NO135550B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for gjen-nomføring av kjemiske undersøkelser på prøver, omfattende en anordning for transport av et flertall beholdere for væske-prøver, en anordning for overføring av væske fra prøvebeholderne til andre, oppad åpne beholdere, såsom reagensrør, en anordning for innsprøyting av reagens i reagensrørene, en anordning for å varme opp reagensrørene, en anordning for å undersøke innholdet i reagensrørene, samt en anordning for automatisk styring av driften av apparatet i riktig rekkefølge.

Apparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at reagens-rørene er festet til en eneste sløyfetransportør i tversgående og langsgående rekker og føres i en repeterbar syklus først i en opprett stilling på den øverste del av sløyfen, hvori reagens-rørene i hver suksessiv, tversgående rekke mottar væske fra suksessive prøvebeholdere, deretter beveges suksessivt forbi anordningen for reagensinnsprøyting, varmeanordning og under-søkelsesanordningen, og deretter i en omsnudd stilling på den nederste del av sløyfen, hvori de beveges suksessivt forbi en renseanordning og en tørkeanordning for beholderne.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot forskjellige forbedringer i et automatisk kjemisk undersøkelsesapparat hvor en transportør er anordnet for å bære og å transportere i sluttet krets et flertall rekker av reagensrør fra en stilling til en annen, hvor et styrepanel er anordnet for å velge alle eller en hvilken som helst kombinasjon av forskjellige undersøkelser på hver prøve, hvilke undersøkelser utføres automatisk, resultatene registreres og komponentene føres tilbake i sluttet krets for kontinuerlig drift.

En forbedring ved det foreliggende apparat er frembringelsen av en sløyfetransportør som omfatter en rekke stort sett stive tversgående plater hvor hver plate omfatter åpninger for sikkert opptak av en rekke reagensrør mellom disses ender av transportøren med rørenes åpne ender ragende opp over transportørens overdel og med rørenes nederste lukkete ender ragende ned under sløyfens overdel, slik at kjemiske undersøkelser kan utføres i reagensrørene i sløyfens overdel når de innregistreres i de forskjellige stillinger, og hvor rørene omsnus og innholdet deretter tømmes når transportøren dreies, hvorved rørene vil bli plassert i en opp- ned-stilling før rensing.

Ifølge et trekk ved den foreliggende oppfinnelse frembringes det en anordning for oppvarming av rør for plassering inne i sløyfen, som er bevegelig oppad for å varme bunnen til i det minste noen av rørene som er plassert i sløyfens overdel og som er bevegelig nedad for å tillate transportøren å dreie, samt en tørkeanordning for rør plassert utenfor transportøren og som er bevegelig inn i rørene for å tørke disse og bevegelig ut av rør-ene for å tillate transportøren å dreie, samt å frembringe en mekanisk forbindelse som automatisk synkroniserer den innregis-trerende transportørbevegelse med senkningen og hevningen av oppvarmingsanordningen og inntrekking og utskyvning av tørke-anordningen, og som ytterligere omfatter en anordning for å samvirke med transportøren for å tillate denne å innregistrere bare en forutbestemt strekning, samt en låseanordning som samvirker med transportøren for å låse denne i stilling mellom innregist-reringsbevegelser.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen frembringes det en anordning for å avgi undersøkelsesprøver i rørene, hvilken omfatter et roterende prøvebord som bærer undersøkelsesprøvene,

en ledning for oppsugning og avgivelse koplet til én vannfylt . ledning med en sylinder-stempelanordning koplet til ledningen for oppsugning av en prøve fra prøvebordet og for å avgi deler av prøven i programmerte rør med en gjenget skrue som utløser anordningen for nøyaktig å styre mengden av prøve som hentes opp eller avgis, og omfatter en luft-stempel-sylinderanordning koplet til ledningen for å danne luft-grenseflater i ledningen for å redusere enhver uttynningsvirkning eller forurensnings-virkning på de avgitte prøver, og omfatter ytterligere en renseanordning for å skylle rensemedia gjennom kanalen og ledningen for å redusere muligheten for forurensning mellom prøvene.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse er frembringelsen av en utporsjoneringsanordning for å sprøyte reagenser inn i reagensrørene, hvilken omfatter en sylinder og et stempel plassert mellom to enveis styreventiler som omfatter planslipte glassveritiler for å gi en positiv tetning og som er inerte overfor reagensene og hvortil utløpsledningene fra av-, givelsesanordningen er rettet inn i reagensen med en vinkel til reagensrørets akse for å danne en ønskelig blandevirkning mellom reagensen og innholdet i rørene, og hvor en drivanordning er løst koplet til stemplet i en tverretning for å unngå vridning av stemplet i sylinderen.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse er frembringelse av en optisk avlesningsanordning hvori en rekke kuvetter med langstrakte gjennomløp kan senkes ned og innholdet i reagensrørene blir oppsugd i kuvettene og hvori den optiske avlesningsanordning i rekkefølge avsøker kuvettene og regis-trerer resultatene av undersøkelsene på hensiktsmessig måte,

og hvor oppsugningen frembringes av en sylinder-stempelanordning hvori kuvettene tørkes etter undersøkelsene og renses ytterligere av en skarp luftstråle for å bevirke en lav overflatefaktor på grunn av rester, hvilket reduserer overføring til kjemisk ube-tydelige nivåer, og en spiralkanal er anordnet i kuvetten for å hindre oppsugning av prøvene ut av kuvettene.

Et ytterligere trekk er frembringelsen av et optisk avlesningssystem hvor en linse med fosfatglass benyttes for å redusere gjennomstrømningen av varme fra lyskilden som kan innvirke uheldig på resultatene av avlesningen, og et filter er plassert mellom kuvetten og anordningen for lysmåling hvorunder filteret er plassert i avstand fra lyskilden for å redusere den uheldige virkning av varme på filteret.

Nok et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse er frembringelsen av et programmert styresystem oppsatt for regnemaskin for å frembringe en vilkårlig og selektiv styring av undersøkelsene som skal gjennomføres på hver prøve, hvilket omfatter et styrepanel med en utløserbryter for hvert rør for selektivt å programmere de kjemiske undersøkelser som skal gjennomføres på hver prøve og hvori regnemaskinen omfatter et første kontaktpanel som er elektrisk forbundet til styrepanelet og et andre kontaktpanel som er bevegelig innregistrert i forhold til det første kontaktpanel synkronisert med transportøren og elektrisk koplet til for styring av avgivelsesanordningen for prøver, innsprøytingsanordningen for reagens og avlesningsanordningen når det andre panel innregistreres i forhold til det første panel og utløserbryterne på det første panel koples elektrisk til det andre panel, samt omfatter ytterligere et reagensvalgpanel med et flertall av elektriske kontakter som tilsvarer hver mulig stilling for innsprøyting av reagens i rørene og dessuten elektriske forbindelser for selektivt å forbinde hver av de elektriske kontakter til den ønskete innsprøytingsanordning.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av et apparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et oppsnittet frontriss av apparatet i fig. 1.

Fig. 3 viser et oppsnittet riss fra baksiden av apparatet

i fig. 1.

Fig. 4 viser et planriss av et eksempel på et flertall reagensrør som viser stedene for prøvenes inngang, for reagensene,for oppvarmingen og for avlesningen, og som angir mulige typer undersøkelser som kan gjennomføres. Fig. 5 viser et skjematisk sideriss av transportøren ifølge den foreliggende oppfinnelse med reagensrørene, og viser også mulige steder for vask og tørking av rørene. Fig. 6 viser et koplingsskjerna med krafttilførselen og apparatets forskjellige komponenter.

Fig. 6A viser et planriss av kretsens bryterpanel.

Fig. 7 viser i utsnitt et planriss av den endeløse transportør som bærer og transporterer reagensrørene.

