NO125182B

NO125182B -

Info

Publication number: NO125182B
Application number: NO4991/68A
Authority: NO
Inventors: L Loeffler
Original assignee: Merck & Co Inc
Priority date: 1967-12-14
Filing date: 1968-12-13
Publication date: 1972-07-31
Also published as: NL6817950A; FI50970C; ES361113A1; YU33008B; DE1812979A1; IL31192A; FI50970B; IL31192A0; IE32928B1; IE32928L; GB1209799A; YU227173A; FR1605239A; BE725459A; CH518262A; AT289752B; DK122809B; YU34393B; BR6804856D0; SE357196B

Description

Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive, bicyclo-£2 . 2 . 2~ -octan- og - L3 . 2.2J -nonan-l-carboxylsyrederivater . Analogy method in the preparation of therapeutically active, bicyclo-£2 . 2. 2~ -octane- and - L3 . 2.2J -Nonane-1-carboxylic acid derivatives.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av nye ant i-fibrinolytiske forbindelser som er egnet for å mot-virke visse blødningstilstander og andre lidelser som skyldes en patologisk fibrinolytisk tilstand hos pasientene. De nye forbindelser som fremstilles ifølge oppfinnelsen, har formelen: The present invention relates to a method for the production of new anti-fibrinolytic compounds which are suitable for counteracting certain bleeding conditions and other disorders caused by a pathological fibrinolytic condition in patients. The new compounds produced according to the invention have the formula:

hvor n er 2 eller 3, og X'ene, som er like, er enten H2 eller O. For å forhindre eller behandle en patologisk fibrinolytisk tilstand where n is 2 or 3, and the X's, which are equal, are either H2 or O. To prevent or treat a pathological fibrinolytic condition

hos pasienter anvendes ved oral administrasjon fra 1 til 20, og for-trinnsvis 2 til 8 mg/kg legemsvekt pr. dag av fremgangsmåteforbindelsene i varierende behandlingstidsrom. in patients is used by oral administration from 1 to 20, and preferably 2 to 8 mg/kg body weight per day of the procedure compounds in varying treatment time slots.

Oppløsningen av fibrinavleiringer i pattedyr skyldes deres lyse av enzymet plasmin (fibrinolysin) som dannes i blodet fra plasminogen, som også er tilstede i blodet. Denne overføring fra plasminogen til plasmin fremmes av aktivatorer i blodet, og det synes at for stor fibrinolytisk aktivitet skyldes en for rikelig tilstedeværelse av slike aktivatorer. Når for meget plasmin er tilstede, blir blodets klumpningssystem ubalansert, voksbare klumper kan ikke opprettholdes og blødning kan følge. Denne situasjon er kjent som en fibrinolytisk tilstand. Andre enzymsystemer (dvs. kallikreinene, komplement) kan også aktiveres på uønsket vis når en slik tilstand foreligger. The dissolution of fibrin deposits in mammals is due to their lysis by the enzyme plasmin (fibrinolysin) which is formed in the blood from plasminogen, which is also present in the blood. This transfer from plasminogen to plasmin is promoted by activators in the blood, and it seems that excessive fibrinolytic activity is due to an excessive presence of such activators. When too much plasmin is present, the blood's clotting system becomes unbalanced, waxy clots cannot be maintained and bleeding can ensue. This situation is known as a fibrinolytic state. Other enzyme systems (ie the kallikreins, complement) can also be activated in an unwanted way when such a condition exists.

Der har nylig utviklet seg en interesse for anti-fibrinolytiske midler, dvs. droger som vil inhibere aktiveringen av plasminogen til å danne plasmin. Disse anti-fibrinolytiske midler antaes å gripe forstyrrende inn i funksjonen av aktivatorene som overfører plasminogen til plasmin. Den kliniske anvendelse av slike droger innbefatter administreringen av dem til personer som under-kastes forskjellige slags kirurgi (som hjerte-lunge- og prostata-kirurgi), obstetriske blødningsproblemer, menorrhagia, og mange andre anvendelser som har vært foreslått i litteraturen (se f.eks. Nilssen, Acta Medica Scand. Suppl. 448, bind l8o, 1966). There has recently developed an interest in anti-fibrinolytic agents, i.e. drugs that will inhibit the activation of plasminogen to form plasmin. These anti-fibrinolytic agents are believed to interfere with the function of the activators that transfer plasminogen to plasmin. The clinical use of such drugs includes their administration to subjects undergoing various types of surgery (such as cardiopulmonary and prostate surgery), obstetric bleeding problems, menorrhagia, and many other uses that have been suggested in the literature (see e.g. eg Nilssen, Acta Medica Scand. Suppl. 448, vol. l8o, 1966).

Et standard anti-fibrinolytisk middel mot hvilket nyere midler i alminnelighet prøves og sammenlignes, er epsilon-amino-capronsyre, kjent som EACA. En mangel ved dette middel har vært de meget høye doser som trenges, i noen tilfelle 3 - 6 g eller mere, hver 4- til 6. time. Dessuten har bivirkninger som svimmelhet, kvalme og diaré være iakttatt. Nylig har to sterkere midler vært beskrevet, nemlig trans-4-aminomethylcyclohexancarboxylsyre (AMCHA) og 4-amino-methylbenzoesyre (PAMBA). Begge har vært angitt å være mere aktiv enn EACA såvel ved in vitro som in vivo prøver (se f.eks. Anderssen et al. Scand. J. Haemat . (1965) 2_, 230 og Melander et al Acta Pharmacol. et Toxicol 1965 22, 340, som begge angår AMCHA). A standard anti-fibrinolytic agent against which newer agents are generally tried and compared is epsilon-amino-caproic acid, known as EACA. A shortcoming of this agent has been the very high doses required, in some cases 3 - 6 g or more, every 4 to 6 hours. In addition, side effects such as dizziness, nausea and diarrhea have been observed. Recently, two more potent agents have been described, namely trans-4-aminomethylcyclohexanecarboxylic acid (AMCHA) and 4-amino-methylbenzoic acid (PAMBA). Both have been indicated to be more active than EACA in both in vitro and in vivo tests (see e.g. Anderssen et al. Scand. J. Haemat. (1965) 2_, 230 and Melander et al. Acta Pharmacol. et Toxicol 1965 22, 340, both of which concern AMCHA).

