NO126003B - - Google Patents

Description

Apparat for indikering av hjertelyd.

Oppfinnelsen angår et apparat for indikering av hjertelyd, omfattende en innretning for frembringelse av et elektrisk signal som er utledet fra hjertelyd som opptrer i løpet av et antall etter hverandre følgende perioder av hjerteaktiviteten som hver er sammensatt av følgende fire i tilslutningtil hverandre opptredende fysio-ligiske faser, nemlig første hjertelyd, systoliske intervallet, andre hjertelyd og diastoliske intervallet.

Apparatet ifølge oppfinnelsen arbeider på basis av hjertelyd som danner en lavfrekvent trykkbølgekilde med informasjon om hjertévirksomheten og er særlig anvendbar ved undersøkelse av et stort antall personer med henblikk på unormale hjertelyder. Når apparatet i-følge oppfinnelsen indikerer at pasienten har unormal hjertelyd, kan denne underkastes ytterligere undersøkelse av professjonelt midisinsk personell.

Apparatet ifølge oppfinnelsen gir videre en indikering av den fase av hjerteperioden i hvilken uregelmessig eller unormal hjertevirksomhet opptrer. Årsaken og behandlingen kan imidlertid bli fastslått ved etterfølgende vanlig medisinsk fremgangsmåte.

Fastslåing av unormale hjertlyder ved auskultasjon og deres diagnose er i høy grad en spesialitet og derfor i praksis har ført til en spesialisert gruppe av leger. Det er en vanlig fremgangsmåte for den alminnelige praktiserende lege som har antatt eller fastslått unormal hjertevirksomhet ved auskultasjon, og sende pasienten til en hjertespesialist. Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse vil en slik fremgangsmåte også normalt være resultatet.

Auskultasjon av hjertet medfører tidsskrevne>vanskelig og høyst konsentrert oppmerksomhet fra legens side. Særlig ved masse-undersøkelse av et stort antall individer krever en slik fremgangsmåte meget tid og er tilsvarende kostbar. Ved foreliggende oppfinnelse kan et stort antall pasienter hurtig undersøkes og avgjørende informasjon indikeres overfor undersøkeren som ikke behøver å ha erfaring i auskultasjon og cardiologi. Leger har også funnet apparatet ifølge oppfinnelsen meget nyttig for undersøkelse av pasienter.

Lydbølgesignaler som frembringes av hjertet i tilbake-løpssyklusen har vanligvis blitt fastslått på hiadoverflaten ved hjelp av stetoskop. Mere innviklede analysemetoder har tatt i bruk elektriske mikrofoner for å ta opp kompresjonsbølgen som frembringes av hjertet og forsterke lyden for å få et mere hørbart sigoal eller for analyse av bølgen ved hjelp av elektronisk utstyr og en indikator med katodestråle-rør særlig for analyse av frekvens egenskaper. Det er også foreslått at bare det systoliske eller det diastoliske interval skal forsterkes selektivt for avlytting av den undersøkende lege. Slike kjente anordninger stiller tiltross for at de utvilsomt er til god nytte, store krav til legen og krever betydelig tid og innarbeidelse for alminnelig bruk. Slike anordninger kan f.eks. anvendes ved ytterligere undersøkelse av presumtivt unormale pasienter etter at de er plukket ut ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Hjerteperioden omfatter en serie etter hverandre følgende funksjonstidsfaseområder. Perioden begynner med en sammentrekning av hjertet som i seg selv frembringer den første hjertelyd. Den første hjertelyd følges av det systoliske interval og disse tilsammen danner hele systolen. Systolen avsluttes med den annen<h>jertelyd som mar- kerer lukkningen av hjerteklappene og den annen hjertelyd danner begynnelsen til hele diastolen. Den annen hjertelyd folges av det diastoliske interval som avsluttes med en repetisjon av den forste hjertelyd som begynner den etterfølgende hjerteperiode„

Karakteristiske unormaliteter i hjerteperioden kan oppdages direkte ved aiytning. Disse må vanligvis omfatte bilyder som frembringes under det systoliske og diastoliske interval og spaltet annen hjertelyd. Da disse bilyder befinner seg mellom normale hjertelyder og opptrer med meget mindre relativt amplitudenivå, er deres oppdagelse og bedommelse vanskelig. Videre er det også vanskelig å identifisere og bedomme splittet annen hjertelyd. Ved hjelp av apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse kan funksjonstidsfaseområdene av-tegnes noyaktig og deres enkelte lydkarakteristikker bedommes elektrisk. Hvis en unormalitet er oppdaget i et slikt faseområde, vil dets til-stedeværelse bli indikert for seg for iakttageren.

Disse formål oppnås ifolge oppfinnelsen ved at dels en forste innretning for frembringelse av signaler i form av pulsrekker, hvor hvert pulssignal har en varighet som hovedsaklig er begrenset til og lik varigheten av en av de fire fysiologiske faser, dels minst en annen innretning for måling av det elektriske signal i lopet av hvert pulssignal og for i avhengighet av målingene å frembringe et resulterende signal, idet det er anordnet organer for å regulere innføring-en av det elektriske signal i måleinnretningen på sådan måte at det elektriske signal bare innfores i lopet av en onsket fysiologisk fase som er valgt blant de fire faser, dels en tredje, med måleinnretningen samvirkende innretning resp. en slik innretning for hver måleinnretning, for i avhengighet av det resulterende signal å frembringe et utgangssignal hvis det resulterende signal har en verdi som ligger utan-for et valgt verdiområde.

Ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse blir hjertelyder som frembringes under hvert systolisk interval målt selektivt av en intergreringskrets for å bestemme et oppsamlet -energinivå frembrakt av hjertet i dette interval av perioden. Normalt frembringer hjertet i denne del av perioden meget liten lydenergi. Hvis energinivået således overskrider en verdi som er normal for pasienten vil en slik avvikelse fra normaliteten indikeres for ..iakttageren. På samme måte blir energinivået som frembringes under hvert diastolisk interval intergrert sepa-rat og hvis verdien overskrider en normal grense, vil en defekt også indikeres for iakttageren.

I lopet av den annen hjertelyd kan kompresjonsbølgen mot tas av en annen krets for detektering av uregelmessigheter i den annen hjertelyd som er karakteristisk for unormal hjerteoperasjon. Også her vil unormaliteten hvis den oppdages indikeres slik at iakttageren varsles.

Den første hjertelyd følger vanligvis frembringelsen

av R-bølgen som detekteres av en elektrocardiograf. Dette elektrocar-diografsignåLanvendes vanligvis i forbindelse med foreliggende oppfinnelse for å starte driften av en serie etter hverandre følgende kretser for selektiv analyse og bedømmelse av hjertelydsignalene under det systoliske og distoliske interval og under varigheten av den annen hjertelyd. Pulsdannelsen styres av elektriske pulsgeneratorer som i tur og orden reagerer etter R-bølgen for ved hjelp av varigheten av de elektriske signaler og sammen med opptreden av den etterfølgende R-bølge å bestemme etterfølgende perioder som svarer til varigheten av den første hjertelyd, det systoliske interval, den annen hjertelyd og det diastoliske interval, alle med rimlig kompensasjon med hensyn til hjertetakten.

Med hensyn til f.eks. det systoliske Interval må ikke dette henføres til noen fast eller absolutt tidspunkt. Hele hjerteperioden mellom begynnelsen av to etter hverandre følgende første hjertelyder, varierer sterkt fra pasient til pasient. Den første hjertelyd kan derfor opptre i et frekvensområde som strekker seg fra mindre enn 40 slag i minuttet til mer enn 140 slag i minuttet. Det er vel kjent at hjertetakten ved pasientens bevegelse øker parktisk talt øyeblikkelig fra den normale takt når pasienten er i ro, og avtar deretter gradvis. Videre kan særlig ved spebarn og små barn, hjertetakten undergå spon-tane variasjoner. Det er derfor klart at en nøyaktig pulsdannelse av hjertesignalene for elektrisk måling i løpet av etter hverandre følg-ende faser av hjertevirksomheten, nødvendiggjør kontinuerlig varierende tilpassning fra individ til individ og også under undersøkelsen av hvert enkelt individ.

Det kan kanskje være mulig for en erfaren lege ved av-lyttning av hjertelyd i løpet åv et innstillbart interval som tilveiebringes av en tidsstyrt portkrets, å justere apparatet til nødvendige grenser under de foreliggende omstendigheter. Hvis innstillingen opp-rettholdes, kunne det signal som slipper gjennom portkretsen analyseres elektrisk med hensyn til avvikelse fra det normale. Hvis imidlertid hjertetakten endres vil den annen hjertelyd forskyves inn i en fase som er beregnet enten på det systoliske eller det diastoliske interval og frembringe uriktige indikasjoner. Det ville da være nødvendig med kontinuerlig professjonell legeovervåkning og det ville være umulig å overvåke mer enn en styrt kanal av gangen. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer automatisk justering av pulsdannelsen i avhengighet av hjertets basistakt og elektrisk registrering av de signaler som mottas under etter hverandre følgende perioder, i hver av hvilke en særskilt fase av hele hjerteperioden opptrer.

Ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse sørger for detektering av en negativ R-bølgekarakteristikk og tilfører et tilsvarende elektrisk signal til de kretser som reagerer på elektro-cardiografsignaler ved anbringelse av en vender som snur polariteten.

Ifølge et ytterligere trekk ifølge oppfinnelsen sørges det for at operatøren kan innstille instrumentet for registrering av et forhåndsbestemt antall perioder som ligger utenfor normale grenser i løpet av disse perioder.

