NO127396B - - Google Patents

Description

Støtteanordning for ildfast foring i ildkasse for kjele med oljebrenner.

Forbrenningskammer i kjeler med oljebrennere er tidligere kjent. De er ofte delvis foret med ildfast stein, til dels for å

skaffe rundt flammen en atmosfære med

høy temperatur som trenges til en fullsten-dig forbrenning og til dels for å beskytte

kammerets vegger mot flammens direkte

påvirkning.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en god støtteanordning av me-tall for ildfast foring i kjeleildkasser, sær-lig ved oppvarmningskjeler. Anordningen i

henhold til oppfinnelsen har en rekke for-deler: Det kan således for slike foringer

settes opp støttesystemer som består av et

lite antall på forhånd i standard størrelse

fremstilte elementer som kan brukes til

ildkasser av en hvilken som helst art. De

ferdige elementer kan fremstilles enkelt og

billig. Elementene kan monteres og demon-teres i løpet av meget kort tid. Det an-vendte materiale har liten vekt og lav ter-misk treghet (inertia).

Det særlige ved anordningen er at det

er benyttet hule elementer av platemate-riale, eller lignende flate konstruksjoner, at

det anvendes tverrgående og langsgående

elementer som hvert består av to ved hjelp

av nagler eller på annen måte med hinannen forbundne seksjoner, slik at det kan

dannes elementer som passer til en ild-kasses lengde og bredde, og at forbindelsen

mellom elementene av de to nevnte typer

er tilveiebragt ved utskjæringer over hvilke

elementene kryssvis griper inn i hinannen.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp

av to eksempler på utførelser til bruk ved ildkasser i kjeler til oppvarmningsformål.

På tegningene er fig. 1 et perspektivriss av et tverrgående element som er dannet av to seksjoner og forbundet med et langsgående element, fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom et tverr element langs linjen A—A på fig. 1 og 6, fig. 3 er et perspektivriss av et langsgående element, og fig. 4 viser et lengdesnitt langs linjen C—C på fig.

5. Fig. 5 viser et tverrsnitt langs linjen

B—B på fig. 4, fig. 6 er et perspektivriss av et tverrelement i modifisert utførelse, fig. 7 et perspektivriss av et element til bruk ved elementet ifølge fig. 6, og fig. 8 er et perspektivriss av en anordning i henhold til oppfinnelsen med elementene ifølge fig. 6 og 7.

På fig. 1 er det vist et tverrelement som består av to seksjoner utført av metallplate eller lignende, hvor seksjonene er stort sett L-formet og omfatter en oppad rettet arm som er innrettet til å bære den foring som skal beskytte ildkassens sidevegger. Seksjonens 1 horisontale arm er forsynt med en utskjæring 2 som danner et anlegg for foringens nedre kant, og med en nedad åpen utskjæring 3 som sammen med tilsvarende oppad åpen utskjæring 11 i det langsgående elements 10 tilstøtende seksjon sikrer forbindelsen mellom de tverrgående og det langsgående element.

Rett overfor utskjæringen 3 er elementet 1 forsynt med små fordypninger eller korrugeringer 4, som er vist i snitt på fig. 2, slik at elementet på den måte har fått en lokal fortykning som dessuten skaf-fer en viss forsterkning av mellomelement-forbindelsen. Korrugeringen 4 er bare av interesse hvis elementene er utført av sær-lig tynne plater. Seksjonene er dessuten utformet med åpninger 5 og et antall gjennomgående hull 6 som i to rekker er anordnet over og under åpningene 5. To og to seksjoner er forbundet med hinannen slik at de sammen danner en symmetrisk speilbildeaktig figur. Seksjonene ligger med sine horisontale armer delvis over hinannen, og forbindelsen mellom dem er sikret ved nagler 7 som er ført gjennom hullene 6 etter at avstanden mellom seksjonenes vertikale armer er avpasset etter ildkassens bredde. I de tilfelle hvor det brukes smale ildkasser, kan det tverrgående element være utformet som vist på fig. 6. For-skjellen mellom seksjonen 1 ifølge fig. 1 og seksjonen 21 ifølge fig. 6 består i at den vertikale arm som er kuttet fra, og at seksjonens øvre kant er forsynt med en ytter-ligere utskjæring 22. I dette tilfelle utføres den funksjon som den vertikale arm hadde ved utførelsen ifølge fig. 1 av en ny seksjon 23 som er vist på fig. 7. Seksjonen 23 er stort sett rektangulær og plan og er forsynt med åpninger for å holde vekten nede. Seksjonen 23 kan eventuelt være forsynt med avstivningsribber (ikke vist). Seksjonens nedre kant er forsynt med to utskjæringer 24 som ligger i en slik innbyrdes avstand at de under sammensetningen passer til de tilsvarende utskjæringer 22 i to tilstøtende tverrelementers seksjoner 21.

