NO132847B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en mekanisk anordning som, når den er festet til den bevegelige del av et kommando- eller styreapparat, gjor denne ufolsom for ytre akselerasjoner, som f.eks. betydelige sjokk eller vibrasjoner som anordningen kan utsettes for.

Oppfinnelsen kan på en særlig interessant

måte anvendes på elektromagnetiske releer eller kontåktanordninger, idet den gjor deres ankre og kontaktene som de samarbeider med ufolsomme for sjokk. Men oppfinnelsen kan like godt anvendes på alle organer, også ikke-elektriske, som f.eks. regulatorer som påvirkes av væsker eller måleapparater.

I den kjente teknikk har man forsokt systemer med statisk likevekt, men disse kan ikke hindre forskyvning i det oyeblikk da sjokket opptrer, og i retning av de påtrykte krefter og på grunn av treghetskoplingen.

Man anvender også, og da spesielt ved kontakt anordninger, låser som påvirkes av småvekter som settes i bevegelse under påvirkning av de mottatte akselerasjoner. I noen kontakt anordninger bruker man låseanordninger som påvirkes av fluks-strommen fra magnetiske kjerner. Alle disse anordninger har en usik-ker virkemåte som skyldes den omstendighet at blokkeringen ikke all-tid skjer i det riktige oyeblikk, og det kan endog frembringes en uriktig blokkering som skyldes samtidigheten av et sjokk og etable-ringen av en strom i spolen.

Man har også foreslått et system med to roterende masser, slik at den ene eller den annen kan blokkere det styrte organ. Man har imidlertid i dette system ikke- tatt hensyn til virkningen fra anlegg som til de bevegelige deler kan overfore en viss akselerasjon, og man har ikke utbalansert disse bevegelige deler, slik at rotasjonsaksen går gjennom tyngdepunktet.

Anordningen ifolge oppfinnelsen eliminerer ulempene med de kjente systemer og gjor det mulig å gjore den bevegelige del av et apparat til styring e-ller kommando og som anordningen er tilknyttet, helt ufolsom for ytre akselerasjoner som apparatet kan utsettes for.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er i det vesentligekarakterisert vedat den mekanisme som er tilknyttet den bevegelige del av apparatet som man vil gjore ufolsom for ytre akselerasjoner, består av to statisk avbalanserte rotorer, hvis rotasjonsakser er parallelle, idet disse rotorer er slik forbundet at de kan dreie seg i motsatt retning av hverandre uten friksjon, og hvis drivradier står i et forhold som er lik forholdet mellom treghetsmomentene for disse rotorer.

Ifolge en utforelsesform er de to rotorer identisk montert på den samme akse i to parallelle plan og forbundet med minst et "omvendingsdrev", (drev som bytter om rotasjonsretningen).

Hvis oppfinnelsen skal anvendes på elektromagnetiske releer eller kontaktanordninger, bruker man to identiske rotorer, magnetiske, parallelle og montert på den samme akse og forbundet ved hjelp av minst et omvendingsdrev som aksen virker på,

ved hjelp av et sett med kammer og et sett kontakter, mens ankrene som påvirkes av motkrefter fra. en fjær, sentrerer seg i kjernens

magnetiske felt.

Ifolge en variant kan en forbindelse mellom

de to rotorer være laget uten-drev, f.eks. ved hjelp av drivstenger som kan dreie seg om et fast punkt.og omvende rotasjonsbevegelsen.

Ifolge en annen utforelsesform er det beve-gelsessystem med kammer, som påvirker kontaktene, forbundet med rota-sjonen av en av de to rotorer.

Kammen for overforing av bevegelsen til kontaktene omfatter for hver kontakt to banedeler som er konsentrisk

med vedkommende rotasjonsakse, idet disse to deler tilsvarer to aktive stillinger av kontaktene, slik at på den ene side en liten usik-kerhet i vinkelstillingen av rotorene vil være uten virkning på kontaktene, spesielt hvis mekanismen har et spillerum, og på den annen side vil ethvert stot under sjokkpåvirkning av det system som berorer kammen, på dette siste fremkalle rotasjonsmomenter null.

Som man vil se senere, vil det i det spesielle tilfelle hvor denne kam dreier seg l80° være tilstrekkelig med . ialt to konsentriske deler for hele kontaktsystemet, både i arbeidsstilling og ved hvile.

