NO137179B

NO137179B - Ski.

Info

Publication number: NO137179B
Application number: NO760845A
Authority: NO
Inventors: Hans Petter Magnus
Original assignee: Magnus & Co As
Priority date: 1976-03-11
Filing date: 1976-03-11
Publication date: 1977-10-10
Also published as: SE7702703L; DE2706739A1; NO137179C; FI770699A7; NO760845L; US4135732A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ski bestående av en kjerne av lettvektsmateriale, såsom balsatre eller skumstoff (av akrylimid, polyuretan, o.l.) med lav egenvekt (0,1-0,25), og en ytterhud av armert plast, såsom langsgående glassfiberrovings impregnert med epoksy eller liknende, hvor kjernen er utstyrt med en innvendig, ribbeformet armering med forholdsvis smale ribber løpende stort sett vinkelrett på kjernens overside og/eller underside i direkte forbindelse med den armerte ytterhuds plast.

I den senere tid har man bestrebet seg på å fremskaffe

ski som har lavest mulig vekt samtidig som de oppviser nødven-dig stivhet og styrke samt diverse andre egenskaper som er ønskelige eller mer eller mindre nødvendige. En særlig enkel utførelse består av en kjerne av lettvektsmateriale omsluttet av en ytterhud av armert plast.

Ved å benytte en ytterhud av glassfiberarmert plast oppnår man stor strekkstyrke, selv med en forholdsvis tynnvegget ytterhud. Ved bøyning av en ski oppnår man med en slik løsning at ytterhuden på bøyningens strekkside har tilstrekkelig styrke og stivhet, mens ytterhuden på bøyningens trykkside har tendens til å stukes sammen i et bølgeforløp. Tendensen til å danne bølgeforløp i ytterhuden på skiens trykkside under bøyning med-fører at det oppstår uheldige skjærkrefter i kjernen og at kjernen delamineres i et nivå et stykke innenfor ytterhuden. Resul-tatet er at det oppstår et brudd i skien.

Ifølge tysk Offenlegungsschrift 2.128.826 er det kjent å utnytte selve ytterhuden (eller et yttersjikt som er anbrakt like innenfor ytterhuden) som strekk- og trykkopptakende element i skien. I denne anledning benyttes det en ribbeformet armering som rager innad i kjernen fra ytterhuden, for å øke kontaktflate.. kjernen og ytterhuden. 1 nevnte skrift er det frem-kommet mange forskjellige forslag _il slik ribbeformet armering. I et tilfelle hvor det inngår plast i den ribbeformete armering er det funnet nødvendig å armere plasten med glassfiberrovings, for derved å skaffe ekstra styrke i den ribbeformete armering.

I praksis innebærer dette at hver ribbe må gis en betydelig materialtykkelse for i det hele tatt å få innlagt glassfibrene i slisser som er tildannet i kjernen. For å kunne ilegge glassfibrene på teknisk akseptabel måte må slissene ha en tykkelse på minst 2 mm. Jo tynnere slisser som benyttes desto større problemer får man ved ileggingen av glassfiberrovings i slissene På den annen side er det funnet at jo større veggtykkelse det benyttes i hver ribbe desto større strekkspenninger vil det opp-stå i selve plastmaterialet.

Ifølge oppfinnelsen er det overraskende funnet at man kan oppnå effektiv armering mellom kjernen og ytterhuden ved hjelp av temmelig tynne veggtykkelser i den ribbeformete armering. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved å utelate glassfiberarmeringen i ribben, idet man derved kan oppnå temmelig moderate strekkspenninger i plasten i hver ribbe. Det er i samme forbindelse funnet at selve ribben i og for seg ikke behøver å oppta vesent-lige trykk- eller strekkspenninger i skien, men kan selv med minimal veggtykkelse som følge av den oppnådde kontaktflate med glassfiberarmeringen i ytterhuden og med de forholdsvis store kontaktflatene i hver sliss i kjernen motvirke eller hindre de-laminering mellom ytterhuden og kjernen.

Skien ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den ribbeformete armering består av uarmert plast som er ifylt i slisser i kjernen, og at slissene, og derved den tilhørende ribbeformete armering, har en tykkelse på høyst 1,5 mm, fortrinnsvis omtrent 0,5 mm.

Ifølge oppfinnelsen kan man således oppnå et effektivt resultat på særlig enkel og prisbillig måte. Med andre ord vil man som følge av den reduserte veggtykkelse i den ribbeformete armering oppnå tilstrekkelig styrke i ribbene uten bruk av glassfiber og med et redusert forbruk av plastmateriale. Ved å utelate bruken av glassfiber og i tillegg å reduserte forbruket av plastmateriale i den ribbeformete armering kan man bidra til å redusere skiens vekt samtidig som skien kan fremstilles på en enklere og derved også prisbilligere måte.

