NO131985B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin. Disse nye N-acetyl-L-glutamin-aluminiumsalter har utmerk.et terapeutisk virkning for behandling av magesår.

N-acetyl-L-glutamin-aluminiumsaltehe er en type organisk syresalt, men N-acetylglutamin har så forskjellige egenskaper fra forskjellige organiske syrer at det er vanskelig å fremstille aluminiumsaltene ved hjelp av vanlige fremgangsmåter som anvendes for fremstilling av salter av organiske syrer.

N-acetyl-L-glutamin er et fast stoff med et høyt smelte-punkt, og det er meget få oppløsningsmidler hvor syren er lett oppløselig. Det fremgår av strukturen at N-acetyl-L-glutamin er ustabil overfor varme, sterk syre og sterk alkali. I tillegg til dette kan nevnes at aluminiumsaltet av N-acetyl-L-glutamin er meget lett oppløselig i vann.

De vanlige fremgangsmåter som derfor anvendes for syntese

av et aluminiumsalt av en organisk syre kan således ikke anvendes for fremstillingen av aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin. Nevnte fremgangsmåter omfatter f.eks. (1) at man oppvarmer en organisk syre med aluminium eller aluminiumoksyd, (2) en dobbelt dekomponering av et alkalisalt av en organisk syre og et aluminiumsalt i en vandig

oppløsning, hvorved man får utfelt et aluminiumsalt av den organiske syre, eller (3) en omsetning mellom en organisk syre og et aluminiumalkoksyd i et inert oppløsningsmiddel, såsom.en alkohol etc. Videre kan det nevnes at fremstillingen av aluminiumsalter ved en opp-varmning av en organisk syre med et aluminiumhydroksyd ikke er praktisk, ettersom det . på denne måten er meget vanskelig å fremstille et aluminiumsalt av tilstrekkelig høy kvalitet for medisinske og farmasøytiske formål. Dette skyldes at det i industriell'.' måle-stokk er meget vanskelig å' fremstille aluminiumoksyd og aluminiumhydroksyd som ikke inneholder andre uorganiske salter.

Fra US-patent nr. 2.480.7^3 er det kjent å fremstille et basisk aluminiumsalt av en alifatisk aminosyre ved omsetning av en alifatisk aminosyre med et aluminiumalkoholat' i vann. Ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved en analog fremgangsmåte nye aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin, som har høy grad av renhet og som er meget godt egnet for medisinske og farmasøytiske formål. Ifølge oppfinnelsen fremstilles således forbindelser

med formelen:

hvor n er et helt tall fra 3 til 9, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at N-acetyl-L-glutamin omsettes med et aluminiumalkoksyd i et vandig medium. Den benyttede vannmengde vil være avhengig av den mengde N-acetyl-L-glutamin som anvendes i reaksjonen. Aluminiumsaltet oppnås ved en utkrystallisering frå den vandige opp-løsning.

Blant de fremstilte aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin

er det salter som dannes på forskjellige trinn under reaksjonen og som har varierende molare forhold N-acetyl-L-glutamin til aluminium. Dette er også tilfelle med aluminiumsalter av vanlige organiske syrer. Når man anvender foreliggende fremgangsmåte kan man få fremstilt salter med et molart forhold N-acetyl-L-glutamin til aluminium varierende fra 1:1 til 3:1, ved kun å forandre det molare forhold mellom N-acetyl-L-glutamin og aluminiumalkoksydet.

Det foretrukne oppløsningsmiddel for reaksjonen er vann

eller en blanding av vann og et vannblandbart organisk oppløsnings-middel. Man kan anvende organiske oppløsningsmidler såsom aceton eller lavere alkanoler såsom metanol, etanol, eller propanol. Saltet fremstilles ved å omsette et aluminiumalkoksyd, enten som et fast stoff eller som en alkoholisk oppløsning, med en vandig oppløsning av N-acetyl-L-glutamin. Reaksjonen utføres under omrøring.

Man kan anvende ethvert egnet aluminiumalkoksyd, f.eks. lavere alkoksyder såsom aluminiummetoksyd, aluminiumetoksyd, aluminium-tert-butoksyd, samt aluminium-isopropoksyd og tilsvarende alkoksyder inneholdende opp til 6 karbonatomer i alkylgruppen.

Det molare forhold mellom reaktantene, dvs. N-acetyl-L-glutamin og aluminiumalkoksydet, kan varieres alt etter den ønskede sammensetning på produktet, men man anvender vanligvis et forhold varierende fra ca. 1:1 til ca. 3:1. Mengden av det anvendte aluminiumalkoksyd er noe avhengig av dets renhet, og det er vanligvis ønskelig å bruke et svakt overskudd i forhold til den beregnede støkiometriske mengde. Det er vanligvis foretrukket å anvende et overskudd varierende fra 2- 6%. Når urenheter såsom polymere av aluminiumhydroksyd er tilstede i alkoksydet, er det foretrukket å utskille disse ved destillasjon før aluminiumalkoksydet tilsettes N-acetyl-L-glutamin-oppløsningen eller ved en filtrering etter at reaksjonen er fullstendig.