Andre spesielle trekk, fordeler og særegen-heter ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av beskrivelsen som er gitt nedenfor, i. forbindelse med de yedliggende tegninger.

Fig. 1 og 2 viser, henholdsvis for og etter

et sjokk, .skjemaet for.en forsoksmontasje for sjokk av en mekanisme som illustrerer oppfinnelsens prinsipp, en montasje som sokeren har anvendt under sine prover. Fig. 3 viser skjemaet for en forsoksmontasje ved sjokk med en statisk avbalansert rotor, som sokeren har benyttet under lignende forsok som ved den forste montasje-Fig. 4 viser meget skjematisk i snitt et oppriss av en mulig utforelsesform for en kontaktanordning med aksial kjerne og med en eneste aksial spole hvor oppfinnelsen anvendes,

idet kontaktanordningen er vist i arbeidsstilling.

Fig. 5 viser en skisse av enden av apparatet

på fig. 4->idet det tidligere drev, såvel som driftsanordningen for kontaktene, ikke er vist for å forenkle tegningen, og den bevegelige del av kontaktanordningen er denne gang vist i hvilestilling.

Fig. 6 er en detaljskisse som viser et plan-snitt, og med et system med tilbakefbring og elastiske anlegg for den bevegelige del av kontaktanordningen. Fig. 7 er en detaljskisse som viser kommando-kammen for kontaktene sett langs pilen F på fig. A» Fig. 8 viser mere skjematisk en skisse med et snitt i oppriss av en utforelsesvariant for kontaktanordningen med to kjerner og symmetriske spoler parallelle med aksen, og som kan anvendes for oppfinnelsen, idet denne utforelsesform er spesielt egnet til å virke for vekselstrom. Fig. 9 viser en skisse av enden av apparatet på fig. 8. Fig. 10 er en detaljskisse som viser et oppriss av drivanordningen for de bevegelige kontakter i apparatet for det spesielle tilfelle som er gitt som eksempel, og hvor kammen ut-forer en halvomdreining.

Til sine eksperimentelle forsok har sokeren brukt en montasje hvis prinsipp er skjematisk vist på fig. 1 og 2.

Et bord 1 som er anordnet vertikalt mellom to faste på siden anordnede glidere 2^ og 2g kan utsettes for en betydelig akselerasjon som er symbolisert ved pilen F, over en pas-sende hoyde h. En plate 3 danner underlaget for et kommandoapparat eller en styreanordning, hvis bevegelige mekanisme bor gjores ufolsom for ytre akselerasjoner som f.eks. sjokk eller betydelige vibrasjoner.

Den nevnte plate 3 er montert på en slik måte at den kan svinge med en av sine ender om en omdreiningsakse 4 som er fast på bordet 1. Den annen ende av platen 3 er forbundet med bordet 1 ved hjelp av en elastisk kopling 5, idet denne siste i ut-gangs-hvilestilling befinner seg i hoyde med omdreiningsaksen 4>og fastlegger med denne en horisontal referanse H-H-^.

Man ser straks, at når man utsetter bordet 1 for en 'sterk akselerasjon F, som bringer den til å bevege seg fra stillingen på fig. 1 til den stilling som er vist på fig. 2, vil platen 3 under påvirkning av akselerasjonen på grunn av tregheten plutselig dreie seg om aksen 4 i retning av pilen f-^, og takket være elastisiteten i koplingen 5, for å komme i ytterstillingen H-Hgj derpå dreie seg i retning av pilen £r>, og så i en rekke etter hverandre folgende svingninger med avtagende amplituder om begynnelses likevektstillingen H-H-p

Med andre ord ser man at bordet 1,- når det utsettes for en translasjonsakseleras-jon F, overforer ti-L platen og folgelig til alle bevegelige deler som er montert på det,, en rotasjonsakselerasjon på grunn av at det finnes en elastisk kopling 5., så det beskriver en sirkel med sentrum i 4 og radius R.

