NO132053B - - Google Patents

Abstract

ekstilmykningsmiddelpreparat.

Description

Nærværende oppfinnelse angår skyllemiddel- eller antistatiske middelpreparater for tekstiler som hovedsakelig består av et tekstilmykningsmiddel (også blandinger av to eller flere tekstilm kningsmidler som er blandbare med hverandre), og som er absorbert i et absorberende materiale med egnet absorpsjonskapasitet.

Visse kjemiske forbindelser har lenge vært kjent innen vaske-teknikken for å ha den onskede egenskap at de gir tekstilvarer en viss mykhet. Egenskapen mykhet eller å være myk er veldefinert innen det aktuelle fag og angir, slik som den her benyttes, den egenskap for en behandlet tekstilvare, hvorved dens grep eller struktur kjennes jevn, smidig og luftig og ikke ujevn eller ruff. Disse forbindelser har længe vært anvendt ved husholdningsvask og av tekstilindu-strien for å mykningsbehandle ferdige tekstilvarer og er generelt kjent under betegnelsen skyllemidler, tekstilmykningsmidler eller antistatiske midler.

Mange av disse forbindelser virker også til å redusere

den "statiske vedheftning" av behandlede materialer. Sta-

tisk vedheftning er generelt det fenomen, at et materiale hefter til et annet eller delvis til seg selv som et resultat av statiske, elektriske ladninger på

overflaten av tekstilmaterialet. Den kan også om-

fatte vedheftningen av lint, stov og andre lignende uonskede substanser til et materiale på grunn av disse statiske ladninger. Den er merkbart tilstede i materialer som er nyvasket og

torket i et automatisk torkeapparat. Ved mykgjoring og reduksjon av statisk vedheftning hos et tekstilmateriale er dette mere behagelig å bære. Slike behandlede materialer er dessuten lettere å stryke og har ferre kroller å fjerne ved strykning.

Mykningsmidier anvendes vanligvis i flytende form og pulverfor-mer, tablettformer og granulære former er kjent. Imidlertid har alle slike mykningsmiddelblandinger felles sin begrensning med hensyn til bruk i husholdningsvask, tekstilmaterialevaskning og

-rensning.

Bruk av disse blandinger resulterer i mange ulemper. F.eks. husmoren glemmer meget ofte å tilsette mykningsmidlet under skylle-forlopet i vaskeprosessen, og derved nodvendiggjores gjentatt skylling inntil mykningsmidlet huskes på og tilsettes. Dessuten, disse mykningsmiddelblandinger er vanligvis ikke avmålt på forhånd, og resultatet er at husmoren ofte anvender en mengde som er utilstrekkelig til riktig å mykne materialet, eller hun soler bort mykningsmiddelblandingen ved å bruke for store mengder av denne.

Det er tidligere foreslått å overtrekke eller impregnere celluloseholdige materialer med et mykningsmiddel med det formål for oye å mykgjore eller på annen måte behandle selve det celluloseholdige materiale. Således har bare små mengder (5 vekts% eller mindre av,det torre celluloseholdige materiale) av mykningsmidlet vært anvendt for dette formål. Nylig er foreslått bruken av vesentlig storre mengder av med mykningsmiddel overtrukket papir for anvendelse som en mykgjorende blanding tilsatt til et torkeapparat. Imidlertid har denne blanding den alvorlige ulem-pe å forårsake merkbar flekkdannelse på de behandlede materialer på grunn av den for hurtige frigjoring av mykningsmidlet fra papirsubstratet. Man har tidligere ikke fattet betydningen av å regulere frigjoringen av mykningsmidlet fra substratet ved å regulere absorpsjonsevnen for materialet som anvendes som et substrat.

Det er således et formål med nærværende oppfinnelse å fremskaffe et nytt mykningsmiddelpreparat for tekstilmaterialer som kan brukes i et standard automatisk torkeapparat for kler, og som eliminerer eller i det vesentlige reduserer flekkdannelse på tekstilmaterialet.

Det er videre et formål med oppfinnelsen å fremskaffe mykningsmiddelpreparater som foran angitt som meddeler til materialet et mykt grep, som nærmer seg eller er lik den for materialer som er mykgjort ved vanndige dispersjonsmetoder.

Ennvidere er det et formål ved nærværende oppfinnelse å fremskaffe mykningsmiddelpreparater som er avmålt 'på forhånd, og som ikke behover å avgrenses til anvendelse i skylleperioden i en automatisk'vaskemaskin.

Det er også et formål å fremskaffe en metode for å mykgjore tekstilmaterialer i en standard automatisk torkeanordning for klær, ved hvilken metode forannevnte formål oppnåes.

Det er også et formål med nærværende oppfinnelse å fremskaffe et preparat som kan brukes til å meddele antistatiske egenskaper til en rekke tekstilmaterialer, særlig syntetiske tekstilmaterialer som anvendes som polstringer i automobilseter og visse mobler.

Det er også et formål å fremskaffe et preparat som kan anvendes som et overflateaktivt middel for å rense gjenstander fremstilt av tre (mobler), plast og liknende.

Disse og andre formål, som fagmannen på området vil erkjenne, oppnåes ved nærværende oppfinnelse, som vedrorer et mykningsmiddelpreparat i det vesentlige bestående av et mykningsmiddel for tekstilmaterialer eller en blanding av to eller flere forenbare mykningsmidler som impregneres inn i et absorberende materiale som også her betegnes som et substrat. Fortrinnsvis er det absorberende substrat celluloseholdig, særlig et fler-lags, absorberende papir eller en absorberende, ikke-vevet duk. Uttrykket "duk" skal her betegne et vevet eller ikke-vevet tekstilmateriale eller duk som anvendes som et substrat for å skil-

le denne komponent fra uttrykket "tekstilmateriale", som her skal bety et tekstilmateriale som skal mykgjores. Store mengder, vanligvis utover 200 vekts^ av det torre substrat, av mykningsmidlet er nodvendig. Når et enkelt mykningsmiddel anvendes i overensstemmelse med nærværende oppfinnelse, er opp til 20-30 % av den mengde som er impregnert inn i substratet tilgjengelig for mykgjoring av tekstilmaterialet. Når blandinger av forenbare mykningsmidler anvendes, som det beskrives i det folgende, er det blitt overraskende funnet, at opp til ^0 % er tilgjengelig for mykgjoring av tekstilmaterialet.

Det absorberende substrat hindrer for hurtig frigjoring av mykningsmidlet og eliminerer derved flekkdannelse på tekstilmaterialet.

Mykningsmiddelpreparåtene Som beskrives her,skjont de er effektive når de anvendes for å mykgjore tekstilmaterialer i skyllevann, særlig i skylleperioden i.en standard automatisk klesvasker, fin-ner særlig anvendelse for effektivt å mykgjore tekstilmaterialer i et standard automatisk torkeapparat for klær.

Fortrinnsvis omfatter mykningsmiddelpreparatet et mykningsmiddel eller en blanding av forenbare mykningsmidler som impregneres inn i et absorberende papir eller ikke-vevet, celluloseholdig duk og laves opp til en rull eller individuelle ark. En onsket lengde av det behandlede papir rives av fra rullen eller et ark fjernes fra pakningen og anbringes i klestorkeren, hvor tekstil-materialene som skal behandles er blitt innfort.-Klestorkeren drives derefter på vanlig måte og mykningen inntrer når tekstilmaterialet er i direkte kontakt med det behandlede substrat, hvorved mykningsmidlet overfores fra det absorberende substrat til tekstilmaterialet. Den nodvendige kontakt mellom tekstilmaterialet og det mykningsmiddelimpregnerte substrat forårsakes av den roterende eller hvirvlende virkning hos en standard, automatisk klestorker.

Det viktigste aspekt ved mykningsmiddelpreparatene ifolge oppfinnelsen henforer seg til absorpsjonsevnen for substratet som anvendes. Når et mykningsmiddel overtrekkes på et" tett substrat' slik som i tidligere kjente blanding (f.eks. ét-lags kraftpapir eller finpapir) holdes mykningsmidlet, når det smelter ved torketemperaturen, ikke tilstrekkelig tilbake av det ikke-absorberende substrat, men frigjores i stedet hurtig. Således, når et tekstilmateriale kommer i kontakt med det overtrukne substrat hefter for meget av mykningsmidlet til fibrene i tekstilmaterialet ved. kontaktpunktet. Resultatet er at tekstilmaterialet synes sterkt misfarget,foles fettaktig eller voksaktig i grep ved ste-dene for kontaktpunktene for tekstilmateriale og substrat, og er ujevnt myknet.Misfargningen er særlig alvorlig på farvede, polyester/bomullstekstiler, og misfargning på et tekstilmateriale blir mere utpreget ved strykning. Dessuten, kan et preparat som inneholder et. slikt, .ikke-absorberende substrat ikke anvendes mere enn én gang.

