NO128520B - - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til kontaktbehandling av et flytende eller. et gassformet materiale med et annet materiale som fore-. ligger i en annen vilkårlig fase i en sentrifuge.Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til kontaktbehandling av et flytende eller gassformet materiale medt annet materiale som foreligger i en annen vilkårlig fase i en sentrifuge. Oppfinnelsen har en rekke forskjellige anvendelses-områder, f.eks. til fraksjonering, rektifisering, absorpsjon, de-sorpsjon og forskjellige kjemiske reaksjoner.I den kjemiske industri har såkalte bobleplatekolonner i lang tid vært anvendt for rektifikasjon av forskjellige væskeblandinger med forskjellig kokepunkt. Disse kolonner eller tårn kan eksempelvis ha en høyde på mellom 12 og 30 iri og en diameter opp til 9,75 m. Inne i tårnet finnes en rekke perforerte, horisontale plater som vertikalt ligger i. flukt med hverandre. Damp mates inn Kfr. kl. 12a-5. B 01 d 3/30

Description

gjennom tårnets bunn og væskeblandingen mates inn fra toppen, slik at dampen tvinges til å boble opp gjennom på hverandre følgende væskelag som ligger på hver enkelt av flatene. Det er klart at disse store kolonner eller tårn krever stor plass og til dette kommer store anleggs- og vedlikeholdsomkostninger, idet en kolonne eller et tårn kan ha fra 30-60 plater.

Det er praktiske grenser for den mengde tilført blanding som kan behandles i bobleplatekolonner i et gitt tidsrom. Hvis nemlig trykket på den damp som tilføres bunnen av kolonnen økes i håp om derved å øke kolonnens kapasitet, vil dampen ved et bestemt trykk ha tilbøyelighet til å blåse væsken bort fra den perforerte plate, slik at væskens trykkhøyde går tapt. Hvis det økede trykk ikke blåser væske bort fra platen, vil riktignok antallet av bobler tilta, men fordi deres gjennomgang gjennom væsken tar en forholdsvis betydelig tid, vil boblene ha tilbøyelighet til å støte sammen og gå over i hverandre, slik at man får steder der det ikke finnes noen økning i den effektive kontaktflate mellom damp og væske.

Som en følge av disse forhold, begrenses den hastighet ved hvilken massen overføres fra en plate til en annen i de vanlige bobleplatekolonner. I disse kolonner ligger dampens maksimalhastighet på omtrent 0,6 til 0,9 5 m/sek. Denne maksimalhastighet bestemmes av det såkalte "F-tall", det vil si produktet av dampens tetthet og kvadratroten av damphastigheten. Det er en vilkårlig parameter som angir ved hvilket punkt et overdrevet damptrykk vil blåse væsken bort fra kolonnens plater. Selv i bobleplatekolonner hvor den maksimale damphastighet ikke overskrides, oppnås ikke all-tid den maksimale væske/damp kontakt, fordi det maksimale damptrykk vil presse en bestemt væskemengde bort fra platen og denne væskemengde blir da ikke utsatt for virkningen av gassboblene. Denne med-rivning er en av hovedfaktorene til bestemmelse av den vertikale avstand mellom de horisontale naboplater. Rommet mellom naboplater må gjøres så høyt at eventuelt medrevet væske ikke kan føres opp i væsken på det overliggende nivå, men derimot faller tilbake og ned i den væske som den ble adskilt fra.

Den minste vertikale avstand vil således øke kravet til volum i vanlige tårn og kolonner.

I enkelte typer av kontaktapparater for behandling

av materialer, som f.eks. jordolje, frembringes et vakuum for å

holde behandlingstemperaturen lavere for derved å hindre utilsikte-de temperaturpåvirkninger i blandingen. Dette vakuum etableres i almindelighet i toppen av tårnet, men vanligvis har man et trykk og derfor en temperaturstigning i de underliggende trinn, slik at blandingen i disse trinn blir utsatt for skadelige eller ødeleg-gende virkninger.

En annen vanlig kontaktprosess, spesielt tørking, omfatter dannelse av en dusj av meget fine væskepartikler ved at

en væskeblanding som inneholder fine, faste partikler føres gjennom forstøvningsmunnstykker eller gjennom vifter med stor skovlehastig-het. Herved kan det fremstilles partikler av en størrelsesorden på 5-500 mikron og man får en meget stor total effektiv kontaktflate. Væskene fordamper, og faststoffer skilles lett ut på grunn av deres vekt, men dette kjente apparat krever meget stor plass. Da dessuten væskekomponenten føres inn i gassfasen er det vanskelig å gjen-vinne eller trekke ut væsken for å bruke denne om igjen.

Som eksempler på slike kontaktapparater kan det vises til tysk patent nr. 882.843, fransk patent nr. 1.282.776, U.S. patent nr. 2.941.872 og svensk patent nr. 179.611. I disse kjente utførelsesformer foregår imidlertid kontakten mellom de stoffer det er tale om temmelig tilfeldig, og en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en bedre kontroll med å bringe stoffene i kontakt med hverandre, noe som i særlig grad er oppnådd ved at man avpasser sentripetalkrefter og sentrifugalkrefter slik at de er så godt som i balanse med hverandre. Derved oppnås at den kraftbalanserte suspensjon beveger seg i en nærmere angitt bane.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til kontaktbehandling av et flytende eller gassformet materiale med et annet materiale som foreligger i en annen vilkårlig fase i en sentrifuge, og den er kjennetegnet ved at det første materiale innføres i sentrifugen under trykk i retning innad mot en sentral akse, mens det annet materiale i form av en dispersjon, tilføres i området ved aksen og bringes til å rotere for derved å bli påvirket av en sen-trifugalkraft, og at trykket på det mot aksen tilførte materiale og størrelsen av sentrifugalkraften som virker på det fra aksen til-førte materiale, avpasses slik at kreftene som virker på de to materialer opphever hverandre i en sone som ligger i en viss avstand fra aksen»og at en del av de behandlede materialer uttas ved sentri-

fugens nedre del og en annen del ved sentrifugens øvre del.

Et annet trekk ved oppfinnelsen består.i at sentrifugalkraften som virker på det ene ved aksen tilførte materiale avpasses til å være minst ti ganger større enn tyngdekraften, og dessuten kan det flytende eller gassf.ormede materiale bringes til å sirkulere innover mot og i skruelinje om den nevnte akse.