Overensstemmende med oppfinnelsen består mekanismen som er forbundet med den bevegelige del av et apparat, som f.eks. en bevegelig vogn og kontaktene i et elektrisk rele, viserne på angi ver apparat et som utsettes .for vibrasjoner, etc, av to rotorer 6 og 7 hvis rotasjonsakser 8 og 9 er parallelle og befinner seg på referanselinjen H-H-^, idet disse rotorer er montert lost på sine akser og i omkretsen er forsynt med tenner 6^og 7^som griper inn i hverandre, slik at hvis den ene av rotorene dreier seg i en retning, blir den annen tvunget til å dreie seg i motsatt retning.

I den montasje som ble anvendt under for-sokene, var de to rotorer identiske (samme masse, samme treghetsmo-

ment og med tannkranser som hadde den samme radius).

Videre er rotorene 6 og 7 forsynt med merker

10 og 11, som i begynnelsesstillingen befinner seg på referanselin-

jen H-H-^, den ene ovenfor den andre, slik som det ses på fig. 1 og

2, idet disse merker har til oppgave å vise enhver relativ bevegelse mellom rotorene 6 og 7.

Dessuten er den ene av de to rotorer, i foreliggende tilfelle rotoren 6, forsynt med et annet merke 12, som i begynnelsesstillingen er anbrakt overfor et merke 13 som er fast på platen 3-

De to merker 12 og 13 har til formål å vise

■enhver relativ bevegelse som vil kunne forekomme mellom rotoren 6

og platen 3) hvilket kan vises ved innregistrering på hurtigkino.

Det vil tilslutt bemerkes at -de to rotorer

6 og 7 hver er avbalansert statisk om sine respektive rotasjons-

akser.

For å kunne oppnå sammenlignbare resultater

i forhold til de allerede kjente systemer, har sokeren under de samme n. forhold som beskrevet tidligere for fig. 1 og 2 benyttet en identisk montasje med den eneste unntagelse at den bare omfatter en rotor 6 avbalansert statisk om sin rotasjonsakse 8. For ikke unyttig å overbelaste beskrivelsen av det foreliggende krav, vil en montasje på

fig. 3 ikke påny bli fullstendig beskrevet. Man vil noye seg med på denne figur å benytte de samme referanser som på fig. 1 og 2 for de samme elementer.. Dessuten er det på den samme figur vist begynnelsesstillingen for platen 3 punktert, og en av ytterstillingene under vippingen av denne plate helt opptrukket.

De sjokkforsqk som anordningene ble utsatt for med denne montasje har tilfulle -vist fSigende:

1. I montasjen med to rotorer på fig. 1 og

2 forblir merkene 10 og 11 på den ene side - og 12 og 13 på den andre side fastholdt i forhold til hverandre til tross for de transla-sjons- og rotasjo.ns-akselerasjoner som de ble utsatt for, for å gå over fra a) begynnelsesstillingen H-H-^til ytterstillingen H-Hg for så vidt angår merkene 10 og 11, og b) fra stillingen V-v^til ytterstillingen V-VV,, f°r sa vidt angår merkene 12 og 13. De respektive begynnelses- og ytterretninger viste en innbyrdes vinkel & . 2. I montasjen med bare en motor på fig. 3 derimot var merkene 12 og 13 som opprinnelig var på samme linje V-V-^når platen 3 inntok likevektsstillingen R- H.-^ ved begynnelsen, forskjovet en vinkel CX , når platen var kommet til sin ytterstilling H-H2for hvilken merket 13 befant seg på en linje V-VV, og merket 12 på en linjen V-V'-^parallell med V-V-^og dannet med V-Vg en vinkel

Det fremgår av disse forsok at systemet med to rotorer ovenensstemmende med oppfinnelsen gjor det mulig å lose problemet, idet systemet med en eneste rotor, som fra begynnelsen var av samme art, ikke på noen måte loser det nevnte problem.

I systemet med en eneste rotor i statisk likevekt vil denne under forsoket forbli fast i relasjon til rommet, mens dens understøttelse 3 dreier seg en vinkel ct, hvilket gir anledning til en relativ bevegelse mellom de to deler.

I systemet med to rotorer som er forbundet overensstemmende med oppfinnelsen, vil derimot treghetskoplingene for de to rotorer være like og av motsatt retning, og annuleres i ethvert oyeblikk ved driftspunktet for tannarrangementene 6^og 7^, hvorav folger at det under forsoket ikke frembringes noen relativ bevegelse mellom de roterende deler 6, 7°S understøttelsen 3•

Det er klart at de to rotorer som er forbundet for å dreie seg i motsatt retning i forhold til hverandre uten glidning, ikke behover å være identiske. Det er nodvendig og tilstrekkelig at forholdet mellom drivradiene for de to rotorer er lik forholdet mellom treghetsmomentene for de to tilsvarende rotorer.

