NO129499B

NO129499B -

Info

Publication number: NO129499B
Application number: NO76368A
Authority: NO
Inventors: B Pugh; C Watson
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1967-03-03
Filing date: 1968-02-29
Publication date: 1974-04-22
Also published as: NL6803011A; BE711443A; AT275739B; SE342142B; FR1559196A; LU55598A1; DE1667928B2; DE1667928A1; GB1188353A; FI48801C; FI48801B; NL156044B; MY7100127A; DK120962B; CH519338A; IT1014005B

Description

Tannpleiemiddel. Tooth care product.

Oppfinnelsen-vedrører tannpleiemidler.-En hovedkomponent i et tannpleiemiddel er rensemidlet sorti' vanligvis er kjent- som slipemidlet eller polermidlet:. -.Et slipe- The invention relates to dental care products. A main component of a dental care product is the cleaning agent, usually known as the abrasive or the polishing agent. -.A grind-

middels funksjon ,i et. tannpleie.middel er å fjerne forurensninger som sitter på tannover flaten». Effektiviteten av et. tannpleiemiddel med hensyn til rensning- av tenner er nesten fullstendig avhengig. av: egen-skapene og mengdene av. slipemidle.t i, tannpleiemidlet. Mens slipe- medium function, in a dental care. remedy is to remove contaminants that sit on the surface of the teeth". The effectiveness of a toothpaste with regard to the cleaning of teeth is almost completely dependent. of: the properties and quantities of. abrasive.t i, the dental care agent. While grinding-

evnen til rensemidlet bør være slik. at det er effektivt, bør slipe--, evnen ikke være så stor at den vil forårsake1overdreven skade på den underliggende, tannemalje eller på tannbénet, idet det minnes om at tannpleiemidler er ment å brukes en eller flere ganger daglig. -Av særlig viktighet er skade på tannemaljen, siden denne utgjør hele the ability of the cleaning agent should be like this. that it is effective, the grinding ability should not be so great that it will cause excessive damage to the underlying tooth enamel or to the tooth bone, bearing in mind that dental care products are intended to be used once or more times a day. - Of particular importance is damage to the tooth enamel, since this forms the whole

eller praktisk talt hele den synlige tannoverflate. Ikke desto mindre bør slipeevnen til rense-midlet ikke være slik at -deri forårsaker ekstra skade pa tarinbenet i de talfeller hvor bru-kerne av slike tannpleiemidler har blottlagt deler av tann-, ? ■ benet. De som setter opp resepter., søker stadig etter tann-, pleiemidler med gode renseegenskaper og som allikevel forår- or practically the entire visible tooth surface. Nevertheless, the abrasiveness of the cleaning agent should not be such that it causes extra damage to the dental bone in the number of cases where the users of such dental care products have exposed parts of the tooth, ? ■ the leg. Those who set up prescriptions are constantly looking for dental and care products with good cleaning properties and which nevertheless cause

saker liten skade på tannstrukturen.^ .; ■ • -<!>cases slight damage to the tooth structure.^ .; ■ • -<!>

Det har tidligere vært foreslått, ■spesielt'i patent-'[ litteraturen, å bruke hydratisert aluminiumoksyd som tannsiipe-middel.. It has previously been proposed, especially in the patent literature, to use hydrated aluminum oxide as a toothpaste.

Eksempelvis beskriver US^PS' 2. 818.371 et tannpleie- For example, USPS' 2,818,371 describes a dental care

middel som omfatter 25 - 50 vektprosent mikrokrystallinsk aluminiumhydroksyd. av en størrelse'hovedsakelig i området 0,25 agent comprising 25-50% by weight of microcrystalline aluminum hydroxide. of a magnitude'mainly in the range of 0.25

til 0,5 mikron, hvorav over 20 vektprosent kan være erstattet av aluminiumhydroksyd som hår' en partikkelstørrelse på ca.'5 til 30 mikron. Det er faktisk tannpleiemidler på verdensmar-' kedet i dag som inneholder a-aluminiumoksydtrihydrat som-eneste, slipemiddel. Det er imidlertid nå oppdaget at tannpleiemidler basert på a-aluminiumoksyd.trihy.drat av relativt stor partikkel--..-: størrelse har meget gode renseegenskaper og at de, høyst over- -l raskende, bevirker relativt liten skade på tannemal jen-. to 0.5 microns, of which over 20 percent by weight may be replaced by aluminum hydroxide as hair' a particle size of about 5 to 30 microns. There are actually dental care products on the world market today that contain α-aluminium oxide trihydrate as the only abrasive. However, it has now been discovered that dental care products based on a-aluminum oxide trihydrate of a relatively large particle size have very good cleaning properties and that, at the very least, they cause relatively little damage to tooth enamel. .