Således, ved anvendelse av et absorberende substrat er misfargning på tekstilmaterialer eliminert eller vesentlig redusert. Det absorberende substrat virker til å holde tilbake tekstilmykningsmidlet, men tillater jevn og kontinuerlig frigjoring av mykningsmidiet fra substratet. Ved å regulere absorberingsevnen for substratet kan mykgjoringen som forårsakes av en til en torker tilsatt blanding reguleres, slik at frigjoring av tilstrekkelig mykningsmiddel er korrekt til å mykne tekstilmaterialer uten den ledsagende misfargning som ved tidligere kjente blandinger. Ennvidere, når mykningsmiddei<p>re<p>aratet anvender et absorberende substrat, kan det nye preparat gjenanvendes flere ganger for den kastes.

Hvis■mykningsmiddelpreparatet anvendes i en vaskemaskin, tas et ark ut'; fra pakken eller en orisket lengde rives av fra rullen og

anbringes i skyllevannet, f.eks. i den avsluttende skylleperiode. Mykning smidlet 'dispergeres i skyllevannet og' absorberes derpå av tekstilmaterialet. Når det anvendes på denne måte kari preparatet ikke anvendes på ny.

Vesentlig for nærværende oppfinnelse er bruken av et .absorberende' substrat. Det er; kjent at de fleste substanser har evne til å absorbere er<i> væske i noen grad. Imidlertid har uttrykket "absorberende", slik som det anvendes,''til hensikt å'betegne, en substans med en absorberende evne (d.v.s. verdier som represen-terer et substrats evne til å ta opp og'holde tilbake'en.væske) fra 5?5 til 12, fortrinnsvis 7 "til 10,- ganger sin egen vekt i vann.

Bestemmelse av absorpsjdnsevneverdier gjores ved. anvendelse, av kapasitetsprovemetoder som' er beskrevet 1 U.S.-Federal Specifi-cations UU-T-595b, modifisert som folger: (1) ledningsvann brukes i stedet for destillert vann,

'(2)'pfoven dykkes ned i 30 sekunder i stedet for 3 minutter,

(3) avrenningstiden er 15^sekunder'i stedet for 1 minutt, og

(<*>f) prbven veies umiddelbart på en torsjonsvekt med.en "'"skål "med oppad-vendte kanter .

'Åbsorpsjdnsevneverdiene beregnes derpå i overensstemmelse med formlen som er angitt i den nevnte spesifikasjon. Basert;på•den-ne prove har et et-lags, tett bleket papir (f.eks. kraft- eller finpapir), som har'en basisvekt på ca. 52 g/m , en.absorpsjpns-evne" på 3,^ til h. I handelen tilgjengelig husholdnings-,.et-lags-papirhåndkler har en verdi på 5 til 6, og'et i handelen tilgjengelig to-lags, husholdningspapirhåndkle (en papirform som fore-

trekkes her) har.en verdi på 7 til ca. 9,5-

Ved bruk av et substrat som har en absorpsjonsevne på under 5,5 har dette en tendens til å forårsake for hurtig frigjoring av mykningsmidlet fra substratet, hvilket resulterer i mange ulemper, av hvilke en er dårlig mykgjoring av tekstilmaterialet. Bruken av et substrat med en absorpsjonsevne over 12 er uonsket, da for lite mykningsmidd-i frigjores for riktig å mykne tekstilmaterialet.

Substratet efter nærværende oppfinnelse kan også defineres med uttrykk som "fritt rom". Fritt rom, også betegnet "hulromsvo-lum" anvendes her for å angi det rom innen en struktur som ikke er opptatt. F.eks., visse fler-lags papirstrukturer består av lag som er preget med utspring, hvis ender er avpasset og forbundet. Denne papirstruktur har et hulrom eller fritt rom mellom de ikke-pregede deler av lagene, såvel som mellom fibrene i papirarket selv. En ikke-vevet duk har også slikt rom mellom hver av sine fibre. Det frie rom i ikke-vevet duk eller papir, som har avstemte fysikalske dimensjoner, kan varieres ved å mo-difisere tettheten av fibrene i papiret eller den ikke-vevede duk. Substrater med stort fritt rom har vanligvis lav fibertett-het. Sterkt tette substrater har vanligvis lite fritt rom. Sub-stratene efter nærværende oppfinnelse har fra h0% til 90$, fortrinnsvis ca. 55%, fritt rom basert på det totale volum av substratstrukturen. Dette frie rom er direkte forbundet med og et resultat av at substratet har en absorberingsevneverdi på 5,5 til 12.

Bruken av tette, et-lags eller vanlig kraft- eller finpapir som mykningsmiddelsubstrat som foreslått tidligere forårsaker misfargning av de behandlede tekstilmaterialer. Det er nå funnet at denne mlsfarging forårsakes av den lave absorpsjonsevne hos papirsubstratet. Således.frigjores mykningsmidlet på slikt papir hurtig i store mengder når det utsettes for vanlige torketempera-turer med det resultat at det behandlede tekstilmateriale ble mis-farget på kontaktstedene med det med mykningsmiddel overtrukne papir. Det er videre funnet at flekking av tekstilmateriale kan helt elimineres eller vesentlig reduseres ved å gjore bruk av et substrat som har en absorpsjonsevne mellom 5,5 og 12, slik at mindre av mykningsmidlet frigjores på ethvert gitt tidspunkt og ved kontakt med tekstilmaterialet som behandles.

Folgelig, egende materialer som kan brukes som substrat ved nærværende oppfinnelse omfatter blant andre svamper, papir og vevet eller ikke-vevet duk, som alle tilfredsstiller de nodvendige krav til absorpsjonsevne som definert foran. De foretrukne substrater for mykningsmiddelpreparatet ifolge oppfinnelsen er-celluloseholdig, særlig fler-lags papir og ikke-vevet duk.

Spesielt er det foretrukne papirsubstrat et komprimerbart, laminert, kalandrert, fler-lags, absorberende papir. Fortrinnsvis har papirstrukturen 2 eller 3 lag og en total basisvekt på fra 20 til l<>>+5 g/m 2 og absorpsjonsevneverdier innen området 7 til 10. Hvert lag av den foretrukne papirstruktur har en basisvekt på 11 til 50 g/m , og denne papirstruktur kan besta av lag som har samme eller forskjellig basisvekt. Hvert lag er gjort fortrinnsvis fra et kreppet eller på annen måte strekkbart papir med en krepningsprosentandel på ca. 15 til h- 0 % og har en strekkstyrke i maskinretningen (MD) og en strekkstyrke i maskiritverretningen (CD) på fra 15,5 til 2^5 g/cm<2> papirbredde. De to ytre lag av en 3-lags papirstruktur eller hvert lag av en 2-lags papirstruktur er preget med identisk gjentatte monstre, som består

av 2 til 30 enkelt-utspring pr. cm 2som stikker frem til en hoyde på 0,25 til 10 mm over overflaten av det ikke-pregede papirark. Fra 10 til 60 % av papirarkoverflaten er fremspring. De ender for fremspringene som vender bort fra den ikke-pregede papiroverflate på hvert ark er tilpasset og klebende forbundet og gir derved en foretrukken papirstruktur som oppviser en-kompresjonsmodul på fra 108 - 12U- cm g/cn<r> og Handle-0-Meter (HOM) MD og.CD verdier på fra 10 til 130.

Egnede klebemidler er kjent på området og omfatter vanligvis blant andre vann, stivelser, våt-styrke-harpikser og polyvinyl-acetater. Et særlig egnet klebemiddel fremstilles ved

å oppvarme fra 2 til 1+ vektsdeler av i det vesentlige fullsten-

dig hydrolysert polyvinylalkoholharpiks i fra 96 til 98 vektsdeler vann. Fortrinnsvis anvendes ca. 0,05 g/m av det pregede lag, idet klebemidlet påfores utspringenes motsatte flater på et eller alle lag.

Kompresjonsmodulverdiene som definerer kompresjonsdeformasjons-egenskapene for en papirstruktur som er kompresjonsbelastet på sine motstående overflater og HOM verdiene som henviser til papir-strukturens stivhet eller grep, MD og CD HOM verdiene som henviser til HOM verdiene som oppnås fra papirstrukturprovene provet i maskinens lengde- og tverretning, metodene for å bestemme disse verdier og utstyret som brukes og en mere detaljert beskrivelse på papirstrukturen som foretrekkes her, såvel som metodene for dens anvendelse vil finnes i U.S. patent nr. 3. kik.<1>+59.

Kompresjonsmodulverdiene som angis her definerer kompresjonsde-formasjonsegenskapene for et papirark eller lignende med belastning på motstående flater. Betydningen av kompresjonsmodulverdiene forståes bedre ved at de settes opp ved å dividere kompresjons-kraften på arket med den kompresjonsdefomasjon som inntrer. En hoyere kompresjonsmodul angir derfor et papirark som oppviser mindre tykkelsesreduksjon når det utsettes'for en belastning. Papirark som har lav kompresjonsmodulverdier vil gi et inntrykk av mykhet ved grep. Til å bestemme kompresjonsmodulverdiene anvendes et Handle-O-Meter, kort betegnet HOM, og jo hoyere H0M-verdiene er, desto storre stivhet har papiret. Handle-O-Meter-verdiene bestemmes i maskinretningen (MD) og i tverretningen (CD).

