NO129477B - - Google Patents

Description

Oljebrenner.

Denne oppfinnelse vedrører en oljebrenner som har et forbrenningskammer og et sylinderringformet gassutviklingsrom med fortrinnsvis oljetilførsel i bunnen, idet i det minste en mantel som begrenser gassutviklingsrommet er utstyrt med luftinngangsåpninger for forgassningsflammene, og i det gassutviklingsrommet er atskilt fra forbrenningskammeret ved hjelp av en vegg med dyseliknende åpning.

Ved den slags brennere er faren for eksplosjonsaktige antennelser gjennom det sylinderringformede eller på liknende måte dannede gassutviklingsrom forminsket, men brennerne er som før temmelig sterkt avhengig av den forekommende kamin-trekk. I tillegg til det uheldige ved de kjente brennere kan nevnes at de med tiden blir sotet og derfor må renses desto oftere, hvilket er meget ubekvemt. Ikke minst må det sies at ved brennere av den omtalte art er faren for utblåsning i flammen, f. eks. ved vindstøt i kaminen, temmelig stor og brenselutnyttingen på grunn av utilstrek-kelig forgassning kan være mindre god,

Oppfinnelsen tilsikter å unngå disse mangler og består hovedsakelig i at gassutviklingsrommet i det minste er oppdelt i en skruegang med passende antall vindinger og som munner inn i et med dysen koaksialt og umiddelbart under denne dyse liggende sentrifugalrom. Mens oljen ved de kjente brennere bare har en kort vei å tilbakelegge frem til brennerdysen og derfor uten videre fordamper, oppnår man ved utførelsen ifølge oppfinnelsen ved hjelp av den eller de omtalte skrueganger lange opphetningsveier, som fører til en fullsten-dig forgasning av oljen, til prinsipiell'forskjell fra en fordamper. Dette er imidlertid ikke den eneste forskjell, men man oppnår endog ved lavere brennere, ved hjelp av den lange opphetningsvei og de derav følg-ende temperaturforskjeller i brenner ens øvre og nedre område, en meget stor strøm-ningshastighet for gassene, og denne har en vifteaktig virkning på kaminen, så det også ved dårlige trekkforhold i kaminen sikres en klanderfri funksjon av vedkom-mende brenner. Denne vifteaktige virkning har imidlertid også den fordel at hverken kraftige vindstøt eller hurtig åp-nede dører kan føre til slukning av flammen. Om man anordner en eller flere skrueganger og om man øker vindingstallet vil bero på de gitte trekkforhold, de for-utsatte flammetemperaturer og brennerens konstruksjonshøyde. Overgangen av tien eller de forekommende vindinger eller gjenger inn i et sentrifugalrom har videre den fordel at de sotpartikler som ifølge erfaring bare danner seg i kalde soner på grunn av sin masse, holdes borte fra dysen så lenge inntil de er forbrent, dvs. inntil deres masse er forsvunnet, hvilket krever ca. 6—8 sekunder. Ved den her omhand-lede oljebrenner betyr dette at de eventuelt i oljetilførslens område dannede sotpartikler på grunn av hvirvelvirkning rives med oppover og i sentrifugalrommet på grunn av sin masse blir liggende og her gløder, mens den på den lange opphetningsvei fulstendig forgassede olje under en roterende bevegelse søker å komme frem til dysen og gjennom denne inn i forbrenningskammeret, for til slutt å forbrenne med en sotfri,. meget varm og fremfor alt livlig flamme. Forbrenningen blir også ytterligere forbedret derved at gassene etter sin roterende gjennomgang gjennom dysen utvider seg, hvilket beror på at den innven-dig i sentrifugalrommet mot dysens kjerne får en tiltagende rotasjonshastighet i kjer-nen, hvilket fører til en utad virkende energiopphopning.

Etter et ytterligere trekk ved oppfinnelsen blir skruegangene dannet ved rør-viklinger ved sine berøringssteder er fast forbundet med hinannen, særlig sveiset sammen. Denne utførelse har i forhold til den her omtalte utførelse den fordel at innsatser og mantler til dannelse av et hulsylindrisk gassutviklingsrom blir over-flødig.

Ved skrueganger av rørviklinger er å foretrekke en anordning ved hvilken luft-innløpsåpningene for forgasningsflamme-ne er rettet skrått oppover, da derved for-gasningsflammene akselererer gasstrøm-men.

Men hensyn til en god og restløs forbrenning er det å anbefale ifølge oppfinnelsen at det over den vegg som opptar dysen på kjent måte er anordnet en luftledeplate som med veggen danner en fra en kald sone utgående luftføring. Luftføringen bevirker da dannelse av en tverrlig-gende strøm i forhold til den fra dysen ut-strømmende gass, så gassen inn til sin kjerne gjennomsettes av forbrenningsluft og derfor kan forbrenne uten rest. Med luftføringen kan man også om nødvendig avkjøle skilleveggen, hvilket ved gasstem-peraturer over 1000° C kan være en fordel med hensyn til den gode forbrenning. Lede-blikket og dyseveggen inneslutter også et luftpolster, som ved brennerens opphetning virker isolerende og begunstiger brennerens igangsetting.