Oppfinnelsen vil i det følgeiide bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, der: Fig. 1 skjematisk viser en anordning til utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser et vertikalt snitt gjennom anordningen på fig. 1,

fig. 3 viser et horisontalt snitt etter linjen 3-3 på fig. 2,

fig. 4 er et bruddstykke i større målestokk åv det snitt som er vist på fig. 2,

fig. 5 viser en forstørrelse av snittet etter linjen 5-5 på fig. 3,

fig. 6 viser et delsnitt etter linjen 6-6 på fig. 5,

fig. 7 viser i forstørret målestokk et snitt etter linjen 7-7 på fig. 3,

fig. 8 er et delsnitt etter linjen 8-8 på fig. 7,

fig. 9 er et vertikalt snitt tatt på samme måte

som snittet på fig. 2, men av en annen anordning til fremgangsmåtens utførelse,

fig. 10 viser et horisontalt snitt etter linjen 10-10 på fig. 9, og

fig. 11 viser i perspektiv en del av anordningen som er vist på figurene 9 og 10.

Fig. 1 viser en del av et samlet anlegg for separer-ing av en væske med høyt kokepunkt fra en væske med lavt kokepunkt, f.eks. vann fra isopropyl-alkohol for å ta et illustrerende eksempel. En' blanding av disse væsker mates gjennom rørledningen 12 til matesumpen 15. En sentrifugalpumpe 16 fører blandingen via inn-taksrøret 14 til det nye masseoverføringsapparat som generelt er an-tydet med 20. Apparatet 20 kan brukes som erstatning for eksempelvis bobleplatekolonner eller -tårn eller variasjoner av disse, som vanligvis benyttes ved destillering eller fraksjonering. Inne i apparatet 20 føres blandingen av væsker til et flertall vertikalt i flukt beliggende horisontale kontakttrinn eller nivå A, B etc.fig.2.

Stort sett brukes apparatet 20 til å fremstille

et stort antall suspenderte væskepartikler som er betraktelig mindre enn.de gassbobler eller -blærer som fremstilles i vanlige bobleplatekolonner. Apparatet 2o omfatter en rotor 30 festet på en ak-sial spindel 25 som roterer i et lagerhus 13. På toppen av spin-delen 25 er festet en remskive som ved hjelp av en rem drives av en på motorens 23 aksel festet remskive. Rotoren 30 suger dampen d.v.s. gassen oppover gjennom væsken som tilføres apparatet 20 og sorterer eller klassifiserer også de væskepartikler som fremstilles i dets respektive kontakttrinn. Herunder frembringes i apparatet 20 høyturbulente roterende strømmer av væsken i hvert trinn, i dampens (d.v.s. gassens) bevegelse og i bevegelsen av væskedråpene i suspensjon i damp- eller gassfasens materiale. Herved får man en stor kontinuerlig effektiv kontaktflate inne i et forholdsvis lite volum i et forholdsvis billig apparat.

Væskeblandingen som tilføres apparatet 20 gjennom rørledningen 14 vil stort sett søke å bevege seg nedover gjennom apparatet mot retningen av den oppstigende, opphetede damp som overveiende består av vanndamp blandet med en liten mengde alkoholdamp. Disse damper frembringes i en etterkoker 45. Den nedstrømmende væske, fra hvilken den lavtkokende alkohol i høy grad er trukket ut ved diffusjon i gassen, forlater apparatet 20 gjennom utløpsled-ningen 43 hvorpå den tilføres innløpet til etterkokeren, hvor den omdannes til høytrykks hetdamp. Denne damp føres tilbake i apparatet 20 og bobler oppover under i det vesentlige konstant trykk gjennom blandingen av væsker som er tilstede i hvert trinn.

Som en følge- åv overføringen ved diffusjon av lavtkokende væsker til oppstigende damp i apparatet 20, vil det oppstå en anrikning av alkoholinnholdet i dampen i hvert påfølgende høyere kontakttrinn og den anrikede damp vil strømme ut av apparatet 20 gjennom damprøret 37 og inn i kondensatoren 38, der som vist gjen-nomstrømmes av et kjølemiddel.

Det meste av den kondenserte overveiende alkohol-holdige væskeblanding strømmer gjennom røret 39 til en produktsam-ler 41, men en liten del føres gjennom returledningen 40 tilbake til en eller flere valgte trinn i apparatet 20 for ytterligere etter-behandling.

Som nevnt vil den nedstrømmende væskeblanding i apparatet 20, som har progressiv avtagende alkoholinnhold i de. nedre trinn, eventuelt gå ut gjennom en sentral åpning i apparatets bunnplate og inn i røret 43. Den største del av blandingen mates inn i kokerens .45 bunn, men litt av den.føres gjennom et trangt rør 47 til en bunnsamler 48. Denne vil derfor inneholde en væskeblanding som hovedsakelig består av vann og bare en minimal mengde alkohol.

Såvel i denne utførelse som i den neste er det lik utveksling av molekyler. D.v.s. for hvert mol av væskeblandingens lavtkokende komponent som går over i dampfasen, går et mol av dampens høytkokende komponent over i væskefasen. Det samme antall dampmol går således ut av damprøret 37 som det som fra kokeren 4 5 føres inn i bunnen av apparatet 20.

Apparatets 20 detaljkonstruksjon.

Apparatet 20 består av et antall vertikalt anordnede kontakttrinn hvor det øverste er betegnet med a og det nederste n. Hvert trinn består av en ringformet bunnplate 28a ....28n, med ytre åpninger 29a .... 29n. Disse er vist i forstørret målestokk i fig.7 og 8, hvorav fremgår at disse er anordnet skrått, slik at gass eller damp som passerer oppover gjennom de tungeformede kanter, søker å bevege seg i en mot urviseren innovergående, spiralformet bane. Hver av bunnplatene 28a .... 28n er også forsynt med tre opp- og innad koniske åpninger 31a .... 31n med 120° avstand gjennom hvilke damp eller gass også kan passere. Platene 28a .... 28n understøttes av avstandsringer 17 anbragt mellom deres undersider og oversidene av de stort sett ringformede statordeler 26a ....26n, hvis ytre kanter er fast anbragt i segmenter av apparathusets yttervegg 21. Disse statorringer begrenser toppen av de respektive trinn og til deres innerkanter er festet ringer 27a .... 27n med L-formet tverrsnitt.