Som det er vist på fig. 3 består et langsgående element av en etter ildkassens lengde avpasset skinne 10 som er forbundet med en oppadvendende seksjon 8 med den på figuren viste form, hvor den vertikale seksjonens oppgave er å støtte foringen ved ildkassens endevegg. Skinnen 10 er forsynt med en rekke gjennomgående hull 12 hvis innbyrdes avstand og diameter svarer til avstanden mellom og diameteren av hullene 9 i seksjonen 8. Plateskinnen 10 kan utføres med en hvilken som helst lengde og forbindes med seksjonen 8 ved hjelp av nagler 19 eller lignende. Skinnen 10 er ved sin øvre kant forsynt med utskjæringer 11, de skal, som nevnt ovenfor, gå inn i tilsvarende utskjæringer i tverrelementene ifølge fig. 1 eller 6.

Avstanden mellom utskjæringene 11 skal være slik at hver foringsseksjon 13 vil støttes av i det minste to tverrelementer som griper inn i to etter hinannen liggende utskjæringer, slik dette er vist på fig. 4, og avstanden vil derfor variere i avhengighet av foringsseksjonens størrelse.

Foringen legges inn på følgende måte: Først formes elementene som vist på fig. 1 og 6 ved å klinke sammen seksjonene 1 eller 21, slik at det ferdige element får samme totale bredde som ildkassens. Deretter formes de langsgående elementer ved at det tilskjæres to skinner 10 med samme lengde som ildkassens, og seksjonen 8 klinkes fast til skinnenes ende-partier, idet nagler 19 føres gjennom åpningene 12 henholdsvis 9. Deretter anbrin-ger tverrelementene, som vist på fig. 1, over to langsgående elementer slik at utskjæringene 3 i seksjonen 1 legges på tvers av og mot de tilsvarende utskjæringer lii skinnene 10. Korrugeringene 4 bevirker en viss lokal fortykning som bidrar til at seksjonene bedre fastlåses i hinannen, slik at hele anordningen blir stivere.

Seksjonenes størrelse samt utskjærin-genes dybde må velges slik at skinnens 10 øvre og nedre kant vil stikke utenfor seksjonen 1, slik dette er vist på fig. 5. Tverr - elementenes antall er avhengig av ildkassens lengde og lengden av foringsseksjo-nene.

Ildkassen er foret med ildfaste foring-seksjoner med forholdsvis liten tykkelse, hvor seksjonene 13 og 15 ligger an mot elementene 1 og danner sideveggene, foringseksj onene 14 ligger på skinnenes 10 øvre kant og danner bunnen, og seksjonene 16 og 17 bæres av de langsgående elementers seksjoner 8 og utgjør en flammeavbøyer.

Hvis en kjele har en lang og smal ildkasse, sammensettes seksjonene 21 og 23, som erstatter elementene 1, slik dette er vist på fig. 8. Foringseksjonene 16 og 17 holdes i riktig stilling ved hjelp av to hensiktsmessig utformede foringseksj oner 15.

Som følge av at hver foringseksj on er understøttet langs sin hele lengde og har anledning til å utvide seg fritt, er risikoen for at seksjonene skal sprekke eller brekke vesentlig redusert, og hvis brekasje allike-vel skulle forekomme, vil den ikke forår-sake noen sammenstyrtning av hele anordningen; det vil derimot bare være nød-vendig å bytte ut vedkommende seksjon, uten demontering av de andre foringseksj oner.

