyanurat-skum ble fremstilt på den i eksempel 3 beskrevne måte. Platen hadde en tykkelse på 43 mm. Sandsjiktets tykkelse på den nedre platesiden var 1,5 mm og på den ovre siden 1 mm. Skumtettheten utgjorde 56 kg/m<3> og sandkornenes stbrrelse lå under 1 mm. Gjennombrenningstiden til platen med undersiden rettet mot flammen var 27,5 minutter.

EKSEMPEL 7

Til sammenligning ble fremstilt under anvendelse av den i eksempel 2 A benyttede polyisocyanuratskum-blandingen en 4,9 cm tykk plate av polyisocyanuratskum som var tosidig belagt med aluminiums-folie (tykkelse o,l mm). Skummet viste en tetthet på 52 kg/m . Ved gjennombrenningsforsbket dannet det seg straks, et hull i aluminiums-folien og det ble registrert en vedvarende rok- og ild-utvikling. Etter 19 minutter oppstod en sterk flammedannelse på forsiden. Gjennombrenningstiden utgjorde 32,5 minutter.

EKSEMPEL 8

Til sammenligning ble en i handelen tilgjengelig utformet plate av polyisocyanuratskum underkastet gjennombrenningstesten. Platen viste en tykkelse på 3,9 cm. Tettheten av skummet med fine celler utgjorde 32 kg/m . Allerede straks ved oppvarming oppstod en sterk sprekkdannelse på overflaten. Allerede 6 minutter etter brennforsbkets begynnelse var flammer synlige på overflaten. Gjennombrenningstiden var 12 minutter.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en minst på en side besjiktet termoherdende skumplast, idet man lar en skum-dannende blanding herde på et formålstjenlig underlag eller i en form i kontakt med besjiktningsmaterialet, karakterisert ved at man forbinder skummet minst på en side med et tynt, kontinuerlig sjikt av inert, partikkelformet materiale, ved å spre den skumdannende blandingen på en formålstjenlig substrat og lar skumdannelse begynne og deretter fordeler det partikkelformete materialet jevnt på toppen av skumblandingen på et tidspunkt mens det skummende sjiktet har klebeevne og de besjiktende partikler enda kan trenge delvis inn i den skummende massen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som besjiktingsmateriale anvender et kornaktig materiale med en midlere partikkel-størrelse mellom 0,005 og 10 mm.

3. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-2, karakterisert ved at det velges et kornaktig materiale med en midlere størrelse mellom 0,1 mm og 5 mm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man som besjiktningsmateriale anvender et ikke-sammenhengende fibermateriale med en fiber-lengde mellom 0,05 og 50 mm og et forhold mellom lengde og tverrsnitt av fibrene mellom 2:1 og 150:1.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at skummet fremstilles med et dermed forbundet sjikt av partikkel-formig materiale, idet sjikttykkelsen utgjør 1 til 50 ganger den midlere partikkel størrelsen.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 - 5, karakterisert ved at et skum fremstilles med et dermed forbundet sjikt av partikkel-formig materiale hvis tykkelse er 1 til 10 ganger den midlere partikkel-størrelsen. ■7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den skumdannende blandingen påfør-es på et klebende underlag.