NO131928B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av fortykkede smøremidler, særlig stnørefett.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til fremstilling av fortykkede smøremidler, særlig smørefett. I denne fremgangsmåte brukes der som fortyk-ningsmiddel en gel av et anorganisk materiale i en organisk væske, en såkalt organogel, som i stedet for vannet i hydrogelen

inneholder en organisk væske som en alkohol som er flyktig og oppløselig i smøre-oljer.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

er karakterisert ved at oppvarmede smøre-oljer under opprettholdelse av en høyere

temperatur litt etter litt tilsettes en gel av

et anorganisk materiale i en flyktig organisk væske, som ved den anvendte temperatur raskt kan fordampe mens gelen tilsettes til oljen.

I denne fremgangsmåte kan den dannede blandings temperatur om nødvendig

opprettholdes i et tidsrom som er tilstrekkelig til at den organiske væske som er

tilsatt sammen med gelen fordamper fullstendig fra blandingen. Fremgangsmåten

kan om ønskes utføres ved et trykk som

er lavere enn atmosfæretrykk. Herved på-skyndes eller lettes avdestillasjonen eller

fordampningen av den flyktige organiske

væske. Det er hensiktsmessig å homogeni-sere det produkt som dannes ved fremgangsmåten, valse dette, elte det eller å

underkaste det annen trykkbehandling.

Herved forbedres produktets struktur.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

oppnås der ved tilsetningen av den anvendte organogel til den anvendte varme

smøreolje, i stedet for omvendt, eller etter

fordampningen av organogelens organiske

væske fortykkede smøreoljer, særlig et

smørefett, med en ensartet struktur og med en relativt stor stabilitet ved lagring og en relativt stor motstandsdyktighet mot varme, og der kan til fremstilling av sta-bile produkter brukes relativt små mengder av det anorganiske materiale. Dette frem-skritt skyldes sannsynligvis at man ved trinnvis tilsetning av organogelen til smø-reoljer, som oppvarmes, unngår den forholdsvis langvarige oppvarming av organogelen som må brukes, når smøreoljen trinnvis tilsettes til varme organogeler. En slik langvarig oppvarming er tilbøyelig til å fortette eller ødelegge den porestruktur i gelens organiske materiale som foreligger i det erholdte produkt etter at den organiske gelvæske er fordampet. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hindres eller nedsettes denne fortetning eller ødeleggel-se av det anorganiske materiales porestruktur, fordi organogelens organiske væske fordamper i nærvær av rikelige mengder smøreolje, så at organogelen omgående og uten vanskelighet omdannes til en olje-gel når den organiske væske i organogelen fordampes.

Den smøreolje som brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan være naturlige eller syntetiske smøreoljer eller blandinger av sådanne. Smøreoljene har fortrinnsvis en viskositet som minst er lik en SAE-5-smøreoljes viskositet. Til fremstilling av smørefett som skal brukes ved høye temperaturer, brukes der hensiktsmessig smøreoljer med vesentlig høyere viskositet, særlig delvis av paraffinerte mineralske smøreoljer, som fremdeles inneholder mikrokrystallinsk voks (bright stock). Andre egnede smøreoljer er estere av alifatiske dikarbonsyrer med 6—12 kullstoffatomer i molekylet og hvis alkoholbe-standdel inneholder en kullstoff kjede med 4—12 kullstoffatomer, eller blandinger av slike estere eller blandinger av en eller flere slike estere med mineralske smøreol-jer. Eksempler på godt egnede estere er bis-(iso-oktyl)-sebacat, bis-(iso-oktyl)-adipat og bis-(2-etyl-hexyl)-sebacat. Som syntetiske smøreoljer kan der også brukes polymere oxyalkylenforbindelser, som f. eks. polypropylenoxyd eller sampolymerisater av propylen- og etylenoxyd, eller polymere glykoler, som f. eks. polymere av tri-metylenglykol. Likeledes kan der som syntetiske smøreoljer brukes høytkokende polymere organiske siliciumforbindelser, f. eks. flytende polymetylfenylsiloxaner eller polymetylsiloxaner eller blandinger eller sampolymerisater av sådanne.