Fig. 8 viser et snitt etter linjen 18-18 i fig. 7.

Fig. 9 viser et snitt etter linjen 19-19 i fig. 7.

Fig. 10 viser et riss etter linjen 20-20 i fig. 9.

Fig. 11 viser et perspektivriss av de utløsende forbindelser som driver den endeløse transportør, oppvarmingsbadene og tørke-anordningen for rør i det foreliggende apparat. Fig. 12 viser et delvis oppsnittet sideriss av drivforbind-elsene for å innregistrere transportøren, heve og senke varmebadene, samt å strekke ut og trekke inn tørkeanordningen for rør, idet forbindelsene er vist i deres første og andre stilling. Fig. 13 viser et riss tilsvarende fig. 12, hvor drivfor-bindelsene er vist i deres fjerde og femte stilling. Fig. 14 viser i forstørret utsnitt et sideriss, delvis oppsnittet, som illustrerer driften av en innregistreringspal som griper inn med transportørens kjedehjul, vist i dens første og andre stilling. Fig. 15 viser et riss tilsvarende fig. 14, som illustrerer stillingen til innregistreringspalen i dens tredje, femte og sjette stilling. Fig. 16 viser i forstørret utsnitt et perspektivriss, delvis oppsnittet, av innregistreringspalen i figurene 14 og 15. Fig. 17 viser et forstørret sideriss av en del av transportøren, som illustrerer detaljer ved oppbygningen. Fig. 18 viser i forstørret utsnitt et perspektivriss som illustrerer en fremgangsmåte for å feste reagensglassene til transportørens ribber. Fig. 19 viser i utsnitt et snitt gjennom transportøren i det foreliggende apparat, som illustrerer stillingen til varmebadene i forhold til reagensrørene.

Fig. 20 viser et riss etter linjen 30-30 i fig. 19.

Fig. 21 viser et skjematisk riss av vannforbindelsen til vannvarmebadene. Fig. 22 viser et forstørret sideriss sett i snitt, av en del av transportøren, som illustrerer oppstillingene for vask av rør og ribber. Fig. 23 viser et perspektivriss av apparatets anordning for elektrisk røroppvarming. Fig. 24 viser et skjematisk riss av styresystemet for slutt-vaskeanordningen. Fig. 2 5 viser i utsnitt et forstørret sideriss, delvis i tverrsnitt, som illustrerer skjematisk forbindelsene i avgivelsesanordningen for reagens. Fig. 2 6 viser i tverrsnitt et forstørret sideriss, som illustrerer den nederste del av en av anordningene for utpor-sjonering av reagens. Fig. 27 viser i tverrsnitt et forstørret sideriss av den øverste del av anordningen i fig. 26. Fig. 28 viser i,utsnitt et forstørret perspektivriss av forbindelsen for bærerne for utløpsledningen til anordningen for avgivelse av reagens i en stilling over reagensrørene. Fig. 29 viser i utsnitt et forstørret tverrsnitt, som viser stillingen til utløpsledningen i en anordning for avgivelse av reagens, i forhold til reagensrøret. Fig. 30 viser et forstørret sideriss av avlesningsanordningen.

Fig. 31 viser et riss etter linjen 41-41 i fig. 30.

Fig. 32 viser et riss etter linjen 42-42 i fig. 30.

Fig. 33 viser et riss etter linjen 43-43 i fig. 32, vist i stilling for oppsugning av innholdet av rørene opp i kuvettene. Fig. 34 viser i utsnitt et forstørret sideriss i tverrsnitt av sylinder-stempelanordningen for fylling og tømming av reagens-rørene opp i avlesningskuvettene. Fig. 35 viser et riss tilsvarende fig. 33, som illustrerer bevegelsen av sylinderen i forhold til stemplet for å tømme kuvettene. Fig. 36 viser et riss tilsvarende fig. 34, som viser for-holdet mellom sylinderen og tømmemunningen i forhold til stemplet for tømming av kuvettene.

Fig. 37 viser et riss etter linjen 47-47 i fig. 30.

Fig. 38 viser et riss etter linjen 48-48 i fig. 37.

Fig. 39 viser et riss etter linjen 49-49 i fig. 37.

Fig. 40 viser et riss etter linjen 50-50 i fig. 37.

Fig. 41 viser et riss etter linjen 51-51 i fig. 37.

Fig. 4 2 viser et utspilt perspektivriss av dekkdelene over tenningslampen i fotocelleanordningen for avlesning. Fig. 43 viser et elektrisk og mekanisk skjema for avlesningssystemet. Fig. 44 viser et mekanisk og elektrisk skjema for under-søkelsesanordningens mekaniske drift. Fig. 45 viser et mekanisk og elektrisk skjema for apparatets optiske avlesningssystem. Fig. 4 6 viser et forstørret utsnitt i sideriss, delvis i tverrsnitt, som illustrerer den toveis koplingsanordning som benyttes i apparatet.

Fig. 47 viser et riss etter linjen 57-57 i fig. 46.

Fig. 48 viser et riss etter linjen 58-58 i fig. 46.

Fig. 49 viser et riss etter linjen 59-59 i fig. 48.

Idet det nå henvises særlig til figurene 1 til 5, er det automatiske kjemiske undersøkelsesapparat eller apparatet for atskilt multipel analyse i rekkefølge ifølge den foreliggende oppfinnelse generelt betegnet med henvisningstall 20 og omfatter generelt (1) en sløyfetransportør eller endeløst bånd 2 2 som bærer et flertall rekker av beholdere eller reagensglass 24 som er åpne oppad og hvor de forskjellige atskilte langsgående rekker 26 angir forskjellige kjemiske undersøkelser som kan gjennomføres mens hver atskilt tversgående rekke 28 er anordnet for å oppta en enkelt individuell prøve hvorpå de forskjellige undersøkelser kan gjennomføres etter hvert som transportøren 22 innregistreres skrittvis og transporterer reagensglassene 24 forbi forskjellige steder hvor de forskjellige trinn i den kjemiske undersøkelse utføres, (2) en anordning for prøveav-givelse 30, som kan omfatte et roterende innregistreringsbord 32 for å holde prøvene som skal undersøkes og et opptaks- og avgivelsesapparat 34 for å ta opp den krevde mengde prøve fra innregistreringsbordet 32 og avgi hver prøve i en enkelt tversgående rekke 28 av rør 24 i den krevde mengde og for den programmerte undersøkelse, (3) en anordning 36 for avgivelse av reagens, som kan omfatte et flertall reagensbeholdere 38 koplet til en enhet 4 0 for avmålt avgivelse, hvilken i sin tur er koplet til munninger plassert over reagensrørene 24 ved den ønskete stilling eller sted ved transportøren 22 for å avgi reagenser i riktig rekkefølge og på det riktige sted i undersøkelsene som skal gjennomføres, (4) en hensiktsmessig varmeanordning 4 2 som er plassert for å oppvarme reagensrørene 24 på de ønskete steder når rørene 24 innregistreres langs transportøren 22 etter som det kreves av de kjemiske undersøkelser som skal undersøkes, (5) en anordning 44 for avlesning eller undersøkelse, for å analysere resultatene av de gjennomførte kjemiske undersøkelser, (6) en renseanordning for å rense rørene 24 etter at undersøkelsene i en bestemt tversgående rekke 28 er blitt avsluttet, (7) en tørke-anordning for å tørke rørene som forberedelse for gjenanvend-else og nytt omløp, samt (8) en hensiktsmessig styreanordning for selektivt å styre den serievise multiple analyse og synkroniser-ingen av de forannevnte komponenter.

