NO133832B

NO133832B -

Info

Publication number: NO133832B
Application number: NO170093A
Authority: NO
Inventors: L C Wright
Original assignee: Sonoco Products Co
Priority date: 1966-10-13
Filing date: 1967-10-12
Publication date: 1976-03-29
Also published as: DE1574438B2; NO133832C; FR1604540A; BE707096A; GB1144939A; SE330113B; DE1574438A1

Description

Fremgangsmåte ved sprengning eller minering.

Den foreliggende oppfinnelse angår sprengning eller skyting av mineralfore-komster, anvendt blandt annet ved bryting og utvinning av slike forekomster. Eksempler på mineralutvinningsvirksomhet der sprengning eller skyting ofte anvendes, er kullgruvedrift og sprengningsarbeider i fjell som for eksempel ved kalksten- og gipsbrudd, malmbrudd og stenbrudd.

Ifølge den vanlige fremgangsmåte for

skyting, bores der et skytehull vertikalt eller horisontalt i overflaten av steinen eller lignende som skal skytes. En tennhette og ladning føres inn i hullet til bun-nen av dette; tennhetten er forsynt med elektriske tenningsledninger, som strekker seg gjennom og ut av hullet. Skytehullet blir derpå omhyggelig tettet eller fordemmet ved hjelp av blandingen av slike materialer som steinstøv, leire eller sand, idet tetningsmaterialet stampes hårdt inn i hullet slik at materialet blir presset for å danne en hård, tett forsegling, og for å eliminere luftspalter mellom tettingen og ladningen, noe som ville kunne dempe kraften av den etterfølgende eksplosjon. Eksplosjonens effektivitet avhenger dessuten av fordemningens styrke. Imidlertid må der utvises forsiktighet, slik at der

unngås skade på tetningsledningene under stampingen. Etter at tenningsledningene er prøvet, avfyres skuddet, men i inneluk-kede arbeidsområder slik som gruver er det alminnelig at der går to timer eller mer etter skuddet før det støv og den røyk som oppstår, har satt seg eller spredd seg tilstrekkelig til at det blir trygt å gå inn i området der sprengningen har foregått.

Der tas ofte særlige forholdsregler etter eksplosjonen for å gjøre det mulig å vende tilbake til arbeidsstussen tidligere.

Det er kjent at der i skytehullet før og/eller etter ladningen kan innføres en sylindrisk pose med vann, etterfulgt av den vanlige fordemning som stampes hårdt mot ladningen eller vannposen for å eliminere dempende luftspalter. Vannposen er fremstillet av et platemateriale av plast, og dens vanninnhold spres av eksplosjonen og påskynder kraftig avsetningen av støv og røyk, så det blir mulig for arbeiderne å vende tilbake til stussen etter meget kor-tere tid. Imidlertid er det en ulempe ved bruken av slike vannposer at der lett går hull på dem ved uforsiktig eller overdre-ven stamping av fordemningen, i særdeleshet når de kommer etter ladningen, mens man, dersom fordemningen ikke stampes med tilstrekkelig kraft, utsetter seg for alvorlige tap i eksplosjonseffektivi-teten.

Etter fremgangsmåten med sprengning eller skyting ifølge oppfinnelsen blir et skytehull inneholdende en sprengladning til avfyring, fordemmet med en vannhol-dig oppslemming av kalsiumsulfatmasse. Eksempler på kalsiumsulfatmasser er brent gips, vannfri gipsmasse og masse laget av anhydrit. Disse masser kan fremstilles fra naturlige eller syntetiske materialer.

Til fordemningssatsen som anvendes ifølge oppfinnelsen kan der settes herd-ningsmidler for å øke hårdheten av den resulterende fordemning, og enten en akse-lerator eller en retardator for å forkorte eller forlenge herdningstiden. Dersom der anvendes anhydritt, må der tilsettes en katalysator for å fremme herdningen. Fordemningssatsen kan raskt blandes i en bøtte ved stussen, for eksempel ved tilset-ting av vann til den tørre gipsmasse, eller til en blanding av tørr gipsmasse og andre faste bestanddeler. Satsen innføres for-trinnsvis i skytehullet ved hjelp av en enkel håndsprøyte, som er åpen i enden, og som bare har ubetydelig mindre diameter enn skytehullet, og er lang nok til å føres inn i skytehullet slik at den når frem til ladningen eller posen med vann eller annen passende ikke-antennelig væske, dersom en slik innføres etter ladningen.

Den fordemning som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, skaf-fer en meget mer effektiv tetning enn hit-til kjente fordemningsmaterialer, og der kan oppnås besparelser på 25 prosent eller mer i vekten av den sprengstoffladning som er nødvendig for gitt sprengvirkning. Denne økede effektivitet synes hovedsake-lig å skyldes den store grad av hardhet av den herdede gipsmasse. Denne hårdhet kan økes ved passende tilsetninger, f. eks. alun, og likeledes forseglingens tetthet, som forekommer ved den lille utvidelse av gips-massen som finner sted ved herding. På grunn av hårdhet og tetthet er det også mulig i betraktelig grad å redusere lengden av den anvendte fordemning uten at det er nødvendig å øke mengden av spreng-stoff; f. eks. kan 30 cm gipsmasse-tetning være bedre enn 60 til 90 cm vanlig tetning. Da oppslemningen er flytende hele tiden under innføringen, er det dessuten ikke nødvendig å være særlig omhyggelig for å eliminere alle dempende luftspalter mellom fordemning og ladning eller mellom fordemning og vannpose.

