NO133864B - - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en anordning for å utskille og/

eller adskille signaler som vedrører belegningstilstanden og/eller andre sambandsinformasjoner og som opptrer på en abonnentledning.

På abonnentledninger i telefonanlegg eller -nett fore-

kommer det forskjellige tilstander, alt etter om en abonnentled-

ning er belagt eller ubelagt. I belagt tilstand består det en galvanisk sluttet sløyfe fra telefonsentralen til abonennten og tilbake til sentralen, mens denne sløyfe i ikke belagt tilstand er åpen på abonnentsiden. Trådene i abonnentledningene har forskjellige potensialer ved åpen>og ved lukket sløyfe. På abonnentledninger opptrer det dessuten forskjellige typer signaler, eksempelvis følgende tjenestesignaler: Velgepulser, anropssig-

naler, avgiftspulser.

For forskjellige formål, eksempelvis for angivelse eller bestemmelse av de anrop og forbindelser som forekommer på abonnentledninger, samt de dermed forbundne avgifter, eller også for over-våkning av den foreskrevne funksjon i en telefonsentral osv. er det ofte nødvendig å utskille eller utkoble og adskille fra hverandre signaler vedrørende i det minste en av de nevnte tilstander og/eller de nevnte tjenestesignaler fra abonnentledningene på en slik måte, henholdsvis å danne signaler som angir disse tilstander og tjenestesignaler, at den korrekte funksjon av en telefonfor-bindelse ikke blir forstyrret.

Da de enkelte av de nevnte signaler ikke eller bare me-get lite skiller seg fra hverandre i frekvens, er det kostbart eller overhodet ikke mulig å adskille disse fra hverandre ved hjelp av kjente frekvensselektive midler.

Det er en oppgave for denne oppfinnelse å tilveiebringe en økonomisk og samtidig enkel og pålitelig arbeidende anordning for på tilfredsstillende måte å løse den ovenfor angitte oppgave. I prinsippet er den her angitte løsning basert på at det benyttes en kombinasjon av analog og binær signalseparasjon idet logiske koblingselementer inngår i anordningen.

Nærmere angivelser av denne oppfinnelse samt de nye og særegne trekk ved denne som muliggjør løsning av ovennevnte oppgave, er opptatt i patentkravene.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares ved hjelp av utførelseseksempler som vist på tegningene, hvorav: Fig. 1 er et skjema for et første utførelseseksempel, Fig. 2 viser potensialforløpet på utgangen av et tidsavhengig skilleorgan i det første utførelseseksempel, Fig. 3 er et skjema for et annet utførelseseksempel, og Fig. 4 viser et potensialforløp på utgangen av det tids-avhengige skilleorgan i det annet utførelseseksempel.

A) Tilstander ved den anropende abonnent.

Al) Ikke-belegning: Dvs. åpen sløyfe,hvor potensialet mellom trådene a og b i abonnentledningen er lik batteriets elektromotoriske kraft.

A2) Høretelefon avløftet:Dette betyr slutning av sløyfen og dermed belegning,og potensialet mellom trådene a og b i

abonnentledningen reduseres med en definert størrelse. Som følge av ledningssymmetrlen og den symmetriske matning av batterispenningen over matebroen er potensialendringen på hver tråd like stor, og potensialendringene på de to

tråder er innbyrdes motsatt rettet.

A3) Nummervalg: Sløyfeavbrytelse i takt med de innstilte tall resulterer i tilsvarende potensialsprang på abonnentledningen mellom tilstand Al og A2. Disse potensialsprang opptrer f.eks. med en frekvens på omkring 8-12 Hz. De

blir betegnet velgepulser.

A4) Anropskontrollsignal: Fra sentralen blir det til den anropende abonnent utsendt tohefrékvénspulser med en frekvens på 400 Hz i takt med de anropssignaler som utgår til

den anropte abonnent.

A5) Den anropte abonnent løfter mikrotelefonen: Dette bevir-ker at sentralen sender ut den første avgiftspuls til den anropende abonnent. Denne avgiftspuls kan være en veksel-strømpuls med frekvens 50 Hz, som blir avgitt jordsimultant (erdsimultan) på abonnentledningen. Den kan imidlertid også være en puls av frekvens f.eks. 12 kHz eller 16 kHz, som blir avgitt symmetrisk i forhold til jord på

abonnentledningen. Varigheten av en slik avgiftspuls er

f.eks. 200 millisekunder.