Når det her er tale om hjertelydsignaler, er det ikke dermed ment å utelate ikke hørbare frekvenser, slik at kompresjons-bølgeenergien som iakttas kan inneholde alle eller vesentlige deler av hele det spektrum som frembringes under hjertefunksjonen. Uttrykket hjertelydsignaler og lignende omfatter signaler som avledes fra opp-rinnelige hjertelydbølger ved frekvensfiltrering eller sellektiv forsterkning og elektrisk valgte deler eller transponerte versjoner av hjertelydsignalene, som f.eks. enkelt eller dobbelt likerettede signaler, likesom hjertelydsignaler som avviker fra en grenseverdi.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et forenklet blokkskjerna for et apparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et blokkskjema for elektrocardiografsignal-kanalen. Fig. 3 viser et blokkskjema for de pulsdannende kretser og hjertetaktkompensatoren. Fig. 4 viser et koplingsskjerna for komponentene for pulsdannelsen og kompensering av hjertetakten på fig. 3* Fig. 5 viser i blokkskjema hovedkomponentene i hjertelydkanalen med indikatorkretser for bedømmelse og lyddefekter. Fig. 6 viser et koplingsskjerna for den systioliske integrator og dens defektindikator. Fig.7 viser et koplingsskjerna for bedømmelse og indi-

kering av den andre hjertelyd.

Fig. 8 viser et blokkskjema for telleanviseren for defekter. Fig. 9 viser et koplingsskjerna for anviseren på fig.8. Fig. 10 viser bølgeformer for de forskjellige inn-retninger i apparatet.

På fig. 1 utledes den synkroniserende faseinformas jon fra elektrocardiografkanalen 101. Man har funnet at det for synkroni-seringsformål er hensiktsmessig å utlede dette signal fra et par elek-troder som for dette formål er anbrakt på individet på høyde med det syvende ribbensmellomrom på midtbenslinjen. Det elektrocardiografsignal er innrettet til å utlede en utgangspuls som er hovedsakelig synkron med toppen av R-bølgen og etter egnet forforsterkning til-føres gjennom et båndpassnettverk hvor signalet gjøres skarpere ved basisbegrensning, til et triggernettverk for utledning av en kort tidspuls som anvendes for styring av pulsdannende kretsers drift. Elek-trocardiografnettverket inneholder generelt en forsterkningsregulering og en nivåindikator for standardisering av synkroniseringssignalet.

Da det er enkelt å anvende en triggerkrets som er følsom for en bestemt polaritet, skal det nedanfor beskrives hjelpemidler for detektering av en negativ R-bølge fra individet. Tilstedeværelsen av et negativt R-bølgesignal kan fysiologisk være viktig. Når en slik tilstand er indikert kan en reverseringsvender anvendes for å snu signalets polaritet før det anvendes i de etterfølgende kretser.

Elektrocardiografsynkroniseringssignalet tilføres direkte til pulsdannerkretsen 102.. Denne krets frembringer tidssignaler som definerer etter hverandre følgende funksjonstidsfaseområder i samsvar med etter hverandre følgende hjertefunksjoner i hjerteperioden. Pulsdannerkretsene avgir signaler til og mottar styresignaler fra hjertetaktkompensatoren IO3. Kompensatorens funksjon opprettholder den selektive tidsrekkefølge for deler av hele hjerteperioden i samsvar med varigheten av disse delfunksjoner slik de avhenger av hjertetakten. Utgangssignalet fra pulsdannerkretsene 102 er beregnet på å styre tidsfaseområdene i hvilke vurderingskretsene mottar eller reagerer på hjertelydsignalet.

Hjertelydkanalen 105 mottar kompresjonsbølgesignalet fra hjertet slik det dannes i mikrofonen 104. Ved avlytning kan mikrofonen 104 plasseres etter hverandre på fire eller fler vanlige steder på hver pasient. Man har funnet at hjertelydkanalen fortrinnsvis frem- hever hjertelydfrekvenser i nærheten av en senterfrekvens på 150 perioder. Denne fremheving er viktig ved foreliggende oppfinnelse og bidrar til nær sammenligning av foreliggende oppfinnelse med resultat-ene av professjonell legeavlytning.

Hjertelydkanalen 105 vil altså vanligvis omfatte en egnet forsterkningsregulering og nivåindikator for standardisering av det signal som tilføres vurderingskretsene.

Hvis man i tur og orden vurderer etter hverandre følgende deler av hjerteperioden, har man funnet at den første hjertelyd ikke er av særlig betydning med hensyn til elektrisk utsortering.

I foreliggende oppfinnelse er. derfor det systoliske interval den første del av hjerteperioden som bedømmes elektrisk. I den hensikt tilføres hjertelydsignalet til den systoliske intervalintergrator 106. Som det vil fremgå nedenfor ér det fordelaktig for konstruksjonen å la hjertelydsignalet passere gjennom en dobbelt likeretter før integreringen. Videre vil man oppnå en mer markant vurdering hvis signalet med lavt nivå, slik det ofte opptrer i normale individer, diskrimineres ved basisbegrensning før intergreringen. Den systoliske intervalintergra-tors 106 drift er nøye begrenset til den nødvendige systoliske inter-valperiode ved hjelp av styresignaler fra pulsdannerkretsene 102. Da hjertelydsignalet kan tidsstyres inn i intergratoren for å unngå mot-taging av lydbølger som frembringes under andre deler av hjerteperioden, er det å foretrekke å fiksere intergreringsimpedansen som anvendes i vurderingskretsen, eller nærmere bestemt å shunte denne med en lav im-pedans med unntagelse i det systoliske interval.

Under hjerteperioden frembringer derfor -intergratoren 106 et økende signal hvis en bilyd eller, bilyder opptrer under denne del av perioden. Som det vil fremgå utføres i dette spesielle tilfelle intergreringen ved ladning av en kondensator til en maksimal spenning som er avhengig av den oppfangede lydenergi som frembringes av hjertet i det systoliske interval. Hvis denne spenning overskrider en forhåndsbestemt grense for vedkommende individ, reagerer en begrensningsdetektor 107 som påvirker defektindikatoren 108 for å informere iakttageren om at når det gjelder hjerteperioden, bør individet underkastes professjonell iakttagelse. Samtidig vil begrensningsdetektoren 107 også sende et signal til defekttelleanviseren 109 som skal beskrives nærmere nedenfor.

Vurdering av bilyder under det diastoliske interval oppnås på nøyaktig samme måte og hvis ønskelig kan denne behandles i

samme intergreringsnettverk fordi de to funksjonsfaser av hjerteperioden opptrer til forskjellige tider. I denne spesielle utførelse anvendes imidlertid et ekstra intergreringsnettverk 110 som på samme måte påvirker en begrensningsdetektor 111 og derved påvirker defektindikatoren 112. Man kan imidlertid ikke slutte at spenningsnivået som er nødvendig for drift av begrensningsdetektoren 111 nødvendigvis er det samme som det som bringer den systoliske begrensningsdetektor 107 til å reagere.

Driften av den diastoliske intervalintergrator 110 er nøyaktig lik den funksjonsperiode som kreves av styresignalene som den mottar fra pulsdannerkretsene 102. Dens drift startes derfor ved slutten av den andre hjertelyd og avsluttes i samsvar med den nærmest følg-ende R-bølge i den etterfølgende hjerteperiode.

Den diastoliske intervalbegrensningsdetektor 111 til-fører også et signal til defekttellean<y>iseren IO9.

Pulsdannerkretsene tilfører ekstrasignaler i samsvar med den andre hjertelyd og begrenser derfor vurderingskretsen 113 for den andre hjertelyd til nøyaktig det ønskede tidsfaseområde. I denne forbindelse anvendes en portkrets slik at hjertelydsignalet tilføres til vurderingskretsen for den andre hjertelydbare i løpet av denne del av hjerteperioden.

En viktig defekt opptrer vanligvis i den andre hjertelyd i form av en hovedsakelig negativ amplitudemodulasjon som deler lyden i deler som er adskilte eller forbundet ved mellomliggende deler med betydelig mindre amplitude. Denne spalting, enten de omfatter avbrudd av .lydenergi eller tydelig reduksjon i lydenergien, bevirker reaksjon av oppspaltningsbegrensningsdetektoren 114 for å bringe defektindikatoren 115 til å reagere og derved gjøre iakttageren oppmerksom på at individet i denne hjerteperiode oppviser defekter utenfor de normale grenser for den annan hjertelyd. På samme måte vil be-brensningsdetektoren 114 hvis den bringes til å reagere, overføre et .signal til defekttelleanviseren 109.

Driften av hjertetaktkompensatoren 103 er særlig beregnet på tilpassning til endringer i hjertetakten og som det vil fremgå nedenfor, anvendes en ytterligere diskriminering mellom den resulterende variasjon i varigheten av det systoliske og det diastoliske interval, sammenlignet, med diskrimineringen som.foretas for definering av varigheten av den første og andre hjertelyd. Man har oppdaget at en nøye tilnærming i virkemåten for foreliggende oppfinnelse og resultatet av professjonell avlytting av lege, oppnås ved å variere lengden av det systoliske og diastoliske interval motsatt hjertetakten over hele det området som kommer på tale, men tidsfaseforholdet som er tilmålt for den første og andre hjertelyd bør holdes mest mulig konstant med unntagelse av innføring av en begrenset progressiv innsnev-ring fordi hjertetakten kan innta verdier over det valgte området mellom 95 og 105 slag pr. minutt. En egnet terskelverdi kan være 100.