Man går ikke utenfor oppfinnelsens ramme ved å benytte to identiske rotorer som ikke lenger har to parallelle akser, men er på samme aksel, idet disse rotorer da -befinner seg plassert i to parallelle plan, og de er koplet sammen for å dreie seg i motsatt retning i forhold til hverandre ved hjelp av minst et orr. v 3 nd ingsdre v.

Dette omvendingsdrev bor være så lett som mulig for å begrense til maksimum dets egen rotasjonstreghet eller enda bedre, være avbalansert ved hjelp av et identisk hjelpedrev anbrakt symmetrisk, og som derfor også roterer i motsatt retning av det forste drev og sorger for en fullstendig symmetri og på denne måte annulerer fullstendig all rotasjonstreghet langs de to akser, dvs. aksen for de to rotorer og aksen for de to drev.

På den annen side må bemerkes at det er nodvendig for å oppnå et fullkomment resultat å sorge for statisk likevekt for alle de roterende deler for å unngå translasjons-akselerasjoner, som uansett retningen kan påfores hele systemet og som ikke gir anledning til treghetsdifferanser.

Vi vil nå beskrive som et rent eksempel og på ingen måte begrensende, to mulige utforelsesformer for-elektromagnetiske kontaktanordninger som anvender oppfinnelsen, og som derfor er gjort helt ufolsomme for ytre akselerasjoner, altså for sjokk eller betydelige vibrasjoner.

Ifolge en forste utforelsesform som er vist

på fig. 4>5>6 og 7>består sammenbygningen i det vesentlige av: en fast sammenbygning som omfatter selve underlaget for apparatet merket 15, et åk.med to poler l6^, l6g, en aksial spole 17 og en drivanordning. for kontaktene betegnet generelt 18 og som vi vil komme nærmere tilbake til senere.

en bevegelig sammenbygning omfattende en fast, sentral kjerne,. 19, som består av. et magnetiserbart materiale som er anbrakt koaksialt i spolen 17 og åket 16.^, i6g, idet kjernen 19 er festet ved hjelp av tapper 19^>19g til underlaget 15>to

rotorer som hver består av en magnetisk del 20^, 20g som er montert lost på kjernen 19 og symmetrisk i forhold til et sentralt umagnetisk mellomstykke 21, idet det mellom kjernen 19 og delene 20^og 20-g er umagnetiske f riks jonsringer - 22^, 22g som fastlegger.de mel-lomliggende ringformede jernforbindelser, og hvor banen for den magnetiske fluks er vist skjematisk ved hjelp av to-.punkterte lin-jer. De to'fortannede drev 23^og 23g består av et umagnetisk materiale og er kilet fast på de to deler 20^ og 20g som danner rotoren. Det er minst et koplingsdrev 24 som er -i- inngrep med drevene. 23A og 23g>hvis akse 25 er montert i lågere 26 som er fast på underlaget

-15, og hvor drevene selvfolgelig som man har sett det tidligere kan

fordobles med et annet drev montert symmetrisk med sikte på å sorge for likevekt for de roterende deler. Man ser at i denne konstruk-sjon dreier rotorene maksimalt en kvart omdreining og drevet 24 en halv omdreining.

På den utforelsesform som er vist som eksempel blir drivsystemet 18 for kontaktene påvirket av akselen 25 for drevet 24. men det er klart at dette system like godt vil kunne bli påvirket av en av de to rotorer 20^, 20g, idet den eneste betingelse er at såvel i åpen stilling som i lukket stilling av kontaktene må systemets samlede masse ikke bevirke noen reaksjon som går gjennom systemets akse.

