NO136776B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer et koblingsapparat ved

et telefonapparat beregnet for et telefonsystem med fingerskivepulsering, i hvilket apparat siffertagningen, f.eks. med et knappesett, skjer asynkront med pulssendingen ved at telefonapparatet er forsynt med elektroniske kretser som-lagrer siffertagningsinformasjonen -og påvirker pulseringskretser i avhengighet av denne informasjon i riktig rekkefolge og i den takt som kreves av telefonsystemets pul smottaker.

Det er et onskemål at abonnentene i et forekommende telefon-

system hvor nummervalg skjer med fingerskivepulsering, skal kunne tilbys den bekvemmelighet som knappesettpulseringen gir.

I de tilfeller hvor det ikke er mulig å bygge om de signalmot-takende organene på telefonanlegget, har man forsokt å utruste telefonapparatene med en konverteringsenhet hvor man lagrer sifferinformasjon i en hukommelse. De lagrede sifrene avleses siden i tur og orden og omformes til pulstog med riktig puls-

forhold og riktig frekvens og med onskéde pauser mellom de til for skjellige sifre svarende pulsseriene. I-og med at man har fått mulighet til å fremstille komplekse integrerte kretser til lav pris, er det blitt mulig, innenfor dét rom som normalt opptas-av fingerskiven, 4 få rom såvel til ei: knappesett som til den elektronikk som breves for konverteringen.

Et problem når det gjelder elektronikk i telefonapparater er stromforsyningen, «om hvis mulig bor skje via abonnentledningen for at telefonapparatet ikke skal bli avhengig av—ytre strom--kilder. I svensk ^atlegningsskrift nr. 348 612 blir det -be-skrevet en anordning av denne type, hvor telefonapparatet er forsynt med et akTcuraulatoj?batberi som lades ^fra linjen i teler-£onapparatets hvileposisjon. Denne anordning har flere~ulemper. Separate akkumulatorbatterier bor unngås, da de er kostbare og krever mye vedlikehold. Mange teleforvaltninger vil dessuten ikke ha stadig strømforbrukende kretser koblet til linjene, idet dette forvansker målinger av ledningstilstanden.

En annen losning gir det britiske patent nr. 1.318.858, hvor strommatning skjer direkte fra linjen i anropsposisjon. En kondensator anvendes for å holde spenningen under avbrudds-pulsene, og spenningen over kondensatoren stabiliseres ved hjelp av en lavinediode, som. stabiliserer spenningen over elektronikk-kretsen. Det er allikevel vanskelig å få elektronikkretsen som inngår i apparatet, til å funksjonere ..tilfredsstillende, idet spenningen over telefonapparatets inngangsklemmer i anrops.-..-,: posisjon ofte er meget lav, især ved .lange linjer og 24 V-. stasjonsbatterispenning. Reguleringen av rnålespenningen blir . ikke tilfredsstillende, idet Zenerdioden. ikke .leder ved f or ., lave spenninger. Spenningen bestemmes, hovedsakelig ay; den strom som må flyte i abonnentsloyfen for at anrop skal skje.

De tidligere kjente anordningene lar dessuten pulseringen skje ved hjelp av releer. Disse tar unodig stor plass, • hvorfor de normalt ikke får plass på. den enhet som erstatter fingerskiven..

En anordning ifolge oppfinnelsen kan funksjonere ved en lav spenning over telefonapparatets inngangsklemmer i anropsposisjon, hvilket of-te-er tilfellet i apparater med kullkorns- ■ mikrofon. Oppfinnelsens kjennetegn fremgår av de vedlagte pa-, . tentkrav.

Oppfinnelsen skal -beskrives nærmere i tilknytning til vedlagte tegninger, hvor . ■

fig. 1 viser et koblingsdiagram for et telefonapparat ifolge oppfinnelsen, , - ■

fig. 2 viser et spennings-tids-diagram som.viser anordningens funksjon, ••.

fig. 3 viser en modifikasjon av.anordningen ifolge fig.,1, og .

fig. 4 viser en annen modifikasjon.

