NO126285B - - Google Patents

Description

Kabelbunteinnretning.

Denne oppfinnelse angår en kabelbunteinnretning støpt

i ett stykke og omfattende en langstrakt, fleksibel stropp for ombinding av en ledningsbunt og forsynt med en rekke rifler på

sin ene overflate og med et hode ved den ene ende av stroppen, hvilket hode har en stropp-mottagende åpning i hvilken det er anordnet et klemorgan som er dreibart om et dreieparti støpt i ett stykke med hodet og klemorganet for fastklemming av enden av stroppen.

Selv om slike kabelbunteinnretninger generelt kan an-vendes for fastholdelse av forskjellige ting, er de særlig bereg-net for elektriske ledninger. Ledningene holdes sammen av disse kabelbunteinnretninger slik at. de gir et tiltalende utseende.

En av vanskelighetene ved hittil kjente kabelbunteinnretninger er at det er forholdsvis vanskelig å innsette og træ

den frie ende av stroppen gjennom den stropp-mottagende åpning i hodet på kabelbunteinnretningen. I en tidligere kjent kabelbunteinnretning med en avsmalnende ytre ende av klemorganet som kommer i anlegg mot stroppen utenfor rammen og med en vinkel i forhold til klemorganets dreieakse, er f.eks. kabelbunteinnret-ningens fastklemningskraft proporsjonal-med "den stive" styrke av dreiepartiet for klemorganet. Imidlertid vil enhver økning i den relative stivhet av dreiepartiet for å forbedre fastklemnings-kraf ten i kabelbunteinnretningen, nødvendigvis gjøre det tilsvarende vanskeligere å innføre og træ inn den frie ende av stroppen i og gjennom hodet på kabelbunteinnretningen. På grunn av den krumme overflate på denne tidligere kjente kabelbunteinnretnings ende,

er videre det effektive areal på stroppen som kommer i anlegg mot klemorganet, redusert til et minimum. Da dessuten klemorganet kommer i anlegg mot stroppen utenfor hodet, er klemforbindelsen ikke positiv og er utsatt for utilsiktet frigjørelse da det ikke er noen direkte søyleaktig understøttelse av rammen for den fastholdte stropp. Denne mangel på sikker, positiv fastlåsning i det gjensidige inngrep blir spesielt viktig når ledningsbuntene er anordnet f.eks. i motorkjøretøyer som krever reparasjon fra tid til annen, hvor det er ønskelig å fjerne eller løse opp disse lednings-bunter for vedlikehold eller reparasjon. I slike tilfeller blir ledningsbuntene flyttet og de hittil kjente kabelbunteinnretninger har en tendens til lett å bli åpnet slik at de enkelte ledninger i buntene blir frie. Erfaringen har også vist at når det brukes stive ledninger, særlig ledninger av stor diameter, har den frie ende av de tidligere kjente kabelbunteinnretninger større tendens til å innta en stilling efter innføring gjennom hodeåpningen, i en retning langs den nedre kant av den overflate som vender mot klemorganet og direkte mot klemorganet, hvorved det oppstår økede vanskeligheter ved innføring av stroppens frie ende gjennom hodeåpningen og også mot virkningen av den "stive" styrke av klem-

organets dreieparti for å redusere den effektive fastklemnings-

kraf t i kabelbunteinnretningen.

En ytterligere ulempe ved denne tidligere kjente kabelbunteinnretning består i den større risiko for utilsiktet fri-

gjøring på grunn av den krumme, riflede overflate på klemorganet i

anlegg mot den riflete ende. Antallet av rifler eller riller på

den stroppende som direkte gripes av de komplementært utformete rifler på klemorganets ende,reduseres til et minimum på grunn av den krumme endeflate på klemorganet. Dette begrensete anlegg eller inngrep blir ytterligere forringet ved mulig deformasjon av stroppenden eller klemorganet som er laget av plastmateriale,

under stramning eller ved mindre ufullkommenheter ved støpning av stroppen og klemorganet med rifler.

Det er derfor et formål med denne oppfinnelse å til-veiebringe en kabelbunteinnretning av meget enkel utførelse og som er fri for de ovenfor omtalte ulemper og som - selv med en betydelig kraft fra ledningsbunten og med mekanisk bevegelse av denne - ikke åpner seg, idet klemorganet har et sett veldefinerte tenner som er ut-ført slik at deres relative innbyrdes avstand er forskjellig fra den innbyrdes avstand mellom de samvirkende rifler eller riller på stroppenden.

