NO137071B - Fremgangsm}te for fremstilling av et margarinfett. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for frem-

stilling av et margarinfett som er egnet for anvendelse i smør-

bare næringsmidler.

Margarin er i alt vesentlig et plastisk, smørbart

produkt hvor en vandig fase, ofte inneholdende melk eller melke-tørrstoff, er emulgert i et spiselig fett. Konsistensen av margarin og liknende produkter, i hvilke noe mindre mengder av fett kan være innblandet, stammer stort sett fra dens fett-sammensetning. Denne kan omfatte flere bestanddeler, vanligvis inklusive flytende og faste fettbestanddeler.

Ved fremstillingen av margarin og andre smørbare fett-emulsjons-matvarer er egenskapene til naturlig forekommende fett og glyceridoljer blitt modifisert ved hjelp av forskjellige teknikker, inklusive herding og interforestring, for å tilfreds-stille de kritiske krav til produktet. Muligens det strengeste krav av disse er tilveiebringelsen av gode smelteegenskaper for oppnåelse av en kjølig,, smøraktig smelting av produktet i munnen, dvs. i et område med legemstemperatur, ca. 35°C, samtidig som man må sikre at produktet ved omgivelsestemperatur, dvs. ca. 20°C, bevarer tilstrekkelig fylde til at det kan smøres godt.

Disse egenskaper står i forhold til tørrstoffinnholdet i margarinfettet ved de angjeldende temperaturer og kan bestemmes ved hjelp av de stabiliserte dilatasjoner av den olje som skal om-tales nedenfor.

I søkerens franske patentskrift nr. 1.598.070 er det beskrevet et fettprodukt som er egnet for fremstilling av margarin, omfattende en flytende fettkomponent og en hård fettkomponent, idet begge disse komponenter tilfredsstiller spesifiserte krav, hvor bare hårdfettkomponenten er randomisert og er mettet. I søkerens svenske patentskrift nr. 352.520 er det beskrevet margarinfett-blandinger som omfatter et interforestret basisfett som vanligvis blandes med et ytterligere fett, men hverken basisfettet eller den resulterende blanding tilfredsstiller de kombinerte krav som stilles ved foreliggende oppfinnelse. Blant andre publikasjoner kan det nevnes at britisk patent nr. 832.377 er begrenset til produkter som inneholder minst 50% mettede fettsyrer, og britisk patent nr. 820.269 er begrenset til slike hvor palmitinsyre ikke er den hoved-mettede fettsyre. Britisk patent nr. 927.534 unn-later å åpenbare de kombinerte krav som stilles ved foreliggende oppfinnelse for et maksimum på 40% mettede fettsyrer inklusive palmitinsyre som hoveddel. Resultatet blir enten for lavt innhold av trans-syre eller det er til stede for meget stearinsyre,

i henhold til den fremgangsmåte som er anvendt ved fremstilling av de produkter som patentet vedrører. I likhet med det som er uttalt angående britisk patent nr. 832.377, er de britiske patenter nr. 903.141 og 1.212.720 begrenset til produkter som inneholder 30% eller mer av u-interforestret fett.

Ut fra alle de ovennevnte publikasjoner kunne fagmannen på området ikke komme frem til gjen-standen for foreliggende oppfinnelse som utgjør et betydelig bidrag til teknikkens stand ved anvendelse av vesentlige mengder av palmitinsyre for margarinfett-sammensetninger.

Oppfinnelsen vedrører følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av et margarinfett som er egnet for anvendelse i smørbare næringsmidler, idet fremgangsmåten er karakterisert ved følgende trinn: a) korandomisering, ved en temperatur på fra 50 til 100°C, av en blanding som består i alt vesentlig av

25-65 vekt% av et palmitinsyrefett med 75-35 vekt% av en C, ,-C,D-vegetabilsk olje i praktisk talt fravær av

Io Io

vann og i nærvær av en effektiv mengde av en alkali-metallkatalysator; og b) delvis herding av minst én av blandingens komponenter i nærvær av en effektiv mengde av en metall-hydrogeneringskatalysator under isomeriseringsbetingelser, og fortsettelse av de nevnte trinn inntil det samlede fettsyreinnhold i glyceridene i blandingen består av 3-15% trans-syre og høyst 35% mettet fettsyre, hvorav palmitinsyre er fremherskende, idet disse mengder er angitt i vekt av det samlede fettsyreinnhold og dets dilatasjonsverdi ved 20°C er minst 275 og ved 35°C høyst 90.

