NO143819B - Avstandsholder for bruk ved frembringelse av en fleksibel skjoet i betongbelegg for roer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en avstandsholder for bruk ved frembringelse av en fleksibel skjøt i betongbelegg for rør, hvilken avstandsholder består av fleksibelt materiale og har en basisflens samt et steg som er dannet i ett med basisflensen og som strekker seg stort sett perpendikulært fra basisflensen på en side av denne, slik at avstandsholderen i tverrsnitt er stort sett T-formet, idet steget har en høyde fra basisflensen som er større enn dets maksimale tykkelse.

Før tunge rørledninger senkes ned til havbunnen eller etterlates flytende under vannflaten, dekkes de med en betongkledning av en tykkelse på f.eks. 2,5 til 7,5 cm for å forhindre at beskyttelsesbelegget, som vanligvis er påfort rorledningen, ikke blir skad-et av trålwirer eller av fremspring på havbunnen. Når rørlednin-gen legges ut fra rorleggingsfartoyet, boyer den seg forst ned-over mot havbunnen, og hvor den nærmer seg havbunnen har den en tendens til å boye seg i motsatt retning. Denne boyning kan re-sultere i at betongen skaller av roret. For å unngå avskalling av betongen har det vært foreslått i britisk patent nr. 1 395 465

å sage rundtgående utsparinger på egnede punkter (vanligvis omtrent 1,25 cm brede og omtrent 5 cm dype) i betongkledningen. Dette gjor det mulig for betongkledningen å boye seg med stålroret.

I praksis skjæres utsparingene ved hjelp av en diamantsag, men

på grunn av det faktum at tykkelsen av betongen ofte ikke er konstant, hender det ganske ofte at sagen trenger gjennom kledningen og skader beskyttelsesbelegget på roret under kledningen. Resul-tatet er at sjovann deretter kan trenge gjennom og korrodere roret .

Britisk patent nr. 1 375 465 foreslår også at kledningen kan deles opp i adskilte segmenter, idet utsparingene strekker seg helt inn til belegget på roret. Patentet foreslår videre at utsparingene kan fylles med et elastisk materiale, som i de tilfeller hvor kledningen stopes i en form, kan ta form av avstandsholdere anordnet i formen og som så etterlates på plass etter stopeope-rasjonen.

Det har vært gjort forsok på å plassere avstandsholdere på ror for påforing av betongkledning ved den mer vanlige måte som går ut på å sproyte betongen på under meget hoye trykk. Tidligere har slike forsok kun gitt begrenset suksess på grunn av vanske-ligheter med tilretteleggelse og plassering av avstandsholderne og med å holde dem i stilling. Således har avstandsholderne vært laget enkeltvis av plant kompressibelt materiale og så festet på roret med understottelsesenheter for å holde dem i opprettstående stilling, dvs. radielt på roret, under betongpåsproytingsopera-sjonen. Det er nodvendig med en sterk understøttelse, fordi betongen sproytes på under meget hoyt trykk, med det resultat at avstandsholderne har vært tidkrevende og dyre å anvende, og at understottelsesenhetene nødvendigvis forblir i betongen og forer til svekkelse av denne ved avstandsholderne.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en avstandsholder av den innledningsvis nevnte type hvor det karakteristiske er at steget er kompresibelt og omfatter hulrom eller i det minste ett langsgående rom, og at når avstandsholderen er plassert rundt et rør med basisflensen i kontakt med utsiden av røret, understøtter basisflensen steget slik at steget strekker seg radialt utad i forhold til røret og den radialt ytre flate av basisflensen er fullstendig avdekket slik at den er tildekkbar med betong som påføres røret.

En slik avstandsholder vil i bruk bli plassert rundt et ror med basisflensen på rorets overflate, slik at steget strekker seg radielt i forhold til roret. Så snart betong sproytes på, vil denne sterkere forankre basisflensen til roret og således hjelpe til å holde steget i opprettstående stilling. På grunn av sin fasong opprettholder avstandsholderen sin stilling under sproyting og tillater deretter boying av det kledde ror uten avskalling av kledningen, samtidig med at den danner en tetning mellom betong-seksjonene og opptar kun et lite gap mellom seksjonene. Avstandsholderen er sterk nok til ikke å bli klemt flat mot roret ved be-tongpåsproyting, og steget bor være av en slik hoyde at avstandsholderen ikke vil bli begravet i betong. For å tilveiebringe den nødvendige motstand mot bøyning i steget under påsprøyting av betong, vil steget generelt sett være minst like så motstandsdyktig mot bøyning ved dets tilknytning til basisflensen som på steder fjernt fra basisflensen.

