NO127344B - - Google Patents

Description

Titangentregnemaskin.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrø-rer en titangentregnemaskin med en regis-terslede, som rykker en sifferplass for hvert anslag, og hvori det er anbragt rekker av stifter, i hvilke sifferanslagene suksessivt innslåes, samt med et antall med tenner forsynte avtastningsorganer, som under innvirkning av et drivorgan i en felles bevegelse bringes til anlegg med de ved anslagene forskjøvne stifter, og som omstiller de enkelte telleverk i et regneverk i overensstemmelse med den utførte avtastningsbevegelse.

For å få overført avtastningsbevegel-sen til regneverkets resultattromler har man anvendt et sett transmisjonsorganer, der for hver enkelt dekade omfatter pal-mekanismer eller andre friløp for å unngå overføring av avtastningsorganer med bevegelse i den ene retning, samt reverse-ringskoblinger for å gjøre maskinen anven-delig både til addisjon og substraksjon og dermed også både til multiplikasjon og til divisjon.

Oppfinnelsen går ut på å redusere antall overføringsledd til det minst mulige for derved å forminske maskinens vekt og spe-sielt massetregheten under dens funksjon, og med henblikk på dette består det ka-rakteristiske for oppfinnelsen i at tannsegmentene er i inngrep med tenner i hver sin sylindriske telleverkstrommel, hvilke tenner er anordnet i enden av hver sin av et av telleverkstromlene, som hver for seg sitter på en telleverksaksel, som ved sin annen ende bærer en resultattrommel, og at telleverksakslene er forskjøvet bakover under tannsegmentenes avtastningsbevegelse, mens hele telleverket er forskyvbart i sideretning, slik at tannsegmentene kan bringes i inngrep med telleverkstromlene på den ene eller andre side av disse.

Ved denne konstruksjon unngåes alle

de ekstra transmisjonsledd, som har vært nødvendige i de tidligere kjente maskiner, slik at hele transmisjonen i hver dekade reduseres til å bestå av en aksel med en trommel i hver ende, nemlig en fortannet trommel i den ene ende og en resultattrommel i den andre ende. Herved oppnåes der ikke bare en forenkling av telleverket, men også en meget vesentlig reduksjon av tregheten, da ethvert ytterligere transmisjonsledd, som blir nødvendig, f. eks. en tannstangsmekanisme, en tannhjulsover-føring eller et reverseringsgear, betyr masser, som skal akselereres og retarderes.

Den oppnådde forenkling og reduksjon

av de trege masser er betinget av den angitte forskyvbarhet dels av telleverks-akselene, dels av telleverket som helhet i kombinasjon med den spesielle inngreps-form mellom tannsegmentene og telleverkstromlene, nemlig slik at tannsegmentene, hvis felles omdreiningsakse står vin-kelrett på telleverkstromlenes innbyrdes parallelle omdreiningsakser, kan bringes i inngrep med telleverkstromlenes fortan-ning på to diametralt motsatte steder av denne, hvorved dreiningen av telleverkstromlene valgfritt kan foregå i den ene eller den annen retning, og det er i denne forbindelse verd å legge merke til at der er tale om en meget spesiell form for tann-inngrep, idet tennene på tannsegmentene, som er vanlige evolventtenner med rett-

linjet frembringer som ved et sylindrisk tannhjul, griper inn mellom tenner på telleverkstrommelen, som med henblikk på dette har en karakteristisk utformning, ettersom ikke alene tennenes tverrsnitt har evolventform, men også deres frembringe-re, med retning fra tromlens periferi mot dens midte, er dannet etter evolventer av hensyn til korrekt inngrep.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 skjematisk viser maskinen sett ovenfra med visse deler skåret bort og andre fjernet.

Fig. 2 et sidebilde av maskinen sett fra høyre side i fig. 1 med den ene sidevegg av maskinens hovedramme og alle mellomslagsmekanismene fjernet og med snitt gjennom visse deler. Fig. 3 i perspektiv maskinenes regis-terslede. Fig. 4 maskinens tangentaggregat sett forfra. Fig. 5 og 6 særskilte avbildninger av «1» og «3» tangentene. Fig. 7 i planoppriss maskinens sledetransportmekanisme, som ligger i det øverste venstre hjørne av hovedrammen i fig. 1. Fig. 8 de viktigste deler av maskinens menteoverføringsaggregat sett forfra,

fig. 9 maskinen sett fra høyre side i fig. 1 (med hovedrammens sidevegg og mellomslagsmekanismen inntegnet), og

fig. 10 et sideoppriss av maskinen sett fra venstre i fig. 1.

Det bemerkes at tegningene kun er skjematiske, og at de forskjellige deler er utelatt i de forskjellige figurer for bedre å fremheve de anordninger som er av av-gjørende betydning. Det bemerkes videre at maskinen i praksis monteres på en ba-sisplate og forsynes med et deksel. Disse er ikke vist i noen av tegningens figurer.

Ramme.

Den på tegningene viste regnemaskin har en hovedramme eller et chassis, som omfatter en bunn 11, sidevegger 12 og 13 og for- og bakvegger henholdsvis 14 og 15.

Slede.

En slede, hvilken som helhet er be-tegnet med henvisningsbetegnelsen 16, er forskyvbart lagret på en sylindrisk stang 17, som strekker seg på tvers mellom hovedrammens sidevegger 12 og 13. Sleden har i store trekk form som en ramme, som omfatter en nederste rammeside 18 og tre oppstående stivere 19, 20 og 21, som er forsynt med huller, som passer omkring denne sylindriske stang 17. Den midterste oppstående stiver 20 er oventil forsynt med en tunge 22, som strekker seg gjennom en langsgående sliss i en U-formet profilstang 23, som forløper mellom de to sidevegger 12 og 13, hvorved det tilveiebringes en ytterligere styring for sledens tverrgående bevegelse.

De oppstående stivere 20 og 21 er bue-formet, og mellom disse er det anbragt en flat sylindrisk stiftkasse, som er sammen-satt av en krum forplate 24 og en krum bakplate 25, hvilke plater begge har kant-deler som strekker seg utover de oppstående stivere 20 og 21.