På hver av bunnplatene 28a .... 28 n hviler og er festet ytre og indre damdannende ringer 18a .... 18n resp. 19a .... 19n, og disse siste har som vist i fig. 5 og 6 skrå innersider. På undersiden av hver enkelt statorring 26a .... 26n er festet en vertikal, sylindrisk vegg 35a .... 35n. I a-trinnet bærer veggen 35a returrørene 40, mens den i samtlige trinn bærer utløps- eller over-føringsrør 33a .... 33n med 120° innbyrdes vinkelavstand. Damringene 18a .... 18n og 19a .... 19n og veggene 35a .... 35n deler effektivt hvert trinn i to konsentriske ringformede kontaktsoner hvor de inngående væskeblandinger samles. De nedre ender av gass-overføringsrørene 33a .... 33n ligger like over en av de tilsvarende koniske åpninger 31a .... 31n og virkningen av disse rør vil senere bli nærmere forklart. Som vist i fig. 3 kan rørsettene 33a ... 33n i forskjellige trinn være en smule forskutt i forhold til set-tene i de andre trinn.

Mellom de to nabotrinn A og B (såvel som mellom alle de andre nabotrinn) ligger en kompressorseksjon som oppad begrenses av platen 28a og nedad ved bunnen av statorplaten 26b. Mellom alle plateparene 28a .... 28n og 26a ....26n er det anordnet et flertall, her seksten, kompressorskovler 22a .... 22n festet til rotoren 30. Når denne roterer, pumper kompressorskovlene 22 damp eller gass fra det nærmest underliggende trinn ut- og oppover gjennom åpninger 29 og frembringer derved gassbobler i væsken i den ytre ringformede sone hos det nærmest overliggende trinn. Skovlene . pumper også gass opp gjennom de koniske åpninger 31a .... 3ln i hvert trinn, hvilket foregår med så stort trykk at gassen effektivt pumper væskeblandingén fira dén indre ringformige sone gjennom røre-ne 33a .... 33n ut i den ytre sone. Denne overføring motvirker tilbøyeligheten hos væsken i den ytre ringformige sone til å strøm-me over damringene 18a .... 18n og inn i den indre sone, samt væskepartiklenes tendens til å samle seg på utsiden av veggene 35a... 35n og derfra dryppe ned i den indre sone.

Gassens oppadgående bevegelse gjennom åpningene

29a .... 29n frembringer en innovergående spiralformet strømming av gassen i den ytre sone, d.v.s. i rotorens rotasjonsretning. Herved bringes også væsken i den ytre sone til å strømme i samme retning.

I hvert trinn er det anbragt et sett på seksten sorterings- eller klassifiseringsskovler 24a .... 24n, som er festet til navet 30 ved lodding, sveising eller på annen måte. Disse skovler tjener primært til å hindre at væskepartikler i suspensjonen i den indre ringformede sone i det hele tatt som sådanne kan unnvike til utløpsrøret 37. Dette oppnås ved at skovlene utøver en sentrifugal kraftkomponent på partiklene som derved bringes til i stort antall å samle seg i suspensjon i den indre sone. På denne måte oppnår man en stor effektiv kontaktflate, selv om partiklene holdes i væskeform inne i apparatet 20. Skovlene slynger også et flertall av de suspenderte partikler utover så de kraftig støter mot innersiden av veggene 35a 35n og strømmer nedover inn i den væske som er oppsamlet mellom den indre og ytre damring 18a ... 18n resp. 19a .... 19n. Hertil kommer at enhver væskeblanding i den indre sone som eventuelt har strømmet over damringen 19a .... 19n av skovlene blitt slynget utover. Denne overstrømmende væske feies opp og over skråflaten 19a .... 19n hvorpå den samles opp på enhver i dens bane beliggende flate og dryppe ned i den indre ringformede sone.

De ytre soner er forbundet med de indre i de nærmest underliggende trinn ved hjelp av nedfalls overløpsrør 36a .... 36n hvis nedre ender er festet i veggene 35a .... 35n. I hvert trinn er det tre nedfallsrør anbragt med 120° vinkelavstand. Apparatets 20 virkemåte.

Når apparatet 20 skal startes opp, tilføres det først damp fra kokeren 45 og derpå væskeblandingén gjennom røret 14 til C-trinnet. Selvsagt kan blandingen tilføres et annet trinn enn C-trinnet, avhengig av (1) det prosentvise forhold mellom damp og væske i tilstandskurven for den komponent det gjelder og (2) for-holdet mellom disponibel kokekapasitet (kg/t) og apparatets mate-kapasitet. Som foran nevnt pumpes gassen under en vinkel forbi de åpningene 29a ,...29n, som vist med strekpunktlinjeri Q i fig. 4,

og bevirker derved at væskeblandingén på platene 28a .... 28n vil bevege seg i spiral og mot urviseren på samme måte som rotoren 30. Apparatets virkemåte vil tydelig fremgå ved studium av fig. 4 hvor væsken, væskepartiklene o.s.v. er vist slik de forekommer i en del av et av kontakttrinnene, men det er klart at de også vil opptre på samme måte i alle andre trinn og deler av disse.

Dampens eller gassens bobling gjennom væsken i den ytre ringformede sone, frembringer i området over væskeblandingén en dispersjon av væskepartikler innesluttet i gassen. Størrelsen av væskepartiklene suspendert i den ytre sone vil alt overveiende ligge mellom 50 og 100 mikroner. Da den praktiske minstestørrelse på de gassbobler som trenger gjennom væsker i vanlige bobleplate-kolonner er omtrent 1,5 mm i diameter, vil således størrelsen av væskepartikler som frembringes i apparatet ligge langt under denne verdi.

Som følge av den dirigerte damptilførsel vil

gassen over væsken i den ytre sone og de deri suspenderte væskepartikler bringes til å bevege seg i en stort sett innovergående spiral. Denne bevegelse av gass-væskepartikkel-strømmen resulter-er i at den får økende hastighet mot apparatets sentrum på grunn av bevarelsen av det opprinnelige moment. Den radiale eller innadrettede komponent av denne spiralbevegelse kan betraktes som en trekk ("drag") komponent. Da væskepartiklene er tyngre enn selve gassen er de tilbøyelige til å vandre utover. Herunder vil disse partikler bevege seg på tvers av spiralstrømmens roterende bevegel-seskomponent, slik at de deles opp ytterligere ved dette stort sett sideveis rettede støt eller slag. Tilslutt vil de havne på innersiden av apparathusets vegg 21 og derfra dryppe ned i den hvirvlende væskemasse i den ytre ringformede sone.