ci-aluminiumoksydtrihydratet som anvendes i tannpleiemidlet ifølge oppfinnelsen, og som er i stand til å gi høy renseeffekt med relativt lav emalje-avslipning, består av partikler med en størrelsesfordeling slik at minst 20 %, fortrinnsvis minst 25 %, regnet på vekten av partiklene, har en størrelse større enn 20 mikron. Det foretrekkes at partikkel-størrelsesfordelingen av a-aluminiumoksydtrihydratet er normal, dvs. at den følger en Gauss-kurve, i hvilket tilfelle- vekt-median-diameteren av de hydratiserte aluminiumoksyd^partik- The ci aluminum oxide trihydrate which is used in the dental care agent according to the invention, and which is capable of providing a high cleaning effect with relatively low enamel wear-off, consists of particles with a size distribution such that at least 20%, preferably at least 25%, calculated on the weight of the particles, have a size greater than 20 microns. It is preferred that the particle size distribution of the α-alumina trihydrate is normal, i.e. that it follows a Gaussian curve, in which case the weight median diameter of the hydrated alumina particles

ler bør- være fra 14 • til^ 25 mikron-, spesielt; fra 16 til 23 mikron.. (Vekt-median-diameteren er den størrelse som 50 -vektprosent av partiklene befinner seg; på oversiden av). Det ér mulig å bruke blandinger av forskjellige kvaliteter av a-alu-miniumoksydtr ihydrat , noe som resulterer- i en usymmetrisk partikkelstørrelsesfordeling. Imidlertid er det ønskelig'åt denne fordeling er slik at minst 50 %, fortrinnsvis minst 70 regnet på vekten av partiklene, hair en størrelse som er over 10 mikron; 25 til 60 %, :fortrinns^vis5 30 til 50 %, i vekt, •' ! ler should- be from 14 • to^ 25 micron-, especially; from 16 to 23 microns.. (The weight-median diameter is the size at which 50% by weight of the particles are located; on the upper side of). It is possible to use mixtures of different qualities of α-aluminium oxide trihydrate, which results in an asymmetric particle size distribution. However, it is desirable that this distribution is such that at least 50%, preferably at least 70% calculated on the weight of the particles, have a size greater than 10 microns; 25 to 60%, :preferably^vis5 30 to 50%, by weight, •' !

har en størrelse som er over 20 mikron; 5 til 30 %, fortrinnsvis 10 til 30 %, i vekt, har en størrelse.som er over 30 mikron; og opptil 15 %, i vekt, har en størrelse som er over 40 mikron. Den øverste grense for partikkelstørrelsene bestem-mes hovedsakelig ved forbrukerens mottagelighet. Hvis inn-holdet av meget store partikler er overveiende, vil tannpleiemidlet fremkalle en uakseptabel sandet følelse i munnen. For partikler med Gauss-fordeling kan dette opptre når ca. 70 vektprosent av partiklene overstiger 20 mikron. has a size greater than 20 microns; 5 to 30%, preferably 10 to 30%, by weight, have a size greater than 30 microns; and up to 15%, by weight, have a size greater than 40 microns. The upper limit for the particle sizes is mainly determined by the consumer's receptivity. If the content of very large particles is predominant, the dentifrice will cause an unacceptable sandy feeling in the mouth. For particles with a Gaussian distribution, this can occur when approx. 70% by weight of the particles exceed 20 microns.

Tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen er som nevnt ovenfor basert på den definerte partikkelstørrelse av a-aluminium-oksydtrihydrat, dvs. at de inneholder dette bestemte aluminiumoksyd som eneste eller hovedslipemiddel. Imidlertid kan små mengder av andre slipemidler enn a-aluminiumoksydtrihydrat også omfattes i tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen selv om det naturligvis må passes på, i betraktning av deres slipeevne, at de ikke innarbeides i en slik mengde at de vesentlig for-ringer tannpleiemidlets lave emalje-avslipningsevne tilført ved bruken av a-aluminiumoksydtrihydtratet med den spesielle partikkelstørrelse. For at tannpleiemidlet skal oppvise god renseevne er det således nødvendig at det inneholder minst 40 vektprosent slipemiddel hvorav minst 30 vektprosent av tannpleiemidlet bør være a-aluminiumoksydtrihydrat, hvorav minst 20 vektprosent har en partikkelstørrelse over 20 mikron. Fortrinnsvis er mengden av a-aluminiumoksydtrihydratet minst 40 %, og for tannpastaer spesielt fra 45 % til 60 %, regnet på vekten av tannpleiemidlet. Tannpleiemidler i form av pulvere inneholder vanligvis en meget høyere konsentrasjon av slipemiddel og kan således etter ønske inneholde a-aluminiumoksydtrihydratet i mengder av fra 80 til 99,5 vektprosent. I betraktning av dets meget spesielt høye renseevne og lave emalje-slipeevne foretrekkes det at a-aluminiumoksydtrihydratet ut-gjør det eneste slipende rensemiddel. Som nevnt kan imidlertid andre slipemidler være tilstede i varierende, små mengder (fortrinnsvis ikke mer enn 10 vektprosent av tannpleiemidlet), beroende på deres slipeevne, selv om det er ønskelig at slike tilleggs-slipemidler ikke må ha en slipeevne overfor emalje som er større enn hos utfelt aragonitisk kalk med en vekt- As mentioned above, the dentifrices according to the invention are based on the defined particle size of α-aluminum oxide trihydrate, i.e. that they contain this specific aluminum oxide as the only or main abrasive. However, small amounts of abrasives other than α-alumina trihydrate can also be included in the dental care agents according to the invention, although care must naturally be taken, in consideration of their abrasiveness, that they are not incorporated in such a quantity that they significantly impair the low enamel-abrasiveness of the dental care agent supplied by the use of the α-alumina trihydrate with the particular particle size. In order for the dentifrice to show good cleaning ability, it is thus necessary that it contains at least 40% by weight of abrasive, of which at least 30% by weight of the dentifrice should be α-aluminium oxide trihydrate, of which at least 20% by weight has a particle size above 20 microns. Preferably, the amount of the α-alumina trihydrate is at least 40%, and for toothpastes in particular from 45% to 60%, calculated on the weight of the dentifrice. Dental care agents in the form of powders usually contain a much higher concentration of abrasive and can thus, if desired, contain the α-aluminium oxide trihydrate in amounts of from 80 to 99.5 percent by weight. In view of its very particularly high cleaning ability and low enamel abrasiveness, it is preferred that the α-alumina trihydrate constitutes the only abrasive cleaning agent. As mentioned, however, other abrasives may be present in varying, small amounts (preferably no more than 10 percent by weight of the dentifrice), depending on their abrasiveness, although it is desirable that such additional abrasives must not have an abrasiveness to enamel greater than in precipitated aragonitic lime with a weight

median-diameter på 8 mikron. Således kan varierende, små median diameter of 8 microns. Thus can varying, small

mengder av de konvensjonelle tannslipemidler aragonitisk kalk, kalsitisk kalk, uoppløselig riatrium-metafosfåt og dikålsium-fosfat-dihydrat også innarbeides. Det ér kjent ved oppset- amounts of the conventional dentifrices aragonitic lime, calcitic lime, insoluble riatrium metaphosphate and dipotassium phosphate dihydrate are also incorporated. It is known by set-

ning av tanhpastafesepter å ta med'små mengder av harde materialer av meget liten størrelsé. Disse meget små par- ning of tanhpastafesepts to take with you small quantities of hard materials of very small size. These very small par-

tikler har ingen tydelig renseevne i seg selv og brukes for å gi tannoverflaten glans. Slike materialer kan også innar- ticklers have no clear cleaning power in themselves and are used to give the tooth surface a shine. Such materials can also in-

beides i tannpleiemidlet ifølge oppfinnelsen. beided in the dental care agent according to the invention.

a-aluminium-oksydtrihydrat fremstilles kommersielt' ved Bayer-prosessen ved utfelling fra en oppløsning av natrium-aluminat. Det utfelte produkt vaskes og tørkes ved lav tem- α-alumina trihydrate is produced commercially by the Bayer process by precipitation from a solution of sodium aluminate. The precipitated product is washed and dried at low temperature

peratur og males deretter til ønsket partikkelstørrelse. perature and then ground to the desired particle size.

Andre konvensjonelle bestanddeler kan innarbeides i tannpleiemidlet som inneholder det spesiélle a-aluminiumoksyd-trihydrat. således kan tannpleiemidlet i tillegg til poler- Other conventional ingredients can be incorporated into the dentifrice containing the special α-alumina trihydrate. thus, in addition to polishing, the toothpaste can

midlet, inneholde eventuelle bestanddeler som f.eks. såpe eller syntetisk vaskemiddel, smaksstoffer, buffere, søtemid- the agent, contain any components such as e.g. soap or synthetic detergent, flavourings, buffers, sweeteners

ler, farvende materialer og terapeutiske materialer, f.eks. natriumfluorid, tinn-II-fluorid og natrium-monofluorfosfat. clays, coloring materials and therapeutic materials, e.g. sodium fluoride, stannous fluoride and sodium monofluorophosphate.

Hvis tannpleiemidlet er i pastaform, vil det inneholde en If the toothpaste is in paste form, it will contain a

bærer, f.eks. glycerol eller sorbitol, og et bindemiddel, f.eks. tragant-gummi, natrium-karboksymetylcellulose, hydroksyetyl-cellulose, irsk mose (rødalger) og derivater' av disse. carrier, e.g. glycerol or sorbitol, and a binder, e.g. gum tragacanth, sodium carboxymethyl cellulose, hydroxyethyl cellulose, Irish moss (red algae) and derivatives thereof.

