NO135122B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en svingmølle for oppmaling av malegods med delvis med malelegemer fylte, parallelle, horisontale malerør som holdes i en på tvers av røraksene svingbart opplagret og ved hjelp av en eksenterdrift i svingninger settbar malerørbærer.

De svingebevegelser som malerørene i svingemøller med-deles bevirker sammen med de i malerørene for hånden værende malelegemer, for det meste kuler eller staver, en oppmaling av godset som brytes mellom de mot hverandre slående malelegemer. Malevirkningen er avgjørende avhengig av malerørsvingningenes retning. Det har nemlig vist seg at en frem- og tilbake-gående svingning langs en vertikal eller horisontal rett linje gir en betydelig mindre malevirkning enn en ren sirkelformet svingning av malerørene. Ved konstruksjon av svingemøller tilstreber man derfor mest mulig sirkelformede svingninger av malerørene. For at man, når det anvendes flere malerør, ikke må drive hvert enkelt rør for seg, innsettes malerørene vanligvis i en malerør-bærer som er opplagret på sylindriske gummilegemer og ved hjelp av en i malerørbæreren dreibart opplagret eksentermasse kan settes i svingninger, slik at malerørene beveger seg sammen langs sirkelbaner som ligger på tvers av malerørenes lengdeakse. På grunn av den roterende eksentervekt og de i samme fase med denne bevegede malerørbærer vil det oppstå store vibrasjonskrefter ved disse maskiner, og disse vibrasjonskrefter må opptas av maskinfundamentet gjennom de nevnte gummiopplagringer. Dessuten kreves det meget energi for driften, hvilket gjør bruk av større svingningsamplituder uøkonomisk, til tross for at større svingningsamplituder kan ha en fordelaktig innflytelse på malevirkningen.

For å unngå overføring av betydelige krefter på maskinfundamentet har det allerede vært foreslått en utførelse med .to ved siden av hverandre i en felles bærer innsatte horisontale malerør, hvor malerørbæreren er dreibart opplagret mellom de to malerør, i tyngdepunktsområdet til den av malerørbæreren og malerørene dannede byggeenhet, og å drive denne malerørbærer om parallelt med røraksene forløpende lagerakser ved hjelp av en eksenterdrift slik at man får en god masseutligning med hensyn til de svingende masser og fundamentet således bare i det vesentlige må oppta anordningens vekt. Det skal her vises til fransk patentskrift nr. 1.097-564 for ytterligere detaljer.

En ulempe ved denne kjente konstruksjon er at på grunn av de i det vesentlige vertikale svingninger av malerørene oppnås ingen god malevirkning, og at som følge av at malerørene dreier seg om lageraksen til malerørbæreren, vil man få ulike svinge-strekninger over rørtverrsnittet, hvilket medfører ulike aksele-rasjoner av malelegemene og derfor ulike malevirkninger over rørtverrsnittet.

Dessuten kreves det en høy drivenergi for eksenterdriften, og dette store energiforbruk kan bare i ubetydelig grad nedsettes ved bruk av fjærende understøttelser for malerørene.

Disse kjente svingmøller har derfor ikke slått gjennom overfor de svingmøller hvis malerør beveges langs sirkelbaner, særlig fordi energibehovet for tilveiebringelsen av sirkelsving-ningene ved hjelp av eksentervekter kan nedsettes ved bruk av fjærelastiske forbindelser mellom de enkelte malerør når svingningseksiteringen skjer i resonansområdet til det svingningsdyktige system.

For oppmaling av malegods benyttes ikke bare kule-formede eller stavformede malelegemer, men også i hverandre stablede, langs sirkelformede banekurver i et plan på tvers av beholderaksen svingende rør som griper i hverandre med klaring og settes i svingning ved hjelp av en eksentrisk masse, hvorved de får et planetformet omløp og avruller seg mot beholderens innside, idet malegodset brytes i de brytespalter som fremkommer mellom de enkelte rør.■ Da man ved disse kjente oppmalingsinn-retninger ikke kan foreta en skilling i forskjellige finhets-grader, har.det vært foreslått å gi de i hverandre stablede,