A6) Samtale: Talesignalene er av tonefrekvens og er rettet

begge veier på de to tråder a og b.

A7) Samtaleavslutning: Dette blir angitt ved at den anropende abonnent legger på mikrotelefonen. Derved bevirkes at sløyfen blir åpnet, dvs. ikke-belegningstilstanden, som

betegnet Al, inntreffer igjen.

B) Tilstand ved den anropte abonnent.

Bl) Ikke-belegning: Som under Al.

B2) Ankommende anrop: Vekselsignalspenning av frekvens 25,

henholdsvis 50 Hz mellom trådene a og b. Herunder kan det alt etter det foreliggende system overføres signal

enten på tråd a eller tråd b eller på begge tråder.

B3) Den anropte abonnent løfter mikrotelefonen: Derved går

dennes abonnentledning over i belegningstilstand, se A2. B4) Samtale: Se A6.

-B5) Samtaleavslutning: Dette blir ved den anropte abonnent

markert ved at dennes mikrotelefon legges på, hvorved vedkommende abonnentledning igjen blir henført til ikke-belegningstilstand, se Bl.

Fig. 1 viser et skjema for et utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen. På fig. 1 er i en seksjon Z en del av utstyret i telefonsentralen inntegnet på forenklet måte, hvilket utstyr kan være forbundet med abonnentledning for slgnalerlngsformål. På tegningen angir tegnene + og - henholdsvis plus-polen og minuB-polen på et batteri som tjener til likestrømmatning av abonnentledningen. Over motstander 1 og 2, f.eks. reléspoler, som hører til matebroen,og over sekundærviklinger 3 og 4 på transformatorer 5 og 6 blir abonnentledningen 7 med sine tråder a og b matet fra batteriet ved lukkede relékontakter 8 og 9. Over lednlngsmot-standene 10 og 11 er det til abonnentledningen 7 koblet et abon-nentapp&rat 12. Over dettes gaffelkontakt 13 blir den sløyfe som fører til abonnenten, lukket ved avløftet mikrotelefon, og ved betjening av en nummerskive under nummervalget kan på i og for seg kjent måte sløyfen åpnes og lukkes periodisk og korttidlg i samme takt eller rytme som de innstilte sifre.