Når det anvendte oppløsningsmiddel er vann eller en opp-løsning bestående i alt vesentlig av vann, skjer reaksjonen mellom aluminiumalkoksydet og N-acetyl-L-glutaminet relativt raskt, hvorved man får en oppløsning av N-acetyl-L-glutamin-aluminiumsaltet. Reaksjonen kan utføres ved temperaturer varierende fra romtemperatur og opp til ca. 80°C.

Det krystallinske N-acetyl-L-glutam'in-aluminiumsalt kan oppnås ved å konsentrere reaksjonsblandingen og så tørke den resulterende oppløsning til en tørr masse, eller ved å utfelle saltet av oppløsningen ved å tilsette et oppløsningsmiddel såsom en alkohol eller aceton, i hvilket saltet er uløselig i den konsentrerte oppløsning.

Aluminiumsaltene av N-acetyl-L-glutamin gir meget gode terapeutiske resultater hvilket vises ved en antiulcerøs prøve somi.ible utført på eksperimentdyr for å prøve effekten av saltet

på eksperimentelt induserte magesår frembragt på forskjellig måte, f.eks. reserpinmagesår, stressindusert magesår, cortisonmagesår, histaminmagesår, magesår hos Shay-rotte, eddiksyremagesår og til-strammet cortisonmagesår. I tillegg til dette har aluminiumsaltene meget lav toksisitet noe som ble påvist i sikkerhetsprøver.

Sammenlignet med de kjente forbindelser, dihydroksyaluminium-glutaminat (US-patent nr. 2.480.743 og fransk'patent nr. 4216M), monohydroksyaluminiumdiglutaminat (fransk patent nr. 4216M), aluminium-N-acetylglycinat (britisk patent nr. 1.168.302 og fransk patent

nr. 5057M) og aluminium-N-acetyl-L-asparaginat og aluminium-N-acetyl-L-cystinat (fransk patent nr. 5057M), utviser det ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilte aluminium-N-acetyl-L-glutaminat en lagt bedre antiulcer-aktivitet.

Aluminiumsaltene av N-acetyl-L-glutamin kan foruten for behandling av magesår, også brukes for å hindre at magesår oppstår. Saltene kan tilføres oralt, subkutant, intraperitonealt eller intra-venøst. Man har oppnådd.gode resultater når saltene tilføres i doser varierende fra 0,5 g til 2 g pr. kg. kroppsvekt pr., dag, men ettersom saltene har lav toksisitet, kan større doser tilføres i mer alvorlige tilfeller. Man kan anvende enhver farmasøytisk akseptabel bærer, slik som mannitol og laktose, for å tilføre saltene.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

En blanding av 47,0 g N-acetyl-L-glutamin og 600 ml vann

ble oppvarmet til 60°C, hvoretter 32,6 g aluminiumisopropoksyd ble tilsatt den varme blanding under omrøring. Omrøringen ble fortsatt i .30 minutter. Reaksjonsblandingen ble filtrert, hvoretter filtratet ble konsentrert og tørket til en masse under redusert trykk.

Etter tørking oppnådde man et krystallinsk aluminiumsalt av N-acetyl-L-glutamin (53,8 g).

Analyse av produktet er vist i den følgende tabell.

Eksempel 2

En blanding av 37,6 g N-acetyl-L-glutamin og 1000 ml vann ble oppvarmet til 40°C, hvoretter man tilsatte blandingen 900 ml av en isopropanoloppløsning inneholdende 40 , 8 g aluminiumisopropoksyd under omrøring. Omrøringen ble fortsatt i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble filtrert, og filtratet konsentrert under redusert trykk. Isopropanol ble tilsatt den vandige oppløsning, og saltet ble deretter utfelt av oppløsningen. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, og ved tørking fikk man 48,5 g av det krystallinske aluminiumsaltet av N-acetyl-L-glutamin.

Analyse av produktet er angitt nedenfor.

Eksempel 3

N-acetyl-L-glutamin-aluminiumsaltene fremstilt ved hjelp

av fremgangsmåten fra eksempel 1 og 2 henholdsvis, ble undersøkt for toksisitet idet man anvendte mus av en dd-stamme, rotter av Wistar-stammen samt kaniner. De eksperimentelle resultater av forbindelsen fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1 er angitt i den følgende tabell, og man fant at forbindelsen fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2 hadde nesten den samme toksisitet. Forbindelsene ble dosert oralt, subkutant, intraperitonealt og intravenøst. Toksisiteten er angitt som 50%. letal dose (g) pr.

kg kroppsvekt for dyret (LD^Q) beregnet ved hjelp av Van der Waerdens metode.