Det skal i det følgende beskrives forsøk som er utført Experiments that have been carried out shall be described in the following

for å sammenligne slipeevnen til forskjellige tannpastaer over- to compare the abrasiveness of different toothpastes over

for tannben og tannemalje, samt forsøk for å fastslå tannpas- for tooth bone and tooth enamel, as well as attempts to determine tooth fit

taers evne til å rense tannoverflaten. Flere tannpastaer, her merket A til P, ble brukt i forsøkene, hvor tannpasta D var laget i overensstemmelse med oppfinnelsen. Resultatene av forsøkene er oppført i tabell I. taer's ability to clean the tooth surface. Several toothpastes, here marked A to P, were used in the experiments, where toothpaste D was made in accordance with the invention. The results of the experiments are listed in Table I.

Bestemmelse av slipeevne av en tannpasta i forhold til Determination of the abrasiveness of a toothpaste in relation to

tannben og emalje dentin and enamel

Tannben- eller emaljeprøvene ble i 5 timer utsatt for The tooth bone or enamel samples were exposed to for 5 hours

en nøytron-flux på o 10 12 nøytroner/cm 2, idet temperaturen under bestrål-ningen ikke oversteg 40°C. Etter fjerning fra reaktoren fikk eventuell a neutron flux of o 10 12 neutrons/cm 2 , as the temperature during the irradiation did not exceed 40°C. After removal from the reactor, any

<2>^Na=aktivitet avta. En endelig spesifikk aktivitet på 1 til 2 millicurie pr. provesett ble oppnådd under disse betingelser. <2>^Na=activity decrease. A final specific activity of 1 to 2 millicuries per sample sets were obtained under these conditions.

De radioaktive prover av tannben eller tannemalje ble montert i 4 troer i en borstemaskin (under anvendelse av en rett-linjet bors ting i horisontalt plan) og overflatene av provene ble renset for bruddstykker etc. ved bbrsting med 2000 og 30000 dobbelte borstestrok for henholdsvis tannben og -tannemalje, i en oppslemming av en grov kalk-tannpasta (20 g tannpasta + 70 g vann). Borste* maskinen leverte 150 dobbelte strok i minuttet og belastningen på tannborsten var 280 g. The radioactive samples of dentin or tooth enamel were mounted in 4 rows in a brushing machine (using a straight-line brush in a horizontal plane) and the surfaces of the samples were cleaned of broken pieces etc. by brushing with 2000 and 30,000 double brush strokes for dentin respectively and enamel, in a slurry of a coarse lime toothpaste (20 g toothpaste + 70 g water). The brush* machine delivered 150 double strokes per minute and the load on the toothbrush was 280 g.

For å eliminere eventuelle feil ved målingen av avslip-ningen som skyldes skifting fra en tannpasta til en annen, ble prove» overflaten for hvert forsok med en spesiell tannpasta utsatt for en forhåndsbbrsting ved bruk av en oppslemming av den tannpasta som skulle proves (20 g tannpasta + 70 g vann). Antallet dobbelte borstestrok var 1000 og 20000 for henholdsvis tannben og tannemalje. Etter- In order to eliminate any errors in the measurement of the abrasion caused by changing from one toothpaste to another, the test surface for each test with a particular toothpaste was subjected to a pre-brush using a slurry of the toothpaste to be tested (20 g toothpaste + 70 g water). The number of double brush strokes was 1,000 and 20,000 for dentin and tooth enamel respectively. After-

at denne oppslemming var tomt ut, ble troene vasket grundig i destillert vann. En oppslemming av samme tannpasta ble deretter hatt opp i troene (20 g tannpasta + 10 g vann). Det ble sbrget for at proven var ordentlig tildekket, og den ble deretter bbrstet med 500 (tannben) eller 4000 (tannemalje) dobbelte borstestrok. Ved slutten av denne operasjonen ble 15 ml destillert vann tilsatt til troen, blandet grundig med en glass-stav, og det ble deretter tatt ytterligere 500, respektive 4000 dobbelte borstestrok. Denne prosess ble gjentatt med ytterligere 3 tilsetninger av 15 ml destillert vann. that this slurry was empty, the faiths were thoroughly washed in distilled water. A slurry of the same toothpaste was then added to the trays (20 g toothpaste + 10 g water). It was ensured that the sample was properly covered, and it was then brushed with 500 (tooth bone) or 4000 (tooth enamel) double brush strokes. At the end of this operation, 15 ml of distilled water was added to the trowel, mixed thoroughly with a glass rod, and a further 500 and 4000 double brush strokes were then taken. This process was repeated with a further 3 additions of 15 ml of distilled water.

Da forsoket var ferdig, var tannbenet og tannemaljen blitt bbrstet When the experiment was finished, the tooth bone and tooth enamel had been brushed

med henholdsvis 2500 og 20000 dobbelte borstestrok. with 2,500 and 20,000 double brush strokes respectively.