Palmitinfettet som anvendes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen inneholder minst 25% palmitinsyre og er fortrinnsvis en vegetabilsk olje, f.eks. palmeolje eller bomullsfrø-olje, selv om animalske fett, f.eks. talg og smult, kan brukes. Fortrinnsvis interforestres praktisk talt alt margarinfettet, men ytterligere små mengder, dvs. opptil 20%, men fortrinnsvis opptil 10%, av ikke-interforestrede komponenter kan også være til stede.

Trans-syren kan innføres enten av palmitinfettet

eller av den vegetabilske olje. For dette formål modifiseres fettet eller oljen ved en fremgangsmåte som innebærer isomer-isering av en del av det umettede syreinnhold. Dette kan passende utføres ved hjelp av lett hydrogenering, spesielt i nærvær av en selektiv katalysator som hydrogenerer flerumettede syrer, spesielt linolensyre, uten i vesentlig grad å øke det mettede fettsyreinnhold i det hydrogenerte fett eller den hydrogenerte olje. Det er spesielt godt egnet å utføre isomeriseringen ved partiell hydrogenering, i nærvær av en utvalgt katalysator, av soyabønneolje, som gjøres mer stabil mot ødeleggelse ved hydrogeneringen av vesentlige mengder av linolensyre som normalt er til stede i denne olje. Trans-

syren kan være trans-oljesyre, trans-palmitoleinsyre eller trans,trans-linolsyre.

Blande-, interforestrings- og isomeringsering/ hydrogeneringstrinnene ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan utføres i hvilken som helst rekkefølge. Eksempel-vis kan en flerumettet-, flytende, vegetabilsk olje først hydrogeneres.lett ved en økning i JT på f.eks. 5-30, for'inn-føring av en tilstrekkelig mengde trans-syre i oljen til å tilveiebringe minst 3% i det endelige margarinfett, og den modifiserte, flytende olje blandes så og interforestres med palmitinfettet. Alternativt kan palmitinsyren selv hydrogeneres lett for tilveiebringelse av den nødvendige trans-syre, blandes og interforestres med den flytende, vegetabilske olje. I en tredje metode kan de to hovedkomponenter blandes sammen, interforestres og hydrogeneres lett for tilveiebringelse av trans-syren .

Ved hjelp av oppfinnelsen kan en vesentlig andel -

så meget som 60% eller mer, i vekt av det totale fettinnhold - av palmeolje innblandes i margarin uten å resultere i overdreven etterkrystallisasjonstendens som karakteriserer selve palmeoljen.

Oppfinnelsen er meget nyttig for tilveiebringelse

av margarinfett som inneholder fra 25 til 65% palmeolje, men spesielt egnet margarinfett tilveiebringes ved oppfinnelsen med et innhold av palmeolje, korandomisert med tilnærmet like antall deler av flytende, vegetabilsk olje. Med høyere andeler av palmeolje blir det meget vanskelig å oppnå en egnet konsistens.

Egnet, flytende olje med hvilken palmeoljen eller annet palmitinfett kan interforestres, omfatter soyabønneolje, melonfrøolje, jordnøttolje, safflorolje, solsikkeolje og maisolje. Slike oljer kan også brukes uten interforestring i mindre mengder ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, og som tilsetningsoljer, bortsett f ra C, r , 0-kilder, kan laurin-oljer og C22-oljer, f.eks. rapsfrøolje, brukes i forbindelse med oppfinnelsen.

Soyabønneolje foretrekkes spesielt anvendt ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som den flytende, vegetabilske olje som korandomiseres med palmeoljen. Ved fremstillingen av bløte margariner, dvs. bordpaknings-margariner som kan smøres rett fra kjøleskapet, er det ønskelig å unngå et produkt som viser seg oljeaktig ved vanlige omgivelsestemperaturer, f.eks. ca. 20°C. Ved tilveiebringelse av en margarin som oppfyller dette krav samtidig som den inneholder så meget som.50% eller enda mer av palmeolje, og ved å unngå langsom smelting som gir en ubehagelig smak, er soyabønneolje tilfredsstillende og billig. Den kan herdes lett før bruk i forbindelse med oppfinnelsen for å forbedre motstanden mot utvikling av bismak, og for å tilveiebringe kilden for trans-syrer slik andre flytende, vegetabilske oljer som brukes i forbindelse med oppfinnelsen kan det. Veqetabilske oljer som er halvfaste, f.eks. kokosnøttolje, kan tilveiebrinqe den korandomiserte blanding med palmeolje eller annet palmitinfett for utførelse av oppfinnelsen, selv om de brukes i små mengder slik som for tilsetningsoljer i de interforestrede blandinger i henhold til oppfinnelsen.