I fig. 1 er vist et prinsippskjema over en anordning for pulse-ring, hvor alle de viste enhetene unntatt selve transmisjonskretsen er montert på en knappesettmodul beregnet på å erstatte den normale fingerskiven. K betegner et knappesett som er forbundet med en elektronisk krets M, som normalt utgjores av en hoyintegrert MOS-krets^ Denne krets, som er kjent i og for seg, inneholder de logiske kretser som kreves for å omforme knappesettpulsene til avbruddspulser i abonnentsloyfen. kretsen nar to utganger, -hvor den ene E leverer avbruddspulser som sperrer en serietransistor T2, mens utgangen F leverer pulser som ved hjelp av transistoren Tl kobler bort apparatets transmisjonskrets TR under pulseringen. Kretsen M får sin strom-, matning fra en likespenningsomformer L, som i sin tur mates fra abonnentledningen. Likespenningsomformeren består av en oscillator 0 og en spenningsokende krets S som kan utgjores av en transformator med etterfolgende likerettere eller av en spenningsmultiplikator som er bygget opp av likerettere og kondensatorer. Oscillatoren 0 anvendes dessuten som klokkesignalgenerator for kretsen M og styrer dermed tidsforløpet ved pulseringen. Ved på denne måte å plassere klokkesignal-kilden utenfor kretsen M, kan denne gjores mindre og dermed billigere. En klokkesignalgenerator som driver mange funksjons-, olokker innenfor en integrert krets, må arbeide på et relativt hoyt effektnivå og opptar derfor en relativt stor flate.

Oscillatoren O mates fra telefonapparatets inngang L^, LB via en polariserende likeretterbro D og serietransistoren T2, -hvilken -foruten som pul se ring sko nt akt også tjene steg j dr som serie regulator. ^Over serieregulatorens ^utgang £B, £c er-det koblet en reservoarkondensator TZ, som er shuntet med en transistor som fungerer som parallell regulator. Regulator-transistorene t2 og T3 styres av en referansespenningskilde -som består av lavinedioden Z og motstandene RI, R2 og R3, hvilken referansespenningskilde-erinnkoblet over utgangen V+, V- på likespenningsomformeren. Idet abonnent!injén kobles til inngangen L^., LQ via en ikke vist gaffelkontakt, får punktet. E -alltid positivt potensial, mens punktet EB blir ne-gativts Transistoren T2 får basisstrom gjennom motstanden RI

og leder en hovedsakelig konstant strom til kondensatoren C,

som opplades ifolge kurven 21 i fig. 2. Ved tiden t har kon-densatorspenningen en så hoy verdi at oscillatoren 0 i spennings-omformeren begynner å svinge og levere pulser med en amplitude som fremgår av kurven 22 i fig. 2. Den spenningstransformerende kretsen begynner å avgi en spenning som vokser ifolge kurven 23. I hele oppladningstiden holder en nullstillihgskrets i kretsen

M utgangéne E og F pa et definert potensial (V+) som holder transistoren"Ti'''ledende og'transistoren T6 sperret. Når ut-gangsspenrii'n'gén'fra spenriingsomformeren ved t:idén t oppnår en slik verdi' at lavinédidderi Z leder, inntrer' én serie regulering

-«.„.-> ■•• r- ~> -,v-« f. •■-•> -••"•r-, -{f; v=t .-tr.:!nc;'.i;: o i -.<:■ ■' av"transistoren T2. Strdmmen gjennom R2 åpner transistoren T4 ....... f,,,, ,-.t • ~ ■ .-.• -<-<„• "' -»o "I r- l ■■ n <■•■:;. i •■i ri «.»:-. '"'0 : o . og ettersom transistoren Tb ogsa er ledende, senkes basisspen--n'-----t. - •« '.f - «d:-'^ ">' iiao^i?rsi J -rs a fer <f hov r.:o;-<; > ningen pa transistoren T2, dg oppladningsstrdmmen blokkeres inntil en likevéktsposisjon som ér bestémt av iaviriediodens gjennom-.i r.'-- )'. !'•-;- i -t -.-•TTJ o:» n:"/";»n enn •sa-'. art .i i r,o «Ti ^ninr-G-i' bruddsspenning, oppnås. Utgangsspenningen fra likespennings omformeren hår da deri verdi V- som kreves for å drive kretsen M. •»#-.-«.-;: t>-'.-! ;■•,r!o:-: ■■' " ^-ytv' :b'~oM •<•'•:>'!/n!iL->o?. '*o oo <j ".i;).'ir ; i.. 'ixo ,., r.j, <,-« Æ-f -»-.;•»;.,>[ / X yhii--t,i j .x.::-~ •.-».r':> c>«y« Ti o.? (-.'rn o ih, r. <vj .f Vj;.

Innmatnin<g>"av vålginfdrmasjon skjer ved hjelp av knappesettet K. Kretsen M iagrer déh mottatte informasjonen og sender den deretter videre som pulseringsinformasjon på utgangene E og F. Klokkesignalet som oppnås fra oscillatoren O, styrer.tids-genererende kretser i' kretsen M slik at sif f erinf ormas jonen ut-mates med den i telefonsystemet anvendte pulsfrekvensen, puls-forholdet og'tiden mellom pulstogene. Forekommende pulsfrekven-ser er 10 dg '20 Hz med bryte/slutteforholdet 50/50, 60/40 og

67/33. Tidsavbruddet mellom to ulike sifre representerende puls-sekvenser er for 10 Hz 400 eller. 800 ms, og for 20 Hz 200 eller 40O ms.