I henhold til oppfinnelsen blir dette formål oppnådd ved

å forsyne klemorganet med et sett tenner anbragt mot rekken av rif-

ler når stroppen trekkes til strammet tilstand, hvorefter fri-

gjøring av stroppen bevirker at i det minste visse av rekken av rifler kommer i fast inngrep med tennene, hvilke tenner har en inn-

byrdes avstand mellom tanntoppene i støpt tilstand, som er litt mindre enn den innbyrdes avstand mellom riflene.

Et spesielt trekk ved foreliggende oppfinnelse er at set-

tet av klemorgantenner tillater at en av tennene, den nederste tann, griper inn i riflene på stroppen under den innledende stram-

ning av stroppen. Efter å ha oppnådd strammet tilstand, vil de øvrige tenner på klemorganet gradvis bevege seg til inngrep med de respektive stropprifler som har litt større innbyrdes avstand enn tennene. Dette sikrer en positiv fastlåsningsvirkning mellom klemorganets tenner og stroppriflene, uansett mulig deformasjon av delene eller eventuelle mindre fremstillingsufullkommenheter i disse.

Som følge av den forskjellige relative innbyrdes avstand mellom klemorganets tenner og stroppens rifler, blir det videre dannet en klaring for den siste tann som kommer i inngrep, dvs.

den øvre tann, for å gripe inn i stroppriflene under eventuell til-bakegående bevegelse av stroppenden ut av hodet.

I motsetning til den krumme, riflete overflate på den tidligere kjente utførelsesklemorgan-ende i berøring med stroppenden utenfor hodet, er det av særlig viktighet at tanntoppene på klemorganets tenner i foreliggende tilfelle i strammet tilstand ligger i et felles plan og mer spesielt på en felles overflate i slik avstand fra stroppanleggsflaten på hodet, for å forbedre den såkalte søyleunderstøttelse for den fastholdte stroppende.

Fortrinnsvis blir kabelbunteinnretningen støpt eller sprøytet med klemorganets tenner i en slik stilling at toppene av disse ligger i et felles plan parallelt med stroppanleggsflaten på hodet. Dette arrangement sikrer en rask og direkte innføring av stroppenden.

Det er funnet hensiktsmessig å forme tanntoppene på klemorganet på konveks måte.

I motsetning til ut formning av stroppenden med rifler

i likhet med det som er tidligere kjent, blir dessuten den positive fastlåsningsvirkning av stroppenden øket ved å utforme stroppriflene som veldefinerte tenner med den ene flate i det vesentlige stående normalt på den tilstøtende overflate av stroppen.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det følgende under henvisning til tegningene av hvilke: Fig. 1 er et grunnriss, hvor noen partier er snittet ut, av en første utførelse av en i ett stykke ut-formet kabelbunteinnretning som er fremstilt i samsvar med og danner prinsippet for foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et sideriss av kabelbunteinnretningen

på fig. 1.

Fig. 3 er et vertikalt delsnitt i større målestokk,

tatt etter linjen 3-3 på fig. 1.

Fig. 4 er et tverrsnitt tatt etter linjen 4-4 på

fig. 3.

Fig. 5-8 er skjematiske snitt som viser anbringelsen av kabelbunteinnretningen på fig. 1 til 4 om en ledningsbunt.

Det skal først henvises til fig. 1 og 2 på tegningene, hvor det er vist en i ett stykke utformet kabelbunteinnretning 100 som er fremstilt i samsvar med og danner prinsippet for foreliggende oppfinnelse. Kabelbunteinnretningen omfatter generelt en stropp 101 som ved den ene ende har en ramme eller et hode 120 med en gjennomgående, stroppopptagende åpning 140 hvori det er utformet en pal 150. Vanligvis brukes kabelbunteinnretningen 100 tri å binde sammen en bunt 160 som dannes av en rekke ledninger 161, og kabelbunteinnretningen 100 er vist på fig. 7 for dette bruk. Det skal imidlertid bemerkes at kabelbunteinnretningen med fordel kan brukes til å binde sammen andre gjenstander på lignende måte.