Oppbygningen av defekttelleanviseren 109 skal beskrives i detalj nedenfor, men det skal bare nevnes at telleren kan være forhåndsinnstillet til å overvåke et ønsket antall hjerteperioder som f.eks. 20 eller 30 og overvåkningskretsen 120 er beregnet på dette. Hvert hjerteslag representeres av et signal som tilføres telleovervåkningskretsen fra pulsdannerkretsen 102, og hvert tellet antall indikeres for iakttageren fortrinnsvis på en skala i forbindelse med en trinnbryter som reagerer på dette signal. Samtidig drives en defektteller av enhver periode i hvilken en hvilket som helst av defektindikatorene 108, 112 eller 115 reagerer i samsvar med sin de-fektdetektor 107, 111 respektivt 114. Ved slutten av et forhåndsvalgt tellet antall, reagerer ikke lenger anviseren på ytterligere innkom-mende signaler selv om defektindikatorene fortsetter å virke. Iakttageren må da flytte mikrofonen til et neste individ eller flytte mikrofonen på det samme individ og tilbakestille defekttelleindika-toren til utgangsstUlingen for en ny serie hjertelyder.

Den elektrocardiografiske signalkanal er vist mere i detalj på fig. 2. Inngangssignalet tas fra individet ved EKG-elek-troder 150 og påtrykkes en forforsterker 151- En egnet båndbredde for anvendelse av det elektrocardiografsignal for synkronisering av pulsdannerkretsene ligger i området av en del av en Hz (for eksempel 0,2) til 100 Hz. En forsterkningsregulator 152 er anordnet for standardisering av triggersignalet som indikeres på nivåindikatoren 153* En polaritetsregulator eller reverseringsvender 155 er anordnet for tilpasning til individer som erkarakterisert veden negativ R-bølge. En tilnærmet form for elektrocardiografsignalet er vist på fig. 10A hvor R-bølgén opptrer ved 10. I tilfelle at polariteten av denne bølge er snudd, ville de etterfølgende kretser ikke reagere og en slik snuing indikeres for iakttageren ved hjelp av en polaritetsindikator I56. Hvis en slik snuing er indikert, vil polariteten av signalet snues ved reaksjonen i polaritetsregulatoren 155•

Elektrocardiografsignalet blir deretter tilført en basisbegrenser 157 hvis utgangssignal tilnærmet har den form som er vist på fig. 10B, hvor en rekke pulser 11 opptrer i overensstemmelse med hjertetakten. Pulsene 11 er tilpasset en standardisert amplitude og påvirker en triggergenerator 158 som frembringer korte synkroniseringspulser 12 som vist på fig. 10C.

Pulsene 12 opptrer i tilnærmet konstant faseforhold til det første hjertelydsignal og anvendes for styring av pulsdannerkretsene, slik det vil fremgå nedenfor. Triggergeneratoren 158 kan ha form av en monostabil multivibrator som reagerer på pulsene 11 for frembringelse av synkroniseringspulser av noen millisekunders varighet.

Andre typer synkroniseringssignaler kan også utledes og i virkeligheten kan den første hjertelyd i seg selv velges og gis en egnet form for trigging av synkroniseringssignalgeneratoren.

Fasen for et triggersignal som er utledet av hjertelyden vil imidlertid være noe forsinket i forhold til et signal som trigges av R-bølgen som beskrevet ovenfor, men disse variasjoner er så små at de praktisk talt er uten betydning og kan tilpasses ved endring av tidskonstanten for pulsdannerkretsene.

Polaritetindikatoren 156 mottar elektrocardiosignalet som er vist på fig. 10A og hvis dette signal er normalt og positivt vil det ikke påvirke indikatoren. Indikatoren er imidlertid forsynt med en assymetrisk inngangskrets som omfatter en diodedetektor som er koplet slik at det leder signalet som frembringes på dette sted i nettverket ved en negativ R-bølge fra et individ. Signalet som passerer dioden kan tilføres en pulsforlenger som reagerer på hver R-bølge som overføres av elektrocardiografkanalen, og frembringer en forlenget puls for å trigge en transistor i serie med en liten indi-katorlampe til mettet tilstand, slik at iakttageren gjøres oppmerksom på at polaritetskontrollen 155 ma snus for å tilpasses individets elektrocardiograf signal for å påvirke triggergeneratoren 158. Fortrinnsvis kan pulsforlengermultivibratoren ha en aktiv periode i samsvar med diodens signal i noen hundredels millisekund.

Driftsforholdet mellom komponentene i pulsdannerkretsene og hjertetaktkompensatoren skal forklares nærmere i forbindelse med fi-gur 3* Disse komponenter arbeider under styring av pulsene 12 som leveres av elektrocardiograftriggergeneratoren 158. Dette signal til-føres samtidig til to tidssignalgeneratorer 201 og 202. Disse er fortrinnsvis utformet som monostabile multivibratorer som reagerer på et inngangstriggersignal ved at de bringes til sin labile tilstand som de vender tilbake fra i samsvar med tidskonstanten for et RC-nettverk som når det tilføres en forhåndsbestemt spenning, bevirker at kretsen vender tilbake til sin normale stabile tilstand. Det fremgår videre at varigheten av den labile tilstand ganske enkelt kan styres ved i tillegg til den normale kretsspenning og tilføre en styrespenning for å endre ladningstakten i en styrekondensator.

Da pulsdannerkretsene ved foreliggende oppfinnelse er beregnet på å arbeide i samsvar med etter hverandre følgende funksjone-faser av hjerteperioden slik den fremgår av hjertelydene, er typiske hjertelyder vist på fig. 10D. 13 viser den første hjertelyd, 14 viser en bilyd i det systoliske interval, 15 viser en normal andre hjertelyd, og l6 viser en bilyd i det diastoliske interval.

Tidssignalgeneratoren 201 er beregnet på å frembringe et pulssignal som vist ved l8 på fig. 10E, vanligvis tilpasset lengden av den første hjertelyd ved en hjertetakt på ca. ' JO slag pr. min. Samtidig starter tids3ignalgeneratoren 202 hvis utgangssignal etter å ha mottatt triggersignalet, varer hele systolen og derfor er avsluttet før den annen hjertelyd opptrer. Utgangssignalet fra generatoren 202 er vist ved 19 på fig. 10F.

Den bakre flanke av signalet 19 tjener til å starte

den andre hjertelydtidssignalgenerator 203. Utgangssignalet fra denne generator er vist med pulsen 20 på fig. 10G.

Som de andre tidssignalgeneratorer er den andre hjertelyd-tidssignalgenerator 203 også en monostabil multivibrator med en RG-krets som ved tilførsel av en energiseringsspenning inntar sin labile tilstand i et tidsrom som tilsvarer varigheten av den andre hjertelyd. Også denne generator kan varieres ved hjelp av en styrespenning som er avhengig av individets hjertetakt.

Med hensyn til pulsformene, som er vist på fig. 10 er disse skjematiske og polariteten behøver nødvendigvis ikke være slik for anvendelse i anordningen ifølge oppfinnelsen. Det er klart at med tidssignalgeneratorer av den type som her er beskrevet kan det hvor en positiv puls avgis fra et element i kretsen, samtidig leveres en negativ puls fra et annet element i kretsen. Hvor det er ønskelig å utlede en tidspuls med kort varighet for trigging av en annen krets, kan slike pulser utledes med ønsket polaritet ved hjelp av en liten differensieringskapasitet som forbindes med en komponent i kretsen.

Det er videre helt vanlig å anvende forsterkningskomponenter hvor det er nødvendig eller ønskelig på et hvilket som helst punkt i anordningen og hvert trinn i forsterkningen vil vanligvis snu polariteten. Det er derfor unødvendig nærmere å angi ønskeligheten av slik forsterkning og som et resultat derav er ikke noen bestemt polaritet angitt for sig-nalene fra pulsdannerkretsene uten når dette er nødvendig for forstå-elsen av virkemåten.

Som det fremgår av fig. 10E, F og G følger tidssig-nalene fra tidssignalgeneratorene 201, 202 og 203 etter hverandre med en varighet som svarer til de etter hverandre følgende funksjonsfaser av hjerteperioden. Disse signaler eller signaler som utledes av disse, anvendes for i tur og orden å bringe den systoliske intervalintergrator, den andre hjertelyd-vurderingskrets og den diastoliske intervalintergrator til å funksjonere.

Den systoliske intervalintergrator 106 (fig. 1) styres av den systoliske intervalportpulsgenerator 205 som reagerer på utgangssignalene fra den første hjertelydgenerator 201 og den systoliske generator 202. Den systoliske intervalportpulsgenerator omfatter en blandekrets som mottar pulser 18 og 19 (fig. 10E, 10F) med motsatt polaritet for å tilveiebringe en utgangspuls 21 som vist på fig. 10H avgrenset til det systoliske interval. I løpet av hver puls 21 er den systoliske intervalintergrator 106 i drift og foretar vurdering av hjertelyden som avgis i løpet av dette tidsrom.

Utgangspulsen 20 fra den andre hjertelydtidssignalgenerator 203 tilføres en portkrets som slipper gjennom hjertelydsignalet. bar i løpet av dette tidsrom til den andre hjertelydvurderings-krets 113 (fig. 1).

Den diastoliske intervalintergrator er i funksjon i løpet av dette tidsrom ved hjelp av portpulsgeneratoren 266. Som det fremgår av fig. 10G og 10F vil denne portkrets frigjøre intergratoren ved den bakre flanke av pulsen 20 som tilføres av den. andre hjertelydtidssignalgenerator og sperre den igjen umiddelbart før den første hjertelyd i den etterfølgende hjerteperioden. Som følge derav kan den forreste flanke av pulsene 12, 18 eller 19 anvendes for å aisLutte driften av den diastoliske intergrator, men fortrinnsvis.anvendes pulsen 19 (fig. 10F) for dette formål. Utgangspulsene 19 og 20 fra den systoliske int.ervalgenerator 202 og den andre hjertélydinterval-generator 203 tilføres - egnede kretser slik at det i løpet av varigheten av disse pulser sperres den diastoliske intergrator. Utgangssignalet fra sperregeneratoren for den diastoliske intergrator består derfor av en puls 22 som vist på fig. 10J. I løpet av dette interval vil den diastoliske intergrator 110 vurdere den oppsamlede energi fra diastoliske bilyder som vist ved 16 på fig. 10D.