Ved omlegning av relékontakten 9 kan en vekselspenning på f.eks. 25 Hz som stammer fra en anropssignalgenerator 14, mates inn på abonnentledningen 7* ;Over transformatorene 5 og 6 kan det ved forbigående lukket kontakt 15 mates inn en avgiftspuls i abonnentledningen 7 fra en avgiftssignalgenerator 16 med frekvens 50 Hz. I andre systemer er det imidlertid også mulig i stedet for de nevnte avgiftssignal-pulser på 50 Hz å innføre en avgiftspuls fra en avgiftssignalgenerator 18 med frekvens 12 kHz gjennom en forbigående lukket kontakt 17 over en transformator 19 i abonnentledningen 7. En kondensator 20 forhindrer herunder kortslutning av den på abon-netnledningen 7 liggende likespenning over sekundærviklingen på transformatoren 19. ;' Alt etter hvorvidt sløyfen til abonnentapparatet 12 er åpen eller lukket, ligger det forskjellige potensialverdier på abonnentledningens tråder a og b. Ved åpen sløyfe ligger matebatteriets elektromotoriske kraft på trådene a og b. Ved lukket sløyfe opptrer det en potensialendring på hver tråd som følge av spenningsfallet, f.eks. i matebroen, dvs. i motstandene 1 og 2 og eventuelle ytterligere motstander i matebroen. I tilkoblings- ;punkter 21 og 22 på abonnentledningen 7» f.eks. i hovedfordeleren i sentralen, opptrer på den ene side disse potensialverdier og på den annen side andre spenninger som stammer fra de nevnte gene-ratorer. De nevnte velgepulser, anropssignalene og avgiftspulsene blir i det følgende betegnet som tjenestesignaler. ;Foreliggende oppfinnelse beror på den erkjennelse at om-kostningene for atskillelse av de forskjellige signaler blir spesielt små når denne atskillelse skjer i forskjellige skilleorga-ner og i forskjellige trinn. ;Da belegningstilstanden opptrer som en vedvarende lukning av sløyfen over lengre tid (dvs. lengre tid enn velgepulsene), kan det først ved hjelp av et tidsavhengig skilleorgan ZT (se fig. 1) dannes et signal som angir belegningstilstanden. ;Et slikt tidsavhengig skilleorgan Zt kan f.eks. være et analogt virkende lavpassfilter med tilstrekkelig lav grensefrekvens. Det er imidlertid også mulig å realisere et tidsavhengig skilleorgan med kjente binært arbeidende koblingselementer, så som reléer med forsinket tiltrekning og frafall, forsinkelsesledd med vippe-trlnn o.l. ;Videre blir ytterligere signaler atskilt fra abonnentledningen 7 i et logisk skilleorgan LT (se fig. l). ;Et slikt logisk skilleorgan LT kan f.eks. bestå av logiske koblingselementer som er knyttet til hverandre, hvorved på den ene side gjennom arten av de logiske koblingselementer og på den annen side gjennom arten av deres sammenkobling kriteriet for den ulike innkobling av disse signaler i abonnentledningen 7> f.eks. symmetrisk eller jordsimultant osv., blir utnyttet til atskillelse av signalene. ;Over en ledning 23 blir den på tråden b i abonnentledningen 7 liggende spenning ført fra tilkoblingspunktet 22 til en inngang ;24 på et lavpassfilter 30. Denne tilkobling kunne også skje på tråden a eller symmetrisk på begge tråder. En annen inngang 25 ;på dette lavpassfilter 30 ligger til minuspolen på matebatteriet. Lavpassfilteret 30 inneholder f.eks. to kaskadekoblede RC-ledd med motstandene 31 og 32 samt kondensatorene 33 og J>k. Etter lavpassfilteret 30 er det koblet en forsterker 40 som analogt/binær-om-former. En utgang 35 av lavpassfilteret 30 er forbundet med en inngang 41 på forsterkeren 40, mens en annen utgang 36 er forbundet med en inngang 42 på forsterkeren 40 samt med minuspolen på ;matebatteriet. ;Grensefrekvensen for lavpassfilteret 30 blir valgt lavere enn velgepulsens frekvens, f.eks. 5 Hz. På en utgang 43 av forsterkeren 40 opptrer aerved bare potensialendringer frembrakt ved vekslingen av belegningstilstanden på abonnentledningen '(. Ved hjelp av det tidsavhengig virkende koblingselement, dvs. lavpassfilteret 50, så vel som ved hjelp av forsterkeren 40 blir det dermed på utgangen 43 av forsterkeren 40 dannet ep signal Ub som angir belegningstilstanden på abonnentledningen 7. ;På abonnentledningen f, henholdsvis på dennes tilkoblings-punkter 21 og 22, opptrer det ytterligere følgende tjenestesignaler: a) jordsymmetriske velgepulser med en frekvens på f.eks. 8-12 Hz, b) anropdssignaler med en vekselspenning på f.eks. 25 eller 50 Hz mellom trådene a og b, - herunder kan alt etter systemet signalet bare foreligge på tråden a eller bare på tråden b eller på begge tråder, c) Avgiftspulser bestående av en jordsimultant opptredende vekselspenning på f.eks. 50 Hz. ;De signaler som opptrer i tilkoblingspunktet 21, blir til-ført en inngang 51 på en forsterker 50 over en ledning 26, mens forsterkerens annen inngang 52 ligger til matebatteriets pluspol. En utgang 53 på forsterkeren 50 har ved (i forhold til batteriets plusspol) negativ polaritet av momentaniverdien av spenningen i tilkoblingspunktet 21, det logiske signal 1, men ved positiv inngangsspenning, henholdsvis ved inngangsspenning lik null, utgangs-signalet null. ;De signaler som opptrer i tilkoblingspunktet 22, blir ført til en inngang 6l på en forsterker 60 over en ledning 27.,. mens