De foretrukne ikke-vevede duksubstrater som lar seg anvende ved nærværende oppfinnelse kan generelt defineres som .sammenklebede fibrose eller filamentprodukter, som har en flor- eller kardet fiberstruktur (hvor fiberstyrken kan tillate karding) eller består av fibrose matter, hvor fibrene eller filamentene er fremstilt vilkårlig eller i vilkårlig rekke (d.v.s. en fiberrekke i kardet flor, hvor delvis orientering av fibrene hyppig forekom-mer like så vel som fullstendig vilkårlig fordeling) eller i det vesentlige på linje. Fibrene eller filamentene kan være naturli-ge (f.eks. ull, silke, jute, hamp, bomull, lin, sisal eller ramie) eller syntetiske (f.eks. rayon, celluloseester, polyvinylderiva-ter, poly-olefiner, polyamider eller polyestere.

i Fremgangsmåter for å fremstille ikke-vevet duk er ikke noen del av nærværende oppfinnelse og er velkjent på området og beskrives ikke nærmere her. Vanligvis fremstilles slike duker ved luft-eller vann-skjelogsprosesser, hvor fibrene eller filamentene forst kuttes til onskede lengder fra lange strenger, fores inn i en vann- eller luftstrom og avsettes derefter på en sikt gjennom hvilken den fiberbelastede luft eller vann passerer. De avsatte fibre eller filamenter klebes derefter sammen, torkes, herdes og behandles på annen måte som onsket for å gi den ikke-vevede duk. Ikke-vevet duk som fremstilles fra polyestere, polyamider, vinyl-harpikser og andre termoplastiske fibre kan bindes sammen ved spinning, d.v.s. fibrene spinnes ut på en plan overflate og bindes (smeltes) sammen ved varme eller ved kjemiske reaksjoner.

De absorberende egenskaper som kreves her er særlig lette å oppnå med ikke-vevet duk og fremskaffes utelukkende ved å bygge opp tykkelsen av duken, d.v.s. å legge på hverandre flere karde-de baner eller matter til en tykkelse som er adekvat for å oppnå de nbdvendige absorberende egenskaper, eller ved å tillate en tilstrekkelig fibertykkelse å avsette seg på sikten. Enhver diameter eller denier for fibrene (vanligvis opp til ca. 10 denier) kan anvendes da det er det frie rom mellom hver fiber som gjor at dukstykkelsen er direkte forbundet med dukens absorberende evne, og som videre gjor ikke-vevet duk særdeles egnet for impregnering med et mykgjorende middel ved hjelp av kapillar virkning. Således 'kan enhver tykkelse som er nodvendig for å oppnå den onskede absorberingsevne anvendes.

Valget av bindemiddelharpikser som anvendes ved fremstillingen av ikke-vevet duk kan gi substrater som har en rekke onskede trekk. F.eks., absorpsjonsevnen for duken kan okes, reduseres eller kontrolleres ved å,bruke henholdsvis en hydrofil bindemiddelharpiks, en hydrofob bindemiddelharpiks eller en blanding av disse ved fibersammenbindingstrinnet. Dessuten gir den hydrofobe bindemiddelharpiks, når den brukes alene eller som overveien-de andel i en hydrofob-hydrofil-blanding, ikke-vevet duk, som er spesielt anvendelige som substrater når de mykgjorende preparater efter oppfinnelsen anvendes i skylletrinnet i en automatisk vaskemaskin.

Når substratet for mykningsmiddelpreparatene efter oppfinnelsen er en ikke-vevet duk fremstilt fra fibre avsatt i vilkårlig rekke på sikten, oppviser preparatene fremragende styrke i alle retninger og er ikke tilbøyelige til å rives fra hverandre eller skille seg når de brukes i vaske- eller torkeanordningen.

Fortrinnsvis avsettes den ikke-vevede duk fra vann eller luft og fremstilles fra cellulosefibre, særlig fra regenerert cellulose eller rayon, som er smurt med et standard tekstilsmoremiddel. Fortrinnsvis er fibrene fra k, 7 til 25 mm lange og fra 1,5 til 5 denier. Fortrinnsvis er fibrene i det minste delvis vilkårlig orientert, særlig i det vesentlige vilkårlig og er klebende bundet sammen med hydrofobe eller i det vesentlige hydrofobe bindemiddelharpikser, særlig med en ikke-ionisk, selvkryssbindende akrylpolymer eller -polymerer. Fortrinnsvis består duken av ca. ^ 0% fibre og 30$ bindemiddelharpikspolymer efter vekt og har en basisvekt på 2h til <*>+5 g/m .

De absorberende substrater som anvendes ved de her foreliggende mykningsmiddelpreparater kan ha en rekke former. F.eks. kan substratet foreligge i form av en ball eller puff, eller den kan være et ark eller bunt av vevet eller ikke-vevet duk. Når substratet er papir eller duk kan individuelle ark av onsket lengde og bredde brukes, eller hvis papir en kontinuerlig rull av onsket bredde, fra hvilken en avmålt lengde rives av.

Tekstilmykningsmidlene i mykningsmiddelpreparatene. efter oppfinnelsen kan brukes alene eller fortrinnsvis i blanding med et eller flere forenbar e tekstilmykningsmidler. Uttrykkene "mykningsmiddel", "tekstilmykningsmiddel", eller "mykgjorende middel" anvendes her om hverandre og har til hensikt å inkludere slike blandinger. Tekstilmykningsmidlene, slik som de beskrives mere spesielt i det folgende, og som anvendes i mykningsmiddelpreparatene ifolge oppfinnelsen, kan være fra de folgende generelt angitte forbindelsesklasser som inneholder i det minste én lang-kjedet gruppe: (1) kationiske, kvaternære ammoniumsalter inklasive kvaternære imidazoliniumsalter, og (2) zwitterioniske kvaternære ammoniumforbindelser.

Vesentlig for preparatene ifolge oppfinnelsen er anvendelsen av et tekstilmykningsmiddel (eller blandinger), som oppviser et mykningspunkt (i det folgende også betegnet som "s.p.") under en temperatur på 75°C.

Uttrykket "mykningspunkt" som det anvendes her betyr temperatu-ren ved hvilken tekstilmykningsmidlet, som er impregnert på det absorberende substrat, blir fullstendig flytende eller tilstrekkelig flytendegjort til å hefte til tekstiler som kommer i kontakt med det mykningsmiddelimpregnerte substrat i torkeanordningen.

Bestemmelse av mykningspunktene for tekstilmykningsmidlet som er impregnert på de absorberende substrater gjores ved kontinuerlig å fore vann, hvis temperatur konstant måles med et termome-ter eller temperaturmåleinstrument, gjennom et metallrc5r med diameter 2,5 cm, som har en omhyggelig renset og polert overflate og rundt hvilken et ark av mykningsmiddelimpregnert substrat (d.v.s. mykningsmiddelpreparat ifolge oppfinnelsen) er blitt tett pakket. Overflaten av roret er i likevekt med vanntemperaturen, og vanntemperaturen okes inntil en markert forandring iakttas i det impregnerte ark. Denne forandring karakteriseres ved at arket med mykningsmiddel blir fuktig ved beroring, ved evnen til nå å la arket gli langs roret og ved at roret foles "smurt" ved fjerning av det impregnerte ark. Vanntemperaturen, ved hvilken denne forandring iakttas, er mykningspunktet for tekstilmykningsmidlet.

For å sikre adekvat mykgjoring av tekstiler i en torkeanordning må tekstilmykningsmidlet ha et mykningspunkt innenfor temperatur-området i en standard automatisk klestorker. Torketemperaturene begynner ved romtemperatur (ca. 20°C)og når opp til ca. 75°C, d.v.s. automatiske, elektriske torkeapparater, som inneholder en gjennomsnitlig vekt av tekstiler (ca. 2,5 kg tort og ca. h, 5 kg vått), når opp til 65-70°C med maksimumstemperaturene opptredende meget nær slutten av tørkeperioden. Gasstorkeanord-ninger når endog hoyere temperaturer, ca. 75°C. Folgelig må tekstilmykningsmidlet som anvendes ha et mykningspunkt under 75°C, fortrinnsvis under 65°C. Særlig anvendelige er tekstilmykning smidler som oppviser mykningspunkter ved temperaturer som inntreffer tidlig under tørkeperioden, d.v.s. fra romtemperatur (20°C) til ca. 60°C

Mange tekstilmykningsmidler har mykningspunkter over det nødven-dige område. Imidlertid kan mykningspunktene for disse tekstilmykning smidler senkes til en onsket temperatur ved tilsetning av en væske, slik som etylalkohol, isopropylalkohol eller en isopropylalkohol/vann-blanding. Hvor nodvendig senkes mykningsmidlet s mykningspunkt til en temperatur i forannevnte områder. Fortrinnsvis skal mykningsmidlet ha et mykningspunkt, eller dets mykningsmiddelpunkt skal settes ned til ikke under <i>fO°C. Det er onskelig at preparatene efter oppfinnelsen er egnet for lag-ring på hyller inntil bruk, og videre at preparatene ikke loper ut eller drypper, men er i det vesentlige faste ved temperaturer under <i>fO°C. De forannevnte væsker er spesielt egnet for det formål å senke mykningsmidlets mykningstemperatur hvor dette er nodvendig, da de er meget fordampbare forbindelser. Således kan store mengder (f.eks. fra 10 til 300 vektsk av tekstilmykning smidlet) tilsettes til mykningsmidlet, som derpå impregneres på et absorberende substrat, og efter torking av det behandlede substrat over en egnet tidsperiode fordamper alt bortsett fra en gjenværende mengde (f.eks. fra 0,1 til 7

vektsk av mykningsmidlet) og efterlater e i det vesentlige fast mykningsmiddelpreparat efter oppfinnelsen. Denne gjenværende mengde er tilstrekkelig til å redusere tekstilmykningsmidlets mykningspunkt til innenfor det nødvendige område.

