NO140902B - Markise. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en markise med en i nærheten

av en vegg e.l. dreibart lagret valse, på hvilken markiseduken er oppviklet og fra hvilken duken er uttrekkbar og er med sin kant festet til en tversgående stang, som forløper mellom de ytre ender av to parallelle, fortrinnsvis rørformede svingarmer, hvis indre ender er svingbart lagret i beslag festet på veggen på en avstand nedenfor valsen som er omtrent lik svingarmenes lengde, idet de to i hvert sitt vertikalplan svingbare svingarmer i alle stillinger er påvirket i retning mot sin utsvingte stilling av en kraftfjær som er anordnet langs resp. svingarm og har sin ene ende anordnet i en fast stilling på svingarmen og sin andre ende bevegelig anordnet i forhold til svingarmen,

idet fjærens bevegelige ende er forbundet med beslaget på en slik måte at fjærens virkningslinje ligger ved siden av svingarmens svingeaksel i alle stillinger av svingarmen.

Ved hittil kjente markiser holdes markiseduken vanligvis struk-

ket av den kraft som tilveiebringes av tyngden av svingarmene og den tversgående stang mellom svingarmenes ytre ender. Det således oppnådde strekk er vanligvis tilstrekkelig, men ved blåst kan markiseduken loftes og begynne å slå. En kjent måte å få et fast strekk på er å sperre svingarmene i onsket stilling og derpå strekke duken med trekklinen. Det har imidlertid hendt at den person som manovrerte trekklinen ikke har tenkt på at svingarmene er sperret og således gått ut fra at motstanden i trekklinen ble forårsaket av markisens tyngde. Ved for hårdt trekk i linen har det da inntruffet at beslagene på veggen for den roterbare stang har losnet fra sine fester i veggen.

Fra US patent nr. 1 980 991 er det kjent en markise av den innledningsvis nevnte type hvor det i svingarmene er anordnet en fjær som er forbundet med et øre på beslaget ved hjelp av en stiv krok. For å variere momentarmen i dette tilfelle er det nødvendig å bøye øret mer eller mindre, men hvis øret bøyes for langt inn, dvs. for å redusere momentarmen, vil fjæren slå an mot røret og bremses av dette.Man er derved ikke sikret det nødvendige moment for utsvingning av markisen fra opprullet stilling. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en markise hvor markiseduken holdes strukket i alle stillinger og hvor strekkraften ved dukens nedre kant er størst når markisen er nedfelt, samtidig med at man er sikret at markiseduken vil bli trukket ut for avrulling når valsen som markiseduken er viklet opp på, frigjøres for dreining.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en markise av den innledningsvis nevnte type hvor det karakteristiske er at kraftfjærens bevegelige ende ved hjelp av en wire e.l. bøyelig organ er forbundet med beslaget, at i svingarmens helt oppsvingte stilling ligger wiren an mot en støtteknast e.l. organ på beslaget som dannet ombøyningspunkt for wiren og bestemmer størrelsen av momentarmen for den av fjærkraften påvirkede wire i forhold til svingarmens svingeaksel, idet denne momentarm er mindre enn den fjærbelastede wires momentarm ved svingarmens helt utsvingte stilling, og at fjæren er således forspent at dens større fjærkraft i svingarmens oppsvingte stilling med nevnte mindre momentarm gir et for begge svingarmer totalt moment som med sikkerhet er i stand til å trekke ut duken for avrulling fra den dreibare valse, når denne slippes fri for dreining, mens det totale moment er vesentlig større i svingarmenes helt utsvingte stilling til tross for den reduserte fjærkraft i denne stilling, idet sistnevnte moment er tilstrekkelig for oppnåelse av ønsket strekkraft ved dukens nedre kant.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av følgende beskrivelse av det utførelseseksempel som er vist på tegningene.

Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en markise i "helt utfelt stilling, Fig. 2 viser i storre målestokk et snitt gjennom den ene svingarms lagring med svingarmen vist i den nedre endestilling og påvirket av en fjæranordning ifolge oppfinnelsen, Fig. 3 viser samme detaljer som fig. 2 men med armen i en mellom-stilling, og

Fig. 4 viser armen i helt oppsvingt stilling.

I fig. 1 vises en konvensjonell markise med en markiseduk 10,

en ovre dreibar valse 11 lagret i beslag 12 festet f.eks. på en vegg 13. Duken 10 kan rulles opp på valsen 11 når denne dreies f.eks. ved å trekke i en line 14 som er oppviklet på et hjul 15 festet på valsen 11.

Dukens nedre kant er festet til en nedre stang 16 som er innfes-tet mellom de ytre ender av to adskilte svingarmer 17 (bare den ene er vist). Svingarmene er i de indre ender svingbart lagret om horisontale akseltapper 23 som bæres av beslag 19 festet på veggen.

Normalt er tyngden av armene 17 og stangen 16 tilstrekkelig til

å holde duken 10 strukket i forskjellige stillinger av armene.

For at dette skal skje med en viss sikkerhet, må armene 17 og stangen 16 være relativt tunge, hvilket innebærer at de hittil har vært unodig kraftige med derav folgende forholdsvis stort materialforbruk som medforer okte omkostninger.

Ifolge oppfinnelsen kan imidlertid materialtyngdens funksjon

som middel for å strekke duken for en stor del erstattes av en enkel fjæranordning av den utforelse som angis i kravene og som f.eks. kan utfores på den måte som er vist i detalj i fig. 2-4. For enkelhets skyld beskrives bare lagringen og fjæran-ordningen for den ene svingarm 17.