En videre hensiktsmessig detalj ved oppfinnelsen er at både luften for tverr-flammen så vel som forbrenningsluften for den egentlige forbrenningsdyse og videre tilsetningsluften til den utviklede gass er regulerbar på i og for seg kjent måte med dreie-, ring- eller flenssleider, hvorved man oppnår den fordel at brukeren av den nye brenner til enhver tid er i stand til for det første å avpasse brenneren til de øye-blikkelige trekkforhold i kaminen og på den annen side har den mulighet ved luftregulering å fremtvinge en hurtig opphetning av rommet eller en strupning av brenneren.

Ifølge oppfinnelsen kan det gassutviklingsrom som har en omtrent ringformet utførelse i tverrsnitt utvide seg konisk nedenfra oppover, idet da den etter denne form avpassede innsats løftes for hånden eller automatisk, f. eks. ved bruk av bimetall, eventuelt fortrinnsvis under mellom-innføring av en vektstanginnretning. Denne utførelse er frem for alt å anbefale ved større brennere, fordi det ved disse fore-kommer at gassen ved brennerdysen tennes forsinket ved brennerens opphetning på grunn av de lange skrueganger. Ved den omtalte utførelse behøver man ikke å være redd for dette, fordi der ved løfting av innsatsen (ved et bimetall er den løftet i kald tilstand) oppstår en spalte hvori flammen kan slå gjennom frem til brennerdys-ene. Hvis man vil unngå en hevning av innsatsen, er det også den mulighet å anord-ne et tennrør som griper over skruevindin-gene.

Ifølge oppfnnelsen oppnåes en ytterligere forbedring derved at det for brenneren er anordnet en frisklufttilførsel som munner inn i brennerdysetverrsnittet. På denne måte får man en brenner ved hvilken en restløs forbrenning befordres i vidt-gående grad. Det i brennerdysen innmunnende rør bevirker nemlig at den ut fra brennerdysen brennende flamme ikke alene forsynes utenfra, men også innenfra med oxygen og flammen derfor ikke alene brenner sotfritt, men også brenner med en ytterligere stigende temperatur, altså at den nye brenner ved lavt oljeforbruk har en utmerket varmevirkning.

Ifølge oppfinnelsen vil frisklufttilførs-len som et rør føres gjennom brenneren nedenfra oppover. Dette rør kan ikke alene anordnes på enkel måte, men også billig, så det tross en forbedret virkemåte prak-tisk talt ikke oppstår høyere fremstillings-og materialutgifter.

For å fremtvinge en mest mulig gun-stig friskluftledning er det ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig å utføre den i bren-seldysen innmunnende end,fe av røret i likhet med sprøytehoder med radiale boringer og eventuelt med boringer fra enden, hvilket imidlertid ikke utelukker at det i dysen innstikkende eller frem til dysetverr-snittet førte rør i dets øvre endeområde har ledeflater med åpninger som stikker frem fra dets mantelflate og forløper i en og samme omkretsretning og dekker åpninger. Gasstrømmens virkning på friskluften vil forstås når man sammenlikner anord-ningen med de kjente vannstrålepumper. Her er særlig rotasjonsenergien virksom.

De nevnte ledeflater kan ifølge oppfinnelsen dannes av fliker som er bøyd ut av rørets mantel og fortrinnsvis er rettet noe oppover. Disse fliker er formet til kanaler ved hjelp av øvre og nedre avskjerm-ninger. Å danne ledeflåtene ved hjelp av fliker som er stanset ut av rørets mantel har økonomiske fordeler, mens flikenes avskjermning fører til. en utførelse ved hvilken man unngår de hvirvler som hin-drer utstrømningen eller utsugningen av friskluften fra røret.

Røret kan imidlertid ifølge oppfinnelsen også utformes ved sin utløpsende som dyse. Hensiktsmessig er det dessuten ved rørets luftinnløpsside anordnet en ventil, f. eks. i form av et ringspjeld, da på denne måte den forbrenningsluft som tilføres flammen nedenfra kan reguleres bekvemt.

Oppfinnelsen er vist i flere oppfinnel-sesformer på tegningen.