Forbindelser ble undersøkt in vitro ved å måle virkningen av inhibitoren ved forskjellige konsentrasjoner på lysetidene av en fibrinklump med en konstant konsentrasjon av streptokinase i plas-minogenrik plasma. Den konsentrasjon av inhibitoren som øker den geometriske middellysetid med 50% ble beregnet. Epsilon-amino-capronsyre (EACA). ble anvendt som standard og de relative styrker ble erholdt med følgende resultater: Compounds were examined in vitro by measuring the effect of the inhibitor at various concentrations on the light times of a fibrin clot with a constant concentration of streptokinase in plasminogen-rich plasma. The concentration of the inhibitor that increases the geometric mean light time by 50% was calculated. Epsilon-amino-caproic acid (EACA). was used as a standard and the relative strengths were obtained with the following results:

Det fremgår av disse resultater at fremgangsmåteforbindelsene oppviser aktiviteter på 15 til lOO ganger den for EACA på molar-basis, i prøver som er kjent for å stemme med kliniske resultater. Dette gjør det. mulig å anvende meget mindre doser av drogen ved behandling av patologiske fibrinolytiske tilstander. It appears from these results that the process compounds exhibit activities of 15 to 100 times that of EACA on a molar basis, in samples known to agree with clinical results. This does it. possible to use much smaller doses of the drug in the treatment of pathological fibrinolytic conditions.

De nye fremgangsmåteforbindelser har den generelle formel: The new process compounds have the general formula:

hvor n er 2 eller 3> og X'ene, som er like, er eller O. De er således 4~aininomethylbicyclo-[2 .2 .2 ] -oetan-1 -carboxylsyre , 5-aminomethylbicyclo-[3.2.2j-nonan-1-carboxylsyre og de tilsvarende diketo-forbindelser. Videre modifikasjon av denne molekylanordning, som substitusjon på nitrogenatomet eller fjernelse av -CH2~ mellom nitrogenatomet og ringen, synes å ødelegge aktiviteten. where n is 2 or 3> and the X's, which are the same, are or O. They are thus 4~aininomethylbicyclo-[2 .2 .2 ]-oethane-1-carboxylic acid , 5-aminomethylbicyclo-[3.2.2j- nonane-1-carboxylic acid and the corresponding diketo compounds. Further modification of this molecular arrangement, such as substitution on the nitrogen atom or removal of -CH2~ between the nitrogen atom and the ring, seems to destroy the activity.

Særlig foretrukket er forbindelsen 4-aminomethylbicyclo-[2.2.2j-octan-l-carboxylsyre, som viser minst 50 ganger aktiviteten av EACA in vitro og er 8 ganger så aktiv in vivo i hunder. Denne forbindelse har den ytterligere fordel at den absorberes ved oral administrasjon, nesten så godt som når den gies intravenøst. Particularly preferred is the compound 4-aminomethylbicyclo-[2.2.2j-octane-1-carboxylic acid, which shows at least 50 times the activity of EACA in vitro and is 8 times as active in vivo in dogs. This compound has the additional advantage of being absorbed by oral administration almost as well as when given intravenously.

Fremgangsmåteforbindelsene fremstilles ved katalytisk reduksjon av den tilsvarende 4-cyanobicyclo-octan- eller nonan-l-carboxylsyre. I tilfelle av bicyclooctansyre er cyanoforbindelsen kjent (Roberts et al. J. Am. Chem. Soc. 7J5, 637 (1953))- Den tilsvarende bicyclononan-cyanosyre fremstilles av en lignende syntetisk vei ved hvilken 1,3-dibrompropan anvendes istedenfor 1,2-dibromethan i det annet trinn. Disse synteser er beskrevet i prosesskjemaet. Keto-forbindelsene fremstilles på lignende måte unntatt at ketogruppene beskyttes inntil til slutt som ethylenketalderivater. The process compounds are prepared by catalytic reduction of the corresponding 4-cyanobicyclo-octanoic or nonane-1-carboxylic acid. In the case of bicyclooctanoic acid, the cyano compound is known (Roberts et al. J. Am. Chem. Soc. 7J5, 637 (1953))- The corresponding bicyclononane-cyanoacid is prepared by a similar synthetic route in which 1,3-dibromopropane is used instead of 1, 2-dibromoethane in the second step. These syntheses are described in the process diagram. The keto compounds are prepared in a similar manner except that the keto groups are protected until the end as ethylene ketal derivatives.

Definisjoner R = ethyl, og n = 2 eller 3. Definitions R = ethyl, and n = 2 or 3.

Reaksjoner Reactions

(1) Claisen-kondensasjon med NaOC^H^. (1) Claisen condensation with NaOC^H^.

(2) Omsetning med NaH eller annen sterk base fulgt av (2) Reaction with NaH or other strong base followed by

Br(CH2)n<Br.>Br(CH2)n<Br.>

(3) Omsetning med HS-(CH2)2"SH i nærvær av BF^-etherat i is-eddik. (3) Reaction with HS-(CH2)2"SH in the presence of BF^ etherate in glacial acetic acid.

(4) Reduksjon med Raney-nikkel. (4) Reduction with Raney nickel.

(5) Forsiktig forsåpning med en base som NaOH i vandig alkohol. (6) Omsetning med triethylamin og klormaursyreester, fulgt av ammoniakk for å overføre anhydridet til amidet. (7) Dehydratisering med POCl^ i 1,2-diklorethan eller pyridin. (5) Careful saponification with a base such as NaOH in aqueous alcohol. (6) Reaction with triethylamine and chloroformate, followed by ammonia to transfer the anhydride to the amide. (7) Dehydration with POCl^ in 1,2-dichloroethane or pyridine.

(8) Oppvarmning med base som NaOH i vandig alkohol. (8) Heating with a base such as NaOH in aqueous alcohol.

(9) Katalytisk reduksjon, som over Pt i vandig alkoholisk HCl-oppløsning. (10) Omsetning med 1 ,2-ethylenglycol i nærvær av toluensulfon-syre i benzen. (9) Catalytic reduction, as over Pt in aqueous alcoholic HCl solution. (10) Reaction with 1,2-ethylene glycol in the presence of toluenesulfonic acid in benzene.