Et i tverrsnitt rektangulært ror 20 er i sine motstående sider utformet med bakoverrettede orer 21, som ligger på hver sin side av et beslag 22 og er svingbart lagret på en gjennomgående akseltapp 23 som strekker seg gjennom en utadragende knast 24 på beslaget 22.

I roret 20 er innskjovet og festet den ene ende av et i tverrsnitt rektangulært ror 20a, som sammen med roret 20 danner svingarmen 17.

Inne i armen 17 ligger en skruefjær 25, hvis ytre ende er festet til et fast punkt 26 i nærheten av armens 17 ytre ende, og hvis indre ende er forbundet med den ytre ende av en wire 27, som ifolge fig. 2 strekker seg over en fast stotteknast 28 på beslaget 22 og med den indre ende 29 er festet til beslaget.

Trekkfjæren er forspent slik at den i alle stillinger av armen

17 utover en trekkraft langs fjærens virkelinje 30.

I fig.-2 har fjæren 25 en momentarm M til armens 17 svingeaksel 23.

I fig. 4 er fjærens momentarm vesentlig mindre og betegnes med

m, idet wiren ligger an mot en andre stotteknast 31 som i det viste eksempel tilveiebringer en slik momentarm at den aktuelle fjær 25 med dens forspenning gir et moment på resp. arm 17,

slik at det totale moment på de to armer 17 er tilstrekkelig til å innlede avrull ingen av den helt opprullede duk (fig. 4) ' når valsen 11 slippes fri for dreining.

I armens 17 oppsvingte stilling ifolge fig. 4 er fjæren 25 mer strukket og utover en storre trekkraft langs sin virkelinje enn i armens 17 helt nedfelte stilling ifolge fig. 2. Momentarmen m

i fig. 4 er imidlertid valgt så liten, f.eks. ved hjelp av

knasten, at det moment som soker å svinge ut armen bare er tilstrekkelig til med sikkerhet å innlede dukens avrulling fra valsen Den mindre fjærkraft i fig. 2 kompenseres ved å velge en storre momentarm M og så stor at det totale moment på de to armer 17

er tilstrekkelig til å tilveiebringe onsket trekkraft på dukens nedre kant for å holde duken strukket til tross for at tyngden av armene 17 og stangen 16 er forholdsvis liten.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det også mulig å anvende en

trykkraftutdvende skruefjær, men dens virkelinje skal da selv-

sagt ligge ovenfor svingeakselen 23 i fig. 2 resp. mellom svinge-

akselen 23 og veggen i fig. 4. Denne utforelse blir imidlertid i almindelighet mer komplisert enn den viste.

Claims (3)

1. Markise med en i nærheten av en vegg e.l. dreibart lagret valse (11), på hvilken markiseduken (10) er oppviklet og fra hvilken duken er uttrekkbar og er med sin kant festet til en tversgående stang (16), som forløper mellom de ytre ender av to parallelle, fortrinnsvis rørformede svingarmer (17), hvis indre ender er svingbart lagret i beslag (19) festet på veggen på en avstand nedenfor valsen som er omtrent lik svingarmenes lengde, idet de to i hvert sitt vertikalplan svingbare svingarmer i alle stillinger er påvirket i retning mot sin utsvingte stilling av en kraftfjær (25) som er anordnet langs resp. svingarm og har sin ene ende anordnet i en fast stilling på svingarmen og sin andre ende bevegelig anordnet i forhold til svingarmen, idet fjærens (25) bevegelige ende er forbundet med beslaget på en slik måte at fjærens virkningslinje ligger ved siden av svingarmens (17) svingeaksel (23) i alle stillinger av svingarmen, karakterisert ved at kraftfjærens (25) bevegelige ende ved hjelp av en wire (27) e.l. bøyelig organ er . forbundet med beslaget (19), at i svingarmens (17) helt opp svingte stilling ligger wiren an mot en støtteknast (31) e.l. organ på beslaget som danner ombøyningspunkt for wiren og bestemmer størrelsen av momentarmen (m) for den av fjærkraften påvirkede wire (27) i forhold til svingarmens svingeaksel, idet denne momentarm (m) er mindre enn den fjærbelastede wires momentarm (M) ved svingarmens helt utsvingte stilling, og at fjæren er således forspent at dens større fjærkraft i svingarmens oppsvingte stilling med nevnte mindre momentarm (m) gir et for begge svingarmer totalt moment som med sikkerhet er i stand til å trekke ut duken (10) for avrulling fra den dreibare valse (11), når denne slippes fri for dreining, mens det totale moment er vesentlig større i svingarmenes helt utsvingte stilling til tross for den reduserte fjærkraft i denne stilling, idet sistnevnte moment er tilstrekkelig for oppnåelse av ønsket strekkraft ved dukens nedre kant.

2. Markise som angitt i krav 1, karakterisert ved at kraftfjæren er en ved trekk forspent skruefjær (25), og at fjærens indre ende er forbundet med den ytre ende av wiren (27) e.l., hvis indre ende er festet til beslaget (19).

3. Markise som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beslaget (19) er utformet med ytterligere en støtteknast (28) e.l. organ for ombøyning av wiren (27) , idet denne støtteknast er anordnet for å bestemme størrelsen av momentarmen (M) for wiren i svingarmenes helt utsvingte stilling.