Da det ikke kreves at foringseksj onene skal ha en vesentlig bæreevne, kan disse utføres med meget liten tykkelse, og det kan anvendes korrugerte elementer som er enda lettere. Dette har til følge at syste-mets varmetreghet (kapasitet — thermal inertia) inklusive kjelen,, brenneren og

foringen i henhold til oppfinnelsen er vesentlig lavere enn ved systemet med en

annen foringstype. Slagkassens bunn, de

to skinner 10, og bunnforingseksjonene 14

avgrenser et kammer som er innrettet for

gjennomstrømning av den tertiærluft som

kommer inn i ildkassen gjennom åpningen

5 i elementene 1 eller 21. Fra nevnte kammer strømmer tertiærluften gjennom slis-sene 18 mellom bunnforingseksj onene 14

inn i ildkassen, idet en seksjon 20 som er

anordnet ved et av tverrelementene 20, som

vist på fig. 4, hindrer luften i å gå direkte

ti] skorstenen.

Hvis ildkassens bredde er forholdsvis

stor, kan det være anordnet flere langsgående elementer enn to. Tilsvarende vil

de samvirkende elementer 1 og 21 være utformet med et større antall utskjæringer

enn de utskjæringer 3 som er vist på fig. 1 og 6. Åpningene 15 må da være anordnet og utformet slik at seksjonene får til-strekkelig store platepartier som kan for-synes med slike utskjæringer. Modifika-sjoner av en slik art trenger imidlertid in-gen nærmere forklaring.

Claims (7)

1. Støtteanordning for ildfast foring i ildkasser for kjeler med oljebrennere, av den art som tillater en hensiktsmessig led-ning av tertiærluft og bruk av på forhånd fremstilte tverrgående og langsgående elementer, karakterisert ved at elementene er av flat konstruksjon og hvert utført av to seksjoner som er innrettet til å forbindes med hinannen på en måte som gir anledning til forandring av elementenes lengde, hvor de tverrgående elementer er forbundet med de langsgående elementer ved hjelp av utskjæringer som tilveiebringer kryssforbindelse av den art hvor utskjæringen i det ene element er felt inn i utskjæringen i det annet element.

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at de tverrgående elementer består av to stort sett L-formede seksjoner som er forbundet slik at de utgjør hinannens speilbilde hvor hver seksjon omfatter en oppad rettet arm og en horison-tal arm som i nærheten av den oppadret-tede arm er forsynt med en uttakning for å skaffe en ildfast seksjon et anlegg, og dessuten i det minste en åpning og i det minste en utskjæring for sammenføyning av et langsgående element med et tverrgående element, hvor de sammenvirkende seksjoner er forsynt med et antall henholdsvis på linje med hinannen liggende hull for innføring av nagler eller lignende organer som holder elementenes seksjoner sammen.

3. Anordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at seksjonenes oppad ret-tede armer er sløyfet, idet seksjonenes horisontale partier i stedet er forsynt med hjelpeutskj æringer for innfelling av uav-hengige hjelpeseksjoner.

4. Anordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at hjelpeseksjonen, som har i det vesentlige rektangulær form, er ved sin korteste kant forsynt med utskjæringer som samvirker med utskjæringene i to etter hinannen liggende tverrelementer, slik at hjelpeseksjonene utgjør et forbindelses-organ mellom elementene.

5. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at hvert langsgående element omfatter en skinne som er forsynt med et antall jevnt fordelte hull, og av til skinnens endeparti, ved hjelp av nagler eller lignende festes oppad rettet seksjon som ved sin tilsvarende ende i det minste er forsynt med to gjennomgående hull, hvis diameter og innbyrdes avstand svarer til hullenes i skinnen, slik at nagler eller lignende organer som er ført gjennom de samvirkende hull holder den oppadvendende seksjon på skinnen.

6. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at de tverrgående elementseksjoner er ved sin nedre kant forsynt med utskjæringer og at i det minste to utbøyninger eller små korrugeringer er dannet i seksjonene rett overfor nevnte utskjæringer for å øke lokalt delens tykkelse og for å tilveiebringe en trang passing mellom tverrelementene og kantene av de samvirkende utskjæringer i det langsgående element.

7. Anordning ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at lengden av de langsgående elementer og av forbindelsene er valgt slik at skinnens eller lignende langsgående elementers øvre og nedre kant etter sammenføyningen stik-ker utenfor tverrelementenes horisontale armer eller seksjoner.