NO139602B - Fremgangsmaate og innretning for hurtigkompostering av organiske avfallsstoffer - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og innretning for hurtigkompost av organiske avfallsstoffer.

Description

Selektivt anropsanlegg.

Den foreliggende oppfinnelse angår et selektivt anropsanlegg hvor valget av en bestemt mottager skjer ved hjelp av en gruppe av valgpulser som følger efter en begynnelsespuls. Avstandene mellom valgpulsene benyttes som valgkriterier. Hver mottager har et antall pulsforsinkelsestrinn overensstemmende med antallet av valgkriterier, og et signalgivertrinn. Varighet og rekkefølge av pulsforsinkelsene kjennetegner mottageren. Forsinkelses-trinnene og signalgivertrinnet er koblet i kaskade over koinsidenporter og kommer til virkning efter tur såfremt avstandene mellom valgpulsene svarer til de forsinkelsestider som er tilordnet dem i rekke-følgen av de inntreffende valgpulser.

Ved et kjent anropsanlegg av denne art er sluttpulsen for et valgkriterium til-like begynnelsespuls for det neste valgkriterium. Sluttflanken av en forsinket puls bringer det neste pulsforsinkelsestrinn til å reagere hvis denne sluttflanke koinsiderer med den følgende valgpuls. Muligheten for å utvide et slikt anlegg for et høyere antall mottagere er begrenset ved den oppnåelige nøyaktighet av pulsenes leng-der og avstander. Denne innskrenkning faller dog bort dersom trinnlengdene for de velgbare pulsavstander ikke er innbyr-des like, men følger en geometrisk rekke.

Isåfall må valgpulsene være forskjellige svarende til lengden av valgkriteriene, for å kompensere de større unøyaktigheter ved lengre valgkriterier. Den siste valgpuls må kompensere summen av alle unøyaktig-hetene og overensstemmende hermed vare lenger enn alle forutgående valgpulser.

Denne betingelse bortfaller dersom

det selektive anropsanleggs mottagere i henhold til den foreliggende oppfinnelse er utført slik at utgangspulsen fra hvert pulsforsinkelsestrinn utløser en portpuls som åpner den efterfølgende koinsidensport, og at der blir tilført de pulsforsinkelsestrinn som følger efter det første pulsforsinkelsestrinn, samt signalgivertrinnet en inngangspuls bare når valgpulsens endeflanke koinsiderer med portpulsen.

I det følgende vil der som utførelses-eksempel på oppfinnelsen og under hen-visning til tegningen bli beskrevet en mot-tagningsinnretning hos et efter hvile-strømprinsippet drevet selektivt anropsanlegg til trådløs overføring av anropstegn med to valgkriterier.

Fig. 1 viser blokkskjema, og fig. 2 det fullstendige koblingsskjema

for mottagningsinnretningen, mens der i

fig. 3 er vist pulsdiagrammer til belys-ning av funksjonene av mottagningsinnretningens enkelte trinn.

Ifølge blokkskjemaet på fig. 1 inneholder mottagningsinnretningen et høy-frekvenstrinn 1 til å forsterke anropssig-nalet, som opptas av antennen 2 i form av en pulsmodulert høyfrekvenssvingning med en bærefrekvens av f. eks. 30 kHz. Videre har mottagningsinnretningen to pulsforsinkelsestrinn 3 og 5 og ett signalgivertrinn 7, og disse trinn er koblet i kaskade over koinsidensporter 4 og 6. De an-kommende valgpulser blir demodulert i de-modulatoren 8 og tilført det første pulsforsinkelsestrinn 3 samt koinsidensportene 4 og 6. Utgangspulsen fra hvert pulsforsinkelsestrinn 3 resp. 5 utløser en portpuls som åpner den efterfølgende koinsidensport 4 resp. 6. Det annet pulsforsinkelsestrinn 5 og signalgivertrinnet 7 får tilført en inngangspuls bare når endeflanken av den annen resp. tredje valgpuls faller sammen i tid med den portpuls som åpner koinsidensporten 4 resp. 6. Signalgivertrinnet 7 omfatter en lydfrekvensoscillator og en elektroakustisk omformer til å frem-bringe en anropstone.