4 1 grams prover av oppslemmingen fra hver tro ble veid 4 1 gram samples of the slurry from each faith were weighed

og deretter tbrket med et infra-rbdt varmeelement. For å unngå å and then heated with an infra-red heating element. To avoid

måtte korrigere hver telling med hensyn på aktivitets-nedsettelse, had to correct each count with regard to activity reduction,

som opptrådte fra begynnelsen til slutten av forsbksserien, ble alle prover fra alle de forskjellige undersbkte tannpastaer holdt tilbake, idet det ble brukt et gitt antall bestrålte prover. Disse ble deretter telt innen et kort tidsrom ved bruk av eh egnet geiger-teller med ende-vindu. which occurred from the beginning to the end of the test series, all samples from all the different tested toothpastes were retained, using a given number of irradiated samples. These were then counted within a short period of time using a suitable Geiger counter with an end window.

Rekkefblgen for prbvning av en serie tannpastaer var å be-gynne og slutte med en kalkholdig referanse-tannpasta. Dette ble gjort for å sikre at slitehastigheten (med hensyn til referanseprbven) ikke hadde forandret seg fra begynnelsen til slutten av forsbksserien. The sequence for testing a series of toothpastes was to start and end with a calcareous reference toothpaste. This was done to ensure that the wear rate (with respect to the reference test) had not changed from the beginning to the end of the test series.

Hvis det var store differanser mellom de tp verdier for referanseprbven, ble resultatene forkastet og et nytt sett bestrålte prover brukt for å gjenta serien. If there were large differences between the tp values for the reference sample, the results were discarded and a new set of irradiated samples was used to repeat the series.

En sammenligning ble gjort mellom en standard-tannpasta A comparison was made between a standard toothpaste

og de tannpastaer som skulle proves. Standarden inneholdt 40 vektprosent av et kalk-slipemiddel. Analyse av variasjon i resultatene ga de data som ble brukt til å sette opp én skala for gradering av tannpastaene. På denne skala ble standard-tannpastaen vilkårlig tildelt en verdi av 100,00. -verdiene som er anfort med gjennom-snittstall, indikerer 95 7° sannsynlighetsgrenser. Verdiene differerer fra den ene tannpasta til den andre på grunn av omdannelsen av skala- and the toothpastes that were to be tested. The standard contained 40 percent by weight of a lime abrasive. Analysis of variation in the results provided the data that was used to set up one scale for grading the toothpastes. On this scale, the standard toothpaste was arbitrarily assigned a value of 100.00. The values reported with average figures indicate 95 7° probability limits. The values differ from one toothpaste to another due to the conversion of scale

en for å sette opp den vilkårlige verdi av 100,00 for standard-tannpastaen. one to set the arbitrary value of 100.00 for the standard toothpaste.

For tannpastaene A, G, L, N og P ble ikke avslipning målt ved ovennevnte metode, men ifolge en vekt-tap.smetode. Denne inne- For the toothpastes A, G, L, N and P, abrasion was not measured by the above-mentioned method, but according to a weight-loss method. This in-

bar å veie tannbenprbver for og etter bbrsting. Veie*»teknikken ble . omhyggelig standardisert for å få nedsatt virkningen av variabelt vanninnhold i tannbenet til et minimum. Disse tannpastaer ble sammenlignet med den samme kalk-referanse~tannpasta som ble brukt i ovennevnte radioaktivitetsprbve. Ved vekttapsmetoden ble 15000 dobbelte borstestrok funnet å gi et fullgodt vekttap for tannbenprbvene. bar to weigh dental bone samples before and after brushing. The weighing*»technique became . carefully standardized to reduce the effect of variable water content in the dentin to a minimum. These toothpastes were compared with the same lime-reference~toothpaste used in the above-mentioned radioactivity test. In the weight loss method, 15,000 double brush strokes were found to give a satisfactory weight loss for the dentine samples.

Fastsettelse av en tannpastas tannrenseevne Determining the tooth cleaning ability of a toothpaste

Renseevnen til slipemidlene ble sammenlignet ved en foto-grafisk in vivo-test. En liten jury av vanligvis ca. 20 til 30 per» soner ble utvalgt blandt mennesker hvis tenner farves. Deres tenner ble gradert etter en skala og polert av en tannhygieniker. Per-sonene bbrstet deretter tennene sine på en standard-måte, og det ble tatt start-fotografier av de 4 midtre bverste og 6 midtre nederste tenner. Juryen brukte deretter forsbkstannpastaen , hver på sin normale måte i 2 uker. The cleaning ability of the abrasives was compared by a photo-graphic in vivo test. A small jury of usually approx. 20 to 30 per» zones were selected from people whose teeth are stained. Their teeth were graded on a scale and polished by a dental hygienist. The subjects then brushed their teeth in a standard manner, and initial photographs were taken of the 4 central upper and 6 central lower teeth. The jury then used the test paste, each in their normal way for 2 weeks.