rørformede :malelegemer en eksentrisk tyngdepunkt;stilling ved hjelp av ulik massefordeling, og.å sette, beholderne i svingninger-'

i det vertikale aksialplan, for på den måten ved hjelp av disse svingninger i det vertikale aksialplan ikke bare å oppnå et planetformet omløp av de rørformede malelegemer i hverandre, men også å oppnå en transportvirkning på malegodset i beholderaksens retning. For nærmere'detalj er skal det vises til østerrisk patent nr. 195•733• Ved den svingebevegelse man på denne måte tilveiebringer, blir det oppmalte og finmalte gods beveget opp-over langs den tilsvarende skråttstilte beholder, hvorved det foretas en skilling, slik at man kan utta i forskjellige korn-størrelser graderte fraksjoner. For å få den nødvendige svingning med minst mulig kraftbehov forbindes to beholdere til et leddparallellogram ved hjelp av to leddpar hvis leddakser for-løper på tvers av beholderaksene. Disse mellom sine leddsteder

på stasjonære, parallelt med leddaksene forløpende bæreakser opplagrede ledd kan svinge om en i forhold til horisontalen skråttstilt midtstilling, slik at de to ved hjelp av leddene forbundne beholdere bare kan svinge i en av leddenes midtstilling gitt retning. For drift av beholderen er det benyttet en eksenterdrift som virker på de to beholdere over en respektiv skyvestang og setter beholderne i motsvarende svingninger. Da beholderne dessuten er forbundne ved hjelp av bladfjærer, kan drivenergien holdes meget lav når svingningseksiteringen skjer i området til det svingningsdyktige systems resonansfrekvens. En fordel ved denne kjente oppmalingsinnretning er at den fjærelastiske forbindelse mellom beholderne senker drivenergibehovet til et minimum, samtidig som opplagringen av beholderne ved hjelp av leddene gir en vidtgående masseutligning slik at maskinfundamentet ikke må oppta større vibrasjonskrefter. En ulempe er imidlertid at beholdernes svingninger i et vertikalt aksialplan ikke gir en god malevirkning, og hertil kommer også at det må anvendes spesielle malelegemer som på grunn av deres eksentriske tyngdepunkt-stilling er dyre, noe som særlig er av betydning når det dreier seg om slitedeler som anvendes som malelegemer.

Fra det tyske patentskrift nr. 708.694 er det kjent en løsning hvor man tar sikte på enkle konstruktive forhold og enkel drift, og malebeholderen er anordnet slik at den kan svinge i det minste tilnærmet rettlinjet frem og tilbake langs en fortrinnsvis i forhold til horisontalen 45° skråttstilt bane. Man er imidlertid gått bort fra denne svingemølletype, da det har vist seg at svingemøller hvis malebeholdere utfører sirkelsvingninger gir en bedre malevirkningsgrad. Ved moderne svinge-møller tilstreber man derfor en mest mulig nøyaktig sirkel-svingning av malebeholderne, selv om man da må ta store vibrasjonskrefter og et forholdsmessig høyt energiforbruk med på kjøpet.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således å tilveiebringe en svingemølle for oppmaling av malegods, hvilken svingemølle ved bruk av enkle malelegemer gir en høy malevirkning, samtidig som den har en forholdsmessig rolig gange og ikke krever for mye energi.

Med utgangspunkt i en innretning av den innledningsvis nevnte type er det med oppfinnelsen tilveiebragt en svingemølle hvor malerørbæreren består av to deler for hvert av de i to grupper sammenfattede malerør, de to malerørbæredeler er forbundne med hverandre ved hjelp av minst to leddpar for dannelse av et leddparallellogram, hvis leddakser forløper parallelt med malerøraksene, leddene i leddparallellogrammet er mellom sine leddsteder i stasjonære lagre svingningsdyktig opplagret om en i forhold til horisontalen 30 - 60°, fortrinnsvis 45°, skråtftstilt midtstilling, svingestrekningen til malerørbærerdelene utgjør minst 15 mm, eksenteret i eksenterdriften er opplagret på den ene malerørbærerdel og står med sin omtrent loddrett på leddets midtstilling forløpende skyvestang i forbindelse med malerør-bærerens andre del ved hjelp av en gummi- eller skrue-fjær, og ved at det mellom de to malerørbærerdeler er anordnet fjærelastiske forbindelser som består av omtrent i rett vinkel på leddenes midtstilling forløpende,'ved hjelp av gummi- eller skrue-fjærer

-med malerørbærerdelene forbundne stenger.