Apparatet 20 er konstruert på sådan måte at gass-trykket i den ytre sone vil være større enn i den indre. Dette skyldes at lengden av kompressorskovlene 22a'.... 22n er større enn lengden av vifte- eller pumpebladene 24a .... 24n, slik at selv om de sistnevnte har større kapasitet så har kompressorskovlene større gassbevegende hastighet. Som følge herav, vil gassen i den ytre sone boble ned gjennom væsken i den indre ringformede sone like utenfor de sirkulære vegger 35a .... 35n. Hittil er fire muligheter for kontakt mellom gass og væske blitt forklart, d.v.s. gassen som bobler opp forbi åpningene 29a .... 29n, gassen som kommer i kontakt med væskepartiklene i spiralstrømmen i den ytre sone, gassen som fra den ytre sone bobler inn i den indre sone under veggene 35a .... 35n, samt gassen som gjennom åpningene 31a ... 31n bobler inn i den indre ringformede sone.

Den indre ringformede sone.

Strømmen av gass-væske partikler i indre ringformede sone har også en lignende roterende bevegelse som strømmen i den ytre ringformede sone. Denne bevegelse bevirkes av den kjennsgjerning at de roterende skovler 24a .... 24n mellom seg frembringer en sirkulær bevegelse og som følge herav utøver en trekk-kraft på dampen på utsiden av deres periferi. Skovlene 24a .... 24n vil også frembringe en noe utadrettet komponent .på grunn av sentrifugalkraften som vil motvirke den innadrettede komponent, trekk-kompo-nenten, hos den innover i spiral gående gass-væske partikkelstrøm. Den inn i væsken, i den indre sone boblende gass har stor kraft og frembringer et stort antall væskepartikler i suspensjon over væsken i den indre sone. Virkningen av utjevningen mellom trekk-komponenten og sentrifugalkomponenten vil være at det henimot midten av den indre sone frembringes en forholdsvis stabil midlere tåke av mellomstore eller mellomstore til fine partikler. Dette inntreffer fordi de tyngste væskepartikler vil bli de mest påvirkede av bladenes 24a .... 24n.sentrifugalvirkning, hvorfor de vil bevege seg utover.

Fra midten av den indre ringformede sone til toppen av bladene 24a .... 24n, vil det være en tiltagende tetthet av mellomstore til fine partikler, hvis størrelse avtar henimot rotoren. På et bestemt punkt vil partiklene være så konsentrert at de løper sammen til flere større partikler, hvis vekt er til-strekkelig stor til at de blir slynget utover av bladene 24a .... 24n, hvorved den skvettes mot veggene 35a .... 35n vertikale inner-side og dens komponenter drypper eller faller nok engang ned i den indre ringformede sone.

De meget fine partikler vil ikke i samme grad bli påvirket av sentrifugalkraften og trekk-kraften vil føre dem innover mot rotoren. Meget fine partikler beliggende ved toppen av skovlene 24a .... 24n, bringes til å rotere med meget stor hastighet, delvis fordi den i spiral gående strøm der har sin minste diameter og delvis fordi toppen av skovlene påfører disse partikler en langt mere direkte og intens roterende kraftkomponent enn de partikler som ikke ligger innenfor skovlenes periferi. Disse fine partikler slynges derfor enten utover eller deles opp i ennå finere partikler når de får kontakt med vifteskovlene. -

Partikler med minste størrelse vil drive videre innover mellom skovlene 24a .... 24n og henimot navet 30a, og fordi skovlene ikke vil-utøve merkbar støthastighet mot dem, vil de enten.ha tendens til å samle seg på selve vifteskovlene til de løper sammen til større partikler eller også vil et meget lite antall av disse partikler unnvike oppover forbi innerkanten av de L-formede ringer 27a .... 27n inntil de passerer ut gjennom damp-røret 37 sammen med den lavtkokende damp.

Praktisk talt drives alle væskepartiklene tilbake ved virkningen av skovlene 24a .... 24n, hvis hovedfunksjon er å hindre at væskefasens materiale, d.v.s. partikler, føres bort sammen med dampen. Skovlene tjener også til å opprettholde likevekts-mengden av mellomstore partikler i suspensjon, samt til å påhjelpe dannelsen av turbulens, og begge disse faktorer tjener til å øke den effektive samlede kontaktflate. Ved dannelsen av gradienten av væskepartikler i den indre ringformede sone, får man en femte mulighet for gass-væske kontakt. Grensene for partikkelstørrelsen i hvert trinn kan eksempelvis ligge mellom 3 mikroner i det mest sentrale.parti og 100 til 150 mikroner i det ytterste parti.

Da en del av væsken i den ytre sone kan stige opp over toppen av damringene 18a ....18n og renne ned i den indre ringformede sone, er det nødvendig stadig å pumpe en del av.væsken fra den indre sone over i den ytre. For å gjøre dette føres gassen fra kompresjonsseksjonene gjennom åpningene 31a ....31n med til-strekkelig kraft til å transportere en del av væsken gjennom gass-overføringsrørene 33a ....33n og inn i den ytre ringformede sone. Væskeoverskudd som samler seg i den ytre ringformede sone blir på den annen side ført tilbake til indre ringformede sone i det underliggende trinn ved hjelp av de såkalte nedløpsrør 36a .... 36n.

Det er bobiingen av damp under høyt trykk gjennom væsken på platene 28a ....28n som frembringer det store flertall av væskepartikler i suspensjon over fra den indre og til den ytre sone. Hvis væskenivået i den indre ringformede sone stiger over damringen 18a ...,18n, vil væsken ha tendens til å renne ned langs skråflåtene 19a ....19n inntil den slynges utover enten av gass-trykket som frembringes av skovlene 24a ....24n eller direkte av selve skovlene. Hvis de slynges utover og treffer en indre flate frembringes det ekstra små partikler som kan utgjøre en del av par-tikkeltåken i den indre sone. Disse ekstrapartikler vil imidlertid utgjøre bare en meget liten del av det samlede antall partikler i hvert enkelt trinn.

Hvis rotoren roterer med et omdreiningstall som gir skovlene 24a ....24n en periferihastighet på eksempelvis 45 m/sek. så vil de krefter som ved toppen av skovlene virker på partiklene være 2000 til 3000 ganger større enn tyngdekraften. Sammenlignet hermed begrenses damphastigheten i en vanlig kolonne med bobleplater av den enkle tyngdekraft og krever til gjengjeld et langt større volum.