Blandt andre fordeler som kan oppnås ved bruken av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er en reduksjon av den tid som går med til fordemning — bruken av en sprøyte er hurtig og sikker — og da satsen herdner fort, er fordemningen for det første skytehull i en serie vanligvis herd-net når det siste hullet er gjort i stand. Eliminasjonen av stampningen fjerner også risikoen for skade på tenningsledningene og holder derved antall «feilten-ninger» på et minimum.

Gipsstøv anvendes ofte i kullgruver for å redusere risikoen for kullstøveksplosjo-ner. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan bruken av en gipsmasse bevirke en reduksjon av den mengde støv og røyk som frigjøres ved eksplosjonen, og kraftig redusere tiden som må medgå før arbeiderne kan vende tilbake til arbeidsfeltet. Ikke desto mindre kan man ytterligere redusere denne tiden sterkt ved i forbindelse med gipsfordemningen å benytte en eller flere poser med vann eller annen passende ikke-brennbar væske før og/eller etter ladningen i den hensikt å undertrykke støvdannelse. Selve fordemningsoperasjo-nen blir forenklet idet den oppslemmede masse kan innføres ved en enkel betjening av en håndpumpe samtidig som luftspalter unngås, hvorimot innstampningen av de vanlige fordemningsmaterialer er en sen operasjon som krever stor omhu dersom der ikke skal gå hull på vannposen, i særdeleshet når denne følger etter ladningen.

To fremgangsmåter til fordemning under anvendelse av oppfinnelsen vil nu bli beskrevet under henvisning til tegnin-gen: Fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt av et skytehull i en stenoverflate, fordemmet ved en første fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et lengdesnitt av et skytehull fordemmet ved en annen fremgangsmåte, som er en modifikasjon av den første. Fig. 3 er et lengdesnitt av en fordem-ningssprøyte, passende for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Ved skyting i en stenoverflate 11 i en kalkstengruve under anvendelse av den første fordemningsmåte (vist på fig. 1) bores der i overflaten et hull 12 med så-vidt over 2,5 cm diameter og med en dybde på minimum ca. 1,8 m. En tennhette 13 og en sprengladning 14 plaseres deretter i skytehullet; tenningsledningene 15 strekker seg i hele lengden av skytehullet.

Den fordemningssats som anvendes i dette eksempel, består av en oppslemning av 66 vektprosent brent gipsmasse i 33,9 vektprosent vann, hvortil der kan settes 0,1 prosent retardator.

Fordemningspumpen som anvendes for å innføre satsen i hullet, er vist på fig. 3 og består av et rør 16 av messing eller kobber med en diameter på 2,5 cm, en lengde på 1,2 m og en åpen ende 17. Sprøy-ten er videre utstyrt med et håndbetjent stempel 18, som har et par motsatt rettede tetningsskiver, 19, 20, av lær.

Skytehullet fordemmes ved at der su-ges sats inn i sprøyten slik at den fyller en lengde av røret på ca. 61 cm. Den åpne enden av sprøyten føres ned i skytehullet 12 inntil den når sprengstoffet 14. Sprøy-tens håndtak 21 (se fig. 3) trekkes så inn-over, og samtidig trekkes røret 16 sakte tilbake. Satsen tvinges således tett mot enden av sprengstoffet og fyller skytehullet i en lengde av nesten 46 cm, som angitt ved 22 på fig. 1. Satsen tillates deretter å herdne før tenningsledningene 15 prøves og skuddet avfyres. Den andre fremgangsmåte (vist på fig. 2) følger meget nær den første, men omfat-ter dessuten bruk av en vannpose med sikte på å undertrykke støvdannelse. I skytehullet 12 i fjelloverflaten 11 innføres etter tur en tennhette 13 og en ladning 14, med ledningene 15 gående ned i hullet. En sylindrisk pose 23 av polyvinylklorid, som har en diameter på ca. 2,5 cm og en lengde på 46 cm og er fylt med vann 24, og hvis åpne ende er tilbundet ved 25, føres deretter inn i hullet inntil den får tett an-legg mot ladningen 14.

Deretter føres en fordemningspumpe

inneholdende samme sats som etter den første fremgangsmåte, ned i hullet, og satsen tvinges ut idet den dels følger hullet og dels presser seg tett rundt enden av vannposen, som angitt ved 22 på fig. 2.

Claims

1. Fremgangsmåte ved sprengning eller minering, karakterisert ved at et skytehull inneholdende en sprengstoffladning som skal avfyres, fordemmes med en vann-holdig oppslemning av kalsiumsulfatmasse.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at den anvendte masse er en masse av brent gips.