NO139564B - Vaskemiddelblanding. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskemiddelblandinger, spesielt slike som omfatter en vaskeevnebygger og kombinasjonen av aminoksyder og ikke-ionisk-overflateaktive forbindelser såvel som konvensjonelle vaskeadditiver. Slike vaskemiddelblandinger egner seg spesielt for tøyvask.

Vaskemiddelblandinger, spesielt slike som egner seg

for tøyvask, omfatter vanligvis som hovedingredienser vaskeevnebyggere sammen med vaskeaktive forbindelser. Konvensjonelle vaskeevnebyggere er vanligvis uorganiske materialer, spesielt de konden-serte fosfater, f.eks. natriumtripolyfosfat. Det er imidlertid blitt antydet at bruken av fosfat-vaskeevnebyggere kan bidra til eutrofieringsproblemer. Alternative vaskeevnebyggere som er blitt foreslått, f.eks. natriumnitriltriacetat (NTA) og syntetiske poly-elektrolyttmaterialer, er gjerne mer kostbare eller mindre effek-tive enn fosfat-vaskeevnebyggerne, eller de er på annen måte util-fredsstillende.

Det er kjent at natriumkarbonat kan funksjonere som vaskeevnebygger ved fjerning av kalsium fra hardt vann i form av utfelt kalsiumkarbonat. Men denne utfelling tar noen tid, og i dette tidsrom kan det ufelte kalsium reagere med fett smuss og med de vaskeaktive forbindelser i vaskemiddelblandinger, hvilket fører til dårlig vaskeevne i sammenligning med produkter som er basert på natriumtripolyfosfat som vaskeevnebygger, og det utfel-te kalsiumkarbonat har tendens til å akkumulere på vasket stoff, hvilket kan føre til at stoffet blir hardt.

Det er nå funnet at en vaskemiddelblanding med en alkalimetallkarbonat-vaskeevnebyqqer forbedres ved å innarbeide en bland ina av aminoksyd og ikke-ionisk - vaskeaktive forbindelser. Slike produkter har tendens til å gi redusert uorganisk avsetning på vaske-stoff, og stoffene kjennes mykere etter vask, sammenlignet med kommersielt tilgjengelige, karbonatbaserte vaskemiddelblandinger.

Vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at vaskeevnebyggeren er fra 25 til 90 vekt%

av et alkalimetallkarbonat, fortrinnsvis natriumkarbonat, og.

at de vaskeaktive forbindelser er fra 5 til 25 % av en blanding av ikke-ioniske forbindelser og blandede aminoksyder, som fortrinnsvis er forbindelser av den generelle formel:

hvor R1 er en C10-C22-alkyl eller alkenylgruppe, og R2 og R3 er like eller forskjellige C^-C^-alkylgrupper eller C2-C3-hydroksy-alkylgrupper, hvor aminoksyder og ikke-ionisk-vaskeaktive forbindelser anvendes i forholdet 3:1 til 1:10 vektdeler.

Alkalimetallkarbonatet som brukes, kan være hvilket som helst vannløselig karbonat eller blandinger av slike, selv om alkalimetallkarbonatene, spesielt natriumsaltet, foretrekkes av omkostnings- og effektivitetsgrunner. Karbonatsaltet kan være helt eller delvis nøytralisert, f.eks. et seskvikarbonat kan brukes som delvis erstatning for karbonatsaltet. Mengden av alkalimetallkarbonatet i en vaskemiddelblanding kan varieres innen vide grenser, men må ligge i området fra 25 til 90 vekt%, mens det praktiske område varierer i henhold til de betingelser som vaskemiddelblandingen skal brukes under. således ville i en vaskemiddelblanding som er tenkt brukt under typiske nord-amerikanske vaskebetingelser, dvs. ved lave produktkonsentrasjoner, mengden av alkalimetallkarbonat i en vaskemiddelblanding fortrinnsvis ligge på fra ca. 25 til 75 %, spesielt fra ca. 45 til 70 %, i vekt. Lavere andeler av karbonat innen det anvendelige område har tendens til å være mer egnet under betingelser med høyere pro-duktkonsentras joner under bruk.

I vaskemiddelblandingene

inngår dessuten fortrinnsvis 10-50 vekt% finmalt kalsiumkarbonat.

