NO141972B - Ensileringsmiddel for forplanter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et ensileringsmiddel for f6r-planter.

Til ensilering av vanskelig ensilerbart f6r som egge-hviterikt grøntf6r og nedregnet f6r anvendes ensileringsmiddel for å forbedre den naturlige melkesyregjæring og undertrykke en skadelig smørsyregjæring. Anvendelsen av virksomt ensileringsmiddel nedsetter f6rtap ved næringsstoffavbygning og hindrer en delvis eller fullstendig ødeleggelse ved feilgjæring. Det ved hjelp av en naturlig eller styrt melkesyregjæring under anvendelse av strøbare eller flytende hjelpestoffer fremstilte, konserverte grøntf6r betegnes som "ensilasje".

Som ensileringcmiddel er det f.eks. kjent blandinger av nitriter og hexametylentetramin (DOS 2.158.946), blandinger av nitriter og hexametylentetramin og benzosyre (DOS 2.335.253) og blandinger av paraformaldehyd og nitrit.

Anvendelsen av en blanding av nitrit og hexametylentetramin fører ikke alltid til helt tilfredsstillende resultater. Det henvises hertil til de i DOS 2.335.253 omtalte forsøk. Anvendelsen av Na-nitrit bringer spesielt når det foreligger i

den virksomme stoffblanding i relativt høy konsentrasjon faren for at det ved misbrukt anvendelse vil opptre forgiftningsforeteelse hos dyr og mennesker (myndighetene i Tyskland undersøker for tiden om anvendelsen av sterke cellegifter som nitriter er å forby i ensileringsmidler). Anvendelsen av en blanding av paraformaldehyd og nitrit (DOS 2.334.296) har i det vesentlige samme, ulemper som anvendelse av hexametylentetramin og nitrit som ble nevnt ovenfor. Dessuten er para-formaldehyd som selektiv bakteriostatisk virksomt stoff ved gjæringsf6rtilberedninger å vurdere som ugunstig' i for-

hold til hexametylentetramin, da aldehyd meget hurtig frigjøres fra paraformaldehyd, fra hexametylentetramin imidlertid relativt langsomt og kontinuerlig, hvorved det uteblir uheldig hemvirkning på melkesyregjæringen.

Det er videre kjent at saltene av maursyre tilsatt

i økonomiske konsentrasjoner til f6ret, ofte bare har en liten positiv virkning og i mange tilfeller sogar utøver en ugunstig inn-virkning på gjæringen (Gross u. Riebe, Gårfiitter, Ulmer Verlag, 1974).

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å finne et strøbart og findoserbart ensileringsmiddel som ved tilsetning i mindre mengder gir et optimalt ensileringsresultat, og hvis be-standdeler enten er helt fysiologisk uskadelige eller inntil f6ring med ensilasjen helt er avbygget.

Oppfinnelsens gjenstand er et ensileringsmiddel for ffirplanter som er karakterisert ved at det referert til det samlede innhold av virksomme stoffer i blandingen inneholder 50-90 vekt% salter av maursyre, 10-50 vekt% hexametylentetramin.

Ved en fremgangsmåte til innsyring av f6ringsplanter kan man til godset som skal ensileres sette 0,1-0,5 vekt-deler av den ovennevnte blanding referert til grøntf6rvekten, idet imidlertid innholdet av hexametylentetramin ikke bør overstige 0,1 vekt% referert til grøntf6rvekten.

Ved fremgangsmåten tilsettes altså salter av maursyre (i det følgende betegnet "formiater") i en mengde på 0,05-0,45 vekt% til materialet som skal ensileres. Fortrinnsvis ligger den øvre grense av formiater ved ca. 0,3 vekt% og den nedre grense ved ca. 0,1 vekt%. På tilsvarende måte utgjør mengden av hexametylentetramin (i det følgende kort betegnet "HMT") 0,01-0,1 vekt% da - som ovenfor - innholdet av HMT ikke i noe tilfelle bør overstige 0,1 vekt% referert til grønnffirvekt. Når det altså anvendes en virksom stoffblanding med meget høyt HMT-innhold på f.eks. 50 vekt% bør materialet som skal ensileres bare tilsettes en så stor mengde (i nevnte eksempel 0,2 vekt%) av den virksomme stoffblanding således at altså i grønnf6ret foreligger maksimalt en mengde på

0,1 vekt% HMT. Foretrukket ligger den øvre grense av HMT ved ca. 0,8 vekt% og den nedre grense ved ca. 0,02 vekt%.

