NO140214B - Anordning ved ventilavleder. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved ventilavleder, bestående av et hus med motstående kontaktdeler som er isolert fra hverandre på vanlig måte, for eksempel ved hjelp av gnistgap eller liknende, for forbindelse med henholdsvis en strømførende leder og jord slik at en i den strømførende leder opptredende overspenning, for eksempel utladning i tordenvær,

kan ledes til jord, idet den ene kontaktdel er festet slik i et sete i huset at den ved utløsning av ventilavlederen kastes bort fra setet.

Ved distribusjon av elektrisk kraft via luftledninger anvendes slike ventilavledere som beskyttelse mot overspenninger, for eksempel utladninger i tordenvær og liknende. Ventilavlederne festes med sin ene kontaktdel direkte på den blanke luft-ledningstråd mens den andre kontaktdel, som vanligvis består av en isolert, bøyelig ledning, forbindes med en jordledning som vanligvis er plassert på en luftledningsstolpe og forbundet med ledningssystemets nulleder.

I den senere tid har man ved distribusjon av lavspent strøm stadig mer begynt å anvende luftkabler som består av tvundete, isolerte ledninger. Ved denne type ledninger oppstår det imidlertid problemer ved anvendelse av ventilavledere av ovennevnte type på grunn av at de er konstruert med et hylster eller feste som er spenningsførende ved vanlig festing på led-ningstråden. Man må derfor vende ventilavlederen, slik at den kontaktdel som vanligvis koples til jord, forbindes med den spenningsførende leder. Dette innebærer imidlertid at når ventilavlederen er utløst, for eksempel når høye eller langvarige overspenninger har opptrått i tilhørende ledning, kommer den med denne lednings forbundne, isolerte, bøyelige ledning, som danner ventilavlederens ene kontaktdel, til å henge fritt i ledningen og stå under spenning.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er med enkle mid-ler å anordne en ventilavleder slik at den ved ventilavlederens utløsning utkastbare kontaktdel bibeholdes i inngrep med ventilavlederen, men i sikker avstand fra denne andre kontaktdel sam-tidig som det tydelig indikeres at utløsning har funnet sted.

Dette formål er oppnådd ved at den ene ende av en belg onigir et parti av ventilavlederens hus, mens belgens andre ende er forbundet med den i setet festete kontaktdel i avstand fra den ende hvor denne er forbundet med setet, idet belgen er sammentrykket når kontaktdelen er i inngrep med setet, men uttrekkbar til i det minste doble lengden ved utløsning for dels å bremse opp den fra setet bortkastete kontaktdels bevegelse en forutbestemt avstand fra setet, dels å indikere at utløsning har funnet sted.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger som viser utfør-elseseksempler, idet: Fig. 1 viser i et oppriss hvordan kjente ventilavledere anvendes i en konvensjonell luftledning med blank tråd. Fig. 2 viser anvendelsen av slike ventilavledere med en kabel med tvunnete, isolerte ledninger. Fig. 3 viser en ventilavleder ifølge oppfinnelsen koplet til en ledning av den i fig. 2 viste type. Fig. 4 viser et antall ventilavledere ifølge oppfinnelsen koplet til en slik ledning. Fig. 5 og 6 viser i snitt en ventilavleder ifølge oppfinnelsen i henholdsvis normal tilstand og utløst tilstand. Fig. 1 viser en ledningsstolpe 10 som ved hjelp av isola-torer 12 bærer faseledere 11 og nulledere 27. Ventilavledere 13 er ved hjelp av en kontaktdel 16 koplet til faselederne. Ventilavledernes andre kontaktdel 24, som består av en isolert, bøyelig tråd, er forbundet med en jordledning 26, som også er forbundet med en nulleder 27. Fig. 2 viser en tilsvarende løsning hvor ventilavledere 13 er forbundet med hver sin faseleder i en luftkabel 11', som består av tvunnete, isolerte ledningstråder.

I fig. 2 er imidlertid ventilavlederne vendt slik at den bøye-lige, isolerte tråd er forbundet med faselederen mens ventilavlederens andre kontaktdel 16 er forbundet med jordledningen 26.

Ventilavlederen 13, hvis konstruksjon vil bli nærmere be-skrevet i det etterfølgende, har den oppgave at når en overspenning, som for eksempel skylles en utladning i tordenvær, opptrer - i en faseleder å avlede denne til jord. Ved feil hos ventilavlederen, for eksempel som følge av høye eller langvarige overspenninger, kastes den ene kontaktdel, som har form av den bøye-lige tråd 24, bort fra ventilavlederen og blir hengende i henholdsvis jordledningen (fig. 1) og faselederen (fig. 2), noe som indikerer at det har foregått en utløsning forårsaket av overspenning. I fig. 2 står selvfølgelig kontaktdelstråden 24 under spenning, noe som kan medføre kortslutning og problemer ved bytte av ventilavleder.