Når kledningen er komplett, vil den utgjøres av seksjoner adskilt av avstandsholderne. Ved bøyning sammentrykkes de komprimerbare steg for å oppta forskjellen i lengde av hele det kledde rør langs dets innside og utside i bøyen.

Avstandsholderen kan være laget av skummateriale så sant skummet er tilstrekkelig stivt til at avstandsholderen ikke ganske enkelt vil bli klemt i stykker av den sprøytede betong. I alternative utførelser kan motstående sidevegger begrense nevnte hulrom, og hvor det er anordnet flere hulrom, kan tverrdeler være anordnet for å adskille hulrommene, idet de strekker seg mellom sideveggene og gir motstand mot kompresjon. Hulrommene har fortrinnsvis rettsidede tverrsnitt, og steget kan ha parallelle sider, i hvilket tilfelle hulrommene kan være anordnet i hele dets høyde, idet et hulrom fortrinnsvis er anordnet slik at det på den ene side begrenses av basisflensen.

Alternativt kan stegets sider konvergere med liten vinkel over i det minste en del av stegets hoyde. Dette har fordelen av å gi storre kompressibilitet i ytterkant enn i innerkant når avstandsholderen er plassert på et ror, noe som står i forhold til den storre relative bevegelse ved ytterflatene av kledningsseksjonene ved boying. En andre fordel er at gapet mellom seksjonene er så smalt som mulig nær basisflensen.

Hvor steget er avsmalnende på denne måte bor det fortrinnsvis være massivt i en del av sin hoyde umiddelbart nær basisflensen, slik at det er tilstrekkelig stivt.

Avstandsholderne kan leveres stort sett i rett eller kveilet form for å kunne vikles rundt et ror, om nodvendig etter tilkapping av riktig lengde. Imidlertid kan avstandsholderne ifolge oppfinnelsen også tilveiebringes i form av kappede ringer, og en tapp eller styrepinne kan anordnes i en kappet ende for inngrep i et hull i den andre ende for å holde de to kappede ender sammen når ringen plasseres rundt et ror. Alternativt kan en stropp være anordnet gjennom et hull i den ene kappede ende med et hull som kan motta stroppen i den andre kappede ende, idet stroppen kan ha en trinnlåsemekanisme for å lette stramming.

Sistnevnte arrangement har den fordel at ringen kan strammes tett og sikkert rundt roret til de to kappede ender stoter mot hverandre, noe som vil bidra til å sikre at basisflensen er i god kontakt med roret. Dette er spesielt viktig hvor beskyttelsesbelegget eller surringen på utsiden av roret, slik det ofte er tilfelle, ikke er helt sirkulært i tverrsnitt. Det kan også anvendes andre midler for å holde de kappede ender sammen.

For bruk på et ror trekkes den ene ende av ringen bort fra den andre, ringen kveiles rundt roret og styrepinnen eller tappen presses inn i hullet, slik at det fremkommer en tett skjot, eller stroppen strammes, alt ettersom hvilket system som benyttes. Alternativt kan ringen åpnes noe og tres over enden av roret, hvoretter de to ender skyves eller trekkes tett sammen for derved igjen å danne en ring som passer til ytterflaten av roret. Betong sproytes så på roret, og på grunn av tilstedeværelsen av ringen tilveiebringes en kompressibel skjot som tillater boyning av roret uten at betongen skades.

Avstandsholderen er fortrinnsvis laget av PVC, men ethvert annet polymert eller fleksibelt materiale, dvs. en syntetisk eller naturlig gummi, er egnet for dette formål.

Illustrerende utførelseseksempler på oppfinnelsen skal nå beskri-ves under henvisning til tegningene. Fig. 1 er en perspektivisk skisse av et parti av en rorledning med to komprimerbare avstandsholdere ifolge foreliggende oppfinnelse plassert rundt roret; Fig. 2 er en perspektivisk skisse av en avstandshoIder i form av en ring, hvis ender er adskilte; Fig. 3 ér en perspektivisk skisse av avstandsholderringen på fig. 2 med dens to ender presset sammen; Fig. 4 er en perspektivisk skisse i storre målestokk av en ende av avstandsholderringen på fig. 2; Fig. 5, 6 og 7 er tverrsnitt av alternative avstandsholdere ifolge oppfinnelsen; og Fig. 8 er et delvis sideriss av en avstandsholder ifolge oppfinnelsen i form av en ring forsynt med en stropp for å feste ringen på plass.