Vektforholdet mellom aminoksydet og de ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser.som anvendes i vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, ligger fortrinnsvis i området fra 3:1 til 1:3, med et forhold på 1:1 for optimal vaskeevne. Imidlertid er det av økonomiske grunner normalt ønskelig å bruke mindre av aminoksydet enn den ikke-ioniske vaskeaktive forbindelse, hvilket vil si å arbeide i området fra 1:1 til 1:3 vektdeler, da aminoksydet vanligvis er betydelig mer kostbart enn den ikke-ioniske forbindelse. Minimumsmengden av aminoksyd for at det skal ha en merkbar fordel i overensstemmelse med oppfinnelsen, er ca. 1 del til 10 deler av den ikke-ioniske forbindelse. Den totale konsentrasjon av aminoksydet og de ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser ligger generelt i området fra 5 til 25 %, fortrinnsvis fra 10 til 14 %, i vekt. Hvis noe mer enn ca. 20 vekt% av de blandede vaskeaktive forbindelser brukes, kan dette foranledige bearbeidelsesvanskeligheter med meget liten øket vaskeevne i forhold til de ekstra omkostninger som innebæres, både med hensyn til de ekstra mengder av de aktive ingredienser og for å overvinne eventuelle bearbeidelsesvanskeligheter.

Hvilken som helst vaskeaktiv, ikke-ionisk forbindelse kan brukes i blandinger i henhold til oppfinnelsen, idet mange slike materialer er kjent på området og er kommersielt tilgjengelige. De er generelt kondensasjonsprodukter av organiske forbindelser med en hydrofob gruppe og et reaktivt hydrogenatom med et alkylenoksyd, vanligvis etylenoksyd. Eksempler på egnede ikke-ioniske forbindelser omfatter kondensasjonsprodukter av alkylfeno-ler, fortrinnsvis med 6-16 karbonatomer i alkylgruppene, med etylenoksyd, generelt 5 til 25 EO, (dvs. 5-25 enheter etylenoksyd pr. molekyl), kondensasjonsprodukter av alifatiske (fortrinnsvis Cg-C,0) naturlige eller syntetiske alkoholer med etylenoksyd, vanligvis 5-15 EO, og kondensasjonsprodukter av polypropylenglykol med etylenoksyd. Andre ikke-ioniske forbindelser som kan brukes, er kondensasjonsproduktene av dioler med alkylenoksyder, spesielt etylenoksyd, f.eks. alkan (c10-C20)diol-5-12 EO-kondensater. Blandede ikke-ioniske forbindelser kan brukes om så ønskes. Mange andre egnede ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser er beskrevet i litteraturen, f.eks. i "Surface Active Agents and Detergents", bind I og II av Schwartz, Perry og Berch.

I ovennevnte formel for de aminoksyder som anvendes i vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, er R^ fortrinnsvis en lineær alkylgruppe, og R2 og R3 er fortrinnsvis samme gruppe f.eks. metylgrupper. Spesifikke aminoksyder som kan nevnes, er

dimetyl-herdet talg-aminoksyd og dimetyl-kokosaminoksyd. Alternative aminoksyder omfatter forbindelser som inneholder en benzenring

i gruppen R.^ , idet R2 og R3 er som tidligere, f.eks. dimetyl ( cQ-C1Q) alkylbenzyl-aminoksyd. Andre egnede aminoksyder er forbindelser hvor nitrogenatomet sitter i en heterocyklisk ring, f.eks. N-alkyl-morfolin-N-oksyder. Andre typer aminoksyder er beskrevet i litteraturen, f.eks. i boken "Surface Active Agents and Detergents" som er omtalt ovenfor, og mange spesifikke aminoksyder, idet noen er nye forbindelser, er angitt i de følgende eksempler. Det skal forståes at aminoksyder har en dativ eller semi-polar binding og er som sådanne ikke "ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser" i denne beskrivelses henseende, selv om aminoksyder for lettvinghet skyld av og til inkluderes i denne betegnelse på området.

Det er hittil blitt foreslått å bruke minst de mer vanlige typer av aminoksyder i vaskemiddelblandinger, spesielt aminoksydene med høye alkylgrupper (C18 og høyere) som har nyttige tøymyknende egenskaper. Imidlertid er fordelen ved å bruke aminoksyder i blandingene i henhold til oppfinnelsen heller å lette manglene ved natriumkarbonat som vaskeevnebygger, og aminoksyder som ellers ikke har noen nyttige tøymykningsegenskaper, er effek-tive i denne henseende. Bruken av aminoksydene gir andre verdi-fulle fordeler, hvilket skal beskrives mer spesielt i eksemplene.

