NO136631B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til og en anordning for selvsynkroniserende pulsfasemodulasjon for sifferdataoverføring, hvor en rekke informasjonsbærende pulser som frembringes i samsvar med gitte kodingsvilkår, representerer for overføringen beregnede sifferdata.

Sifferdatabehandling har i de siste årtier nådd et nivå hvor det står til rådighet et antall utmerkede modulasjons-og demodu-lasjonssystemer og apparater for disse systemer. Hvert av disse systemer har, til tross for at de er høyt utviklet, fordeler og ulemper. Sifferdataoverføring og -behandling kan utføres med et forholdsvis

stort antall pulsmodulasjonssystemer. Hvert av disse systemer har be-

stemte fordeler for visse formål og på den annen side ofte ulemper for andre formål.

De største ulemper ved vanlige apparater til dette formål, består i nødvendigheten av apparater for tidsbestemmelse og referanser i forbindelse med modulering og demodulering. Det er fra USA patenter: 2.530.081, 2.612.994, 2.633.564, 3.020.526, 3.IO6.706, 3.142.806, 3.145.291, 3.166.712, 3.212.014, 3.292.489, 3.409.760, 3.413.447, 3.417.234, 3.418.456, 3.474.191 og 3.474.234, og E.G. Nassimbene "Voicing Detector", mars 1965, side 923-4, IBM Technical Disclosure Bulletin, bind 7, nr. 10: A. Desblache, "Coding Device for Delta Modulation", februar 1968, side 1424-5, IBM Technical Disclosure Bulletin, bind 10, nr. 9, og Hellworth & G.D. Jones, "Push-Pull Feedback Delta Modulator", desem-ber 1968, side 877-8, IBM Technical Disclosure Bulletin, bind 11,

nr. 7, ldJnt forslag til å minske behovet for slike apparater.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte til og en anordning av den innledningsvis nevnte art hvor man ytterligere minsker behovet for utstyr til tidsbestemmelse og referanser. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det ved begynnelsen av overføringen først sendes minst to referansepulser med forhåndsbestemt innbyrdes tidsavstand, og at en første binær verdi representeres ved at tidsavstanden til den foregående puls er tilnærmet lik tidsavstanden mellom to foregående pulser eller mellom referansepulsene, og at den andre binære verdi representeres ved at tidsavstanden til den foregående puls, er vesentlig forskjellig fra tidsavstanden mellom to foregående pulser eller mellom referansepulsene.

Ytterligere trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 2-7.

Det første informasjonstegn kan f.eks. være en binær 1, og det andre informasjonstegn kan være en binær 0, og de to intervaller kan f.eks. forholde seg til hverandre som 2:1. Binær 1 kan f.eks. representeres ved tre pulser i en rekke med lik innbyrdes avstand og binær 0 kan representeres ved tre pulser i en rekke med en avstand mellom to av pulsene som er dobbelt så stor som i den første pulsrekke.K°dingen av binære data etter start-oe referansepulser, er basert på en enkelt puls pr.tegn,men verdien eller identiteten av tegnet er avhengig av anbringelsen av det foregående tegn. En puls som gir uttrykk for ett binært tegn er representert ved to etter hverandre følgende intervaller som er tilnærmet like, og det andre binære tegn er representert ved en puls som opptrer etter to andre pulser og med en avstand som vesentlig avviker fra det førstnevnte intervall, men uten hensyn til den orden i hvilken de forskjellige intervaller opptrer.

En anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, omfattende en modulator og en demodulator, er karakterisert ved hjelpemidler for å frembringe en pulsrekke med innbyrdes samme pulsavstander,hjelpemidler for å endre avstanden mel-

lom pulsene i avhengighet av de informasjoner som skal overføres, hjelpemidler for lagring av størrelsen av i det minste en foregående avstand mellom til hverandre grensende pulser, og med lagrings-hjelpemidler og endringshjelpemidlene forbundne hjelpemidler for å avgi en puls for en overførings-bit i avhengighet av avstanden foran denne overførings-bit.

Ytterligere trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 9-l4.

Oppfinnelsen er særlig anvendelig ved overføring av telegrafisignaler med tilpasset hastighet. Ved en slik overføring sendes det i begge retninger og feildetekteringskretser på mottagersiden muliggjør indikering av for hurtig overføring. Indikeringen av for hurtig overføring på mottagersiden overføres til sendersiden, hvor indikeringen tilføres en styrekrets som senker pulsrepetisjonshastigheten, fortrinnsvis i forhåndsbestemte trinn for å hindre pendling i styrekretsen.

Oppfinnelsen er videre egnet for avsøkning av magnetbånd med stor hastighet for å lokalisere områder av båndet som skal gjengis med vanlig gjengivelseshastighet. På grunn av at avstanden mellom pulsene representerer informasjnnen, kan store variasjoner i hastigheten lett tolereres uten tap av informasjonsinnhold. Når et magnetbånd beveges forbi den elektromagnetiske omformer for av-søking av pulsmodulasjonen på båndet, kan vanlig utstyr for endring av hastigheten på vanlig måte senke hastigheten av båndtransporten fra en høy avsøkningshastighet til en relativt lav gjengivelseshastighet og stoppe båndet fullstendig, hvis dette er ønskelig, uten at

adresseavsøkningskretsen endres på noen måte.

Oppfinnelsen er videre fordelaktig ved elektronisk avlesning av trykte data og overføring av disse til siffersignaler for elektronisk databehandling. Dataene er da trykket i form av rekker av parallelle linjer med innbyrdes avstand på en måte som er ekvivalent med de ovenfor beskrevne pulsrekker. En enkel, optisk avsøkningsinnretning, f.eks. en lyskilde og en fotodiode, beveges fra en startlinje eller -område tilnærmet vinkelrett på linjerekken med jevn, men ikke nødvendigvis lik hastighet. Variasjoner i avstanden mellom linjene, i avsøkningshastigheten og i den retning og vinkel linjene krysses ved avsøkningen, vil ikke påvirke dataene nevneverdig. Ingen synkroniserings- eller tidsbestemmelsesapparater er nødvendige, slik at håndbetjente optiske avsøkningsinnretninger som er praktiske og billige, kan anvendes. Anvendelse i forbindelse med elektroniske regnemaskiner eller databehandlingsanlegg er enkel. Slik pulsfasemodulert koding kan anvendes på kredittkort, tids- . stemplingskort, kort for inngang og utgang og alle typer identifika-sjonskort. En prinsippiell fordel er at kortavleseren kan være en liten boks med en slipp i hvilken kortet kan skyves mellom eller forbi to optiske, magnetiske eller mekaniske avsøkningsinnretninger. Det er ikke nødvendig med noe kortmateapparat eller synkroniserings-apparat. På samme måte kan jernbanegodsvogner merkes med en slik kode for identifisering av vognen og kan avleses av foto-optiske avlesningsinnretninger langs skinnegangen for et stort område av vognhastigheten, enten i retning forover eller bakover. Et enkelt apparat ifølge oppfinnelsen kan anvendes for avlesning av merkelapper på pakket gods, prislapper som er anordnet på varer av vanlig form, men ikke trykning av koden. Et tastatur for frembringelse av standard informasjonstegn kan også tenkes for påføring av data på objekter med en form og/eller stilling som ikke tillater påføring av merkelapper i hensiktsmessig størrelse og form.