(11) Oppvarmning med syre. (11) Heating with acid.

Fremgangsmåteforbindelsene anvendes ved enten oral eller intra-venøs administrasjon, skjønt den orale vei foretrekkes. Esterne og amidene av denne gruppe forbindelser er ikke selv meget aktive in vitro, men virkningen av enzymer in vivo kan bevirke den langsomme frigjørelse av de meget aktive aminosyrer og således skaffe en for-lenget tilgjengelighet av drogen i legemet. Dette er viktig på grunn av tilbøyeligheten hos disse droger til hurtig å elimineres i urinen . The method compounds are used by either oral or intravenous administration, although the oral route is preferred. The esters and amides of this group of compounds are not themselves very active in vitro, but the action of enzymes in vivo can cause the slow release of the very active amino acids and thus provide a prolonged availability of the drug in the body. This is important because of the tendency of these drugs to be quickly eliminated in the urine.

Fremgangsmåteforbindelsene kan anvendes i en hvilken som helst farmasøytisk godtagbar bærer, i form av piller, tabletter eller kapsler. De farmasøytisk godtagbare salter (både av aminogruppen, som hydrokloridet, hydrobromidet, sulfatet, citratet, tartratet, etc, og av ca rboxy gruppen, som alkalimetallsalter, jordalkalimetall-salter, etc.) er lett anvendbare, særlig i injeksjonspreparater. The process compounds can be used in any pharmaceutically acceptable carrier, in the form of pills, tablets or capsules. The pharmaceutically acceptable salts (both of the amino group, such as the hydrochloride, hydrobromide, sulfate, citrate, tartrate, etc., and of the ca rboxy group, such as alkali metal salts, alkaline earth metal salts, etc.) are easily usable, especially in injection preparations.

De følgende eksempler illustrerer fremstillingen av de virk-somme forbindelser. The following examples illustrate the preparation of the active compounds.

Eksempel 1 Example 1

4- aminomethylbicyclo- r2. 2. 2]- oetan- 1- carboxylsyre 4-aminomethylbicyclo-r2. 2. 2]- ethane-1- carboxylic acid

A. Hydrokloridsalt A. Hydrochloride salt

Til en oppløsning av 2,80 g (0,Ol56 mol) 4-cyanobicyclo-[2 .2.2]-octan-l-carboxylsyre (Roberts et al. JACS 1964 21, 637) i 100 ml ethanol ble tilsatt 5,0 ml 6 N saltsyre og 500 mg platinaoxyd. Under hydrogenering på et Paar-apparat ved værelsetemperatur og 2,8 kg/cm trykk, ble den teoretiske mengde hydrogen absorbert i løpet av den første halve time. Efter 2 timer ble hydrogeneringen stanset og reaksjonsblandingen filtrert gjennom sintret glass for å fjerne platinakatalysatoren. Inndampning av det klare, farveløse filtrat i vakuum (30 - 40°C) efterlot et hvitt, fast stoff som ble gjeninndampet med tre porsjoner 90%-ig ethanol for å fjerne det meste av overskuddet av saltsyre. Rensning ble utført ved oppløs-ning i 200 ml varm 95%-ig ethanol og gjenutfeining med 750 ml absolutt ethylether. Det hvite, faste stoff med smeltepunkt 318 - 319°C under spaltning (anbrakt i et forseglet kapillar ved 250°C) efter lufttørring, ble erholdt i 90,5% utbytte. Tre omkrystallisasjoner fra 95%-ig ethanol-ether ga analytisk rent materiale med smeltepunkt 318 - 319°C under spaltning, som ble tørret ved 110°C over fosforpentoxyd i 18 timer ved 0,08 mm Hg. Produktet oppviste en enkelt sirkulær ninhydrin-positiv flekk (lyserød) ved tynnskiktskromatografi på silicagel med 3:1:1 n-butanol:eddiksyre:vann, To a solution of 2.80 g (0.0156 mol) 4-cyanobicyclo-[2 .2.2]-octane-1-carboxylic acid (Roberts et al. JACS 1964 21, 637) in 100 ml of ethanol was added 5.0 ml 6 N hydrochloric acid and 500 mg platinum oxide. During hydrogenation on a Paar apparatus at room temperature and 2.8 kg/cm pressure, the theoretical amount of hydrogen was absorbed during the first half hour. After 2 hours, the hydrogenation was stopped and the reaction mixture was filtered through sintered glass to remove the platinum catalyst. Evaporation of the clear, colorless filtrate in vacuo (30-40°C) left a white solid which was re-evaporated with three portions of 90% ethanol to remove most of the excess hydrochloric acid. Purification was carried out by dissolution in 200 ml of hot 95% ethanol and re-extraction with 750 ml of absolute ethyl ether. The white solid with melting point 318 - 319°C during cleavage (placed in a sealed capillary at 250°C) after air drying, was obtained in 90.5% yield. Three recrystallizations from 95% ethanol-ether gave analytically pure material with melting point 318-319°C during cleavage, which was dried at 110°C over phosphorus pentoxide for 18 hours at 0.08 mm Hg. The product showed a single circular ninhydrin-positive spot (pink) by thin-layer chromatography on silica gel with 3:1:1 n-butanol:acetic acid:water,

Rf = 0,65. Rf = 0.65.

B. Fri aminosyre B. Free amino acid

En 300 mg prøve analytisk rent hydroklorid ble oppløst i 2 ml destillert vann, anbrakt over en kolonne av vannvasket "Dowex-1"-acetat (20 g våtvekt) og eluert med destillert vann. Prøver med ninhydrin indikerte at all fri aminosyre forelå i de første få ml elueringsmiddel. De første 100 ml elueringsmiddel ble så inndampet i vakuum (60 - 70°C), og ga den frie aminosyre. Efter 1 til 3 omkrystallisasjoner fra vann-aceton smeltet det lufttørrede materiale eller materialet tørret ved llO°C i 24 timer ved 269 - 274°C under spaltning og noen mørkning og mykning ved 265°C (anbrakt i forseglet kapillar ved l8o C), og analyse av materialet var litt lavt i carbon. Fornyet tørring ved 137°C i 24 timer'ved 0,35 mm Hg over P2°5 hevet smeltepunktet til 280 - 283°C under spaltning (mykning ved 274,5°C). A 300 mg sample of analytically pure hydrochloride was dissolved in 2 ml of distilled water, placed over a column of water-washed "Dowex-1" acetate (20 g wet weight) and eluted with distilled water. Samples with ninhydrin indicated that all free amino acid was present in the first few ml of eluent. The first 100 ml of eluent was then evaporated in vacuo (60-70°C), giving the free amino acid. After 1 to 3 recrystallizations from water-acetone, the air-dried material or the material dried at 110°C for 24 hours melted at 269 - 274°C with cleavage and some darkening and softening at 265°C (placed in sealed capillary at 180°C), and analysis of the material was slightly low in carbon. Re-drying at 137°C for 24 hours at 0.35 mm Hg above P2°5 raised the melting point to 280-283°C during cleavage (softening at 274.5°C).