I tillegg til de essensielle ingredienser i vaskemiddelblandingene er det generelt ønskelig å tilsette en andel av et alkalimetallsilikat, spesielt et natriumsilikat, f.eks. natrium-alkalisk eller metasilikat. En lav silikatkonsentrasjon, f.eks. fra 5 til 15 vekt%, er vanligvis fordelaktig for reduksjon av korrosjonen på metalldeler i tøyvaskemaskinene. Nærværet av silikat kan også bidra til nedsatt uorganisk avsetning, og ved høyere konsentrasjoner kan det gi forbedring av vaskeevnen. Imidlertid bør silikatmengden normalt ikke overstige ca. 30 vekt% av blandingen. Mengde og type silikat har også innvirkning på blandingens pH-verdi, som fortrinnsvis ligger i området fra pH 10 til 11, for en 0,1 vekt% vandig løsning av blandingen.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen kan omfatte hvilke som helst av de vanlige eventuelle ingredienser, f.eks. parfyme, farvemidler, tøymykningsmidler, fungicider, germicider, enzymer, fluorescerende midler, smussbærende midler, f.eks. SCMC, hydrotroper og - når det gjelder flytende blandinger - opaktgjørende midler og organiske løsningsmidler, f.eks. lavere alifatiske alkoholer. Andre ingredienser, f.eks. kjemiske blekemidler, f.eks. natrium-perborat med eller uten nærvær av persyreforløpere, klorfrigjørende blekeforbindelser og uorganiske salter, f.eks. natriumsulfat og natriumklorid, kan også være til stede om så ønskes. Blandingene inneholder vanligvis også vannmengder, f.eks. i området fra ca. 5 til 15 vekt% når det gjelder pulverformige vaskemiddelblandinger.

Små mengder av andre vaskeaktive forbindelser enn de ikke-ioniske og aminoksydforbindelser kan innarbeides i blandingene, men det foretrekkes å utelukke eventuelle anioniske vaskeaktive forbindelser fra blandingene, da nærværet av merkbare mengder av disse forbindelser, f.eks. mer enn ca. 5 vekt%, har tendens til å gi nedsatt vaskeevne, muligens på grunn av en vekselvirkning med de aminoksyd-vaskeaktive forbindelser.

Andre vaskeevnebyggere enn natriumkarbonat kan innarbeides i blandingene om så ønskes, selv om de normalt vil være i små mengder på f.eks. opp til ca. 10 vekt% av blandingen. Eksempler på slike vaskeevnebyggere inkluderer f.eks. natriumtripolyfosfat, natriumnitriltriacetat, natriumcitrat, natriumsalter av oksyderte polysak-karider, natriumkarboksemetyloksysuksinat, natriumoksydisuksinat, natriumhydrofurantetrakarboksylat, natriummellitat og polyelektro-lytt-byggere, f.eks. natrium-kopolyetylen/maleat, og andre fellende byggere, f.eks. natriumortofosfat, natrium-a-sulfonerte fettsyrer og natrium-(C^q-C2q)alkenylsuksinater. Det skal bemerkes at noen av disse vaskeevnebyggere, spesielt de sekvesterende byggere, kan ha tendens til å inhibere uorganisk avsetning på vasket stoff. Poly-fosfater, f.eks. natriumtripolyfosfat, er spesielt effektivt i denne henseende. Svakere sekvesterende byggere, f.eks. natriumcitrat, tetranatriumcyklopentan-dikarboksylat, natriummellitat og natrium-karboksymetyloksysuksinat, kan også ha en uorganisk avsetnings-inhiberende effekt, men de behøver ikke å bli brukt i høyere mengder på f.eks. fra ca. 20 til 40 vekt% for å gi en merkbar effekt, med mindre de brukes i forbindelse med andre smussbærende midler.