denne forsterkers annen inngang 62 ligger til matebatteriets minuspol. En utgang 63 av forsterkeren 60 har ved (i forhold til matebatteriets minuspol) positiv polaritet av momentanverdien av spenningen 'i tilkoblingspunktet 22, det logiske signal 1, men ved negativ inngangsspenning, henholdsvis ved inngangsspenning lik 0, ut-gangssignalet null. ;I& n seksjon B som vist på fig. 1, er inntegnet de koblings-organer og forbindelser med hvis hjelp den ytterligere atskillelse av velgepulser, anropssignaler og lavfrekvente (50 Hz) avgiftspulser skjer i et logisk skilleorgan LT ved sammenkobling av logiske koblingselementer, ut fra de logiske signaler som står til disposisjon på utgangene 43, 53, 63 av forsterkerne 40, 50 og 60. ;Det logiske signal som angir belegningstilstanden på abonnentledningen, opptrer på utgangen 43 av forsterkeren 40 og er betegnet med U^. ;For utnyttelse av de innkoblingsmåter som på sentralsiden er forskjellig for de enkelte tjenestesignaler i abonnentledningen 7 for atskillelse av disse tjenestesignaler, blir de signaler som opptrer på utgangene 53 og 63. av forsterkerne 50 og 60, ført til innbyrdes sammenkoblede, logiske koblingselementer. ;De logiske signaler som opptrer på utgangen 53 av forsterkeren 50, blir over en ledning 65 tilført en inngang 66 på en NOR-port 67, en inngang 68 på en OG-port 69 og en inverterende inngang 70 på en ytterligere OG-port 71. Videre blir de signaler som opptrer på utgangen 63 av forsterkeren 60 over en ledning 72 tilført en annen inngang 73 på NOR-porten 67, en inverterende inngang 74 på OG-porten samt en ytterligere inngang 75 på den annen OG-port 71. ;En utgang 76 på NOR-porten 67 har logisk signal 1 bare for det tilfelle at logisk signal 0 tilføres begge dens innganger 66 og 73 samtidig. Dette inntreffer for de velgepulser som til-føres over forsterkerne 50 og 60. Videre inntreffer det også i ikke-belegningstilstanden. Derimot blir jordsimultane,lavfrekvente (f.eks. 50 Hz) avgiftspulser som opptrer ved belegning av abonnentledningen 7,tilført inngangene 66 og 73 på NOR-porten 67 i mot-fas.e, slik at de ikke utløser noe logisk signal 1 på utgangen 76 av denne NOR-port 67. Slike avgiftssignaler kan derfor ikke passere NOR-porten 67 og opptrer derfor ikke lenger på utgangen 76 av denne. ;De rekker eller tog av logiske signaler 1 som opptrer på utgangen 76 av NOR-porten 67 og som svarer til velgepulsene, blir f.eks. over et monostabilt vippetrinn 77 tilført en inngang 78 ;på en OG-port 79 over en ledning 77' En annen inngang 80 på OG-porten 79 blir påtrykket et signal U, som angir belegningstilstanden på abonnentledningen 7, fra utgangen 73- OG-porten 79 er dermed bare ledende ved belagt abonnentledning 7» dvs. når det overhodet kan og tillates at velgepulser opptrer, for de signaler 1 som ligger på inngangen 78. På en utgang 8l av OG-porten 79 blir det således dannet et signal Uw som viser eller angir velgepulsene på abonnentledningen 7« ;På en utgang 82 av OG-porten 69 og på en utgang 83 av OG-porten 71 blir det så vel ved signalrekker som opptrer jordsimultant på trådene a og b,som ved pulsrekker som bare opptrer på en av disse tråder, frembrakt tilsvarende rekker av logiske signaler 1. ;Disse logiske signaler 1 blir fra utgangen 82, henholdsvis 83 over en ledning 84, henholdsvis 85, tilført inngangen 86, henholdsvis 87, på en ELLER-port 88. På en utgang 89 av ELLER-porten 88 vil derfor bare på trådene a og b jordsimultant opptredende signaler, eller slike signaler som bare opptrer på en av de to tråder, frembringe pulsfølger av logiske signaler 1. Signaler som opptrer symmetrisk på trådene a og b,blir undertrykket. Som følge av dette kan f.eks. bølgepulser på grunn av deres symmetri ikke frembringe noen pulsrekker på utgangen 89, men derimot anropssignaler og lavfrekvente jordsimultant innkoblede avgiftspulser. ;Hvorvidt en på utgangen 90 opptredende pulsrekke er blitt frembrakt av et anropssignal eller av en avgiftspuls, kan bestem-mes ved at anropssignalene opptrer på en abonnentledning bare i ubelagt tilstand, mens derimot avgiftspulser opptrer i belagt tilstand. ;De på utgangen 89 opptredende logiske signaler 1 blir ;derfor over en ledning 90 tilført en inngang 91 på en OG-port 92 og en inngang 93 på en OG-port 9k. En Inverterende inngang 95 på OG-porten 92 samt en ikke-inverterende inngang 96 på OG-porten 94 tilføres fra utgangen 43 på forsterkeren 40 det signal U-D som angir belegningstilstanden på abonnentledningen 7 over en ledning ;97- OG-porten 92 blir derved koblet for gjennomgang eller blir åpnet bare ved ikke-belagt abonnentledning 7, dvs. bare i den ledningstilstand hvor det kan opptre anropssignaler. OG-porten ;94 er derimot bare stilt åpen ved belagt abonnentledning 7, dvs. i den ledningstilstand hvor det kan opptre avgiftspulser. På en ;- utgang 98 av OG-porten 92 opptrer derfor en pulsrekke Ur som angir et anropssignal på abonnentledningen 7« ;På en utgang 99 av OG-porten 9k opptrer derimot en pulsrekke U*t som angir lavfrekvente (f.eks. 50 Hz) avgif tspulser, som opptrer jordsimultant på abonnentledningen 7.