Andre anvendelser av oppfinnelsen kan tenkes for avlesning av koder i den ene eller den annen retning ved anvendelse av en gruppe forhåndsbestemte linjer eller ett enkelt tegn i den hensikt å beskytte koden og bestemme lengder av beskyttede koder for derved å oppnå kontroll og overføring til andre sifferdata-systemer. Koding med variabel lengde av leddene og fast total lengde

av leddene kan tenkes.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser grafisk binær informasjon pulsfasemodulert ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et blokkskjema for en pulsfasemodulator ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et blokkskjema for en pulsfasemodulator ifølge oppfinnelsen. Fig. k viser kurveformer til forklaring av virkemåten av apparatene på fig. 2 og 3» Fig. 5 viser et blokkskjema for et overføringssystem ifølge oppfinnelsen for tilpasset hastighet. Fig. 6 viser skjematisk en vanlig båndopptager beregnet på pulsfasemodulasjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser forsøk på å opptegne pulsfasemodulasjonen og en enkel måte for å addressere magnetbånd ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 viser skjematisk anvendelsen av en manuelt be-tjent optisk avsøkningsanordning med strek- eller stavkoding ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser grafisk forskjellige stavkodingsarrangement

• ifølge'"oppfinnelsen.

Fig. 10-17 viser tabeller for nummerisk datakoding.

stav 12 skal representere en binær null med en avstand som tilnærmet er to ganger avstanden mellom referanselinjen eller -staven 10 fra den foregående linje eller stav 11. Informasjonen er således representert ved avstanden mellom linjene eller stavene. Binær 1 er representert ved avstanden mellom linjene eller stavene 10 og 11. En ulik avstand mellom linjene eller stavene 11 og 12 sammenlignet med avstanden mellom referanselinjen eller -staven 10 og linjen eller staven 11 representerer en binær null. En binær 1 er deretter an-brakt ved en linje eller stav 13 med en avstand fra den foregående linje eller stav 12 som er to ganger avstanden mellom linjene eller stavene 9 og 10. En etterfølgende linje eller stav lk har en avstand til linjen eller staven 13 som er mindre enn avstanden mellom linjene eller stavene 12 og 13 og lik avstanden mellom linjene eller stavene 9 og 10 og betegner en binær null. En linje eller stav 15 som følger etter linjen eller staven lk har en større avstand fra denne enn avstanden mellom de foregående linjer eller staver 13 og lk og representerer igjen en binær null, og det gjør også linjene eller stavene l6, som følger etter linjen eller staven 15 med kortere avstand. Linjen eller staven 17 følger etter linjen eller staven 16 med samme avstand som mellom de foregående linjer eller staver og representerer derved en binær 1. Linjen eller staven 18 følger etter linjen eller staven 17 med større avstand enn mellom de foregående to linjer eller staver og representerer derved en binær null. Linjen eller staven 19 følger etter linjen eller staven 18 med samme avstand som mellom de to foregående linjer eller staver og representerer derved en binær 1. Linjen eller staven 20 følger etter linjen eller staven 19 med mindre avstand enn mellom de to foregående linjer og representerer derved en binær null. Linjen eller staven 21 følger etter linjen eller staven 20 med samme avstand som mellom de to foregående linjer eller staver og representerer derved en binær 1. Fig. 1 gir et eksempel på mulighetene for pulsfasemodulasjon av binære siffere, hvor det umiddelbart foregående intervall bestemmer avstanden til den etterfølgende siffermarkering. Innenfor oppfinnelsens ramme er det imidlertid mulig, hvis ønskelig, at intervallet ikke bestemmes av det umiddelbart foregående intervall, men det nest siste intervall eller intervallet før dette osv. Det er imidlertid mulig at pulsintervallet som anvendes som referanse kan endres i en gitt meddelelse i et kryptogram på meget enkel måte, men med høy grad av sikkerhet. Dette vil naturligvis medføre for-

sinkelseskretser og lignende, men kan ha sine fordeler. Slike modi-fikasjoner av pulsfasemodulasjonssystemet ifølge oppfinnelsen kan være fordelaktige hvis en viss forsinkelse er uunngåelig eller even-tuelt fordelaktige under drift av andre elementer i systemet enn selve modulatoren og demodulatoren. En sorteringsmaskin for informasjonsbærende matrix-kort er et eksempel i så måte for anvendelse i et system hvor forsinkelse må innføres, men som på samme tid over-vinnes uten at fordelene går tapt.

Fig. 2 viser en modulator 24 ifølge oppfinnelsen. Denne består av en firkantbølgegenerator 28 som er etterfulgt av en diffe-rensieringskrets 30 og en toveis likeretter 32 som tilsammen frem-bringer en rekke pulser/med lik avstand på utgangsklemmen 3^-» Disse pulser passerer en OG-portkrets 36 som i ledende tilstand leverer en pulsrekke til utgangsklemmen 40. OG-portkretsen 36 tilføres en styrespenning fra moduleringsklemmen 42 og en annen inngang i OG-portkretsen 36 er forbundet med utgangen fra en ELLER-portkrets 44 som igjen er forbundet med en monostabil kippkrets 46. Den monostabile kippkrets 46 har en tidskonstant som gjør at OG-portkretsen blir ledende i løpet av to pulser fra klemmen 3k etter at et styresignal er levert fra modulasjonsklemmen 42. På denne måte opptrer en startpuls og en referansepuls etter hverandre på utgangsklemmen 40.

Da det er stor uoverensstemmelse med hensyn til termino-logien når det gjelder multivibratorer og lignende kretser, skal det her anvendes det mer dekkende uttrykk "kippkrets". En slik kippkrets omfatter alle elementer med to strømbaner, hvilke omfatter elektron-rør, transistorer og andre styrte strømførende innretninger, hvor strømmen flyter i den ene eller andre bane avhengig av styrepulser. Uttrykket "frittløpende multivibrator" anvendes undertiden som ustabil kippkrets, hvor ledningen kontinuerlig veksler mellom de to baner etter påtrykning av en enkelt styrepuls. En slik krets svinger kontinuerlig med en takt som er avhengig av tidskonstanten for de forskjellige komponenter i kretsen eller den tilførte energiserings-spenning. Med uttrykket "monostabil kippkrets" menes en krets hvor en enkelt styrepuls tilføres en enkelt Inngang for å bringe kretsen til en ustabil tilstand en gang og deretter tilbake til stabil tilstand. Bistabile kippkretser er delt i to grupper, nemlig binær kippkrets, som har en enkelt inngang som tilføres styrepulser for å endre ledningstilstanden for hver tilført puls, samt den bistabile kippkrets med to innganger som avvekslende tilføres styrepulser for å bringe kretsen fra en stabil tilstand til en annen stabil tilstand.