Andre spesifikke additiver som kan brukes med fordel i vaskemiddelblandinger i henhold til oppfinnelsen, omfatter aromatiske løs-ningsmidler som inneholder en eller flere substituerte aromatiske ringer, som i sistnevnte tilfelle kan være sammensmeltet eller for-bundet, Dibutylftalat og analoge løsningsmidler er spesielt effek-tive. Når betydelige mengder av løsningsmidlene brukes, kan det være ønskelig å inkludere i blandingen en porøs substans for å absorbere løsningsmiddelet, f.eks. et mikroporøst silisiumdioksyd eller alumi-niumsilikat. Mengden av løsningsmiddel bør være fra ca. 4 vekt%

av blandingen og opp til et maksimumsnivå på 1 del løsningsmiddel til 1 del av summen av vaskeaktive forbindelser.

Additiver for å aksellerere utfellingshastigheten av kalsiumkarbonat kan også brukes med fordel, f.eks. kjernedannelsesmidler, f.eks. finmalt kalsitt eller aragonitt. For maksimal effekt bør så meget additiv som mulig brukes, f.eks. fra ca. 10 til ca. 50 vekt%. Imidlertid skal det bemerkes at noen slike additiver kan ha tilbøye-lighet til å øke uorganisk avsetning på vasket stoff. Omvendt kan additiver for inhibering av uorganisk avsetning ha tendens til å ned-sette vaskeevnen, så det er nødvendig å balansere de to effekter for optimale egenskaper i blandingene.

Produktene i henhold til oppfinnelsen kan være faste blandinger, f.eks. ipulver-, granulat- eller stykkform, halvfast pasta eller gel-blandinger, eller de kan være væsker. Produktene kan fremstilles ved konvensjonelle metoder, f.eks. ved forstøvningstørkning av vandige oppslemminger for fremstilling av vaskepulvere, men naturen av det aminoksyd og de ikke»ioniske vaskeaktive forbindelser som brukes, kan kreve at de vandige oppslemminger som således fremkommer, har økede fuktighetsinnhold for tilveiebringelse av adekvate strømningsegen-skaper for pumping og forstøvningstørkning.

I noen tilfelle kan aminoksydet spesielt forårsake fortykning

av oppslemmingen, selv ved anvendelse i lave konsentrasjoner, og i dette tilfelle kan alternative bearbeidelsesteknikker komme til anvendelse, f.eks. kan aminoksydet og den ikke-ioniske forbindelse sammen eller separat tilsettes til oppslemmingen umiddelbart før for-støvningstørkning, eller sprøytes på det partikkelformede natriumkarbonat i et egnet blandekar. I dette tilfelle kan det også være til hjelp å blande til aminoksydet eller aminoksyd/den ikke-ioniske blanding en liten mengde av et løsningsmiddel, f.eks. isopropylalkohol,

men denne forbindelse er flyktig, og man bør unngå å gjøre utstrakt bruk av den.

Når det anvendes normal oppslemming for fremstilling av blandingene som inneholder høyere konsentrasjoner av ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser, kan det være fordelaktig å tilsette materialer for å redusere tendensen hos de ikke-ioniske forbindelser til å skille seg ut under oppslemmingen. Eksempler på egnede ikke-ioniske inhibitorer for oppslemmingsseparasjon er etylen/maleinsyreanhydrid-kopolymerer og vinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymerer hvis bruk er beskrevet i større detalj i søkerens kanadiske patent nr. 704.074. Hvis de resulterende pulvere er klebrige, hva enten inhibitorer for oppslemmingsseparasjon er brukt eller ikke, kan det være ønskelig å tilsette til de resulterende pulvere strømnings-hjelpemidler, som er kommersielt tilgjengelige materialer, f.eks. "Alusil AN", et natriumaluminosilikat.

Mens blandingene er av spesiell nytte når det gjelder vask av tøy, kan de også brukes for andre generelle eller spesifikke ren-gjør ingsformål . Det skal bemerkes for tøyvaskeformål at innvirk-ningen av natriumkarbonat ved fjerning av kalsium fra det harde vann i form av kalsiumkarbonat kan ta en kort tid, og det kan være ønskelig å forsinke tilsetningen av tøy til vaskeløsningen til det frie kalsiumnivå er senket til et akseptabelt nivå, hvilket kan ta f.eks. fra et hal\t til f.eks. 5 minutter eller mer under ugunstige betingelser. Dette har tendens til å forbedre vaskeevnen til produktene og å bidra til nedsatt uorganisk avsetning.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen beskrives ved hjelp av de følgende eksempler hvor alle deler angir vekt med mindre annet er angitt.

