NO142789B - Fremgangsmaate for fremstilling av et polypeptidantibiotikum, gardimycin. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fremstilling av et polypeptidantibiotikum, gardimycin.

Description

Kantpakning til former for bruk ved polymerisasjonsstøpning av plater av polymetylmetacrylat.

Foreliggende oppfinnelse angår en kantpakning til former til bruk ved poly-merisasjonsstøpning av plater av polymetylmetacrylat.

Plater av polymetylmetacrylat fremstilles vanligvis ved polymerisering av et monomert metylmetacrylat eller et fly-tende for-polymerisat herav i en støpe-form som består av to parallelle glassplater, som er satt sammen med en kantpakning slik at det dannes et lukket formrom.

Ved polymerisering av metylmetacrylat endres den spee. vekt fra ca. 0,95 til ca. 1,19 slik at støpesvinnet blir i alt ca. 20 pst. Praktisk talt hele svinnet skjer i tyk-kelsesdimensjonen, idet lengden og bred-den på grunn av de stive glassplater holdes tilnærmelsesvis uforandret. Av denne grunn er det nødvendig å anvende en kantpakning som kan gi etter under polymeriseringen uten at glassplatene løsner fra formstoffplaten langs kanten. Videre skal kantpakningen være av et material, som ikke forurenser metylmetacrylatet eller innvirker på polymeriseringen. I denne henseende er metylmetacrylat overordent-lig følsomt for selv meget små mengder forurensninger. Pakningen må heller ikke i vesentlig grad oppløses, svelle eller deformeres under påvirkning av metylmetacrylatet. Videre skal pakningen være så tett, at det ikke kan trenge luftblærer inn i eller løpe væske ut av formen.

For å oppfylle disse krav har det i re-gelen måttet anvendes en kombinert pakning, f. eks. en gummislange, som er over-trukket med en folie av cellulosehydrat eller polyvinylalkohol. Denne slangen kan uten vanskelighet klemmes sammen av glassplatene under polymeriseringen, og en folie av et av de nevnte materialer yter effektiv beskyttelse av gummislangen mot svelling og hindrer samtidig at slangen avgir polymeriseringshemmende stoffer til metylmetacrylatet. Det er dog meget vanskelig å oppnå en konstant platetykkelse når det anvendes en kautsjukslange, idet små forskjeller i slangens tykkelse og ela-stisitet kan medføre betydelige variasjo-ner i tykkelsen. Selv om begynnelsesav-standen mellom glassplatene innstilles meget nøyaktig, f. eks. ved hjelp av fjæ-rende klemmer eller faste bøyler, vil tykkelses-toleransen ofte i praksis bli større enn ± 10 pst., f. eks. ± 15 eller 20 pst.,

når platen f. eks. er 2—4 mm tykk. Det er

også vanskelig å gjøre pakningen tilstrek-kelig tett, idet beskyttelsesfolien har til-bøyelighet til å danne folder og rynker.

Det må dessuten anses for en ulempe at overtrekkingen av slangen med en beskyttelsesfolie medfører en ekstra arbeidsope-rasjon.

For å forbedre tykkelses-toleransene har det vært prøvet å anvende massive gummistrenger med kvadratisk eller sirkulært tverrsnitt, men i de fleste tilfeller vil glassplatene slå fra metacrylplaten, før denne er ferdigpolymerisert, hvorved det kan oppstå støpefeil.

Det er også kjent å lukke kanten av glassformen med papirklebestrimler som gjøres tette ved lakkering.

Det har vært prøvet å bruke kantpakninger av et enkelt material, f. eks. en ekstrudert streng av bløtt polyvinylklorid, polyetylen eller polyisobutylen. Polyvinylklorid har vært anvendt i en viss utstrek-ning, men har ikke vist seg helt tilfreds-stillende, idet det sveller noe under påvirkning av metylmetacrylat. Selv om det anvendes en meget bløt polyvinylklorid-blanding, er det likevel stor fare for, at formen løsner for tidlig langs kanten. Det har nmelig vist seg at metylmetacrylat trekker bløtgjøringsmidlet ut av poly vinyl - kloridblandingen slik at blandingen blir hård. Polyetylen har vist seg uegnet på grunn av for stor hårdhet og den kan heller ikke anvendes i slangeform, mens polyisobutylen er uegnet på grunn av for liten bestandighet overfor metylmetacrylatet. Hvis det anvendes en polyisobutylen-streng eller -slange i forbindelse med en beskyttelsesfolie, oppnås dessuten en for-holdsvis dårlig tykkelses-toleranse.

Det har nå vist seg mulig å overvinne alle disse ulemper ved hjelp av en kantpakning som består av en blanding av 10—80 vektprosent polyisobutylen og 90— 20 vektprosent polyetylen, fortrinsvis 40— 50 vektprosent polyisobutylen og 60—50 vektprosent polyetylen. Et sådant material er beskrevet i US-patentskrift 2 339958, og det fremgår herav at det har fordel-aktige kjemiske, reologiske og mekaniske egenskaper.

Ved praktiske forsøk med kantpakninger som inneholder like vektdeler polyisobutylen og polyetylen har det overras-kende nok vist seg mulig å oppnå full-støpte plater med tykkelses-toleranser på ± 3,5 pst. Denne pakning deformeres meget jevnt under polymeriseringsbetingel-sene slik at det ikke ytes nevneverdig mot-stand mot sammentrekkingen. Dette re-sultat kunne ikke forutsees ut fra det som er angitt i US-patentskrift 2 339 958, av-snitt 3, med hensyn til de angjeldende blandingers reologiske og kjemiske egenskaper. I denne henseende er polyisobutylen-polyetylen-blandingen betydelig bedre enn et gummielastisk material, selv om dette har vesentlig mindre «stivhet» eller «hårdhet» enn det første. Det synes såle-des ikke å være noen umiddelbar sammen-heng mellom hårdheten og evnen til å følge med («flyte») under sammentrekkingen. Ved anvendelse av en pakning av dette material er beskyttelsesfolier unød-vendige.