I Særlig foretrukne mykgjorende midler i de mykgjorende prepara-j ter ifolge oppfinnelsen er de kationiske, kvaternære ammoniumsalter som har den generelle formel

hvor X betegner et kloridion. Dessuten betegner R og R, i ovenstående formel hver en metylgruppe, R2 betegner en alkylgruppe med 12 - 20 karbonatomer eller et 3-talgfett-alkoksy-propylradikal, og R^ betegner en alkylgruppe med 12 - 20 karbonatomer. Karbonkjedene i R^ og R2 kan, når R2 betegner en kjede med 12 - 20 karbonatomer, være rett eller forgrenet og mettet eller umettet.

På grunn av deres kjente mykgjorende virkning er de mest foretrukne kationiske mykningsmidler dialkyldimetylammoniumklorid eller alkyltrimetylammoniumklorid, hvor alkylet inneholder fra 12 til 20 karbonatomer og er avledet fra langkjedede fettsyrer særlig fra hydrogenert talg. Uttrykkene "talg" og "talgalkyl", slik som det anvendes herj skal angi alkyler som inneholder fra 16 til 18 karbonatomer. Uttrykket "talg-alkoksy", slik som det anvendes her, betyr et alkyleter-radikal, hvor alkylet inneholder fra 16 til 18 karbonatomer. Særlige eksempler på de spesielt foretrukne, kationiske mykningsmidler omfatter de folgende:

Talgtrimetylammoniumklorid

Talgdimetyl (3-talgalkoksypropyl)ammoniumklorid Dieikosyldimetylammoniumklorid.

Eksempler på andre foretrukne, kationiske mykningsmidler som er egnet for anvendelse ifolge oppfinnelsen omfatter de folgende: Didodecyldimetylammoniumklorid

Ditetradecyldimetylammoniumklorid

Dipentadecyldimetylammoniumklorid.

Kationiske, kvaternære amidazoliniumforbindelser er også foretrukne som mykningsmidler i de her foreliggende preparater. Disse forbindelser tilsvarer formlen hvor R^ er alkyl med fra 1 til k, fortrinnsvis fra l til 2, karbonatomer, Rg er alkyl med fra 1 til h karbonatomer eller et hydrogenradikal, R^ er alkyl med fra 8 til 25, fortrinnsvis minst 15, karbonatomer, R^ er hydrogen eller alkyl med fra 8 til 25, fortrinnsvis minst 15, karbonatomer, og X er et anion, fortrinnsvis metylsulfat-eller kloridioner. Andre egnede anioner omfatter acetat-, fosfat-, nitrit- og metylsulfatradikaler. Særlig foretrukne er de forbindelser av formlen (2), hvor såvel R^ som Ry betegner alkylgrupper med 16-25, særlig 16-18 og 20-22 karbonatomer . Andre foretrukne mykningsmidler omfatter zwitterioniske, kvaternære ammoniumforbindelser som har formlen hvor R<9> og R10 hver er metyl, etyl, n-prqpyl, isopropyl, 2-hy-droksyetyl eller 2-hydroksypropyl, R^ er alkyl eller alkenyl med fra 20 til 30 karbonatomer, og hvor alkyl- eller alkenylgruppene inneholder fra 0 til 2 hydroksylsubstituenter, fra 0 til 5 eter-bindinger og fra 0 til 1 amidbinding, og R<11> er en alkylengruppe med fra 1 til k karbonatomer med fra 0 til 1 hydroksylsubstituenter. Særlig foretrukne er forbindelser, hvor R Q er en karbon-kjede med fra 20 til 26 karbonatomer fra gruppen omfattende alkyler og alkenyler, og hvor alkyl- og alkenylgruppene inneholder fra 0 til 2 hydroksylsubstituenter. Spesielle eksempler på særlig foretrukne forbindelser fra denne klasse omfatter de folgende : 3-(N-eikosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-l-sulfonat

3-(N-eikosyl-W,W-dimetylammonio)-propan-l-sulfonat

3-/N-eiko sy1-N,N-di(2-hydr ok sye tyl)ammonit>7- 2 - hycLroksypropan-l-sulf onat 3-(N-docosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-(N-docosyl-N,N-dimetylammonio)-propan-1-sulfonat 3-/N-docosyl-N,N-bis-(2-hydroksyetyl)ammonio7-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3 - (N-1 e tr ac o sy 1 - N, N- dime tylammoni o)-2-hydr ok sypr op an-1-sulfonat

3-(N-tetraeosyl-N,N-dimetylammonio)-propan-1-sulfonat 3-/N-tetracosyl-N,N-bis-(2-hydroksyetyl)ammonio7-2-hy3roksypropan-l-sulfonat 3-(N-heksacosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-(N-heksacosyl-N,N-dimetylammonio)-propan-1-sulfonat.

Eksempler på andre foretrukne forbindelser fra denne klasse er de folgende: 3-(N-eikosyl-N-etyl-N-metylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-(N-docosyl-N-etyl-N-metylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat 3-(N-tetracosyl-N-etyl-N-metylammonio)-2-hydroksy-propan-1-sulfonat

3-(N-heneikosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat 3-(N-tricosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-l-sulfonat

3-(N-tricosyl-N-etyl-N-metylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-(N-tricosyl-N,.N-dimetylammonio) -propan-1-sulf onat 3-(N-pentacosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-/N-(2-metoksydocosyl)-N,N-dimetylammonio7-2-hydrok-sypropan-1-sulfonat

3-(N-heptacosyl-N,N-dimetylammonio)-propan-1-sulfonat 3-(N-oktacosyl-N,N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-l

-sulfonat

3-(N-nonacosyl-N^N-dimetylammonio)-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-/N-(3,5-dioksatetracosyl)-N,N-dimetylammonio7-2-hydroksypropan-1-sulfonat

3-(N-triakontyl-N,N-dimetylammonio)-propan-1-sulfonat.

Forbindelsene med formel (3) beskrives mere detaljert i de britiske patenter nr. 1.222.686 og nr. 1.222.687.

Andre zwitterioniske forbindelser som er anvendelige som mykningsmidler i de her foreliggende preparater er kjent og omfatter zwitterioniske, syntetiske rensemidler slik som represen-tert av derivater av alifatiske, kvaternære ammoniumforbindelser, hvor en av de fire alifatiske grupper har 8 til 20 karbonatomer, en annen inneholder en vannopploselighetsgjbrende gruppe, (f.eks. karboksy-, sulfato- eller sulfogrupper), og enhver av disee grupper kan være rette eller forgrenede. En mere detaljert beskrivelse av disse forbindelser kan finnes i U.S. patent nr. 3.213.030.

Blandinger av tekstilmykgjbringsmidler kan anvendes i de her foreliggende preparater, og slike blandinger er foretrukne fremfor bruk av et enkelt mykningsmiddel i preparatet.

Tekstilmykningsmiddelpreparatene ifolge oppfinnelsen omfatter ethver av tekstilmykningsmidlene i kombinasjon med ethvert annet forehbart tekstilmykningsmiddel, inklusive blandinger av forskjellige tekstilmykgjbringsmidler fra samme klasse. Hensiktsmessig omfatter de her foreliggende blandinger de spesielt foretrukne tekstilmykningsmidler fra forenbare klasser. Spesielt omfatter de her foreliggende blandinger to forenbare tekstilmykningsmidler fra forskjellige klasser.

Ethvert tekstilmykningsmiddeli de her foreliggende blandinger kan utgjore fra 1 til 99 vektsk, efter bnske, av blandingen. Fortrinnsvis omfatter blandingene som her foreligger to tekstilmykgjbringsmidler i vektsforhold på fra 5:1 til 1:5. Kationiske, kvaternære ammoniumforbindelser, når de er komponent i en blanding, utgjor fortrinnsvis 55 vektsk eller mer av blandingen.

I Særlige eksempler på spesielt foretrukne blandinger omfatter ! de folgende, hvor alle prosentangivelser er efter vekt:

Andre egnede blandinger der iblant zwitterioniske med zwitterioniske og kationiske med kationiske, kan formuleres av de forbindelser og i de mengder som tidligere er angitt.

Tekstilmykningsmidlene og tekstilmykningsmiddelblandingene som beskrevet foran gir en omfattende liste fra hvilken en blanding av tekstilmykningsmidler kan velges for å oppnå egenskapene å ha et mykningspunkt i området 35 til 75°C.

Andre tilsetningsstoffer kan også brukes i kombinasjon med de her foreliggende tekstilmykningsmiddelblandinger. Skjont ikke vesentlig for oppfinnelsen er visse av disse tilsetningsstoffer særlig onskelige og anvendelige, f.eks. parfymer og oppfriskningsmidler, midler som regulerer krympning, anti-statiske midler og andre.