Et antall flate stifter 26 er forskyvbart anbragt i slisser i f orplaten 24 og bakplaten 25. Disse stifter er radialt rettet i forhold til platenes krumming. Hver av stiftene er i stand til å anta en fremskudt stilling og en tilbaketrukket stilling, og fastholdes i slissene med en slik friksjon, fortrinnsvis supplert med friksjon fra et mellom platene 24 og 25 anbragt fyllmateriale, at den når den overlates til seg selv blir stående i den stilling til hvilken den er blitt for-skjøvet. Som fyllmateriale kan der f. eks. benyttes et plastmaterialet eller lignende materiale, som samtidig har smørende virkning på stiftene i det øyemed å redusere slitasjen mellom disse og slissene.

Stiftene og slissene er anordnet i et matrisemønster med loddrette (bueforme-de kolonner og vannrette rekker. Hver kolonne svarer til en sifferstilling eller dekade i et tall som skal slåes i maskinen, mens hver rekke svarer til en viss siffer - verdi, idet den øverste rekke svarer til sifferverdien «O» og den nederste rekke til sifferverdien «8». Hver kolonne inneholder således en «0» stift, en «1» stift.... og en «8» stift. Det kunne også ha vært anordnet en rekke «9» stifter, men for å forenkle sledens konstruksjon og minske dens vekt er «9» rekken erstattet med den øverste kant av et stasjonært organ 27, som er festet til hovedrammens bunn 11, og i det føl-gende skal betegnes som «9» stoppet.

En plate 28 er dreibart lagret mellom de oppstående stivere 19 og 22 og har en flik, som griper inn mellom kantdelene av platene 24 og 25, samt en annen flik 30, som strekker seg inn over kanten av forplaten 24. Platens 28 overkant ligger på høyde med «0» rekken av stifter, og platen står under innvirkning av en fjær 31, som normalt holder den nevnte overkant i flukt med den fremskutte stilling av «0»-stiftene. Fra denne stilling kan platen svinges bakover inntil fliken 30 slår mot forplaten 24, i hvilken stilling platens 28 overkant ligger i flukt med den tilbaketrukne stilling av «0» stiftene. Platen 28 skal i det følgende benevnes «0» stoppet.

Ved sin overkant er bakplaten 25 bøyet

bakover så den danner en vannrett flens 32, som i det følgende skal benevnes arreteringsflensen. Denne flens har en rekke rektangulære huller 33, som ligger i samme innbyrdes avstand som kolonnene av stifter. Nedentil er bakplaten 25 tildannet med et nedad ragende skjørt 34, ved hvis nederste kant der er utformet tenner 35, som tjener til inngrep for en fjærpåvirket låse-pal 36, som skal beskrives senere.

En tapp 37, som strekker seg nedad fra den nederste rammeside 18 i nærheten av den ende av sleden hvor den oppstående stiver 19 dannes, griper inn i et avlangt hull i en vektstang 38, som står under innvirkning av en fjær. Denne vektstang skal i det følgende benevnes fremtransportvektstangen. Denne utgjør en del av sledetran-sportmekanismen som skal beskrives nærmere nedenfor.

Tangentaggregat.

Bak sleden er det et tangentaggregat, hvis bærekonstruksjon består av en kasse, som omfatter en topplate 40, en bunnplate 41 og sideplater 42 og 43. Ovenfor topp-platen 40 finnes det en tangent for hver av sifferverdiene 0—9. «0» tangenten strekker seg over hele tangentaggregatets bredde, mens de andre tangenter er anordnet i rekker på tre. Hver tangent sitter på et flatt skaft 44, som er forskyvbart lagret i en sliss 45 i topplaten 40 og en tilsvarende sliss i bunnplaten 41. I fig. 1 er tangentene fjernet for å vise hvorledes slissene 45 er anordnet. Det vil sees at det finnes to slisser 45 for «0»-tangenten, idet den øverste del av denne tangents skaft er gaffeldelt, jfr. også fig. 4. Det vil videre forståes at på grunn av de forskjellige beliggenheter av slissene 45 er utformingen av de med skaftene forbundne virksomme deler noe forskjellig for de forskjellige tangenters vedkommende, men forskjellen ligger i det vesentlige kun i dimensjoner og oriente-ring, og det antas at de nevnte virksomme deler er tilstrekkelig klart vist ved fig. 5 og 6, som representerer henholdsvis «1» tangenten og «3» tangenten.

Som det fremgår av disse figurer har hvert skaft 44 en tverrgående arm 46, og uansett beliggenheten av den angjeldende sliss 45, må denne arm være tilstrekkelig lang til å strekke seg inn over både en kanalblokk 47, 48 og en utløsningsplate 49, som skal omtales i det følgende. Videre vil det sees, at overkanten av armen 46 danner et anslag som begrenser den opp-adgående bevegelse av tangenten under innvirkning av en fjær 50.

Anordningen 47, 48 skal nå beskrives nærmere. Denne er en flat blokk som er anbragt i loddrett stilling i tangentkassens lengderetning. Den består av et blokklege-me 47, i hvilket der er tildannet et antall kanaler 51 og en dekkplate 48, som lukker kanalene 51. I fig. 2 er dekkplaten 48 fjernet for å illustrere kanalenes forløp. Disse strekker seg i innbyrdes forskjellige krum-me baner fra en forkant av kanalblokken til dennes overkant. Den nevnte forkant ligger umiddelbart bak sledens stiftkasse og er formet som en sirkelbue, som er koaksial med stiftkassen. Utmunningene av de forskjellige kanaler ligger radialt bak de respektive rekker av stifter. De andre ender av kanalene ligger direkte under tverrarmene 46 på de forskjellige tangenters skaft 44. Et bøyelig skyveorgan f. eks. i form av en tettviklet skruefjær 52 er forskyvbart lagret i hver av kanalene 51 og er ved sin øverste ende festet til den angjeldende tverrarm 46. Det vil sees at det finnes en kanal 51 og et skyveorgan i form av en fjær 52 for hver av «0»—«8» tangentene, men ikke for «9» tangenten.

