NO135231B - - Google Patents

Description

Denna oppfinnelse angår et prismatisk, stavformst vendeskjær

for freseverktøy, huia parvis motståande sideflater er i hoved-saken plane og danner parallelle, langsgående kanter som utgjør hovedskjæregger, idet minst ett av/ skjærets endepartier er utformet med to skråttstilte, primære faseflater au hvilke den.

ene skjærer en av to motstående sideflater i en spiss vinkel som danner en skjærkant eller en biskjæregg og den annen skjærer-den annen motståande sideflate i en stump vinkel.

Oet er vanlig å feste en skjærinnsats ved hjelp av en bolt

som er ført inn i et hull sentralt gjennom innsatsen, eller ved hjelp av klemelementer som virker mot sponflaten og inn-

satsens motsatte sideflate, eller en kombinasjon av begge disse festemåter. Hittil har utviklingen ført fra bruken av den sistnevnte til bruken av den førstnevnte måte (med boltholdere). Denne utvikling skyldes at klemelementer som virker mot spon-

siden av innsatsen har hindret bortføring av sponene. En felles ulempe ved dissa to festemåter er dog at innsatsene som skal tilpassas festemåten, krever forholdsvis store mengder skjær-materiale i forhold til egglengden.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor å skaffe en forbedret utførelse av et vendeskjær for fraseverktøy, og detté oppnås ved at da primære faseflater er adskilt av to sekundære fase-

flater som er således utformet at de danner en kant i spiss vinkel med de nevnte motstående sideflater. V/ed å utføre skjær-

et på kjent vis med prismatisk stavform muliggjøres en verdifull materialbesparelse regnet pr. skjærkantlengde. Samtidig mulig-

gjør den angitte skjærgeometri ved skjærets ende ved egnet skjær-innstilling i freseholderen en myk og vibrasjonsfri bearbeid-

else. En fres utstyrt med sådanne skjær har'vist seg å kunne "skjære rent" under alle forhold ved at skjæret, foruten å være forsynt med hovedskjæregg og biskjæregg, er forsynt med en

ytterligere skjæregg som kan virke som bakskjæregg. Derved elimineres faren for at skjærene under visi<p> forhold blir vridd ut av sin skjærestilling under virkning av skjærkreftene.

Oppfinnelsen er knyttet sammen med de fordeler som henger sammen med innsatser med sentralt hull, dvs. med fri toppside av innsatsen som ikke er iveien for sponene, samtidig som skjær-innsatsen ifølge oppfinnelsen er fordelaktig ved at skjjæremat-erialets materialmengde beregnet pr. lengde av eggen reduseres i vesentlig grad. Dette er mulig fordi innsatsen har en sådan form at det blir unødvendig å anvende klemelementer som virker mot innsatsens sponflate og fordi forlengelsen av sponflaten, sett fra skjæreggen, da kan reduseres i betydelig grad.

For å oppnå dette danner hver sekundær faseflate ifølge et

videre trekk ved oppfinnelsen en skjærkant i butt vinkel med en tilstøtende primær faaeflate, således at den nevnte vinkel overstiger 120°. Ennvidere er de primære faseflaters diagonalt mot-stilte, ikke skjærende hjerner utformet med utsparinger for mottagelse av et spennelement for skjærets fastspenning i et frese-verktøy. Disse utsparinger kan med fordel være utformet som U-formede fordypninger som består av to triangulære flater. En av de triangulære flater kan da, sammen med en tilstøtende sideflate, danne en skjærkant under en vinkel som høyst utgjør 90°. Denne sistnevnte skjærkant bestemmer da en bakre skjærkant eller

-egg.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under hen-visning til tegningene, hvis fig. 1 viser et perspektivriss av en utførelse ifølge oppfinnelsen sett mer eller mindre forfra, fig. 2 viser et lignende riss av skjæret ifølge fig. 1 sett mot den ene endekant, fig. 3 viser et stykke av et freseverktøy utstyrt med en skjærinnsats i samsvar med fig. 1 og 2, og fig. 4 viser et snitt av fresen ifølge fig. 3; fig. 5 viser et sideriss av en plate for innføring av vendeskjæret og illustrerer klemkreftene som innvirker på skjæret i holdeplaten, og fig. 6 viser kraftvirkningen i retning 90° på retningen på fig. 5.

På fig. 1 og 2 er vist en utførelse av et stavformet vendeskjær ifølge oppfinnelsen bestående av en prLsmatisk stav 12

med parallellogramformet tverrsnitt. Den foretrukne utførelse som vist på figuren, ar av rett parallellepipedisk form og omfatter innbyrdes parallelle sideflater' som danner sponflatene,

av hvilke bare den ene sideflate 13 er vist på fig. 1 og 2, og

innbyrdes parallelle sideflater 14 og 15 som danner parallelle langsgående kanter eller egger med de førstnevnte og som utgjer klaringsflåtene. Denne skjærinnsets er en såkalt negativ skjerinnsats, dvs. en innsats med kvadratisk eller rektangulært tverrsnitt, hvor alle overganger mellom de respektive langsgående sideflater danner hovedskjærkanter.