De organogeler som brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis alkogeler og kan som anorganiske kolloider inneholde oxyder, hydroxyder, sulfider, silikater, sulfater eller karbonater av forskjellige metaller eller blandinger av sådanne, eller særlig det billige og lett til-gjengelige siliciumoxyd. Det kan som anorganiske kolloider også anvendes jordal-kalimetallhydroxyder, særlig i blanding med siliciumoxyd. Organogelene inneholder fortrinnsvis 0,5—10 %, særlig 1—5 % anorganisk kolloid. Når den anvendte organogel er en gel av siliciumdioxyd i iso-propylalkohol, kan denne være fremstillet på følgende måte. En oppløsning av na-triumsilikat med 30 % Si02 i omtrent den samme eller en noe mindre vektsmengde vann tilsettes langsomt og under omrøring til 3,5 %'s svovelsyre, inntil blandingens pH-verdi er 6,2. Deretter stanses omrørin-gen, og man lar den dannede hydrogel, som inneholder betydelige mengder natri-umsulfat, modne ved henstand. Den mod-nede hydrogel oppdeles i små partikler og vaskes flere ganger ved omrøring med vann, inntil det tilstedeværende natrium-sulfat er fjernet. Deretter vaskes hydro-gelens partikler først med vandig iso-propylalkohol og deretter med vannfri iso-propylalkohol, inntil vaskevæsken inneholder mindre \enn 2% vann. Denne fremgangsmåte kan modifiseres ved at det na-triumsulfat som er tilstede i hydrogelen, fjernes ved ioneutveksling ved hjelp av en ioneutvekslende harpiks.

De organogeler som brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen inneholder som flyktige organiske væsker fortrinnsvis flyktige alkoholer eller andre vannoppløselige flyktige organiske væsker, men de kan også inneholde flyktige organiske væsker, som er uoppløselige i vann, f. eks. flyktige kullvannstoffer. Fremstillingen av organogeler med flyktige organiske væsker som er uoppløselige i vann, er imidlertid vanskeligere enn fremstillingen av alkogeler og lignende organogeler, med i vann oppløselige organiske væsker, og sist-nevnte organogeler brukes derfor fortrinnsvis i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Eksempler på organiske væsker i de anvendte organogeler er som nevnt alkoholer, f. eks. etyl-, propyl-, iso-propyl-, diacetonalkohol, cyklohexanol og metylcy-klohexanol, og ketoner som f. eks. aceton, dietylketon og metyletylketon, samt etere som f. eks. iso-propyleter og dioxan, og estere som f. eks. metyl- eller etylacetat, dioler som f. eks. propylen-, butylen- og hexylenglykol, diglykoler som f. eks. dipro-pylen- og dibutylenglykol, glykolmonoal-kyletere, som f. eks. monometyl-, mono-etyl-, monopropyl- eller monobutyleter av

etylen- og propylenglykol, mono- og dialkyletere av glycerol, som f. eks. mono- og

dialkyletere av glycerol, som f. eks. mono-og dipropylglycerol, aminer og heterocykliske baser, som f. eks. alkanolaminer, py-ridin og morfolin, samt blandinger av de anførte forbindelser.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan der fremstilles smørefett som utelukkende inneholder en smøreolje og et anorganisk kolloid, men det er kjent at slike smørefett er tilbøyelige til å ned-brytes av vann. Denne ulempe kan unngås ved tilsetning av overflateaktive stoffer. I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilsettes det derfor fortrinnsvis også overflateaktive stoffer. Disse kan tilsettes til den anvendte organogel eller under fremstillingen av smørefettet. På lignende må-te kan der tilsettes andre vanlige tilset-ningsmidler for smørefett, som f. eks. anti-oxydasjonsmidler som fenyl-a- eller fenyl-p-naftylamin. Disse tilsettes fortrinnsvis til den smøreolje som brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

De overflateaktive stoffer som brukes i fremgangsmåten kan ha kationisk, anio-nisk eller ikke-ionisk karakter, men der anvendes fortrinnsvis kationiske overflateaktive stoffer. For å oppnå en tilstrekkelig oppløselighet i oljer bør disse overflateaktive stoffer hensiktsmessig ha minst 12 kullstoffatomer i molekylet og fortrinnsvis minst én kullvannstoffgruppe med minst 12 kullstoffatomer i molekylet.