En arreteringspal 53 er svingbart lagret i en sliss i sideplaten 42 og ligger med sin ende an mot undersiden av sledens arreteringsflens 32 i stilling til å kunne gripe inn i den høyre kant av hullene 33 i arreteringsflensen i det øyemed å fastholde sledens bevegelse under innvirkning av den ovenfor nevnte fremtransportvektstang 38.

Den ovenfor nevnte utløsningsplate 49 er svingbart lagret i en sliss i sideplaten 43 og står under innvirkning av en fjær

54, som tvinger utløsningsplatens overkant i anlegg med tverrarmene 46. Hver av tverrarmene, herunder også «9» tangentens tverrarm, er således i stand til å trykke ned utløsningsplaten. Det vil forståes at

utløsningsplaten strekker seg over hele tangentkassens lengde og er forsynt med huller av overstørrelse til passasje for de skafter 44, som strekker seg gjennom ut-løsningsplatens område.

Utløsningsplaten er forsynt med en lang tann 55 og en kort tann 56, som begge ligger over arreteringsflensen 32 i slike stillinger at når arreteringspalen 53 griper inn i den høyre kant av hullene 33 som beskrevet, vil den lange tann 55 ligge over den venstre side av et annet hull 33, mens den korte tann 56 vil ligge over det hull som arreteringspalen 53 gripe rinn i.

Sledetransportmekanisme.

Denne omfatter den tidligere nevnte fremtransportvektstang 38 som er dreibart lagret på bunnen 11 av hovedrammen ved hjelp av en tapp 57, og dessuten en vinkel-vektstang 58, 59 som er dreibar omkring samme tapp 57 og omfatter en bakover-transportarm 58, som påvirkes av en fjær 60 og en drivarm 59, hvis ende er bevege-lig i en vannrett sliss 61 i hovedrammens sidevegg 12 og er beliggende i stilling til inngrep for enden av en skyvestang 62, som skal omtales senere (under avsnittet «mel-lomlagsmekanisme, venstre side»).

Ved enden av bakovertransportarmen er en pal 63 dreibart lagret ved 64a. Palen 63 har en flik 64, som kan slå an mot den' venstre side av armen 58 under innvirkning av en fjær 65 for derved å bringe palen i en «aktiv» stilling. Fliken 64 bærer imidlertid også et fremspring 66, som kan slå an mot et fast anslag 67 under innvirkning av fjæren 60, og da denne er krafti-gere enn fjæren 65, vil palen 63 innta en tilbakesvinget eller «inaktiv» stilling i forhold til armen 58 når denne befinner seg i den viste stilling.

Tannsegmentaggregat.

Et antall tannsegmenter 68 er dreibart lagret side om side på en aksel 69, som strekker seg på tvers mellom hovedrammens sidevegger 12 og 13. Hvert tannsegment har et særskilt nav 70 og er tildannet med avtastningsarm 71, som strekker seg hen i området for sledens 16 stifter. Som det vil sees er armene 71 således utformet at deres frie ender ligger i en meget mindre innbyrdes avstand enn selve tannsegmentene, svarende til den innbyrdes avstand av sledens stiftkolonner.

På akselen 69 er det videre dreibart lagret en drivbro, som omfatter en driv-stang 72, som strekker seg på tvers av maskinen hen over toppene av tannsegmentene 68 og er lagret på akselen ved hjelp av endestykker, hvorav det ene 73 er formet som en kamskive som kan påvirkes av mellomslagsmekanismen, som det skal beskrives senere. En annen sylindrisk stang 74 strekker seg mellom drivbroens endestykker i stilling direkte under drivstangen og parallellt med denne. En trekkfjær 75 forbinder en flik 76 på hvert tannsegment 68 med drivstangen 72 og søker derved å dreie tannsegmentet i urviserretningen i fig. 2. En U-fjær 77, 78 er anbragt på den ene side (baksiden i fig. 2) av hvert tannsegment. Denne fjærs nederste gren 77 er stift festet til tannsegmentet, mens dens øverste gren 78, — som er forbundet med den nederste gren ved en krum endedel, som ligger omkring tannsegmentets nav 70 — ligger litt ovenfor tannsegmentets overkant, og dens ende griper ettergivbart inn i en flik 79 på tannsegmentet, slik at denne gren kan gi etter i retning mot tannsegmentets midte. U-fjæren 77, 78 står under en forspenning som søker å spre dens ben, og denne spredning er begrenset ved grenens 78 inngrep i fliken 79. Den innbyrdes dimensjonering av fjærene 75 og 77, 78 er slik at når tannsegmentaggregatet overlates til seg selv, vil hvert tannsegments fjær 75 holde tannsegmentet i en stilling, i hvilken grenen 78 av dets fjær 77, 78 ligger an mot den sylindriske stang 74 med en kraft som ikke er tilstrekkelig til å bringe grenen 78 til å gi etter.

Telleverk.

Telleverket er montert i en sekundær ramme 80, som er forskyvbar i maskinens tverretning mellom en addisjonsstilling til høyre og en substraksjonsstilling til venstre. Organene til forskyvning av rammen 80 skal beskrives senere. Rammen 80 fastholdes og styres på to sylindriske stenger 81 og 82, som strekker seg mellom hovedrammens sidevegger 12 og 13.

Et antall aksler 83, som strekker seg i maskinens lengderetning, er dreibart og forskyvbart lagret i en bro 83a, som danner en del av rammen 80. Ved sin bakerste ende bærer hver aksel 83 en sylindrisk trommel 84, som ved sin bakerste ende langs sin omkrets har tenner 85 av en slik form at de kan gripe inn i tennene på det tilhørende tannsegment 68. På grunn av rammens forskyvbarhet kan dette inngrep finne sted enten fra den ene eller fra den annen side av hver trommel. Under innvirkning av en fjær 86 vil hver aksel 83, når den overlates til seg selv, anta en slik stilling at trommelens 84 tenner 85 griper inn i det tilhørende tannsegments 68 tenner.

Fra denne stilling kan akslene 83 til-baketrekkes ved hjelp av gripere 88, som sitter på en griperaksel 89, som strekker seg på tvers av rammen 80. Ved at gripeakselen dreies visse forutbestemte vinkler ved hjelp av organer, som skal beskrives senere, kan hver griper bringes til å gripe inn enten fra den ene eller fra den annen side med en hoveddel 90 ved den fra tennene 85 bortvendende ende av den tilhø-rende trommel 84, og likeledes kan hver griper bringes i og ut av inngrep med tenner 91, som er tildannet i den del av hver trommel som ligger mellom tennene 85 og hoveddelen 90.