Etter tallrike ensileringsforsøk og mikrobiologiske undersøkelser ble det nå overraskende fastslått at med ensileringsmidlet ifølge oppfinnelsen oppnås en overordentlig synergistisk effekt av de virksomme stoffer. En gunstig ensileringsmiddelvirk-ning av formiater opptrer ved deres alene-anvendelse først fra ekstremt høye uøkonomiske konsentrasjoner (fra ca. 1 vekt% eller høyere). Ved anvendelse av blandingen ifølge oppfinnelsen av formiater og hexametylentetramin er det tilstrekkelig med en brøk-del av den ellers nødvendige mengde av formiater. Denne synergistiske virkning av formiater og hexametylentetramin på uønsket gjær-f6rmikroflora som forårsaker feilgjæring er helt overraskende for fagfolk. Som de nedenfor omtalte sammenligningsforsøk viser, oppnås med blandingen ifølge oppfinnelsen en utmerket virkning som er overlegen eller i det minste likeverdig med virkningen av ensileringsmidler som inneholder nitrit, idet imidlertid det farlige og uønskede nitrit helt unngås. Når man til den virksomme stoffblanding ifølge oppfinnelsen dessuten setter nitrit, kan det i mange tilfeller dessuten oppnås eh litt forbedret ensilerings-virkning, idet man imidlertid har ulempen av den i og for seg av innledningsvis omtalte grunner uønskede anvendelse av nitrit.

Som formiat foretrekkes ifølge oppfinnelsen av økonomiske grunner kalsiumformiat fordi det er lett tilgjengelig handelsprodukt.

Synergismen av det nevnte ensileringsmiddel i av-hengighet av de anvendte konsentrasjoner fremgår meget tydelig ved undersøkelse av utviklingsmulighetene av de viktigste gjærings-hemmere, smørsyrebakteriene av typen Clostridium tyrobutyricum i nærvær av en og flere tilsetninger. Resultatene av slike kul-turforsøk er oppstilt i tabell 1.

Resultatet av en god ensilering måles fortrinnsvis ved at man fastslår følgende verdier: a) størrelsen av næringsstofftapet som fremkommer fra gjærgassdannelse som følge av fermentativ og mikrobiell avbygning av næringsstoffene, b) størrelsen av eggehviteavbygningen målt på NH^-innholdet i gjæringsffiret, og d) innholdet i gjæringsffiret av smørsyre bestemt ved titrering etter forskriftene fra undersøkelses- og

forskningsanstalter i landbruket.

I følgende tabell 2 ble disse tre kriterier anvendt til vurdering av ensileringsresultatet i ét sammenlignende ensile-ringsforsøk med beitegress.

Av denne tabell fremgår:

a) Med de enkelte komponenter av ensileringsblandingen ifølge oppfinnelsen kan det bare oppnås utilfredsstillende virkning. b) Ved kombinasjonen av formiat og HMT oppnås spesielt da en meget god ensilasjekvalitet med lite gjærgasstap, når i

blandingen med meget lite HMT-innhold formiatdelen økes så sterkt at det i f6ret er tilstede ca. 0,25 vekt%. Denne gunstige virkning av kombinasjonen av HMT og høyere formiatmengde fremgår også

av tabellveriene for varianten 0,25% formiat og 0,025% HMT. Analyseverdiene avviker bare lite fra variantene med dobbelt HMT-del. Dette har en betydelig konsekvens for den fysiologiske tål-barhet resp. residufrihet av utmodnet ensilasje. I nyere tid ble det funnet at det bare foregår en fullstendig mikrobiell avbygning av formaldehydet i ensilasjen når utgangsinnholdet ligger ved maksimalt ca. 0,1 vekt% og den naturlige gjærflora ikke hemmer uheldig. (Beck u. Gross, 173, Das wirtschaftweigene Futter, 19, 282-289).

Dermed bekreftes resultatene av de mikrobiologiske undersøkelser ifølge hvilke ved nærmere av høyere formiatmengder er å fastslå en meget tydelig positiv synergistisk virkning med små HMT-innhold på gjærprosessen. c) Kombinasjonen av formiat og nitrit med lite formiat-innhold er riktignok tilsvarende virksom som tilsvarende kombina-sjon med HMT, imidlertid inntrer ingen ekstra forbedring mer ved økning av formiatmengden. Dette betyr at ved denne blanding utgjøres den virksomme komponent praktisk talt utelukkende av nitrit, noe også en sammenligning med Na-nitrit som enkeltstoff viser. Den virksomme stoffblanding ifølge oppfinnelsen har imidlertid den meget store fordel at den ikke inneholder den sterke cellegift nitrit. Til samme resultat er Wieringa kommet ved sammenlignende undersøkelser (1967, Das wirtschaftseigene Futter 13, 146-151).