Den mono stabile kippkrets 46 er i normal tilstand forbundet med en OG-portkrets 48. Denne portkrets 48 blir ledende ved påtrykning av en utgangspuls fra en signalformingskrets 50 for å levere en utvidet styrepuls som står til rådighet på utgangsklemmen 52. Styrepulser leveres i utgangen av OG-portkretsen 48 for å

gjøre fire tre-veis OG-portkretser 54 - 57 ledende. Utgangssignalet fra OG-portkretsene 54 og 57 er forbundet med innstillingsklemmen av en siste låsende puls-oversettende kippkrets 58 hvis tilbakestillings-klemme er forbundet med utgangene fra OG-portkretsene 55 og 56. Portkretsene 5^ og 55 er ved B forbundet med klemmen 66 fra kippkretsen 58 og OG-portkretsene 56 og 57 er ved P forbundet med klemmen 68. Inngangsklemmen 60 for binær null er forbundet med OG-portkretsene 55 og 57 for å gjøre disse ledende ved påtrykning av et signal for binært null, og inngangsklemmen 6l er forbundet med OG-portkretsene 5^ og 56 for å gjøre disse ledende ved inngangs-signalet binær 1. En inverteringskrets 64 forbinder utgangene fra OG-portkretsene 54 og 57 med ELLER-portkretsen 44 og OG-portkretsene 55 og 56 er koplet direkte med ELLER-portkretsen 44 og OG-portkretsen 36. Pulser fra utgangsklemmen 52 leveres til en

ikke vist informasjonskrets, som f.eks. et skyveregister for å levere informasjon om binær null og binær 1 til klemmene 60 og 6l. Tilstedeværelsen av et datanivå på klemmen 6l vil energisere utgangen enten fra OG-portkretsen $ h eller OG-portkretsen 56, avhengig av hvilken som er gjort ledende av låsekretsen 58. Pulser fra klemmen 34 vil bli sperret eller sluppet gjennom avhengig av tilstanden for klemmene 6l, 66 og 68. På samme måte vil tilstanden på klemmen 60 bestemme sperring eller passering av pulsen på klemmen 60.

Fig. 3 viser en demodulator 72 ifølge oppfinnelsen. Pulser fra utgangsklemmen 40 i modulatoren tilføres inngangsklemmen 70 i demodulatoren 72. Demodulatoren 72 omfatter en mono stabil kippkrets 76 lik kippkretsen 46 i modulatoren 24, for å sperre start-og referensepulsene fra utgangen. En styrepulsgenerator 78, som kan være en signalformingskrets lik signalformingskretsen 50 i modulatoren 24 er også forbundet med inngangsklemmen 70. Hjertet i demodulatoren 72 omfatter en binær kippkrets 82 hvis utgangsklemmer er forbundet med hver sin terskeispenningsgenerator 84 resp. 86, som igjen er forbundet med sammenligningskretsen 88, som ved utførel-seseksemplet har form av en differensialforsterker med en utgangsklemme 90 som er forbundet med en OG-portkrets 92 som også er forbundet med en kippkrets 76 og pulsgeneratoren 78. Differensie-ringskretser 94 og 96 aktiviseres når den binære kippkrets 82

koples og tilbakestiller terskelspenningsgeneratorene 84 og 86. Terskelspenningsgeneratoren 84, f.eks., tilbakestilles av en puls fra differensieringskretsen $ k når kippkretsen 82 koples ved at den mottar en puls fra inngangsklemmen 70. Terskelspenningsgeneratoren 84 fortsetter å øke terskelen inntil kippkretsen 82 koples ved en etterfølgende puls som tillater terskelspenningsgeneratoren 84 å beholde sitt oppnådde spenningsnivå mens den andre terskelspenningsgeneratoren 86 virker på samme måte. Den ene terskel-spenninggenerator 84 måler således avstanden mellom vekslende par av etter hverandre følgende pulser og den andre terskelspennings-generator 86 måler avstanden mellom det andre par pulser. Ved hver puls sammenlignes utgangsspenningene fra terskelspenningsgeneratorene 84 og 86 i en sammenligningskrets 88. Hvis avstandene er like, er de målte spenninger også tilnærmet like og utgangsspenningen på sammenligningsgeneratorens utgangsklemme 90 er praktisk talt null. Hvis avstandene er ulike, vil terskel spenningene være ulike og på sammenligningskretsens utgangsklemme 90 vil det opptre en utgangsspenning som er større enn null. Utgangsspenningen på klemmen 90 omformes til pulser ved hjelp av OG-portkretsen 92, hvilke pulser opptrer på utgangsklemmen 98. Hvis det er ønskelig med utgangsnivåer, kan det anvendes en Schmitt-trigger 100, hvis karakteristikk har den fordel at alle tvilsomme sammenligninger forkastes.

Pulsfasemodulasjonen ifølge oppfinnelsen kan anvendes

i forbindelse med asynkrone eller synkrone apparater, Hvis apparatene er i stand til å levere tilnærmet likedannede pulsrekker eller i det minste pulser til samme tid, hvilket som oftest er tilfellet, skjer demoduleringen enkelt ved å slippe gjennom pulsrekker ved opptreden av modulasjonspulser og måle intervallet ved å sammenligne antall pulser på basis av like og ulike antall. Slike sammenlig-ningskretser er ofte en del av det sentrale behandlingsutstyr hvor inngangs- og utgangsapparater ifølge oppfinnelsen er hensiktsmess-ige. En fordel ved pulstellesammenligning ligger i vurderingen av det akseptable og det ikke akseptable. Enkle kretser kan anvendes for å forkaste en sammenligning som ligger for langt fra likheten.

Virkemåten av modulatoren 24 og demodulatoi-en 72 vil klart fremgå under henvisning til kurveformene som er vist på

fig. 4. En firkantbølge 110 som frembringes av firkantbølgegene-ratoren 28 er vist på fig. 4(a). Denne bølge tilføres differensie-ringskre fcsen 30 for å frembringe en bølge 112 med positive topper 114 og negative topper 116 som vist på fig. 4(b). Denne bølge tilføres en toveis likeretter 32 som leverer en bølge 118 med positive topper- som vist på fig. 4(c). Denne bølge blir i bølgedanner-kretsen 50 forandret til styrebølgen 122 som er vist på fig. 4(d). Bølgedannerkretsen 50 består prinsipielt av en begrenser som begrenser amplituden etterfulgt av en forsterker med stor forsterk-ning og fortrinnsvis etter denne en regenereringskrets, som f,eks. en bistabil kippkrets for å tilveiebringe en firkantbølge basert på bredere lavere deler av pulsbølgen 118 under begrensningsuivåst 120. På fig. 4(g) er vist et forstørret utsnitt av fig. 4(c). De fire første bølgeformer er vist idealisert med nøyaktig amplitude og intervaller for tydelighets skyld, men det er klart at på dette punktet er det en fordel ved oppfinnelsen at informasjon kari oversettes nøyaktig til tross for mindre nøyaktige bølgeformer med mindre omkostninger og mindre kritisk apparatur. Bølgeformen 118 er en jevn, kontinuerlig pulsbølge. I dette tilfellet er det ønskelig å modulere en jevn kontinuerlig bølge 118, og klemmen 42 bringes på et nivå som vist ved modulasjonsnivået 124 på fig. 4(e). På det tidspunkt da bølgen 124 får sin første flanke, trigges den monostabile kippkrets 46 for å frembringe en endring av nivåene

på en utgangskl emme som vist med bølgen 126 på fig. ). Informasjon som representeres av pulsene 11 - 21 tilføres i tidsrekke-følge til inngangsklemmene 6l og 60 på vanlig måte. Vanlig utstyr for dette formål omfatter et helt vanlig skyveregister hvis ut-ganger er forbundet med klemmene 60 og 6l og en skyveinngang som er forbundet med klemmen 52 for oversetting av nivåene 130 og 131 som vist på fig. 4(h) resp. (i). Fig. 4(j) viser modulasjonen av den jevne, kontinuerlige pulsbølge for overføring av informasjon som er representert ved informasjon som er representert ved informasjons-pulsene 11 - 21 i innbyrdes tidsforhold ifølge oppfinnelsen. Kurvene l42 og l43 som er vist på fig. 4 (k) resp. 4(l) er bølge-former som opptrer på klemmene 66 og 68 i den siste pulslåsekrets 58 for styring av portkretsene 54 - 57 som beskrevet ovenfor.