Eksempel 2 Example 2

5-aminomethylbicyclo-[ 3- 2. 2]- nonan- 1- carboxylsyre- hydroklorid 5-aminomethylbicyclo-[3-2.2]-nonane-1- carboxylic acid hydrochloride

Til en oppløsning av 380 mg (1,96 mmol) 5-cyano-bicyclo-[3.2.2]-nonan-l-carboxylsyre i 40 ml absolutt ethanol ble tilsatt 20 ml destillert vann, 2,0 ml 6,0 N saltsyre og 200 mg platinaoxyd. Materialet ble hydrogenert i et Paar-apparat ved værelsetemperatur og 2,46 kg/cm i 2 timer. Efter fjernelse av katalysatoren ved filtrering ble filtratet underkastet avdrivning i vakuum ved 60 - 70°C og derpå gjeninndampet flere ganger med nye porsjoner destillert vann. Et hvitt fast stoff ble igjen som hadde smeltepunkt 286 - 289°C, i nesten kvantitativt utbytte. Tynnskiktskromatografi viste en ninhydrin positiv flekk. En omkrystallisasjon fra 95%-ig ethanol-ether ga det rene produkt med smeltepunkt 291,5 - 293°C under spaltning, i en mengde på 371 mg (8l%). Prøven ble omkrystallisert ytterligere tre ganger fra ethanol-ether for analyse, uten forandring i smeltepunkt. To a solution of 380 mg (1.96 mmol) of 5-cyano-bicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylic acid in 40 ml of absolute ethanol was added 20 ml of distilled water, 2.0 ml of 6.0 N hydrochloric acid and 200 mg platinum oxide. The material was hydrogenated in a Paar apparatus at room temperature and 2.46 kg/cm for 2 hours. After removal of the catalyst by filtration, the filtrate was subjected to stripping in vacuum at 60 - 70°C and then re-evaporated several times with new portions of distilled water. A white solid remained, mp 286-289°C, in near quantitative yield. Thin layer chromatography showed a ninhydrin positive stain. A recrystallization from 95% ethanol-ether gave the pure product with melting point 291.5 - 293°C during cleavage, in an amount of 371 mg (8l%). The sample was recrystallized a further three times from ethanol-ether for analysis, with no change in melting point.

Fremstilling av 5- cyanobicyclo- r3- 2. 2]- nonan- l- carboxylsyre Preparation of 5-cyanobicyclo-r3-2.2]-nonane-1-carboxylic acid

A. Diethyl- 6, 8- dioxobicyclo- r 3- 2. 21- nonan- l, 5- dicarboxylat A. Diethyl- 6, 8- dioxobicyclo- r 3- 2. 21- nonane- 1, 5- dicarboxylate

Til 250 ml 1,2-dimethoxyethan (friskt destillert over natriumhydrid) i en tørr atmosfære under nitrogen ble tilsatt 25,O g av en 55,7%-ig dispersjon av natriumhydrid i mineralolje (13,92 g, To 250 ml of 1,2-dimethoxyethane (freshly distilled over sodium hydride) in a dry atmosphere under nitrogen was added 25.0 g of a 55.7% dispersion of sodium hydride in mineral oil (13.92 g,

0,58 mol natriumhydrid). Til dette ble tilsatt i porsjoner i løpet av 1/2 time under mekanisk omrøring 73,8 g (0,29 mol) finpulverisert diethyl-1 ,4-cyclohexandion-2 ,5-dicarboxylat (Org. Synth. 4J5, 25 0.58 mol sodium hydride). 73.8 g (0.29 mol) finely powdered diethyl-1,4-cyclohexanedione-2,5-dicarboxylate (Org. Synth. 4J5, 25

(1966)). Hydrogen ble utviklet, blandingen ble litt varm, og en lyserød suspensjon ble dannet. Efter fjernelse av 120 ml 1,2-dimethoxyethan ved destillasjon ble der tilsatt 370 g (1,84 mol) 1,3-dibrompropan. Efter fjernelse av det meste av det gjenværende 1,2-dimethoxyethan ved destillasjon ble blandingen omrørt og oppvarmet ved 120 - 130°C i et oljebad i 65 timer. De faste stoffer ble fjernet ved filtrering, vasket med 3 x 20 ml kloroform, og for-tynnet med 400 ml hexan. Filtrering, vasking med hexan og luft-tørring ga 30,0 g (35%) krystaller med smeltepunkt 130 - 133°C (angitt: 132°C). Guha et al., Chem. Ber. 1392 (1939). Før anvendelse i det neste syntesetrinn ble materialet omkrystallisert fra 95%-ig ethanol (høyt utbytte) og ble tørret over natten ved 5o°C i vakuum og hadde da smeltepunkt 130,5 - 133°C. (1966)). Hydrogen was evolved, the mixture warmed slightly, and a pale pink suspension was formed. After removing 120 ml of 1,2-dimethoxyethane by distillation, 370 g (1.84 mol) of 1,3-dibromopropane were added. After removing most of the remaining 1,2-dimethoxyethane by distillation, the mixture was stirred and heated at 120-130°C in an oil bath for 65 hours. The solids were removed by filtration, washed with 3 x 20 ml of chloroform, and diluted with 400 ml of hexane. Filtration, washing with hexane and air-drying gave 30.0 g (35%) crystals with melting point 130 - 133°C (indicated: 132°C). Guha et al., Chem. Pray. 1392 (1939). Before use in the next synthesis step, the material was recrystallized from 95% ethanol (high yield) and was dried overnight at 5o°C in vacuum and then had a melting point of 130.5 - 133°C.