På fig. 2 og 4 er det vist en avstandsholder ifolge oppfinnelsen

i form av en ring 10 som har omvendt T-formet tverrsnitt, og som omfatter en basisflens 12 og et oppstående steg 11 formet i ett med flensen 12. Ringen 10, som er delt slik det er vist på fig. 2, er laget av ettergivende materiale,, såsom f.eks. PVC eller annet egnet polymert materiale.

Det oppstående steg 11 er av cellékonstruksjon og inkluderer et antall rom 13 (fig. 4) dannet mellom sidevegger 20 i steget. Sideveggene 20 er i dette utforelseseksempel parallelle, og det er anordnet tre rom mellom basisflensen .12 og den frie ende av steget, idet disse er begrenset av tverrdeler 21 som strekker seg mellom sideveggene og gir motstand mot kompresjon. Hoyden av steget 11 er fortrinnsvis av storrelsesorden 7,5 cm for å sikre at når ringen 10 er plassert på et ror 15 (fig. 1) som deretter kles med betong med 2,5 til 7,5 cm's tykkelse, blir den ikke fullstendig dekket av betongen.

For å feste ringen 10 i stilling på røret 15 settes en tapp eller styrepinne 14 inn i en blottlagt ende av et rom 13, ringen 10 plasseres i stilling og styrepinnen 14 skyves så inn i den andre blottlagte ende av ringen.for å feste endene sammen som vist på fig. 3. Styrepinnen 14 har friksjonspasning i rommene 13, og for å motstå en tendens ringens 10 ender måtte ha til å trekke seg fra hverandre, kan styrepinnen være forsynt med mothaker eller andre egnede midler.

Det er mulig at i noen tilfeller vil ringen 10 være tilstrekkelig ettergivende til å forbli i stilling uten at det er nødvendig méd noen festeanordning såsom styrepinner på grunn av friksjon mellom basisflensen 12 og overflaten av det belagte ror 15.

Avstandsholderen behover naturligvis ikke leveres i form av en ring, men den kan leveres som rette lengder eller kveiler som kan kappes til riktig storrelse for bruk og plassert rundt et ror.

Det vil sees at i det ovenfor beskrevne utforelseseksempel er sideveggene 20 parallelle, og de går over i basisflensen 12 med en svak avrunding slik at steget er mer motstandsdyktig mot boying ved basisen enn den er ved sin frie ende. Dette sikrer at steget vil forbli opprettstående når betong påfores.

Fig. 5 og 6, hvor like henvisningstall indikerer samme deler som foregående figurer, viser tverrsnitt av alternative utforeiser hvor stegets 11 sider ikke er parallelle. På fig. 5 konvergerer sidene med en liten, konstant vinkel mot basisflensen på et ytre parti llA av steget, hvoretter sidene fortsetter parallelt med hverandre mot basisflensen på et parti 11B av steget. Det noe smalere parti 11B er massivt for å gi storre motstand mot boying, mens partiet llA inkluderer to rom 13. En enkelt tverrdel 21 er i dette tilfelle ikke rett, men er knekket for å redusere mot-standen mot kompresjon av parti llA.

Utforelseseksemplet vist på fig. 6 er nesten lik eksemplet på fig. 5, idet den eneste forskjell er at stegets 11 sider konvergerer med en liten vinkel mot basisflensen over hele deres lengde, og at i dette tilfelle vender vinkelen som tverrdelen 21 danner utover istedenfor innover i forhold til basisflensen 12. Begge disse utforelseseksempler har steg som er smalere og mindre komprimerbare nær basisflensen enn ved de ytre partier. Dette bidrar til tettefunksjonen i bruk fordi storre kompresjon vil naturligvis oppstå når roret boyer seg i de ytre partier av steget.

Utforelseseksemplet vist på fig. 7 har lignende kontur som eksemplet på fig. 6, men i dette tilfelle er avstandsholderen laget av skummet materiale. Det er naturligvis mulig å benytte andre tverrsnittsformer for avstandshoIdere ifolge oppfinnelsen laget av skummet materiale.