Den resulterende utgangsbølge på utgangsklemmen 40 er vist med bølgen 150 på fig. 4(m) som er overført ved vanlige hjelpemidler til inngangsklemmen 70 i demodulatoren 72»

Fra inngangsklemmen 70 tilføres bølgeformen 150 til inngangen av den binære kippkrets 82 hvis utgangskiemmer leverer komplementære pulsbølger 15'-+ og 155 som vist på fig» ^(n) resp.

4(o). Disse bølger differensieres i differensieringskretsene $ h og 96 for frembringelse av tilbakestillingspulsbølgene 158 og 159»

som vist på fig. 4(p) og (q). I samsvar med koplingen og tilbake-stillingen, vil terskelspenningsgeneratorene 84 og 86 frembringe utgangsbølger 164 og l65> som vist på fig0 4(r) og 4(s). Disse bølger tilføres en differensialforsterker 88 som virker som sammenligningskrets og hvis utgangsklemme 90 leverer en bølge IbO som er vist på flg. 4(t) hvis øvre og nedre topper representerer verdier som svarer til ulike og like verdier fra terskeispenningsgeneratorene 164 og l65. Bølgene 170 og 176 på fig. 4(u) resp. (v) representerer utgangsbølgene på klemmens 98 og 102.

Av disse bølgeformer fremgår tydelig de grunnleggende fordeler ved pulsfasemodulasjonen ifølge oppfinnelsen. Den mest tydelige følge av et raskt blikk på bølgeformen er kanskje at terskelspenningsgeneratorene 84 og 86 ikke i det hele tatt behøver å være lineære, men behøver bare å følge samme matematiske uttrykk med hensyn til tiden. Toleransene for kretsene i apparatene ifølge oppfinnelsen er slik at masseprodusert utstyr er fullt ut tilstrekkelig for alle anvendelser av oppfinnelsen. Hvis frekvensen av generatoren 28 har en tendens til å drive, vil bølgen 110 drive tids-messig og de etterfølgende bølgeformer vil drive på tilsvarende måte. På denne måte vil terskeispenningene fremdeles bli sammenlignet på tilsvarende måte med stor nøyaktighet fra puls til puls som vist i det foregående eksempel hvor bare avstanden mellom to foregående pulser sammenlignes med avstanden mellom de to siste pulser. I enkelte tilfelle kan anvendelsen av annet utstyr som oppfinnelsen skal anvendes i forbindelse med, kreve fasesammenligning ikke med det umiddelbart foregående intervall, men et tidligere intervall. Egnede holde- og forsinkelseskretser av vanlig utførelse kan anvendes for dette formål. Mindre drift kan da tolereres, men den totale hensikt med oppfinnelsen oppnås fremdeles med en slik form av pulsfasemodulasjon. Tilsiktede og forholdsvis store endringer i frekvensen kan tenkes i mange anvendelser av pulsfasemodulasjonen ifølge oppfinnelsen.

Et eksempel på en slik anvendelse er vist på fig. 5

som viser det vesentligste utstyr for pulsfasemodulasjon ifølge oppfinnelsen. En modulator 24' som hovedsakelig er den samme som vist på fig» 2 tilføres på inngangsklemmen 182 en firkantbærebølge fra en generator 28'. Modu-lasjonsinformasjonen tilføres inngangsklemmen 180 gjennom en over-setningskrets 184 som kan være en forsterker, en pulsdannerkrets, en begrenser eller en annen krets, avhengig av om informasjonen skal klargjøres for sperre- eller passeringspulser på modulasjonsinn-gangen 185. Generatoren 28<*> behøver bare å avvike fra den tidligere beskrevne ved at pulsrepetisjonshastigheten kan varieres ved hjelp av en hastighetsstyrekrets 186 som på styreinngangen 188 tilføres et styresignal. En slik generator og styrekretsen er kjent for endring av repetisjonshastigheten av en firkantbølgegenerator.

Det mest vanlige eksempel på en slik anordning er en ustabil kippkrets hvis repetisjonshastighet bestemmes ved å endre et av energi-seringsspenningsnivåene. Hastighetsstyrekretsen kan være en spenningsdeler og en elektronisk bryter for valg av et av flere bestemte verdier av energiseringsspenningen for generatoren 28'. Synkroniserings- eller forskyvningsinformasjoner på klemmen 52' stammer fra klemmen 52'<1> som gjennom en pulsdannerkrets 50<*> eller en annen krets av vanlig art for modifisering av skyvepulser og lignende forbundet med inngangskl emmen 52'. Utgangskl emmen 40' leverer den pulsfasemodulerte bølge til et egnet overføringsutstyr for. bærebølgekommunikasjon, elektriske eller optiske bølgeover-føringer, trådoverføring, radiooverføring eller lignende til et tilsvarende mottagerutstyr som er forbundet med inngangsklemmen 70' for en demodulator 72<*> som kan være av den art som er vist på fig. 3. Det demodulerte signal leveres på utgangsklemmen 102' for anvendelse i datasammensetningskretsen 190 hvor data settes sammen, oversettes for utstyr som anvender vanlig form for data for behandling i en behandlingskrets 192 som leverer data til utgangsklemmen 194. En feildetekteringskrets 196 er forbundet med datasammensetningskretsen 190 og behandlingskretsen 192 for å hindre feildata fra å opptre på utgangsklemmene 194. Slike kretser er velkjente og behøver ikke å beskrives nærmere her. Utgangen fra feildetekteringskretsen 196 er ført til en klemme 198 som gjennom overføringsmidler som kan være av samme art som de ovennevnte^står i forbindelse med en inn-gangsklemme 188 på sendesiden. I virkeligheten er modulatoren og en demo dul a to r anordnet, i hver sin stasjon med innbyrdes multipleks forbindelse på vanlig måte. Generatoren 28<*> og den hastighetsbestemmende krets 197 arbeider til å begynne med med en gitt hastighet. Hvis det ikke opptrer noe feilsignal fra feildetekteringskretsen 19<5, vil den hastighetsbestemmende krets 197 bevirke maksimal hastighet og tilstedeværelsen av feil signaler vil bevirke redu-sert hastighet. Et tilsvarende signal på klemmene 198 overføres til klemmen 188 som bevirker at hastighetsstyrekretsen 186 minsker pulsrepetisjonsfrekvensen for generatoren 28'. Teoretisk kan den kontinuerlige hastighetsendring anvendes direkte, men på grunnlag av flere års erfaring har det vist seg at den hastighetsbestemmende krets 197 og hastighetsstyrekretsen 186 bør arbeide i bestemte trinn. En beskrivelse av et slikt system med tilpasset hastighet fremgår av U.S.-patent 3.371.225. Kretser basert på trinnvis endring av hastigheten er kjent i mange former og det kan her anvendes utstyr som er egnet til formålet.

En annen anvendelse av oppfinnelsen er ved opptegning

og gjengivelse på magnetisk materiale. Oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med lagringsmedia i praktisk talt alle former.