B. Diethyl-6,8-bis-ethylendithiobicyclo-[3-2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat B. Diethyl 6,8-bis-ethylenedithiobicyclo-[3-2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate

Til en blanding av 18,30 g (0,062 mol) finpulverisert diethyl-6,8-dioxobicyclo-[3.2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat og 17,52 g (0,186 mol) 1,2-ethandithiol ble tilsatt 22,O g (0,155 mol) bor-trifluoridetherat. Den dannede blanding ble omrørt ved værelsetemperatur under beskyttelse mot fuktighet i 3 dager. Efter tilsetning av l6o ml kloroform ble blandingen ekstrahert med 3 x 6o ml vann, 4 x 50 ml 5%-ig natriumhydroxyd, og derpå med 3 x 6o ml vann. Efter tørring over magnesiumsulfat ga fordampning av oppløsnings-midlet en viskøs olje. Triturering med 70 ml methanol og avkjøl-ing ga 17,6 g (63,2%) av et hvitt fast stoff med smeltepunkt 101 - 103,5°C. Omkrystallisasjon fra ethanol, derpå to omkrystallisasjoner fra n-hexan ga analytisk rent materiale som nåler med smeltepunkt 103,5 - io5°c. To a mixture of 18.30 g (0.062 mol) of finely powdered diethyl-6,8-dioxobicyclo-[3.2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate and 17.52 g (0.186 mol) of 1,2-ethanedithiol was added 22.0 g (0.155 mol) boron trifluoride etherate. The resulting mixture was stirred at room temperature under protection from moisture for 3 days. After adding 160 ml of chloroform, the mixture was extracted with 3 x 60 ml of water, 4 x 50 ml of 5% sodium hydroxide, and then with 3 x 60 ml of water. After drying over magnesium sulfate, evaporation of the solvent gave a viscous oil. Trituration with 70 ml of methanol and cooling gave 17.6 g (63.2%) of a white solid, m.p. 101 - 103.5°C. Recrystallization from ethanol, then two recrystallizations from n-hexane gave analytically pure material as needles with melting point 103.5 - 105°C.

C. Diethylbicyclo-[3.2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat C. Diethylbicyclo-[3.2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate

En oppløsning av 10,70 g (0,0238 mol) diethyl-6,8-bis-ethylendithio-bicyclo-[3-2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat i 300 ml 95%-ig ethanol ble kokt under tilbakeløp med 300 g (våt vekt) aktiv Raney-nikkelkatalysator i 4 dager. Efter fjernelse av nikkelkata-lysatoren ved filtrering ble ethanolen fjernet i vakuum og produktet skilt fra tofaseblandingen med vann ved ekstraksjon i ether. De forenede etherskikt ble tørret over vannfritt magnesiumsulfat, filtrert og avdrevet, hvilket ga 5,65 g farveløs væske (88% utbytte av urent materiale). En gjentatt fremstilling ga produktet i 95% urent utbytte. A solution of 10.70 g (0.0238 mol) of diethyl-6,8-bis-ethylenedithio-bicyclo-[3-2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate in 300 ml of 95% ethanol was refluxed with 300 g (wet weight) of active Raney nickel catalyst for 4 days. After removal of the nickel catalyst by filtration, the ethanol was removed in vacuo and the product separated from the two-phase mixture with water by extraction into ether. The combined ether layers were dried over anhydrous magnesium sulfate, filtered and stripped to give 5.65 g of colorless liquid (88% yield of impure material). A repeated preparation gave the product in 95% impure yield.

Vakuumdestillasjon av 14,5 g urent materiale ga 13,1 Q farve-løs væske med kokepunkt 142 - l45°C/0,8 mm Hg. To gjentatte destillasjoner ga en analyseprøve med kokepunkt 114 - 115°C/0,05 mm Hg. Vacuum distillation of 14.5 g of impure material gave 13.1 Q of colorless liquid with a boiling point of 142 - 145°C/0.8 mm Hg. Two repeated distillations gave an analytical sample with a boiling point of 114 - 115°C/0.05 mm Hg.

Dampfasekromatografi av dette materiale indikerte nærvær av en mindre forurensning (5% eller mindre) som ikke lot seg fjerne ved destillasjon. Materialet erholdt efter en destillasjon viste seg imidlertid å være tilstrekkelig rent for anvendelse ved fremstilling av ethyl-hydrogen-bicyclo-[3.2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat. Vapor phase chromatography of this material indicated the presence of a minor impurity (5% or less) which could not be removed by distillation. However, the material obtained after a distillation turned out to be sufficiently pure for use in the production of ethyl hydrogen bicyclo-[3.2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate.

D. Ethyl- hydrogen- bicyclo- f 3. 2. 2]- nonan- 1, 5- dicarboxylat D. Ethyl- hydrogen- bicyclo- f 3. 2. 2]- nonane- 1, 5- dicarboxylate

Til en oppløsning av 0,97 g (0,042 mol) rene natriumkuler i 50 ml absolutt ethanol ble tilsatt 5,0 ml destillert vann og 11,27 g To a solution of 0.97 g (0.042 mol) of pure sodium spheres in 50 ml of absolute ethanol was added 5.0 ml of distilled water and 11.27 g