Skjæret ifølge fig. 1 og 2 har ved hver sin basisf1 ete • to primære faseflater 16 og 17 som ligger i plan som skjærer en sponflate og en tilstøtende klaringsflate under en vinkel på

mer enn 90° og som skjærer den motstående sponflate i en vinkel på mindre enn 90°. Ifølge fig. 1 og 2 skjærer således et plan som forløper gjennom faseflaten 16, sideflatene 13 og 14 under vinkler på mer enn 90°, mens det skjærer den motstående sponflate (ikke synlig) langs en egg 18 under en vinkel på mindre enn 90°. Faseflatens 17 plan skjærer likeledes sideflaten 13 langs en skjæregg 19 under en vinkel på mindre enn 90°. Eggene 18 og 19 møter tilstøtende hovedskJæregger 20 og 21 ved skjær-spisser 22 og 23. Eggene IB og 19 danner sekundere skjærkanter eller "finish"-skjæregger beregnet på å samvirke med tilstøt-ende hovedsk jæregger 20 og 21. Den negative skjerinnsats ifølge fig. 1 og 2 omfatter således fire hovedskjæregger og fire <M>finish"-skjæregger som er tilordnet disse.

Vendeskjæret er ved hver basisflate og i avstand fra skjær-spissene 22 og 23 utformet med utsparinger eller forsenkninger 24 og 25 som hver er innrettet til innføring av et klemelement som sikrer feste av skjæret i innsatssetet i et freselegeme.

Ved den viste, foretrukne utførelse er utsparingene anordnet i diagonalt motsatt liggende, inaktive hjørner av hver basisflate og har U-form dannet ved to trekantf later. Det er imidlertid innlysende at de også kan ha en annen egnet form, f.eks. sferisk.

Ved hver basisflate av innsatsen er hvert par av hovedbasis-flatene skilt ved et sekundært par basisflater, av hvilke hver skjerer en tilstøtende sponflate i en vinkel på under 90°. Ved dan viste utførelse er således skråflatene 16 og 17 skilt ved to skråflster 26 og 27 som hver skjærer en tilstetende sponflate langs en agg 28 hhv. 29 under en vinkel mindre enn 90°.. Eggens 28 og 29 er således bestemt til å virke som såkalte bakskjær-egger. Som feige av en sådan anordning vil alle de deler av innsatsen som kan bringes i inngrep med et arbeidsstykke, ha en klaringsvinkel som innebærer at et roterende skjærlegeme som er utstyrt med en eller flere sådanne innsatser, alltid vil være frittskjærende. Hver av de sekundære skråflater ber fortrinnsvis mote en tilstøtende hovedskråflate under en vinkal på mer enn 120°. Ifølge fig. 2 møtes således skråflatene 26

og 17 langs en egg eller kant 30 som har en vinkel på mer enn 120°. V/ed en annen utførelse av oppfinnelsen er innsatsen utført som en såkalt positiv skjærinnsats med rombisk eller romboidisk tverrsnitt og bare to diagonalt motsatte langsgående egger danner hovedskjæregger. Oen ene basisflate eller endepartiet av innsatsen omfatter således to "finish"-skjæregger som støter til hovedskjareggene. Ost skal bemerkes at ikke nødvendigvis alle skråflater som er anordnet ved stavens ender ved en positiv skjærinnsats behøver å ha nøyaktig den samme skråstilling som tilfellet er ved en negativ skjærinnsats. Oet er imidlertid vesentlig at disse hovedskråflater som danner et par ved hver stavende, har innbyrdes samme skråvinkel og at skråvink-elen for hovedskråflåtene ved stavens motsatte ende bestemt for eventuelt å ligge an mot en støtteflate som skråner innover mot innføringssetet for innsatsen, er i det minste den samme som for nevnte stetteflate. Når en sådan positiv skjærinnsats klem-mes fast i sitt sete, er det mulig å oppnå en mer positiv spon-vinkel enn tilfellet er med en negativ skjærinnsats.