Da alle kompressorskovlene har omtrent samme

lengde og er festet til det felles nav 30-i fig. 1 (hvilket de ikke behøver å være ved andre utførelser av oppfinnelsen), så.vil samtlige skovler frembringe omtrent den samme trykkøking i hver enkelt kompressorseksjon. I hver seksjon økes damptrykket med omtrent 80 mm vannsøyle, men en stor del av denne trykkøking for-brukes til bobling gjennom væsken i den ytre og indre ringformede sone og innover forbi sorterings- eller klassifiseringsskovlene. Med væske på platene 28a .... 28n er der en netto trykkstigning på 5 mm vannsøyle pr. trinn.

Denne utjevning av trykket er meget verdifullt i de tilfeller hvor der, på grunn av ømfintligheten hos de materialer som behandles, forlanges at det ikke skal være noen stor tem-peraturforskjell i behandlingstrinnene ved topp og bunn. I vanlige bobleplatekolonner kan det være et vakuum i det øverste trinn, mens temperaturen i de laveste trinn kan være langt høyere, hvilket har til følge at temperaturømfintlig materiale blir påvirket på uheldig måte. Det er en kjennsgjerning at det ved apparatet er mulig å holde den maksimale temperatur lavere enn i vanlige kontaktapparater. Hvis f.eks. topptrinnet i det nye apparat ble forbundet med en vakuumgenerator så trykket i dette trinn ble la oss si 1 mm kvikksølvsøyle, så ville det bli en samlet trykkdifferanse på ca. 5 mm kvikksølvsøyle over alle de andre trinn. Men i bobleplate-kolonner ville et topptrykk på 1 mm resultere i et bunnplatetrykk på eksempelvis 100 mm. Denne store trykkvariasjon kan direkte føre til at materialet utsettes for store variasjoner i temperaturen.

Fig. 9 til 11 viser en annen utførelse 50 av apparatet til utførelse av fremgangsmåten etter oppfinnelsen, spesielt beregnet for væsker som inneholder faststoff eller for væsker med forholdsvis høy viskositet. Denne utførelse er også fordelaktig hvis væskeblandingén muligens kunne avsette seg mellom åpningene 29a .... 29n. og innersiden av apparatets husvegg 21. (Man kan selvsagt muligens bruke utførelsen etter fig. 2, men det ville antage-lig være nødvendig å øke apparatets diameter så kompressorseksjone-ne kunne frembringe høyere trykk). Som ved det i fig. 2 viste apparat, har man også her et flertall trinn A, B etc. av stort sett lignende konstruksjon.

Den innstrømmende væskeblanding samles på roterende plater 59a .... 59n, istedetfor på bunnplater som i den første utførelse. Det er anordnet to diametralt motstående innløpsrør 14' hvis indre endepartier er beliggende over en indre sirkelformet innretning 51c som er vist i større målestokk i fig. 11, og som er forsynt med et flertall vinger 52c med skrått avskåret ytterkanter 53c og med svakt konkave øvre kanter 54c. Vingene 52c er montert mellom en indre sirkulær vertikal veggring 55c og en ytre kjeglestumpformet veggring 56c forsynt med et flertall åpninger 57c, en for hver av de celler som begrenses av to nabovinger 52

og den indre og ytre ring 55c resp. 56c. Innretningen 51c er festet til oversiden av den roterende ringformede plate 59c som er festet til rotorens nav 30'.

På oversiden av ringen 59c er det videre festet

en ytre sirkulær innretning 61c som i det vesentlige svarer til innretningen 51c med unntagelse av at den har større radius enn den sistnevnte. Innretningen 61c har således også en indre vertikal vegg 63c, og en ytre kjeglestumpformet innretning 61c forsynt med en åpning for hver av de mellomliggende celler. Som det fremgår av fig. 9 er hvert trinn forsynt med innretninger svarende til innretningene 51c og 61c og markert på lignende måte som disse.

Trinnene begrenses på toppen av de ringformede bunnplater 58a .... 58n, hvis ytterkanter er fast montert mellom segmenter av apparatveggen 60. Tett ved periferien er hver bunnplate 58a .... 58n forsynt med åtte åpninger i hvilke de ytre endepartier av åtte nedløpsrør 66a .... 66n er fast anbragt. Disse rør understøttes på midten i tversgående åpninger i ytre nedstikkende vegger 68a .... 68n, hvis øvre kanter er festet, eksempelvis loddet eller sveiset, til undersidene av platene 58a.... 58n, hvis indre kanter er festet til vertikale vegger 69a .... 69n, som begrenser de indre ringformede åpninger 70a'.... 70n. Den nedstikkende vegg 68c i trinnet C tjener også som bæring for innløpsrøret 14'. På undersiden av hver av de roterende ringplater 59a .... 59n, er festet seksten kompressorskovler 67a .... 67n som stort sett utfører de samme funksjoner som kompressorskovlene i den første utførelse.D.v.s. de suger opp dampen fra det nærmest underliggende trinn gjennom åpningene 70a .... 70n, og driver den utover med stor has-tighet for i det overliggende trinn å frembringe en i det vesentlige innovergående dampstrøm.

Apparatet kan bestå av hvilket som helst hensiktsmessig antall reaksjonstrinn og apparatets bunn kan være utført på samme måte som i apparatet 20 med en innløpsåpning og en utløpsåpning for væske fra det nederste trinn til oppkokeren. Et damprør 37' er også anordnet i samme hensikt som det tilsvarende rør i fig. 2.

Virkemåten av den alternative utførelse.

Som ved den første utførelse føres væskeblandingén inn til hvilket som helst hensiktsmessig trinn, f.eks. til trinnet C, gjennom innløpsrørene 14' og til innretningen 51c, hvor den strømmer ned mellom vingene 52c. Rotoren 30' roterer med meget stor hastighet så væsken presses ut gjennom åpningene 57c inntil den treffer ringveggen 68c (eller en annen flate), hvorpå den vil dryppe ned i det ytre organ 61c. Her gjentar det samme seg, d.v.s. væskeblandingén slynges ut gjennom åpningene 65c med stor kraft inntil den slår an mot innersiden av apparatveggen 60, hvorpå den vil dryppe ned på den underliggende bunnplate 58c. Den vil samles opp på denne plate og gjennom nedløpsrøret 66c strømme ned i det underliggende trinn. Den voldsomme bevegelse av væsken i innretningene 51c og 61c, såvel som den kraft hvormed væsken drives gjennom åpningene mot indre flater i apparatet, bevirker dannelsen av en mengde fine væskepartikler i suspensjon i dampen.