Ved hjelp av eksempel vil apparatet 2 0 bli beskrevet i drift ved gjennomførsel av et flertall undersøkelser på blodserum, selv om det foreliggende apparat selvfølgelig kan benyttes for en rekke vilkårlige serievise multiple kjemiske analyser som kan gjennomføres i et enkelt reagensrør. Bare som eksempel, og under henvisning til figurene 4 og 5 er et antall på ti langsgående rekker 26 med 60 rør 24 i hver båret og innregistrert i rekke-følge av transportøren 22. Som det vil bli beskrevet nærmere i det følgende, blir en prøve avgitt i ett eller flere av de ti rør i en enkelt tversløpende rekke 28 og vil, når den tversløp-ende rekke 28 innregistreres, bli plassert på de forskjellige reaksjonsposisjoner eller -steder hvor den ønskete kjemiske be-handling for de forskjellige undersøkelser som skal gjennomføres i de enkelte langsgående rekker 26 vil bli gjennomført, såsom oppvarming, blanding og tilsetning av reagenser for å frembringe den ønskete kjemiske analyse, såsom eksempelvis er angitt i forbindelse med de enkelte langsgående rekker 26 i fig. 4, hvoretter de horisontale rekker vil nå avlesningsstedet' som vil analysere og registrere de målte verdier. Etter avslutningen av avlesningen, som det best fremgår i fig. 5, vendes rørene 24 opp ned, tørkes for innholdet og føres forbi ett eller flere vaskesteder og minst ett tørkested hvoretter de igjen returneres til posi-sjonen eller stedet for prøvetilførsel for nytt omløp.

Det skal nå henvises til figurene 7 til 18, hvorav sløyfe-transportørens eller det endeløse bånds 22 oppbygning, virkemåte og drift i et bestemt eksempel best fremgår. Transportøren 22 omfatter fortrinnsvis et flertall enkeltvise stive plater 123, hvorav hver holder en tversløpende rekke 28 med reagensrør 24, idet platene 123 er festet til hver ende til en kjede 124 ved hjelp av skruer 126 (fig. 17), og kjedene bæres i sin tur av kjedehjul 128, 130, 132 og 134 som bæres på aksler henholdsvis 136 og 138. De stive plater 123 er fordelaktig ved at de tillater transportøren å rotere rundt hjulene mens de holder rørene i faste stillinger.

Det henvises nå til fig. 18, hvorav fremgangsmåten for inn-setting og nøyaktig oppstilling av rørene 24 i de enkelte plater 123 før platene 123 koples til kjedene 124 best fremgår. Platene 123 har et flertall åpninger 14 0 dimensjonert for å oppta rørene 24 og er plassert på en holder 14 2 med en grunndel 14 4, og rør-ene 24 er innsatt i hullene 14 0. Hull 14 6 er båret i platene 123 inn mot åpningene 140. En festeskrue 148 er gjenget inn i hullene 46 mot en elastisk beskytter 150 som beskytter rørene 24 mot brudd når skruen 148 trekkes til. Rørene 24 holdes derfor alle i den samme vertikale stilling i forhold til platene 123 og er sikkert festet for å hindre senere glidning i forhold til platene 123 og dannelse av skjevhet.

Transportøren 22 skyves periodisk et forutbestemt stykke fremover, såsom en tversløpende rørrekke, for å bevege rørene 24 fra en stilling eller et sted til det neste, slik at de passende kjemiske trinn kan gjennomføres på de programmerte prøver på de riktige steder, på riktig tidspunkt og i riktig rekkefølge. Det finnes derfor en anordning for periodisk fremrykking for transportøren 22 en forutbestemt strekning. Siden noen av de andre funksjoner som skal gjennomføres med rørene 24 krever et nært samarbeide med rørene, kan imidlertid disse funksjoner kreve synkronisering med bevegelsen av transportøren 22. For eksempel kan det kreves varme under den kjemiske undersøkelse som utføres i rørene 24, og den foretrukne utførelsesform har en varmeanordning 4 2 som kan omfatte ett eller flere varmebad eller varmeelementer for å tilfredsstille de varmekrav som stilles av den kjemiske analyse. I tillegg er det anordnet en hensiktsmessig tørke-anordning 152 som kan omfatte et flertall enkeltstående elektriske varmeelementer 154 koplet til en tørkeanordning 186 for innføring i rørene 24 for å tørke disse etter at de er blitt vasket. Siden disse komponenter under sin drift samarbeider med rørene på en slik måte at de hindrer fremføring av transportøren 22, er disse komponenter synkronisert med bevegelsen av transportøren 22 for å tillate bevegelse av rørene 24 fra sted til sted.

Idet det henvises til figurene 9 til 16, er således en luftdrevet sylinder-stempelanordning 156 anordnet for å bevirke tilbaketrekking av oppvarmingsanordningen 4 2 og tørkeanordningen 152, fremrykking av transportøren 2 2 et forubestemt stykke, samt igjen å skyve varmeanordningen 42 og tørkeanordningen 152 frem i deres driftsstilling. Under henvisning til figurene 10 til 13, er det anordnet en bæreoppbygning 158 for varmebadet, som generelt omfatter bærearmer 160, 162, 164 og 166 bundet sammen med forbindelsesdeler 168, 170 og 172 og båret på aksler 174 og 176.

Forbindelsesdeler 178, 180 for innkopling av tørkeanord-ningen er koplet til forbindelsesdeler henholdsvis 182 og 184

som i sin tur er koplet til en tørkeanordning 186. Forbindelsesdelene 178 og 180 er ved hjelp av en tapp 175 koplet til en for-bindelsesdel 17 7 som fører ut og trekker inn tørkeanordningen 186. Forbindelsesdelen 177 er koplet ved hjelp av en tapp 179 til en utløserarm 204 med dødgang.

En stoppetapp 188 er forbundet med en arm 190 som er forbundet med akselen 176 slik at stopperen 188 kan frigjøre kjedehjulet 132 for å tillate bevegelse av transportøren 22 og kan igjen gripe inn med kjedehjulet 132 for å låse transportøren 22

i en stilling etter at den har rykket frem.

En drivtapp 192 er koplet til sylinder-stempelanordningen 156 for overføring av kraften fra denne anordning 156. En arm 194 danner støtte for tappen 192. En kraftoverføringsarm 196 er forbundet med akselen 136 som forbinder kjedehjulene 128 og 130 for å bevirke den fremadrykkende bevegelse av transportøren 2 2 når armen 196 beveges mot urviserretningen. En arm 198 med dødgang er innskutt mellom drivtappen 192 og kraftoverføringsarmen 196

og den omfatter en innskjæring 200 som når den trekkes tilbake vil gripe en tapp 202 på armen 196 slik at armen 196 ved drivbevegelsen vil beveges mot urviserretningen for derved å føre frem transportøren 22. Før transportøren 22 kan føres frem ved den foretrukne utførelsesform må imidlertid varmebadene og tørke-anordningen 186 trekkes bort fra rørene 24 slik at de ikke griper inn med rørenes bevegelse. Dødgangsarmen 204 med en sliss 206

er forbundet med akselen 174 og opptar drivtappen 192 i slissen 206. Armen 204 vil således ikke bevege seg med drivtappen 192

før drivtappen 192 griper inn med en ende eller med den andre ende i slissen 206. Slissen 206 er imidlertid mindre enn død-gangen i armen 198, slik at ved tilbaketrekking av anordningen 156 griper tappen 192 bakkanten 207 i slissen 206 og trekker tilbake armen 204 og dreier akselen 174 og trekker også til-

bake armen 177. Dreining av akselen 174 i retning med urviseren senker bæreoppbygningen 160-166 for varmebadene, og disse beveges således ut av inngrep med rørene 24. Tilbaketrekking av armen 177 beveger forbindelsesdelene 178-184 og trekker tørkeanord-ningen 186 bort fra rørene 24.