EKSEMPEL 1.

Det ble fremstilt et vaskepulver ved konvensjonell oppslemming og forstøvningstørkning, med følgende sammensetning:

Dette produkt ble sammenlignet med hensyn til vaskeevne, tøy-grep, uorganisk avsetning og smuss-gjenavsetningsegenskaper mot et kommersielt tilgjengelig natriumkarbonat-bygget vaskepulver med en sammenlignbar sammensetning med unntagelse av fraværet av aminoksydet, ved bruk av identiske vaskebetingelser i hvert tilfelle. For disse tester ble 6 skitne koppehåndklær, 6 skitne putevar og 6 skitne håndhåndklær vasket i en husholdningsvaskemaskin ved 0,15% produktkonsentrasjon, vann av 18° fransk hardhet (Ca:Mg ved 2:1) ved 50°c. Det vaskede tøy ble først sammenlignet med hensyn på utse-

ende av en bedømmelses jury. som fastslo at det alt i alt var en meget liten preferanse for de gjenstander som var vasket i produktet i henhold til oppfinnelsen.

Ved gjentatt vasking av de samme gjenstander ble mengden av uorganisk avsetning på tøyet målt og funnet å øke til maksima på ca. 0,85% ved 10-15 vaskecykluser, for produktet i henhold til oppfinnelsen, mens avsetningen på tøy som var vasket i det karbonatbaserte sammenligningsprodukt, øket progressivt langt over det nevnte tall når antall vaskecykluser ble øket til 25. Vurdering av grepet til det samme vaskede tøy ble foretatl^åv en bedømmelses juri bestående av 24 personer, hvor majoriteten, gjennomsnittlig over 22 i forhold til 2, at etter 1, 5 og 10 vaskesykluser var de gjenstander som var vasket med produktet i henhold til oppfinnelsen, mykere.

Ved bestemmelse av smuss-gjenavsetningsegenskapene til produktene ble rene prøvetøystykker av en rekke forskjellige typer vasket sammen med de skitne tøygjenstander som er omtalt ovenfor, og det viste seg da at mengden av smuss som var avsatt på prøvetøystykkene fremstilt av nylon og polyesterfibre, var betydelig lavere ved bruk av produktet i henhold til oppfinnelsen,,

Vaskemiddelblandingen i henhold til dette eksempel ble videre undersøkt i maskinvaskeforsøk mot et kommersielt tilgjengelig natrium-tripolyf os f at -bygget vaskepulver som inneholdt 40% natriumtripolyfosfat, 16% natrium-lineært sek-alkylbenzensulfonat, 5% alkalisk silikat og det vanlige fluorescerende middel og anti-gjenavsetningsaddi-tiver. Resultatene viste forbedring i vaskeevne for den aminoksydikke-ionisk aktivt-baserte blanding i henhold til oppfinnelsen, mens tøygrepet og anti-gjenavsetningsegenskapene til begge blandinger var meget tilfredsstillende.

EKSEMPEL 2.

I den hensikt å sammenligne vaskeevnene til vaskemiddelblandinger som inneholder blandet aminoksyd og ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser med blandinger som inneholder de samme forbindelser alene, og med sammenlignbare kommersielt tilgjengelige produkter, ble en rekke blandinger fremstilt og vaskeevnene bestemt ved bruk av en lang rekke forskjellige standard tilsmussede prøvetøystykker under standard-betingelser ved 0,15% produktkonsentrasjon i vann av 18 fransk hardhet (Ca:Mg ved 2:1) ved 50°c. Resultatene var som følger i tabell I.

Disse resultater viser at aminoksyd/ikke-ionisk -blandingen med sammensetning A er bedre enn hver av blandingene med aminoksyd eller den ikke-ionisk vaskeaktive forbindelse alene, og over hele området med tøyprøver er blandingen i henhold til oppfinnelsen bedre enn hver av de kommersielt tilgjengelige vaskemiddelblandinger.

EKSEMPLER 3 til 7.