Samtidig bevirker rotasjonen av rotoren 30' at kompressor- eller pumpeskovlené 67a .... 67n suger dampén opp fra det underliggende trinn gjennom de sentrale åpninger 70a ...70n og trykker den ut- og oppover gjennom væske eller væskepartikler som befinner seg mellom den ytre innretning 61a .... 61n og innersiden av apparatveggen 60. Den komprimerte gass eller damp vil bevege seg innover i en roterende eller spiralformet bane i hvert trinn under ringveggene 68a .... 68n, og herunder passere gjennom cellene i innretningen 61a 61n. Den anrikede gass fortsetter derpå videre innover i en roterende eller spiralformet bane, under veggene 69a .... 69n., og gjennom cellene i den indre innretning 51a .... 5ln. og herunder komme i kontakt med det store antall væskepartikler i suspensjon. Tilslutt suges gassen oppover gjennom de ringformede åpninger 70a 70n, og eventuelt ut gjennom utløpsrøret 37" til kondensatoren.

Det skal bemerkes at da rotoren løper med stor has tighet, f.eks. mot urviserretningen, så vil væsken i kontakttrinnene i såvel den indre som i den ytre ringformede innretning 51a ... 51n resp. 61a .... 61n, på grunn av sentrifugalkraften og den roterende bevegelse, presses inn i cellenes ytre hjørner hvor vingene er forbundet med de kjeglestumpformede vegger. Den innover strømmende gass blir således ikke i nevneverdig grad hindret ved tilstedeværelsen av store væskemengder fordelt i kontakttrinnene.

Når gassen strømmer innover gjennom kontakttrinnene blir et flertall væskepartikler innesluttet i den. Imidlertid virker vingene 62a .... 62n og 52a .... 52n i den ytre og indre innretning som sorterings- eller klassifiseringsvinger d.v.s. at når gassen beveger seg nedover i kontakttrinnene, så vil vingene i noen grad motvirke dette ved at de frembringer en strøm med en oppadgående komponent som søker å drive tilbake tyngre væskepartikler innesluttet i gassen, samtidig som de tillater at mellomstore og finere partikler samt gassen fortsetter å nærme seg midten av apparatet. Selvsagt søker vingene også å spalte de deler av væskeblandingén som fra ringveggene 68a .... 68n og 69a .... 69n drypper ned i innretningene. Dessuten vil vingene også søke å få mindre partikler til å løpe sammen i kontakttrinnene før de slynges ut gjennom åpningene.

Da apparatet har to vingede innretninger pr. trinn, er det også to kontaktsteder og to sorteringer eller klassifika-sjoner pr. trinn. Den midlere størrelse av partikler i suspensjon i den ytre sone mellom apparatveggen 60 og ringveggene 68a ...68n, vil være mindre enn den midlere partikkelstørrelse og de store partikler i den indre sone, d.v.s. mellom ringveggene 68a .... 68n og 69a .... 69n vil bevege seg med større hastighet fordi innretningene 61a .... 61n har større radialavstand enn innretningene 51a .... 51n. Ved fraksjonering kan apparatet endres noe for å gi forholdsvis ensartet sortering eller klassifisering fra begge innretningene 51a .... 51n og 61a ....61n.

Virkemåten ved denne utførelse er stort sett den samme som ved den første utførelse, men med unntagelse av at den største del av væskepartiklene i suspensjon ikke frembringes ved gassens eller dampens bobling gjennom væsken, men ved at væskeblandingén slynges ut gjennom åpningene i de sirkulære innretninger51a .... 51n, 61a .... 61n og slår an mot de innvendige flater.

En annen forskjell i utførelsene er at sorteringen i det i fig. 9 viste apparat i hvert trinn er delt mellom den indre og ytre innretning 51a .... 51n resp. 61a .... 61n. Bortsett fra disse forskjellene vil dampen passere oppover i motstrøm gjennom de ned-strømmende væskeblandinger og anrikes i hvert påfølgende høyere trinn ved at den opptar et stadig større innhold av lavtkokende materiale. Omvendt får den nedstrømmende væskeblanding et stadig mindre lavtkokende innhold. Den anrikede damp går tilslutt ut gjennom damputløpet 37' og kondenseres for å trekke ut den lavt-kokende komponent. Væskeblandingén fortsetter nedover og ut gjennom bunnen av apparatet, hvor den omdannes til damp som fra apparatets bunn returneres oppover gjennom dette.

Generelle bemerkninger.

Begge utførelser av apparatet kan antas å ha to kontaktsteder pr. trinn, idet der forefinnes to soner, en indre og en ytre, i hvilke gass passerer gjennom væsken. Det er selvsagt helt mulig å la hvert trinn ha bare et kontaktsted, hvilket imidlertid vil gi noe relativtap av samlet volumetrisk effekt i forhold til to eller flere kontaktinnretninger. Det kan selvsagt også være ekstra kontaktsteder pr. trinn, men på bekostning av mer komplisert maskinelt utstyr.

Selv om oppfinnelsen hittil er blitt forklart hovedsakelig som en type på en kontaktinnretning for fraksjonering,

skal det imidlertid påpekes at den meget godt kan anvendes for andre kjemiske prosesser. Den kan f.eks. anvendes til absorbsjon, d.v.s. å trekke ut en komponent fra en gassfase. Hvis f.eks. olje tilføres apparatet og aceton-vanndamp føres opp gjennom væsken, så vil acetonet oppløses i oljen, vannet derimot ikke slik at man får en effektiv separasjon. Et annet eksempel på absorbsjon er avfukting eller avvanning av gasser eller gassblandinger, eksempelvis luft, ved å bringe dem i kontakt med hygroskopiske væsker/eksempelvis litiumklorid.

Apparatet er også anvendelig for det omvendte av absorbsjon, d.v.s. å trekke ut en komponent av væskefasen ved å føre en gass gjennom denne. Et eksempel herpå er fukting av luft.

Da fukting og avfukting omfatter varmeutveksling, kan apparatet også brukes for varmeutveksling, f.eks. luftkondir sjonering med videre.