Det foretrukne materiale for fremstilling av kabelbunteinnretningen er en egnet syntetisk, organisk plast-harpiks, og den foretrukne harpiks er en polyamidharpiks. Den må være så fleksibel at den tåler deformasjon av de forskjellige partier av den kabelbunteinnretning 100 som er vist på tegningene. Et viktig trekk ifølge foreliggende oppfinnelse er at hvert parti på kabelbunteinnretningen 100 er sammenhengende med de andre deler, slik at kabelbunteinnretningen 100 i ett og alt er utformet i ett stykke.

Stroppen 101 er langstrakt og bøyelig og den omfatter en ytre ende 102 som er bøyd nedad i forhold til resten av stroppen 101 slik som vist på fig. 2. Den ytre ende 102 har en spiss 103 som er utformet med skrå sider 104. Den ytre ende 102 har videre en indre eller buntkontaktende flate 106 og en ytre flate 107. Den indre flate 106 er utformet med to i avstand fra hverandre, i tverretningen anordnede rekker av gripeknaster 108 som har samme avstand fra hverandre i lengderetningen på den ytre ende 102. En høy kam eller stopper 109 er utformet på tvers av den ytre flate 107 og nær forbindelsespartiet 111 mellom den ytre ende 102 og resten av stroppen 101. Stopperen 109 brukes som midlertidig inngrep mellom stroppen 101 og rammen 120 når stroppen omgir en tilhørende ledningsbunt 160, slik det senere skal forklares nærmere.

Stroppen 101 omfatter videre to lengdesideflater

110 som strekker seg over hele lengden av stroppen 101, og det parti av stroppen som ligger mellom forbindelsespartiet med den ytre ende og forbindelsespartiet med rammen 120,

har en indre eller buntkontaktende flate 112 og en ytre flate 113. På flaten 112 er det utformet en rekke tenner 115 hvis tannluker er uttatt fra flaten 112. Tennene 115 strekker seg på tvers av stroppen 101 og har en lengde som er litt mindre enn bredden av flaten 112, slik at tennene i sin helhet ligger innenfor selve stropplegemet. Som vist har hver tann 115 en kort flanke 116 som løper omtrent per-pendiulært på flaten 112 og en lang eller skrånende flanke 117, se særlig fig. 3.

Rammen 120 er utformet i ett med stroppen 101 og omfatter to sidevegger eller -elementer 121, en bakvegg 131 og en frontvegg 141. Som det best kan sees på fig. 4,

har sideveggene 121 en tverravstand fra hverandre og omfatter innerflater 122 som strekker seg over rammens 120 fulle høyde og hovedsakelig parallelt til hverandre, men divergerer svakt oppad. Innerflatene 122 strekker seg med andre ord fra innerflaten 112 som på rammen 120 danner innføringsflaten og til en ut-føringsflate 130 på toppen av rammen slik det kan sees på fig. 4. Innerflatene 122 ligger også i litt større avstand fra hverandre enn avstanden mellom stropp-sideflåtene 110, hvorved stroppen 101 kan opptas mellom innerflatene 122 slik det senere vil bli forklart nærmere.

Hver av sideveggene 121 omfatter videre en ytre flate

123 som strekker seg nedad og utad fra utføringsflaten 130

mot innføringsflaten 112.

Bakveggen eller endeveggen 131 omfatter en indre

flate 132 og en ytre flate 133. Den indre flate 132 divergerer nedad i forhold til den ytre flate 133 og strekker seg fra utfø-

ringsflaten 130 mot innforingsflaten 112 slik at bakveggen 131

er vesentlig tykkere ved bunnen enn ved toppen slik som vist på

fig. 3. Mellom sideveggene 121 og nær ved innforingsflaten 112, strekker det seg en oppadskrånende fbringsflate 135 som forbinder den indre flate 132 med hver side av palen 150» Som det best sees på fig. 3 er stroppen 101 forbundet med rammen 120 ved det nedre, tykkeste parti på endeveggen 131 ved hjelp av et hengselparti 118 som har mindre tykkelse enn stroppen 101, for at stroppen 101 lettere skal kunne boyes ved rammen 120. Skråflaten 135 tje-

ner til å fore spissen 103 på stroppen 101 inn i åpningen 140 i rammen 120, slik det senere skal beskrives mer fullstendig.'