Ved drivbevegelsen av anordningen 156 beveger tappen 192

og armen 198 armen 196 og driver derved båndet 22 fremover. Drivtappen 192 tillates imidlertid å bevege seg i dødgangslissen 206 slik at bæreoppbygningen 160-166 for varmbadene og de enkeltstående tørkeelementer 154 ikke beveges inn i inngrep med rørene 24 før etter at transportøren er blitt ført frem, hvoretter drivtappen 192 vil gripe inn med forenden 209 av dødgangsslissen 206 for å bevege utløserarmen 204 mot urviserretningen slik at akselen 174 dreies for derved å heve bæreoppbygningen 160-166 ±or varmebadene og slik at forbindelsesdelen 177 skyves for derved å føre frem de enkeltstående tørkeelementer 154 inn i en rekke rør 24.

Mens drivbevegelsen til sylinder-stempelanordningen 156 gjennom tappen 192, armen 198 og over armen 196 selvfølgelig kan benyttes for å styre begrensningen av transportørens 22 bevegelse, kan en mer positiv inngripende pal 208 være dreibart båret på en aksel 17 6 og utformet for å gripe inn med tenner på kjedehjulet 134. • Palen 208 er dreibar om en tapp 210 på en arm 212, som i sin tur er fast forbundet med akselen 176. I hvilestillingen (første stilling) holdes palen 208 ut av inngrep med kjedehjulets 134 tenner ved hjelp av en fjær 214 mellom palen 208 og armen 212, noe som bringer palen 208 i anlegg mot en stoppetapp 216 plassert på armen 212. Når sylinderen 156 trekkes inn slik at varmebadene senkes og varmeelementene trekkes tilbake, dreies imidlertid akselen 176 slik at palens 208 ende bringes i inngrep med tennene på kjedehjulet 134 (fig. 14). Ytterligere dreining av akselen 176 bringer palens ende til å gripe fullstendig inn med tennene (fig. 15, tredje stilling). Etter som drivsylinderen 156 beveges i drivbevegelsen og fører frem båndet 22, vil kjedehjulet 134 dreie palen over i den femte stilling, som best fremgår av fig. 15, på hvilket tidspunkt palen 208 vil danne anlegg mot en stoppetapp 215 på armen 212, hvilket hindrer ytterligere dreining av kjedehjulet 134 og transportøren 22.

Idet det henvises til fig. 13, bevirker stopp av kjede-hjulenes rotasjon og transportørens 22 bevegelse ved sperring av palen 208 at dødgangsarmen 198 frigis fra armen 196 idet ut-sparingen 200 på grunn av dens avrundete bakkant 201 vil bevege seg fri fra tappen 202 og være tilbake til den første stilling (fig. 12).

Etter at transportøren 22 er stoppet og således innregistrert i en ny stilling, bevirker ytterligere drivbevegelse av anordningen 156 at drivtappen 192, som på det daværende tidspunkt er blitt beveget gjennom dødgangsslissen 206, danner anlegg mot slissens 206 ende 209 og beveger dødgangsarmen 204 slik at akselen 174 dreies, noe som bevirker at bæreoppbygningen 160-166

for varmebadene beveges oppad og beveger varmebadene inn i inngrep med rørene 24 som befinner seg i den nettopp innregistrerte stilling. Bevegelse av armen 204 beveger samtidig armen 177 og forbindelsesdelen 178 og 180, som i sin tur beveger forbindelsesdelen 182 og 184 slik at tørkeanordningen beveges mot den nye rekke av rør 24 i tørkestilling, hvorunder de enkeltstående varmeelementer 154 føres inn i rørene for å utøve tørkevirkning. Dreining av akselen 176 dreier også armen 190 og stoppetappen 188

inn i inngrep med tappene på kjedehjulet 132, noe som sperrer transportøren 22. Dreining av akselen 176 ved bevegelse av for-

bindelsesdelen 178, hvilket best fremgår av fig. 15, beveger også låsepalen 208 ut av stilling fem og inn i stilling seks eller dens opprinnelige hvilestilling (fig. 14).

Mens utformingen til varmeanordningen 4 2 for oppvarming

av reagensrørene 24 til den temperatur som er nødvendig for å gjennomføre den kjemiske analyse selvfølgelig vil avhenge av de kjemiske undersøkelser som skal gjennomføres,' er en utførelses-form vist i figurene 19, 20, 21, 23 og 24, som tilfredsstiller varmebehovene for de und ersøkelser som er oppført som programmert i fig. 4. Således er et varmekar 217 anbrakt for å bære en "P.B.I." (proteinbundet jod) - elektrisk varmer 218 for å frembringe en temperatur på omtrent 2 30°C ved steder 4 - 8 i en langsgående rekke hvori "P.B.I."-undersøkelsen gjennomføres (fig. 4). Et vannbad 220 er anbrakt for å gi en temperaturbetingelse på 37°C, og et vannbad 222 er anbrakt for å skape en temperaturbetingelse på 80°C. Varmekaret 217 bæres av bæreanord-ningen 158 (fig. 11) som er forskyvbar opptatt på aksler 174 og 176 ved hjelp av forskyvbare føringer 224 og 226, og er i inngrep med og heves og senkes på bæreoppbygningen 160-166 som tidligere angitt.

Idet det henvises til fig. 13, kan "P.B.I."-varmeren 218 være en elektrisk varmer med et flertall åpninger 228 for å om-slutte reagensrørene 24 når varmeren 218 heves, og den omfatter hensiktsmessige elektriske forbindelser 230 for å tilføre den nødvendige elektriske strøm for oppvarming.

Vannet i badene 220 og 222 sirkuleres ved hjelp av pumper henholdsvis 24 6 og 24 8 gjennom egnete varmeanordninger 24 2 og 244 plassert i tanker henholdsvis 24 3 og 24 5. Ved hjelp av hensiktsmessig varmestyring styres temperaturen i. badene 220 og 222. Vann til badene 220 og 222 tilføres gjennom en ledning 232, grenledninger henholdsvis 234 og 236 og styres av ventiler henholdsvis 238 og 240. Unødvendig vann i badene 220 og 222 strøm-mer inn i overløp henholdsvis 250 og 252 og trekkes inn i en sump 2 54 som har et utløp 256 hvorigjennom utløpsvannet avgis.

Idet det henvises til fig. 5 er det tidligere blitt angitt at når transportøren er ført frem og etter at den kjemiske analyse er avsluttet, snus rørene 24 om for derved å tømme ut innholdet, hvoretter de vaskes som .forberedelse for en ny syklus. Idet det henvises til fig. 22, er det anordnet vaskeledninger 258, 260 og 262 som er utstyrt med stråledyser henholdsvis 264, 266 og 268 for å rette en stråle med rensevann ved forskjellige steder inn i rørene 24 og mot platen 123 for å vaske og rense rørene og transportøren. Innholdet av rørene 24 og det utstrålte vann opptas i en utløpssump 254 for bortføring.

Idet det henvises til fig. 24, er det anordnet en tidsstyringsanordning 272 som endel av styrekretsen som vil bli beskrevet nærmere i det følgende, som etter at undersøkelsene er blitt programmert styrer det roterende innregistreringsbord 3 2 såvel som en luftventil 27 4 som i sin tur styrer sylinder-stempelanordningen 156 som driver transportøren 22. Etter at den siste programmerte undersøkelse er fullført koples tidsstyringsanordningen 27 2 ut samtidig som den kopler inn en tidsstyringsanordning 276 for sluttvasking, som vil forutsette å innregistrere og utløse drivanordningen 156 for å føre frem transportøren 22 et forutbestemt antall trinn for å sikre at alle rørene 24 blir vasket og renset.