Selv om man har kunnet fastslå at malevirkningsgraden

-ved rene sirkelsvingninger er bedre enn ved rettlinjede svingninger av malebeholderen, når svingningsamplitudene ligger i den vanlige størrelsesorden av noen mm, har det overraskende vist

seg at dette ikke lenger er tilfelle når svingningsstrekningen til den lineære, omtrent 45° skråttstilte svingning utgjør minst 15 mm. Utslagsgivende for en virkningsgrad som overstiger den man kan oppnå ved sirkelsvingninger er altså en særlig stor svingningsbredde på minst 15 mm j sammenheng med en fortrinnsvis 45° skråttstilt•svingeretning.

For å kunne oppnå så store svingebredder med økonomiske midler kreves det imidlertid spesielle konstruktive tiltak. Således vil eksempelvis forbindelsen mellom de to malerørbærer-deler til et leddparallellogram som følge av opplagringen av malerørbæreren på gjennom leddene forløpende stasjonære akser bevirke at de to malerørbærerdeler beveges mot hverandre ved svingebevegelsen, slik at man får en masseutligning. Den i den ene bærer opplagrede masse må da selvfølgelig svare til den i den andre bærer for hånden værende masse. På grunn av denne masseutligning vil de av maskinfundamentet opptatte krefter være små sammenlignet med de som opptas ved de kjente svingemøller hvor den settes i svingninger på tvers av sine akser, slik at man ved oppstillingen av den nye svingemølle ikke behøver å treffe noen spesielle tiltak for oppfangning av kreftene. Parallellføringen av malerørbærerdelene bevirker at malerørene beveges parallelt med seg selv langs sirkelbuer med like store amplituder, og man er således sikret like måleresultater.

For å holde energibehovet så lavt som mulig ved driften av en svingemølle av den nye type, er det mellom de to deler av

malerørbæreren anordnet fjærelastiske forbindelser som består av omtrant i rett vinkel på leddenes midtstilling forløpende stenger som er forbundet med malerørbærerdelene ved hjelp av gummi- eller skrue-fjærer. Da malerørbærerdelene kan svinge mot hverandre, vil stengene i det vesentlige forbli i ro, mens fjærene deforme-rer seg i samsvar med malerørbærerdelenes svingninger. Disse fjærer, som ved reversering av bevegelsen frigir den energi som lagres i dem ved spenningen i den ene bevegelsesretning, sikrer en minimal driveffekt når svingningseksiteringen skjer i området til resonansfrekvensen til de ved hjelp av fjærene til et svingningsdyktig system forbundne masser.

For svingnings eksitering er det anordnet en eksenterdrift som er festet på en av de to malerørbærerdeler og hvis skyvestang over en gummi- eller skruefjær er forbundet med den respektive andre del av malerørbæreren. Den elastiske kobling mellom driften og svingmassene vil i startfasen bevirke en problemløs innledning av den nødvendige energi, slik at man får en gyngebevegelse av maskinen opp til driftstilstand. Ved hjelp av denne eksenterdrift kan man få store svingebredder også ved forholdsmessig lave omdreiningstall, noe som ved eksentermasse-eksiterte maskiner neppé mer er mulig, da sentrifugalkraften avtar med kvadratet av omløpshastigheten. For å oppnå samme svingebredder ved lave turtall måtte man i så tilfelle øke omløps-vektene, og det ville igjen bety økning av maskinens svingevekt.