En rekke vaskemiddelblandinger ble fremstilt i den hensikt å bestemme det optimale innhold av aminoksydet og de ikke-ionisk vaskeaktive forbindelser. Blandingene hadde sammensetningen:

Vaskeevnene til blandingene ble bestemt ved bruk av standard-metoder og det samme utvalg tøyprøver som er beskrevet i eksempel 2, med følgende resultater i tabell II, som innbefatter resultatene for et sammenligningsprodukt A, bygget med natriumtripolyfosfat (som beskrevet i eksempel 1).

Disse resultater viser økende vaskeevne opp til en total konsentrasjon av aminoksydet og den ikke*ioniske forbindelse på 12% i eksempel 5, hvoretter det er liten positiv effekt fra eventuelle ytterligere vaskeaktive forbindelser.

i

EKSEMPEL 8.

En ytterligere sats av vaskemiddelblandingen fra eksempel 5 ble testet med hensyn på vaskeevne med et utvalg tøyprøver under standard betingelser som beskrevet i eksempel 2, med unntagelse av variering av de totale produktkonsentrasjoner. For sammenlignings-formål ble de: : samme tester foretatt med et kommersielt tilgjengelig natriumtripolyfosfat-bygget vaskepulver A, som beskrevet i eksempel 1. Resultatene var som følger i tabell III, idet vaskeevnene for

sammenligningspulveret A som er angitt i parentes etter hvert resul-tat for blandingen i henhold til oppfinnelsen:

Disse resultater viser at vaskeevnen til produktet i henhold

til oppfinnelsen er merkbart bedre enn sammenligningsproduktet ved lavere produktkonsentrasjoner og er generelt sammenlignbart ved høyere produktkonsentrasjoner når vaskeevnen ellers ville forventes å være meget dårligere enn det natriumtripolyfosfat-baserte produkt.

EKSEMPEL 9.

En vaskemiddelblanding ble fremstilt ved konvensjonell for-støvningstørkning og hadde følgende sammensetning:

Dette produkt ble vurdert med hensyn på vaskeevne, tøygrep og uorganisk avsetning i forhold til de kommersielt tilgjengelige natriumkarbonat- og natriumtripolyfosfat-baserte produkter som er beskrevet i eksempel 1. Ved bruk av vaskeevnetesten som beskrevet i 1 eksempel 1, for å sammenligne produktet i henhold til oppfinnelsen med det kommersielt tilgjengelige natriumtripolyfosfat-baserte vaskepulver var det tydelig preferanse for utseendet til de halverte gjenstander som ble vasket med førstnenvte produkt.

De halverte gjenstander ble vurdert med hensyn på tøygrep av en juri bestående av personer med erfaring som viste bare en svak preferanse for det konvensjonelle natriumtripolyfosfat-baserte produkt, mens konvensjonelle natriumkarbonat-baserte produkter normalt forårsaker meget dårligere tøygrepegenskaper.

Ved gjentatt vasking av de samme halverte gjenstander i produktet i henhold til oppfinnelsen ble mengden av uorganisk avsetning funnet å øke som følger, idet de meget dårligere vaskemengder for det sam-menlignende natriumkarbonat-baserte produkt også er angitt for sammenligningen skyld.

Disse resultater viser en meget markert forbedring for blandingen i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPLER 10 til 21.

En rekke vaskemiddelblandinger ble fremstilt med følgende sammensetning:

Mengden av uorganiske avsetninger som dannet seg på frotéhånd-klær med disse produkter, ble bestem^ved bruk av vann av 18° fransk hardhet (Ca<2+>:Mg<2+>, 2:1) ved 50°C og en produktkonsentrasjon på 0,15%, idet mengden av tøy som skulle vaskes, ble tilsatt 30 sekunder etter produktet i hve-rt tilfelle, som i alle vasketester i eksemplene. Resultatene etter 10 og 20 vaskecykler var som følger:

i

Disse resultater viser meget betydelige reduksjoner i uorganiske avsetninger for flere av aminoksydene, selv om 2 av dem, ved bruk alene , nemlig i eksemplene 10 og 20, ikke gir så stor reduksjon som det kunne ønskes.

EKSEMPLER 22 til 34.

En serie laboratorietester ble foretatt ved bruk av både et aminoksyd og natriumtripolyfosfat for å inhibere uorganisk avsetning. Den generelle sammensetning som ble brukt, var den samme som beskrevet i eksemplene 10 til 21, med unntagelse av tilsetning av 0,3% natriumtripolyfosfat. Følgende aminoksyder viste seg ikke å gi noen merkbar uorganisk avsetning etter 5 vaskecykler ved bruk av de samme betingelser som beskrevet for eksemplene 10 til 21.