Driften av tidssignalgeneratorkretsene slik de er beskrevet under henvisning til fig. 3»er beskrevet på bakgrunn av en antatt bestemt og stabil hjertetakt. Hvis hjertetakten varierer vil naturligvis varigheten av de respektive funksjonsperioder endre seg i forskjellig grad overensstemmende med endringer i hjertetakten. Av denne grunn skal nærmere forklares en hjertetaktkompensator 103 som vist på fig. 1 i forbindelse med blokkskjemaet på fig. 3*

Hjertetaktkompensatoren anvender en tidsforsinket multivibrator 207 for frembringelse av en utgangspuls som under antatte vilkår opptrer i løpet av hele diastolen. Dette er pulsen 23 som er vist på fig. 10K. Den labile fase av forsinkelsesmultivibratoren 207 frembringes i samsvar med den bakre flanke av pulsen 19 som leveres av den systoliske tidssignalkrets.

Funksjonen av hjertetaktkompensatoren styres av et inngangssignal som tas fra forsinkelsesmultivibratoren 207, 23 og ut-gangs puls en 19 fra den systoliske tidssignalgenerator. Som det fremgår av figurene 10F og 10K representerer disse pulser etter hverandre nøyaktig hjerteperioden. Disse signaler har motsatt polaritet og tilføres gjennom avkoplingsmotstander til .en summeringskondensator.

Når således pulsen 19. lader summeringskondensatoren med én polaritet, vil pulsen 23 fra forsinkelsesmultivibratoren 207 lade den samme kondensator med motsatt polaritet. Under de antatte omstendigheter vil derfor ingen effektiv styrespenning frembringes i summeringsnettverket.

Hvis individets hjertetakt enders fra den antatte hjertetakt eller et annet individ bringes inn for bedømmelse ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen, slik at det opptrer en hjertetakt som er forskjellig fra den tidligere antatte, vil ikke lenger spenningen på summeringskondensatoren forbli 0. Hvis hjertetakten er lavere vil pulsen 23 avsluttes før starten av pulsen 19. Derfor vil utgangssignalet fra generatoren 207 under disse forhold kombineres med utgangspulsen fra generatoren 2o2 for å tilveiebringe en endring av spenningen på summeringskondensatoren til en forhåndsbestemt polaritet. Hvis på den annen side hjertetakten øker, vil pulsen 23 overlappe pulsen 19 og adderes til denne. Under disse forhold er det klart at summeringskondensatoren vil motta en spenning, med motsatt polaritet. Styrespenningsendringskretsen 208 vil som følge derav ved hjelp av egnet filtreringsnettverk gi et utgangssignal som er egnet til å anvendes for endring av varigheten av den labile tilstand for tidssignalgeneratorene 201, 202 og 203. Videre blir styrespenningsendrings-kretsens utgangssignal anvendt til å modulere varigheten av utgangspulsen som anvendes av forsinkelsesmultivibratoren 207• Her vil derfor tids-intervalene i alle tidsnettverkene som anvendes i hjertetaktkompensatoren moduleres nøyaktig i samsvar med hjertetakten hos individet, for å sikre nøyaktig bestemmelse av varigheten av de ebter hverandre følg-ende funksjonsfaser i hjerteperioden.

Foreliggende oppfinnelse er egnet i forbindelse med

et gjentatt fenomen som kan opptre over et vidt område av repetisjons-gastighet, fra under 40 til over 140 pr. min. og videre vel kan fluktuere over et betydelig område i løpet av observasjonen. Et syn-kroniseringssignal utledes fra fenomenet i hovedsakelig konstant faseforhold. til sin opptreden og dette signal danner basis for å bestem-

me den ønskede tidsfaseposisjon for undersøkelsens avvikling. Særlig anvendes nulltidsfasesignalet for å starte driften av en eller en serie etter hverandre følgende tidstyrte kretser som er kalt tidspuls-generatorer. Ved undersøkelsen av hele hjertelydsignalet starter synkroniseringssignalet driften av generatoren for hele systolen.

Avslutningen av dette interval anvendes på sin side

til å starte driften av en andre tidssignalgenerator. Denne generator drives i kombinasjon med den første generator for å tilveiebringe en samlet tidsforsinkelse hvis varighet er i samsvar med fenomenet ved en midlere og fortrinnsvis sentral repetisjonshastighet sett på basis av det brede område av repetisjonshastigheter ved hvilke slike fenomener kan opptre.

Disse to pulser kombineres så i en styrespennings-endringskrets, på sådan måte at'det ikke frembringes noe utgangsstyre-signal hvis deres samlede varighet hovedsakelig er lik fenomentes repetisjonsinterval.

Hvis fenomenet opptrer etter et noe forlenget interval, vil den andre t.idspuls være avsluttet før begynnelsen av den neste opptreden av den første tidspuls ved tidsfase null. Styrespenningsendrings-krets en vil under disse forhold frembringe en styrespenning med valgt polaritet som vil bevirke en forlengning av den første tidspuls, tilstrekkelig til å bringe denne i tidsoverensstemmelse med den samlede varighet av de to pulser med det nye repetisjonsintervalet for fenomenet. På samme måte vil hvis fenomenets frekvens øker, den andre tidspuls fortsette etter begynnelsen av den etterfølgende tidspuls, slik at det frembringes en styrespenning av motsatt polaritet som på sin side bevirker en innkortning av varigheten av pulsen fra den første tidspulsgenerator.

Den andre tidspuls vil bli tilsvarende sammentrengt

av styrespenningen som tilføres fra styrespenningsendringskretsen.

Den andre tidspuls anvendes imidlertid ikke i seg selv ved foreliggende oppfinnelse for å velge eller styre et funksjonstidsfaseområde for vedkommende fenomen.

I denne hensikt startes de to tidspulser samtidig i ønsket null-tidsfaseposisjon. En av disse pulser som.frembringer tidspulsen for den første hjertelyd innsnevres progressivt i tidsvarig-het bare over en på'forhånd valgt repetisjonshastighet i den øvre del av hele repetisjonshastighetsområdet. Som nevnt varieres varigheten av det signal som frembringes av den systoliske generator direkte med fenomenets repetisjonshastighet innenfor hele dets område. Denne generator starter driften ved avslutningen av sin puls generatoren som bestemmer avslutningen av den annen hjertelyd. Den andre hjertelydgenerator, slik at den innkorter sin pulsvarighet bare over en forhåndsbestemt frekvens av repetisjonshastigheten.

Det diastoliske interval velges av kretser som reagerer på avslutningen det andre hjertelydtidssignal og et signal ved null

tidsfaseposisjon. Det sistnevnte signal kan utledes enten fra trigger-synkroniseringssignalene eller fra startsignalet som frembringes av enten den første hjertelydgenerator eller av den systoliske generator. På denne måte er det diastoliske interval direkte lik varigheten av fenomenets funksjonstidsfaseområde over hele det brede område av den varierende frekvens. Det er naturligvis klart at driften av disse puls-dannerkretser kan gjøres direkte avhengig av andre fenomener enn gjentatte hjertelydsignaler.

Som nevnte ovenfor er det ønskelig å modulere varigheten av det systoliske interval i motsatt forhold til hjertetakten over hele det anvendte område. T den hensikt tilfører likestrøms-forsterkeren 209 utgangssignalet fra styrespenningsendringskretsen for det systoliske tidsnettverk 202. På den annen side er det imidlertid å foretrekke bare å innskrenke den absolutte varighet av intervalene for den første hjertelyd og den annen hjertelyd ved hjertetakter som ligger i den øvre del av områ eiet. I den hensikt anvendes en like-strømsforsterker 210 med forskjellig utgangskarakteristikk som også mottar styrespenningen som frembringes i styrespenningsendringskretsen og som leverer en forsterket styrespenning til tidssignalgeneratorene 201 og 203 for den første og andre hjertelyd. Det er å foretrekke å tilføre en styrespenning med samme karakteristikk som for det systoliske tidssignal, men med mindre amplitude, fra likestrømsforsterkeren 209 for modulasjon av varigheten av utgangssignalet 23 fra forsinkelsesmultivibratoren 207•

Som nevnt ovenfor er de monostabile tidsforsinkelses-multivibratorer 201, 202 og 203, 207 like med unntagelse av tidskon-stantene som tilveiebringes av kretselementene som bestemmer deres respektive tidsintervaler. På fig. 4 er vist et koplingsskjerna for det systoliske tidssignalnettverk 202 i detalj, sammen med en utførelse av styrespenningsendringskretsen 208, likestrømsforsterkerne 209 og 210 og portpulsgeneratoren 205-

Multivibratoren 202 omfatter en normalt sperret transistor 225 som samvirker med en transistor 226. En. positiv puls fra den elektrocardiografiske triggergenerator 158 tilføres gjennom dioden 227 for å gjøre transistoren 225 ledende. Kondensatoren 228 bestemmer normalt varigheten av den labile tilstand i samsvar med hele systolen i hjerteperioden. Pulsformen 19 på fig.. 10F tilføres gjennom en motstand 229 til summeringskondensatoren 230. Spenningspulsen 23 fra forsinkelsesmultivibratoren 207 tilføres gjennom en motstand 231 som har samme verdi som motstanden 229>til den samme summeringskondensator 230. Disse pulser tilføres med motsatt polaritet fra 202 og 207* Når transistoren 225 er ledende vil dens. lave utgangsspenning forsøke å utla.de kondensatoren 23O, mens den høyere utgangsspenning fra 207. vil forsøke å lade kondensatoren. Motstanden 232 og kondensatoren 233 danner et nettverk for tilførsél av en spenning som driver transistoren 235 hvis utgangskrets frembringer en styrespenning. Styrespenningen tilføres over et potensiometer 236 til basisen i en transistor 237 som danner en likestrømsforsterker 209. Utgangssignalet fra likestrøms-forsterkeren tilføres over en leder 238 og en variabel motstand 239 til kondensat>oren 228 og styrer. direkte ladetiden for kondensatoren.