Atskillelsen av velgepulsene , anropssignalene og avgiftspulsene for dannelse av de nevnte signaler U , henholdsvis Ur og Ut, skjer således ved en egnet logisk forbindelse eller

sammenkobling av de logiske koblingselementer 67, 69, 71, 79, 92

og 94 under hensyntagen til belegningstilstanden på abonnentled-

ningen 7, slik det blir brakt til uttrykk ved det signal Ub som representerer belegningstilstanden.

På fig. 1 er det dessuten vist hvorledes avgiftspulser på

f.eks. 12 kHz eller 16 kHz, 3ora på sentralen blir innkoblet symme-

trisk i abonnentledningen 7, over selektive filteranordninger 100

og f.eks. en etterfølgende forsterker 101, blir uttatt fra abonnentledningen 7, henholdsvis fra tilkoblingspunktene 21 og 22, og til-

ført en klemme 102. På denne klemme 102 opptrer det pulser u"t' som tilsvarer de nevnte avgiftspulser på 12, henholdsvis 16 kHz.

Ved en anordning ifølge fig. 1 må lavpassfilteret JO dimen-sjoneres slik at anropssignåler (vanligvis på 25 Hz, henholdsvis 50 Hz) og avgiftspulser (12 kHz, henholdsvis 16 kHz, i andre til-

felle 50 kHz) blir undertrykket i det minste så sterkt at vedkom-

mende koblingstilstand på forsterkerutgangen 4j ikke blir endret av disse vekselspenningssignaler.

Ved velgepulser blir vekselspenningskomponentene av disse

(ca. 10 Hz) likeledes undertrykket i sterk grad av lavpassfilteret 30. Det likespenningspotensial D"e, som ved belegning ligger på kondensatoren 24, vil imidlertid fra tidspunktet tQ - begynnelsen av velgeprosessen - under velgepulsene avta tilnærmet eksponen3ielt fra verdien U, til en verdi Ug, som fremkommer som likespennings-middelverdi av forholdet mellom åpnings- og lukketid i velgepuls-kontaktlnnretningen, f.eks. en nummersklve. Se i denne forbindelse fig. 2.