(0,042 mol) diethyl-bicyclo-[3-2.2]-nonan-l,5-dicarboxylat i én porsjon. Blandingen ble omrørt magnetisk og kokt under tilbakeløp i 20 timer under nitrogen. Efter fjernelse av det meste av ethanolen i vakuum fra suspensjonen, ble 50 ml vann tilsatt til residuet. Uforsåpet diester ble fjernet ved ekstraksjon i 3 x 25 ml ether, og l,8l g (16,1%) ester ble utvunnet efter tørring og fjernelse av etheren. Syring av det avkjølte vandige skikt med 8 ml 6,0 N saltsyre ga et hvitt fast stoff som ble ekstrahert i 4 x 50 ml ethylacetat. De forenede ethylacetatskikt, ga efter tørring 7>l6 g viskøs olje. Oppløsning i 100 ml kloroform og avkjøling muliggjorde fjernelse av 0,63 g (6,5%) uønsket disyre, men adskillelsen kunne ikke utføres rent og fullstendig på denne måte som vist ved TLC-undersøkelser. Inndampning av filtratet og kromatografi over 150 g silicagel under anvendelse av kloroform som elueringsmiddel, ga monosyren mens disyren ble ikke eluert fra kolonnen. (0.042 mol) of diethyl bicyclo-[3-2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate in one portion. The mixture was magnetically stirred and refluxed for 20 hours under nitrogen. After removing most of the ethanol in vacuo from the suspension, 50 ml of water was added to the residue. Unsaponified diester was removed by extraction in 3 x 25 ml ether, and 1.8 l g (16.1%) ester was recovered after drying and removal of the ether. Acidification of the cooled aqueous layer with 8 ml of 6.0 N hydrochloric acid gave a white solid which was extracted into 4 x 50 ml of ethyl acetate. The combined ethyl acetate layers gave, after drying, 7>16 g of viscous oil. Dissolving in 100 ml of chloroform and cooling enabled the removal of 0.63 g (6.5%) of unwanted diacid, but the separation could not be carried out cleanly and completely in this manner as shown by TLC studies. Evaporation of the filtrate and chromatography over 150 g of silica gel using chloroform as eluent gave the monoacid while the diacid was not eluted from the column.

Der ble utvunnet 6,36 g (62%) av et litt oljeaktig fast stoff som viste seg homogent ved TLC. Omkrystallisasjon fra hexan (tørris-aceton) ga materiale som smeltet ved 51 - 53,5°C. Ytterligere omkrystallisas jon av en liten mengde og til slutt sublima-sjon ga en analytisk prøve med smeltepunkt 53,5 - 55°C. There, 6.36 g (62%) of a slightly oily solid was recovered which appeared homogeneous by TLC. Recrystallization from hexane (dry ice-acetone) gave material which melted at 51 - 53.5°C. Further recrystallization of a small amount and finally sublimation gave an analytical sample with a melting point of 53.5 - 55°C.

E. Ethyl-5-carboxamidobicyclo-[3.2.2]-nonan-1-carboxylat E. Ethyl 5-carboxamidobicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylate

I en tørr nitrogenatmosfære ble 3,96 g (0,Ol65 mol) ethyl-hydrogen-bicyclo-[3•2.2]-nonan-1,5-dicarboxylat oppløst i 6o ml tørr kloroform. Efter avkjøling til -lO°C ble 1,67 g (0,0l65 mol) triethylamin tilsatt, og derpå i løpet av IO minutter 1,79 g (0,Ol65 mol) ethylklorformiat i 10 ml kloroform under omrøring, idet temperaturen ble holdt mellom -10° og -5°C. Efter omrøring i ytterligere 15 minutter ved -5°C ble ammoniakkgass boblet gjennom den omrørte blanding i 15 minutter ved stadig kjøling. Isbadet ble fjernet, og suspensjonen ble omrørt i 17 timer. Efter en omhyggelig vasking med vann, 0,5 N saltsyre, mettet natriumbicarbonat, vann og tørring over magnesiumsulfat, fjernelse av kloroformen i vakuum fikk man tilbake et hvitt fast stoff som viste seg å være homogent ved tynnskiktskromatografi, hadde smeltepunkt 8o,5 - 83°C, i et utbytte på 2,83 g (71,6%). Tre omkrystallisasjoner av en liten prøve fra benzen-hexan ga en analytisk prøve (nåler) med smeltepunkt 83,5 - 85°C. In a dry nitrogen atmosphere, 3.96 g (0.0165 mol) of ethyl hydrogen bicyclo-[3•2.2]-nonane-1,5-dicarboxylate was dissolved in 60 ml of dry chloroform. After cooling to -10°C, 1.67 g (0.0165 mol) of triethylamine was added, and then over 10 minutes 1.79 g (0.1165 mol) of ethyl chloroformate in 10 ml of chloroform while stirring, while maintaining the temperature between -10° and -5°C. After stirring for a further 15 minutes at -5°C, ammonia gas was bubbled through the stirred mixture for 15 minutes with constant cooling. The ice bath was removed and the suspension was stirred for 17 h. After careful washing with water, 0.5 N hydrochloric acid, saturated sodium bicarbonate, water and drying over magnesium sulfate, removal of the chloroform in vacuo, a white solid was recovered which proved to be homogeneous by thin layer chromatography, had a melting point of 8o.5 - 83 °C, in a yield of 2.83 g (71.6%). Three recrystallizations of a small sample from benzene-hexane gave an analytical sample (needles) with melting point 83.5 - 85°C.

F. Ethyl-5-cy anobicyclo-[ 3. 2. 2]- nonan- 1- carboxylat F. Ethyl-5-cy anobicyclo-[ 3. 2. 2]- nonane- 1- carboxylate

Til 1,44 g (6,0 mmol) ethyl-5-carboxamidobicyclo-[3.2.2]-nonan-l-carboxylat oppløst i 30 ml friskt destillert 1,2-diklorethan ble tilsatt 2,6o ml fosforoxyklorid. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 20 minutter med beskyttelse mot fuktighet. Efter fjernelse av det meste av overskuddet av oppløsningsmiddel og f os - foroxyklorid ved destillasjon i vakuum (6o - 70°C) ble den gjenværende røde væske behandlet med kold mettet natriumbicarbonat og produktet ekstrahert i n-pentan. Efter vasking med natriumbicarbonat og vann, og tørring over magnesiumsulfat, ga inndampning av pentanskiktet 1,13 g (86% urent) av en blek gul olje. Materialet ble vist å være homogent ved tynnskiktskromatografi, hadde de ventede absorpsjoner i infrarødt og ble forsåpet direkte til den tilsvarende cyanosyre uten ytterligere rensning. To 1.44 g (6.0 mmol) of ethyl 5-carboxamidobicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylate dissolved in 30 ml of freshly distilled 1,2-dichloroethane was added 2.60 ml of phosphorus oxychloride. The mixture was refluxed for 20 minutes with protection from moisture. After removing most of the excess solvent and phosphorus oxychloride by distillation in vacuum (6o - 70°C), the remaining red liquid was treated with cold saturated sodium bicarbonate and the product extracted into n-pentane. After washing with sodium bicarbonate and water, and drying over magnesium sulfate, evaporation of the pentane layer gave 1.13 g (86% impure) of a pale yellow oil. The material was shown to be homogeneous by thin layer chromatography, had the expected absorptions in the infrared and was saponified directly to the corresponding cyanoacid without further purification.