Forsterkeren 209 inneholder flere innstillbare komponenter for selektiv innstilling av utgangsspenning.en som funksjon av den spenning som tilføres basisen i transistoren 235. Potensiometeret 236 er en inngangsamplituderegulator som tjener til å innstille tidsforsinkelsen etter starten av den første hjertelyd.ved hvilken kompen-seringsstyrespenningen tilføres av forsterkeren 209 til det systoliske tidsforsinkelsesnettverk 202.

Et potensiometer 24-0 tjener til innstillingen av området for forskyvning av kompenseringsspenningen. Et potensiometer

241 kan anvendes for å tilveiebringe et ulineært utgangssignal fra forsterkeren og som sammentrykker karakteristikken for den nedre del av området av hjertetakten, slik at kompenseringen av hele systolen fal-ler noe av i den laveste del av området.

Forsinkelsesmultivibratoren 207 mottar en styrespenning fra forsterkeren 20°/ og som endres i samsvar med styrespenningen som i den systoliske tidssignalkrets. Denne spenning har imidlertid mindre amplitude og derfor er lederen 242 anordnet mellom motstandene 243°S 244.

Utgangssignalet fra transistoren 235 i styrespenningsendringskretsen tilføres over lederen 245 til transistoren 246 i forsterkeren 210. Et potensiometer 247 er anordnet for innstilling av terskelverdien for driften av forsterkeren 210, slik at dens kompen-seringsspenning leveres gjennom dioden 248 og transistoren 249 med hjertetakt på eller over en valgt verdi på ca. 100 slag pr. min. Basisen i transistoren 249 er forbundet direkte med en variabel motstand i likhet med motstanden 239 i tidskretsen 202, som er anordnet i tidssignalnettverkene 201 og 2L3 for den første og andre hjertelyd.

Den systoliske portgenerator 205 er vist på fig. 4

over mult.ivibratoren. Portstyresignalene frembringes over motstanden 252. I. løpet av det diastoliske interval er dioden 251 sterkt ledende som følge av kollektorspenningen på transistoren 226. Under den første hjertelyd er dioden 254 sterkt ledende fordi den gjennom lederen 253 er forbundet med kollektoren i transistoren i tidssignalgeneratoren for den første hjertelyd i likhet med transistoren 225 Pa fig* 4. Under det systoliske interval er imidlertid ingen av diodene ledende. Den resulterende puls 21 på.fig. 10H forsterkes i transistoren 255°g tilføres gjennom en leder 256 for fiksering av den systoliske intervalintergrator, slik det skal forklares nærmere nedenfor.

Den diastoliske intervalportgenerator 206 er utført på samme måte som den systoliske intervalportgenerator 205- Det diastoliske nettverk fikserer imidlertid den diastoliske intergrator kontinuerlig i løpet av til hverandre grensende, etter hverandre følgende pulser 19 og 20 som bestemmer hele. systolens varighet, respektivt den annen hjertelyds varighet. Som følge derav vil dette nettverk elevere en utgangsstyrespenning som nøyaktig svarer til varigheten av det diastoliske interval i løpet av hvilket den diastoliske intergrator bedømmer den hjertelydenergi som oppfanges.

Den diastoliske intervalportgenerator 206 er hovedsakelig lik kretsen 205 med en diode som er polet på samme måte som dioden 251 og som er forbundet med kollektoren i transistoren 225 i nettverket 202 og med den andre diode 254 forbunden med basisen i transistoren 225 i tidskretsen 203 for den andre hjertelyd. Utgangssignalet fra denne diastoliske portgenerator utledes på samme måte fra en summeringsmotstand som er forbunden med den positive klemme og driver basisen i transistoren hvis kollektor er forbundet med den positive klemme og hvis emitter avgir den nødvendige utgangssignal til den diastoliske intergrator.

Ovenfor- er forklart pulsdannerkretsene og hjertetaktkompensatoren sammen med styrespenningsendringskretsen og de to like-strømsf orsterkere , og i det følgende skal nærmere beskrives hjertelydkanalen sammen med vurderingskretsene og indikatornettverkene.

Hjertelydkanalen og vurderingsnettverkene er vist ved blokkskjema på fig. 5> Kompresjonsbølgeenergien som frembringes av hjertet oppfanges ved hjelp av en hjertelydmikrofon 275 fra hvilken det elektriske signal forsterkes i en forsterker 276 og underkastes en forkorreksjon i et nettverk 277» Hjertelydspekteret inneholder noen meget lave frekvenskomponenter under 20 Hz og strekker seg hovedsakelig til over ^ >00 Hz. Man har imidlertid funnet at den beste tilnærming av den foreliggende bedømmelse til professjonell leges avlytning, oppnås med en meget spesiell forkorreksjon av frekvenser i et bånd med sentrum på 120 til 140 Hz. Stort sett er frekvenser mellom 20 og 400 Hz av interesse. Forkorreksjonsnettverket som er beregnet for tilpasning til frekvenskarakteristikken for mikrofonen 275 °& forsterkeren 276 slik at man oppnår det ønskede utgangssignal fra hjertelydkanalen som helhet.

Det er viktig særlig når amplitude og energiinnhold skal måles, å standardisere det elektriske hjertesignal. I den hensikt anvendes en nivåindikator 278 som overvåkes av iakttageren under innstilling av forsterkningsreguleringen 279»

Vurderingskretsene er beregnet på å arbeide i samsvar med energien i hjertelydsignalet under det systoliske og diastoliske interval og på basis av negativ modulasjon av lydsignalet i løpet av den andre hjertelyd. I slike kretser er det å foretrekke at hjertelydsignalet likerettes fortrinnsvis ved dobbelt likeretning. Som nevnt ovenfor vil imidlertid slike avledninger av hjertelydsignalet beholde dets viktigste basiskarakteristikk, slik at den elektriske versjon av hjertelydsignalet beholder identiteten av hjertelyden. Likeretteren

280 omfatter normalt 4 dioder i ringkopling.

For analysering av den andre hjertelyd leveres det likerettede hjertelydsignal til et lavpassfilter 28l. Dette filteret er hovedsakelig beregnet på utjevning av signalet, men opprettholder av-brytelser av det andre hjertelydsignal og negativ modulasjon. Det andre hjertelydinterval i hjerteperioden selekteres i portkretsen 282 ved hjelp av signalet som leveres av tidsgeneratoren 203 for den annen hjertelyd, slik at utgangssignalet fra portkretsen bare inneholder det annet hjertelydsignal. Hvis signalet leveres med riktig polaritet til triggergeneratoren 283 vil det frembringes et utgangssignal med standart amplitude så lenge inngangssignalet er over en kritisk verdi. Utgangssignalet fra 283 trigger en tidspulsmultivibrator 284 som inneholder en monostabii krets med en labil tilstand hvis varighet har en forhåndsbestemt lengde. Generatoren 284 lader tidskondensatoren til et forhåndsbestemt spenningsnivå ved.slutten av sin tidsforsinkelse.

Triggergeneratoren 283 vil imidlertid bare settes i drift igjen hvis det annet hjertelydsignal som overføres gjennom portkretsen 282 øker igjen etter et fall under triggeverdien. Dette skjer bare ved avbrudd av det andre hjertelydsignal, eller ved hovedsakelig, negativ modulasjon og som i professjonell diagnose betegnes som spalting av den andre hjertelyd. Slik spalting av den andre hjertelyd betraktes som alvorlig hvis dens varigheter lenger enn ca. 50 millisekunder eller i den størrelsesordne. Av den grunn må vurderingsnettverket for den andre hjertelyd være beregnet på å avgi et defektsignal bare hvis spaltingen har en slik varighet. I den hensikt inneholder tidsfor-sinkelsesnettverket en kondensator som lades av tidsforsinkelsesmulti-vibratoren 284 og som er slik at spenningen tilføres en koinsidensport-krets som er slik at hvis spenningen ikke er sunket under en forhåndsbestemt verdi ved tidsforsinkelsen, vil en etterfølgende operasjon av triggergeneratoren 283 bevirke at defektindikatoren for spalting av den annen hjertelyd trer i funksjon forutsatt at forsinkelsesmultivibratoren 284 har vendt tilbake til sin stabile tilstand og på ny aktiviserer triggeren 283 bare etter at signalet er falt ut 50 millisekunder eller mer.

Spaltingsgrensedetektoren som reagerer på disse spenninger er en bistabil multivibrator 285 som hvis den reagerer forblir i sin aktiverte tilstand for å få en indikator 115 til å lyse opp og sende et signal til defektte.lleanviseren. IO9. Spaltingsgrensedetektoren 285 forblir aktivisert inntil den etterfølgende hjerteperiode, i hvilken den tilbakestilles av den bakre flanke av den forsinkede generator-puls av den første hjertelyd.

Vurderingskanalen for den andre hjertelyd skal beskrives nærmere nedenfor. Anordningen på fig. 5 inneholder videre vurderingskanalen for det systoliske interval likesom vurderingskanalen for den diastoliske interval.

Den systoliske kanal omfatter en intergrator 106 hvis drift styres av intergratorfikseringskretsen 29I som funksjonelt er underlagt signalet som tilføres fra den systoliske intervalportgenerator 205. Dette forårsaker at intergratoren bare arbeider i løpet av det systoliske interval, idet den elektriske energi fra dette signal, fortrinnsvis over en forhåndsbestemt verdi, akkumuleres for å frembringe en spenning som er karakteristisk for dette interval. En intergreringsgrensedetektor 293 frembringer et utgangssignal hvis intergreringen overskrider et forhåndsbestemt spenningsnivå. Etter egnet forsterkning anvendes den detekterte spenning til drift av. defektindikatoren 108 for det systoliske interval og også for tilførsel av et egnet signal til defekttelleanviseren IO9.