Fig. 1 viser i sideriss og snitt en brenner ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en en-dret utførelsesform av fig. 1 også i sideriss og i snitt. Fig. 3 viser en ytterligere ut-førelsesform delvis i snitt. Fig. 4 viser en fjerde utførelse, som en forenklet fremstil-ling av brenneren ifølge fig. 1. Fig. 5 viser en oljebrenner med dysefrisklufttilførsel i sideriss og i snitt. Fig. 6 viser en detalj som er forandret i forhold til fig. 5. Fig. 7 viser en endring av den nevnte detalj og fig. 8 viser et snitt etter linjen 8—8 i fig. 7.

Som det ses av fig. 1 består en brenner av et brennerkammer 2 og et gassutviklingsrom 3. Dette siste begrenses av et potteliknende organ 4 som oventil bærer en skillevegg 5. Denne utfyller lysvidden av en ytre mantel 6. I gassutviklingskammeret 3 er det en lukket innsats 7, så der mellom innsatsen 7 og delens 4 vegg er et ringformet rom 8 som utgjør gassutviklingsrommet. Den potteliknende del 4 har ved sin mantelflate tallrike boringer 9 hvorigjen-nom tilsuges den luft som mater de ikke viste, på tvers rettede forgasningsflammer med oxygen. Den gjennom boringene 9 inn-strømmende luft kan styres ved hjelp av et ringspjeld 10 som alt etter sin stilling gir fri eller lukker mantelens 6 åpninger 11. Delen 4 bærer ennvidere en tennstuss 12 som på en innsettbar flensdel 13 bærer en svingbar flens 14. Denne tjener igjen til luftregulering eller til en dosering av til-setningsluft til den i rommet 8 frembrakte gass.

Innsatsen 7 under hvilken der for øvrig munner inn et oljetilførselsrør 15, bærer en skruesnodd flens 16, så rommet 8 om-dannes så å si til en skruegang hvis be-tydning allerede er forklart. Skilleveggen 5 har en dyse 17 og tjener dessuten som vederlag for et ledeblikk 18 med en åpning 19. Den av skilleveggen 5 og luftlede-blikket 18 dannede luftspalte 20 er over boringer 21 forbundet med den ytre atmo-sfære, idet boringene 21 igjen kan åpnes eller lukkes, med et ikke vist dreiespjeld.

Utførelseseksemplet ifølge fig. 2 atskiller seg fra det i fig. 1 viste hovedsakelig ved at innsatsen 7 har åpninger 9 og som følge derav den gjennom 9 innstrømmende luft må innføres for de på tvers rettede flammer i innsatsen 7. I dette øyemed er boringene 22 anbrakt, som kan åpnes og lukkes med et dreiespjeld 23. Tilsetningsluften til gassen kan her styres ved hjelp av et dreiespjeld 24 som lukker eller frigir åpningene 25. 26 betegner en ring som for-hindrer en utstrømning av gjennom røret 27 tilført olje, nemlig gjennom 25. Tennin-gen av denne brenner foregår ved åpningene 25, idet, for å skaffe et større rom i det minste i området for et hull, ringen 26 kan være trukket inn, således som antydet med strekede linjer. Denne brenner har i forhold til utførelsen på fig. 1 den fordel at yttermantelen 6 ikke anvendes. For bedre forståelse er det for de samme deler inn-ført de samme henvisningsbetegnelser som i fig. 1. Dessuten er antydet et dreiespjeld 28 som muliggjør en styring av forbrenningsluften for den egentlige varmeflam-me som stiger opp fra dysen 17.

Fig. 3 viser en utførelse som atskiller seg frem for alt fra den tidligere omtalte og av fig. 2 fremgående utførelse derved at det skrueviklede forgasningsrom 8 dannes av rørvindinger 29, dvs. innsatsen 7 så vel som forgasningsrommets 8 yttermantel kommer i stand ved hjelp av røret 29, som også på sine innadrettede sider har boringer 9 for de på tvers rettede forgasningsflammer. Den skillevegg som i de foran omtalte figurer er betegnet med 5 og her med 30, har en lett konisk form, hvorved gas-senes konsentrasjon hva dysen 17 angår, er lettere å oppnå enn om det var brukt en rettlinjet form. Ellers er utførelseseksemp-let lik den i fig. 2 viste utførelse.

Det utførelseseksempel som er vist i fig. 4 er konstruksjonsmessig lik den i fig.

1 viste utførelse, dvs. den i fig. 4 viste av-viker bare fra den annen for så vidt som delene 4, 6, 7 har en konisk form og delen 7 er utstyrt med en som løfteinnretning

virkende vektstanganordning 31. Hensik-ten er ved brennerens tenning å utkoble den lange spiralbane og å frembringe en kortest mulig strekning av flammen fra stussen 12 til dysen 17.

Fig. 5 viser at brenneren 1 igjen består av et forbrenningskammer 2 og et gassut-viklingskammer 3. Dette siste er begrenset av en potteliknende del 4 og en øvre skillevegg 5. I gassutviklingskammeret 3 er det også anordnet en innsats 7 som bærer en

spiralsnodd flens 16 og danner et forholds-vis lite forgasningsrom 8.