Fig. 3 og 4 viser et skjærverktøy, nemlig en fres som er således utført at den kan utstyres med skjærinnsatser av den ovenfor beskrevne type. Et freslegeme 10 har et antall fordypninger fordelt langs omkretsen og mellomplater 11 anordnet i utsparingene. Hver plate er utfert med et sete for innføring av en innsats 12 av den ovenfor beskrevne type. Platene 11 kan være utfert med plane støtteflater 31, 32, 33, som vist på

fig. 3 og 4, således at de ligger an mot komplementære støtte-flater i skjærlegemet. Hver plate 11 er hensiktsmessig på den viste måte festet til skjærlegemet 10 ved hjelp av en skrue 34 anbragt i et hull som er fert gjennom midten av platen. Hvert ev innfaringssetene i platene er utført med en bunnflate 35 og sidestøttef1ater 36, 37 med en form som er komplementar til

innsatsens flater og forløper mot den spiss som ikke er i stil-

ling for å utføre skjærearbeide.

Kleminnretningene for sikker fastgjøring au huer innsats i setet omfatter en trekkstang 38 påvirket av en fjær 39, idet stangens endeparti er utført som en krok 40 eller lignende, for

anlegg i utsparingen 24 i dBn prismatiske innsats' 12 endeparti. Trekkstangen 38 er da anordnet til å tvinge innsatsen oppad inn i dennes sete med en hovedskråflate av samme i anlegg mot en til-svarende støtteflate 37 som forløper på skrå innad i setet under en vinkel på mindre enn 90° med bunnstøtteflaten 35. Som feige av denne anordning bringes flaten 37 ved kilevirkning i inngrep med en skråflate av innsatsen, således at innsatsen med sikker-

het bringes inn i setet. Fig. 5, som er et sideriss, viser hvordan den omtalte fastklemming frembringer to klemkrefter som virker på innsatsen i to i det vesentlige motsatte retninger.

Fig. 6 viser de samme klemkrefter i en retning 90° på retningen ifølge fig. 5. Ifølge fig. 6 dannor eggen 21 hovedskjæreggen,

mens eggen 19 danner den sekundære eller "finish"-skjæreggen.

Den fjærpåvirkede trekkstang 38 er fortrinnsvis innrettet

til å bevege seg i det vesentlige parallelt med fresens rota-sjonsakse, som vist på fig. 3 og 4. Trekkstangen 38 burde vare anordnet således i skjærlegemet at den er lett å påvirke fra yttersiden for løsning og fastklemming av innsatsen. Oette kan hensiktsmessig gjøres ved at stangen 36 utildekket anbringes ved baksiden 41 av skjærlegemet, således at innsatsen vil fri-

gjøres fra sitt sete i platen 11 ved stangens endeparti 42 når den skyves på.

Oet skal nevnes at utsparingens 24 flate eller delflate omfatter to flater 24a og 24b innrettet til inngrep med krokpart-

iet 40 eller et lignende parti, hvilke flater bør skjære den tilstøtende klaringsf1ate langs en egg med vinkel på omtrent 90° og fortrinnsvis mindre enn 90°. Dette er en nødvendig be-tingelse for sikker fastgjøring av innsatsen mot virkningen av skjærkreftene som virker på samme under skjærearbeidet. Utsparingens flate 24a skjærer således sideflaten 14 langs en kant med en vinkel mindre enn 90°,. som tilfellet er ved ut-

førelsen ifølge fig. 1 og 2.

Claims (5)

1. Prismatisk, stavformet vendeskjær (12) for fresev/erktøy, huis parvis motstående sideflater (13 og 14, 15) er i hoved-saken plane og danner parallelle, langsgående kanter (20, 21) som utgjer hovedskjsreegger, idet minst ett av skjærets endepartier er utformet med to skråttstilte, primære faseflater (16, 17) av hvilke den ene (16 eller 17) skjærer en av to motstående sideflater (13) i en spiss vinkel som danner en skjærkant (18, 19) eller en biskjæreegg og den annen (17 eller 16) skjærer den annen motstående sideflate (13) i en stump vinkel, karakterisert ved at de primære faseflater (16, 17) er adskilt av to sekundære faseflater (26, 27) som er således utformet at de danner en kant (28, 29) i spiss vinkel med de nevnte motstående sideflater (13).

2. Uendeskjær i henhold til krav 1, karakterisert ved at hver sekundær faseflate (26) danner en skjærkant (30) i butt vinkel med en tilstøtende primær faseflate (17), således at den nevnte vinkel overstiger 120°.

3. Uendeskjær i henhold til krav 1, karakterisert ved at de primære faseflaters (16, 17) diagonalt mot-stilte, ikke skjærende hjørner er utformet med utsparinger (24, 25) for mottagelse av et spennelement (38, 40) for skjærets fastspenning i et freseverktøy (10).

4. Uendeskjær i henhold til krav 3, karakterisert ved at utsparingene (24, 25) er utformet som U-formede fordypninger som består av to triangulære flater.

5. Uendeskjær i henhold til krav 4, karakterisert ved at en av de triangulære flater (24a) sammen med en tilstøtende sideflate (14) danner en skjærkant under en vinkel som høyst utgjør 90°.