Et eksempel på en slik anvendelse er kjent fra U.S.-patent

3.378.827. Det der nevnte apparat omfatter et antall utskiftbare magasiner med magnetiske linjeopptegnelser hvor hvert magasin har en magnetisk merkelapp som avsøkes av en kontrollinnretning for å bringe dem til en opptegnings- og/eller gjengivelsesstasjon. Has-tighetsvariasjonene i disse apparater er slik at koding ifølge oppfinnelsen er meget fordelaktig både ved tilgangen til magasinene og ved opptegning og/eller gjengivelse av addresser på de magnetiske opptegningsmaterialer som er lagret i magasinene. Anvendelse av oppfinnelsen er særlig fordelaktig ved magnetisk opptegning og gjengivelse på bånd av den type hvor områder med informasjoner gjengis med en relativt liten, ønsket gjengivelseshastighet0 De bestemte områder som skal gjengis lokaliseres ved avsøkning med forholdsvis stor hastighet. De kjente apparater av denne art er imidlertid ufordelaktige i området mellom stor og lav hastighet når båndet nærmer seg stedet for området med informasjon som skal gjengis.

Et eksempel på et apparat av denne art er kjent fra U.S.-patent 3.435.310. Mens lydopptegnelser og telling har vist seg å være tilfredsstillende i mange tilfelle, trenger disse kjente anordninger betydelig utstyr og betydelig opptegningsplass for oppnåelse av den ønskede virkning. Pulsfasemodulasjon ifølge oppfinnelsen forenkler i høy grad disse problemer.

Fig. 6 viser skjematisk en kjent utformning av bånd-føringen for et båndopptegningsmedium. En slik anordning anvendes ofte for magnetisk opptegningsbånd med en avsøkningshastighet som er 50 ganger større enn gjengivelseshastigheten. Utførelseseksemp-let ifølge oppfinnelsen skal beskrives under den forutsetning at andre båndforrnede media kan anvendes. Magnetbåndet 210 er viklet opp på en forrådsspole 212 og er ledet forbi en elektromagnetisk omformer 2l4 og viklet opp på en spole 2X6. Båndet 210 transporte-res ved hjelp av en drivrem 220 som løper over båndet på forråds-spolen 212, en drivaksel 222, opptaksspclen 216, en rulle 224, en annen rulle 226 og en tredje rulle 228. Drivakselen 222 har vanligvis en stor kontaktflate med drivremmen 220 og båndet 210 på spolene 212 og 2l6, slik som vist på figuren. Samtidig er den ene eller begge rullene 224 og 228 anordnet på kjent måte for å opprett-holde tilnærmet konstant strekk i remmen 220. Rullen 226 er ofte en frittløpende rulle, men i enkelte tilfelle kan rullen 226 anvendes som en ekstra drivaksel, idet rullene 224 og 228 er anordnet for å sikre stor kontaktflate mellom remmen 220 og drivakselen 226.

I sistnevnte tilfelle ei" periferihastigheten av drivrullene 222 og 226 ganske lite forskjellig, idet drivakselen 222 har litt større periferihastighet, slik at konstant strekk opprettholdes i båndet 210 når det passerer den elektromagnetiske omformet' 2l4, Strekket tjener også til å holde båndet 210 stramt ved alle hastigheter.

En prinsipiell fremgangsmåte for å gi magnetbåndet pulsfasemodulerte addresser ifølge .oppfinnelsen kan være å anvende hullbånd som vist på fig. 7. En enkel manuell puncher kan anvendes for anbringelse av et antall addresser på et hullbånd, som f.eks. vist på fig. 7(a)« Hvis puncheinnretningen er innrettet for punching av et antall hull på tvers av båndet, hvilket vanligvis er tilfellet, anbringes start- og referansehullene og slutten av addressehullene fortrinnsvis i rekker som avviker fra de viste addressehuller. Dette forenkler anordningene for kontroll av bevegelsen av hullbåndet, likesom for visuell observasjon, og opptegningen av tilsvarende informasjon magnetisk på magnetbåndene. Pulsfasemodulasjonen som opptrer som åpninger i hullkortet eller hullbåndet^ oversettes til magnetiske markeringer langs magnetbåndet, som vist skjematisk på fig. 7(l>). Addressehullbånd kan lett fremstilles og anvendes til et hvilket som helst antall magnetbåndopptegninger. Også informasjonsbærende matrikskort kan fremstilles i form av korte lengder av papirbånd, hvor dette står til rådighet, og hvis punche-apparater for papirbånd ikke forefinnes. Informasjonsbærende kort gir i tillegg mer fleksibilitet enn papirbånd og er bare litt mer komplisert i fremstillingen. Fotografisk film. særlig i vanlige lengder, kan med fordel anvendes. Levetiden for et slikt medium er lang og lagringsplassen er liten. Ved å anbringe informasjonen mellom streker som løper på tvers av filmen, kan optisk avsøkbare markeringer fra kodingen anvendes som merkelapper og lignende, hvilket skal beskrives nærmere nedenfor. På denne måte kan både magnetiske og trykkede opptegninger anbringes i et medium. Vanlig redigerings- og kopieringsutstyr for film kan anvendes. For mer avanserte formål, kan det anvendes elektroniske pulsgeneratorer for addressering av magne.tisk bånd, samtidig med opptegning av annen informasjon med lydfrekvens, videofrekvens og siffermodus. Elektroniske styrekretser for dette formål er kjent for fagmannen.

Pulsfasemodulasjon byr på store fordeler ved optisk dataavsøkning. F.eks. kan en merkelapp som f.eks. 250 som vist på fig. 8 på forsiden av en rektangulær gjenstand 252 avsøkes manuelt ved hjelp av et søkeorgan 2$ k som inneholder en optisk innret-ning for avsøkning av forskjellen mellom bakgrunnen og markeringer på merkelappen. En slik anordning vil være meget hendig ved vare-handel. Merkelapper som er festet på hver salgsvare ,tilkjennegir varen og starter computervirksomheten i forretningen for å foreta de nødvendige beregninger, trykning av en kvittering for kunden med angivelse av datoen for kjøpet, en betegnelse på varen, kvantumet av hver vare, pris for hver vare og den samlede pris. Samtidig blir det foretatt inventar- og salgsregistreringer. Likesom ved den ovenfor beskrevne magnetiske lagringsinnretning, trenger heller ikke det optiske system noen synkroniserings- og/eller hastighets-styring. Operatøren behøver bare å la tuppen av avsøkningsinnret-ningen 25^ passere over merkelappen i den retning som er antydet med pilhodet 258 over strekene 260. Selv om en jevn hastighet og retning av bevegelsen i og for seg er ønskelig, vil normale variasjoner ved menneskelig anstrengelse ikke påvirke oversetningen av strekinformasjonen til elektriske pulser i samsvar med pulsfasemodulasjonen på merkelappen. En fordel ved oppfinnelsen som man ikke skal se bort fra, er at overføring av data kan skje gjentagne ganger uten addering av feilene. Et eksempel på praktisk anvendelse er manuell optisk avsøkning av merkelapper for opptegning av data på magnetbånd med lav hastighet og etterfølgende innføring av data i en sentral computer med langt større hastighet. På det nåværende tidspunkt utføres strek-koding med ca. 40 streker på 2,5 cm. Meget gode resultater oppnås med slik koding. I praksis forsynes hver vare fortrinnsvis med en merkelapp som f.eks. merkelappen 250, og ekspeditøren fører bare avsøkningsinnretningen 254 over merkelappen. På varer hvor det ikke er mulig å anbringe en slik merkelapp eller hvor tilgangen til merkelappen er vanskelig, eller hvor tilleggs-informasjoner må innføres, kan det anvendes et enkelt tastatur i stedet for merkelappen. Et slikt enkelt tastatur er vist med 252

på fig. 8 og merkelappen 250 kan representere nummeret på tastaturet eller ekspeditørens nummer. Et antall flater 270 er forsynt med kodestaver for bokstaver og tall og, hvis ønskelig, spesielle tegn eller symboler. Avsøkningsinnretningen 254 føres over den tilsvarende overflate som om den var en merkelapp. For kompakthetens skyld har stavene liten høyde og avsøkningsinnretningen 254 føres over stavene med anlegg mot kanten 280 på toppen av hver sagtann av tastaturet 252. På denne måte oppnås et billig tastatur uten noe ekstra koplingsutstyr eller komponenter som anbringes på de varer hvor merkelapper er vanskelige å plasere.