Hele brenneren 1 er imidlertid gjen-nomsatt av et rør 32 som ved den ene ende

er utformet som en dyse 33, mens den

nedre lukkede ende 34 har en dreie-, eller

ringspjeld 35 til regulering av innløpet for

luften gjennom boringene 36. Fig. 6 viser

en utførelsesform ved hvilken røret 32 i

motsetning til den i fig. 5 viste av et sprøy-tehode er utstyrt med radiale og i endebun-nen anordnede boringer 37. Ved utførelses-formene ifølge fig. 7 og 8 er boringene er-stattet med slisser 38 som oppstår derved

at ustansede fliker 39 er bøyd ut fra rørets

32 mantelflate. Disse fliker 39 virker som

ledeflater som når gasstrømmer går i retning av pilen 40, går gjennom disse med

en tilstrekkelig mengde frisk luft innenfra. Flikene 39 kan også være rettet litt

oppover, dvs. rettet i fig. 7 mot venstre

(ikke vist), så den utgående friskluft uten

avbrytelse kan gå over i gassstrømmen.

Med konturene 41 er i fig. 8 antydet at

flikene 39 kan være forsynt med øvre og

nedre avskjerminger, som da sammen med

flikene 39 danner kanaler i gasstrømmens

retning.

Claims (14)

1. Oljebrenner som har et forbrenningskammer og et sylinderringformet gassutviklingsrom med fortrinnsvis oljetil-førsel i bunnen, idet i det minste en mantel som begrenser gassutviklingsrommet er utstyrt med luftinngangsåpninger for for-gasningsflammene, og idet gassutviklingsrommet er atskilt fra forbrenningskammeret ved hjelp av en vegg med dyseliknende åpning, karakterisert ved at gassutviklingsrommet (8) i det minste er oppdelt i en skrueformet gang med passende antall vindinger og som munner inn i et med dysen (17) koaksialt og umiddelbart under denne dyse liggende sentrifugalrom.

2. Oljebrenner ifølge påstand 1, karakterisert ved at den skrueformede gang eller -gangene er dannet av skrueaktig, på en innsats (7) anordnete flenser (16), f. eks. bestående av platestrimler.

3. Oljebrenner ifølge påstand 1, karakterisert ved at skruegangene oppstår ved rørviklinger (29), som ved sine berørings-steder er fast forbundet med hinannen, særlig sveiset sammen.

4. Oljebrenner ifølge påstand 3, karakterisert ved at luftinnløpsåpningene (9) er rettet skrått oppover.

5. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 4, karakterisert ved at det over den vegg (5) som opptar dysen (17) på kjent måte er anordnet en luftledeplate (18) som med veggen (5) danner en fra en kald sone utgående luftføring.

6. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 5, karakterisert ved at såvel luften for tverr-flammene som forbrenningsluften for den egentlige brennerdyse, såvel som tilførsels-luften for den utviklede gass på i og for seg kjent måte kan reguleres med dreie-, ring- eller flensspjeld (f. eks. 13, 14).

7. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 6, karakterisert ved at gassutviklingsrommet (8), hvis tverrsnitt er nærmest ringformet, utvider seg konisk nedenfra oppover, og at den til denne form avpassede innsats (7) kan heves for hånd eller automatisk, f. eks. ved bruk av bimetall, eventuelt under mel-lominnføring av en vektstanginnretning.

8. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 7, karakterisert ved at der for brenneren (1) er anordnet en frisklufttilførsel som munner inn i brennerdyseåpningen (17).

9. Oljebrenner ifølge påstand 1—8, karakterisert ved at frisklufttilførselen som et rør (32) er ført gjennom brenneren (1) nedenfra oppover.

10. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 9, karakterisert ved at den ende av røret (32) som munner inn i brennerdysen (17) er ut-ført, i likhet med sprøytehoder, med radiale og eventuelt i endesiden anordnede boringer (37).

11. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 9, karakterisert ved at det i dysen innstikkende eller frem til dysen førte rør (32) i området for sin øvre ende har fra dets mantelflate utstikkende ledeflater med åpninger, som forløper i en og samme omkretsretning .

12. Oljebrenner ifølge påstand 1, karakterisert ved at ledeflatene er dannet av fliker (39) som er utbøyet fra rørets (32) mantel og fortrinnsvis stiger svakt oppover og som eventuelt er formet til kanaler ved hjelp av øvre og nedre av-skjermninger.

13. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 9, karakterisert ved at røret (32) på sin ut-løpsende er utformet som dyse (33).

14. Oljebrenner ifølge påstand 1 til 13, karakterisert ved at der på rørets (32) luft-innløpsside er anordnet en ventil, f. eks. et ringspjeld (35).