Da det som følge av de_ ensidige lagerpåkjenninger ved opplagringen av leddene og malerørbærerdelene oppstår vanskelig-heter ved anvendelsen av rullelagere, benyttes det ifølge oppfinnelsen lagerhylser som består av en gummiring med en påvulkanisert, slisset, metallisk innermantel og en av minst to med . innbyrdes avstand anordnede skall sammensatt, likeledes påvulkanisert, metallisk yttermantel, idet gummiringene i lagerhyIsenes innmonteringstilstand ligger mellom den udreibart i lagerboringen fastholdte yttermantel og den udreibart på lageraksen sittende innermantel. Under dette påvirkes gummiringen av en trykkspenning. Da yttermantelen i lagerhyIsen er udreibart fastholdt i lagerboringen og innermantelen er udreibart fastholdt på lageraksen, får man ingen friksjonskrefter mellom disse konstruksjonsdeler som eventuelt kan bevirke en lagernedslitning. På grunn av denne spesielle opplagring må gummiringen kunne oppta dreiebevegelsene. Dette er imidlertid bare mulig når gummiringen står under en radiell forspenning som hindrer en strekkpåkjenning av enkelte ringdeler. Dessuten vil man med den elas-t-iske opplagring kunne utligne uunngåelige fremstillings-uriøyaktigheter. Den slissede innermantel og den av minst to skall sammensatte yttermantel tillater en tilpassing av lager-hylsen til gitte ytter- og inner-diametere.

Fjærene påkjennes meget sterkt som følge av svingnin-gene til malerørbærerdelene. For at de skal kunne tåle denne f jærpåkjenning"også ved lengre tids drift, består fordelaktig gummifjærene av minst to gummimetallelementer som bærer skyvestangen henholdsvis forbindelsesstangen mellom seg og med skyvestangen henholdsvis forbindelsesstangen er innsatt i et med den respektive del av malerørbæreren fast forbundet hus. Det er allerede kjent å benytte slike gummimetallelementer som'støt-dempere ved brytemøller. Malebakkene til disse maskiner avstøt-tes slik i fbrhold til rammen ved hjelp av gummimetallelementene at svingninger i minst mulig grad overføres til rammen. I mot-setning hertil anvendes gummimet.allelementene til forbindelse av de to malerørbærerdeler som ved hjelp av gummimetallelementene danner et svingningsdyktig system. Ved en tilstrekkelig bort-føring av varme, som oppstår ved den indre dempning i gummilegemene, blir de nevnte gummifjærer særlig driftssikre og egner seg også for bruk i de tilfeller hvor man må regne med høy omgivel-sesfuktighet.

Dersom slike gummifjærer ikke kan anvendes, på grunn av at omgivelsestemperaturene blir for høye, så kan man i steden benytte skruefjærer som i hver ende har en vikling med mindre diameter enn de øvrige viklinger, idet disse endeviklinger da er fastklemt i aksial retning mellom en av fjærviklingene omsluttet fjærtallerken og en tilknytningsplate. Pastklemmingen skjer ved hjelp av en skrue. Da de to endeviklinger fastholdes i aksial retning mellom en fjærtallerken og en tilknytningsplate, kan til disse fjærer såvel strekk- som trykk-krefter overføres gjennom tilknytningsplatene, hvilket er en forutsetning for bruken i den nye svingemøllen.

For å unngå en leddforbindelse mellom skyvestangen i eksenterdriften og den motsvarende del på malerørbæreren, kan fordelaktig eksenterdriftens skyvestang være bøyeelastisk utformet. Derved muliggjøres at skyvestangen selv utligner sideveis utbøyning ved eksenterdreiningen.

For å kunne tilpasse svingemøllen til ulike forhold, er det ønskelig å ha en regulerbar eksenter, uten at man derved påvirker eksenterdriftens belastningsevne. For dette formål foreslås det å lagre eksenterdriftens skyvestang dreibart på en dreiefast på eksenteret sittende hylse som kan byttes ut med hylser med samme ytterdiameter, men med ulik eksentrisitet i forhold til ytterdiameteren forskutt anordnede lagerboringer for eksenteret. Ved å anvende forskjellige hylser kan man således endre eksentrisiteten som sammensetter seg av eksenterakselens og hylsens eksentrisitet.

