NO131660B - - Google Patents

Description

Apparat for behandling av cerøse utsondringer.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for behandling av væsker.som inneholder stoffer som ikke er ultrafiltrerbare, særlig biologiske væsker. Apparatet i "henhold til foreliggende oppfinnelse gjør det spesielt mulig å behandle cerøs utflod med fjerning av vann og-ultrafiltrerbare stoffer, men uten å fjerne proteiner. "Man kan f.eks. behandle utflod som stammer fra cirroser. Por enkelhets skyld beskrives kun denne behandling i det følgende.

Man vet at en askitesvæske som bl.a. dannes som resultatet av portal hypertensjon, inneholder 10 til 35 g pr.

liter proteiner, spesielt albumin.

For å lindre en slik tilstand kan man fjerne askitesvæsken gjennom punktering. Kassering av den ved punktering opp-nådde væske medfører for den syke et betydelig tap av autologe proteiner, og dette tap bør kompanseres.

Det er foreslått å gjeninjisere aksitesvæsken i en vene, men en slik behandling tåles dårlig av pasienten, ettersom denne herved blir av med overskuddet på vann og- andre små molekyler.

A.L. Meier (Deutsch. Med. Wschr: 9j5 (1970 ) 12-14)

har foreslått en kirurgisk behandling som muligjør gjenabsorbering av væsken gjennom mellomgulvet. En slik behandling er dog ikke bestandig mulig, f.eks. på grunn av den sykes dårlige almentil-stand.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat som gjør det mulig å unngå kirurgiske behandlinger og å fjerne overskuddet av væske og å tilbakeføre de autologe proteiner til den syke. Apparatet i henhold til oppfinnelsen gjør en konsentrering i askitesvæsken mulig, til en verdi nær konsentrasjonen i blod, og gjeninjisering av dette konsentrat i en vene har vist seg å tåles av pasienten i motsetning til injisering av selve askitesvæsken.

Gjeninjiseringen kan skje etterpå, men man foretrekker vanligvis å la det skje kontinuerlig, direkte etter kons-entreringen.

Således omfatter foreliggende oppfinnelse et apparat for behandling av cerøse utsondringer ved konsentrering og gjen-inj isering, og apparatet karakteriseres ved at det i tur og orden omfatter en anordning (1) for uttagning av væske, en pumpe (3) med begrenset sugetrykk og begrenset matetrykk og et ultrafilter (4) med et sterilt, ugiftig og apyrogent membran samt med et utløp for ultrafiltrat og et utløp for konsentrat, idet ut-løpssystemet for konsentratet omfatter en strømningsmotstand (5) hvis totale strømningsmotstand for konsentratet er mellom 0,1 og 10 ganger verdien av den strømningsmotstand som utøves av mem--brånet på-ultrafiltratet, en overtrykksetektor (6d), et partikkelfilter (6c), en luftblæreutskiller (6b) og et organ-(7) for gjeninjisering av konsentrat.

Ultrafiltreringsinnretningen omfatter et ultrafilter utstyrt med et membran som ikke tillater gjennomgang av albumin. Membranet er av en type som er egnet for behandling av gjeninji-serbare organiske væsker, dvs. det er sterilt, ugiftig og anti-pyretisk. Innretningen omfatter videre organer som kan frem-bringe en trykkdifferanse mellom membranets to sider. Trykk-differansen er ikke vesentlig, og en verdi på 0,1 til 1 bar er vanligvis velegnet. Selvom en bloddialysator kan være tilfreds-stillende, foretrekker man å anvende et ultrafilter som tåler et høyere trykk, og som muliggjør filtrering av et større volum med samme membranoverflate. Membranet kan være av hvilken som helst kjent type som kan tilbakeholde proteiner ned til de minste molekylvekter. Som eksempel kan nevnes cellulosemembran.

Ultrafiltreringen skjer som følge av en trykkforskjell mellom membranets to sider. Denne trykkforskjell er som kjent ikke vesentlig, og et intervall på 0,2 til 1 bar er vanligvis hensiktsmessig. Trykkforskjellen tjener til å overvinne membranets motstand mot gjennomføring av vann og deri oppløste stoffer med lav molekylvekt. Trykkforskjellen gjør dessuten at man kan se bort fra den eventuelle forskjell i osmotisk trykk mellom ut flodsvæsken og ultrafiitratet.