Skjont ikke vesentlig kan væsker som tjener som en bærer for mykgjoringsmidlet brukes. Slike væsker hjelper til å frigjore

mykningsmidlet fra det absorberende substrat og til å fremme vedheftning av mykningsmidiet til tekstilet ved kontakten med

det mykningsmiddelimpregnerte substrat. Videre kan den flytende bærer brukes for mere jevnt å impregnere det absorberende substrat med mykningspunktet for et~ mykgjorende middel under 75°C fortrinnsvis under 55°C og ikke under 35°C, som er nodvendig for riktig mykgjoring av tekstilene i en standard husholdningsklestorker. Når en flytende bærer brukes på denne måte, skal den fortrinnsvis være inert eller stabil overfor tekstilmykningsmidlet. Ennvidere, den flytende bærer skal i det vesentlige for-dampes ved romtemperatur, og resten (d.v.s. det mykgjorende middel) skal da være tilstrekkelig herdet til at det ikke renner eller drypper av fra substratet eller forårsaker at substratet kleber seg sammen når det foldes. Isopropylalkohol eller isopropylalkohol/vann-blandinger er de foretrukne flytende bærere for disse formål. Metanol, etanol eller aceton kan også anvendes.

Andre tilsetningsstoffer kan omfatte anti-krolle-midler, appre-turmidler, desinfeksjonsmidler, smoremidler, fungicider og kli-ster. Spesielle eksempler på mulige tilsetningsstoffer som beskrives her kan finnes i enhver tilgjengelig årbok for the Ame-rican Association of Textile Chemists and Colorists. Ethvert tilsetningsstoff som brukes skal være forenbart med mykgjoringsmidlet.

Mengden av de mange tilsetningsstoffer (f.eks. parfyme og oppfriskningsmidler) som kan brukes i kombinasjon med et mykgjo-ringsmiddel er vanligvis liten og er innen området 0,01$ til 3 vekts$ av mykgjoringsmidlet.

De mykgjorende preparater'ifolge oppfinnelsen består av et mykningsmiddel som er blitt impregnert inn i et absorberende substrat. Impregneringen kan utfores på enhver hensiktsmessig måte og mange metoder er kjent på området. F.eks. kan mykningsmidlet i flytende form sprøytes på et substrat eller tilsettes til en tremasse-oppslemning, fra hvilken substratet fremstilles.

Impregnering i stedet for overtrekning av substratet med et mykningsmiddel er vesentlig. Uttrykket "overtrekning" angir på-føringen av en substans på overflaten av en annen."Impregnering" har til hensikt å angi inntrengning i den totale substratstruk-tur, såvel innvendig som utvendig. En faktor som påvirker et gitt substrats absorberende evne er dets frie rom. Fblgelig, når et mykningsmiddel'påføres et absorberende substrat trenger det inn i det frie rom og folgelig betegnes substratet som impregnert. Det frie rom i et substrat med lav absorpsjonsevne, slik som et et-lags kraft- eller finpapir, er meget begrenset. Et slikt substrat betegnes derfor "tett". Således, når.en liten del av mykningsmidlet trenger inn i det begrensede.frie rom som er tilgjengelig i et tett substrat, trenger en ganske vesentlig del av mykningsmidlet ikke inn og forblir på overflaten av substratet, slik at det betegnes et overtrekk. Forskjellen mellom overtrekk og impregnering antas å forklare hvorfor det mykningsmiddelimpregnerte absorberende substrat efter oppfinnelsen eliminerer eller i det vesentlige reduserer misfargningen av tekstiler som iakttas når et mykningsmiddelovertrukket tett substrat anvendes.

Ved en foretrukken metode for å fremstille det mykningsmidde1-impregnerte absorberende substrat påfores mykningsmidlet absorberende papir eller ikke-vevet duk ved en metode som er generelt kjent som foulard-metoden. Det mykgjorende middel påfores fortrinnsvis i flytende form substratet. Således skal mykningsmidler som normalt er faste ved romtemperatur forst smeltes og/ eller opplosningsmiddel-behandles med en av de flytende bærere som er nevnt foran. Metoder for å smelte mykningsmidlet og/eller behandle mykningsmidlet med et opplosningsmiddel er kjent og kan lett utfores for å gi et tilfredsstillende mykningsmiddelbehand-let substrat.

Ved en annen foretrukken utforelsesform anbringes mykningsmidlet i flytende form i en panne eller et trau som kan oppvarmes, hvis nodvendig, for å holde mykningsmidlet i flytende form. Til det flytende mykningsmiddel tilsettes derpå de onskede tilsetningsstoffer. En rull av absorberende papir anbringes derpå i et apparat, slik at det kan vikles av fritt. Efterhvert som papiret vikles av, går det nedover, dykkes ned og passerer gjennom pannen eller trauet som inneholder det flytende mykningsmiddel med lav nok hastighet for å tillate tilstrekkelig impregnering. Det absorberende papir går derefter med samme hastighet oppover og gjennom et par valser, som klemmer ut overskytende badvæske og gir et absorberende papir med 35 til h- 0 g mykning smiddel/ lengde meter, 28 cm bredt. Det impregnerte papir kjoles derpå til romtemperatur, hvorefter det kan foldes, kuttes eller per-foreres i ensartede lengder og derefter pakkes og/eller brukes.

Valsene som anvendes likner "pressvalser" som anvendes i papir-industrien. De kan være utfort av hårdgummi eller. stål. Fortrinnsvis er valsene regulerbare, slik at åpningen mellom deres respektive overflater kan reguleres for å regulere mengden av mykningsmiddelvæske på papiret.

Ved en annen impregneringsmetode sproytes mykningsmidlet i flytende form på absorberende papir efterhvert som det vikles av, og overskytende mykningsmiddel presses derefter av ved bruk av pressvalser eller en sjaber. Andre variasjoner omfatter bruk av metall-"nip"-valser på den forende eller inntredende overflate, på hvilken mykningsmidlet påsproytes. Disse variasjoner tillater det absorberende papir å behandles, vanligvis bare på en side, like for det passerer mellom valsene, hvor overskytende mykningsmiddel presses av. Denne variasjon omfatter en videre bruk av metallvalser, som kan oppvarmes for å holde mykningsmidlet i flytende fase. En ytterligere metode er separat behandling av et onsket antall av individuelle lag i et fler-lags papir og efterfolgende sammenheftende forbindelse av lagene med en kjent klebemiddelforbindelse. Dette gir et preparat som kan være ubehandlet på en av sine ytre sider, men som allikevel inneholder flere andre lag, av hvilke hvert er behandlet på begge sider.

Ved påfbring av mykningsmidlet på det absorberende substrat er mengden av mykningsmiddel som impregneres inn i det absorberende substrat innen vektsforholdet 10:1 til 2:1 basert på det torre ubehandlede substrat. Fortrinnsvis er mengden av mykningsmidlet som impregneres fra ca. h:l til ca. 2:1, særlig 3:1 basert på vekten av det torre ubehandlede substrat. Når mykningsmidlet er et kondensasjonsprodukt av en fettalkohol med 1 til V 5 mol ety-lenoksyd, eller en blanding" som inneholder mere enn ca. 50% av dette, er vektsforholdet mellom mykningsmiddel og substrat fortrinnsvis fra 3:1 til 2:1 basert på vekten av det torre substrat for å sikre optimale ikke-misfargende egenskaper.

Blandingsvektsforholdene som er angitt foran vedrorer særlig mengden av mykningsmiddel som er tilstede i hver enhetslengde av substratet, og mengden av mykningsmiddel som impregneres er avhengig av vekten av en lengdeenhet av substratet uten hensyn til bredden. Således f.eks. krever en meter av et substrat,.28 cm bredt, mere impregnert mykningsmiddel enn en meter substrat 20 cm bredt for å oppnå et gitt forhold, mellom mykningsmiddel og substrat. Vanligvis er mengden av mykningsmiddel fra ca. 10 g til ca. 120 g/meter av et substrat ikke bredere enn 28 cm, og mindre mengder mykningsmiddel anvendes på lette substrater (f. eks. ikke-vevet duk) og stbrre mengder på tunge substrater, slik som fler-lags papir.

De folgende eksempler vil tjene til ytterligere å illustrere fremstillingen av de nye mykningsmiddelpreparatene efter nærværende oppfinnelse.

I eksempel 1 til 5 er det absorberende substrat et papir som har de spesielt foretrukne egenskaper for de spesielt foretrukne papir substrater som er beskrevet foran og i forannevnte patent. Mere spesielt er substratet et impregnerbart, laminert og kalandrert absorberende papir bestående av to toyelige papirark.

2

Hvert ark (eller lag) har en basisvekt på ca. 26 g/m og en MD verdi på ca. 660, en CD verdi på ca. 380 og en 20% 1s torr-krepp. Hvert ark er preget med identiske monstre bestående av ca. 11 innover rettede enkeltfremspring pr. cm 2, som stikker frem ca. 0,5 mm over papirarkets overflate. Fremspringene utgjor ca. <*>+5 % av overflaten på hvert ark og er tilpasset og klebende forbundet med polyvinylalkoholharpiksen. Papirstrukturen oppviser en kom-pres jonsmodul på ca. 3^0 sammen med HOM MD/CD verdier på ca. 36/31 og har en absorpsjonsevne på ca. 7. Dette papir er et særlig foretrukket papirsubstrat ifolge oppfinnelsen og veier ca. 3,7 g for et ark 30,5 x 27,5 cm og ca. 2,8 g for et ark 30,5

x 21,0 cm.