Matningen av høyfrekvenstrinnet 1 skjer direkte fra strømkilden, mens matningen av de - øvrige trinn skjer over en elektronisk bryter 9 som sluttes av høy-frekvenssignalets begynnelsespuls. I dette øyemed blir høyfrekvenssignalet likerettet i likeretteren 10. Under de strømpauser som danner valgpulsen, blir bryteren 9 holdt sluttet ved hjelp av en ladningsopp-lagrer som ble ladet ved hjelp av begyn-nelsespulsen (AI). Mens signalgivertrinnet 7 virker, blir der fra dette avledet en styrespenning som holder den elektroniske bryter 9 i sluttet tilstand. I mottagningsinnretningens hviletilstand er altså bare høyfrekvenstrinnet i drift. De øvrige trinn blir først innkoblet ved mottagning av et anropssignal.

På fig. 1 er signalledningene vist ved fullt opptrukne linjer, mateledningene ved strekede linjer og styreledningene ved strekpunkterte linjer.

De koblingstekniske enkeltheter ved mottagningsinnretningen fremgår av fig. 2, hvor de koblingselementer som tjener til avstemning av HF-kretsene såvel som til innstilling av arbeidspunktene, ikke har noen betegnelse.

Høyfrekvenstrinnet med transistoren Hl arbeider i mottagningsinnretningens hviletilstand i B-drift og går efter innkoblingen av de øvrige trinn over i A-drift, så hvilestrømbehovet er praktisk talt null. Som antenne tjener et bånd av lamellert [.i-metall som spolen Tl er anbragt på. Spolen Tl og kondensatoren Cl danner inn-gangssvingekretsen, som er avstemt på an-ropssignalets bærefrekvens (f. eks. 30 kHz). Godheten av svingekretsen kan være forholdsvis lav (Q = 1 2) for å sikre en mest mulig forvrengningsfri overføring av høyfrekvenspulsene. Motstandene RI og R4 tjener til å stabilisere emitterstrømmen.

Det forsterkede høyfrekvenssignal ut-tas ved kollektoren på transistoren Hl og blir over transformatoren T2 tilført basis på den annen transistor H2 for videre for-sterkning. Det forsterkede høyfrekvenssig-nal kommer fra transformatoren T3 dels til transistoren H17, som ved likeretting frembringer styrespenningen for den elektroniske bryter H3, og dels til diodene G4 og G5 for demodulasjon. Det demodulerte signal på kondensatoren CIO og på motstanden RIO blir tilført transistoren H4 over det retningsavhengige koblingsledd, bestående av dioden G5 og motstanden Ril, og differensieringsleddet, dannet av kondensatoren Cll og inngangsmotstanden til transistoren H4. Motstanden R13 leve-rer basisforspenningen for transistoren H4. Arbeidspunktet for denne transistor H4 er fastlagt slik at transistoren blir over-styrt ved hjelp av signalet og pulstoppen dermed blir begrenset så der oppstår en rektangulær utgangspuls. Transistoren H4 forsterker de demodulerte signaler og fø-rer de til det første pulsforsinkelsestrinn samt til koinsidensportene.

Pulsforsinkelsestrinnene dannes av to likt utførte monostabile multivibratorer med transistorer H5 og H6, resp. Hil, H12. I hviletilstanden er transistorene H6 og H12 ledende. Leddene R21, C13 og R38, C20 bestemmer tidskonstanten for pulsforsinkelsen og har forskjellige verdier for hver mottager. Emitterne på transistorene H5, H6 og Hil, H12 er forbundet med spen-ningskildens positive pol over en felles diode G12 og over transistoren H15, som tjener som felles emittermotstand. Diodene G6 og Gli forhindrer at multivibratorene reagerer på variasjoner i matningsspenningen. Det første pulsforsinkelsestrinn er i tillegg forsynt med en sperreanordning som sikrer at dette trinn bare reagerer én gang under en pulsrekke. Virkemåten av denne sperreanordning er som følger: Når multivibratoren reagerer, blir transistoren H6 overført fra den ledende til den sperrede tilstand. Herunder lader kondensatoren C14 seg opp over motstanden R23 og dioden G8, hvorved dioden G7 får forspenning i sperreretningen over motstanden R20. Denne sperring blir først opphevet igjen når matningsspenningen frakobles av brytertransistoren H3, hvor-under kondensatoren C14 lader seg ut over dioden G9 og videre over bryterlasten.