Da potenslaldifferansen av likespenningen på en abonnentledning mellom belegnlngstilstand og ikke-belegningstilstand bare dreier seg om noen få volt ved større lednlngslengder, kan potensialet U på kondensatoren 34, spesielt under velgepulsene for høyere siffere, etter omstendighetene synke til en typisk verdi U^, ved hvilken den nødvendige inngangsstrøm for full ut3tyrlng av forsterkeren 40 ikke blir oppnådd. En tilsvarende økning av tidskonstan-

ten for lavpassfllteret JO for å unngå dette, vil imidlertid ikke være formålstjenlig da derved påvlrkningstiden for belegningstilstanden ville bli sterkt forsinket. For anvendelsen av anord-

ningen er det nemlig fordelaktig at denne påvlrkningsforslnkelse ikke blir mer enn f.eks. 200-J00 millisekunder, da f.eks. åpningen av en velgepulsmottaker ved hjelp av belegningssignalet må sikres

innenfor dette tidsintervall, for å kunne oppta de velgepulser som følger etter belegningen.

En ukritisk funksjon av anordningen blir sikret i et annet utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen som illustrert ved hjelp av fig. 3« På fig. 3 er de deler som svarer til dem på flg. 1, betegnet med henvisnlngstallene 1-102.

De pulsrekker Uw som opptrer på utgangen 8l og tilsvarer velgepulsene på abonnentledningen 7, blir over en ledning 103 og en diode 104 tilbakekoblet til utgangen 35 på lavpassfilteret 30 med slik polaritet og amplitude, at middelverdien av likestrøm-potensialet U på inngangen 41 av forsterkeren 40 derved i det minste tilnærmet blir opprettholdt under hele nummervalget, slik det er vist på fig. 4 for tidsintervallet tQ-t1. Over dioden 104 blir således ladningen på kondensatoren 3^ regenerert med hver velgepuls, slik at den nødvendige inngangsstrøm for utstyring av forsterkeren 40 blir bibeholdt.

I praksis kan det på en abonnentledning foruten de ovenfor med betegnelsene Al) ...A7), henholdsvis Bl) ... B5) angitte tilstander opptre et større antall ytterligere tjenestesignaler

og fremfor alt forskjellige forstyrrende signaler, hvis angivelse ikke er ønsket. Det kan da alt etter drlftsbetingelsene på vedkommende abonnentledning være nødvendig med ytterligere hjelpe-midler eller innretninger, for å sperre ute slike uønskede signaler. En slik sperring eller blokkering kan f.eks. skje i analog-delen av det ovenfor omtalte koblingseksempel ved hjelp av kjente midler, f.eks. Zenerdioder o.l., ved undertrykkelse av slike lnn-loblinger som ligger under signalnivået for de tjenestesignaler som skal opptas, eller ved undertrykning av høyere frekvenser som ligger betydelig over de nyttige signaler, ved hjelp av en tilsvarende frekvensgang i inngangsforsterkeren, f.eks. ved innsettelse av RC-ledd. Den nødvendige undertrykkelse av uønskede signaler kan imidlertid også på i og for seg kjent måte bli oppnådd i binær-delen i' det nevnte koblingseksempel, f.eks. ved innsettelse av forslnkelsesledd og vippetrinn, ved hjelp av hvilke signaler under, henholdsvis over en bestemt tidsvarighet blir utskilt. Videre kan f.eks. hysteresen av Schmitt-triggere utnyttes på i og for seg kjent måte for undertrykkelse av forstyrrende signaler.

Claims (5)