Som allered angitt er det viktig å føre tilbake til pasienten de autologe proteiner i ut flodsvæsken med en konsentrasjon nær blodplamaets konsentrasjon, dvs. ca. 70 g pr. liter. Det er også nødvendig- å holde den behandlede væskes konsentrasjon konstant på grunn av gjeninjiseringen, uavhengig av strøm-ningshastigheten til den cerøse ut flodsvæske. Denne strømnings-hastighet varierer som funksjon av tiden under uttømningen av utfloden, og variasjonen er større jo mer utflodsvæskens trykk varierer' med tiden. Dessuten er det kun mulig med sikkerhet å fjerne utfloden ved et svakt og begrenset undertrykk for å unngå risikoen for vakuumødem.

For å holde konsentrasjonen konstant i den behandlede væske, kreves det at man holder et konstant forhold mellom strøm-ningshastighetene for to av de tre. aktuelle væskene (den fortynnede væske, konsentratet og ultrafiitratet), uansett hvilke variasjoner der er i den fortynnede væskes strømningshastighet, hvilken væske har konstant sammensetning.

Ultrafiltreringshastigheten er proposjonal med trykk-differansen mellom membranets to sider. Denne trykkdifferanse kan gjøres avhengig av en hvilken som helst av de tre strømnings-hastigheter.

Disse ulike reguleringsmåter nødvendigjør stadig måling av en hastighet, sammenligning av denne med en annen størrelse, hastighet eller trykk, og regulering av minst en av disse sammenligningsstørrelser for å oppnå det ønskede forhold.

Foreliggende oppfinnelse karakteriseres som nevnt

ved at mengdereguleringsinnretningen består av en enkel reguler-bar hydraulisk motstand som er anbrakt mellom ultrafilteret og gjeninjiseringsinnretningen, hvorved membranets nedstrøsside holdes på konstant trykk, fortrinnsvis atmosfærestrykk. Motstanden kan være av en hvilken som helst type, f.eks. en presi-sjonsventil (av nåletypen eller et stempel utstyrt med et spor), stivt kapilarrør med variabel lengde eller et mykt regulerbart rør.

Reguleringen av motstanden gjøres en gang for alle inntil man oppnår den ønskede konsentrasjon. ■ Denne konsentrasjon forblir siden konstant, uansett hvilken hastighet den væske som skal behandles har, under forutsetning at de andre parametre forblir konstante. Venetrykket er praktisk talt konstant og noe nær atmosfærestrykket, og mengdene konsentrat og ultrafiltrat er omvendt, proposjonale med trykkfallet over membranet når det gjelder ultrafiltrat, henholdsvis med trykkfallet over gjen-inj iseringsinnretningen , sikkerhetsinnretningene og motstanden når det gjelder konsentratet. Ved 50%-ig konsentrering av f.eks. askitesvæske regulerer man motstanden til en slik verdi at det trykkfall som konsentratet underkastes ligger nær det trykkfall som skapes av membranet.

Vanligvis har strømningsmotstanden en totalmotstand på mellom 0,1 og 10 ganger verdien av den strømningsmotstand som membranet utøver på ultrafiitratet.

Fordelene ved denne innretningen er åpenbare. Ingen stadig måling under drift og ingen innviklet reguleringskrets er nødvendig. Sterilisering og opprettholdelse av den sterile tilstand lettes ved fravær av trykk- eller strømningsmålere. En enkel kontroll av strømmene er tilstrekkelig, f.eks. ved hjelp av en dråpevis anbrakt strøm i hver utløpsledning for ultrafiltratet. Denne regulering kan kompletteres med en periodisk kontroll av volumet ultrafiltrat ved hjelp av en gradert beholder.

Nærværet av et partikkelfilter anbrakt før gjeninjiseringsinnretningen er ofte nødvendig på grunn av at det skal opptre koagulat (spesielt fibrin), som kan dannes enten i nivå med et ultrafUtrerende membran eller ved selve utstrømningen. Typen filter er ikke viktig. Filteret kan f.eks. være en glass-fritte eller et steriliserbart vev med fine masker. Dessuten er det hensiktsmessig å kombinere filteret med en innretning for fjerning av luftblærer.

Uttaging av væske kan skje ved hjelp av en sonde, fortrinnsvis en avrundet sonde med flere på siden anbrakte per-foreringer. En slik sonde begrenser risikoen for skader på organet på grunn av pasientens frivillige eller ufrivillige bevegelser.