Vurderingskanalen for det diastoliske interval er

meget nær lik kanalen som er beskrevet for det systoliske interval og omfatter en diastolisk intergrator 295 som bare er i drift under detdiastoliske interval for drift av intergratorfikseringsnettverket 296 som styres av utgangssignalet fra den diastoliske intervalportgenerator 206. Den diastoliske intergrator 295 leverer sitt utgangssignal til en lignende intergreringsgrensedetektor 297°S hvis dennes utgangsspenning øker ut over en forhåndsbestemt verdi som ikke nødvendigvis må være den samme som i den systoliske intergreringskanal, vil utgangssignalet etter forsterkning sette defektindikatoren 111 for det diastoliske interval i drift og også tilføre et signal til defekttelleanviseren IO9.

En systolisk intervalintergrator er vist på fig. 6.

Det likerettede hjertelydsignal tilføres kontinuerlig basisen i en transistor 301 og utgangssignalet fra denne forsterkes ytterligere i en transistor 3^3 hvis emitter er forbundet med den negative klemme gjennom en variabel motstand 3^4 som tjener som følsomhetsregulator. Transistoren 303 lader en intergreringskondensator 3^5 negativt proposjonalt med inngangssignalet på transistoren ^ 01. Normalt er kondensatoren 305 hovedsakelig kortsluttet av transistoren JOS som styres av den systoliske intervalportgenerator 205 over en transistor 3^7'

I løpet av det systoliske interval er imidlertid transistoren 306 sperret for at kondensatoren 305 skal lades til en spenning som er avhengig av den akkumulerte bilydenergi som oppfanges i løpet av det systoliske interval. En variabel motstand 3^9 forbinder emittern i transistoren 3^3 med den positive klemme og tjener som terskelregu-lering for innstilling av ledningen gjennom transistoren 3O3 1 avhengighet av et ønsket inngangssignalnivå. Motstanden 3O9 bestemmer således toppspenningen som kondensatoren 305 lades til i løpet av det systoliske interval. Motstanden 309 innstilles slik at det oppnås et ønsket forhold overfor transistoren 3H som avhengig av likespennings-tilstanden.vil begynne å lede strøm ved en bestemt ladning på kondensatoren 3°5som er forbundet med transistorens emitter.

Transistoren 3H blir således ledende hvis og når individet i løpet av det systoliske interval oppviser overdrevent akkumulert hjertelydenergi. Når transistoren blir ledende frembringes et negativt utgangssignal som forsterkes i en forsterker 312 og gjør dioden 313 ledende...

Dioden 313 leverer et triggersignal til en bistabil multivibrator som omfatter to transistorer 314°g 315- Denne multi-bibrator har i utgangskretsene for de tre vurderingskanaler en binær hukommelse. Ved slutten av hvert første hjertelydinterval tilbakestilles disse binære hukommelser for den kommende hjerteperiode hvis en defekt er registrert i et signal fra den første hjertelydinterval-multivibrator 2ol. Det skal bemerkes at multivibratoren 2ol er analog med 2o2 som er vist på fig. 4°g tilbakestillingssignalet for den bistabile binære hukommelse tas gjennom den kapasitive kopling fra kollektoren i den transistor som svarer til transistoren 226 på fig. 4* Før dioden 313 blir ledende vil derfor transistoren 315 være sperret av tilbakestillingssignalet hvis den var ledende, og transistoren 314 er derfor alltid ledende når intergrering foregår i kondensatoren 305 under det systoliske interval.

Hvis kondensatoren 3°5overskrider en forhåndsbestemt spenningsgrense, vil transistoren 314 sperres av dioden 313 og kretsen forblir i denne tilstand inntil den tilbakestilles.

Det resulterende negative signal på kollektoren i transistoren 315 overføres til defekttelleanviseren I09og også til basisen i transistoren 317. Transistoren 317 oppheler da sperringen av transistoren 318 og bringer denne til metning slik at indikatorlampen 319 lyser opp. Iakttageren får da en indikasjon på at individet i denne hjerteperiode har oppvist defektlyd i det systoliske interval. Ved begynnelsen av den etterfølgende hjerteperioden tilføres tilbake-stillingspulsen fra generatoren 2ol over lederen 32o for tilbakestil-ling av multivibratoren gjennom dioden 321.

Den diastoliske intervalintergrator er fullstendig

lik den ovenfor beskrevne intergrator for den systoliske kanal. Det kritiske energinivå ved hvilket intergreringskondensatoren trigger defektindikatoren kan naturligvis innstilles på et annet detekteringsni-vå. Hjertelyden er på samme måte tilført fra likeretteren 280og port-spenningen for fikseringsnettverket utledes, fra den diastoliske portgenerator 2o6 hvis virkemåte er beskrevet ovenfor.

Den andre hjertelydkanal er vist på fig. 7. Hjertelydsignalet tilføres fra likeretteren 280gjennom lederen 325. Signalet passerer et lavpassfilter 281 for utjevning av signalet som forklart i forbindelse med fig. 5- I utførelseseksemplet på fig. 7 er motstandene 100.000 ohm og inngangs- og utgangskondensatorene er 0,05 respektivt 0,07 mikrofarad. Det filtrerte signal tilføres transistoren 326 gjennom en koplingskondensator på 2,2 mikrofarad, men ut-gangsignalet fra denne transistor er normalt kortsluttet av transistoren 327 med unntagelse av i løpet av den andre hjertelyd. Den sistnevnte transistors basis mottar det andre hjertelydportsignal fra generatoren 2o3 for å oppheve sperringen av transistoren 326 under denne funksjonsfase. av hjerteperioden.

I løpet av den andre hjertelyd reagerer derfor en triggergenerator som består av transistorer 328 og 329 på det filtrerte andre hjertelydsignal slik det skal beskrives, nedenfor. Transistoren 328 er normalt sperret mens transistoren 329 er ledende. Så lenge det andre hjertelydsignal imidlertid overskrider en forhåndsbestemt verdi, blir transistoren 328 ledende og transistoren 329 sperret. I det tilfelle at denannen hjertelyd avbrytes eller moduleres negativt i vesentlig grad, vil triggerkretsen innta normal tilstand. Ved fort-settelse av den andre hjertelyd eller når denne vender tilbake til den forhåndsbestemte amplitude etter negativ modulasjon, vil kretsen igjen bringes til labil tilstand så lenge et slikt signal varer.

Transistorens 328 kolleker er kåpasitivt koplet ved hjelp av kondensatoren 33°°S dioden-331 til. en monostabil forsinkelses-multivibrator 284 som omfatter transistorer 332 og 333• Transistoren 332 er normalt ledende, men sperres ved påvirkning fra triggergeneratoren 283 for. å gi et utgangssignal av forhåndsbestemt varighet i størrelsesorden av 5°millisekunder eller mindre. I løpet av multivi-bratorens 284 virksomme tilstand lades kondensatoren 335 gjennom, dioden 33^°S nar hurtig, sin ladningsspenning. Kondensatoren 335 er shuntet med en motstand 337 f°r a sikre en bestemt ladnings hastighet etter at forsinkelsesmultivibratoren 284 er satt i drift. Spenningen på kondensatoren 335 vil sålenge den beholder sin ladning over. en forhåndsbestemt verdi, virke som en av tre spenninger som tilføres en koinsidenskrets i spaltegrensedetektoren. Dette krever en koinsidens-portkrets som ved hjelp av tre styrespenninger styrer triggerkretsen 283 for defektindikatoren og anviseren bare hvis spaltingen i den andre hjertelyd overskrider en bestemt grense, f.eks. 5°millisekunder.

Portkretsen omfatter transistorene 34°og 341 som er forbundet i serie mellom en positiv og en negativ spenningskilde.. Triggerkretsen 283 er dynamisk koplet til basisen i transistoren 34°for å gjøre denne transistor ledende når triggergeneratoren 283 bringes i aktiv tilstand ved et positivt signal på kollektoren i transistoren 329. Strømgjennomgangen i transistoren 34°styres imidlertid av transistoren 341 idet dennes basis er forbundet med dioder 342, 343 og. 344- Disse diiders anoder må samtidig påtrykkes en spenning som gjør diodene ledende for at signalet skal overføres til basisen i transistoren 34°•

Anoden i dioden 342 er koplet med kollektoren i transistoren 332 som normalt er ledende. Dette vil derfor hindre en indikering av en defekt andre hjertelyd når f orsinkelsesmultivibratoren 284 funksjonerer.

Anoden i dioden 343 er forbundet med en kondensator 335°g som følge derav er portkretsen sperret med unntagelse av når denne kondensator har portspenning. Da denne spenning kan frembringes tidlig i forsinkelsesmultivibratoren 284 aktive tilstand, kan det ikke forårsake gjennomgang i portkretsen så lenge multivibratoren 284 er aktiv. Det er bare etter at forsinkelsesmultivibratoren er ute av drift og bare i. løpet av et forhåndsbestemt tidsrom.som bestemmes av motstanden 33^ og kondensatoren 335a at portkretsen er ledende ved samtidig opptreden av de positive styrespenninger.

Den tredje styrespenning som tilføres dioden 344 til-føres fra en bistabil binær hukommelse som omfatter transistorene 345 og 346. Den bistabil.e krets, er analog med den bistabile krets som omfatter transistorene 314°g 315 Pa fig* 6 i forbindelse med den systo liske intervalintergrator. Transistoren 346 er normalt sperret fordi hvis den er ledende i en hjerteperiode, blir den tilbakestillet ved hjelp av en tilbakestillingspuls fra den første hjertelydinterval-generator 2ol tilført gjennom dioden 347 til transistorens basis. Transistorens kollektor er forbundet med anoden i dioden 344 slik at detektering av en første avbrytning av den andre hjertelyd vil føre til at portkretsen åpnes når det gjelder hukommelsen, men etterfølgende av-brytelser av den andre hjertelyd vil ikke endre den bistabile krets.