Ifølge oppfinnelsen kan det være anordnet renner for tilføring av malegodset til de enkelte malerør henholdsvis for bortføring av malt gods. Disse fast med malerørbærerdelene forbundne rør forløper på tvers av røraksene og de på tvers av røraksene rettede svingninger vil således ligge i retning av renneaksene slik at rennene på sett og vis danner svingetranspor-tører som bringer godset fra et innmatningssted til de enkelte malerør.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser et utførelses eksempel.

På tegningene viser

Fig. 1 et sideriss av en svingemølle ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et snitt gjennom svingemøllen etter linjen II-II i fig. 1, Fig. 3 viser forbindelsen mellom en skyvestang i eksen-terdrif ten og en malerørbærerdel ved hjelp av gummifjærer, Fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3> Fig. 5 viser en fjærelastisk forbindelse mellom de to malerørbærerdeler i sideriss, Fig. 6 viser en i steden for gummifjærer anvendbar skruefjær i delsnitt,

Fig. 7 viser en lagerhyIse i frontriss,

Fig. 8 viser et aksialsnitt gjennom et ved hjelp av en lagerhyIse dannet lager, Fig. 9 viser et aksialsnitt gjennom en eksenterdrift, Fig. 10 viser en svingemølle med renner for tilføring og bortføring av malegods, i sideriss, og Fig. 11 viser anordningen av renner for beskikking av tre malerør, i tverrsnitt. I det på tegningene viste utførelseseksempel er det på en'ramme 1 bygget opp to par lagerbukker 2 som hver bærer et lager 3 for to-armede ledd 4. I endesidige lagre 5 i disse ledd 4 holdes den av to deler 6 og 7 bestående malerørbærer, idet delene 6 og-.7 er oppbygget av med de innsatte malerør 8 forbundne steg-plater 9 og bærerprofiler 10. Delene 6 og 7 til malerørbæreren danner således et leddparallellogram sammen med leddene 4. Leddaksene i leddparallellogrammet går parallelt med aksene til rørene 8, slik at malerørene 8 bare kan beveges på tvérs av sine akser.

De to malerørbærerdelene 6 og 7 er fjærelastiske

.forbundne, slik at man får et svingningsdyktig system. For dette formål er det anordnet kassebærere 11 som forbinder stegplatene 9, og disse kassebærere danner et hus sammen med plater 12 som er fast forbundne med kassebærerne 11. I dette hus rager det inn en forbindelsesstang 135 en forbindelsesplate eller lignende. Mellom disse forbindelsesstenger 13 og de av kassebæreren 11 og

platene 12 dannede husvegger er det innsatt gummilegemer 14.

Por befestigelse av gummilegeraene 14 på platene 12 og på kassebærerne 11 henholdsvis på forbindelsesstangen 13 er det anordnet påvulkaniserte tilknytningsplater 15 som sammen med gummilegemene 14 danner gummimetallelementer som er skrudd på platene 12, kassebærerne 11 eller på forbindelsesstangen 13. For å få en lang levetid for de av to og to gummilegemer 14 dannede gummifjærer, står gummilegemene mellom platene 12 og kassebærerne 11 samt forbindelsesstangen 13 under en trykkspenning som er valgt så stor at deformeringen av gummilegemene 14 ved en relativ-bevegelse av kassebærerne 11 i forhold til forbindelsesstangen 13 maksimalt resulterer i en avlastning av trykkspenninger på gummilegemene, men ikke i noe tilfelle resulterer i en strekkpåkjenning. Forbindelsesstengene 13 går omtrent i rett vinkel på leddenes 4 midtstilling, slik at forbindelsesstengene 13 ved en svingning av malerørbærerdelene 6 og 7 i det vesentlige for-blir i ro og svingningsamplitudene til malerørbærerdelene 6 og 7 opptas av gummilegemene 14 ved en tilsvarende deformering av disse. Den ved deformeringen av gummilegemene 14 i den ene bevegelsesretning av malerørbærerdelene 6 og 7 lagrede energi tilføres malerørbærerdelene 6 og 7 igjen ved bevegelsesreverse-ringen, da gummilegemene avstøtter seg uforskyvbart mot de stive forbindelsesstenger 13. For drift av de i malerørbærerdelene 6 og 7 innsatte malerør 8 kreves det derfor bare en forholdsvis liten energi når svingningseksiteringen for malerørbærerdelene 6 og 7 skjer med en frekvens som omtrent svarer til resonansfrekvensen til det svingningsdyktige massesystem.