EKSEMPLER 35 til 38.

Fremgangsmåten fra eksemplene 22 til 34 ble gjentatt med 4 aminoksyder som under betingelsene fra eksemplene 22 til 34 ikke

ga merkbare uorganiske avsetninger, med unntagelse av at mengden av natriumtripolyfosfat ble øket til 0,4% i eksemplene 35 og 36 og til 0,8% i eksemplene 37 og 38, hvoretter det ikke ble funnet noen uorganiske avsetninger.

EKSEMPEL 39.

En vaskemiddelblanding i henhold til oppfinnelsen, som var vanskelig å forarbeide til pulver ved konvensjonelle oppslemmings-teknikker, ble fremstilt ved først å lage en vandig oppslemming av alle ingrediensene med unntagelse av aminoksydet og de ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser, og forstøvningstørkning av oppslemmingen slik at man fikk et pulver med lavt fuktighetsinnhold (3%) . En blanding av 8 deler av "Tergitol" 15-S-7 (sekundæralkohol (cn~ci5)~ 7E0), 6 deler av "Aromox" DMCDW (dimetyldikokos-amonoksyd) og 3

deler isopropylalkohol ved 70°C ble forstøvet på det forstøvningstør-kede pulver i et blandekar og grundig blandet inn, og under denne prosess fordampet isopropylalkoholen. Dette ga et pulver med ganske høy romvekt (0,545 g/cm 3) som var svakt klebrig og hadde følgende sammensetning:

Tilsetning av 2% "Alisil" AN strømningshjelpemiddel ga betyde-

lig reduksjon i klebrighet og påfølgende forbedring i strømnings-egenskaper.

I et ytterligere forarbeidelsesforsøk viste det seg at tilsetning av 2% talgsåpe ga et produkt med lavere romvekt (0,368 g/cm )

uten forringelse av andre egenskaper.

EKSEMPLER 40- 54.

En serie vaskemiddelløsninger ble fremstilt med varierende

andeler av et aminoksyd ("Aromox" DWCDW)og forskjellige ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser som i alt utgjorde 12% i hvert eksempel,

eller med 12% av hver av de vaskeaktive forbindelser alene for sam-menligningsformål, med enten 30% ( i eksemplene 40-42 og sammenligningsproduktene (a) og (b)) eller 40% (i eksemplene 43-54 og sammenligningsproduktene (c) til (j) ) av natriumkarbonat og med 10% natrium-alkali-silikat. Blandingene ble dammenlignet med hensyn på

sin tøyvaskeevne ved bruk av et Terg-O-Tometer ved en produktkon-sentras jon på 0,15% i vann av 18° fransk hardhet (Ca<2+>:Mg , 2:1)

ved 50°c. Tøyprøver som beskrevet i eksempel 2 ble brukt og til-

satt etter produktet i hvert tilfelle, og vaskingen ble utført i 10 minutter, fulgt av skylling i 1 minutt. % vaskeevne ble bestemt ved beregning ut fra lysrefleksjonene av tøyprøvene før og etter vasking. Resultatene er vist i tabell v nedenunder.

Sammenligning av resultatene viser at beste vaskeevner vanligvis oppnåes med eksemplene i henhold til oppfinnelsen, spesielt eksemplene 41, 44, 47, 50 og 53, hvor mengdene av aminoksyd og ikk-eioniske vaskeaktive forbindelser er like og hvor det vises en synergistisk effekt.

<y>tterligere blandinger i henhold til eksemplene 41, 44, 47, 50 og 53 ble testet, med hensyn på uorganisk avsetning etter 10 og 20 vaskecykler på tøy av bomullsfroté ved bruk av samme vaskeprosess i et Terg-O-Tometer. Resultetene var som følger:

Når det ikke var noe aminoksyd til stede i blandingene, dvs.

som i sammenligningsproduktene (a), (c) , (e) , (g) og (i) , var mengdene av uorganiske avsetninger alle ca. 4%etter 10 vaskinger og 8% etter 20 vaskinger.

EKSEMPLER 54 til 57.