Den ikke-vevede duk som anvendes som substrat i eksempel <6> er blitt mere generelt beskrevet foran. Mere spesielt er materialet A en i luft lagt, ikke-vevet duk som består av 70% regenerert cellulose og 30 % hydrofobe bindemiddelharpikser (Rhoplex HA-8 på en side av duken, Rhoplex HA-16).

Duken har en tykkelse på 0,1 til 0,13 mm, en basis-

vekt på ca. 30 g/m2^ og en absorpsjonsevne på 6. En meter av duken, 21 cm bred, veier ca. 5,8 g. Fibrene er 0,6 cm lange, 1,5 denier og er i det vesentlige vilkårlig orientert. Fibrene ble smurt med natriumoleat.

Materiale B er en våt lagt,ikke-vevet duk. Fibrene er regenerert cellulose, ca. 0,9 cm lange, ca. 1,5 denier og er smurt med et lignende standard tekstilsmoremiddel. Fibrene omfatter ca. 70% av den ikke-vevede duk efter vekt og er i det vesentlige vilkårlig orientert. Bindemiddelharpiksen (HA-8) utgjor ca. 30 vektsk av duken. Materiale B er ca. 0,1 mm tykt og har en basisvekt på ca.

30 g/m og en absorpsjonsevne på 5,7. En meter av duken, 21 cm bred, veier ca. 5,^ g-

Tekstilmykningsmidlene som anvendes i eksemplene og som har varenavn ble brukt som tilgjengelige i handelen. "Adogen Mf8" og "Arquad 2HT-75" er *i det vesentlige faste formuleringer av 75 deler kationisk tekstilmykningsmiddel, ditalgdimetylammonium-klorid, 18 deler isopropylalkohol og 7 deler vann (deler er angitt efter vekt). "Aliquat 26k" er en flytende formulering av (i vektsdeler) 18 deler isopropylalkohol, 6 deler vann og 76 deler kationisk tekstilmykningsmiddel dimetyl ditalloljeammoni-umklorid, hvor talloljen er umettet og har for det meste C-^g, noen <C>^g og karbonkjedelengder.

I alle eksempler er preparatene og mykningsmiddelformuleringene uttrykt som deler eller prosentandeler efter vekt med mindre annet er angitt.

Eksempel 1

200 g av en mykgjorende formulering bestående av 9.7 % "Adogen Mf8" og 3% parfyme ble anbragt i en beholder og smeltet ved å dykke beholderen ned i et vannbad oppvarmet til ca. 65°C. Det absorberende papirsubstrat var en 21 cm's bred rulle viklet opp på en hul, rbrformet kartongkjerne. En stang ble fort gjennom kjernen og holdt slik at papiret lett kunne vikles av.

En foulard-maskin ble brukt for å behandle papiret. Denne maskin, en "Atlas Laboratory Wringer" (model No. LW.-391, type LW-1) er tilgjengelig i handelen og spesielt egnet for anvendelse i liten målestokk. Maskinen består prinsipielt av to hårde gummi-valser montert slik at overflatene berorer hverandre. Trykk kan anlegges på valsene og reguleres ved hjelp av vekter. Et trau-lignende kar under valsene er konstruert for å gi foringsdeler på langs av dette for innmatning for å fore papiret inn mellom j

valsene.

Det flytende mykningsmiddel ble derefter tilsatt til karet som er oppvarmet til ca. 65°C for å holde mykningsmidlet i flytende tilstand. Papiret ble viklet av og fort neddykket gjennom mykning smiddelvæsken i karet. Papiret som fores frem med en hastighet på 1,5 til 1,8 m/minutt, ble derefter rettet oppover og gjennom vendevalsene, på hvilke en vekt på 2,25 kg var anlagt, og som presset av overskuddet av mykningsmiddelvæskene. Vendevalsene trak kontinuerlig papiret gjennom valsene og gå en teksil-mykningsmiddelimpregnering på ca. 2,7 til 1 vektsf på basis av det torre, forbehandlede papir. Efter å være fort gjennom valsene kjoles mykningsmiddelvæsken, nå impregnert ned i papiret, hurtig ned og herdes efter foidampning av i det vesentlige alt isopropanol og vannblanding. Dette resulterte i et mykningsmid-deipreparat (i det folgende betegnet "blanding A") som var i det vesentlige fast, stabil overfor spaltning, renner ikke av eller drypper, og som , skjont voksliknende å fole på, ikke forårsaket at papiret klebet sammen når det foldes. Det impregnerte og kjdlte papir hadde ca. 32 g av tekstilmykningsmidlet (s.p. ca. 51+°C) pr. meter papir og ble derpå igjen viklet opp på en hul, rorformet .kartongkjerne. For gjenoppviklingen kan papiret perfo-reres ved onskede enhetslengder, eller i stedet for igjen å vikles opp kan papiret kuttes til onskede lengder og pakkes som papirark.

Et ark, 30 x 21 cm, med denne blanding ble provet på mykgjorende virkning i en automatisk "Kenmore 800", elektrisk kle storker og gode mykning sr esultater uten nisfargning av tekstilene ble oppnådd, og tekstilene hadde en behagelig parfymelukt.

En ekvivalent blanding ble oppnådd når "Arquad 2HT-75" erstattet "Adogen Mf8".

Eksempel 2.

Det folgende mykningsmiddelpreparat ble fremstilt ved å erstatte "Adogen Mf8" med tekstilmykningsmidler som beskrives nedenfor og impregnere dem inn i papir under anvendelse av fremgangsmåten

og substratet i eksempel 1:

Preparat B - En mykningsmiddelformulering bestående av 98% "Ali quat-261!-" og 2% parfyme ble impregnert inn i papiret. En vekt på h, 5 kg ble brukt på valsene. "Aliquat-26^" var tilstrekkelig flytende ved romtemperatur. Det er således ikke nodvendig å smelte mykningsmidlet eller oppvarme karet. Efter at mykningsmidlet var blitt påfbrt papiret ble blandingen torket og i det vesentlige alt isopropanol/vannblanding fordampet ved å legge det behandlede papir åpent på alumi-niumfolie i 2h timer for å gi ca. 32,5 g tekstilmykningsmiddel (s.p. ca. <l>f9°C) pr. meter papir.

Preparat c - 150 g talgdimetyl (3-talgalkoksypropyl)ammonium-klorid ble opplesningsmiddelbehandlet med ca. 50 g 2-propa-nol. 2 g parfyme ble tilsatt til mykningsmiddel/alkoholfor-muleringen og væsken impregnert inn i papiret under bruk av ^,5 kg vekt på valsene. Blandingen ble torket i 2h timer,

i lopet av hvilken'tid all alkoholen fordampet og efterlater et i det vesentlige fast mykningsmiddelpreparat inne-holdende 3*t5l g tekstilmykningsmiddel (s.p. ca. 5<1>+°C) pr. meter papir.

Ark 30 x 21 cm av preparatene B og C ble undersokt på mykgjorende virkning og ga god mykning til de behandlede tekstiler uten markert misfargning, og dessuten god lukt.

Eksempel

For formningen av fler-lags papirsubstrat efter dette og fore-gående eksempler, kan hvert ark eller lag av papirsubstratet separat behandles med mykning smiddel og derved gi en blanding med evne til å avgi effektive mengder mykningsmiddel til tekstiler over lange tidsperioder eller ved gjentatt bruk når anvendt i en torkeanordning.

En rull 21 cm bred av papirarket eller laget fra hvilket foran angitte, særlig foretrukne papirstrukturer fremstilles, monteres for lett avvikling. Papirlaget vikles av og behandles med "Adogen Mf8" og parfyme i de samme mengder og ved samme fremgangs-måte som beskrevet i eksempel 1. Efter behandling legges papirlaget ut for torking i 2h timer og prosessen gjentas for et annet behandlet lag. Under anvendelse av trykkbelastede valser enkeltvis eller i kombinasjon med et polyvinylalkoholharpiksklé-bemiddel forbindes lagene derpå fo^ a oppnå et to-<1>ci<g>s, i det vesentlige fast mykningsmiddelpreparat som består av det særlig foretrukne papirsubstrat, hvor hvert lag er impregnert på begge sider med ca. 32,8 g tekstilmykningsmiddel (s.p. ca. 5<!>+°C) pr. meter.

På liknende måte anvendes et tredje lag for å fremstille aen spesielt foretrukne papirstruktur, hvilket lag ikke er preget, men behandlet med mykningsmiddel på samme måte som i eksempel 3 og klebende forbundet mellom de to tidligere behandlede lag for å gi et mykningsmiddelpreparat bestående av en tre-lags, foretrukket papirstruktur, hvor hvert lag er behandlet med tekstilmykning smidlet.