Alt i alt har de to anordninger 20 og 50 følgende fordeler sammenlignet med vanlige bobleplate-kolonner : 1. Istedetfor at gjennomgangen begrenses av gass-boblenes koalesens, blir gjennomgangen ved det nye apparat begrenset bare av den økonomisk forsvarlige maksimale elektriske krafttilførsel. 2. Istedetfor at oppstigningen av gassen begrenses av tyngdekraften, d.v.s. omtrent 0,060 til 0,095 m/sek., blir dampens hastighet i det nye apparat begrenset bare av den økonomisk forsvarlige maksimale krafttilførsel og ligger på omtrent 30 m/sek. 3. Mens trinnenes minimale vertikalavstand i vanlige bobleplatekolonner (og dermed det nødvendige plassbehov) bestemmes av den avstand som er påkrevet for at i gass innesluttet væske skal falle fritt ned på den underliggende plate istedetfor å gå opp i det overliggende trinn, så krever apparatet ikke noe slikt skillerom.

Apparatet er blitt prøvet under forskjellige anvendelser .

Den etterfølgende tabell viser driftsforhold, di-mensjoner og parametre av tre eksempler som kan være av betydning for å belyse fordelene ved foreliggende oppfinnelse.

Anmerkninger.

1. Total effekt (virkningsgraden) EQ angir det virke-lige antall likevektskontaktplater dividert med cjst teoretiske antall av samme. Teoretiske kontaktplater ble bestemt grafisk etter McCabe-Thiel metoden, hvor det for destillasjonseksemplene ble brukt X-Y diagrammer og for absorbsjonseksemplet (avfuktingen) ble brukt vektforholdet mellom væske og luftens fuktighetsprosent. En teoretisk plate ble fratrukket destillasjonseksemplene av hensyn til oppkokeren.

2. Destillasjonseksempler:

Anlegget forøvrig var som vist i fig. 1. Matesumpen og pumpen ble bare brukt til å beskikke anlegget. Under driften ble alt kondensat ført tilbake for gjenvinning og ingen bunn ble fjernet. Denne måte ble brukt som den mest nøyaktige til å bestemme tilnærmelse til likevekt. I andre prøver med praktiske mate-og produksjonshastigheter ble det, innenfor nøyaktigheten av de eksperimentelle resultater, oppnådd i det vesentlige like resultater.

3. Absorbsjonseksemplet (avfuktingen):

For dette eksempel ble i det vesentlige brukt det i fig. 9 til 11 viste apparat, men bare med ett trinn. Kokeren og kondensatoren ble også koblet ut. Luft ble ført direkte inn i apparatets bunn og ved toppen sluppet ut i den omgivende atmosfære gjennom damprøret. LiCl oppløsning ble fra matesumpen ført til gjenvinningsinnløpene på det enkle topptrinn og ble tømt direkte ut i bunnsamleren.

4. Generelt.

Ved alle prøver ble anlegget drevet til alle forhold hadde stabilisert seg. Prøver av alle inngangs- og utgangs-strømmer og/eller bunn- og topp-prøver ble derpå uttatt og ana-lysert. Resultatene ble opptegnet etter McCabe-Thiel metoden for å bestemme antall teoretiske plater.

Selv om de viste og beskrevne utførelser av oppfinnelsen tar sikte på overføring av masse fra en væskefase til en gassfase samtidig som masse fra gassfasen går over i væskefasen, skal det påpekes at også andre anvendelser av foreliggende oppfinnelse også er mulig. Da masseoverføringen beror på diffusjon som er en funksjon av de anvendte materialers tetthet, kan apparatet med fordel også benyttes til å kontakte gasser og faste stoffer. Dette kan gjøres ved å bruke apparater som stort sett er konstruert i samsvar med prinsippene for omhandlede to utførelser, d.v.s. fremstilling av fine partikler av det ene stoff og sentrifugalt sortere eller klassifisere dem for å hindre at de går ut sammen med det gassformige fasemateriale. Mens utførelsene etter fig. 2

og 9 omfatter et antall deler som slår mot de materialer som behandles, kan det være nødvendig å anordne ekstra slagmidler. Disse kan være utformet som oppstikkende tapper eller pinner, som eksempelvis er anbragt på oversiden av de roterende ringformede skiver 59a .... 59n i fig. 9, til erstatning for de ringformede innretninger 51a .... 51n, 61a .... 61n. Faststoffet kan være en meget liten polymerkrystall, f.eks. 0,5 mikron, som kan fremstilles ved behandling i en syklon. Denne krystall kan mates inn istedetfor den vanlige væsketilførsel, mens gassfasens materiale kan utgjøres av vanndamp som tilføres nedenfra på vanlig måte. Ved at krys-tallen i apparatet utsettes for suksessive sentrifugeslag blir krystallstrukturen nedbrutt inntil det eventuelt frembringes frie radikaler. Da disse er ytterst reaktive vil de ta del i forskjellige kjemiske reaksjoner med komponenter av f.eks. vanndamp. Her er de kjemiske reaksjoner en følge av fysikalske endringer så det ved styring av sorteringen i det nye apparat er mulig å kontrol-lere den kjemiske forandring, slik at denne ikke fortsetter forbi et bestemt punkt.

I tillegg til at det nye apparat er fordelaktig

for gass-til-fast-stoff masseoverføring, kan det også anvendes for kontakt væske-til-væske innbefattet masseoverføring. Et eksempel på denne anvendelse er nitrering av benzen. En oppløsning av benzen i bensin, kan fra bunnen pumpes opp gjennom apparatets forskjellige trinn, mens konsentrert salpetersyre, som har en langt høyere tetthet, kan tilføres de høyere trinn gjennom innløpsrør svarende til de foran nevnte returrør. Den mindre tette benzen-oppløsning pumpes oppover av kompressorskovlene så den vil boble opp gjennom den tettere syre og innesluttet i suspensjon i denne. Da salpetersyre er meget tettere enn benzen vil syren sentrifugeres utover mens de lettere benzenbobler vil fortsette innover. Benzen-boblene pumpes oppover og blir stadig mere nitrert i de høyere trinn. Den nitrerte benzen vil gå i oppløsning i bensinen i det

øverste trinn og samle seg over den tyngre salpetersyre så den lett kan suges ut gjennom et rør forbundet med en utenfor apparatet beliggende pumpe, istedetfor med en kondensator som ved foranstående utførelser. Salpetersyren vil fortsette nedover gjennom apparatet for å føres tilbake til de øvre trinn ved pumping istedetfor ved koking.