Egnede kationiske overflateaktive stoffer er oniumforbindelser som ammonium-, fosfonium-, sulfonium- eller arsoniumfor-bindelser. Ammoniumforbindelsene kan være salter av alifatiske, alicykliske, aro-matiske eller heterocykliske aminer, og de kan være primære, sekundære eller terti-ære aminer eller polyaminer eller kvartære ammoniumforbindelser. Andre egnede ammoniumforbindelser er ammoniumsalter av anorganiske syrer, som f. eks. oktadecyl-og heptadecylammoniumbromid og trido-decylammoniumklorid, eller ammoniumsalter av organiske syrer, f. eks. heptade-cylammoniumacetat. Eksempler på andre egnede oniumforbindelser er trifenylalkyl-fosfonium- og trifenylalkylstiboniumhalo-genider, samt dialkylfosfonium-, diarylfos-fonium-, dialkylsulfonium- og diarylsulfo-niumhalogenider. Andre egnede kationiske overflateaktive stoffer er alifatiske aminer med minst 12 kullstoffatomer i molekylet, som f. eks. oktadecylamin, eller tilsvarende polyaminer. Særlig virksomme kationiske overflateaktive stoffer er amidoaminer, f. eks. monoamider av dietylentriamin og tri-etylentetramin. Som kationiske overflateaktive stoffer kan der også brukes kom-plekse forbindelser, som f. eks. partielle amider, som er fremstillet ved omsetning av alkankarbonsyrer med minst 7 kullstoffatomer i molekylet eller av harpikssyrer med alifatiske polyaminohydroxyforbindel-ser som f. eks. kondensasjonsprodukter av halogenhydriner som epiklorhydrin og ammoniakk eller et primært eller sekundært amin. Av de partielle amider foretrekkes de amider som er fremstillet ved reaksjon av kondensasjonsprodukter av epiklorhydrin eller akrolein og ammoniakk med en slik mengde karbonsyre eller harpikssyre, f. eks. stearinsyre eller andre vegetabilske eller animalske fettsyrer eller talloljesyrer, at 25—70 % av kondensasjonsproduktets aminogrupper omdannes til amidogrupper.

I stedet for kationiske overflateaktive stoffer kan der også brukes blandinger av sådanne stoffer med anicniske overflateaktive stoffer, som f. eks. fettsyrer eller hydroxysubstituerte fettsyrer med minst 12, fortrinnsvis minst 16 kullstoffatomer i molekylet, f. eks. stearinsyre eller dens homologe eller 12-hydroxystearinsyre. I stedet for disse fettsyrer kan der som ani-oniske overflateaktive stoffer også brukes syrenes salter, fortrinnsvis salter med fler-verdige metaller eller særlig med amfotære metaller, som f. eks. aluminium-12-hyd-roxy-stearat, bly-12-hydroxy-stearat eller kalsiumnaftenater.

For å øke motstandsevnen mot vann for smørefett fremstillet ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan der, særlig ved anvendelse av organogeler, hvis organiske væske er uoppløselig i vann, f. eks. en benzengel, også brukes geler hvis anor-kaniske kolloidpartikler er overtrukket med en overflateaktiv organisk siliciumforbindelse, som er polymeriserbar eller kan forestres. Til dette formål kan der brukes alkylhalogensilaner, f. eks. mono-, di- eller trimetylsubstituerte, mono-, di-eller trietylsubstituerte tri-, di- eller mo-noklorsilaner, alkoxyaminosilaner, som f. eks. di-tert. butoxyaminosilaner, eller særlig mono-, di- eller trimetylsubstituerte, eller mono-, di- eller trietylsubstituerte tri-, di- eller monometoxysilaner eller tri-, di- eller monoetoxysilaner. Slike overtrekk på gelens anorganiske kolloidpartikler kan også være polymerisert. I slike tilfelle ut-føres overtrekningen og polymeriseringen fortrinnsvis samtidig, idet den anvendte organiske siliciumforbindelse tilsettes til organogelen, og blandingen kokes under tilbakeløpskjøling, slik at hydrogenhaloge-nidet eller alkanolen som dannes ved polymeriseringen, samtidig avdestilleres fra blandingen.