4 vaskemiddelblandinger ble fremstilt med blandede vaskeevnebyggere og deres uorganiske avsetningsevner bestemt ved den frem-gangsmåte som er beskrevet for eksemplene 41, 44, 47, 50 og 53 med de resultater som er angitt tabell VI nedenunder. Alle blandingene hadde sammensetninger:

Tallene viser meget lavere uorganiske avsetninger med tilset-

. ning av en liten mengde av en ytterligere sekvesterende bygger. Natriumtripolyfosfat er spesielt effektivt i denne henseende.

EKSEMPLER 58 til 61.

4 vaskemiddelblandinger ble fremstilt, hvorav 2 omfattet et løsningsmiddel, dibutylftalat, for å forbedre vaskeevnen med hensyn til fettsmuss på syntetiske stoffer. Blandingene ble vurdert i et Terg-O-Tometer for bestemmelse av prosent vaskeevne med en 65% "Dacron" polyester/35% bomull-tøyprøve tilsmusset med brukt smøreolje for motorkjøretøyer, ved bruk av en metode hvor tøyprøven først ble gnidd med en stiv (70%) pasta av produktet, skyllet og deretter vasket og skyllet normalt ved bruk av vann av 18° fransk hardhet (Ca<2+>:Mg<2+>, 2:1) ved 50°C ved bruk av én produktkonsentrasjon på 0,2%. Sammensetningene og deres vaskeevner var som følger:

Disse resultater var meget gode for et vanskelig fjernbart smuss, og en stor fordel er vist ved tilsetning av løsningsmiddelet. I ytterligere tester ble det funnet at løsningsmiddelfordelen ikke ble oppnådd med noen andre aminoksyder i tilblanding med ikke-ioniske forbindelser eller/ved bruk av dimetyl-herdet talg-aminoksyder alene som den vaskeaktive forbindelse. For en betydelig forbedring i vaskeevne viste det seg at en minimumsmengde på ca. 4% av dibutyl-i ftalatet var nødvendig og at det burde være et overskudd av den ikke-ioniske vaskeaktive forbindelse i forhold til aminoksydet, men ikke mer enn ca. 7 deler av den ikke-ioniske forbindelse i forhold til 2 deler av aminoksydet.

EKSEMPLER 62 til 65.

4 vaskemiddelblandinger ble fremstilt med lignende sammensetning, med unntagelse av en eventuell ingrediens som enten var kalsiumkarbonat ( i form av finmalt aragonitt eller kalsitt), ytterligere natriumkarbonat eller natriumsulfat. Basissammensetningen var som følger:

Blandingene ble testet med hensyn på sine vaskeevner i et Terg-o-Tometer ved bruk av standard-tøyprøver som beskrevet i eksempel 2, med vann av 18° fransk hardhet (Ca2+sMg2+, 2:1) ved 50°C og med en produktkonsentrasjon på o,15%. Resultatene er vist i tabell 7.

Disse resultater viser fordelen ved å ha enten kalsitt eller aragonitt eller ytterligere natriumkarbonat til stede, i det minste under de lave produktkonsentrasjon-testbetingelser. Det skal bemerkes at blandingene i henhold til eksemplene 62 og 63 har en lavere pH-verdi enn blandingen i henhold til eksempel 64 og er tilsvarende tryggere for husholdningsbruk.

Claims (2)

1. Vaskemiddelblanding som omfatter en vaskeevnebygger og kombinasjonen av aminoksyder og ikke-ionisk-overflateaktive forbindelser såvel som konvensjonelle vaskeadditiver, karakterisert ved at vaskeevnebyggeren er fra 25 til 90 vekt% av et alkalimetallkarbonat, fortrinnsvis natriumkarbonat, og at de vaskeaktive forbindelser er fra 5 til 25w% av en blanding av ikke-ioniske forbindelser og blandede aminoksyder, som fortrinnsvis er forbindelser av den generelle formel: hvor er en C-^g-C^^lkyl eller alkenylgruppe, og °9 R3 er like eller forskjellige C^-C^-alkylgrupper eller C^-C^-hydroksy-alkylgrupper, hvor aminoksyder og ikke-ionisk-vaskeaktive forbindelser anvendes i forholdet 3:1 til 1:10 vektdeler.

2. Vaskemiddelblanding som angitt i krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom aminoksydet og den ikke-ionisk-vaskeaktive forbindelse er 1:1 vektdeler.