Ventilavlederen som er vist i snitt i fig. 5 og 6 er 'over-veiende av kjent konstruksjon og består av en stamme 14 av isol-erende materiale og en over denne anbrakt kappe av metall. Metall-kappen er på sin side forbundet med et feste 16. I huset som er dannet av stammen 14 og kappen 15 er det anordnet et gnistgap 17 og en ventilmotstand 18. En setedannende åpning 19 er anordnet i stammen 14, og i denne åpning rager det innad en tapp 2 0 som på den side som vender mot gnistgapet er utstyrt med et smeltbart materiale 21, for eksempel et loddemateriale, som vanligvis hindrer uttrekking av tappen 20 av åpningen 19. I avstand fra denne ende er tappen utstyrt med en ansats 23, og mellom denne ansats og den vegg hvor åpningen 19 er anordnet, er det anbrakt en spiralfjær 22. Den bøyelige ledning 24 er forbundet med tappen. Det fremgår at dersom loddematerialet 21 smelter på grunn av en av overspenning forårsaket varmeutvikling i huset 14, 15, vil tappen som følge av virkning av fjæren 22 kastes bort fra setet, slik at ovennevnte situasjon, som er vist i fig.

1 og 2, med løst hengende kontaktdel 24 oppstår.

For å hindre at denne situasjon oppstår er ifølge oppfinnelsen et elastisk organ i form av en beskyttelsesbelg 28 i sin ene ende fast forbundet med stammen 14. Belgens andre ende er lukket og har bare en åpning med en krage 2 9 for fast forbindelse med kontaktdelstråden 24 i avstand fra dennes ende, slik som vist i fig. 5. Det fremgår at dersom det smeltbare materiale 21 nå smelter som følge av varmeutvikling i huset 14, 15, vil belgen bremse den bortkastete kontaktdelstråds bevegelse og stoppe denne i forutbestemt avstand fra setet, slik som nærmere vist i fig. 6. Denne avstand skulle være tilstrekkelig stor til at noe overslag mellom kontaktdelstråden 24 respektivt dennes tapp 20 og den andre kontaktdel 16 ikke skal kunne finne sted.

Ved denne løsning frigjøres således ikke kontaktdelstråden 24 helt fra ventilavlederen, og når utløsning har funnet sted.kan denne lettvint konstateres som følge av at belgen 28 er forlenget i det minste til den dobbelte lengde.

Fig. 3 viser hvordan en enkel faseleder i en hengekabel 11' koples til en jordledning 26 ved hjelp av ventilavlederen 13 ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et koplingsarrangement med en konsoll 30, som bærer en koplingsboks 31, for eksempel med sikringer eller liknende, samt ventilavledere 13 ifølge oppfinnelsen anordnet i rekke. Forgreningsledninger 25 er forbundet med ledningene i kabelen 11', og visse forgreningsledninger er på sin side koplet til en koplingstavle (ikke vist) i koplingsboksen, idet også ventilavledernes 13 kontaktdelstråder 24 er koplet til tavlen. Konsollen 30 danner jordskinne og er forbundet med jordledningen 26. Fra koplingsboksen 31 løper det ledninger II'<1> til et forbrukssted.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnår man ifølge det som er anført ovenfor en isolert ventilavleder som er enkel å montere og som indikerer utløsning på en enkel måte. Den er dessuten billigere i innkjøp og eksisterende ventilavledere kan lettvint modifiseres til overensstemmelse med oppfinnelsen.

Claims (1)

1. Anordning ved ventilavleder (13), bestående av et hus (14, 15) med motstående kontaktdeler (16,24), som er isolert fra hverandre på vanlig måte, for eksempel ved hjelp av gnistgap (17) eller liknende for forbindelse med henholdsvis en strømførende leder (11) og jord (26) slik at en i den strømførende leder (11) opptredende overspenning, for eksempel utladning i tordenvær, kan avledes til jord, idet den ene kontaktdel er festet slik i et sete (19) i huset (14,15) at den ved utløsning av ventilavlederen kastes bort fra setet, karakterisert ved at den ene ende av en belg (28) omgir et parti av ventilavlederens hus (14,15) mens belgens andre ende (29) er forbundet med den i setet festete kontaktdel (24) i avstand fra den ende (20) hvor denne er forbundet med setet (19), idet belgen er sammentrykket når kontaktdelen (24,20) er i inngrep med setet

   (19), men uttrekkbar til i det minste doble lengden ved utløsning for dels å bremse opp den fra setet bortkastete kontaktdels (24) bevelgelse i en forutbestemt avstand fra setet (19), dels å indikere at utløsning har funnet sted.