Konsistensen til margarin kan uttrykkes ved hjelp av penetrasjonsverdien og dilatasjonsverdien i området for dens smeltepunkt.

Dilatasjonsverdier uttrykker tørrstoffinnholdet i fettet. Fettet i bløte margariner oppviser dilatasjonsverdier ved 10°C på 500-550, hvilket tilsvarer et tørrstoffinnhold på 20-22%, og ved'20°C på ca. 275, dvs. 11% tørrstoff. Med de bløte margariner som tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen er en relativt slak temperatur/tørrstoffinnhold-kurve mulig, i hvilken dilatasjonsverdien til og med ved 30°C er minst 90, ekvivalent med 3,6% tørrstoffinnhold, mens dilatasjonen ved 35°C ikke er mer enn 90, hvilket gir tilfredsstillende "munn-følelse".

Full beskrivelse av fremgangsmåten for bestemmelse av dilatasjonsverdier er gitt i J. Am. Oil Chem. Soc., (1954), 31, sidene 98-103.

Margarinens konsistens kan også uttrykkes ved hjelp av penetrasjons- eller C-verdiene. Disse oppnås ved å måle penetra-sjonsdybden i mm x 10 i margarin .etter 5 sekunder, ved hjelp av en konus som er snudd opp-ned og belastet med en 80 grams vekt og med en stump avslutning med en konisk vinkel på 40°. Ut fra denne måling oppnås penetrasjonsverdien i henhold til følgende ligning:

hvor k er en funksjon av konusvinkelen. Differansen i konsistens ved 5°C og 20°C bør være representert i produktene i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av et fall på ca. 300 enheter eller mer. Forutsatt at en verdi på 800 enheter ikke vesentlig overskrides ved 5°C, vil dessuten produktet kunne smøres rett fra hushold-ningskjåleskapet. Se J. Am. Oil Chem. Soc., 1959 (36) side 345, Haighton. på den annen side kan lave verdier vise tilbake på overdreven oljeaktighet i produktet.

Disse penetrasjons- og dilatasjons-egenskaper tilveiebringes i produktene i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av en nitid utvelgelse av de vegetabilske oljer og deres andeler i hvilke palmeoljen eller annet palmitinfett kan interforestres.

I margarinfettene i henhold til oppfinnelsen foretrekkes slike flytende, vegetabilske oljer i praktisk talt like andeler korandomisert med palmeolje, som uten vesentlig forand-ring av dilatasjonen av blandingen etter interforestringen ikke desto mindre forbedrer penetrasjonsverdiene merkbart. Soyabønne-ol je, både herdet og ikke-herdet, foretrekkes. Andre oljer eller fett i mindre mengde kan inkluderes i margarinfettet, enten ved enkel innblanding eller ved korandomisering med de to andre komponenter, slik at man oppnår en på forhånd bestemt konsistens, men fortrinnsvis overskrider ikke disse 10% av den totale fett-vekt.

Palmitinfettet kan randomiseres enten i batch eller kontinuerlig, f.eks. i overensstemmelse med den metode som er beskrevet i søkerens britiske patent 1.236.233. Som katalysator kan anvendes et alkalimetall eller et hydroksyd eller alkoksyd av et slikt, fortrinnsvis et lavere alkoksyd, f.eks. met-oksyd eller etoksyd. Alkalimetallet er gjerne natrium, selv om andre alkalimetaller, f.eks. litium eller kalium, deres hydrider, hydroksyder og alkoksyder kan brukes.

I overensstemmelse med vanlig praksis i interforest-ringsprosesser må fuktighet i høy grad utelukkes fra reaksjonen, og det frie fettsyreinnhold i palmeoljeblandingen bør være lavt, slik at produksjonen av såpe-biprodukt reduseres til et minimum. En egnet katalysatorkonsentrasjon er ca. 0,01%, men mengder på fra 0,001 til 0,1% er også effektive. Det er ønskelig å bruke så lite katalysator som det går an, hvilket forenkler rensingen av det interforestrede produkt. Randomiseringsreaksjonen skrider meget raskt frem til tross for at det kan være en betydelig inn-ledende periode. 01jeblandingen bør derfor agiteres kraftig ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis fra 50 - 100°C, mens kataly-satoren innføres. Denne kan passende være i form av et konsen-trat i et egnet, flytende medium, fortrinnsvis mor-alkoholen for et alkalimetallalkoksyd, f.eks. natriummetoksyd i metanol. Alkalimetaller selv kan innføres dispergert i en inert løsningsformid-ler , f.eks. xylen.