Fig. 8 er et sideriss av en del av en avstandsholder ifolge oppfinnelsen i form av en ring og viser alternative midler for bruk ved festing av ringen. En stropp 50 passerer gjennom hull i hver ende av avstandsholderen. En ende av stroppen har en spenne 51 som inkluderer en trinnmekanisme, slik at når den frie ende 52

av stroppen fores gjennom spennen, kan stroppen strammes og gi betydelig spenning i ringen. Endene kan trekkes sammen, idet materialet er noe elastisk, for å gi en kontinuerlig ring hvor basisflensen er i god kontakt med overflaten av roret eller omvik-lingen eller belegget på dette selv når overflaten ikke er helt sirkulær.

Ved preparering av en rorledning for legging kan ringene 10 plasseres på forhånd på hver seksjon av roret 15 som vist på fig. 1 under forutsetning av at roret 15 er forsynt med et beskyttelses-belegg, eller ringene 10 plasseres på rorledningen etter at beskyttelsesbelegget er påfort i de tilfeller hvor rorseksjonene er ubelagt eller rorledningen fabrikeres på stedet av stålplater. Avstanden mellom ringene på rorseksjonene eller rorledningen kan tilsvare avstanden mellom slike suksessive sagbakk gjennom betongkledningen som tidligere er blitt benyttet for å forhindre avskalling av betongen. Når ringene er i posisjon, påfores betongkledning (ikke vist) på rorledningen. Kledningen dekker flensen 12, men etterlater steget 11 eksponert.

Avstandsholderne 10 kan utformes ved stoping og leveres som delte ringer med ender som må sammenfoyes, f.eks. ved hjelp av styrepinner, imidlertid kan i tilfelle av rorledninger med stor dia-meter avstandsholderen 10 utgjores av en forutbestemt lengde av ekstrudert materiale som vikles rundt roret, og hvis ender for-bindes, f.eks. ved bruk av tapper.

Claims (12)

1. Avstandsholder for bruk ved frembringelse av en fleksibel skjøt i betongbelegg for rør, hvilken avstandsholder består av fleksibelt materiale og har en basisflens samt et steg som er dannet i ett med basisflensen og som strekker seg stort sett perpendikulært fra basisflensen på en side av denne, slik at avstandsholderen i tverrsnitt er stort sett T-formet, idet steget har en høyde fra basisflensen som er større enn dets maksimale tykkelse, karakterisert ved at steget (11) er kompresibelt og omfatter hulrom eller i det minste ett langsgående rom, og at når avstandsholderen er plassert rundt et rør med basisflensen (12) i kontakt med utsiden av røret, understøtter basisflensen steget (11) slik at steget strekker seg radialt utad i forhold til røret og den radialt ytre flate av basisflensen (12) er fullstendig avdekket slik at den er tildekkbar med betong som påføres røret.

2. Avstandsholder ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av skummet materiale.

3. Avstandsholder ifølge krav 1, karakterisert ved motstående sidevegger (20) som begrenser det i det minste ene rom (13).

4. Avstandsholder ifølge krav 3, karakterisert ved et flertall rom (13) og ved en eller flere tverrdeler (21) som strekker seg mellom sideveggene (20) for å adskille rommene (13).

5. Avstandsholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sidene (20) av steget er parallelle.

6. Avstandsholder ifølge krav 4 og krav 5, karakt, e - risert ved at ett av rommene (13) er begrenset på en side av basisflensen (12).

7. Avstandsholder ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at sidene av steget (11) konvergerer med en liten vinkel mot basisflensen (12) på i det minste en del av stegets (11) høyde.

8. Avstandsholder ifølge et hvilket som helst av kravene 2, 3 eller 4 og krav 7, karakterisert ved at steget (11) er massivt på et parti (11B) umiddelbart ved basisflensen (12) .

9. Avstandsholder ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved to rom (13) adskilt av en tverrdel (21) som i et snitt på tvers av avstandsholderen omfatter to seksjoner som er skrådd i forhold til hverandre.

10. Avstandsholder ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den er i form av en kappet ring (10) med basisflensen (12) på innsiden.

11. Avstandsholder ifølge krav 10, karakterisert ved en tapp (14) på en kappet ende av ringen for samvirkning med en annen kappet ende av ringen (10) ved plassering av ringen rundt et rør.

12. Avstandsholder ifølge krav 10, karakterisert ved hull i begge ender av ringen for opptagelse av en stropp.