Hvorpå i det som foregår i cellen denne selektive synergistiske virkning av formiater og nitrit på gjæringsf6rmikro-floraer beror, er ukjent. Det står fast at under gjæringspro-sessen avspaltes på grunn av pH-senkning, stadig små mengder formaldehyd fra hexametylentetramin, en prosess som synes å begunstiges ved nærvær av formiat.

For forbedring av risleevne og lagringsevne av blandingen kan det være hensiktsmessig til de virksomme stoffer dess - uten å sette bærestoffer som er uten skadelig påvirkning på ensile-ringsmaterialet eller som forbedrer dets f6rverdi. Slike bærestoffer kan også lette håndteringen av ensileringsmidlet. Med den økede mengde av tilsatte stoffer lar det seg oppnå en jevnere fordeling av sileringsgodset, spesielt grøntmateriale, men også risleevnen og ensileringsmidlet forbedres. Eksempler på bærestoffer er malt råfosfat, benf6rmel, trikålsiumfosfat, bolus, talkum, stearater av jordalkalier, koksalt, stensalt eller andre for f6ring egnede mineralstoffer.

Ensileringsmidlet ifølge oppfinnelsen er ved anvendelsen lett strøbart og doserbart, og det kan uten fare anvendes med lite oppbud av arbeid og apparater fordi allerede meget små mengder sikrer et sikkert resultat.

Betenkeligheter med hensyn til ernæringsfysiologiske virkninger og bivirkninger av de anvendte konserveringstilset-ninger består ikke ved f6ring med ensilasjen av følgende grunner: a) Formiater er i den anvendte konsentrasjon å anse som helt biologisk ufarlig. b) Hexametylentetramin i en konsentrasjon inntil 0,1 % administrert til godset som skal ensileres, avbygges etter av-spaltning av ammoniakk og formaldehyd omtrent fullstendig i løpet av flere uker. Undersøkelser har bekreftet dette. (Dr. Beck og Dr. Gross: 1973, "Das wirtschaftseigene Futter",19, 282-289).

Hvis man tilsetter nitriter, foreligger disse i

meget små mengder, således at disse innen få dager etter gjærings-begynnelsen er fullstendig spaltet.

De her angitte prosenttall er vekt%, hvis intet annet er nevnt. De angitte mengder refererer seg til Ca-formiat og HMT. Ved anvendelse av andre forbindelser er disse å anvende i de tilsvarende ekvivalente mengder.

Eksempel 1

Ved ensilering av 100 m 3 =70 tonn Lucerne, til-doseres for hånd eller kontinuerlig over et handelsvanlig doseringsapparat for strøbart ensileringsmiddel 0,3% = 210 kg av en blanding bestående av 85% Ca-formiat og 15% hexametylentetramin. Referert til grønnforvekten ble det altså tilsatt 0,255% Ca-formiat og 0,045 % HMT.

Eksempel 2

Ved ensilering av 200 m^ = 120 tonn grenn til-doseres ved høstingen med lastevognen ved hjelp av et handelsvanlig doseringsapparat kontinuerlig 0,2% = 240 kg av en blanding bestående av 80% Ca-formiat og 20% hexametylentetramin.

Referert til grønnf6rvekten ble det altså tilsatt 0,16% Ca-formiat og 0,04% HMT.

Eksempel 3

Ved ensilering av 400 m 3 = 240 tonn silomais ble det tildosert ved høstingen med felthakker eller ved fylling av siloen med transportbånd eller vifte ved hjelp av et handelsvanlig doseringsapparat kontinuerlig tilsammen 0,2% = 480 kg av en blanding bestående av 60% Ca-formiat, 15% hexametylentetramin og 25% råfosfat som bærestoff. Referert til grønnf6rvekten ble det altså tilsatt 0,12% Ca-formiat og 0,03 % HMT.

Claims (1)

1. Ensileringsmiddel for f6rplanter, karakterisert ved at det referert til det samlede innhold av virksomme stoffer i blandingen inneholder 50-90 vekt% salter av maursyre og 10-50 vekt% hexametylentetramin.