Idet det henvises til figurene 25 og 29, hvorav avgivelsesanordningen 3 6 for reagens best fremgår og hvor de forskjellige reagenser som trenges for de forskjellige kjemiske undersøkelser er anbrakt i reagensbeholdere 38 og trekkes ut av disse ved hjelp av kalibrerte avgivelsesenheter 4 0 og avgis i reagensrørene 24

på de riktige steder eller plasser og i de riktige mengder for gjennomføring av de ønskete programmerte undersøkelser. Avgivelsesenhetene 4 0 omfatter fortrinnsvis en glassylinder 278, med et "Teflon"-stempel 280 i dette for opptrekking av en avmålt mengde reagens fra den tilkoplete beholder 38 gjennom en første tilbakeslagsventil 282 og avgivelse av den avmålte mengde reagens gjennom den andre tilbakeslagsventil 284 til et rør 24. Det er ønskelig at bestanddelene i avgivelsesanordningen 36 er av glass, "Teflon" eller andre inerte materialer som kan motstå og være be-standige ved vedvarende bruk med de benyttete kjemiske reagenser. Tilbakeslagsventilen 282 er koplet gjennom en væskekanal 286 til en av reagensbeholderne 38 og omfatter vanligvis et kammer 288 med et polert ventilsete 290, som kommuniserer med kanalen 286 og et ventilelement 292 av glass, fortrinnsvis med sylinderform. En andre væskekanal 294 leder fra kammeret 288 inn i det indre av sylinderen 278 for å suge reagens fra en beholder 38 inn i sylinderen 278 ved stemplets 280 sugebevegelse. En omføringspassasje eller -kanal 296 -er anordnet ved kammerets 288 utløpskant idet den har en lengde som er lenger enn bredden av elementet 292

for å sikre at kanalen 2 94 forblir åpen ved stemplets 280 sugeslag, slik at reagens kan trekkes gjennom kanalen 286, gjennom kammeret 288 og inn i kanalen 294 og sylinderen 278. Når stemplet 280 er i avgivelsesslaget, tvinges imidlertid ventilelementet 292 i berøring med det polerte glassete 290 og gir en positiv lukning for å lukke av for enhver tilbakestrømning av reagens tilbake gjennom kanalen 286 til beholderen 3 8 og tvinger det istedet ut av en kanal 298 gjennom tilbakeløpsventilen 284 til et reagensrør 24. Oppbygningen av tilbakeløpsventilen 284 tilsvarer oppbygningen til tilbakeløpsventilen 282. Ved stemplets 280 sugeslag, strømmer således en avmålt mengde væske gjennom den første tilbakeløpsventil 282 mens den andre til-bakeløpsventil 284 er lukket. Ved stemplets 280 avgivelsesslag er den første tilbakeløpsventil 282 lukket og den andre til-bakeløpsventil 284 åpen slik at væske kan avgis gjennom væske-kanalen 298 til et reagensrør 24.

"Teflon"-stemplet 280 omfatter en første og en andre flens henholdsvis 300 og 302, som danner tetning mot glassylinderen 278. En krage 303 tjener til å holde stemplet 280 og stempelstangen 304 i stilling i sylinderen 278. Som det best fremgår av fig. 27 er en T-formet sliss 306 anbrakt i enden på stempelstangen 304 for forbindelse til en drivanordning, og den er utformet for å oppta et T-formet hode 308 (fig. 26). Slissen 306 frembringer således en løs forbindelse til hodet 308 i en tverr-retning, slik at i det tilfelle at hodet 308 ikke er nøyaktig innstilt i forhold til stempelstangen 304 finnes det tilstrek-kelig tversgående klaring i forbindelsen til at stemplet 280 kan forbli aksialt riktig plassert i sylinderen 278 og ikke klemme i denne eller ødelegge den på grunn av skjevhet når stemplet løper frem og tilbake.

Idet det henvises til fig. 26, kan drivkraften for føring frem og tilbake av stemplet 280 i sylinderen 278 for å avgi reagens være en sylinder-stempelanordning 310 hvor en lufttil-førsel 312 fører luft til en side av stemplet 314 for å bevege stammen 316 og således hodet 308 forbundet med stempelstangen 304. En fjær 318 er anbrakt mellom en stopper 320 og stemplet 314

for å bevege stemplet 314 i en sugeretning. En utløpsmunning 3 22 er anbrakt for å begrense mengden av utsluppet luft i sugeslaget for å begrense sugehastigheten på avgivelsesenheten 4 0 for således ikke å ha en uheldig innvirkning på reagensen eller å skade

enhetene. En elektrisk styrt ventil 324 er anbrakt for å styre avgivelsesenheten 40 ved å føre luft til stemplets 314 underside. Avstanden som stammen 316 og således stemplet 280 (fig. 27) be- J* < veges ved avgivelsesslaget kan innstilles med en hylse 328 som låses i. innstilt stilling med én mutter 330 for å begrense mengden av væske som trekkes inn i og avgis fra sylinderen 278. Ved hensiktsmessig innstilling av hylsen 328 kan således stemplets 280 slag og dermed mengden av avmålt reagens styres nøyaktig.

Det henvises nå til fig. 25, hvor en utløpsledning 332

er koplet til hver av avgivelsesenhetene 40 for å motta den avmålte mengde reagens og avgi den inn i et reagensrør 24. Idet det henvises til fig. 28 og 29, bæres en festestang 334 for avgivelsesledningen av en innstillbar holder 33 6 slik at stangen 334 kan innstilles over en tversløpende rekke 28 av reagensrør 24. Stangen 334 omfatter et flertall åpninger 338, av hvilke hver

er rettet mot åpningen av et understående reagensrør 24, for å bære utløpsenden til avgivelsesledningen 33 2. Som det best fremgår av fig. 29 foretrekkes det at åpningene 338 står i en vinkel til rørenes 24 lengdeakse slik at den innkommende reagens vil bli rettet inn i et rør 24 med en vinkel til dette nær opptil overkanten av rørets 24 krumme bunn for å skape en hvirvel-virkning når reagensen avgis i røret, hvorved det skapes til-strekkelig omrøring og hvirvling av blandingen til å blande reagensen grundig med den opptatte prøve, for derved å fjerne behovet for ytterligere risting eller omrøring av blandingen for å sikre den ønskete kjemiske reaksjon. Langs overkanten av de tversløpende rekker med reagensrør 24 er det selvfølgelig anordnet et flertall bærestenger 334, avhengig av antallet og plaseringen av de steder hvor det skal avgis reagenser, noe som avhenger av hvilke kjemiske undersøkelser som skal gjennomføres med apparatet.

Som antydet i fig. 4 og 5 blir rørene 24, etter at prøven er blitt avgitt i rørene, reagensen tilsatt på de riktige steder under undersøkelsen og den riktige oppvarming er foretatt, ført frem til et avlesningssted hvor resultatene av undersøkelsen analyseres, såsom ved hjelp av en avlesningsanordning 44 som kan virke optisk. Idet det henvises til fig. 30 og 45, hvorav avlesningsanordningen 44 best fremgår, og særlig da av fig. 30

til 32, er det anbrakt et flertall kuvetter 340, fortrinnsvis optisk likeverdige, en for hver av de langsgående rekker 26,

som er plassert over reagensrørene 24 ved avlesningsstedet og som er oppstilt i tverretning og båret av en bevegelig bærer- eller avlesningsblokk 342 som i sin tur bæres av føringer 344 ved hver ende og er koplet til en stempelstang 344 (fig. 30 og 32) som er koplet til en sylinder-stempelanordning 34 8 for å heve og senke avlesningsblokken 34 2 for å senke kuvettene 340 ned i rørene 24 slik at væsken i rørene 24 kan suges opp i kuvettene, analyseres optisk og føres tilbake til rørene 24, hvoretter sylinder-stempelanordningen 348 hever avlesningsblokken 34 2 fra rørene 24 slik at transportøren 22 kan føres frem og et nytt sett rør 24 bringes frem til avlesningsstedet og analyseres.