Ved slutten av testen ble tennene igjen bbrstet på standard-måte og fotografert igjen. En person var da ferdig til å prove neste tannpasta for sammenligning som tidligere, med gradering og polering av tennene. At the end of the test, the teeth were again brushed in the standard way and photographed again. One person was then ready to try the next toothpaste for comparison as before, with grading and polishing of the teeth.

Det ble vist omhyggelighet ved fotograferingen for å opp- Care was taken in the photography to record

nå identisk trykk-kvalitet. Fotografiene var i sort/hvitt. now identical print quality. The photographs were in black and white.

Vurderingene ble utfort av 2 operatorer (trenet i vurder» ing av denne type fotografi) som arbeidet sammen, idet de skiftet på The assessments were carried out by 2 operators (trained in the assessment of this type of photography) who worked together, taking turns

å vurdere og skrive ned. På denne måten arbeidet han som foretok vurderingen, uten kjennskap til hvilke fotografier som tilsvarte hvilken tannpasta. to evaluate and write down. He who carried out the assessment worked in this way, without knowledge of which photographs corresponded to which toothpaste.

Alle fotografi~parene som horte med til sammenligningen mellom 2 tannpastaer, ble sammenlignet etter hverandre, person for person, under standard-betingelser med simulert dagslys i et farve-sammenligningskabinett. All pairs of photographs corresponding to the comparison between 2 toothpastes were compared one after the other, person by person, under standard conditions of simulated daylight in a color comparison cabinet.

Nedskriveren satte opp 2 par fotografier (start- og slutt-fotografier for hver tannpasta som ble sammenlignet) i kabinettet. Vurdereren gjorde deretter sammenligninger mellom konsentrasjonene av forurensninger etter bruk av de 2 tannpastaer på hver av de 10 tenner. Vurdereren sammenlignet differansene mellom smussområdene på de to slutt-fotografier, idet han også tok med i beregningen tett-heten av smusset og trykningsintensitet, og idet han henviste til start-fotografiene for å ta i betraktning eventuelt smuss som ikke var fullstendig fjernet ved begynnelsen av testen. The recorder set up 2 pairs of photographs (start and end photographs for each toothpaste being compared) in the cabinet. The assessor then made comparisons between the concentrations of contaminants after using the 2 toothpastes on each of the 10 teeth. The assessor compared the differences between the dirt areas on the two final photographs, as he also included in the calculation the density of the dirt and print intensity, and as he referred to the start photographs to take into account any dirt that had not been completely removed at the beginning of the test.

Differansene mellom hver av de 10 tenner som ble vurdert» er fastslått og nedskrevet etter folgende skala: The differences between each of the 10 teeth that were assessed' have been determined and written down according to the following scale:

Karakterene for alle 10 tenner for hver person ble The grades for all 10 teeth for each person were

summert» hvorved det oppnåes et positivt eller negativt resultat for de 2 tannpastaer som sammenlignes med hensyn på renseevne. summed up" whereby a positive or negative result is obtained for the 2 toothpastes that are compared with regard to cleaning ability.

Dette betyr at hvis det i en sammenligning mellom f.eks. en kalk-tannpasta og en tannpasta basert på dikalsiumfosfat-dihydrat, er blitt antatt at kalk-tannpastaen bor være den mest effektive, så angir et positivt resultat nærværet av mer smuss etter bruken av dikalsiumfosfat-dihydrat=tannpastaen. Et negativt resultat oppnåes hvis an-tagelsen finnes å være gal, dvs. at det er mer smuss etter bruken av kalk-tannpastaen. This means that if in a comparison between e.g. a lime toothpaste and a toothpaste based on dicalcium phosphate dihydrate, it has been assumed that the lime toothpaste should be the most effective, so a positive result indicates the presence of more dirt after the use of the dicalcium phosphate dihydrate toothpaste. A negative result is obtained if the assumption is found to be wrong, i.e. that there is more dirt after using the lime toothpaste.

Denne prosess ble gjentatt inntil alle mulige kombinasjon- This process was repeated until all possible combinations

er for sammenligning mellom alle tannpastaer var blitt utfort for hver person. Således var det 10 sammenligninger hvis det var 5 tannpastaer som skulle sammenlignes, og 15 sammenligninger hvis det var 6 tannpastaer, for hver person, for utforelse av hver vurderer. is for comparison between all toothpastes had been carried out for each person. Thus, there were 10 comparisons if there were 5 toothpastes to be compared, and 15 comparisons if there were 6 toothpastes, for each person, for the performance of each rater.