Kretsen for vurdering av den andre hjertelyd virker

ved at triggerkretsen 283 gjennom transistoren 349 forsøker å sperre transistoren 345 i den bistabile hukommelse hver gang den blir ledende. Dette kan ikke skje ved hjelp av styrespenningene på diodene 342, 343 og 344 uten. at forsinkelsesmultivibratoren 284 er ute av drift og kondensatoren 335 beholder sin nødvendige styrespenning (uten at transistoren 345 tidligere er gjort ledende) og videre forutsatt at den andre hjertelydamplitude under disse omstendigheter igjen trigger triggerkretsen 283.

Når dette hendelsesforløp opptrer blir transistoren

346 ledende og bevirker at.transistoren 34^ som styrer indikatorlyset sperres og transistoren 349 som Ugger i serie.med indikatorlampen 350 har metningsstrøm. Samtidig vil lederen 351 avgi et defektsignal til defekttelleanviseren I09som beskrevet ovenfor. Den bistabile hukommelse tilbakestilles ved slutten av. den første hjertelyd i den etterfølgende, hjerteperiode for å klargjøre denne krets for vurdering av den etterfølgende andre hjertelyd.

Defekttelleanviseren og de tilhørende styrekretser

skal forklares under henvisning til fig. 8. Som nevnt ovenfor omfatter hver vurderingskanal en detektor for hjertelyder utenfor de normale grenser. Disse er vist på fig. 8 som I07, 111 og 114 nemlig den systoliske intergreringsgrensedetektor, den diastoliske intergreringsgrensedetektor og detektoren for spalting i den andre hjertelyd. Hjertelyder utenfor de normale grenser i de forskjellige funksjonsfaser av hjerteperioden vil påvirke en eller flere av disse detektorer i løpet av hjerteperioden for påvirkning av deres bistabile binære hukommelse. Den bistabile hukommelse 360som er vist i detalj på fig.

6 og som drives av den systoliske intergreringsgrensedetektor, omfatter en bistabil multivibrator med transistorer 314°g 315- Utgangssignalet fra denne hukommelse forutsatt at den systoliske intergrator når et spenningsnivå utenfor de normale grenser mot slutten av perioden, er vist ved 24 på fig. 10L. Som tidligere nevnt tilbakestilles hukommelsen på samme måte som de andre hukommelser ved den bakre flanke av pulsen fra den første hjertelydmultivibråtor 2ol.

Dette signal er kapasitivt koplet fra transistorens kollektor til transistoren 226 på fig. 4.

Den bistabile hukommelse 361 er fullstendig lik den

som er vist på fig. 6 i forbindelse med transistorene 314 og 315- Utgangssignalet fra hukommelsen 361, forutsatt at et defektnivå er akkumulert innenfor det diastoliske interval, er vist ved 26 på fig. ION.

Den bistabile hukommelse 362 for den andre hjertelydkanal er vist.på fig. 7°g omfatter.transistorene 345 og 346. Forutsatt at et avbrudd oppdages av detektoren 114 for spalting mot slutten av den andre hjertelyd, er dette signal vist ved 25 på fig. 10M.

Den tredje bistabile hukommelse som er vist på fig. 8 tilbakestilles samtidig som forklart, i forbindelse med hukommelsen 36O. Det kan for andre formål være ønskelig å innføre andre vurderingskanaler for hjertefunksjonen og hvis dette er tilfelle kan det anordnes ytterligere bistabile hukommelser av samme. art.

For eksempel kan det være ønskelig å indikere for iakttageren overdreven høy eller overdreven lav hjertetakt. I dette tilfelle kan det anvendes en frekvensmeterkrets som reagerer på den elektrocardiografiske signaltrigg.ergenerator I58. Videre kan en detektor som reagerer på negativ R-bølge også anvendes for drift av en annen bistabil hukommelse for å angi hjertedefekter hvis dette anses ønskelig.

Som vist på, fig. 8. tilføres utgangssignalene fra de bistabile hukommelser 360, 361 og 362 til anodene i diodene 363, 364

og 365. Tilstedeværelsen av et slikt utgangssignal ved slutten av enhver hjerteperiode vil være tilstrekkelig til å sende et signal gjennom portkretsen 366 for parallell kontroll.

Tilstanden i de bistabile hukommelser kan kontrolleres samtidig til enhver tid i løpet av den første hjertelyd slik det vil fremgå av fig. 10L, 10M og ION. Fortrinnsvis foretas kontrollen i det tidsrom da den systoliske tidsforsinkelsesmultivibrator er trigget av den elektrocardiografiske triggergenerator 158. I den hensikt kan det anordnes en forbindelse fra basisen i transistoren 225 som vist på fig.

4 ved hjelp av en leder 257• Dette tilveiebringer en negativ komple-mentærpuls som vist ved 19 på fig. 10F og som er differensiert for å

gi en negativ puls ved begynnelsen av hjerteperioden. Det er klart at

et lignende tidssignal kan utledes fra den elektrocardiografiske triggergenerator 158 likesom, fra den systoliske tidsforsinkelsesmultivibrator 2o2. Denne puls tilføres inngangen til portkretsene 366 og 367.

Utgangssignalet fra disse portkretser aktiviserer tellerkretsene som giriakttageren en indikasjon av antall perioder som er vurdert og antall slike perioder som ligger utenfor de normale grenser. Kontrollkretsen 12o tillater for dette formål iakttageren å starte vurderingen av et på forhånd valgt, etter hverandre følgende antall hjerteperioder, hvilket antall kan være 10, 20 eller 30 eller et hvilket som helst annet ønsket antall. Etter at tellekontrollkretsen er forhåndsinnstillet kan tellingen startes ved hjelp av en egnet bryter og kretsen vil fortsette å telle informasjoner om individet inntil det innstilte antall hjerteperioder er kontrollert. Kontrollkretsen 12o leverer da et portsignal til begge portkretsene

367 og 366. Portsignalet som tilføres portkretsen 367 tillater et ønsket antall pulser fra den forreste flanke fra generatoren 202 å passere telleren som fortrinnsvis kan være en elektromekanisk teller 369. Hver hjertepuls under telleperioden tilføres telleren 369 og den suksessive telling tilbakekoples til tellekontrollkretsen 12o som etter et forhånds.innstillet antall overfører et signal for å hindre ytterligere overføringer av pulser fra generatorer 2o2 gjennom portkretsen 367°S også gjennom portkretsen 366.

Under tellingen er passeringen gjennom portkretsen

366 dobbelt avhengig av en spenning fra kontrollkretsen 120 og tilstedeværelsen av et defektsignal i en eller flere av de bistabile hukommelser. Således vil bare pulser fra generatoren 2o2 som indikeres som defekte av en av de etterfølgende kretser, bli tellet og vist som en som ved en andre teller for hjerteperioder ut over normale grenser. Denne andre teller kan fortrinnsvis være en elektromekanisk teller

37o.

Ved slutten.av det innstilte antall perioder, kan de elektromekaniske tellere 3^9°S 37°'avleses av iakttageren for å bestemme antall defekte hjerteperioder som er indikert av vurderingskretsene og samtidig det totale antall hjerteperioder som er vurdert. Han kan da som. det vil fremgå av det nedenstående, tilbakestille tellerne og de tilhørende kretser for en etterfølgende, telling på samme individ med en annen mikrofonplassering eller for bedømmelse av et annet individ.

De nødvendige portkretser 366 og 367>tellere 3&9°S

370og kontrollkrets skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 9-

Utgangssignalet fra den systoliske tidsmultivibrator 2o2 tilføres lederen 375 med negativ polaritet og diferensiert for å oppnå en negativ puls til kretsen gjennom kondensatoren 37^. Slike pulser er vist på fig. 10P. Som man ser vil denne puls under egnet styring ved begynnelsen av hver hjerteperiode påvirke et par elektromekaniske tellere for summering av antall perioder som bedømmes, og av disse tellere teller 377 enere og 37^ teller tierne. Dette er konvensjonelle komponenter i form av trinnkoplere. Hver negativ puls fra kondensatoren 37& opphever sperringen av transistoren 379 for a få telleren 377 til å flytte seg ett trinn, forutsatt at transistoren 380 ikke er mettet. Disse to transistorer danner portkretsen 367 som er vist på fig. 8.

Hver negativ puls fra kondensatoren 37^ tilføres også transistoren jQl. Denne puls kan samtidig aktivisere telleren 382 for telling av perioder som ligger utenfor, de normale, grenser og denne teller.vil igjen påvirke tiert.elleren 383• Overføring av signalet fra transistoren 381 til telleren 3^2 skjer.ved dobbeltstyring gjennom transistorene 3^4°g 3& 5> Disse transistorer sammen med transistoren 381 danner portkretsen 366. Transistoren 384 programmeres av tellekontrollkretsen mens transistoren 3^5 mates av diodene 3^3 > 3^4 °g 365. Ved opptreden av et defektsigna.l fra en eller flere av de bistabile hukommelser vil. transistoren 385 sperre og tillate at signalet fra transistoren 381 påvirker telleren 382. Dette vil skje forutsatt at transistoren 3^4 (styrt parallelt med transistoren 380

i det antall perioder som skal bedømmes) er sperret.

Det er derfor klart at i løpet av en bedømmelses-rekkefølge vil tellerene. 377°g 37$ indikere det antall perioder som bedømmes, mens tellerne 3^2 og 3^2 vil indikere antall defekte perioder som opptrer i løpet av denne rekkefølge. Forholdet mellom disse to tall er en viktig faktor for en professjonell medisinsk bedømmelse.