Frontveggen eller anleggsveggen 141 har en inner-

flate 14-2 som ligger i en avstand fra bakveggen 131 på motsatt side av stroppen 101. Innerflaten 142 er utformet i hovedsaken perpendikulært på innforingsflaten 112 og på den langsgående ak-

se for stroppen 101 i den stSpte stilling, og den danner sammen med innerflaten 132 en stroppopptagende åpning. Frontveggen l4l har også en ytre flate 143 som strekker seg fra innforingsflaten 112 til utforingsflaten 130 på rammen 120. En stroppopptagende kanal er utformet i rammens 120 frontvegg 141 og den avgrenses av en nedre flate 145 på frontveggen 141 og de indre flater 122

på sideveggene 121. En avrundet flate 144 forbinder innerflaten 142 med utføringsflaten 120, og skråflaten 146 forbinder den nedre kant av innerflaten 1*4-2 med den nedre flate 14-5. Flaten 14-5 er ved hjelp av en avrundet flate 14? forbundet med den ytre flate 14-3, Kanalen som er utformet gjennom frontveggen l4l mu-

liggjor at rammen kan ligge bedre an mot den tilhbrende lednings-

bunt 160 når delene er i den på fig. 7 viste, tilstrammende stilling.<1>

Inne i den stroppopptagende åpning 140 1 rammen

120 er det utformet en pal 150, og et hengsel 151 med begrenset tverrsnitt tjener til å forbinde den nedre ende av palen 150 til det tykkeste parti på bakveggen 131. Palen 150 har to sideflater 152 som konvergerer svakt oppad. Sideflatene 152 ligger i en av-

stand fra hverandre som er litt mindre en tverrdiemnsjonen for tennene 115 på stroppen 101. Palen 150 har også en toppflate 153

(se fig. 4) og en bakflate 154 som vender mot den indre flate

132 og er utformet komplementært til denne. Flatene 132 og 154

danner sammen glideklleflater, slik det senere skal forklares mer fullstendig.

Et sett tenner 155 er utformet på den flate av palen som vender mot innerflaten 142. Tennene 155 har korte flanker 156 og lange flanker 15?. De korte flanker 156 er utformet i hovedsaken perpendikulært til innerflaten 14-2 og parallelt med innforingsflaten 112 i den utstbpte stilling som er vist på fig» 3 og 4. Etter stbpingen inntar palen 150 den stilling som er vist på fig. 3 og 4, og det skal bemerkes at alle tennenes 155 topper ligger i et felles plan som er 1 hovedsaken parallelt med den motstående innerflate 142 på frontveggen 141. Tannfoten på hver av tennene 155 på palen 150 ligger også i et felles plan som er i hovedsaken parallelt med Innerflaten 142. Videre er topp-til-topp-avstanden på paltennene 155 litt mindre enn topp-til-topp-avstanden på stropptennene 115 for å sikre at alle tennene 155 på palen 150 kommer i inngrep med tennene 115 på stroppen 101, slik det senere skal forklares mer fullstendig.

Under bruk bbyes kabelbunteinnretningen 100 om en bunt 160 med ledninger l6l som vist på fig. 7» slik at ledningene holdes sammen i den tilstrammede stilling. Rammen 120 og de forskjellige partier som er forbundet med denne, også omfattende palen 150, er vist på fig. 3 etter utstbpingen og fbr innfbringen i rammen 120 av den ytre ende 102 på stroppen 101, og sa særlig spissen 103 på denne ende 102. Det skal bemerkes at toppene på tennene 155 ligger i et plan som er i hovedsaken parallelt med innerflaten 142 på frontveggen 141.

Som best vist på fig. 5 vil den begynnende innfb-ring av stroppen 101 i halsen bli assistert av skråflaten 135 og også ved hjelp av flaten 145 i kanalen gjennom frontveggen 141, slik at enden 102 på stroppen 101 lett fores inn i halsen l4o. Inngrepet mellom stroppen 101 og palen 150 begynner ved den nederste tann 155» dvs. tannen 155 ved innforingsflaten 112, idet et slikt inngrep svinger palen 150 i urviserretningen som vist på fig. 5, og en slik bevegelse av palen 150 muliggjbres ved hjelp av hengslet 151.