Når det overflateaktive stoff som brukes i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tilsettes organogelen, før denne blandes med smøreoljen, er det i alle tilfelle hensiktsmessig å oppvarme blandingen av det overflateaktive stoff og organogelen i minst 30 minutter til en temperatur over 60° C, da der herved oppnås en ensartet fordeling av det overflateaktive stoff på overflaten av gelens anorganiske kolloidpartikler.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes der for å oppnå en tilstrekkelig motstandsevne mot vann for det fremstilte smørefett hensiktsmessig 15—400 % av det overflateaktive stoff, beregnet på vekten av det anorganiske kolloid. Den nøyaktige mengde av det overflateaktive stoff er av-hengig av arten av det anvendte overflateaktive stoff, arten av det anvendte anorganiske kolloid og den ønskede grad av motstandsevne hos smørefettet mot oppdeling ved innvirkning av vann. Denne bestemmes ved smørefettets vannabsorp-sjonsevne, når det omrøres manuelt i nærvær av vann som tilsettes i små porsjoner. I alminnelighet bør et godt smørefett bare inneholde en slik mengde overflateaktivt stoff at det ved vannabsorpsjonsprøven ab-sorberer mindre enn 75 % vann, fordi det er vanskeligere å oppnå den ønskede struktur i smørefettet når det inneholder store mengder overflateaktivt stoff. Det har vist seg at smørefett som skal brukes under be-tingelser, ved hvilke det utsettes for en bestråling med neutroner, f. eks. i kjerne-spaltningsreaktorer, kan stabiliseres mot denne påvirkning ved en nedsatt vannab-sorpsjonsevne, f. eks. fra 40—10 % er fun-net passende for dette spesielle formål. De mengder overflateaktivt stoff som fortrinnsvis anvendes i fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen, ligger mellom 50 og 250 %, beregnet på den anvendte mengde anorganiske kolloider.

I fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blandes den anvendte organogel med den varme smøreolje hensiktsmessig i en kjele som er forsynt med oppvarmingsanordnin-ger og omrøringsanordninger og som er forbundet med en kondensator, i hvilken de utviklede damper av organogelens organiske væske kondenseres til bruk ved fremstilling av organogel, og som er forsynt med anordninger til porsjonsvis tilsetning av organogelen til den varme smøreolje. Organogelen tilsettes med slik hastighet, at der unngås sterk skumdannelse og at smøreoljens temperatur alltid ligger høyt over kokepunktet for organogelens organiske væske, f. eks. 20—60° C eller mere over dette kokepunkt, for å oppnå en rask fordampning av den organiske væske. Smø-reoljens temperatur bør hensiktsmessig være så høy som mulig. Oppvarmningen av blandingen i kjelen fortsettes under omrøring inntil hele mengden eller en tilstrekkelig del av den anvendte organogels organiske væske er fjernet fra blandingen. Der kan brukes varierende mengdeforhold mellom organogel og smøreolje, f. eks. 1— 20 vektsdeler organogel pr. 100 vektsdeler smøreolje. Når der skal fremstilles et smø-remiddel eller et smøremiddelkonsentrat som ved blanding med smøreoljer gir smø-refett, brukes der fortrinnsvis 3—10 vektsdeler organogel pr. 100 vektsdeler smøre-olje, mens der til fremstilling av fortykkede smøreoljer som ikke er gelert, brukes mindre mengder organogel. Den fremstilte blanding av smøreolje og anorganisk kolloid som i noen tilfelle har konsistens som en meget tung olje, homogeniseres deretter, f. eks. ved valsing eller en annen trykkbehandling, hvorved der oppnås den ønskede smørfettstruktur. Homogeniseringen kan utføres ved å presse blandingen under høyt trykk, f. eks. 350—845 kg pr. cm-, gjennom snevre kanaler i en homogenise-ringspumpe. Kanalene kan f. eks. ha en diameter på 2,54—6,35 mm og en lengde på 76—305 mm. Homogeniseringen kan og-så særlig fordelaktig utføres i en såkalt Manton-Gaulin-homogenisator, i hvilken homogeniseringspumpen kanaler er erstat-tet med f jærbelastede ventiler. Herved kan der med et forholdsvis lite antall passasjer og i mange tilfelle med ca. 15 % mindre mengde anorganisk kolloid fremstilles et smørefett med den ønskede struktur som bestemmer smørefettets penetrasjon. Homogeniseringen gjennomføres fortrinnsvis med den varme blanding som fåes ved blandeprosessen. Denne blandings temperatur kan f. eks. være 130—150° C. Homogeniseringen kan imidlertid også utføres med blandinger som er avkjølet til f. eks. 20—55° C. Til homogeniseringen kan der også brukes møller for rivning av maling.