1. Anordning for å utskille og/eller adskille signaler som vedrører belegningstilstanden og/eller andre sambandsinformasjoner og som opptrer på en abonnentledning, karakterisert ved at utgangen fra et lavpassfilter (ZT) som er koblet til en tråd i abonnentledningen (7) er forbundet med en første forsterker (40) hvis utgang (43) avgir et belegningssignal (U^) til en første gruppe logiske porter (79,92,94) som hver har to innganger, til den ene av hvilke belegningssignalet (U^) leveres fra utgangen av den første forsterker, og hvor en første inngang (51) på en annen forsterker (50) er forbundet med den ene tråd (a) i abonnentledningen (7) og den annen inngang (52) på den annen forsterker (50) er forbundet med et positivt potensial (+) og hvor en første inngang (61) på en tredje forsterker (60) er forbundet med den annen tråd (b) i abonnentledningen (7) og en annen inngang (62) på den tredje forsterker (60) er forbundet med et ne-gativt potensial (-) mens utgangen (53) av den annen forsterker (50) er forbundet med en første inngang (66, 68,70) på en annen gruppe bestående av tre porter (67,69,71) og utgangen (63) av den tredje forsterker (60) er forbundet med en annen inngang (73,74, 75) på den annen gruppe bestående av tre porter (67,69,71) samt at utgangen (76) på den første (67) av de tre porter (67,69,71) i den annen gruppe gjennom en monostabil krets (77) er forbundet med den annen inngang (78) på den ene port (79) i den første gruppe porter og utgangene av den annen og tredje port i den annen gruppe porter er forbundet med henholdsvis den første og den annen inngang på en OG-port (88) hvis utgang (89) er forbundet med den annen inngang (91,93) på den annen (92) og den tredje (94) port i den første gruppe av de tre logiske porter (79,92,94), hvorved utgangen (81) av den første av dé nevnte tre porter fører velge- eller nummerskivepulser (U ), utgangen (98) av den annen av de nevnte tre porter fører anropssignaler (Ur) og utgangen (99) av den tredje av de nevnte tre porter fører avgiftssignaler (Ut) og hvor lavpassfilteret (ZT) og den første forsterker (40) utgjør en innretning til å utskille belegningssignalet, samt at den annen og den tredje forsterker (50,60) sammen med den annen gruppe porter (67,69,71) og den monostabile krets (77) sammen med den første gruppe logiske porter (79,92,94) utgjør en innretning for utskillelse av velgepulser (U ), anropssignaler (Ur) og av giftssignaler (U^.) på en abonnentledning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at lavpassfilteret (ZT) utgjør et forsinkelsesledd som på forsinket måte gjengir så vel variasjonen av sitt inngangssignal fra momentanverdien O til en forutbestemt verdi som variasjonen av inn-gangssignalet fra en forutbestemt verdi til verdien O på sin utgang.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte innretning for utskillelse av velgepulser (U ), anropspulser (Ur) og avgif tssignaler (U"t) er et logisTc skilleorgan (LT), omfattende den nevnte første gruppe logiske porter (79,92,94) og videre den nevnte annen gruppe logiske porter (67,69,71), hvilke annen gruppe logiske porter omfatter en NOR-port (67), en første OG-port (69) og en annen OG-port (71) hvor én inngang (66) på NOR-porten (67), én inngang (68) på den første OG-port (69) og en inverterende inngang (70) på den annen OG-port (71) er forbundet med utgangen (53) av den annen forsterker (50), en annen inngang (73) på NOR-porten (67) og en inverterende inngang (74). på den første OG-port (69) og en annen inngang (75) på den annen OG-port (71) er forbundet med utgangen (63) av den tredje forsterker (60), og hvor utgangen (76) av NOR-porten (67) gjennom en monostabil krets (77) er forbundet med en inngang (78) på en første OG-port (79) i den første gruppe på tre porter (79,92, 94) hvor utgangen (82) av den første OG-port (69) i den annen gruppe (67,69,71) logiske porter er forbundet med en første inngang (86) på en ELLER-port (88) og utgangen (83) av den annen OG-port

(71) i den annen gruppe (67,69,71) er forbundet med en annen inngang (87) på ELLER-porten (88), mens utgangen (89) av ELLER-porten (88) er forbundet med en inngang på hver av den nevnte annen (92) og tredje (94) i den første gruppe av tre logiske porter (79,92, 94) og en annen inngang (80,91,96) på de forannevnte tre logiske porter er forbundet med et punkt (43) på hvilket belegningssignalet (<U>b) ligger.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved en spenningstilbakeføring (fig. 3; 81,103,104,35) av i det minste et utgangas signal (U ,U , U. ) fra det logiske skilleorgan (LT) til en utgang (35) på lavpassfilteret (ZT).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at tilbakeføringskretsen (81,103,104,35) er anordnet fra utgangen (81) av den første av de tre portkretser til utgangen (35) av lavpassfilteret (ZT) og omfatter en diode (104) forbundet slik at den fører strøm fra den nevnte utgang av den første portkrets til utgangen av lavpassfilteret (ZT) for midlertidig å opprettholde dettes likestrømnivå.