Det har vist seg at gummimetallelementer ikke er fordelaktig i alle tilfeller. Bruken av slike gummimetallelementer er fremfor alt da tvilsom når man må regne med store omgivelses-temperaturer. I slike tilfeller kan det i steden for gummifjærer anvendes en på strekk og trykk påkjent skruefjær, slik som eksempelvis vist i fig. 6. For å kunne forbinde skruefjæren 16 med en malerørbærerdel 6 og 7 og med en forbindelsesstang 13 eller lignende, har skruefjæren 16 endeviklinger 17 med en mindre diameter enn de øvrige fjærviklinger. Disse inntrukne endeviklinger 17 er fastklemt mellom en av fjæren omsluttet fjærtallerken 18 og en tilknytningsplate 19, idet disse to deler holdes sammen i aksialretningen ved hjelp av en skrue 20. På denne måten kan man via de fastklemte endeviklinger overføre strekk-eller trykk-spenninger til skruefjæren 16. I fig. 6 har den til malerørbæreren tilordnede tilknytningsplate 19 en tilknytnings-vinkel 21 hvormed fjæren kan forbindes fast med en av malerør-bærerdelene 6 og 7-

Por svingningseksitering av de to malerørbærerdeler 6 og 7 er det anordnet en i den nedre bærerdel 7 lagret eksenterdrift 22 som drives av en i rammen 1 opplagret motor 24 ved hjelp av en remdrift 23. Ved at eksenterdriften 22 er opplagret i malerørbærerdelen 7 må den omtrent loddrett på svingeretningen anordnede remdrift 23 kunne oppta de ved svingningen oppstående mindre avstands endringer mellom den til eksenterdriften tilordnede remskive 25 og drivmotoren 24. Skyvestangen 26 i eksenterdriften, som står omtrent i rett vinkel på midtstillingen til leddene 4, er ikke direkte opplagret på eksenteret 28 men er opplagret på dette ved hjelp av en hylse 27. Hylsen 27 er ved hjelp av en fjær 29 dreiefast forbundet med eksenteret 28. På hylsen 27 er en tilknytningsring 31 for skyvestangen 26 fritt dreibart opplagret ved hjelp av et rullelager 30, idet skyvestangen 26 er skrudd fast til et radielt festesteg 32 på til-knytningsringen 31.

Eksenterakselen 33 er opplagret på bærerprofilene 10 i den nedre malerørbærerdel 7 ved hjelp av et rullelager 34 og kan drives ved hjelp av remskiver 25. Ved tyngre maskiner er det uten videre også mulig å drive eksenterakselen 33 fra begge sider.

Skyvestangen 26 griper, som det går frem av fig. 3 og 4, inn i en hul bærer 35, og er skyvefast forbundet med denne ved hjelp av et i bærerens indre anordnet steg 36. Skyvestangen 26 blir for dette formål fastklemt mellom steget 36 og en trykk-plate 37 ved hjelp av gjennom skyvestangen 26 gående skruer 38. Den hule bærer 35 er på samme måte som forbindelsesstengene 13 ført mellom to fast med bærerprofilene 10 i den øvre malerør-bærerdel 6 forbundne plater 39, idet det-ér lagt gummilegemer 40 imellom. Disse gummilegemer er bygget opp på■samme måte som gummilegemene 14 og danner gummimetallelementer sammen med påvulkaniserte tilknytningsplater 41 som er skrudd fast til platene 39 Qg bæreren 35- Por å kunne tåle varige påkjenninger, må selvfølgelig også gummilegemene 40 være anordnet mellom bæreren

35 og platene 39 med en tilsvarende trykkspenning.

På grunn av eksentrisiteten i eksenterdriften blir skyvestangen 26 ved hver eksenteromdreining svinget ut til den ene og andre side. For å kunne oppta denne utsvingning uten anvendelse av en leddkonstruksjon, er skyvestangen utformet bøyeelastisk.