Det foretrekkes ifølge oppfinnelsen at ribbene har en dybde på minst 1 mm, fortrinnsvis 2-7 mm, med største dybde ved midten av skien og med minste dybde ved endene av skien, samt har en innbyrdes avstand på opptil 20 mm, fortrinnsvis omtrent 5 mm.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en ski ifølge oppfinnelsen vist i et snitt lagt i et nivå like innenfor skiens ytterhud. Fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2-2 i fig. 1. Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen 3-3 i fig. 1. Fig. 4 viser et tverrsnitt langs linjen 4-4 i fig. 1.

Skien som vist på tegningene er fremstilt av en kjerne

10 med tilhørende ribbeformet armering 11 og en omsluttende ytterhud 12.

Kjernen 10 er i det viste utførelseseksempel fremstilt

i ett stykke ved støping av et polyuretan-skumstoff med en egenvekt på 0,15-0,2.

Alternativt kan det benyttes skumstoff av akrylimid eller annen egnet plast eller balsatre eller annet lettvektig materiale. Det foretrekkes et lettvektig materiale med en egenvekt på fra 0,1 til 0,3, men materialer med noe mindre eller noe større egenvekt kan også komme på tale. Kjernen kan tilformes ved støping eller tilskjæring.

Kjernen 10 er fremstilt med et styrespor 13 på kjernens underside 10a, til dannelse av skiens styrespor og er utstyrt med avfasete kanter 14. Videre er det ved hjelp av et frese-verktøy tilformet slisser eller smale spor 15 i kjernens underside 10a og overside 10b, vinkelrett på den respektive side og i det viste utførelseseksempel rett overfor sporene på den mot-stående side. Som det fremgår av fig. 2 og 3,har sporene 15 en dybde noe mindre enn halve kjernens tykkelse,og sporenes dybde avtar fra midten av skien mot, skienes ender hvor kjernen har tilsvarende mindre tykkelse. I praksis er det funnet at en spor-dybde på omtrent 7 mm er tilfredsstillende ved midten av skien, mens en dybde på 1-2 mm kan være passende ved enden av kjernen.

Det vil også være mulig å sløyfe sporene ved endene av kjernen, på den ene eller begge sider. Det vil også være mulig å la sporene på kjernens underside være plassert mellom sporene på kjernens overside, for eksempel slik at sporene overlapper hverandre i midten av skien.

I sporene er det ifylt uarmert plast i form av uherdet epoksy. Denne uheredete plast inngår i direkte forbindelse med en uherdet glassfiberarmert plast som danner ytterhuden 12 og utherdes sammen med denne, slik at det i sporene 15 dannes den ribbeformete armering 11 i direkte forbindelse med den uther-dete ytterhud 12.

Ytterhuden 12 er dannet av epoksy-impregnert glassfiberrovings som er utstrakt i skiens lengderetning henholdsvis på skiens underside 10a og overside 10b samt på skiens kantsider 10c og 10d. Det fremgår av fig. 1 at kjernen 10 på i og for seg kjent måte er avsluttet et stykke fra skiens forende og bakende, hvor skiens materiale hovedsakelig består av epoksy-impregnert glassfiberrovings.

Kantene er et svakt punkt på ski med en forholdsvis porøs kjerne og med en forholdsvis tynn hud. Kantene er derfor for-sterket både på skiens overside og underside ved at kjernens kanter er avfaset som vist ved 14. Ved skiens ender hvor kjernen er så tynn (2-3 mm) at der ikke er plass til de avfasete kanter er kjernen istedenfor laget 3-4 mm smalere enn ferdig ski, slik at skien med de smale sidekanter får et ekstra tykt kantsjikt som er fylt med armert plast.

Claims

Ski bestående av en kjerne (10) av lettvektsmateriale, såsom balsatre eller skumstoft (av akrylimid, polyuretan, o.l-) med lav egenvekt (0,1-0,25), og en ytterhud (12) av armert plast, såsom langsgående glassfiberrovings impregnert med epoksy eller liknende, hvor kjernen (10) er utstyrt med en innvendig, ribbeformet armering (11) med forholdsvis smale ribber løpende stort sett vinkelrett på kjernens overside (10b) og/eller underside (10a) i direkte forbindelse med den armerte ytterhuds (12) plast, karakterisert ved at den ribbeformete armering består av uarmert plast som er ifylt i slisser i kjernen og at slissene, og derved den tilhørende ribbeformete armering, har en tykkelse på høyst 1,5 mm, fortrinnsvis omtrent 0,5 mm.