Etter at sylinder-stempelanordningen 348 har senket bære-blokken 34 2 nedad og kuvettenes 34 0 nederste ender, som fortrinnsvis omfatter en langstrakt kanal 341, er ført inn i rørene 24, blir en sylinder-stempelanordning 349 for fylling og utskyl-ling (fig. 31, 33, 35 og 44) utløst, idet den er forbundet med en stempelstang 352 til en bevegelig skinne 350 som bæres ved hver ende av forskyvbare stenger 354 og 356. Utløserstangen 350 er forbundet med et flertall sprøytestempler 358, en for hver kuvette 34 0, som er forskyvbar i en sylinder 3 60 med en ledning 362 koplet til hver sylinder 360 til en av kuvettene 340. Ved påvirkning av sylinder-stempelanordningen 34 9 for fylling

og utstøting i sugeslaget trekkes således utløserstengene og alle stempelstengene 3 52 tilbake, noe som trekker tilbake alle stemplene 358 og skaper en sugevirkning i ledningene 362 og i hver av kuvettene 34 0, slik at det suges opp væske fra rørene 24 opp i kuvettene. En spiralformet kanal 343 er plassert mellom kanalen 341 og kuvettenes hoveddel for å senke strømnings-hastigheten på væsken inn i kammeret og hindre oppsugning av væske opp i ledningen 362.

Idet det henvises til fig. 34, skal det bemerkes at når sprøytestemplet 3 58 trekkes inn i sprøytesylinderen 360 beveges stempeltetningen ikke forbi en luftåpning 3 64 i sylinderveggen.

Mens alle stemplene 358 er forbundet med utløserstangen 350, er alie sprøytesylindrene 360 forbundet med en tømmestang 366 som er forbundet med en sylinderstang 368 som i sin tur er forbundet med en sylinder-stempelanordning 370 for tømming. Stangen 366 bæres på bevegelige bærestenger«372 for forskyvning på disse.

Etter at den optiske avlesning i væskene i kuvettene 340 er gjennomført, utløses sylinder-stempelanordningen for å heve av-

lesningsblokken 34 2 fra reagensrørene til sin opprinnelige stil-

ling vist i fig. 30 og 31. Det er da ønskelig å tømme kuvettene 340 for den opptatte væske og sylinder-stempelanordningen 370

for tømming koples inn, noe som best fremgår av fig. 35, slik at stangen 366 beveges bort fra sprøytestemplene 358 og således beveger sprøytesylindrene 360 slik at lufteåpningen 364 beveges forbi stemplet 358. Lufteåpningen 364 beveges, noe som best frem-

går av fig. 36, forbi stemplet 358 til den prikkete stilling for derved å tillate luft å komme inn i sprøytesylinderen 360 for å utløse sugevirkningen i ledningene 3 62 og tillate væsken i kuvettene 340 å renne tilbake i reagensrørene 24.

For ytterligere å tømme kuvettene koples sylinder-stempelanordningen 349 for fylling og utstøting inn for å bevege utløs-erstangen 350 og således stemplene 358 innover i sprøytesylindrene 360 for å gi et luftstøt gjennom ledningene 362 og kuvettene 340

når stemplet 358 passerer lufteåpningen 364 for derved å medvirke ytterligere til tømming av kuvettene 340. Dessuten kan en ytterligere luftstrøm tilføres for ytterligere å tømme kuvettene når sylinder-stempelanordningen 370 koples inn for å føre stangen 366 tilbake til sin opprinnelige stilling, noe som bevirker at sprøytesylindrene 360 beveges mot sprøytestemplet 358 og skaper en ytterligere luftstrøm.

Som det best fremgår av fig. 44 er det anordnet en tidsstyringsanordning 3 74 for avlesningen, som er koplet til luft-ventiler henholdsvis 376, 378 og 380 for hensiktsmessig innkopl-

ing og reversering av sylinder-stempelanordningene 348, 349 og tømmeanordningen 370 for i rekkefølga å senke kuvettene 340 ned i reagensrørene 24, suge opp prøven i kuvettene 340 og etter at avlesningen er blitt gjennomført å heve avlesningskuvettene 340,

tømme væsken fra disse og støte ut den gjenværende væske ved hjelp av en luftstrøm slik at .avlesningsanordningen blir klargjort for den neste syklus.

Som tidligere angitt foretrekkes det å gjennomføre avles-ningene optisk, og et slikt system er vist skjematisk i fig. 45,

hvor en lyskilde, såsom en lampe 377 er anbrakt for å rette lys gjennom en linse 379, gjennom prøven i en kuvette 340, gjennom et filter 381 og mot en anordning for lysmåling, såsom en foto-

celle 382, hvor størrelsen på lysintensiteten målt av fotocellen 382, noe som er et mål på egenskapene som er blitt undersøkt, overføres gjennom en elektrisk kalibreringskrets 384 til en av-

lesningsanordning, såsom et registreringsapparat 386. Avlesnings-blokkens 342 fysiske oppbygning fremgår best av fig. 37 til 42, hvor lampen 377 danner en lyskilde gjennom linsen 279, som fortrinnsvis er av fosfatglass, som ikke bare kollimerer eller gjør lysstrålene fra lampen 377 parallelle, men også absorberer varme for å hindre at varme fra lampen innvirker på den optiske under-søkelse av prøven. Kromreflektorer 388 er også anbrakt bak lampen 377 for å rette lyset gjennom linsen 379 og gjennom et vindu 390 gjennom avlesningskuvetten 34 0 som fortrinnsvis omfatter et vindu 3 92, idet den gjenværende del av kuvetten er ravfarget for å hindre lysspredning. Etter at lyset har gått gjennom prøven i kuvetten 340 går det gjennom filteret 381 som filtrerer ut uønsket lys og tillater bare det lysspektrum som skal måles å gå gjennom til fotocellen. Det foretrekkes at filteret 381 er plassert mellom kuvetten 340 og fotocellen 382 for å hindre varme fra lampen 377

i å innvirke uheldig på filteret 381.

Som nevnt tidligere er det imidlertid ønskelig å styre varme-betingelsene som avlesningsundersøkelsene gjennomføres under, og idet lampene 377 utstråler en stor varmemengde, omfatter avlesningsblokken 34 2 som vist i fig. 37, 38, 39, 4 0 og 41 vannkanaler

393 slik at vann kan føres gjennom for å kjøle blokken 342. I tillegg kan avlesningsblokken 342, for å frembringe ytterligere kjøl-ing av lampene 377, omfatte skillevegger 394 og 396 (fig. 37 og 42) som hver har en rekke lufteåpninger 3 98 for å tillate varme å unnslippe fra lampene 377. Åpningene 398 på delen 394 er imidlertid ikke på linje med åpningene 398 i-delen 396 i vertikal retning, noe som tillater varmen å unnslippe, men reduserer muligheten for falskt lys å slippe inn i lampekammeret.

Det henvises til fig. 43 hvor det elektriske koplingsskjerna for avlesningssystemet som omfatter deler av styresystemene i fig. 44 og 45, er vist. Som det vil bli beskrevet nærmere, er et styrepanel 399 med trykknapper anbrakt, hvor de forskjellige under-søkelser som ønskes utført av apparatet programmeres slik at informasjonen overføres til en regnemaskin 4 00. En trykknapp 402 for driftsutløsning trykkes ned for å utløse og starte hovedtids-styringsanordningen 272 som styrer de forskjellige funksjoner synkront. På det riktige tidspunkt i driftssyklusen utløser tidsstyringsanordningen 374 (fig. 44) en avlesningssylinderanordning 348 slik at kuvettene 340 føres inn i samvirke med rørene 24. Prøvene suges deretter opp i avlesningsrørene 34 0 ved hjelp av sylinderanordningen 349. Under avlesningsforløpet retter hver lampe 377 en lysstråle gjennom en kuvette 340 mot en fotocelle 382 for hver langsløpende rekke rør 24. Hver lampe 377 har et lampesvikt-relé 404 som er koplet til et alarmsystem 406 for å frembringe en hørbar lyd i det tilfelle at en av lampene 377 svikter.