Prinsipielt er pulsforsinkelsens tids-konstant avhengig av lekkstrømmen for transistorene H6 resp. H12, og denne er i sin tur temperaturavhengig. Til kompen-sasjon av temperaturen blir der over motstandene henholdsvis R21 og R38 innført en spenning som følger samme tempera-turlov som lekkstrømmen. Derved blir tidskonstanten uavhengig av temperaturen. Kompensasjonsspenningen tas ut på en motstand R43 som er innkoblet i kollektorkretsen for en transistor H14 av samme type som transistorene H6 og H12. Signalgivertrinnet inneholder to transistorer H15 og H16 hvorav transistoren H15 i hviletilstanden er varig ledende og belastet med pulsforsinkelsestrinnene. Ko-insidenspulsen fra siste porttrinn energi-serer signalgiveren hvorved transistoren H15 blir sperret og transistoren H16 dermed ledende. Kollekteren på transistoren H16 er over parallellkoblingen av dioden G16 med motstanden R47 og over kondensatoren C24 ført tilbake til basis på transistoren H15. Oscillatorfrekvensen er i den ene halvbølge gitt ved det tidsbestemmende ledd med kondensatoren C24 og motstanden R45 og i den annen halvbølge ved den med kondensatoren C26 avstemte spole II hos lydomformeren og utgjør f. eks. 3 kHz. Motstanden R48, dioden G15 og kondensatoren C25 begrenser varigheten av signalgivertrinnets svingning, idet kondensatoren C25 lades opp og sperrer transistoren H15 over dioden G13 og dens basis. Rest-ladningen på kondensatoren C25 blir ført bort over dioden G14 og motstanden R46. Fra signalgivertrinnet blir der over dioden G17 avledet en spenning som holder den elektroniske bryter sluttet under varigheten av signalgivertrinnets svingning.

Utgangen fra hvert pulsforsinkelsestrinn er forbundet med inngangen til det efterfølgende trinn ved hjelp av en koinsidensport for hver. Koinsidensportene består av transistorene H7 og H13. Deres vir-kemåte vil bli forklart idet det første porttrinn tas som eksempel. Utgangspulsen fra det første pulsforsinkelsestrinn blir over kondensatoren C15 overført til emitteren på transistoren H7. Over motstanden R24 blir kondensatoren C15 ladet om tilnær-melsesvis til matningsspenningen. Under en del av oppladningstiden er transistoren H7 istand til å overføre en puls ved sin basis til kollektoren. Denne puls ved kollek-taren blir over kondensatoren C16 ledet til inngangen til det neste pulsforsinkelsestrinn. Motstandene R24 og R40 er dimen-sjonert slik at ladetiden for kondensato-rene C15 og C21 f. eks. svarer til 20 pst. av valgkriteriets lengde.

Virkemåten av den beskrevne mottag-ningsinnretning vil i det følgende bli forklart i forbindelse med pulsdiagrammene

a) til g) på fig. 3. Fig. 3a viser den pulsrekke som danner anropstegnet, og som

bæresvingningen moduleres med i sende-ren. Til bekynnelsespulsen Al, som begyn-ner ved innkoblingen av hvilestrømmen, slutter seg den første valgpuls 1.W1 i form av en strømpause med en varighet t på eks. 0,3 ms. Annen og tredje valgpuls, henholdsvis 2.W1 og 3.W1 følger efter den før-ste i bestemte avstander som danner hvert

sitt valgkriterium. Den annen valgpuls er her både sluttpuls for det første valgkriterium og begynnelsespuls for det annet. I det foreliggende eksempel kan annen og tredje valgpuls hver innta ti forskjellige stillinger i forhold til den forutgående valgpuls, og disse stillinger er antydet ved strekpunkterte linjer (pulsslutt) og num-merert med henholdsvis 0—3 og 0—5. Overensstemmende hermed fremkommer der for hvert valgkriterium ti velgbare pulsavstander så der ved kombinasjon kan dannes hundre forskjellige anropstegn. Be-gynnelsespulsen Al bringer bryteren 9 (fig. il) til å reagere, hvorved matningsspenningen, hvis forløp er vist på fig. 3b, tilføres de trinn som er strømløse i mottagningsinnretningens hviletilstand.