Klebeforbfndelsen utfores ved å behandle (f.eks. påsproytning) papirlagene med polyvinylalkoholharpiksen og fore de harpiks-behandlede lag gjennom trykkbelastede valser. Ved å sproytebe-handle et av papirlagene med mykningsmiddelformuleringen og anvende den ubehandlede side av dette lag som en ytre utsatt side oppnåes et fler-lags mykningsmiddelpreparat, hvor bare en ytre side er behandlet og alle de ovrige lag er behandlet på begge sider.

Eksempel h

Et 30,^ x 21,2 cm's ark av papirsubstratet ble dykket ned i et kar som inneholder ca. 11 g smeltet "Adogen M+8", til hvilket ca. 25 g aceton var blitt tilsatt for å fremme dispergeringen og impregneringen av tekstilmykningsmidlet i papiret. Efter torking i 2h timer og veining ble det funnet at papiret hadde absorbert ca. 8,1 g tekstilmykningsmiddel (s.p. ca. 5^°C) og at i hovedsaken all aceton hadde fordampet. Tekstilmykningsmiddel-preparatet (nedenfor betegnet "preparat D") var likt det i eksempel 1.

. Eksempel 5

Et særlig foretrukket mykningsmiddelpreparat (i det folgende betegnet "preparat E") ble fremstilt ved å impregnere den folgende mykningsmiddelformulering inn i en rull av 21 cm's bredt papir efter metoden i eksempel 1.

En 99:1 mykningsmiddelformulering/parfymeblanding ble impregnert inn i papiret. Et munnstykke (ca. 0,1 til 0,07 mm) mellom overflaten av valsene ble skapt ved to ganger å vikle et styk-ke av plast-tape om endene av bunnvalsen. Ingen vekter ble brukt på valsene. Efter torking av blandingen i 2k timer var ca. 62 g av tekstilmykningsmidlet (s.p. ca. 63°C) impregnert inn i hver lengde av papiret på 1 meter.

Ved å anbringe forskjellige vekter på de tape-forsynte valser ble mengder på 52,8 , U-353 og 30,2 g av mykningsmiddel-parfyme-blandingen impregnert inn i papiret på.lignende måte for.å oppnå ekvivalente preparater.

Dette mykningsmiddel er særlig foretrukket, da så store mengder av,tekstilmykningsmidlet ble impregnert inn i et absorberende substrat og preparatene mykgjorde tekstilene i en tbrke-anordning uten å misfarge disse.

Eksempel 6

En mykningsmiddelformulering bestående av 99$ "Adogen M+8"

og 1 $ parfyme ble impregnert inn i en 21 cm's bred rull av ikke-vevet materiale A og ikke-vevet materiale B for å oppnå mykningsmiddelpreprater (i det folgende betegnet "preparat F" henholdsvis "preparat G") som er særlig foretrukket her. Impregneringsmetoden som ble brukt var den i eksempel 5 uten vekter på valsene. Ca. 17 A g henholdsvis 10,95 g av tekstilmykning smidlet (s.p. ca. 51+°C) ble impregnert inn i hver meter av materialene A og B.

Ark av blandingene ble provet på mykgjorende virkning i en torrer og funnet å gi god mykning til de behandlede tekstiler.

Fortrinnsvis foreligger preparatene efter nærværende oppfinnelse i form av en rorformet rull av absorberende papir perforert over bredden av rullen i enhetslige lengder. Foretrukket er også pakningen av de her foreliggende preparater i individuelle ark av onsket lengde og bredde i likhet med det vanlig forpakkede ansiktspapir. Når pakket på denne måte er mengden av tekstilmykning smidlet på en gitt lengde eller ark av absorberende substrat av-

målt på forhånd for å være tilstrekkelig til å mykne en gjennomsnittlig belastning i en vaskemaskin eller klestorker. Tekstilmykningsmidlene som er impregnert inn i de absorberende" substrater i de mengder som er angitt foran er blitt funnet å

være tilstrekkelig til å mykne slike ladninger. Ennvidere kan brukeren fritt tilsette eller redusere mengden av tekstilmykningsmidlet ved å kutte av det impregnerte ark eller lengde. Ved bruk preparatene i på forhånd avmålt form lider brukeren lite, hvis i det hele tatt noe tap på grunn av for stor avmå-ling eller spill, og problemet med for lite kvantum er også eliminert.

Mens mykningsmiddelpreparatet efter nærværende oppfinnelse kan brukes, som andre tekstilmykningsmidler, i skylleperioden i en automatisk vaskemaskin, er disse preparater særlig egnet for effektiv bruk som en tilsetning ved torking av vask.

Som foran nevnt frigjores tekstilmykningsmiddelblairdingene i de her angitte midler, når de er impregnert med en gitt mengde, i storre mengder enn enkelt-mykningsmiddel som er impregnert i de samme absorberende substrater og med samme mengder. Således gjor bruken av tilblandingene tekstilmykningsmidlet mere tilgjengelig for tekstilmykning pr. vektsenhet preparat.

En noyaktig forklaring av den iakttatte- virkning for tekstil-mykningsmiddelblandingen er ikke kjent. Det vil' imidlertid be-bemerkes at en foretråkken utforelsesform for nærværende oppfinnelse omfatter en tekstilmykningsmiddelblanding laget opp av to tekstilmykningsmidler, som hver har forskjellige mykningspunkter og/eller forskjellige vannopploseligheter. Således antas det at det tekstilmykningsmiddel i blandingen, som har et lavere mykningspunkt, bidrar til å senke mykningspunktet for og/eller trekke ut fra substratet det andre tekstilmykningsmiddel i tilblandingen. Videre, tekstilmykningsmidlet med den storre vannopploselighet antas å trekkes ut av substratet av det fuktige tekstil og på sin side trekke det mindre vann-opploselige tekstilmykningsmiddel i tilblandingen ut fra substratet.

Hi

I

i

Således, mens andre faktorer også kan tjene til å gjore andre tekstilmykningsmiddeltilblandinger som beskrives her egnet for bruk efter nærværende oppfinnelse, foretrekkes de tilblandinger, hvor i det minste to av tekstilmykningsmidlene i tilblandingen oppviser forskjellige mykningspunkter og/eller forskjellige vannppploseligheter.

De folgende eksempler tjener til,ytterligere å illustrere teks-tilmykningsvirkningen av de her foreliggende preparater, som

inneholder tilblandinger av mykningsmidler. Disse eksempler sam-menlikner myknings- og misfargningsegenskapene for blandingene som inneholder-tilblandinger med liknende sammensetninger, som inneholder bare ét ■tekstilmykningsmiddel og/eller med. vanndig dis-pergerte, i handelen tilgjengelige, flytende mykningsmidler.

Tekstilmeng.dene • som anvendes -ved sammenlikningene, er de samme og med mindre annet er angitt består de av.en rekke vanlige gjenstander, (f.eks. T-skjorter for menn, lakner, dameunderskjbrt og håndklér) <p>g en rekke tekstilmaterialer ..(f ..eks... bomull, ny-lon, polyester-bomul-1 og frotté).. Disse, ladninger .veidde ca.

•2,5- kgvtort--og ;ca. H,5 kg vått., (d.v. s....gjennomsnittlige lad-ningsvek.t) Tekstilladningene ble alle forast vasket i,det minste én gang. med 6:9 g av et. standard, anionisk,. syntetisk rensemiddel i en "Kenmore 800" automatisk, .elektrisk husholdnings-vaskemaskin i 10 minutter i vann 50°C som har en hårdhet på 119,7 mg/1; Hvor angitt, i eksemplene ble også visse ladninger gitt en forutgående vask med 77 g av et annet anionisk, syntetisk rensemiddel under liknende betingelser som foran. Éfter en eller to vaskninger gjennomgikk hver tekstilladning skylle-behandlingen (ved bruk av vann 38°C med en hårdhet på 119,7 mg/ 1), rotasjonstorking og ble derefter torket i en "Kenmore 800" automatisk, elektrisk husholdningsklestorker sammen med et ark

av mykningsmiddelgreparatet, hvorefter hver ladning ble gradert og sammenliknet av et panel på fire personer. Mykningen av tekstilene ble gradert efter folelse. En graderingsmetode ble brukt, ved hvilken tekstilene behandlet med' é.t preparat graderes mot tekstiler som er behandlet med hver av de ovrige preparater, tekstiler behandlet med et annet preparat graderes mot ethvert av de ovrige behandlede tekstiler, inklusive tekstilene behandlet med det forste preparat, tekstiler behandlet med et tredje pr.éparat graderes mot hver av de ovrige behandlede tekstiler, inklusive tekstilene behandlet med de for ste to preparater,o.s. v., avhengig av antallet av mykningsmiddelpreparater som under-sokes.

Fire dommere gjorde hver sammenlikningene og deres resultater ble innfort i en computer som, basert på en skala fra + h til - h, anga middelresultatene for alle bedømmelsene i pluss eller mi-nus syv separate tall. Fra tallene var det mulig å bestemme rangordningen for hvert preparats mykningsevne, såvel som hvor-dan hvert 'preparat var i sammenlikning med enhver av de ovrige preparater i denne henseende.

Statisk vedheftning, når bedomt, ble gradert visuelt ved å be-fole tekstilet og merke seg hvorvidt tekstilet "spraket".Misfarg-hlng ble gradert visuelt og nærværet eller fraværet av parfymelukt ble gradert ved luktning. Kategorier for statisk-.vedheft-ning,misfargning og lukt var (a) ingen, (b) svakt merkbar,' (c) merkbar og (d) meget merkbar.