Den elastiske kobling mellom eksenterdriften og den øvre malerørbærerdel 6 ved hjelp av gummilegemene 40 sikrer at malerørbærerdelene 6 og 7 kan huske seg igang uten problemer, helt til de når driftstilstanden, i hvilken man på grunn av resonansforholdene kan oppnå forholdsvis store svingebredder ved bruk av en liten drivenergi.

For å kunne tilpasse svingemøllen til forskjellige forhold er det ønskelig å kunne endre malerørenes svingebredde. Dette kan skje på en enkel måte ved å bytte ut hylsen 27 med en hylse som har en lagerboring med en annen eksentrisitet. Eksenterdriftens eksentrisitet gir seg nemlig av eksenterets 38 eksentrisitet og av eksentrisiteten i hylsens 27 lagerboring i forhold til hylsens ytterdiameter. Ved en utbytting av hylsen 27 muliggjør man således en endring av eksenterdriftens eksentrisitet uten at man derved påvirker fastheten og belastnings-evnen til konstruksjonen.

Da malerørene 8 er avstøttet mot leddene 4 via male-rørbærerdelene 6 og 7 og konstruksjonen på grunn av dimensjonene til det av disse konstruksjonsdeler dannede leddparallellogram ved de nødvendige svingebredder på vanligvis 20 - 30 mm bare gir meget små dreievinkler for leddene 4, stilles det store krav til opplagringen av leddene 4 og malerørbærerdelene 6 og 7, og disse krav kan ikke tilfredsstilles av rullelagere. Lagrene 3 og 5 dannes derfor av lagerhyIser som består av en gummiring 42 med en påvulkanisert, slisset, metallisk innermantel 43 og en av tre med innbyrdes avstand anordnede skall 44 sammensatt, likeledes påvulkanisert, metallisk yttermantel (fig. 7). I montert til-stand (fig. 8) settes gummiringen 42 mellom innérmantelen 43 og yttermantelen 44 under radiell trykkspenning, da monterings-målene mellom lageraksen 45 og lagerboringen 46 er mindre enn tykkelsen til den avlastede lagerhyIse. For å sette gummiringen under radiell trykkspenning, må diameteren til yttermantelen henholdsvis innérmantelen kunne endres i samsvar med de gitte monteringsmål, og dette muliggjøres ved at det anordnes flere yttermantelskall 44 og en slisset innermantel. Da innérmantelen 43 sitter fast på lageraksen 45 og skallene 44 i yttermantelen

er dreiefast anordnet i lagerboringen 46 i lagerlegemet 47, blir dreiningene opptatt av gummiringen 42 slik at man ved en radiell forspenning av ringen således med sikkerhet har utelukket en strekkpåkjenning av gummiringdelene. LagerhyIsene underkastes derfor ingen spesiell slitasje slik at man til tross for den ugunstige ensidige lagerpåkjenning er sikret en lang levetid &r lageret.

Ved opplagringen av malerørene 8 i et leddparallello-

gram hvis ledd 4 kan svinge om en i forhold til horisontalen 45° skrådd midtstilling, og hvor malerørbærerdelene 6 og 7 er fjærelastisk forbundne, kan malerørene 8 på en enkel og energi-

sparende måte gis på tvers av røraksen rettede svingninger med forholdsvis store svingebredder, noe som ved en under omtrent 45° i forhold til horisontalen skråttstilt svingeretning på en overraskende måte gir bedre måleresultater enn man oppnår ved hjelp av langs sirkelbaner bevegede malerør. Den masseutlignende' opplagring av de svingningsdyktige masser sikrer en vidtgående svingningsfri opplagring av svingemøllen til tross for store svingebredder.

Den i det vesentlige lineære svingning av malerørene 8

kåh ifølge oppfinnelsen på fordelaktig måte også benyttes for tilføring og bortføring av malegods dersom renner 48 forbindes med malerørbærerdelene 6 henholdsvis 7- Disse renner har akser som går på tvers av aksene til rørene 8, og rennene danner da svingetransportører for malegodset. I fig. 10 og 11 er slike renner 48 vist skjematisk. Malegodset kan ved hjelp av en mate-stasjon 49 tilføres de enkelte renner for de enkelte malerør 8,

idet malegodstransporten da skjer som følge av rennenes svinge-•bevegelser. På samme måte kan det malte gods tilføres en samle-renne 48 som i fig. 10 er fast forbundet med malerørbærerdelen 7.