Fig. 9(a) viser detaljene ved den ovenfor beskrevne merkelapp. Pilhodet til venstre anvendes for å indikere retningen i hvilken merkelappen skal avsøkes manuelt. Ved avsøkning fra den annen kant, vil man oppnå forvrengte data. Det er imidlertid mulig å anvende utstyret for avsøkning enten i normal retning eller motsatt retning og behandle dataene tilsvarende. En slik anordning behøver ikke nødvendigvis å komplisere apparaturen unødig. Tillegg av en enkelt stav på merkelappen i form av en startidentifikasjon til høyre er tilstrekkelig. Databehandlingsinnretningeu kan even-tuelt innrettes for å reversere informasjonen. Ekstrastaven er imidlertid berettiget hvor varen og merkelappen byr en fordel ved av-søkning i vilkårlig retning eller i bare é<*>n retning enten forlengs eller baklengs. En slik anordning kan anvendes ved magnetisk bånd-addresseavsøkning, f.eks. hvor båndet kan passere i en av to retninger og hvor reversering er mulig eller nødvendig. Begrensningen ligger f.eks. i identifisering av jernbanevogner som passerer en avsøkningsinnretning ved en trafikkontrollstasjon.

En annen løsning av dette problem består i dobbelt-koding etter differensialmetoden, slik at avsøkningen alltid skjer i riktig retning uansett retningen av føringen. På en jernbanevogn, f.eks., kan det anvendes striper med to forskjellige farger, som begge danner kontrast med bakgrunnen. Stavene med forskjellige farger har liten innbyrdes avstand, som vist på fig. 9(b). Andre konfigurasjoner kan anvendes, som f.eks. punkter med forskjellig farge anordnet ved siden av hverandre i avsøkningsretningen, og i dette tilfelle er det ikke nødvendig med innbyrdes avstand. Fargefiltere i avsøkningsinnretningen vil kunne skille lyset tilstrekkelig for å frembringe utgangspulsrekker. Forhåndsbestemt start- og referansestavkoinbinasjoner bør anvendes for start av anordningen for drift med særskilte fargestavkoder.

Avvekslende forskjellige farger kan tenkes for intervall- eller fargeforskjellen mellom markeringer i form av over-føring smerker. To etter hverandre følgende intervaller av samme farge betegner en binær 1 og etter hverandre følgende ulike farger en binær null. Reversibel koding kan oppnås med to ytterligere farger. Hvert fargepar tjener son merker for det andre fargepar. Dette er et eksempel på anvendelse av nest siste intervall som referanseintervall.

Forskjellige farger har forskjellige frekvenser, og intervallet kan da betraktes som frekvens. A O utvide dette prinsipp til lyd- eller radiofrekvenser skulle ligge innenfor fagmannens evne .

Den ovenfor beskrevne stavkoding kan lett oppnås ved lyse og mørke linjefelter på bildeskjermen av et katodestrålerør0 En slik anordning er nyttig ved læresystemer hvor det anvendes computere. Slik avbildning skjer vanligvis ved hjelp av binære data som er lagret i et programmert lager. Programmering av et felt i bildet i en stavkode oppnås enkelt ved vanlig programmering. Stavkoden avleses da ved hjelp av en avsøkningsinnretning hvis frontparti er tilstrekkelig stort til å anbringes over bildefeltet som inneholder stavkodingen. Et mekanisk betjeningsorgan slutter en elektrisk bryter når det presses mot bildeskjermen på vanlig måte for å indikere aktivisering og bevirker at et fjærbelastet speil og/eller prisme avsøkpr stavkoden foran frontpartiet av av-søkningsinnretningen så lenge trykket opprettholdes av den som betjener innretningen. Ved slutten av avsøkningen utløses bryteren og avsøkningen er avsluttet» Avsøkningsinnretningen må da fjernes fra bildeskjermen før ny avsøkning.

Optisk registrerbare staver med tilstrekkelig bredde

vil tilveiebringe pulser ved overgang mellom stav og bakgrunn. I

en alternativ form for stavkode danner avstanden mellom overgangene pulsfasemodulasjonskodeu som vist på fig. 9(c), hvor den samme informasjon er kodet som i de to foregående linjer. En lignende anordning som er anvendelig ved magnetisk opptegning er vist på

fig. 9(e) hvor overgangene mellom forskjellig polariserte opptegninger inneholder informasjonen. I enkelte tilfelle kan merke-lappene være adskilt fra hverandre ved større otnrådestaver 298

som vist på fig. 9(d). En slik anordning er nyttig ved endring av datagrupper, slik det skal forklares nærmere nedenfor. En kortere merkelapp kan oppnås ved linjer eller områder med dobbelt bredde og intervaller med dobbelt bredde som vist på fig. 9(f) og denne merkelapp avleses med en avsøkningsinnretning for begge typer av overgang. Andre detektorer for nivåer og/eller positive og negative topper kan være tilstrekkelige og reagerer trolig ikke på utydelige partier.

Pulsfasemodulasjon som beskrevet hittil omfatter start-og referansepulser etterfulgt av en kontinuerlig rekke av pulser med to forskjellige intervaller i et binært system som representerer Informasjonen. Datahastigheten er like god som ved tidligere kjente pulsmodulasjonssystemer, men ikke bedre. Den medfører imidlertid den' viktige fordel at den har egen tidsstyring og kan samarbeide med synkrone og usynkrone systemer med enkle ti1slutnlngsapparater. For anvendelser hvor en puls, et magnetisk område eller en stav sløyfes av vanvare eller ved bakgrunnsforstyrrelser som svarer til et tillegg av en elektrisk puls eller et magnetisk område eller hvis en for-styrrelse som ligner en stav opptrer, kan de resulterende siffere være umulige å oversette. Beskyttelse mot dette kan oppnås på forskjellige måter uten større utgifte:r enn det som vanlig radio tel egra-fibeskyttelseskoder medfører. Andre fordeler ligger i forskjellige andre beskyttelsesmetoder som skal beskrives nedenfor. For binært kodede desimaltall, kan seks etter hverandre følgende pulser eller linjer anordnes slik at de representerer tall fra null til 15.