Resultatene for hver person for alle sammenligningsparene ble oppsatt i tabellform for det ble utfort en statistisk analyse. Analysen ble utfort ved hjelp av en multippel regresjonsteknikk som forte til en variasjons-analyse, idet beregningene ble utfort ved hjelp av computer. Utafra analysen ble tannpastaene ordnet etter renseevne. Tannpastaen med minst renseevne ble gitt den vilkårlige verdi 0 og sammenlignende verdier for de andre tannpastaer ble overensstemmen-de beregnet. På denne måte ble det oppnådd en rangorden for de tannpastaer som ble brukt i det spesielle sammenligningsforsbk. The results for each person for all comparison pairs were tabulated before a statistical analysis was carried out. The analysis was carried out using a multiple regression technique which led to a variation analysis, as the calculations were carried out using a computer. Based on the analysis, the toothpastes were arranged according to cleaning ability. The toothpaste with the least cleaning power was given the arbitrary value 0 and comparative values for the other toothpastes were calculated accordingly. In this way, a ranking was achieved for the toothpastes that were used in the special comparison experiment.

Et eksempel på en slik rangorden er folgende: An example of such a ranking is the following:

Karakteren 0 gjelder for en fbrsokstanripasta méd liten slipeevne. The grade 0 applies to a fbrsokstanri paste with low abrasiveness.

De betegnende differanser er som folger; The significant differences are as follows;

11 forskjellige rangordner basert på forskjellige utvalg 11 different rankings based on different selections

av tannpastaer ble oppstilt. 2 tannpastaer var félles for hver rangordens disse var tannpastaen méd den lave slipeevne og tann- of toothpastes were listed. 2 toothpastes were common to each rank, these were the toothpaste with the low abrasiveness and tooth-

pasta D. Som et resultat var det mulig å redusere hver rangorden til en serie nye rangordner hvor tannpasta D vilkårlig ble gitt en rensekarakter av 100,0 og den lavt-slipende tannpasta verdien 0. Der hvor en bestemt tannpasta forekom i mer enn en rangorden ble gjennom-snittet av karakterene i de nye rangordner oppfort? dette er den gjennomsnittlige rensekarakter i tabell I. paste D. As a result, it was possible to reduce each ranking to a series of new rankings where toothpaste D was arbitrarily given a cleaning grade of 100.0 and the low-abrasive toothpaste the value 0. Where a particular toothpaste appeared in more than one ranking was the average of the grades in the new rankings maintained? this is the average cleaning grade in table I.

I tabell I er resultatene for tannpastaene A til P opp- In Table I, the results for the toothpastes A to P are

fort sammen med en indikasjon på arten av slipémiddel eller slipemidler i tannpastaene. Alle tannpastaene med unntagelse av A, D, E fast together with an indication of the nature of the abrasive or abrasives in the toothpastes. All the toothpastes with the exception of A, D, E

og 0 er i handelen på verdensmarkedet. Alle tannpastaene inneholdt fra 45 til 55 vektprosent slipémiddel med unntagelse av tannpastaéne E, F og I som henholdsvis inneholdt 40, 42 og 30 vektprosent slipémiddel. I tabellen betyr DCP "dikalsiumfosfat og IMP uopploselig natriummeta fosfat. and 0 is in trade on the world market. All the toothpastes contained from 45 to 55% by weight of abrasive, with the exception of toothpastes E, F and I, which respectively contained 40, 42 and 30% by weight of abrasive. In the table, DCP means "dicalcium phosphate and IMP insoluble sodium metaphosphate.

Kalken som ble brukt i tannpastaene i tabell I, var av varierende partikkelstørrelse og kalktype. For eksempel var kalken i tannpasta C en blanding av 3,5 vektdeler av ét utfelt kalsiumkarbonat av aragonitt-type og med vekt-median-diaméter på ca. 8 mikron, og 1 vektdel utfelt kalsiumkarbonat av kalsitt-type og med en vekt-median-diameter på ca. 13 mikron. Tannpasta G inneholdt ovennevnte aragonitt-type og E og M ovennevnte kalsitt-type. The lime used in the toothpastes in Table I was of varying particle size and type of lime. For example, the lime in toothpaste C was a mixture of 3.5 parts by weight of one precipitated calcium carbonate of the aragonite type and with a weight-median diameter of approx. 8 microns, and 1 part by weight of precipitated calcium carbonate of the calcite type and with a weight-median diameter of approx. 13 microns. Toothpaste G contained the above-mentioned aragonite type and E and M the above-mentioned calcite type.

I tabell I er tannpastaene rangordnet i overensstemmelse med sin slipeevne overfor tannben» Det vil imidlertid sees at denne rangorden har meget nær tilknytning til den rangorden som er basert på renseevne (korrelasjons-koeffisienten "r" er betegnende for 1 av 1000)o In Table I, the toothpastes are ranked in accordance with their grinding ability against dentin" However, it will be seen that this ranking is very closely related to the ranking based on cleaning ability (the correlation coefficient "r" is representative of 1 in 1000)o

Tabell I viser at mens tannpasta D, som er en tannpasta ifblge oppfinnelsen, har hoy renseevne, har den overraskende liten slipeevne overfor tannemalje sammenlignet med andre hoyt-rensende tannpastaer. Table I shows that while toothpaste D, which is a toothpaste according to the invention, has a high cleaning ability, it has surprisingly little abrasiveness against tooth enamel compared to other high-cleansing toothpastes.