Samtlige foran nevnte anvendelser av oppfinnelsen innbefatter masseoverføring. Imidlertid kan apparatet også brukes til å kontakte stoffer og frembringe endringer som ikke omfatter en masseoverføring. Det er f.eks. mulig å utføre katalytiske prosesser med apparatet. Et eksempel på dette er reaksjonen av acetylen med eddiksyredamp i nærvær av en findelt på karbon ba-sert katalysator. Den finpartiklede katalysator fluidiseres og mates til apparatet på samme måte som en annen væskefasetilførsel. Opphetet acetylen og eddiksyre tilføres fra en oppkoker på lignende måte som ved den foran omhandlede alkohol-til-damp-prosess. Intim kontakt mellom dampene og den fluidiserte katalysator, som oppfører seg som en væske, oppstår på samme måte som for damp-væske kontakt. Den vanlige sortering vil muliggjøre separasjon av den faste katalysatorfase og væskefasens materiale. I denne prosess vil det ikke bli noen nevneverdig masseoverføring.

Et annet eksempel på en kontaktmetode uten masse-overf øring, er å behandle et faststoff med apparatet i en inert atmosfære. Meget fine cellulosepartikler, f.eks. fremstillet i en syklon, kan tilføres apparatet. Fortrinnsvis kan dette, som tid-ligere nevnt, forsynes med ekstra slagflater på rotoren. Cellulose-materialet kan som inngangsmateriale tilføres apparatet i likhet med væske og opphetet nitrogen eller annen forholdsvis inert gass kan ledes oppover gjennom apparatet. De små cellulosepartikler vil brytes ytterligere ned ved slagvirkningen for å frembringe frie radikaler som kan samvirke med den i cellulosen allerede absorberte vannkomponent, for fremstilling av eksempelvis reaktive produkter. Men der er ikke foregått noen nevneverdig overføring av masse fra det faste materiale til den inerte bærer, da denne bare er et opphetingsmiddel og et partikkelinnesluttende medium. Også her skyldes den kjemiske endring fysikalske forandringer slik at ved styring av sorteringen, kan også utstrekningen av kjemisk endring kontrolleres. Sortering ved å utsette stoffene for sentri- fugalkraft vil f.eks. muliggjøre ekstraksjon av visse reaktive produkter fra andre behandlede komponenter.

Det skal bemerkes at den i beskrivelsen benyttede betegnelse "væske", også omfatter væsker som inneholder ytterst fine faste partikler. På den annen side kan betegnelsen "fast-stoff" omfatte materialer som har et påtagelig væskeinnhold. Betegnelsen "damp" anvendes i kjemisk betydning, d.v.s. som sådan i dens gassfase.

Et annet anvendelsesområde for oppfinnelsen er avsalting av sjøvann eller andre saltoppløsninger, og her blir det tale om såvel varme- som masseoverføring. Sjøvann og damp er de to stoffer mellom hvilke overføring av varme og masse vil finne sted. Disse to stoffer tilføres et apparat i likhet med det i fig. 9 viste, men med noen endringer for strømmønsteret for derved å bevirke parallell istedetfor seriedrift av trinnene. Saltoppløs-ningen mates inn gjennom i hvert trinn beliggende rør som svarer til innløpsrørene 14' i fig. 9. Damp tilføres fra en underliggende koker og ringrommet mellom kantene på rotorplatene 59a .... 59n, og innersiden av apparathuset 60 tettes delvis igjen for å skaffe en meget gjensnevret åpning som forbinder hver kompressor-seks jon med det overliggende kontakttrinn. Når skovlene 67a ...

67n roterer, vil damp fra det underliggende trinn suges opp og komprimeres i kompressorseksjonen. Gjennom husets vegg anbringes det vannutløpsrør som står i forbindelse med kompressorseksjonen og som tjener til å føre bort komprimert damp, d.v.s. rent vann.

En del av dampen vil selvsagt unnvike gjennom det innsnevrede ring-rom og inn i det overliggende kontakttrinn som disperingsdamp for sjøvannet i dette trinn. Dampens kompresjon i kompresjonstrinnene sørger for den temperaturstigning som er nødvendig for overføringen av kondenssjonsvarmen til saltoppløsningen i det underliggende trinn. Denne varme vil bevirke at noe av vannet i saltvannsoppløsningen

går over i damp- eller gassform.

For å fjerne den konsentrerte saltoppløsning fra hvert trinn, er det anordnet et flertall tømmerør som ved omkret-sen av hvert trinn går gjennom husets vegg og som trer istedetfor de i fig. 9 viste nedløpsrør 66a .... 66n. Trykket og den derav følgende temperatur, kan eksempelvis reguleres på sådan måte at for hvert kg sjøvann som tilføres et trinn, får et halvt kg damp

Claims (3)

1. anledning til å tre inn i det samme trinn fra den underliggende kompressorseksjon, mens derimot den andre halvpart av dampen i dette trinn blir kondensert og utgjør utbyttet av rent vann. En tilsvarende dampmengde vil fordampes i hvert trinn på grunn av den til saltoppløsningen overførte varme via bunnplaten for trinnet under kompressorseksjonen. Denne damp vil forene seg med dampen fra kompressorseksjonen og vil gi den overliggende kompressor-seks jon en total damptilførsel på et kg. Damp fra topptrinnet føres tilbake til bunnen av apparatet for å fullføre kretsløpet.<p>atentkrav. 1. Fremgangsmåte til kontaktbehandling av et flytende eller gassformet materiale med et annet materiale som foreligger i en annen vilkårlig fase i en sentrifuge,karakterisert vedat det første materiale innføres i sentrifugen under trykk i retning innad mot en sentral akse, mens det annet materiale i form av en dispersjon tilføres i området ved aksen og bringes til å rotere for derved å bli påvirket av en sentri-fugalkraft og at trykket på det mot aksen tilførte materiale og størrelsen av sentrifugalkraften som virker på det fra aksen til-førte materiale, avpasses slik at kreftene som virker på de to materialer opphever hverandre i en sone som ligger i en viss avstand fra aksen, og at en del av de behandlede materialer uttas ved sentrifugens nedre del og en annen del ved sentrifugens øvre del.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat sentrifugalkraften som virker på det ene ved aksen tilførte materiale, avpasses til å være minst ti ganger større enn tyngdekraften.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat det flytende eller gassformede materiale bringes til å sirkulere innover mot og i skruelinje om den nevnte akse.