I det følgende beskrives som eksempler noen utførelsesformer for oppfinnelsen. I disse eksempler er mengdeforholdene ut-trykt i vektsdeler.

Eksempel 1:

Der ble fremstillet et smørefett av

a) en organogel av silisiumdioxyd i iso-propylalkohol med 3 % Si02, •b) en solvent-raffinert mineralsk smø-reolje med viskositet 650 sekunder Red-wood 1 ved 60° C, c) et partielt amid som var fremstillet ved omsetning av et kondensasjonsprodukt av epiklorhydrin og ammoniakkvann med en mengde stearinsyre som tilsvarte 33,3 % av kondensasjonsproduktet som oljeoppløs-elig overflateaktivt stoff, og d) fenyl-(3-naftylamin som antioxydasjonsmiddel. 52,2 deler smøreolje som i en kjele med ytre temperatur 130° C var oppvarmet til 100° C, ble blandet med 0,4 deler antioxydasjonsmiddel, hvorpå der i løpet av 4 timer ved 100° C under omrøring og med en hastighet på ca. 0,75 deler pr. minutt ble tilsatt en på forhånd fremstillet intim blanding av 160 deler organogel og 1,2 deler overflateaktivt stoff i form av en 30'%'s dispersjon i en varm blanding av like deler iso-propylalkohol og vann. Den fremstilte blanding ble oppvarmet ca. 2 timer til 120 —130° C under omrøring inntil hele mengden alkohol var fordampet. Der ble samtidig tilsatt 17 deler smøreolje. Blandingen ble derpå to ganger ført gjennom en Manton-Gaulin-homogenisator, hvis ventiltrykk var innstillet på ca. 350 kg pr. cm<2>;

mellom de to passasjer ble der tilsatt 5 deler smøreolje.

Det således fremstilte smørefett var av høy kvalitet og inneholdt 4,5 % Si02, hadde en IP-penetrasjon på 222/262, e"t fordampningstap på 1,2 % i løpet av 22 timer ved 150° C, en vannabsorpsjon på 65 % og et dryppepunkt over 220° C. Ved anvendelse av smørefettet som smøremid-del i et lager under standardbetingelser i 1 time i vann var fettapet ved utvasking 2,8 %.

Eksempel 2:

Man gikk frem som angitt i eksempel 1, men under anvendelse av det overflateaktive stoff i form av en dispersjon i varm iso-propylalkohol. Kjelens utvendige temperatur var 150—160° C, og blandingen av organogelen og det overflateaktive stoff ble tilsatt smøreoljen med en hastighet på ca.

1 del pr. minutt.

Det erholdte smørefett inneholdt 4,4 % SiOs, hadde en IP-penetrasjon på 271/ 300, et fordampningstap på 0,5 %, en vannabsorpsjon på 55 % og et fettap ved utvaskning på 2,8 %.

Eksempel 3:

Der ble fremstillet et smørefett med den i eksempel 1 anvendte blanding av organogel og overflateaktivt stoff i disper-gert tilstand. Som smøreolje ble der brukt en blanding av polymetylfenylsiloxaner in-neholdende 7—8 % fenyl og som antioxydasjonsmiddel fenyl-a-naftylamin. 56 deler smøreolje ble i en kjele med utvendig temperatur på 130—135° C oppvarmet til 100° C, og derpå blandet med 0,3 deler antioxydasjonsmiddel. Der ble så med en hastighet på 0,6 deler pr. minutt under omrøring tilsatt en på forhånd fremstillet intim blanding av 91 deler organogel og 0,75 deler overflateaktivt stoff. Blandingens temperatur falt under tilsetningen til 90° C og steg deretter til 120° C. Ved avslutningen av blandingsoperasjonen var 82 deler av de 88 deler isopropylalkohol som var tilsatt med blandingen av organogelen og det overflateaktive stoff fjernet fra blandingen. Kjelens utvendige temperatur ble deretter øket til 170° C, hvorved blandingens temperatur steg til 140° C. Denne temperatur tole opprettholdt under omrø-ring i 2 timer for å fjerne den resterende iso-propylalkohol. Under denne siste opp-varmning ble chargen i kjelen ført gjennom en Manton-Gaulin-homogenisator, hvis ventiltrykk var innstillet på ca. 350 kg pr. cm<2>, og fra denne returnert til kjelen. Produktet ble tilslutt påny ført gjennom homogenisatoren inntil det hadde den ønskede struktur.