'I' tf'..-!try-iy r tic -t <■■:*.•; X c,-r' CO ;..! '.' '<'.'*'.■..' :>*S-'.^ i L • ^ I.^H OT l'^ ! / i '"•

Utsendingen av pulser innledes med at utgangen F blir negativ,

r.-.i-: ••»._-> M ./-V p?;<;i-r.:: r!?1' :'JO-T': ••r.!!"»-"'» ••'« "v i')VO . *> '•.> J -. • -

hvorved' transistoren Tl sperres slik at transmisjonskretsen TR avskilles fra linjen. Dette tilsvarer den kortslutning av transmisjonskretsen som finner sted i vanlige fingerskiver

for at pulseringen ikke skal hores i hdretelefonan. Også

eli: y>C r:i f=>-i .-3 D ■:.•<-.■:•■ VTi- i rt-i>.'>C> I ff>r! tV r. i Tic J^. Avi transistoren T5 sperres ved at dens basis får samme potensial som emittereh. Noen strom kan da ikke flyte gjennom transistoren T4, hvorfor seriereguleringen av matespenningen til kret-

ri;<5 j vox j.s> 11 o -. i ••• -" r i.. ».is ^.i r, a r.', i. i: :• £2->-sen M oppnorer. V- begynner da igjen å oke noe (ca. 1/2,V), . hvorved transistorparet T3f begynner _år lede og^tilveiebringer en

shuntregulering av spenningen mellom E og E Dette foriop vises i tidspunktet tp i fig. 2. Den strom som nå passerer gjennom transistoren T2 og fordeler seg på transistoren T3 og likespenningsomformeren L, tilsvarer den strom som i et finger-skiveforsynt apparat flyter når kortslutningskontakten er slut-

tet.

Avbruddspulsene oppnås ved at kretsen M mater ut negative pulser på utgangen E. Transistoren T6 åpner helt og legger basisen på transistoren T2 direkte til minuspotensialet E0. Transistoren T2 blokkeres , og ettersom transistoren Tl allerede tidligere er blitt blok-kert, brytes strommen helt i abonnentsloyfen. I den tiden av-bruddet varer, opprettholdes spenningen mellom punktene Eg og Ec av kondensatoren C. Etter hvert avbrudd går utgangen E

tilbake til positivt potensial, og T2 blir igjen ledende. Transistoren T5 forblir derimot sperret ved at utgangen F bibeholder sperrepotensial under hele pulstoget. I pausen mellom de enkelte sifferpulsseriene går F tilbake til positivt potensial, hvorved transistoren Tl åpner transmisjonskretsen og transistoren T5

igjen kobler inn seriereguleringen.

I fig. 3 er vist en modifikasjon av anordningen ifolge fig. 1,

der slutting og bryting av abonnentsloyfen oppnås med en spe-

siell transistor T8 direkte innkoblet over grenene E og Eg.

Basisen på transistoren T8 er koblet til utgangen E på kretsen

M, til kollektoren på drivtransistoren T7 samt via motstanden

R6 til ED. Transistoren T7 har emitteren koblet direkte til

E og basisen koblet til utgangen F via en motstand R5. Den.

til basisen på serietransistoren T2 koblede drivtransistoren har kollektoren koblet direkte til E0, mens basisen er koblet til lavinedioden Z. Transistoren T3 for parallellregulering savnes i dette tilfellet, mén i. stedet fungerer, seriereguleringen til en viss grad også under pulstogene.

I hvileposisjonen har, som tidligere, utgangene E og F positivt potensial. Transistoren Tl leder og holder transmisjonskretsen innkoblet. Transistoren T7 er ledende og holder basisen av transistoren T8 på et så lavt potensial at den sistnevnte er sperret. Seriereguleringen skjer stort sett på samme måte

som beskrévet tidligere ved at serietransistoren T2 styres ut

av transistoren T4 i avhengighet av utgangsspenningen fra likespenningsomf ormeren L. Når pulseringen starter, får forst utgangen F negativt potensial, og transistorene Tl og T7 sperres. Transmisjonskretsen TR sperres, og transistoren T8 blir ledende og overtar kortslutningsfunksjonen. Spenningsfallet over apparatet blir i denne posisjon betydelig lavere enn i utforelses-formen ifolge fig. 1, og det er mindre risiko for at tilstanden ved bortkoblet transmisjonskrets tolkes som avbrudd ved lav batterispenning og lang ledningslengde. De negative avbrudds-pulsene på utgangen E blokkerer transistoren T8 og reduserer sloyfestrommen tilstrekkelig mye til at avbrudd skal markeres i telefonanlegget. Oppladningen av kondensatoren C skjer - foruten mellom pulstogene - også til en viss del i avbrudds-posisjonen, hvor det er mulig å trekke en strom fra linjen av storrelsesorden 1 mA uten at dette indikeres som sluttet sloyfe.