Ved den forreste ende av hver aksel 83 sitter det på denne en resultattrommel

92, som på sin sylindriske overflate har tal-lene 0, 1, 2 .... 9 påtrykt i lengderetningen. Hver av disse tromler representerer en de-

kade eller sifferposisjon, dvs. enere, tiere, hundreder osv. av et i maskinen innregnet tall, og det vil forståes at det i den ferdig-monterte maskin kun sees et begrenset areal av hver trommel gjennom rektangulære vinduer i en ikke vist dekkstrimmel.

I et stykke med hver resultattrommel 92 er det tildannet en bøssing 93, som er utført med en kamflate 94, som har en fra trommelen bortvendende spiss i en vinkelstilling svarende til et sted mellom sifferverdiene 0 og 9. Fra denne spiss strekker kamflaten seg etter skrå baner langs begge sider av bøssingen 93 til et felles fotpunkt i en vinkelstilling svarende til sifferverdien 5.

Til inngrep med hver kamflate 94 er det en tann 95 på en nullstillingskam 96, som er dreibart lagret på en aksel 97, som strekker seg på tvers av rammen 80, og er koblet til en nullstillingstangent 98 i maskinens tangentseksjon ved hjelp av passende overføringsorganer 99, 100, 101, 102, 103. En fjær 104 tjener til å holde null-stillingskammens 96 tenner ute av inngrep med kamflatene 94 når tangenten 98 ikke trykkes ned. Det vil forståes at kamordnin-gen er slik at når kammens 96 tenner bringes til å gripe inn i kamflatene, vil akslene 83 først gi etter for inngrepstrykket og derved bli skjøvet tilbake, slik at tromlene 84 kommer ut av inngrep med tannsegmentene 68, hvoretter akslene og resultattromlene 92 vil bli dreiet, idet hver resultattrommel 92 kommer til å ta den korteste av de to mulige veier til nullstillingen.

Menteoverføringsaggregat.

Utstyret til overføring av mente, hver gang en av resultattromlene passerer nullstillingen, er også montert i rammen 80. Hver aksel 83 bærer en utløsningspal 105, som er innrettet til, når den angjeldende resultattrommel går gjennom nullstillingen, å støte mot og dermed vippe en vippe-pal 106, som er dreibart lagret på et tverrgående organ 107 i rammen 80. Vippepalen 106 er på begge sider av sin omdreiningsakse forsynt med fremspring 108, som griper inn under fliker 109 på en overførings-pal 110, som er dreibart lagret på en aksel 111, som strekker seg tvers over rammen og er lett fjærpåvirket mot urviserretningen, fig. 2, ved hjelp av en fjær 112. Over-føringspalen 110 har en nedadrettet arm 133 under hvilken der griper inn en arm 134 av et menteoverføringsorgan 134, 135, som er dreibart omkring en akse 136 som strekker seg tvers over rammen 80, og har en annen arm 135, som strekker seg inn under tannsegmentet 68 i den nærmeste høyre sifferposisjon og tjener som anslag til begrensning av bevegelsen av det nevnte tannsegment mot urviserretningen i fig. 2. En fjær 137 setter overføringsorganet 134, 135 under spenning i urviserretningen og et fast anslag 138 tjener til å begrense dets bevegelse i denne retning. En tilbakefør-ingskam 139, som strekker seg på tvers av maskinen ovenfor alle armene 134, er festet til en aksel 140, som er dreibart lagret i rammen 80.

Mellomslagsmekanisme, høyre side. En primær betjeningsvektstang 141, 142, 143, 144 er dreibart lagret ved 145 på yttersiden av hovedrammens sidevegg 13 og omfatter en oppadrettet spindel 141, som bærer en mellomstangstangent 146, en vannrett del 142, en nedadragende arm 143 og ved sistnevntes nederste ende en vannrett forløpende hældel 144, som normalt griper inn i den ovenfor nevnte låse-pal 36 («slede») for å holde denne ute av inngrep med sledens låsetenner 35, men allerede etter en liten vinkelbevegelse av den primære betjeningsvektstang tillater dette inngrep å finne sted.

En sekundær betjeningsvektstang 147, 148, 149, som ligger mellom den primære betjeningsvektstang og sideveggen 13, er festet til en aksel 150, som strekker seg tvers gjennom hovedrammen, og står i drivforbindelse med den primære betjeningsvektstang ved hjelp av et koblings-ledd 151, som er hengselforbundet med den primære og den sekundære betjeningsvektstang ved henholdsvis 152 og 153. Delen

147 av den sekundære betjeningsvektstang

er innrettet til å slå mot et fast anslag 154 under innvirkning av en tilbakeføringsf jær

155, som virker på den primære betjeningsvektstangs arm 143 i det øyemed å fast-legge hele mellomslagsmekanismens normale stilling. Delen 149 av den sekundære betjeningsvektstang er innrettet til å slå

an mot et annet fast anslag 156 for å fast-legge mellomslagsmekanismens «bunnstil-ling».

Delen 149 av den sekundære betjeningsvektstang bærer videre en rull 157, som går gjennom en krum sliss 158 i hovedrammens sidevegg og griper inn i en i hovedtrekkene V-formet kamflate 159, 160, 161 på tannsegmentaggregatets drivkam 73.

Mellomslagsmekanisme, venstre side. Som det vil erindres strekker den aksel 150, til hvilken den sekundære betjeningsvektstang er festet, seg tvers gjennom hovedrammen, og på yttersiden av sideveggen 12 bærer den en tertiær betjeningsvektstang 162, 163, 164, 165, som tjener en lang rekke funksjoner og i hovedtrekkene er formet som en skive 162, som har en flik 163, et tannsegment 164 og en lang krum hale 165. En koblingsstang 175 forbinder fliken 163 med en krumtapp 166, 167, som er festet til tilbakeføringskam-mens 139 aksel 140 («menteoverføringsag-gregatet»), og hvis tapp strekker seg gjennom en krum sliss 168 i sideveggen 12. Kob-lingsstangen 175 har tilstrekkelig spille-rom i sideretningen til å tillate forskyv-ningen av rammen 80 mellom dens pluss-og minusstillinger.