G. 5-cyanobicyclo-[3.2.2]-nonan-1-carboxylsyre G. 5-cyanobicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylic acid

Til 1,00 g (4,52 mmol) ethy1-5-cyanobicyclo-[3.2.2]-nonan-1-carboxylat oppløst i 20 ml absolutt ethanol ble tilsatt 2 , jO ml 2,00 N natriumhydroxyd. Blandingen ble kokt under tilbakeløp i 2 timer, og derpå omrørt over natten ved værelsetemperatur. Efter fjernelse av ethanolen i vakuum ble det gjenværende faste stoff oppløst i 20 ml vann, ekstrahert med ether, derpå syret med saltsyre og produktet ekstrahert i ether. Efter vasking og tørring over magnesiumsulfat ga fjernelse av etheren 790 mg hvitt fast stoff med smeltepunkt 184 - l88°C (87% utbytte av urent materiale). Materialet ble vist å være homogent ved tynnskiktskromatografi. Materi-alets smeltepunkt forble uforandret ved omkrystallisasjon fra benzen, og viste seg å oppfange store mengder av oppløsningsmiddel som bare ble fjernet ved tørring i vakuum ved 8o°C. En liten prøve ble omkrystallisert tre ganger fra benzen og smeltet, efter tørring for analyse, ved 186 - l88°C. To 1.00 g (4.52 mmol) of ethyl 1-5-cyanobicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylate dissolved in 20 ml of absolute ethanol was added 2.10 ml of 2.00 N sodium hydroxide. The mixture was refluxed for 2 hours, and then stirred overnight at room temperature. After removing the ethanol in vacuo, the remaining solid was dissolved in 20 ml of water, extracted with ether, then acidified with hydrochloric acid and the product extracted into ether. After washing and drying over magnesium sulfate, removal of the ether gave 790 mg of white solid with melting point 184 - 188°C (87% yield of impure material). The material was shown to be homogeneous by thin-layer chromatography. The material's melting point remained unchanged upon recrystallization from benzene, and proved to capture large amounts of solvent which was only removed by drying in vacuum at 8o°C. A small sample was recrystallized three times from benzene and melted, after drying for analysis, at 186-188°C.

Eks empe1 3 Ex empe1 3

DL- 4- aminomethylbicyclo-[2.2.2]-oeta-2,5-dion-l-carboxylsyre DL- 4-aminomethylbicyclo-[2.2.2]-oeta-2,5-dione-1-carboxylic acid

Til 590 mg (2,O mmol) 4-cyano-2,5-bis-ethylen-dioxo-bicyclo-[2.2.2]-octa-2,5-dion-l-carboxylsyre i 4o ml ethanol ble tilsatt 4,0 ml 1,0 N saltsyre og lOO mg platinaoxyd. Forbindelsen ble hydrogenert i 2 timer ved 2,11 kg/cm , filtrert og inndampet og derpå kokt under tilbakeløp i 8 timer med 20 ml 6 N saltsyre. Efter inndampning i vakuum og gjeninndarapning flere ganger med små porsjoner vann, ble det urene aminosyre-hydroklorid oppløst i 5 ml vann og ført gjennom en kolonne av 20 g "Dowex-l"-acetat. Inndampning av avløpet ga det krystallinske produkt med smeltepunkt 360°C. Flere omkrystallisasjoner fra vann-aceton ga 147 mg av aminosyren for analyse med smeltepunkt 36o°C. Materialet syntes å mørkne ved oppvarmning over 100°C og oppviste uventede infrarøde absorpsjoner 1720 cm<-1> (C=0); I6l0 cm<-1> (COOH); 1560 cm"1 (NH3+); 1450 cm"<1>; To 590 mg (2.0 mmol) of 4-cyano-2,5-bis-ethylene-dioxo-bicyclo-[2.2.2]-octa-2,5-dione-1-carboxylic acid in 40 ml of ethanol was added 4, 0 ml of 1.0 N hydrochloric acid and 100 mg of platinum oxide. The compound was hydrogenated for 2 hours at 2.11 kg/cm 2 , filtered and evaporated and then refluxed for 8 hours with 20 ml of 6 N hydrochloric acid. After evaporation in vacuo and re-evaporation several times with small portions of water, the impure amino acid hydrochloride was dissolved in 5 ml of water and passed through a column of 20 g of "Dowex-1" acetate. Evaporation of the effluent gave the crystalline product with a melting point of 360°C. Several recrystallizations from water-acetone gave 147 mg of the amino acid for analysis with a melting point of 36o°C. The material appeared to darken upon heating above 100°C and exhibited unexpected infrared absorptions 1720 cm<-1> (C=0); 16l0 cm<-1> (COOH); 1560 cm"1 (NH3+); 1450 cm"<1>;

1380 cm"<1>; 1270 cm"<1>; 1210 cm"<1>; ll40 cm"<1>; 780 cm<-1>; 560 cm"<1>; 1380cm"<1>; 1270cm"<1>; 1210 cm"<1>; ll40 cm"<1>; 780 cm<-1>; 560 cm"<1>;

350 cm"1) og syntes homogent ved tynnskiktskromatografi [R^ = 0,40 (ninhydrin) i silicagel med 3:1:1 butanol-eddiksyre-vann]. 350 cm"1) and appeared homogeneous by thin-layer chromatography [R^ = 0.40 (ninhydrin) in silica gel with 3:1:1 butanol-acetic acid-water].

Det vil sees at diket oforbindelsene fra eksempel 3 er angitt som å ha D- og L-konfigurasjon på grunn av mangel på et symmetri-plan, dvs. deres speilbilder kan ikke anbringes oppå hverandre. It will be seen that the dike junctions from Example 3 are indicated as having D and L configurations due to the lack of a plane of symmetry, ie their mirror images cannot be superimposed.