I pausen mellom to på hverandre folgende pulstog sperres igjen transistoren T8 ved at utgangen F går tilbake til positivt potensial. Transistoren Tl blir samtidig ledende.

De i dag anvendte fingerskivene er forbundet med telefonapparatet ved hjelp av en. trelederkabel som er således koblet at fingerskiven lett kan byttes ut ved feil. To av lederne er koblet til de punkter som tilsvares av LA°g Lfi i. fig. 1, mens den tredje lederen er koblet til transmisjonskretsen. I kretsen ifolge fig. 1 må allikevel knappesettenheten kobles med firelederkabel, idet ingen av transmisjonskretsenes tilkoblings-punkter er koblet til. L^, Lg. 1 fig. 4 er vist en krets som muliggjdr at fingerskiven direkte erstattes med en knappesett-enhet ved at punktene L^, Lg og G kobles til de samme punkter i apparatet -som fingerskiven. Kun.de deler som befinner seg til venstre for linjen X-X i fig. 1, er vist i-fig. 4; de 6y-rige deler er identiske med de tilsvarende i fig. 1..

Transmisjonskretsen TR er koblet direkte til punktene L^, Lg via en av to transistorer med forskjellig lede-retning bestå-ende transmisjonsport. Ved hjelp av denne anordningen spiller polariteten på abonnentledningen ingen rolle. Basisen på NPN-transistoren Til er koblet til utgangen F via en sperrediode Dl og en motstand R7. Basisen på NPN-transistoren Tl2 er koblet til Eg via en motstand R9 og emitterkollektorstrekningen i en transistor T9. Basisen på transistoren T9 er koblet til utgangen F over motstandene R7 og R8. Diodene D2 og D3 hindrer at strom flyter bakveien i kollektor-basis-diodene Til og Tl 2.

Hvis det antas at inngangen LA er positiv, leder transistoren Til, mens transistoren Tl2 leder hvis L_ SD. er positiv, under den forutsetning av utgangen F er positiv. Negativt potensial på

F sperrer begge transistorene Til og Tl2. Bortsett fra den dobbeltrettede transmisjonsporten funksjonerer' anordningen som er vist i fig. 4, på samme måte som den som er vist i fig. 1.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de i figurene viste ut-forelsesformene, men kan modifiseres innenfor rammen av patent-kravene.

Claims (3)

1. Koblingsanordning ved et telefonapparat beregnet for et telefonsystem med fingerskivepulsering, i hvilket telefonappa-

rat siffertagningen, f.eks. med et knappesett, skjer asynkront med pulssendingen ved at telefonapparatet er forsynt med en elektronisk krets som lagrer siffertakningsinformasjonen og påvirker sloyfepulseringskretser i avhengighet av den lagrede informasjonen i den takt som kreves av telefonsystemet i hvilken en likespenningsomformer, hvis inngangsspenning fås fra spenningen over telefonapparatets linjeklemmer i anropsposisjon, og hvis utspenning, som er betydelig hbyere enn innspenningen, mater nevnte krets, idet likespenningsomf ormeren innbefatter en .oscillator som også utgjor tidsbasis for de elektroniske kretsene, karakterisert ved at en seriereguleringskrets (T2) er inakoblet mellom, telefonapparatets linjeklemmer (EA, E^) og likespenningsomformeren (L), hvilken seriereguleringskrets får sin reguleringsspenning fra en referansekrets (2) som mates av likespenningsomf ormer ens utspenning.

2. Koblingsanordning som angitt i krav 1, i hvilken den elektroniske kretsen frembringer.dels et fdrste signal for bortbryting av telefonapparatets transmisjonskrets, dels et andre signal for styring av avbruddspulseringen, karakterisert ved at det forste signalet (F) dals gjor en med transmisjonskretsen seriekoblet transistor (Tl) uledande, dels metter en i seriereguleringskretsan inngående andre transistor (T2), samt at det andre signalet (E) periodisk blokkerer den andre transistoren (T2) i takt med avbruddspulseringen.

3. Koblingsanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved an parallellreguleringskrets (T3) innkoblet over likespenningsomformerens (L) inngang, samt midler (To)

for å gjore parallellreguleringskretsen (L) virksom ved å koble dan til referansekretsan (Z) når seriereguleringskretsan (Tl) gjores avirksom av det forste signalet.