Et representativt utvalg av tidligere kjente preparater mot hvilke de her foreliggende mykningsmiddelpreparater ble sammenliknet besto i det vesentlige av regulært et-lags papir (ab-sorps jonsevne ca. 2,5 til 3) overtrukket med ca. 9>5 g av tekstilmykningsmidlet "Adogen M+8" pr. meter papir 21 cm bredt. Preparatet var KJ vekts$ mykningsmiddel og 55 vektsf papir, og den var pakket som enrorformet rull.

Eksempel 7

I en torker som inneholder to ganger vasket tekstilladning ble anbragt et 30 x 28 cm's ark av preparat A (se eksempel 1). Tekstilladningen ble torket i h$ minutter, og tekstilene ble derpå undersokt for misfargning.

En annen tekstilladning ble tilsatt til en torker sammen med et 30 x 21 cm's ark av preparatet ifolge tidligere kjent teknikk.

Visuell undersokelse av hver av de to tekstilladninger viste,

at det tidligere kjente preparat forårsaket markert misfargning på tekstilene, mens det samme mykningsmiddel impregnert inn i et absorberende papir som foretrekkes her, og i storre mengder (tilnærmet 32,8 kontro tilnærmet 8,8 g pr. meter) ikke forårsaket misfargning.

Eksempel 8

To prover, 30,^ x 30,^ cm, ble kuttet ut fra et blått 65 % polyester/35 % bomullsbordduk. Fire store frottébadehåndkler ble tilsatt til hver av provene for å gi to tekstilladninger. Efter én vaskning, skylling og sirkulasjonstorking ble hver tekstilladning torket separat i ^5 minutter i torkeren, og forskjellige tekstilmykningsmiddelpreparater ble anbragt i torkeren med hver ladning. Et av tekstilmykningsmiddelpreparatene var av den nye type som er beskrevet her og var et 30, h- cm x 21,2 cm's ark av preparatet D fra eksempel h. Det andre preparat var et 30 x 21,2 cm's ark av preparatet av den tidligere kjente teknikk.

Efter torkingen ble samtlige prover tatt ut fra torkeren og undersokt visuelt for misfargninger. Markerte fettlignende flek-ker viste seg bare på den prove som er torket sammen med preparatet ifolge tidligere kjent teknikk.

Eksempel 9

En k 1/2 kg's fuktig tekstilladning ble anbragt i en torker,

og et mykningsmiddelpreparat bestående av ca. 9 g av tekstil-

j i mykningsmidiet (fra "Adogen Mf8") som er impregnert inn i et ' 30 x 21 cm's ark av papirsubstratet som anvendes i eksempel 1,

ble tilsatt. Efter h$ minutters torking ble ladningen fjernet, gjenfuktet og igjen anbragt i torkeren i h- 5 minutter. Prosessen ble gjentatt to ganger til i totalt fire forsok, og det samme ark av mykningsmiddelpreparat brukes hver gang.

På lignende måte ble en tekstilladning kjort fire ganger med en 30 cm's lengde av preparatet ifolge tidligere kjent teknikk.

En sammenligning av vekten av de respektive mykningsmiddelpreparater under prosessen i tabellen nedenfor viste at bruken av et absorberende substrat gir en mere konstant mykningsmiddelfri-gjoring enn det tidligere kjente preparat og tillater at det absorberende substrat med mykningsmiddelpreparat kan gjenanvendes hvis onsket, mens det tidligere kjente preparat ikke kan brukes på ny og fremdeles gi god mykning.

Eksempel 10

Mykningsmiddelpreparatene som beskrives her gir meget gode myk-ningsresultater når de anvendes ved vaske-skyllingen såvel som i torkeren.

En tekstilladning ble laget opp og vasket to ganger som i eksempel 7. Et ark av et her foreliggende mykningsmiddelpreparat bestående av et ark 30 x 21 cm av papirstrukturen som anvendes i eksempel 1, som er impregnert med en mykningsmiddelformulering av 99 vektsf "Adogen hh8" og 1 vektsf parfyme, il! ble fremstilt. Efter torking var ca. 10 av tekstilmykningsmidlet (s.p. ca. 55°C) impregnert inn i papirarket. Arket ble tilsatt til den avsluttende skylling i den andre vaskeprosess.

Ved utløpet av skyllingen ble tekstilladningen fjernet og undersokt. Tekstilene hadde en meget merkbar parfymelukt og var merkbart mykere enn for vaskning og skylling.

Preparatene efter oppfinnelsen kan dessuten brukes på en rekke andre måter. F.eks. kan ark eller en base av et her foreliggende preparat anvendes for manuelt å torke av tekstiler som er til-bøyelige til å oppvise statisk elektrisitet (f.eks. polymere vi-nyltekstiler som anvendes vanligvis i automobilstopninger og puter og i simulerte lærovertrekk eller lignende). Midlene kan brukes som de er formulert eller kan forst fuktes med vanlig ledningsvann (d.v.s. fra en kran) for avtorking, og denne metode er vanligvis egnet for andre syntetiske tekstiler, slik som det ofte finnes ved mobler. Efter avtorking med de her foreliggende preparater er det onsket å torke av betrekket eller annen substans som er behandlet med en torr, vanlig stoveklut eller lignende for å fjerne overskudd eller ikke-torket tekstilmykningsmiddel som er tilstede på betrekket.

Ennvidere kan preparatene efter oppfinnelsen anvendes i en torker for det formål å meddele anti-statiske egenskaper til slike gjenstander som sokker, damestromper, gensere eller andre gjenstander av syntetiske tekstiler. Når brukt på denne måte er det ikke nodvendig at klesgjenstandene forst fuktes. Således kan bekledningsgjenstandene behandles uten den forandring av teks-tilfibrene som ofte inntreffer når slike tekstiler fuktes.

Videre oppviser mykningsmidlene (særlig de kationiske, kvaternære ammoniumforbindelser og zwitterioniske med C^q - C2Q-alkylgrupper) som anvendes i preparatene ifolge oppfinnelsen over-flateaktive egenskaper, som gjor preparatene meget anvendelige f.eks. for å rense metalliske overflater og lær i slike gjenstander som sko og lignende. For dette formål fuktes preparatene fortrinnsvis for anvendelsen og den rensede overflate eller lær avtorkes tort.

Claims (3)

1. Tekstilmykningsmiddelpreparat, i hovedsaken bestående av et tekstilmykningsmiddel, som er impregnert i et absorberende bæremateriale med en absorpsjonskapasitet på 5,5 - 12 og med hO % til 90 % tomromsvolum beregnet på bæremate-rialets totale volum, karakterisert ved at tekstilmykningsmidlet har et mykningspunkt på 38 - 77°C og består av dialkyldimetylammoniumklorid, i hvilket alkylgruppen har 12 - 20 karbonatomer, talgfettalkyldimetyl(3-talgfettalkoksy-propyl)ammoniumklorid, kationisk imidazoliniumsalt eller zwitter-ionisk, kvaternær ammoniumforbindelse eller en blanding .av disse, og at bærematerialet utgjores av papir eller en vann-nedlagt eller luftnedlagt, ikke-vevet duk, som i det vesentlige består av smurte cellulosefibre med en lengde på 0,^7 - 5,1 cm og et deniertall på 1,5 - 5? hvilke i det minste delvis er tilfeldig orientert og hvilke er vedheftende bundet til hverandre med en bindemiddelharpiks, idet vektsforholdet mellom tekstilmykningsmiddel og tort bæremateriale varierer fra 10 : 1 til 2:1.

2. Preparat ifolge krav 1, karakterisert ved at bærematerialet består av ikke-vevet duk og at fibrene og bindemiddelharpiksen utgjor 70 henh. 30 % beregnet på den ikke-vevede duks vekt, idet duken har en basisvekt på 23,9 - 28,7 g pr. m<2>.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at den ikke-vevede duk er formet i luft og fibrene er regenerert cellulose med'lengde 6 mm og denier på 1,5 og er klebende bundet sammen med en ikke-ionisk, selvkryssbindende akrylpolymer. h. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det absorberende bæremateriale er en kom-primerbar, laminert og kalandrert papirstruktur med' en basisvekt på 20 til 1^-5 g/m og bestående av minst to, men ikke mere enn tre strekkbare papirark, som hver har en basisvekt på fra 11 til 50 g/m 2 , hvilken papirstruktur ogsa o har innpreget i sine to ytre strekkbare papirark identisk fremstikkende monstre bestående av 2 til 30 innadrettede enkelt-fremspring pr. cm , hvilke fremspring utgjor 10 - 60 % av overflaten av hver av de to ytre strekkbare papirark, ved at de strekkbare papirark er klebende forbundet ved de tilpassede lengdeover-flater for de innadrettede enkelt-fremspring som er innpreget i de to ytre papirark med eventuelt et tredje strekkbart papirark dem imellom, og ved at strukturen oppviser en kompresjonsmodul på mellom 200 og 800, fortrinnsvis <>>+00, sammen med MD/CD-HOM-verdier på 10 til 130, fortrinnsvis 30.