Tidskonstantene for de to pulsforsinkelsestrinn skal antas valgt slik at mottagningsinnretningen resp. dens signalgiver-trinn reagerer på anropstegnet ifølge puls-diagrammet på fig. 3a, hvor der er antatt en vilkårlig valgpulsavstand for begge valgkriterier. Ved slutten av den første valgpuls 1.W1 kipper den første multivi-brator (H5, H6) over i den labile tilstand.

Efter utløp av den fastlagte tid Ql kipper multivibratoren igjen tilbake i den stabile utgangstilstand (fig. 3c). Ved til-bakekippingen blir kondensatoren C15 om-ladet over motstanden R24. Transistoren H7 er under en del av ladetiden ledende og kan overføre sluttflanken av den annen valgpuls 2.W1 (fig. 3d). Følgelig kipper det annet pulsforsinkelsestrinn. Det forblir i den labile tilstand i det tidsrom Q2 (fig. 3e) som er fastlagt for det, og åpner der-for med sin utgangspuls det neste porttrinn H13 for koinsidens-tiden tk2 (fig. 3f), så den tredje valgpuls 3.W1 utløser signalgivertrinnet. Signalgivertrinnets oscillator befinner seg, efter å ha reagert, i svingetil-standen i et tidsrom av f. eks. 40 ms (fig. 3g).

Sluttpulsen Sl må bare vare så lenge som til at sluttflanken av den tredje valgpuls 3.W1 med sikkerhet er overført. Signalgiveren holder sin matningsspenning ved likeretting av lydfrekvensen (3 kHz) over dioden G17 inntil kondensatoren C25 er ladet opp. Transistoren H16 forblir der-efter varig ledende, og lydfrekvenssving-ningen avbrytes så matningsspenningen forsvinner, hvorved mottagningsinnretningens begynnelsestilstand er gjenopprettet.

Claims (5)

1. Selektivt anropsanlegg hvor valget av en bestemt mottager skjer ved hjelp av

en efter en begynnelsespuls følgende gruppe av valgpulser hvis avstander benyttes som valgkriterier, og hvor mottageren inneholder et med valgkriterienes antall overensstemmende antall pulsforsinkelsestrinn med forsinkelsestider som kjennetegner mottageren, samt et signalgiver-trinn, og disse trinn er koblet i kaskade over koinsidensporter og kommer til virkning efter tur når valgpulsavstandene tilsvarer de forsinkelsestider som er tilordnet dem i rekkefølgen av de inntreffende valgpulser, karakterisert ved at mottageren er utført slik at utgangspulsen fra hvert forsinkelsestrinn utløser en portpuls som åpner den efterfølgende konisi-densport, og at der tilføres de pulsforsinkelsestrinn som følger efter det første, samt signalgivertrinnet, en inngangspuls bare når valgpulsens endeflanke koinsiderer med portpulsen.

2. Selektivt anropsanlegg som angitt i påstand 1, karakterisert ved at koinsidensportene består av hver sin transistor (H7 resp. H13) hvis emitter ved hjelp av en kondensator (C15 resp. C21) er forbundet med utgangen fra det forutgående pulsforsinkelsestrinn (H5, H6 resp. Hil H12), og hvis kollektor er forbundet med inngangen til det efterfølgende trinn (Hil H12, resp. H15, H16), og som får valgpulsene tilført ved sin basis, og at den strøm

som går under ladningen av kondensatoren (C15 resp. C21), tjener som portpuls.

3. Selektivt anropsanlegg som angitt i påstand 1, hvor pulsforsinkelsestrinnene består av monostabile multivibratorer opp-bygget med transistorer, karakterisert ved at der i kollektorkretsen for den i hviletilstanden sperrede transistor (H5 resp. Hil) er innkoblet en diode G6 resp. Gli) som begrenser den utjevningsstrøm som ved kortvarig fall i matningsspenningen går over den for pulsforsinkelsen be-stemmende kondensator (C13 resp. C20) til basis på den i hviletilstanden ledende transistor (H6 resp. H12).

4. Selektivt anropsanlegg som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at det første pulsforsinkelsestrinn er forsynt med en sperreanordning som under varigheten av den som anropstegn tje-nende pulsrekke holder mottatte forstyr-rende pulser borte fra inngangen til dette trinn.

5. Selektivt anropsanlegg som angitt i påstand 4, karakterisert ved at der foran det første pulsforsinkelsestrinn er innkoblet en port som sperres ved hjelp av dette trinns kipp-puls.