Tannsegmentet 164 griper inn i et tannhjul 169, som sitter på en dreibart lagret aksel 170, som også bærer en skive 171, som i sin omkretsflate har to hakk 172 og 173. Mot den nevnte omkretsflate hviler det en fane 174, som er festet til griper-akselen 89 («telleverk»). Fanen 174 er tilstrekkelig lang til å ligge korrekt an mot skiven 171 i både pluss- og minus-stillingen av den sekundære ramme 80.

Halen 165 går utenom tannhjulet 169, og til dens ende er den tidligere nevnte skyvestang 62 («sledetransportmekanisme») hengslet ved 176. Skyvestangen 62 strekker seg langs sideveggen 12 og er styrt i en loddrett sliss med overstørrelse i en holder 178, som er festet til sideveggen 12. Ved sin frie ende har skyvestangen et V-formet hakk 179, som kan gripe inn i sledetransportmekanismens drivarm 59.

Utstyr til pluss- og minus-omstilling.

Den bakerste ende av et organ 180 av rammen 80 (f. eks. en av dennes sidevegger står i inngrep med en griper 181, som er tildannet ved enden av en vektstang 182, som er dreibart lagret omkring en loddrett aksel 183, som strekker seg mellom hovedrammens bunn 11 og U-profilstangen 23 («slede»). I ett stykke med vektstangen 182 er det utformet et oppstående spindel 184, hvis øverste ende også kan være lagret på akselen 183 ved hjelp av en passende ikke vist flik. En omstillingsarm 185 er svingbart lagret i en vannrett sliss i det oppstående spindel 184 og har et fremspring 186, som ved omstilling av armen 185 alternativt kan bringes i inngrep med avsatser 187 og 188 på to stenger henholdsvis 189 og 190, som er dreibart forbundet med skiven 162 ved henholdsvis 191 og 192, og hvis frie ender er styrt i loddrette slisser i holderen 178. Omstillingen av armen 185 skjer ved hjelp av en omstillingstan-gent 193, hvis spindel 193a samvirker med den fra fremspringets 186 bortvendende ende av armen 185. Omstillingstangenten 193 kan hensiktsmessig være fjærpåvirket i retning oppad og være selvlåsende i sin nedtrykkede stilling og selvutløsende fra denne på velkjent måte.

Multiplikasj onsutstyr.

Skyvestangen 62 hviler under innvirkning av en fjær 194 på en dreibart lagret arm 195, som kan trykkes ned ved hjelp av en multiplikasj onstangent 196 mot virkningen av en fjær, hvorved skyvestangen 62 kommer ut av linje med sledetransportmekanismens drivarm 59. Multiplikasjonstangenten 196 er fortrinnsvis selvlåsende i sin nedtrykkede stilling på velkjent måte.

Virkemåte.

De forskjellige faser av maskinens virkemåte skal nå beskrives.

Innføring av et tall i stiftkassen.

Det antas at det første siffer i et tall som skal slåes er 3. Ved betjening av «3» tangenten bringer tverrarmen 46 på denne tangents spindel «3» kablen 52 til å gli frem i dens kanal 51, hvorved «3« stiften 26 i den første stiftkolonne skyves frem til sin fremskutte stilling.

Tverrarmen 46 trykker videre ned ut-løsningsplaten 49, hvorved den lange tann 55 først går ned i et av hullene 3 i sledens arreteringsflens 32 i nærheten av den venstre side av dette hull, og deretter går den korte tann 56 ned i et annet av hullene 33 og trykker arreteringspalen 53 ned, som hittil har vært i inngrep med den høyre kant av det sistnevnte hull 33. Følgelig kan fremtransportvektstangen 38 nå bevege sleden litt mot venstre inntil den lange tann 55 slår mot den høyre kant av det hull hvori den er innført. Denne bevegelse av sleden er for liten til å forstyrre det korrekte samvirke mellom kabelen 52 og stiften 26.

Når «3» tangenten slippes, går den opp igjen under innvirkning av sin fjær 50, samt den på utløsningsplaten 49 virkende fjær 54. Kabelen 52 trekkes tilbake fra «3» pinnen 26, som blir stående i sin fremskutte stilling, og utløsningsplatens 49 korte tann 56 trekkes tilbake fra arreteringspalen 53, slik at denne under innvirkning av sin fjær legger seg mot undersiden av sledens arreteringsflens 32. Noe senere trekkes den lange tann 55 ut av hullet 33, slik at fremtransportvektstangen 38 nå kan bevege sleden videre mot venstre inntil arreteringspalen griper fast i den høyre kant av det nestfølgende hull 33. Sleden er nå beveget et fullstendig trinn mot venstre svarende til avstandsdelingen for hullene 33 og føl-gelig også til avstandsdelingen for stift-kolonnene 26. Den første av disse kolonner, i hvilken «3» stiften er blitt framskjøvet, ligger nå på linje med avtastningsarmen 71 på «ener-tannsegmentet» 68, mens den annen stiftkolonne 26 ligger på linje med tangentaggregatets kanalblokk 47, 48.

Nå nedtrykkes den tangent som svarer til det neste siffer i tallet, f. eks. «5» tangenten, hvorved «5» stiften 26 i neste stiftkolonne skyves frem, og sleden beveges ytterligere trinn mot venstre. Heretter står den første stiftkolonne 26 på linje med «tier»-tannsegmentets 68 avtastningsarm 71, den annen stiftkolonne 26 på linje med «ener»-tannsegmentets 68 avtastningsarm, og den tredje stiftkolonne 26 på linje med kanalblokken 47, 48.

På denne måte slåes alle tallets sifre i suksessive stiftkolonner 26. Hvis et av sifrene er 9, skyves det ikke noen stift frem i den kolonne som representerer det angjeldende siffer, men nedtrykkingen av «9» tangenten tjener til å bevege sleden et trinn til venstre på samme måte som ovenfor beskrevet.

Funksjon av sleden under innvirkning av mellomslagsmekanismen.