En effektiv kontroll for å fastslå at interforestrings-reaksjonen har forløpt, kan foretas ved å sammenlikne krystalli-sasjonshastigheten til produktet med verdien for den opprinne-lige blanding før interforestringen. Effekten av interforestringen er å. undertrykke den langsomme krystallisasjonstendens hos palmeolje. Følgelig avkjøles like prøver i dilatometere under de samme betingelser ved neddypping i is, og krystallisasjonshastig-heten, sammenliknet ved hjelp av dilatasjonsavlesninger, måles med jevne.mellomrom.

Margarinfettet kan forarbeides til en margarin ved å emulgere eri vandig fase i egnete mengder inn i fettet og å av-kjøle og kna fettet på ortodoks måte. Vannfasen kan inneholde tilsetningsmidler som er vanlige for margarin, f.eks. et emulger-ingsmiddel, f.eks. lecitin og mono- og di-glycerider av lang-kjedete fettsyrer, og salt. Oljeløselige tilsetningsmidler, f. eks. smøraktige smakstoffer og vitaminer, kan innarbeides i olje-fasen. Vannfasen kan dessuten inneholde melketørrstoff og kan bestå, i det minste delvis, av melk, inklusive melkesubstitutter, f.eks. soyamelk.

Andelene av vannfase og oljefase kan være tilpasset de lovregler som er oppstilt for margarin. Alternativt kan en høyere andel vannfase brukes ved fremstillingen av et smørbart produkt med lavt fettinnhold som inneholder så lite som 40 vekt-% fett, eller enda mindre.

Emulsjonen knas og avkjøles fortrinnsvis i kontinuerlig arbeidende varmeveksle-enheter med skrapet overflate, kjent som "Votator"-enheter, fra hvilke den kan pakkes direkte, i detaljpakninger.

Det skal imidlertid forståes at fett som egner seg for bruK som deigkortningsfett, med de fordeler at de lett kan be- . arbeides direkte etter fjerning fra kjøleskap, også kan fremstil-les i overensstemmelse med oppfinnelsen ved randomisering av blandinger av palmeolje og en flytende, vegetabilsk olje, hvor begge er isomerisert.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler.

Eksempel I

Soyabønneolje (JT ca. 130), raffinert ved vasking med

vandig alkali og vann, ble kokt med vandige, løsninger av natrium-karbonat og natriumsilikat , deretter vasket med vann, tørket og bleket. Jod-tallet ble så øket med ca. 20 enheter ved hydrogenering i batch. Dilatasjonene til den hydrogenerte soyabønneolje var som følger: D10 = 200 ~ 30' D20 = 80 - 20• Dens trans-innhold var ca. 10%, og dens slipp-smeltepunkt var 28 C.

Like vektdeler av raffinert palmeolje (JT 45-50) og den hydrogenerte soyabønneolje ble blandet, alkalibehandlet til et fritt fettsyreinnhold på mindre enn 0,1% og tørket til et fuktighetsinnhold (Karl Fischer-metode) på mindre enn 0,02%.

Den kraftig omrørte blanding av oljene ble randomisert ved 95°C ved bruk av 0,01 vekt-% natriummetoksyd i form av en metanolløsning. Den randomiserte blanding ble vasket, tørket, bleket med fuller-jord, filtrert og desodorisert. Dens innhold av mettede fettsyrer var mindre enn 35%. Det fant sted liten for-andring i dilatasjonen ved interforestring.

Ved avkjøling til ca. 60°C ble margarin-vitamin og smaksadditiver innarbeidet i den randomiserte oljeblanding, sammen med 0,1 vekt-% lecitin og 0,3 vekt-% monoglycerylpalmitat som emulgator.