Ifolge en annen utforelsesform som er spesielt enkel men som heller ikke er begrensende, består igangsetnings-systemet 18 av en sylinder 27, i hvis overflate (se fig. 6 og 7) det er laget to symmetriske spiralformede forhøyninger 28^ og 28g, hvis ender såsom 29^ og 29g på fig. 7 er ortogonale med rotasjonsaksen XX-^for sylinderen 27 og bestemmer stedene for hvilestillingen 30^og arbeidsstillingen 30g for kontaktene 3°, idet disse steder til-later en liten rotasjon av den bevegelige del av systemet uten påvirkning av kontaktene 30»slik som tidligere forklart. Disse kon-taker 3° påvirkes av sylinderen 27 ved hjelp av trinsene 31^og 31g som drives av de spiralformede spor 28^og 28g, og er festet til kontaktene 30.

Det vil forstås at av grunner som er frem-holdt i forbindelse med prinsippet for oppfinnelsen' har de symmetriske deler av den bevegelige vogn identisk treghet, da deres koplingsfor-hold er 1.

Ifolge et annet særtrekk ved oppfinnelsen er stillingen under spenning, dvs. arbeidsstillingen for den kontakt som er vist på fig. 4>sikret ved sentrering av halvelementene 20^og 20g av den rotor hvortil er festet drevene 23^og 23g i den magnetiske fluks, mens den stromlose stilling, dvs. hvilestillingen for den kon-taktgruppe som er vist på fig. 5, ér sikret ved hjelp av en tilbake-holdelsesfjær 32 som danner et elastisk gaffelformet anlegg.

Med dette for byet er den nevnte fjær 32 rullet opp om aksen 25 for drevet 24 mellom to plater 33^°S 33g som er festet til aksen og forenet med en mellomforbindelse 34, slik at de- to ender 32A°g 32g av fjæren 32, idet de krysser hverandre, i hvilestillingen kommer til på den ene side å ligge an mot begge sider av mellomstykket 34,°g på den annen side mot en fast stang 35.

Enden 32^av fjæren 32, som ,iå den er i arbeidsstillingen for kon-.taktanordningen, inntar den viste, punkterte stilling på fig. 6, mens den annen ende 32g av fjæren fortsatt ligger an mot den faste stang 35.'

Faste anlegg for banen som f.eks. anleggene 36 og 37P& fig- 5 er anordn-t for å hindre en tilfeldig frigivning f.eks. ved manuell påvirkrr.ng av ankeret utenfor funksjonsområdet hvis det ble eller ikke ble utsatt for ytre akselerasjoner, vil en slik tilfeldig frigjbring kunne fore til beskadigelse av mekaniske deler i systemet.

For l.kke å overbelaste beskrivelsen vil vi ikke pany beskrive grvaneuo il at apparatet er gjort ufolsomt for ytre akselerasjoner, idet Jitsse grunner er noyaktig lik dem som er forklart under beskrivelsen av prinsippskjemaet på fig. 1 og 2 for oppfinnelsen.

Vi vil nå beskrive meget kort under henvis-ning til fig. 8, 9 og 10 en annen mulig utforelsesform for en kontakt anordning ifolge oppfinnelsen, idet denne utforelsesform er spesielt egnet til å virke for vekselstrom.

I denne utforelsesform er de to rotor-halv-elementer 20^ og 20g, hvorpå de to rotorelementer er montert, montert frittlopende på en enkelt aksel 4-0» hvis ender 19^og 19g er festet til underlaget 15-

Fluksen leveres denne gang av to spoler 17^og 17g som er symmetriske om aksen'40,'og montert på de to faste åk l6^og l6g som danner kjernen, idet fluksen, slik som angitt ved en punktert linje, sluttes gjennom rotorene.

Man ser straks at formen for denne kontaktanordning passer bedre enn den forste utforelsesform for en utfbrelse med lamellerte blikk for vekselstrom.

Det er tydelig at bevegelsen for å sette i<*>" gang kontaktene 30, slik som i den forste utforelsesform, kanskje bedre på aksen 25 for drevet 24, da de "•\ille kunne arrangeres på aksen 40 som er knyttet sammen med rotas;onen av en av de to rotorer 20A, 20B. ;På samme måte riJet annet drev kunne bli disponert mellom drevene 23^og 23g i -forhold til det forste drev 24 for å skaffe en sammenstilling som er fullstendig symmetrisk. ;Påvirkningsarran^ementene for kontaktene er forsynt med et tilbakeforingssystem med elastiske anlegg 32 - 33A - 33g"34 - 35 > som er li*'m';d det som er beskrevet for den forste utforelse.

tjgvensningsanleggene, som f.eks. 36 og 37

er, som allerede beskrevr-,, forsynt r.ed en spesiell mekanisk sikker-

hetsstift.