Blant de kommersielle tannpastaer som ble testet, inneholdt 3 a-aluminiumoksyd-trihydrat, nemlig tannpastaene H, I og P. Analysen med hensyn på partikkelstorrelse av slipemidlene i provene av tannpastaene H, I og P er gjengitt i tabell II nedenunder, som også inneholder analysen av en prove av tannpastaene B, G og D brukt i testene. Among the commercial toothpastes tested, 3 contained α-alumina trihydrate, namely the toothpastes H, I and P. The analysis with regard to particle size of the abrasives in the sample of the toothpastes H, I and P is reproduced in Table II below, which also contains the analysis of a sample of the toothpastes B, G and D used in the tests.

Vekt-median-diametrene av slipemidlene i tabell II er: B 13,0, C 10,5, D 17,5, H 4r6, I 2,1, P 2,7. S; The weight-median diameters of the abrasives in Table II are: B 13.0, C 10.5, D 17.5, H 4r6, I 2.1, P 2.7. S;

Partikkelstorrelses*fordelingen av slipemidlet i tannpasta D fulgte en Gauss-kurve, mens fordelingen for de 3 andre aluminiumoksyd- tannpastaer H, I og P var asymmetrisk og viste seg å bestå av en blanding av et materiale med stor gjennomsnittlig partikkel-størrelse og med et materiale med gjennomsnittlig mindre partikkel-størrelse. The particle size*distribution of the abrasive in toothpaste D followed a Gaussian curve, while the distribution for the other 3 alumina toothpastes H, I and P was asymmetric and appeared to consist of a mixture of a material with a large average particle size and with a material with an average smaller particle size.

Ovennevnte bestemmelse av renseevne og slipeevne overfor tannben og tannemalje er blitt gjentatt ved bruk av forskjellige partier a-aluminiumoksyd-trihydrat, og disse har gitt stort sett den samme gode rensning og de lave emalje-avslipningsresultater som er angitt i tabell I ovenfor. Typiske analyser av forskjellige partier av a-aluminiumoksyd-trihydrat som anvendes i tannpleiemidlet i overensstemmelse med oppfinnelsen er gjengitt i tabell III nedenunder. The above determination of cleaning power and abrasiveness against dentin and tooth enamel has been repeated using different lots of α-alumina trihydrate, and these have given largely the same good cleaning and the low enamel-abrasive results indicated in Table I above. Typical analyzes of different lots of α-alumina trihydrate used in the dental care agent in accordance with the invention are reproduced in Table III below.

Eksperimenter utført med hensyn til virkningen av oppvarmning av a-aluminiumoksyd-trihydrat har vist at oppvarmning over 900°C resulterer i et tap av renseevne som ledsages av et fall i tannben-avslipningsverdien. Imidlertid resulterer slik varmebehan-dling i en vesentlig økning i emalje-avslipning, som vises ved de resultater som er gjengitt i tabell IV. Experiments conducted with regard to the effect of heating α-alumina trihydrate have shown that heating above 900°C results in a loss of cleaning power accompanied by a drop in dentine abrasion value. However, such heat treatment results in a significant increase in enamel grinding, which is shown by the results reproduced in Table IV.

Eksempler på tannpastasammensetninger som inneholder a-aluminiumoksyd-trihydrat i overensstemmelse med oppfinnelsen er følgende: Examples of toothpaste compositions containing α-alumina trihydrate in accordance with the invention are the following:

Eksempel 1 Example 1

Eksempel 2 Example 2

Claims

1. Tooth care product which has a total abrasive content of at least 40 percent by weight, the abrasive comprising an amount of at least 30 percent by weight, calculated on the tooth care product, of α-alumina trihydrate, characterized in that the α-alumina trihydrate has a particle size distribution that is such that at least 20% by weight of the particles have a size above 20 microns, although the toothpaste does not contain large particles in such a quantity that it feels unacceptably sandy in the mouth.

2. Tooth care agent as stated in claim 1, characterized in that 25-60 percent by weight of the particles in the α-aluminum oxide trihydrate have a size above 20 microns.

3. Tooth care agent as stated in each of the preceding claims, characterized in that the particles in the α-alumina trihydrate have a normal Gaussian distribution, the size above which 50 percent by weight of the particles lies, is from 14 to 25 microns.

4. Tooth care product as specified in claim 1 or claim 2, characterized in that at least 50% by weight of the particles in the α-alumina trihydrate have a size above 10 microns, 25 to 60% by weight have a size above 20 microns, 5 to 30% by weight have a size above 30 microns, and up to 15 percent by weight have a size above 40 microns.