En vannfase som innehofdt 1,25 vekt-% salt og 1 vekt-% melketørrstoff (ikke-fettholdig) ble emulgert i en mengde av 16 vekt-% inn i fettet. Mengdene av ingrediensene er alle uttrykt på basis av hele margarinblandingen. Emulsjonen ble knadd og av-kjølt ved passasje gjennom "Votator" A- og B-enheter som etter-fulgte en for-krystalliseringsenhet. Ved en utløpstemperatur fra den siste enhet på ca. 10°C ble produktet pakket ved hjelp av helling ned i butter som tok 22 7 gram, for detaljhandel.

Margarinproduktet viste en penetrasjon Cg vesentlig under 800. Det kunne smøres direkte etter lagring i et hushold-ningskjøleskap og viste seg å være behagelig fri for oljeaktighet ved omgivelsestemperaturer opptil ca. 18°C. Med hensyn til smak viste det seg å være fritt for såndaktighet og viste ingen ubehagelig smak. Margarinfettet hadde et trans-innhold på ca.

5% og dilatasjonene DlQ 550, D2Q 300, D3c 125, D35 75.

Eksempler 2- 7

I disse eksempler ble margarinfett fremstilt ved korandomisering av palmeolje som var raffinert som angitt i eksempel I, med en rekke flytende oljer. Trans-syreinnholdet ble tilveiebrakt ved på forhånd å herde palmeoljen til et slipp-smeltepunkt på 45°C, enten i en del (eksemplene 2, 4 og 5) eller hele palmeoljen (eksempel 6), eller ved å herde en del av eller hele den flytende oljekomponent, når det gjaldt soyabønneolje til 28°C (eksempel 3) eller 38°C (eksemplene 7 og 8). I andre henseende ble fremgangsmåten som angitt i eksempel I fulgt. Ytterligere detaljer er angitt i tabell 1, fra hvilken det fremgår at, selv om alle blandingene viser D^g < 90, hvilket indikerer at når prod-uktmargarinen inneholder mindre enn ca. 35% samlete, mettede fettsyrer, er den tynt-smeltende i munnen, viser dilatasjonene ved lavere temperaturer at det er god smørbarhet, både ved omgivelsestemperaturer og ved 5°C, dvs. rett fra et husholdnings-kjøleskap. Disse egenskaper ble bekreftet ved margarinens utseende og smak. Ved sammenlikning med kontroll-tester hvor trans-syren var utelatt fra ellers nært sammenliknbare blandinger, ble det iakttatt et mer gunstig slektskap mellom D2Q og D^ i margarinfettet i henhold til oppfinnelsen, idet sistnevnte økte langsom-mere i nærvær av trans-syre ettersom D2Q-verdien økte med for-andring i fettsammensetningen.

Det vil også kunne sees at med økende trans-syreinnhold har dilatasjonene ved lavere temperaturer tendens til å stige, selv der hvor det mettede fettsyreinnhold synker.

Fettsyreanalysen fra disse eksempler er gjengitt mer detaljert i tabell 2.

Eksempel 8

Dette eksempel ble utført for å vise at god oral res-pons kan kombineres med tilfredsstillende hardhet ved 20°C, hvilket gir god smørbarhet ved den nevnte temperatur, når i overensstemmelse med oppfinnelsen tilstrekkelig trans-syre er til-stede i fettet. Ytterligere detaljer med hensyn til produktet var som følger:

Dilatasjoner Dq 695, D1Q 595, D2Q 325, D3Q 135,D35 50

Margarinen ble fremstilt som følger:

En emulsjon av det smeltede fett med 20% vannfase og inklusive smaksstoffer, salt, melk og emulgatorer i vanlige mengder, ble fremstilt ved 41°C pg ført i en hastighet av 3 kg/ time gjennom, i rekkefølge, en rekke rørenheter med skrapet overflate, hvori den første emulsjonen ble blandet med 75% resirkulert, krystallisert materiale og ble agitert ved 250 opm.

Fra denne rekrystallisator ble den lett avkjølte emulsjon overført delvis til den annen enhet, som var en "Votator" A-enhet, agitert ved 800 opm., og derfra til en ikke avkjølt etter-krystallisasjonsenhet som også ble agitert. Den gjenværende del som kom ut fra "A"-enheten, ble resirkulert som beskrevet, til for-krystallisatoren.

Kjølemiddel ble sirkulert til "A"-enheten ved 0°C.