Ljm man også har vist tidligere er kornman v-i-n

av påvirkningsanordninger for kontaktene 30 anordnet slik at de be-

vegede kontakter ikke i 1 >e tilfelle påvirkes av svake reaksjoner fra de deler som er i bevagelse.

I s'.,edenfor den sylindriske kam for den spi-

ralformede forhoyning på den forste utforelse kan man også anvende den kamform 41 som er vist på fig. 10, og den omfatter ved 41^og 41g med aksen 25 konsentriske deler som fastlegger flatene for stil-

lingene "hvile" og "arbeide" for kontaktanordningen, og som kan ut-

settes for en svak rotasjon av aksen uten å sette igang kontaktene 30. Disse sistnevnte deler er forbundet med kammen ved hjelp av en gaffel 42, utstyrt med trinser 31^°S 31g ved endene.

Funksjonen for det ovenfor beskrevne apparat

er likedan som for den forste utforelsesform. Likeledes realiserer det oppfinnelsen og gjor det ufolsomt for ytre akselerasjoner som f.eks. sjokk eller kraftige vibrasjoner, som det vil kunne utsettes for.

Det folger av seg selv at oppfinnelsen ikke

er beskrevet og vist annet enn for å gi rene eksempler og ikke på

noen begrensende måte, og at man vil kunne foreta modifikasjoner i detaljene uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme.

Imidlertid er det som allerede nevnt klart,

at hvis oppfinnelsen-anvendes på en spesiell interessant måte på

releer eller elektromagnetiske kon r. ak to, gant. r, kan den like godt anvendes på alle slags styreapparater eller kommandoapparater som omfatter en bevegelig del som man vil gjore ufolsom for sterke, ytre akselerasjoner som de nevnte apparater kan bli utsatt for, som f.eks.

på regulatorer som påvirkes av fluida eller måleapparater.

Claims (6)

1. - Mekanisk anordning av den type som er festet til den bevegelige del av et apparat og som man vil gjore ufolsom for eventuelle ytre akselerasjoner, og som omfatter en roterende mekanisme i statisk likevekt, karakterisert ved at den dels omfatter to rotorer (6, 7) i statisk likevekt og hvis rotasjons-

akser (8, 9) er parallelle, og dessuten forbindelsesorganer (6a, 7a) mellom rotorene, slik at de sistnevnte bringes til å rotere i motsatt retning i forhold til hverandre uten glidning, idet driftsradiene for rotorens innbyrdes drivforbindelse står i et forhold til hverandre som er lik forholdet mellom treghetsmomentene for de tilsvarende rotorer.

2. Mekanisk anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at forbindelsesorganene mellom de to rotorer består av fortannede sirkelformede deler som bevirker den innbyrdes drivforbindelse mellom rotorene.

3. Mekanisk anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at de to rotorer er identiske, montert fritt på den samme akse og i to parallelle plan, og at forbindelsesorganene mellom de to rotorer omfatter minst ett omvendingsdrev.

4» Mekanisk anordning ifolge krav 3>karakterisert ved at den nevnte anordning utgjor en del av en elektromagnetisk kontaktanordning, og omfatter en drevakse som selv drives av de to identiske ro Lorer som ligger i parallelle plan, og som ved hjelp av minst en kaia for overforing av bevegelse påvirker et sett med kontakter, mens ankrene, som er utsatt for den motvirk-ende kraft fra en fjær, naturlig sentrerer seg i det elektromagnetiske felt.

5. Mekanisk anordning ifolge krav 1, 2 og 3» og hvor rotorene hver utgv'>i ankrene for en elektromagnet, idet minst en av de to rot,.-rer ekte setter igang en overforingskam for bevegelsen, hvilken h?<y> n virkar på kontaktene.

6. Mei<aaaak anordning ifolge krav 4° S 5>karakterisert ■..:J. at hver kam for bevegelsesoverfbringen av hver kontakt omfat1, er ai.rist en del av en bane som er konsentrisk med kammens rotas jone akse . a:'.et en sl: < 'el tilsvarer den aktive del , av kontakten, slik at, inga/ reaksjon c .re.'fores på nevnte kontakt i denne stilling.