En bryter 410 for tidsinnstillingsanordningen for registreringsapparatet utløses deretter slik at den begynner sin av-søkningsrekke gjennom hver av undersøkelsene som er programmert av apparatet ved i rekkefølge å kople utgangen til hver fotocelle til registreringsenden på registreringsapparatet 386, hvoretter utgangssignalet holdes fast, registreringspapiret føres frem slik at signalet registreres på en slik måte at den ukjente konsen-trasjon i oppløsningen som underkastes analyse angis. I løpet av avsøkningsprosessen, koples lamper 4 58 inn som en angivelse for at undersøkelsen er blitt registrert, en teller 459 blir puls-påvirket i rekkefølge og teller hver undersøkelse som blir registrert og de programmerte releer 4 61 koples tilbake. Like forut for avslutningen av avsøkningsforløpet, sendes en puls til tidsstyringsanordningen 374 for å sette denne i stand til å fullføre den endelige fase av avlesningsforløpet, idet den på hensiktsmessig måte utløser styringene i fig. 54 for å tømme den under-søkte prøve fra kuvettene 34 0 og trekke den bort fra rørene 24 som forberedelse for det neste forløp.

I tillegg er det anordnet en rekke elektriske kalibrerings-kretser 384 som hver er koplet til en fotocelle 382. Som en del av hver elektrisk styrekrets 384 kan et "blind"-potentiometer 385 og et "referansé"-potentiometer være anordnet for å styre og kalibrere utgangen fra hver fotocelle 382 i overensstemmelse med en kjent prøve som ble undersøkt. Benyttet i sammen med hver-andre gjør disse potentiometre 385 og 387 det mulig for informasjonen som overføres til en avlesningsanordning, såsom et registreringsapparat 386, å bli avlest direkte i de ønskete målte enheter til tross for eventuelle individuelle forskjeller i kuvetter, fotoceller, filtere etc.

Idet det henvises til fig. 46 til 49, skal en kopling 114 beskrives nærmere. Koplingen 114 er anbrakt for å frembringe en toveis-kopling mellom en drivaksel 422 og en drevet aksel 420. I en vanlig kopling er den drevne aksel 420 forbundet i et hus 421 med et kamorgan 424 som har kamflater 426, hvilke er utformet for å gripe inn med koplings-lagerruller 428 og bringe, disse til å gripe inn med et drivhus 430 som er forbundet med drivakselen -. 422. Denne vanlige kopling vil imidlertid virke bare, i en enkelt rotasjonsretnihg av drivakselen 422, og denne ,retning.bestemmes av retningsfjærer 432 som er forbundet mellom drivhuset 421 og: kamorganet 424 . En styretapp 442 er anbrakt på huset 4.21.

Til den konvensjonelle kopling er tilføyet en vendepal, 434. som er fjærforspent dreibart montert på en tapp 440. på huset 430 og presses mot en stoppetapp 436 og en vendetapp 4 38.

Når drivakselen 422 dreies mot urviserretningen 423, dreies den drevne aksel 4 20 på vanlig måte, idet fjærene trekkes sammen og bringer lagerrullen 4 28 i inngrep i koplingen. Dreiningen fortsetter inntil et ytre stoppeorgan, såsom en solenoidbryter 444 med en utløserarm 446, stopper den drevne aksel ved å gripe inn med styretappen 442. Herved strekkes fjærene 432 og utløser ., de innvendige lagerruller 428. Drivakselen 422. fortsetter å dreie og den fjærbelastete pal 434 hopper forbi vendetappen 438, og den drevne aksel 4 20 koples således fra og vil bare bli dreiet når styretappen 442 frigis av solenoidbryteren 444 og armen 446..

Når drivakselen 422 drives med urviserretningen 425, begynner den drevne aksel å dreie i urviserretningen så snart palen 434 griper inn med vendetappen 438. Toveis-koplingen 114 kan således på enkel måte koples inn for begge dreieretninger, av drivakselen.

Det henvises nå til fig. 6 og 6A, hvorav den elektriske tilførselskrets og kretsens bryterpanel best fremgår. Kretsens bryterpanel 445, som også fremgår av fig. 1, har forskjellige enkeltstående kretsbrytere som er merket som vist med de tilsvarende henvisningstall i de lukkete sirkler vist i fig. -6. De sirkelformete figurer er kretsbrytere av trykknapptypen, som spretter ut når en overbelastning opptrer og derved forårsaker en hørbar alarm slik at operatøren hurtig kan kontrollere styrepanelet for å lokal-isere feilen. Krafttilførsel er anbrakt ved 447 til en vanlig magnetisk kontaktor 448. Kretsen 1 er krafttilf ørselen..til de . forskjellige styrekretser, idet grenkrets 2 er en 115 volt veksel-strømskrets, krets 3 er en 49 volt likestrømskrets, krets 4 er krafttilførsel til en luftkompressor 4 50 (fig. 2 og 3) som frem-skaffer lufttilførsel for de forskjellige apparatfunksjoner, krets 5 går til de forskjellige badvarmere 218, 242 og 244, krets 6 er for tørkevarmerne 154, krets 7 er for regnemaskinen 400, krets 8 er for det endeløse bånd eller transportøren 22, krets 9 er for anordningen for prøveavgivelse 30, krets 10 er for rørvaskeven-tilene, krets 11 er for styreanordningen for tømmingen og tømme-motoren (ikke vist), krets 12 er for solenoidene 324 for reagens-avgivelse, kréts 13 er for avleseren 44 og fotocellene 382, krets 14 er for registreringsapparatet 386 og krets 15 er for 12 volt likestrøms krafttilførsel for reléene 404 for lampesvikt og lampene 377.

Claims (22)

1. Apparat for gjennomføring av kjemiske undersøkelser på prøver, omfattende en anordning for transport av et flertall beholdere for væskeprøver, en anordning for overføring av væske fra prøvebeholderne til andre, oppad åpne beholdere, såsom rea-gensrør, en anordning for innsprøyting av reagens i reagensrørene, en anordning for å varme opp reagensrørene, en anordning for å undersøke innholdet i reagensrørene, samt en anordning for automatisk styring av driften av apparatet i riktig rekkefølge, karakterisert ved at reagensrørene (24) er festet til en eneste sløyfetransportør (22) i tversgående (28)

og langsgående (26) rekker og føres i en repeterbar syklus først i en opprett stilling på den øverste del av sløyfen, hvori reagens-rørene i hver suksessiv, tversgående rekke mottar væske fra suksessive prøvebeholdere (4 6), deretter beveges suksessivt forbi anordningen (36) for reagensinnsprøyting, varmeanordningen (42) og undersøkelsesanordningen (44) , og deretter i en omsnudd stilling på den nederste del av sløyfen, hvori de beveges suksessivt forbi en renseanordning (258, 260, 262, 264, 266, 268) og en tørkeanordning (152) for beholderne.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at'anordningen for transport av prøvebeholderne (46) med væskeprøver omfatter et roterbart prøvebord (32) som er innrettet til å bære prøvebeholderne (46) i sirkelformete rekker, og en anordning for å føre frem prøvebordet (32) i takt med sløyfetransportøren (22) slik at hver prøvebeholder (46) føres frem til et opptakssted.

3. Apparat i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det omfatter en opptaks- og avgivelsesnål (62) som bæres av en transportvogn (64) som er bevegelig opptatt på en bærearm (66), idet armen er svingbar om en ende slik at den kan bevege seg bueformet mellom opptaksstedet på prøvebordet (32) og sløyfetransportøren (22).

4. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at sløyfetransportøren (22), som er bevegelig om en horisontal akse, bærer flere rekker reagensrør (24) som holdes mellom deres ender av transportøren med de åpne ender ragende opp fra sløyfens overdel og med de nederste, lukkete ender ragende ned under sløyfens overdel slik at kjemiske undersøkelser kan foretas i reagensrørene på den øverste del av sløyfen når de beveges langs forskjellige steder ved bevegelse av sløyfen, hvoretter beholderne vil bli omsnudd og innholdet deretter tømt ut, idet varmeanordningen (42) er plassert inne i sløyfen og er bevegelig oppad for oppvarming av bunnen til i det minste noen av reagensrørene som er plassert på den øverste sløyfedel og bevegelig nedad slik at transportøren kan rotere fritt, mens vaskeanordningen (258,260,262,264,266,268) er plassert utenfor og under den nederste sløyfedel for å rense reagensrørene når de befinner seg med bunnen opp på transportøren, mens tørke-anordningen (152) derimot er plassert utenfor transportøren og er bevegelig inn i reagensrørene for tørking av disse og bevegelig ut av reagensrørene slik at transportøren kan rotere, idet det finnes en drivanordning (156) for senking og heving av varmeanordningen (42) og inntrekking og utskyving av tørkeanordningen (152), idet denne drivanordning blir styrt av den automatiske styreanordning.

5. Apparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at varmeanordningen omfatter et vanntrau med flere kamre (220,222), idet hvert enkelt kammer har et innløp og et utløp og en individuell temperaturstyring, samt at kamrene er innrettet til å omgi de nederste ender av reagensrørene som skal oppvarmes.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at varmeanordningen omfatter en elektrisk varmer (218) med et flertall åpninger (228) som hver er innrettet til å omgi den nederste ende av et reagensrør.

7. Apparat i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at sløyfetransportøren (22) omfatter tversgående og langsgående rekker av åpninger (140) for opptak av reagensrørene (24) slik at disse blir stående med den åpne ende opp på den øverste sløyfedel og den nederste ende ragende ned under den øverste sløyfedel.

8. Apparat i samsvar med krav 7, karakterisert ved at sløyfetransportøren (22) omfatter flere stort sett stive plater (122) som løper på tvers av transportørens beveg-elsesretning og som hver har åpninger (140) for opptak av rea-gensrør.

9. Apparat i samsvar med krav 8, karakterisert ved at en settskrue (148) er anordnet ved hver åpning (140) for fastholdelse av et reagensrør (24) i åpningen.

10. Apparat i samsvar med krav 9, karakterisert ved at det omfatter en elastisk beskytter (150) som er anbrakt mellom hver settskrue (148) og det tilhørende reagensrør (24).

11. Apparat i samsvar med et av kravene 7-10, karakterisert ved at sløyfetransportøren (2 2) omfatter fire kjedehjul (128,130,132,134), to parallelle kjeder (124) som hver bæres på et par kjedehjul, idet hver ende av hver av de tversløpende plater (122) er festet til kjedene, en drivanordning (156) for dreining av hjulene, en anordning (196) som griper inn med et av hjulene for å begrense fremføringen til en bestemt strekning, samt en sperreanordning (188) som griper inn med hjulene og sperrer transportøren i en stilling mellom hver påvirkning av drivanordningen.

12. Apparat i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at anordningen for innsprøyting av reagenser (36) omfatter flere beholdere (38) for reagenser, en utløpsledning koplet til hver av beholderne og ført frem til et avgivelsessted for reagens, samt en anordning i ledningene for avgivelse av en forutbestemt mengde reagens fra beholderne, idet avgivelsesanordningen omfatter to enveis tilbakeslagsventiler (282,284) som kommuniserer med en sylinder-stempelanordning (278,280) hvorved det ved innsugning av stempelet trekkes reagens gjennom en ventil inn i sylinderen mens reagens støtes ut gjennom den andre ventil ved stempelets tilbakeløp.

13. Apparat i samsvar med krav 12, karakterisert ved at hver tilbakeslagsventil (282,284) omfatter et kammer (288) med et innløp og et utløp, et planslipt glassete (290) i kammeret opptil innløpet, et bevegelig ventilelement (292) av glass i kammeret, idet dette element har en planslipt flate for anlegg mot setet, samt en kanal (296) i kammeret opptil utløpet plassert på tvers av utløpet og med en lengde som er større enn bredden på ventilelementet slik at utløpet vil være åpent selv når elementet befinner seg opptil utløpet.

14. Apparat i samsvar med krav 12 eller 13, karakterisert ved at enden av hver utløpsledning danner en vinkel med reagensrørets akse slik at reagensen blandes grundig med innholdet i reagensrøret.

15. Apparat i samsvar med et av kravene 12-14, karakterisert ved en drivanordning (310) som er koplet til stempelet med en sliss-hodeforbindelse (306,308) hvor slissen er videre i tverretning enn hodet, slik at plasseringen av stempelet i sylinderen blir upåvirket av unøyaktig plassering av stempelet og drivanordningen.

16. Apparat i samsvar med et av kravene 1-15, karakterisert ved at undersøkelsesanordningen omfatter flere kuvetter (340) som hver har en langstrakt kanal (34]J som strekker seg nedad for nedsenking i et av reagensrørene (24), en bevegelig bærer (342) som bærer kuvettene slik at kanalene kan beveges ned i reagensrørene (24) og trekkes ut av disse, sugeanordninger (3 58 etc) koplet til hver.kuvette for å suge "innholdet i reagensrørene inn i kuvettene når kanalene er senket ned i reagensrørene, samt en optisk avlesningsanordning (44) for optisk analyse av kuvetteinnholdet.

17. Apparat i samsvar med krav. 16, karakterisert ved at sugeanordningen omfatter minst en stempel-sylinderanordning (358,360), en første drivanordning for bevegelse av stempelet (358) i forhold til sylinderen (360), idet sylinderen har en åpning (364) plassert bak stempelet (358) når stempelet er i tilbaketrukket stilling i sylinderen, en andre drivanordning forbundet med sylinderen for å bevege sylinderen i forhold til stempelet, slik at åpningen føres på fremsiden av stempelet slik at sugevirkningen oppheves og kuvettene tømmes og for ved tilbaketrekking å gi en luftstrøm som medvirker til ytterligere tømming.

18. Apparat i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at kuvettene (340) omfatter et utvidet kammer innskutt mellom den langstrakte kanal (341) og stempel-sylinderanordningen (358,360), og en spiralformet kanal (343) mellom den langstrakte kanal (341) og kammeret for å bremse væske-strømmen inn i kammeret og hindre oppsuging av væske i stempel-sylinderanordningen.

19. Apparat i samsvar med et av kravene 16-18, karakterisert ved en anordning (348) for heving og senking av bæreren (34 2) .

20. Apparat i samsvar med et av kravene 16-19, karakterisert ved at kuvettene (340) er belagt for å redusere lystilstrømmingen, med unntak av et parti i den optiske bane til avlesningsanordningen (44).

21. Apparat i samsvar med et av kravene 16-20, karakterisert ved at den optiske avlesningsanordning (44) omfatter en lyskilde (377), en linse (379), et filter (381), og en lysmålende anordning (382), og at linsen omfatter fosfatglass for å hindre varme fra lyskilden i å innvirke uheldig på avlesningsresultatet.

22. Apparat i samsvar med krav 21, karakterisert ved at filteret (381) er plassert mellom kuvetten (340) og den lysmålende anordning (382) slik at filteret (381) holdes i avstand fra lyskilden (377), hvilket reduserer den uheldige innvirkning av varmen fra lyskilden på filteret.