Ved begynnelsen av nedslaget av den primære betjeningsvektstang 141, 142, 143, 144 tillater hælen 144 låsepalen 36 å gripe inn i låsetennene 35 på sleden, og dette inngrep bibeholdes inntil kort før avslutningen av den primære betjeningsvektstangs oppslag.

Under nedslaget av den primære betjeningsvektstang forskyves skyvestangen 62, som er forbundet med den tertiære betjeningsvektstangs hale 165, i retning bakut og dreier derved sledetransportmekanismens vektstangsarm 59 i urviserretningen i fig. 7, hvorved fjæren 60 spennes. Henimot enden av den primære betjeningsvektstangs nedslag glir bakuttransportar-mens 58 pal 63 forbi en flik 198 på fremtransportvektstangen 38, idet palen vipper omkring sin tapp 64 når den rammer den nevnte flik 198. Etter at palen således er kommet forbi fliken 198, svinger dens fjær 65 den tilbake til dens «aktive» stilling, i hvilken dens flik 64 ligger an mot den venstre side av armen 58 (hvilken stilling den først antok da fremspringet 66 ble trukket tilbake fra anslaget 67 ved begynnelsen av armens 58 bevegelse).

Under opp-slaget av den primære betjeningsvektstang trekkes skyvestangen 62 tilbake og tillater derved bakuttransport-vektstangen 58, 59 å dreie mot urviserretningen under innvirkning av fjæren 60. Til å begynne med finner det dog ikke noen slik bevegelse sted fordi palen 63, som er i sin aktive stilling, ligger an mot fliken 198 på fremtransportvekstangen 38, som hindres i å bevege seg ved sitt inngrep med sleden, som låses av låsepalen 36. Når sistnevnte tilslutt frigjøres fra låsetennene 35 på sleden, svinges bakuttransportvekt-stangen 58, 59 hurtig av fjæren 60, og ved palens 63 inngrep med fliken 198 overføres denne begevelse også til vektstangen 38, så at denne nå dreies i retning bakover og fører sleden mot høyre, idet fjæren 60 er sterkere enn fjæren 39 og spenner denne under den her betraktede bevegelse. Når palens 63 fremspring 66 rammer anslaget 67, svinges palen tilbake til sin inaktive stilling og bringes derved ut av inngrep med fliken 198, hvorved fremtransportvektstangen 38 blir i stand til under innvirkning av fjæren 39 å bevege sleden litt mot venstre, inntil arreteringspalen 53 griper inn i den høyre ende av det første hull 33 i sledens arreteringsflens 32, hvorved sleden er tilbake i sin utgangsstilling.

Under sledens bakutbevegelse vil en stasjonær nullstillingsplate 199 trykke alle de stifter 26 tilbake, som ble skjøvet frem under opp-slaget av tallet i sledens stiftaggregat. Henimot slutten av den bakutgående bevegelse rammer nullstillingspla-ten 199 «0» stoppet 28, men herved skjer det ingen skade, da «0» stoppet er i stand til å gi etter inntil dets flik 30 rammer stiftkassens forplate 24. Fra denne stilling vippes «0» stoppet tilbake til sin normale stilling under innvirkning av sin fjær 31 under den endelige fremadgående bevegelse av sleden til dens utgangsstilling.

Funksjonen av tannsegmentaggregatet og telleverket under innvirkning av mellomslagsmekanismen.

Ved begynnelsen av den primære betjeningsvektstangs 141, 142, 143, 144 nedslag dreies skiven 171 ved hjelp av tannhjulet 169 og tannsegmentet 184 på den tertiære betjeningsvektstang 162, 163, 164, 165 på slik måte at fanen 174 på gripeakselen 89, som hittil har inngrepet i skivens 171 hakk 172 nå glir opp på skivens 171 omkretsflate. Herved dreies gripeakselen 89 på en slik måte at griperne 88 bringes til å trekke akslene 83 tilbake, slik at tromlene 84 bringes ut av inngrep med tannsegmentene 68. Samtidig inngriper griperne med tromlenes 84 tenner 91, slik at disse tromler låses mot dreining.

Ved begynnelsen av den primære betjeningsvektstangs 141, 142, 143, 144 nedslag inngriper rullen 157 på den sekundære betjeningsvektstang 147, 148, 149 med den nederste del 159 av kamflaten på tannsegmentaggregatets drivkam 73. Formen av denne del 159 av kamflaten er slik at broen 72, 73, 74 i den primære betjeningsvektstangs normale stilling holdes i en slik stilling at den sylindriske stang 74 tvinger tannsegmentene 68 i anlegg mot mente-overføringsorganenes 134, 135 armer 135 med en slik kraft at U-fj ærene 77, 78 trykkes lett sammen. Nå vil det sees at delen 159 av drivkammens 73 kamflate har en slik form at drivbroen 72, 73, 74 etterhån-den som rullen passerer langsetter delen 159, tillates å dreie seg et lite stykke i urviserretningen i fig. 2 og 9 under innvirkning av U-fj ærene 77, 78, som derved avspennes. Når rullen 157 når frem til kamflatens del 160, utøver rullen et posi-tivt trykk mot drivkammen, slik at denne bringes til å dreie seg i urviserretningen under rullens 157 fortsatte bevegelse. Hver av tannsegmentenes fjær 75 bringer tannsegmentet til å delta i denne bevegelse av drivbroen, inntil avtastningsarmen 71 rammer den stift 26 som er blitt skjøvet frem i den stiftkolonne som ligger på linje med enden av den angjeldende avtastningsarm 71. På denne måte dreies det til hver dekade hørende tannsegment en vinkel svarende til det siffer som skal inn-regnes i den angjeldende dekade i telleverket. Hvis sifferet er 9 fortsettes dreiningen av tannsegmentet inntil enden av dets avtastningsarm rammer det stasjonære «9» stopp 27. Avtastningsarmene på alle tannsegmentene av høyere orden enn det siffer av høyest orden, som er oppslått i sledens stiftkolonne, blir stanset av «0» stoppet 28. Disse tannsegmenter blir følgelig ikke dreiet, og det samme gjelder tannsegmenter som samvirker med eventuelle stiftkolonner 26, i hvilke sifferet «0» er oppslått.