Kantpakningen kan uten vanskelighet fremstilles ved ekstrudering på i og for seg kjent måte.

Strengen kan i henhold til oppfinnel-sen hensiktsmessig være utformet slik at den har tilnærmelsesvis sirkulært tverrsnitt og er forsynt med en langsgående flik. På grunn av det sirkulære tverrsnitt oppnås det med dette material selv med små trykk god tetning og bruken av pakningen blir betydelig lettere på grunn av fliken, idet det ved hjelp av denne er mulig å holde pakningen fast på plass, f. eks. ved hjelp av klemmer, inntil formen er lukket og pakningen sitter klemt fast mellom glassplatene. Fliken øker dessuten stivheten slik at pakningen ikke kan buk-te seg når den legges på glassplaten.

Etter at polymeriseringen er avsluttet, kan formen åpnes på vanlig måte, og pakningen kan eventuelt uten videre løsnes og fjernes. Åpningsoperasjonen kan gjøres lettere, hvis det ytterligere i det material som pakningen består av, er innført en liten mengde av et slippmiddel, f. eks. na-triumsulfonatet av dioctylsuccinat. Derved nedsettes faren for, at platen sprekker under åpningen.

Kantpakningen i henhold til oppfin-nelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1, 2, 3, 4 og 5 viser forskjellige

tverrsnittsformer for kantpakninger.

Fig. 6 viser i perspektiv en glassplate

med pålagt kantpakning.

Fig. 7 viser et tverrsnitt av en del av en glassplateform med innlagt kantpakning.

Som vist i fig. 1, 2, 3, 4 og 5 kan tverr-snittsformen variere. For å oppnå samme avstand overalt mellom glassplatene, må kantpakningens tverrsnitt likevel være jevnt. Dette kan uten vanskelighet oppnås med en ekstrudert streng. I fig. 1 er det vist et sirkulært tverrsnitt, mens tverr-snittet i fig. 2 er trekantet. Den streng som er vist i fig. 3 har en massiv del 1, som er forsynt med langsgående vulster 2, 3 og 4 som pakker tett mot glassplatene. I fig. 4 er det vist en pakning som har en massiv del med sirkulært tverrsnitt og er forsynt med en langsgående flik 5. En-delig er det i fig. 5 vist en spesiell tverr-snittsform, som egner seg til fremstilling av særlig tykke plater. Strengen har en massiv del 1, et hulrom 13 og en flik 5. Det er nevnt ovenfor, at strengen skal ha jevnt og vanligvis massivt tverrsnitt. For å spare material kan strengen dog utføres med et hulrom 13, men den massive del 1 må være utformet slik at det ikke ved de nor-male trykkpåvirkninger, som kreves for å oppnå tetthet, kan skje en sådan sammen-trykking, at hulrommet endrer form. Det tverrsnitt som er vist i fig. 5 virker som om det ikke foreligger noe hulrom, i motset-ning til en hul gummislange, som skal trykkes flat, for at det skal kunne oppnås tetthet.

Når kantpakningen skal brukes legges den, som vist i fig. 6, langs kanten av en glassplate 6. Eventuelt kan pakningen holdes fast på plass ved hjelp av klemmer 10, hvorav bare en eneste er vist. Klem-men 10 holder fliken 5 fast mot glasset. For å oppnå skarpe ombøyninger ved hjør-nene kan fliken 5 skjæres opp, slik at det ved bøyningen oppstår mellomrom 11, 11', 11". Endene av kantpakningene legges sammen som vist i det ene hjørne, hvorved det oppstår en liten spalte 12, som kan utfylles med en klatt kitt for å oppnå fullstendig tetning.

Kantpakningen begrenser et formrom 9, som blir fullstendig lukket, når den annen glassplate 7 (ikke vist i fig. 6) legges ovenpå kantpakningen. Når begge glassplater er anbragt kan klemmene 10 fjernes, idet pakningen da er klemt fast mellom de to glassplater. Dette er vist i fig. 7, hvor de to glassplater 6 og 7 holdes sammen med klemmer 8 (en enkelt er vist).

Ved fylling av formen kan den ene ende av kantpakningen ved spalten 12 trekkes ut, og monomert eller forpolyme-risert metylmetacrylat føres inn gjennom den åpning som derved er dannet.

Formen lukkes deretter ved at kantpakningen trykkes på plass, slik at den slutter tett til ved den kittklatt som er anbragt ved spalten 12. Deretter fullføres polymeriseringen på vanlig måte, og stø-peformen kan uten vanskelighet åpnes etter ferdigherdingen.

Claims (2)

1. Kantpakning til former for bruk ved polymerisasjonsstøping av metylmeta-crylatplater, bestående av en massiv eller praktisk talt massiv streng av polyolefin-material, karakterisert ved at poly-olefinmaterialet består av en blanding av polyetylen og polyisobutylen, idet polyety-lenandelen utgjør 20—90, fortrinsvis 50— 60 vektprosent.

2. Kantpakning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at strengen har tilnærmelsesvis sirkulært tverrsnitt og er forsynt med en langsgående flik.