Fortrinnsvis kan iakttageren forhåndsinnstille anordningen for telling av et ønsket antall hjerteperioder og det er derfor sørget for at han kan velge for eksempel 10, 20 eller 30 perioder. Til dette, bruk er anordnet en vender 3^7- Tilbakestillingsbryteren

388 er.i øyeblikket sluttet for.å energisere releet 389 og bryte kontaktene 389-I, slutte kontaktene 389-2 og vende kontaktene 3^9-3°g 389-4. Kontaktene 389-2 energiserer. tellerne fra en leder 394 med pulserende strøm og i løpet av en brøkdel av et sekund bringes de elektromekaniske tellere tilbake til null. Til dette formål behøver

lederen 394 bare forsynes med veks elspenning fra nettet.

Kontaktene 3^9-1 Pa tilbakestillingsreleet tilveiebringer de ønskede startbetingelser for tellingen i den binære krets 395 som styrer starten og stoppen av tellingen og som består av enbistabil multivibrator, og samtidig i et par binære tellere 39^ °g397 •

Under disse omstendigheter holder den binære krets 395 porttransistorene 380og 384 i en tilstand som hindrer overfør-ing av negative pulser fra kondensatoren 376.

Startbryteren 39^ kan et øyeblikk brytes for å bringe den binære krets 395 til sin andre tilstand. Dette bevirker at begge transistorene 380°g-3^4 sperres og øyeblikkelig tillater det ønskede antall perioder som skal iakttas å bli tellet i de elektromekaniske tellere 377°g 37^* 1 den ovenfor nevnte anordning hvor venderen 387 er innstillet på ti hjerteperioder, vil telleren 377 ved sitt tiende trinn bringe telleren 37$ til å avansere et. trinn og slutte kontakten 377-1 og samtidig bringe den binære teller 39& tilbake til sin alter-native bistabile tilstand. Kontakten 387 bringer den binære krets 395 f°r styring av start og stopp tilbake til den oppreinnelige tilstand. Dette forårsaker i tur og orden at transistorene 380og 384 igjen sperrer inngangspulsene slik at de ikke kan nå kondensatoren 376.

Under denne telling har tellekontrollnettverket ikke påvirket porttransistoren 3^5- Denne transistor sperrer normalt portkretsen 366 når det ikke opptrer noe defektsignal i en eller flere av de binære hukommelser 360, 3^1 og 362. Hvis imidlertid en av diodene 363, 3^4 og 365 mottar et negativt signal når en negativ puls kommer fra kondensatoren. 376, vil den sistnevnte.puls aktivisere den elektromekaniske teller 382. Den binære krets 39& vil derfor i det valgte eksempel avslutte tellingen og iakttageren kan se og notere antallet perioder i hvilke individet oppviser hjertelyder utenfor de normale grenser, og samtidig kontrollere antall tellede perioder.

Hvis iakttageren i løpet av tellingen av en eller annen grunn ønsker å stoppe tellingen kan dette gjøres ved et øyeblikk å bryte bryteren 399 f°r a snu tilstanden i den binære krets 395 og bevirke at transistorene 38°°g 3^4 sperrer sine respektive portkretser.

Virkemåten for. tellekontrollnettverket når venderen 397 er innstillet på 2o eller 3°perioder er den samme som ovenfor beskrevet, bare med den forskjell at den binære teller 397 også settes

i drift.

Tilstanden for, den binære tellekontrollkrets 395 kan indikeres ved hjelp av lamper 341 og 342- Deres, innkopling er avhengig av ledningstilstanden for transistoren 4°3i den binære tellekontrollkrets 395 hvis kollektorspenning gjennom transistorene 4°4°g 4o5 bevirker at lampen 4°1 lyser opp når transistoren 4°3er sperret. Hvis transistoren 3o4 tilveiebringer en lav spenning til basisen i transistoren 4°4>sperres transistoren 406 og transistoren 407bevirker at lampen 4°2 lyser opp.

Med hensyn til defekttelleanviseren I09er det klart at så lenge det elektrocardiografiske signal og hjertelydsignalet tilføres fra individet til de respektive inngangskanaler i anordningen, vil defektindikatorene I08, 112 og 115 være i aktivitet for å informere iakttageren om defekte hjertelyder som registreres i en hvilken som helst av funksjonsfasene i en hjerteperiode. Ikke desto mindEe er det vanskelig ved observasjon å oppnå noen riktig statistisk summering slik det oppnås ved defekttelleanviseren. Som følge derav er det meget ønskelig at denne anvendes.

Det er meningen med anordningen ifølge oppfinnelsen

så langt mulig å oppnå informasjoner som nærmest mulig svarer til resultatet av professjonell avlytning av lege. Effektiviteten som"

k.an oppnås avhenger hovedsakelig av definisjonen av de etter hverandre følgende funksjonstidsfaser overført til de respektive funksjoner som danner hele hjerteperioden.. Utstrakt observasjon og forsøk har ført til den konklusjon at den første hjertelyd skal oppta ca. llo millisekunder av hele hjerteperioden, og denne tid vil innsnevres proposjonalt med hjertetakten over ca. loo. slag pr. min. Hele systolen ved ca. 7°slag pr. min. skal oppta ca. 320millisekunder, av hvilke de siste 21o millisekunder inneholder det systoliske interval. De 21o millisekunder i sin alminnelighet varierer proposjonalt med hjertetakten.

Etter hele systolen vil den andre hjertelyd oppta ca. 115 millisekunder og denne innsnevres ved hjertetakt over loo slag pr. min. Resten av. hjerteperioden etter den annen hjertelyd og til begynnelsen av den første hjertelyd i den neste hjerteperiode, er opptatt i det diastoliske interval. Denne tid vil variere i samsvar med hjertetakten. De her nevnte tidsperioder representerer de beste informasjoner i øyeblikket og de bygger på proposjonelle ekspertvurderinger, men det er klart at de kan endres. De angitte data er derfor bare å betrakte som eksempler. For analysering av signaler som er karakteristiske for gjentatte fenomener som ikke vedkommer hjerteaksjonen, kan funksjonstidsfaseområdene som velges bestemmes helt ut av de fenomener som skal iakttas.

Claims (7)

1. Apparat for indikering av hjertelyd, omfattend en innretning for frembringelse av et elektrisk signal som er utledet fra hjertelyd som opptrer i lopet av et antall etter hverandre folgende perioder av hjerteaktiviteten som hver er sammensatt av folgende fire i tilslutning til hverandre opptredende fysiologiske faser, nem-

lig forste hjertelyd, systoliske intervallet, andre hjertelyd og diastoliske intervallet,karakterisert veddels en forste innretning (102) for frembringelse av signaler i form av pulsrekker, hvor hvert pulssignal har en varighet som hovedsaklig er be- grenset til og lik varigheten av en av de fire fysiologiske faserrd«ls minstien annen innretning (113) for måling av det elektriske signal i lopet av hvert pulssignal og for i avhengighet av målingene å frem- bringe et resulterende signal, idet det er anordnet organer for å regulere innforingen av det elektriske signal i måleinnretningen på sådan måte at det elektriske signal bare innfores i lopet av en onsket fysiologisk fase som er valgt blant de fire faser, dels en tredje, med måleinnretningen samvirkende innretning (114,115j362) resp. en slik innretning for hver måleinnretning, for i avhengighet av det resulterende signal å frembringe et utgangssignal hvis det resulterende signal har en verdi som ligger utenfor et valgt verdiområde.

2. Apparat ifolge krav 1,karakterisertved at måleinnretningen (113) omfatter en krets som reagerer på et oppsamlet energinivå.

3. Apparat ifolge krav 1 eller 2,karakterisert vedat måleinnretningen er dannet av en signalkontinui-tetsdiskriminerende krets som reagerer når signalet avtar til under et på forhånd bestemt nivå.

4. Apparat ifolge et av kravene 1-3>karakterisert vedat innretningen (102) for frembringelse av pulsrekker påvirkes av en hjertetaktkompensator (103) for endring av varigheten av de fra denne leverte signaler omvendt proporsjonalt med endringene av hjertetakten, dvs. dan hastighet med hvilken hjerte-virksomhetens enkelte faser folger etter hverandre.

5. Apparat ifolge krav 4>karakterisertved at innretningen (102) for frembringelse av pulsrekker,ved okning av hjertetakten påvirkes sik at en innkortning.. av signal varige heten bare skjer når hjertetakten overskrider en forhåndsbestemt verdi„

6. Apparat ifolge et av kravene 1-5,karakterisert vedat innretningen (102) for frembringelse av pulsrek-kene omfatter en forste generator (201) for frembringelse av en rekke pulser med en varighet hovedsaklig lik varigheten av den forste hjertelyd, en andre generator (205) for frembringelse av en rekke pulser med en varighet som hovedsaklig er lik varigheten av det systoliske intervall, en tredje generator (203) for frembringelse av en rekke pulser med en varighet som hovedsaklig er lik varigheten av den andre hjertelyd, og en fjerde generator (206) for frembringelse av en rekke pulser med en varighet som hovedsaklig er lik varigheten av det diastoliske intervall, hvorved de til den forste hjertelyd svarende pulser danner tidsbestemmende styresignaler for generatoren» som frembringer de ovrige pulser idet hver av de sistnevnte generatorer er innrettet til å samvirke med hver sin måleinnretning (106 resp. 113 resp. 110) med tilhorende innretning for eventuell frembringelse av et utgangssignal.

7. Apparat ifolge et av kravene 1-6,karakterisert vedat det også omfatter en innretning (120,109) for etter et forutbestemt antall hjerteperioder å indikere dels dette antall og dels et antall av disse perioder i hvilke et utgangssignal frembringes.