Stopperkammen 109 kan brukes til midlertidig inngrep med frontveggen l4l for midlertidig å holde stroppen 101 spent om den tilhbrende ledningsbunt l60. Arbeiderne kan på denne måte fortsette å fore ledninger til bunten l6o eller etter behov å fjerne ledninger fra denne fbr stropptennene 115 trekkes i det endelige inngrep med paltennene 155»

På dette tidspunkt er gripeknastene 108 fort forbi utfbringsflaten 130, slik at brukeren med letthet kan gripe om knastene 108 og trekke stroppen 101 til en stilling hvor tennene 115 kommer i inngrep med tennene 155» Rekkene av knaster 108 er anordnet i en avstand fra hverandre som er stbrre enn bredden av tennene 155, slik at knastene 108 ikke vil komme i inngrep med tennene 155 under innfbringen av stroppen 101 i hodet 120. En videre strammebevegelse av stroppen 101 er vist på flg. 6, hvor

det skal bemerkes at tennene 115 på stroppen 101 suksessivt kommer i inngrep med den nederste av tennene 155 på palen 150, slik at palen 150 holdes 1 den viste stilling når stroppen 101 strammes gjennom rammen 120. Til å stramme stroppen 101 om bunten l60 benyttes det fortrinnsvis et verktby av den type som er vist i

U,S. patent nr, 3 1°9 5°0 eller det som er vist i U.S. patent nr. 3 254 680, hvilket verktby ved enden av strammeoperasjonen auto-matisk kutter stroppen 101 ved et punkt utenfor utfbringsflaten 130 på rammen 120, slik som vist med pilene 164 på fig. 7.

Umiddelbart etter avkuttingen av stroppen 101 vil strekket i det parti av stroppen 101 som ligger omkring bunten l60 og spenningen fra bunten l6o prove å trekke stroppen 101 ut av rammen 120 i retningen for pilen 163, dvs. i tilbakefbrings-retnlngen eller den stroppslakkende retning. Under en slik bevegelse av stroppen 101 i forhold til rammen 120 vil den tann 115 som ligger like overfor den nederste paltann 155» komme i inngrep med denne, og dermed beveges palen 150 nedad fra den stilling som er vist på fig. fr til den på fig. 7 viste stilling. Når tilbakebevegelsen av stroppen 101 fortsetter, vil tennene 155 over den nederste tann 155 litt etter litt komme i inngrep med tennene 115 på stroppen 101, Inntil alle tennene 155 på palen 150 kommer i inngrep med de tilstbtende tenner 115 på stroppen 101. Samtidig vil kileflaten 132 på rammen 120 og kileflaten 154 på palen 150 beveges til kontakt med hverandre, og palen 150 glir nedad i forhold til rammen 120 til den på fig. 7 viste stilling. En slik bevegelse av palen 150 i forhold til rammen 120 foregår lett ved hjelp av det relativt lange og bbyelige hengselparti 151» Ved en slik glide- og kilebevegelse av palen 150 i rammen 120 bevegs også palen 150 med tennene 155 mot frontveggen 141, slik at det parti på stroppen 101 som ligger i halsen 140 mellom frontveggen l4l og palen 150, kiles fast og slik at tennene på palen 150 presses i fast inngrep med tennene 115 på stroppen 101.

Kanalen i frontveggen 141 som dannes mellom den

nedre flate 145 og de indre sideflater 122 på sideveggene 121 er til hjelp tinder innfbrlng av spissen 103 i halsen 140 og forer også til at hodet 120 vil ligge nesten flatt an mot den tilhb-

rende ledningsbunt l60. Skråflaten 135 hjelper også til å lette innfbringen av spissen 103 på stroppen 101 i halsen 140.

Hvis det parti av stroppen 101 som strekker seg

forbi rammen 120 ikke er avkuttet som vist ved 164 på fig. 7,

kan dette parti av stroppen "brukes til å trekke stroppen 101 i retningen for pilen 165 mens nevnte parti av stroppen 101 tvin-

ges mot frontveggen l4l som vist med pilen 166 på fig. 8. Palen 150 kan på denne måte beveges fra stramme- eller låsestillingen vist på flg. 7 til en frigjbringsstilllng vist på flg. 8, og tennene 115 på stroppen 101 som er 1 inngrep med tennene 155 på

palen 150, vil bevege palen 150 til frigjbringsstillingen på

flg. 8, Kabelbunteinnretningen 100 kan strammes ytterligere om den tilhbrende ledningsbunt 160 og den kan også fjernes fra den-

ne hvis brukeren griper det parti på palen 150 som strekker seg oppad forbi utfbringsflaten 130 og holder palen 150 ute av inn-

grep med stroppen 101, slik at stroppen 101 kan beveges tilbake gjennom rammen 120.