Som angitt i tabellen varierer toksisiteten noe alt avhengig av tilførselsmetoden og type av forsøksdyr, men i alle tilfeller fikk man meget lave toksisiteter. Når saltet ble tilført over lange perioder, kunne man ikke observere noen unormale symptomer ved en hematologisk og patologisk undersøkelse. Man kunne ved en obduksjon ikke påvise noen tendenser til deformi-teter hos prøvedyrene.

Eksempel 4

N-acetyl-L-glutamin-aluminiumsaltet fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1 ble undersøkt for dets effekt på stressinfisert magesår hos rotter.

Ti hanrotter som veide 250 + 10 g og som hadde fastet

over natten, ble sperret inne i stressbur som ble nedsenket i vann

ved en temperatur på 22° + 1°C fra halsen og nedover i 7 timer.

Man fikk på denne måten frembragt magesår hos alle rottene. De således induserte magesår ble behandlet med aluminiumsaltet av N-acetyl-L-glutamin.

Forbindelsen ble tilført rottene oralt like før de ble underkastet påkjenningen. Etter at rottene var blitt behandlet med aluminiumsaltet, ble magesekken skåret opp og lesjonsområdet målt. Inhiberingsevnen i prosent ble beregnet ved å sammenligne de således målte verdier.

Undersøkelsen ble utført med grupper som hver inneholdt

ti rotter. Dannelsen av magesår ble fullstendig hemmet ved å

tilføre fra 0,5-2 g av forbindelsen pr. kg kroppsvekt for hver rotte.

Når man gjentok ovennevnte eksperiment med forbindelsen fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 2, oppnådde man lignende resultater.

Eksempel 5

Aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin fremstilt ved hjelp

av fremgangsmåtene fra eksempel 1 og 2, ble undersøkt for sin effekt på reserpinmagesår og histaminmagesår hos rotter.

I forbindelse med reserpinmagesår ble hanrotter som véiet 150 + 10 g og som hadde fastet i 48 timer injisert med 8 mg/kg kroppsvekt av reserpin intraperitonealt, hvoretter rottene ble hensatt i 18 timer. Som et resultat av denne behandling ble det dannet magesår hos rottene. I forbindelse med histaminmagesår ble det injisert 300 mg/kg kroppsvekt av histamin intraperitonealt, hvoretter rottene ble hensatt i 4 timer. Også som et resultat av denne behandling fikk man dannet magesår hos rottene. Effekten av hver forbindelse er angitt som prosent hemming av magesårdannelse, og denne prosent ble beregnet ved å sammenligne (A) sårområdet hos de rotter som ble gitt forbindelsen oralt før det magesårinduserende middel, og (B) magesårområdet hos de kontrollrotter som ikke ble gitt forbindelsen. Resultatene er angitt i den følgende tabell.

Eksempel 6

Forbindelsen fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel

1 ble undersøkt for sin effekt på magesår indusert ved.avsnøring av mageporten.'

Hanrotter som veiet, fra 200-250 g og som var blitt fastet

i 48 timer, ble bedøvet, hvoretter mageporten hos hver rotte ble avsnørt. Rottene ble så hensatt uten vann eller mat i 18 timer, hvoretter magesekken ble skåret opp og undersøkt for dannede magesår. De således induserte magesår ble brukt for å bedømme effekten av aluminiumsaltet.

Man fant at sårdannelsen ble fullstendig hemmet i den gruppe som oralt var tilført fra 0,5 til 1,0 g/kg kroppsvekt av forbindelsen.

Eksempel 7

Aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin fremstilt ved fremgangsmåten fra eksempel 1 ble undersøkt for sin legende effekt på eddiksyremagesår hos rotter.

Ti hanrotter som veide 230 + 10 g ble fastet over natten, og deretter injisert med 0,05 ml 30%-ig eddiksyreoppløsning i den serøse hinne, hvoretter den oppskårede del ble sydd. Etter operasjonen ble rottene foret på vanlig måte, foruten at de oralt en gang om dagen ble tilført konstante mengder av den forbindelse som skulle prøves. Etter at rottene var dosert kontinuerlig i 15 døgn, ble magesekken skåret opp, og man målte sårområdet. Effekten av Hyer prøve er angitt som prosent legende effekt, og denne effekt er beregnet ved å sammenligne (A) sårområdet hos de rotter som ble gitt forbindelsen oralt, og (B) de tilsvarende sårområder hos kontrollrotter som ikke ble tilført forbindelsen. Man fant at den legende effekt var slående hos de grupper som oralt ble tilført 2,0 g av aluminiumsaltene av N-acetyl-L-glutamin pr. kg kroppsvekt.

Resultatene er angitt i den følgende tabell.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme aluminiumsalter av N-acetyl-L-glutamin med formelen:

   hvor n er et helt tall fra 3 til 9, karakterisert ved at N-acetyl-L-glutamin omsettes med et aluminiumalkoksyd i et vandig medium.