Det således erholdte smørefett hadde en meget god kvalitet og inneholdt 4,8 % Si0.v Det hadde en IP-penetrasjon på 254, et fordampningstap på 1,3 % og et fettap ved utvaskning på 2,1 %. Penetrasjonen var etter 18 døgns lagring ved romtempe-ratur uforandret.

Eksempel 4:

Der ble fremstillet et smørefett med den i eksempel 1 anvendte blanding av organogel og overflateaktivt stoff i disper-gert tilstand og med det i eksempel 1 anvendte antioxydasjonsmiddel. Som smøre-olje ble der brukt dioktylsebacat. 64 deler smøreolje ble i en kjele oppvarmet til 120° C og derpå under omrøring blandet med 80 deler av en blanding av organogel og overflateaktivt stoff, av hvilken der ble tilsatt 3,3 deler hvert åttende minutt. Sammen med de to siste porsjoner blanding av organogel og overflateaktivt stoff ble der tilsatt en oppløsning av 0,35 deler antioxydasjonsmiddel i 2 deler smø-reolje. Den erholdte blanding ble holdt på 120° C i 2 timer, hvoretter den ble oppvarmet i vakuum i 15 minutter til 130° C. Det varme produkt ble homogenisert i en Manton-Gaulin-homogenisator, hvis ventiltrykk var innstillet på ca. 350 kg pr. cm<2.>

Det således erholdte smørefett hadde en god kvalitet og inneholdt 3,85 % SiOg. Det hadde en IP-penetrasjon på ca. 262, et fordampningstap på 1,8 %, et dryppepunkt over 222° C og et fettap ved utvaskning på 1,3 %.

Eksempel 5:

20 deler av en organogel av den i eksempel 1 angitte art ble blandet med fire ganger sitt volum lettbensin med koke-grenser 65—35° C hvoretter blandingen ble omrørt i 60 minutter, og den væske som lå over gelen etter henstand ble fraskilt ved hjelp av en hevert. Denne behandling av gelen ble utført fire ganger, hvoretter den dannede «benzogel» inneholdt mindre enn 1 % iso-propyl-alkohol. En blanding av

«benzogelen» med 0,66 deler dimetyldiet-oxysilan ble kokt under tilbakeløpskjøling, inntil 98 % av silanet var opptatt av gelen. Den således behandlede «benzogel» ble deretter langsomt og under omrøring tilsatt til en syre-raffinert, mineralsk smøreolje

med en viskositet på 140 sekunder Red-wood 1 ved 60° C, som var oppvarmet til

130° C. Etter fordampning av hele den mengde lettbensin som var tilbake i blandingen, ble blandingen homogenisert inntil den hadde smørfettstruktur.

Det således erholdte smørefett inneholdt 7,5 % fast materiale, hadde en IP-penetrasjon på ca. 260 og en vannabsorpsjon på 10 %. Smørefettet var ytterst sta-bilt ved bestråling med neutroner.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av

fortykkede smøremidler, særlig smørefett, ved blanding av en organogel av et anorganisk stoff i en flyktig organisk væske og en smøreolje, med påfølgende fordampning av den organiske væske, karakterisert ved at man tilsetter organogelen litt efter litt til en varm smøreolje som holdes på en så høy temperatur at den organiske væske kan fordampe raskt under tilsetnin- gen av organogelen til oljen.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man også efter tilsetning av organogelen til smøreoljen hol-der blandingen av smøreoljen og gelen på en høyere temperatur inntil den organiske væske er fordampet fullstendig.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at man tilsetter en organogel som inneholder fra 0,5 til 10 vektprosent organisk stoff.