I alle tallsystemer rnå tallene 10 - 15 anvendes som kontrollsig-naler eller spesielle tegn etter behov. For 26 bokstaver i det engelske alfabet kan tegn som omfatter åtte pulser eller linjer dekke hele alfabetet med 28 ekstra kombinasjoner for spesielle tegn og styresignaler. Det antas at rekker av slike tegn med egne start- og referansepulser kan overføres og en elektrisk telleinnretning kan anvendes for dekoding av hvert tegn. Telleinnret-ningen tilbakestilles, slik at pulsen som anvendes for tilbake-stillingen anvendes som en ny startpuls for det etterfølgende tegn. På denne måte er det bare mellomrommet mellom den siste stav i en første gruppe og den første stav i den neste gruppe som ikke representerer noen informasjon.

Da intervallene mellom pulsene sammenlignes på basis

av likhet og ulikhet, er to forskjellige kodinger mulig for hvert - alfabettegn, avhengig av om intervallet mellom start- og referansepulser er smalt eller bredt. Tabell I, fig. 10, viser binært kodede desimaltall fra null til femten pulsfasemodulert med to kodinger. Referansestavene R ligger i flukt med hverandre på tabellen for hurtig sammenligning av startintervallet. I den andre kolonne angis kodingen for den minste lengde og kodingen for den lengste lengde er anordnet i den tredje kolonne uansett intervallet mellom start- og referansepulser er bredt eller smalt.

Fire forskjellige frittstående sett av koder er i virkeligheten mulig. Det ene kodesett anvender et smalt intervall som referanseintervall, et annet sett anvender et bredt intervall som referanseintervall, et tredje sett en kode med minimal lengde som vist i den andre kolonne under anvendelse enten av smalt eller bredt referanseintervall for minskning av kodelengden, og det fjerde sett anvender maksimal tegnlengde og er derfor minst hensiktsmessig. En fordel ved disse kodesett sammenlignet med kontinuerlig koding er at det ikke anvendes sammenbinding. Hver står for seg og er ikke avhengig av den foregående. Hver kode kan anvendes på

en skrivemaskin og skrives som en rekkefølge av binært kodede desimaltegn. Dette betyr at en meget enkel trykkeanordning kan anvendes, selv et sett med gummistempler eller et sett stensilplater som kan anvendes for maling av merkelapper på en jernbanevogn.

Hele merkelappen er lenger, fordi hvert tegn som må stå alene må omfatte sitt eget start-referanse-intervall og det må være tilstrekkelig avstand mellom tegnene. Dekoding av en rekke av slike kodede tegn krever sammenslåing av det antall staver som skal av-søkes. Hver seks staver representerer et tegn bestående av data-enhetene "1" og "0". De første fire staver avleses som tegn, de to neste ser man bort fra og de etterfølgende fire er et tegn, de neste to ser man bort fra osv. Hvor de hjelpemidler som skiller tegnene i en rekke av frittstående tegn er en telleinnretning, vil hele rekken av tegn leses galt hvis en stav uteblir eller kommer i tillegg. Det er ingen måte på hvilken man kan bestemme om en gitt gruppe på seks linjer i virkeligheten er en gruppe tegn. En kon-trollmetode er å danne informasjonsrekker eller trykke merkelapper, slik at intervallet mellom tegnkodene i det minst er dobbelt så store som det bredeste siste informasjonsintervall i kodetegnet som er vist i tabell II, fig. 11, som viser et eksempel på koding av et tre-sifret tall. Linje A viser desimaltallet 017 svarende til kodingen i linje B, mens de binære data som leveres til databehandlingssys-temet er vist i linje C. Utelatte markeringer er vist i linje D. Dette vil alltid sikre at det er to binære nuller mellom hvert tegn og disse nuller utelates ved sending av data til databehandlings-innretningen.

Tabell III, fig. 12, viser tegn hvis koder kan være frittstående eller sammenbundet. Hver tegnkode må ha samme lengde som ethvert annet tegn. Dette oppnås ved at det brede intervall mellom forskjellige tegn ikke behøver å være nøyaktig like. F.eks. kan det brede intervall i tegnet 2 være normalt, dvs. to ganger det smale intervall, men det brede intervall i tegnet 3 er valgt slik at tegnkoden har samme totale lengde som de andre. Tegnene 3,7,9,12,

lk inneholder alle dette ekstra brede intervall. Da tegnet 15 ikke har noe bredt intervall, er de smale intervaller tilsvarende utvidet for å dekke hele lengden. Som følge av dekodingsutstyrets natur,

er disse variasjonene i intervallene innenfor en tegnrekke fullt ut godtagbare. Utstyret er innrettet til å detektere intervaller som er like eller forskjellige fra faseintervallet som kodingen er basert på. Kodesettet omfatter et start-referanse-intervall for hvert tegn, og de må derfor trykkes i rekker av frittstående tegn.

Dette tegnkodesett kan, fordi hvert tegn har en forhåndsbestemt lengde, sammenkoples for å minske den totale lengde av merkelappen. Tabell IV, fig. 13, viser en standardrekke med tegn av varierende lengde i linje F, skrevet ved hjelp av en skrivemaskin med fastlagte mellomrom. Ved linje K er vist en måte hvor den første stav i et tegn er sammenkoplet med den siste stav i det foregående tegn. Det vil i virkeligheten si at i kodingen av hvert tegn er det fjernet en databit. Dekodingsutstyret anvender de første fire databiter og utelater det femte i hvert tegn. Koden med fastlagt lengde sparer inn lk°/ o av merkelappens lengde, såvel som Ikrfo av

den tid det tar å overføre data og behandle dem.

Som tidligere nevnt, er det ved stykkmerkelapper og lignende anvendelser av pulsfasemodulert koding ifølge oppfinnelsen, viktig med hjelpemidler for enkel og hurtig trykking. Tabell V, fig. 14, viser kodeposisjoner for desimaltallene 0-9 for anvendelse i en slik trykkeinnretning for fremstilling ar merkelapper med kortest mulig lengde med binært kodede desimaltegn. Tallene er her bare angitt for oversiktens skyld. Alfabetiske eller spesielle tegn frembringes på samme måte og kodingen kan anvendes både for frittstående tegn og sammenkoblede tegn. Det siste kodestavintervall i et tegn anvendes som startreferanse for det neste tegn i den sistnevnte modus. En enkel håndtrykkeinnretning omfatter et antall typebånd eller hjul med alle de ønskede tegn i begge former som er vist på tabell V på hvert bånd eller hjul. Hjulene innstilles manuelt til etter hverandre følgende tegn i desimalrekken og i tilsvarende koding med hensyn til bredt eller smalt referanseintervall. Dette skjer på følgende måte. Foran og bak hvert tall er det anordnet en halvsirkel som motsvarer en lignende, komplementær halvsirkel i det foregående tall og en tilsvarende komplementær halvsirkel i det etterfølgende tall. Ved å anvende sorte halvsirkler og halvringer (for å markere hvite sirkler i morsmålet) blir riktige brede og smale intervaller koordinert. En utvidelse av dette prinsipp innenfor fagmannens ramme er mulig for maskinell behandling.

Den andre kolonne viser kodestaver av hver stavtype for tallene i

don frøste kolonne når det smale intervall S-R (som vist med linjen anvendes for å indikere begynnelsen av en linje med staver.