Under denne dreiningsbevegelse av tannsegmentene 68 er disse ute av inngrep med tromlene 84, idet disse er blitt trukket tilbake ved hjelp av griperne 88, som tidligere beskrevet, under rullens 157 bevegelse langs delen 159 av kamflaten.

Skiven 171 fortsetter å dreie seg under den primære betieningsvektstangs nedslag, og kort før avslutningen av dette slag faller fanen 174 forbigående inn i hakket 173 og glir deretter påny opp på den mellom hakkene 173 og 172 beliggende del av skivens 171 omkretsflate. Under fanens 174 forbigående inngrep i hakket 173 dreies gripeakselen 89 forbigående slik at akslene 83 tillates å bevege seg noe i retning mot tannsegmentene, men denne bevegelse er bare tilfeldig og har ikke noen virkning.

Ved begynnelsen av den primære betieningsvektstangs 141, 142, 143, 144 oppslag, når skiven 171 dreies i den motsatte retning, faller fanen 174 imidlertid påny inni hakket 173 og reverseres derved slik at den under den fortsatte dreining av skiven 171, når den påny glir opp på ski-

vens 171 omkretsflate, dreier gripeakselen

89 i den motsatte retning, slik at griperne 88 skyver akslene 83 i retning mot tannsegmentene 68 og derved bringer tromlenes 84 tenner 85 i inngrep med disse, mens griperne samtidig bringes ut av inngrep med tromlenes 84 tenner 91. Disse funksjoner avsluttes under den del av den primære betjeningsvektstangs oppslag, hvor rullen 157 er i inngrep med delen 161 av drivkammens 73 kamflate, slik at tannsegmentaggregatets drivbro 72, 73, 74 forblir i den stilling til hvilken den ble ført under den primære betjeningsvektstangs nedslag. Når rullen 157 når frem til delen 160 og deretter til delen 161 av kamflaten, svinges drivbroen 72, 73, 74 tilbake til sin utgangsstilling, og derved svinges hvert tannsegment ved den sylindriske stangs 74 inngrep med U-fj ærene 77, 78 i en vinkel svarende til den vinkel som det ble svinget under den primære betjeningsvektstangs nedslag. Denne tilbakegående dreiningsbevegelse av hvert tannsegment overføres til den med tannsegmentet inn-gripende trommel 84 og derved til den til-hørende resultattrommel 92. Hver trommel 92 dreies følgelig en vinkel svarende til det

siffer som er oppslått i den stiftkolonne 26,

som er ført inn på linje med enden av den

avtastningsarm 71, som hører til den angjeldende trommel 92. Med andre ord blir

hele det tall, som opprinnelig ble slått i sledens stiftaggregat nå registrert på tromlene 92, som utgjør maskinens resultat-verk.

Umiddelbart før avslutningen av den primære betieningsvektstangs oppslag faller fanen 174 igjen inn i skivens 171 hakk 172 slik at den er klar til påny å bli rever-sert ved begynnelsen av den primære be-tjenin<g>svektstangs nestfølgende nedslag.

Addisjon.

Når et nytt tall slåes i sledens stiftaggregat på den beskrevne måte, og den

primære betjeningsvektstang deretter trykkes ned, gjentas alle de beskrevne opera-sjoner, hvorved det nye tall adderes til det

tall som allerede er registrert på tromlene 92.

Virkemåte av menteoverføringsmeka-nisme.

Det vil erindres at sluttstillingen av tannsegmentene under disses tilbakesving-ning blir fastlagt av overføringsor<g>anenes

134, 135 armer 135, fordi tannsegmentene

tvinges mot disse armer ved det trykk som

den sylindriske stang 74 utøver på U-fjæ-rens 77, 78 øverste grener. Den normale stilling av hvert menteoverføringsorgan 134, 135 er den i hvilken armen 134 griper

inn under overføringspalens 110 arm 133, hvorved således tannsegmentenes 68 normale «0» stilling fastlegges. Hvis imidlertid en av resultattromlene 92 under mellom-lagssyklussen er passert gjennom «0» stillingen, vil det menteoverføringsorgan 134, 135 som samvirker med tannsegmentet av neste høyere orden, være blitt bragt ut av

inngrep med overføringspalens 110 arm 133 og vil derved være blitt vippet bakut under innvirkning av sin fjær 137, inntil armen 134 er blitt stanset av det faste anslag 138. Det betraktede tannsegment 68 tillates derfor å dreie seg utover sin normale «0» stilling under innvirkning av U-fjæren 77, 78, som 1 den normale «0» stilling av tannsegmentet er tilstrekkelig trykket sammen til å sikre denne etterfølg-ningsbevegelse. Denne siste svarer til et dreiningstrinn av den til det angjeldende tannsegment hørende resultattrommel 92, slik at den på denne trommel registrerte sifferverdi økes med 1.

De tannsegmenter som på denne måte måtte ha beveget seg utover deres normale «0» stilling blir i den derved inntatte stilling inntil tannsegmentene er blitt bragt ut av inngrep med tromlene 84 ved begynnelsen av det nestfølgende nedslag av den primære betjeningsvektstang. Deretter fø-rer tilbakeføringskammen 139, som drives fra den tertiære betjeningsvektstang 162, 163, 164, 165 ved hjelp av koblingsleddet 175, krumtappen 166, 167 og aksen 140, de menteoverføringsorganer 134, 135, som måtte være blitt vippet under den forut-gående mellomslagssyklus, tilbake til deres normale stillinger, hvor deres armer 134 griper inn under overføringspalenes 110 armer 133. Menteoverføringsaggregatet er således påny klar til å virke under den primære betjeningsvektstangs oppslag, når det skal overføres et nytt tall fra sleden til tromlene 92.

Subtraksjon.

Når subtraksjonstangenten 193 trykkes ned, hvilket kan gjøres før eller etter tallet er slått i sledens stiftaggregat 26, svinges omstillingsarmen 185 omkring sin under-støtningslinje i spindelen 184, slik at dens fremspring 186 beveges opp i stilling ti] inngrep med avsatsen 187 på stangen 189 Under det etterfølgende nedslag av der primære betjeningsvektstang etter al tromlene 84 er bragt ut av inngrep mec tannsegmentene 68 umiddelbart ved ned-slagets begynnelse, vil stangen 189, idet der beveges i retning mot maskinens bakrt ende, forskyve fremspringet 186 i sammi retning, hvorved spindelen 184 og dermec vektstangen 182 svinges i urviserretningei i fig. 7. Griperen 181 forskyver derved rammen 80 fra dens høyre til dens venstre stilling.