Av dette fblger at kabelbunteinnretningen 100 lett

kan spennes om en tllhbrende bunt l6o av ledninger l6l. Etter tilstramming og avkutting får palen 150 og de med denne forbund-

ne partier et fast grep som holder stroppen «101, og palen 150

ligger i hovedsaken Innenfor rammen 120, idet ingen deler av pa-

len 150 stikker utenfor rammen 120. Videre ligger rammen 120

tett an mot bunten slik som vist på flg. 7» Hvis ikke stroppen avkuttes etter tilstrammingen, kan delene beveges til den på flg. 8 viste stilling, hvoretter stroppen 101 kan frigjbres fra palen 150 og brukeren kan gripe palen 150 hvis kabelbunteinnret-

ningen 100 bnskes fullstendig fjernet fra den tllhbrende led-

ningsbunt 160.

I et konstruksjonseksempel hvor kabelbunteinnret-

ningen 100 brukes for bunting av bunter med en diameter på 44,45

mm er innretningens hele lengde 190,5 mm, bredden av stroppen er 4,572 mm, lengden av spissen 103 er 31,115 mm, det parti av stroppen hvorpå tennene 115 er utformet har en lengde på 144,145

mm, hbyden på tennene er 2,54 mm, tanndelingen er 0,635 mm og helningen for flaten 117 i forhold til flaten 112 er 22°. Dimen-

sjonene for rammen 120 i stroppens lengderetning er 6,35 mm, totalhøyden av rammen 120 er 4,191 mm, totalbredden av rammen 120 er 8,128 mm og helningen for rammeflåtene 123, 133 og 143 er 2°, flaten 132 danner en vinkel på 65° med innforingsflaten 112, og flaten 135 danner en vinkel på 30° med innforingsflaten 112, tykkelsen av stroppen 101 er 1,016 mm, tykkelsen av hengslet 118 er 0,889 mm, sidene på palen 150 konvergerer i en vinkel på 2° med lengdeaksen for halsen som er perpendikulær på innforingsflaten 112, den Ovre ende på palen 150 strekker seg 0,762 mm over utfOringsflaten 130 i den utstOpte stilling og hengslet 151 har en tykkelse på 0,127 mm.

Claims (5)

1. Kabelbunteinnretning støpt i ett stykke og omfattende en langstrakt, fleksibel stropp for ombinding av en ledningsbunt, hvilken stropp er forsynt med en rekke rifler på sin ene overflate og har et hode ved den ene ende, hvilket hode er utformet med en stroppopptagende åpning i hvilken det er anordnet et klemorgan som er dreibart om et dreieparti som er støpt i ett stykke med hodet og med klemorganet, for å klemme fast den annen ende av stroppen, karakterisert ved at klemorganet (150) har et sett tenner (155) anordnet mot den nevnte rekke av rifler når stroppen trekkes til stram tilstand, hvoretter frigjøring av stroppen (101) bevirker at i det minste visse av rekken av rifler (115) kommer i fast inngrep med tennene, hvilke tenner ved støpningen har en avstand fra tanntopp til tanntopp som er litt mindre enn den innbyrdes avstand mellom de nevnte rifler.

2. Kabelbunteinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at toppene av tennene (155) i det nevnte sett tenner ligger i et felles plan.

3. Kabelbunteinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at toppene av tennene (155) i det nevnte ^ett av tenner alle liggar i en felles overflate som befinner seg i det vesentlige i samme avstand fra en stroppanleggsflate (142) på hodet (120) i strammet tilstand av klemorganet (150).

4. Kabelbunteinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at toppene av tennene (155) i det nevnte sett tenner alle ligger i et felles plan anordnet i det vesentlige parallelt med en plan stroppanleggsflate (142) på hodet (120) i klemorganets (150) støpte tilstand.

5. Kabelbunteinnretning ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at rekken a" rifler på stroppen (101) omfatter tenner (115) som hver har en flate stående i det vesentlige normalt på den tilstøtende overflate av stroppen (101).