Bemerk plaseringen av stavene i kolonnen i forhold til dobbelt-krysset. Den femte kolonne viser stavarrangementet for stavene

for tallet i den første kolonne når et bredt intervall anvendes som referanse, dvs. når det siste intervall i det foregående kodetegn

er et bredt intervall. Det brede intervall er indikert ved punkt-formede linjer for å vise overensstemmelsen, men disse punkter opptrer ikke på typestaven. Versjonen med smalt startintervall skrives på skrivemaskinen med skiftenøkkelen nede og det brede

startintervall skrives med skiftenøkkelen oppe, som antydet i fjerde og syvende kolonne. Når et tegn er skrevet med et bredt siste intervall er skiftenøkkelen oppe både ved manuell og automatisk skrivemaskin. Dette oppnås automatisk ved at tangentarmen forsynes med en tunge for hver type som ender med et bredt intervall. Når typen vender tilbake fra skrivingen, vil tungen berøre skiftearmen i en elektrisk skrivemaskin, slik at typene skifter til en øvre stilling. Mellomrommene er proporsjonale med lengden av den kodede type ved dette arrangement, som vist ved tallene som er angitt i tredje og sjette kolonne. Som et eksempel på binært kodede tegn er tallet 9417 antydet i tabell VI, fig. 15, idet skillestavene er indikert i linje P. Nødvendigheten av proporsjonale mellomrom oppnås ved lik lengde av kodemønsteret. Dette er mulig fordi brede intervaller ikke nød-vendigvis behøver å være dobbelt så brede som de smale intervaller, og de behøver ikke å være av samme lengde innenfor en rekke tegn som tidligere bemerket. For å gi hvert mønster samme lengde, kan brede intervaller utvides til en hvilken som helst bredde som er nødvendig for å fylle ut den bestemte lengde. Nødvendigheten av skiftestyringen er unngått ved kodemønstrene for tegn som begynner med smalt S-R-intervall og ender med et smalt intervall som vist i tabell VII, fig. l6, som viser et foretrukket sett pulsfasemodulasjonskoder for tallene 0-9 bare for oversiktens skyld. Andre tegn, f.eks. A-Z og spesielle tegn, frembringes på samme måte. Hvert tegn kan forbindes med det foregående tegn, fordi det nødvendige smale referanse-start-intervall alltid er det siste intervall i det foregående tegnkodemønster.

Et brukbart binært kodemønster er basert på 7-4-2-1 som vist i andre kolonne. Denne bit-kombinasjon kan som man ser anvendes i en 2 av 5-beskyttelseskode. Tabell VIII, fig. 17, viser et eksempel på en sammenkoplet gruppe av tegn fra den foregående tabell for tallet I69.

De ovenfor nevnte kodemønstere kan reproduseres ved hjelp av optiske og magnetiske opptegningsmedia. Offe kan begge anvendes. F.eks. kan et kredittkort, et studentregistreringskort eller lignende ha optisk, elektrisk, magnetisk og mekanisk les-

bare data, og de siste kan anbringes på den måte som er vanlig ved kredittkort. Avsøkningsapparatet behøver bare ha en slisset føringsbane i hvilken kortet kjøres av den som holder det. Optisk,

magnetisk, elektrisk og mekanisk avsøkningsapparat er anordnet inn-vendig langs føringsbanen. Magnetiske avsøkningsinnretninger for å sikre riktig orientering, og hvor hjelpemidler er til stede for å sikre riktig avsøkningshastighet, fordi vanlige magnetiske omformere for opptegning og gjengivelse har et mer begrenset hastighetsområde og orientering enn de andre tre typer av avsøkningsinnretninger. Hastigheten kan lett styres ved hjelp av en enkel RC-krets som styrer en elektrisk lås på en port eller en elektrisk bryter som betjener en indikator som angir riktig hastighet og også innføring i det til-hørende databehandlingssystem.

Det må anses fordelaktig at en positiv puls eller annen markering opptrer ved hver signaloverføring i pulsfasemodulasjonssystemet ifølge oppfinnelsen. Enkle skyveregistere er tilstrekkelig til å lagre data som i tur og orden opptrer i modulatoren eller demodulatoren. Tidspulser og lignende markeringer for de tilhørende apparater anvendes for skyveregistrene ved tidspunktet for pulsfase-modulasjonsoverføringen til de tilsluttede apparater. Parallell inngang fra og utgang til de tilsluttede apparater til og fra skyve-registeret er enkel, billig og hurtig. Mellomkopling er bare nød-vendig ved motsatt ombytning og utstyret hertil er likeledes enkelt og billig, men ikke så hurtig. Tilslutningen til såvel synkrone som usynkrone systemer er likeledes enkel.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til selvsynkroniserende pulsfasemodulasjon for sifferdataoverføring, hvor en rekke informasjonsbærende pulser som frembringes i samsvar med gitte kodingsvilkår, representerer for overføringen beregnede sifferdata, karakterisert ved at det ved begynnelsen av overføringen først sendes minst to referansepulser med forhåndsbestemt innbyrdes tidsavstand, og at en første binær verdi representeres ved at tidsavstanden til den foregående puls er tilnærmet lik tidsavstanden mellom to foregående pulser eller mellom referansepulsene, og at den andre binære verdi representeres ved at tidsavstanden til den foregående puls, er vesentlig forskjellig fra tidsavstanden mellom to foregående pulser eller mellom, referansepulsene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav l^karakterisert ved at pulsene opptegnes i form av parallelle markeringer på en opptegningsbærer, hvor avstanden mellom markeringene tilsvarer tidsavstanden mellom dem.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved at markeringene har forskjellig farve. H.

Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved at markeringene dannes av parallelle kanter av striper som tegnes opp på opptegningsbæreren.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at markeringene dannes av parallelle, langstrakte pregninger i opptegningsbæreren.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at markeringene dannes av magnetiserte områder på en magnetisk opptegningsbærer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved at markeringene dannes eom huller i opptegningsbæreren.

8. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, omfattende en modulator og en demodulator, karakterisert ved hjelpemidler,(28,30,32) for å frembringe en pulsrekke(ll8)med innbyrdes samme pulsavstander,hjelpemidler (46) for å endre avstanden mellom pulsene i avhengighet av de informasjoner som skal overføres, hjelpemidler (5^-58) for lagring av størrelsen av i det minste én foregående avstand mellom til hverandre grensende pulser, og med lagringshjelpemidlene (5^-58) og endringshjelpemidlene (46) forbundne hjelpemidler (4^,^8) for å avgi en puls for en overførings-bit i avhengighet av avstanden foran denne overførings-bit.

9. Anordning ifølge krav 8,karakterisert ved at hjelpemidlene (46) for å endre avstanden mellom pulsene er utformet som pulsprøvetaker for sletting av pulser fra den nevnte pulsrekke.

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved hjelpemidler (84,86) for å måle avstanden mellom etterhveran-dre følgende pulser og hjelpemidler (88) for sammenligning ar to av-standsmålinger.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at for tilbakestilling av hjelpemidlene (84,86) for måling av avstanden, er disse forbundet med minst et differensialledd (9^,96).

12. Anordning ifølge krav 10,karakterisert ved at hjelpemidlene for sammenligning av avstandsmålingene omfatter en differensialforsterker (88).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at differensialforsterkeren (88) er forbundet med den ene inngang i en OG-portkrets (92) hvis andre inngang er forbundet med demo dulatorens (72) inngang (70), og at OG-portkretsen (92) ved hver opptreden av en puls til demodulatoren (72) leverer en utgangspuls.

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at det mellom demodulatorens (72) inngang (70) og den andre inngang i OG-portkretsen (92) er anordnet en monostabil krets (76) for å undertrykke den første utgangspuls fra demodulatoren (72).