Resultatet av denne forskyvning av rammen 80, er at når akslene 83 påny forskyves mot tannsegmentene 68 under den primære betjeningsvektstangs oppslag, bringes tromlene 84 i inngrep med tannsegmentene fra den annen side, slik at tromlene 84 og dermed også resultattromlene 92, når tannsegmentene går tilbake til deres «0» stilling, blir dreiet i bakutgående retning, hvilket betyr at det finner sted en subtraksjon istedenfor addisjon.

Ved subtraksjon finner menteoverfø-ring sted på samme måte som ved addisjon, fordi utløsningspalen 105 også påvir-ker vippepalen 106, når resultattrommelen dreier seg gjennom «0» stillingen i bakutgående retning, og skjønt den derved frem-bragte vipping av vippepalen 106 går i den motsatte retning, er virkningen på over-føringspalen 110 og den resterende del av menteoverføringsaggregatet den samme, fordi vippepalen har fremspring 108 på begge sider i inngrep med overføringspa-lens 110 fliker 109. Videre har menteover-føringsorganenes 134 og 135 bakerste ender en tilstrekkelig bredde til å bli ram-met av tannsegmentene 68, uansett om rammen 80 befinner seg i addisjon- eller subtraksjonsstillingen.

Når subtraksjonstangenten 193 ikke lenger trykkes ned, blir fremspringet 186 påny ført nedover i stilling til inngrep for avsatsen 188 på stangen 190, og under det nestfølgende nedslag av den primære betjeningsvektstang, etter at tromlene 84 er bragt ut av inngrep med tannsegmentene 68, blir fremspringet 196 derfor grepet av avsatsen 188 og ført med i retning av maskinens forende. Som resultat herav svinges spindelen 184 og vektstangen 182 mot urviserretningen, hvorved griperen 181 bringes til å forskyve rammen 80 tilbake til dens høyre stilling, slik at maskinen atter er klar til addisjon.

Multiplikasjon og divisjon.

Når multiplikasjonstangenten 196 trykkes ned, beveges den ende av armen 195, l på hvilken skyvestangen 62 hviler, ned-. over, hvorved skyvestangen 62 kommer ut i av linje med sledetransportmekanismens ; arm 59. Denne arm blir derfor ikke svin-l get under det nestfølgende mellomslag, og

• dette betyr igjen at sleden ikke føres til-i bake til sin «0» stilling. De stifter 26 i sledens stiftkasse, som befinner seg i deres fremskutte stilling, forblir følgelig i denne i stilling, slik at det i stiftaggregatet slåtte i tall forblir innpreget i dette. Så lenge mul-

tiplikasjonstangenten forblir i den nedtrykkede stilling, blir det derfor addert samme tall i resultatverket ved hvert mellomslag, slik at det skjer en multiplikasjon, idet multiplikator representeres av antallet av mellomslag.

Når multiplikator har mer enn ett siffer, skal sleden føres ett trinn mot venstre, når man går over fra et siffer i multiplikator til sifferet av nærmeste høyere orden. Dette kan gjøres simpelthen ved nedtrykning av «0» tangenten.

På tilsvarende måte kan divisjon ut-føres ved en rekke subtraksjoner av et i stiftkassen innpreget tall. Ved påbegynnel-sen av en divisjon skal divisor først opp-slås etterfulgt av det høyeste antall nuller, som gir en kvotient større enn 1, og sleden skal deretter gradvis forskyves mot høyre i henhold til velkjente prinsipper.

Fortrinnsvis kan det forefinnes særlige betjeningsorganer til forskyvning av sleden mot venstre og mot høyre ved multiplikasjon og divisjon, og det kan likeledes forefinnes midler til å fastholde mellomslagsmekanismen, når det i resultatverket stående tall er blitt mindre enn det i stiftkassen innslåtte tall, slik at en forskyvning av sleden skal finne sted. Slike ekstra organer kan konstrueres etter velkjente prinsipper og utgjør ikke noen del av oppfinnelsen.

Ved den viste utførelsesform vil det sees at det foruten de resultattromler 92, som representerer enere, tiere, hundreder osv. finnes en ytterligere trommel 92 helt til høyre i rammen 80, hvilken trommel tjener til å telle antallet av mellomslag under utførelse av multiplikasjon og divisjon. Denne trommel utgjør en del av en telle-verksseksjon av ganske samme art som de andre tromler 92, bare samvirker det til resultattrommelen 92 hørende tannsegment 68 ikke med stifter i stiftkassen, men med et fast anslag i «1» stillingen. Fortrinnsvis er der på trommelen 92 trykt sifre både i den fremadgående telleretning (multiplikasjon) og i den bakutgående telleretning (subtraksjon).

Claims (1)

1. Titangentregnemaskin med en regis-terslede (16), som rykkes en sifferplass for hvert anslag, og hvori det er anbragt stift-rekker (26), i hvilke sifferanslagene suksessivt innslåes, samt med et antall med tenner forsynte avtastningsorganer, som under innvirkning av et drivorgan i en felles bevegelse bringes til anlegg mot de ved anslagene forskjøvne stifter, og ved hjelp av derpå sittende tannsegmenter omstiller de enkelte telleverk i et regneverk i overensstemmelse med den utførte avtastningsbevegelse, karakterisert ved at tannsegmenter (68) er i inngrep med tenner (85) i hver sin sylindriske telleverkstrommel (84), hvilke tenner er anordnet i enden av telleverkstromlene, som hver for seg sitter på en telleverksaksel (83) som ved sin annen ende bærer en resultattrommel (92), og at telleverksakslene er for-skjøvet bakover under tannsegmentenes avtastningsbevegelse, mens hele telleverket er forskyvbart i sideretningen, slik at tannsegmentene kan bringes i inngrep med telleverkstromlene på den ene eller den annen side av disse.