Gjeninjiseringsinnretningen kan være en nål eller

en kateter. Man kan sogar anvende en stasjonær protese både for uttømning og for gjeninjisering.

Pumpen er fortrinnsvis ikke-volumetrisk, hvorved pumpestrømmen beror både på undertrykket på sugesiden og på overtrykket på trykksiden. Dette henger sammen med at man vil unngå delvis risikoen for sug og delvis brudd'på membranet eller kanaldannelse ved en tilfeldig stopp i en krets.

Foreliggende oppfinnelse illusteres ved følgende eksempel.

Eksempel

På den vedlagte tegning vises et apparat for behandling av askitescirrose ved konsentrering og gjeninjisering av askitesvæsken. Apparatet omfatter følgende innretninger: en peritoneal sonde 1;

et forbindelsesrør 2 med en indre henholdsvis ytre diameter på 2 henholdsvis 3,99 mm; røret består av et elastisk silikon av medisinsk kvalitet og med en hardhet på 55 Shore;

en peristaltisk pumpe 3 uten.stator, utstyrt med et

rør av samme kvalitet som røret 2 med en indre henholdsvis ytre diameter på 3,99 henholdsvis 5,01 mm; røret underkastes i pumpen en maksimal spenning på 300 p. Den maksimale pumpestrøm er 20 cm^ pr. minutt, målt ved sugehøyde og oppforingshøyde lik 0; strømmen opphører ved et undertrykk på sugesiden på 1 m vannsøyle eller ved et overtrykk på trykksiden på 500 mm Hg; pumpens rotasjonsaksel er anbrakt 20 cm over pasientens middelnivå;

et ultrafilter 4, hvis membran har følgende egenskaper: type: regenerert cellulose;

overflate: 0,8 m ;

tykkelse: 11 - 15 y (i tørr tilstand);

.. 3 . 2

permeabilitet: 1,2 cm pr. time x m x mm Hg;

trykktap ved 300 cm<5>/(h • m<2>): 250 mm Hg et■kapilarrør 5 av glass (lengde 200 mm; diameter 0,5 mm);

en sikkerhetsinnretning 6 som omfatter en ampulle 6a for visuell kontroll av mengden konsentrat, en luftblæreutskiller 6b med flottørventil, et partikkelfilter 6c av polyesternett med en maskestørrelse på 50 y, en trykkregulert strømbryter 6d som stopper pumpen 3 ved et overtrykk på grunn av stengning av luft-blæreskilleren 6b i tilfelle lufttilstrømning;

en kateter 7 for intravenøs gjeninjisering (lengde

100 mm; diameter mindre enn 1 mm);

en ampulle 8 for visuell kontroll av mengden ultrafiltrat, som av tyngdekraften ledes videre til en gradert beholder.

Med anvendelse av dette apparat er det mulig fra en pasient å fjerne 23,5 kg vann og lette molekyler på fire døgn, mens samtidig proteinene i askitesvæsken kontinuerlig føres tilbake til pasienten.

Kombinasjonen av et ultrafilter og en hjelpemotstand

i konsentratets utløpsystem gjør det mulig med enkelhet å behandle forskjellige væsker som er ømfindtlige for varme, for frysing eller for sentrifugering, med henblikk på å fraksjonere væskene i en del som er rik på ikke-ultrafiltrerbare stoffer og en del som savner disse stoffer.

Den industrielle anvendelsen av et apparat som kom-binerer disse to elementer, utgjør også en del av foreliggende oppfinnelse.

Claims (1)

1. Apparat for behandling av cerøse utsondringer ved konsentrering og gjeninjisering, karakterisert ved at det i tur og orden omfatter en anordning (1) for uttagning av væske, em pumpe (3) med begrenset sugetrykk og begrenset matetrykk og et ultrafilter (4) med et sterilt, ugiftig og apyrogent membran samt med et utløp for ultrafiltrat og et utløp for konsentrat,

   idet utløpssystemet for konsentratet omfatter en strømningsmotstand (5) hvis totale strømningsmotstand for konsentratet er mellom 0,1 og'10 ganger verdien av den strømningsmotstand som utøves på ultrafiltratet, en overtrykksdetektor (6d), et partikkelfilter (6c), en luftblæreutskiller (6b) og et organ (7) for gjeninjisering av konsentrat.