Produktets bløthet, målt ved bestemmelse av penetra-sjonsverdier som allerede beskrevet, 1 uke etter fremstilling av margarinen, ble økt ved økning av hastigheten til etter-krystalli-sasjonsagitatoren, fra 250 til 700 opm. Dette frembrakte, med hensyn til de andre prosessbetingelser, en økning i innløpstempera-turen i for-krystallisatoren på fra 2 7 til 28°C og for utløps-temperaturen fra etter-krystallisatoren fra 11,5 til 12°C, mot et fall i den sistes innløpstemperatur fra 11 til 8°C.

Forandringen i C-verdier var som følger:

En penetrasjonsverdi på ca. 1000 er for høy til lett på-smøring på brød. Reduksjonene viser således at ved øket knaing av margarinen gjøres denne mer plastisk og kan så lett smøres ved disse temperaturer, uten fysisk å innvirke på margarinens til-stand ved 20°C, hvilket i begge tilfeller er meget bløt, men ikke hellbar.

En rekke margariner ble også fremstilt fra interforestrede blandinger av palmeolje, solsikkeolje og olivenolje, hvor den hovedsakelig mettede fettsyre var randomisert palmitinsyre, men ved utelatelse av trans-syre. Det viste seg umulig fra disse fettblandinger å oppnå kombinasjonen av deres smelteegenskaper og adekvate fylde ved 20°C, hvilket indikerte god smør-barhet ved denne temperatur, vist ved D2q 275 og D^^ 90, vist av produktet fra eksempel 8.

Eksempler 9 og 10

I disse eksempler vises effekten av å senke det totale mettede fettsyreinnhold til ca. 35%. For dette formål ble de betingelser som ble anvendt i eksemplene 2-7 gjentatt for fremstillingen av to margarinprøver basert på palmeolje, solsikkeolje og soyabønneolje som var herdet til 38°C i forholdene 55: 20: 25 (eksempel 9) og 45: 30: 25 (eksempel 10), interforestret som tidligere beskrevet. Ytterligere detaljer angående margarinproduktene fremgår av tabell 3.

Skjønt begge margarinene var tilfredsstillende og viste gode smelteegenskaper, viser det lavere totale mettede fettsyreinnhold i eksempel 9 seg i dilatasjonsegenskapene til fettet, hvilket beviser at margarinen kunne smøres direkte fra kjøleskap-et, og at den er tyntsmeltende.

Eksempel 11

I dette eksempel ble en hoveddel av palmitinsyreinn-holdet i et margarinfett i overensstemmelse med oppfinnelsen, tilveiebrakt av bomullsfrøolje, i en blanding av 20: 45: 35 vektdeler palmeolje, bomullsfrøolje og soyabønneolje, idet sistnevnte var herdet til 38°C.

Ytterligere detaljer fremgår av tabell 4 og viser at palmitinfett generelt kan brukes for tilveiebringelse av palmitinsyre-kravene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempler 12 og 13

I disse eksempler ble margarinprøver fremstilt på basis av interforestrede blandinger av like deler av palmeolje og maisolje. Trans-innholdet ble tilveiebrakt ved delvis hydrogenering av maisoljen i eksempel 12 før randomisering, og i eksempel 13 ved delvis herding av blandingen etter randomisering. Ytterligere detaljer fremgår av tabell 5.

Begge eksempler viser et gunstig slektskapsforhold mellom dilatasjonene ved 20°C og 3 5°C. Produktet fra eksempel 12 er i tillegg tyntsmeltende ved 35°c.

Eksemplene viser at trans-syreinnholdet i produktene i henhold til oppfinnelsen kan innføres før eller etter interforestring.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et margarinfett egnet for anvendelse i smørbare næringsmidler, karakterisert ved følgende trinn: a) korandomisering, ved en temperatur på fra 50 til 100°C, av en blanding som består i alt vesentlig av 25-65 vekt% av et palmitinsyrefett med 75-35 vekt% av en C-^g-C^g-vegetabilsk olje i praktisk talt fravær av vann og i nærvær av en effektiv mengde av en alkalimetall-katalysator; og b) delvis herding av minst én av blandingens komponenter i nærvær av en effektiv mengde av en metallhydrogenerings-katalysator under isomeriseringsbetingelser, og fortsettelse av de nevnte trinn inntil det samlede fettsyreinnhold i glyceridene i blandingen består av 3-15% trans-syre og høyst 35% mettet fettsyre, hvorav palmitinsyre er fremherskende, idet disse mengder er angitt i vekt av det samlede fettsyreinnhold og dets dilatasjonsverdi ved 20°C er minst 275 og ved 35°C høyst 90.