Claims (7)

1. Svingemølle for oppmaling av malegods med delvis med malelegemer fylte, parallelle og, horisontale malerør som holdes i en på tvers av røraksene svingningsdyktig opplagret og ved

hjelp av en eksenterdrift i svingninger settbar malerørbærer, karakterisert ved at malerørbæreren består av to deler (6, 7) for hver av to malerørgrupper, at de to malerør-bærerdeler (6,- 7) er forbundne med minst to leddpar (4) for dannelse av et leddparallellogram hvis leddakser går parallelt med malerøraksene, at leddene (4) i leddparallellogrammet mellom sine leddsteder (5) er svingningsdyktig opplagret i stasjonære lagre (3) om en mellom 30 - 60°, fortrinnsvis 45°, i forhold til horisontalen skråttstilt midtstilling, at svingebredden til malerørbærerdelene (6, 7) minst utgjør 15 mm, at eksenteren (28) i eksenterdriften (22) er opplagret på den ene malerørbærerdel (6 eller 7) og med en omtrent i rett vinkel på midtstillingen til leddene (4) forløpende skyvestang (26) er forbundet med den andre del (7 eller 6) av malerørbæreren, under innsjalting av en gummi- eller skrue-fjær (40) henholdsvis 16), og ved at det mellom de to malerørbærerdeler (6 og 7) er anordnet fjærelastiske forbindelser som består av omtrent i rett vinkel på midtstillingen til leddene (4) forløpende, ved hjelp av., gummi- eller skrue-fjærer (14 henholdsvis 16) med malerørbærerdelene (6 og 7) forbundne stenger (13).

2. Svingemølle ifølge krav 1, karakterisert ved at for opplagring av leddene (4) og delene (6, 7) av malerørbærere er det anordnet lagerhylser som består av en gummiring (42) med en påvulkanisert, slisset, metallisk innermantel (43) og en av minst to i innbyrdes avstand anordnede skall (44) sammensatt, likeledes påvulkanisert, metallisk yttermantel, idet gummiringene i lagerhylsenes innmonteringstilstand står under trykkspenning mellom den udreibart i lagerboringen (46) fastholdte yttermantel (44) og den udreibart på lageraksen (45) sittende innermantel (43).

3. Svingemølle-ifølge krav 1, karakterisert ved at gummifjærene består av minst to gummimetallelementer (14, 15 henholdsvis 40, 41) som bærer skyvestangen (26) henholdsvis forbindelsesstangen (13) mellom seg og sammen med skyvestangen (26) henholdsvis forbindelsesstangen (13) er innsatt i et med den respektive del (6 eller 7) av malerørbæreren fast forbundet hus.

4. Svingemølle ifølge krav 1, karakterisert ved at skruefjærene (16) i sine to ender har en respektiv vikling (17) med mindre diameter enn de øvrige viklinger og at disse endeviklinger (17) ved hjelp av en skrue (20) er fastklemt i aksial retning mellom en av fjærviklingene omsluttet fjærtallerken (18) og en tilknytningsplate (19).

5« Svingemølle ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at skyvestangen (26) i eksenterdriften (22) er bøyeelastisk utformet.

6. Svingemølle ifølge et av kravene 1-5»karakterisert ved at skyvestangen (26) i eksenterdriften (22) er dreibart lagret på en dreiefast på eksenteret (28) sittende hylse (27) som kan byttes ut mot hylser med samme •ytterdiameter og med lagerboringer som har ulik eksentrisitet i forhold til ytterdiameteren.

7. Svingemølle ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at på tvers av røraksene forløpende renner (48) for tilføring av malegods tilde enkelte malerør (8) henholdsvis for bortføring av malt gods er fast forbundet med delene (6 og 7) til malerørbæreren.