Fremstilling av DL-4-cyano-2,5-bis-(ethylendioxo)-bicyclo-[2.2.2]-octan- 1- carboxylsyre Preparation of DL-4-cyano-2,5-bis-(ethylenedioxo)-bicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylic acid

A. Diethyl-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-oetan-1,4-dicarboxylat A. Diethyl 2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-ethane-1,4-dicarboxylate

Diethyl-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-oetan-1,4-dicarboxylat ble fremstilt fra den tilsvarende dioxoforbindelse i det vesentlige som beskrevet av H. D. Holtz og L. M. Stock, J. Am. Chem. Soc. 86, 5183 (1964). Diethyl 2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-ethane-1,4-dicarboxylate was prepared from the corresponding dioxo compound essentially as described by H. D. Holtz and L. M. Stock, J. Am. Chem. Soc. 86, 5183 (1964).

B. DL-et hy1-hydrogen-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-oetan-1,4-dicarboxylat B. DL 1-hydrogen-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-ethane-1,4-dicarboxylate

Til en oppløsning av 58,10 g (0,157 mol) diethyl-2,5-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-1,4-dicarboxylat i 900 ml ethanol ble tilsatt 78,5 ml 2,00 N NaOH. Blandingen ble omrørt magnetisk og kokt under tilbakeløp i 22 timer. Efter fjernelse av det meste av ethanolen i vakuum ble 250 ml vann tilsatt og blandingen ekstrahert med ethylacetat for å utvinne 20% av utgangsdiesteren som kunne resirkuleres. Det avkjølte vandige skikt ble syret med 30 ml 6 N HC1, og derpå ekstrahert flere ganger med ethylacetat. De forenede ethylacetatskikt ble vasket med vann, tørret over magnesium-sulf at , filtrert og oppløsningsmidlet avdrevet i vakuum, hvilket ga 38,4 g hvitt pulver som ved tynnskiktskromatografi ble vist å være en blanding av den ønskede monosyre med disyre ( Rf på hhv. 0,67 og 0,4l i silicagel under anvendelse av 90:25:4 benzen-dioxan-eddiksyre som elueringsmiddel). Føring av 66,5 g av dette materiale gjennom en kolonne av 500 g silicagel under anvendelse av kloroform og 9:1 kloroform-ethylacetat som elueringsmiddel muliggjorde ren adskillelse av mono- og disyren. Omkrystallisasjon av de 52,2 g uren monosyre fra kolonnen fra benzen ga det rene produkt med smeltepunkt 139 - l4l°C, i 58% utbytte beregnet på ikke-gjenvunnet disyre. Flere omkrystallisasjoner fra 95%-ig ethanol ga en analyse-prøve med smeltepunkt l4o,5 - l42°C. To a solution of 58.10 g (0.157 mol) of diethyl-2,5-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octane-1,4-dicarboxylate in 900 ml of ethanol was added 78.5 ml of 2.00 N NaOH. The mixture was magnetically stirred and refluxed for 22 h. After removing most of the ethanol in vacuo, 250 ml of water was added and the mixture was extracted with ethyl acetate to recover 20% of the starting diester which could be recycled. The cooled aqueous layer was acidified with 30 ml of 6 N HCl, and then extracted several times with ethyl acetate. The combined ethyl acetate layers were washed with water, dried over magnesium sulfate, filtered and the solvent removed in vacuo, which gave 38.4 g of white powder which, by thin-layer chromatography, was shown to be a mixture of the desired monoacid with diacid (Rf of resp. 0.67 and 0.4l in silica gel using 90:25:4 benzene-dioxane-acetic acid as eluent). Passing 66.5 g of this material through a column of 500 g of silica gel using chloroform and 9:1 chloroform-ethyl acetate as eluent allowed clean separation of the mono- and di-acids. Recrystallization of the 52.2 g of impure monoacid from the column from benzene gave the pure product with melting point 139 - 141°C, in 58% yield calculated on unrecovered diacid. Several recrystallizations from 95% ethanol yielded an analytical sample with a melting point of 140.5 - 142°C.

C. DL-ethyl-4-carboxamido-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-1- carboxylat C. DL-ethyl-4-carboxamido-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylate

Til en oppløsning av 34,23 g (0,10 mol) ethyl-hydrogen-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-l,4-dicarboxylat (2) i 500 ml tørr kloroform ble tilsatt 20,24 g (0,20 mol) triethylamin. Til den omrørte, avkjølte (-10°C) oppløsning ble tilsatt 11,40 g (0,105 mol) ethylklorformiat i løpet av 30 minutter, idet temperaturen ble holdt ved -lO°C. Efter at tilsetningen var avsluttet, ble omrøringen fortsatt ved denne temperatur i ytterligere 30 minutter. Under fortsatt avkjøling i et is-saltbad ble ammoniakkgass boblet inn i blandingen i 20 - 25 minutter, og blandingen fikk lov til å oppvarmes til værelsetemperatur under omrøring over natten. Efter fjernelse av kloroformen i vakuum, tilsetning av vann og omhyggelig ekstraksjon med ethylacetat fikk man nesten analytisk rent amid (25,2 g, 74% utbytte), med smeltepunkt 159,5 - l6l,5°C. Tre omkrystallisasjoner fra 95%-ig ethanol ga en analyseprøve med smeltepunkt l6o,5 - l62°C. To a solution of 34.23 g (0.10 mol) ethyl hydrogen-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octane-1,4-dicarboxylate (2) in 500 ml of dry chloroform was added 20 .24 g (0.20 mol) of triethylamine. To the stirred, cooled (-10°C) solution was added 11.40 g (0.105 mol) of ethyl chloroformate over 30 minutes, the temperature being maintained at -10°C. After the addition was complete, stirring was continued at this temperature for a further 30 minutes. With continued cooling in an ice-salt bath, ammonia gas was bubbled into the mixture for 20-25 minutes, and the mixture was allowed to warm to room temperature with stirring overnight. After removal of the chloroform in vacuo, addition of water and careful extraction with ethyl acetate, an almost analytically pure amide was obtained (25.2 g, 74% yield), with melting point 159.5 - 161.5°C. Three recrystallizations from 95% ethanol gave an analytical sample with a melting point of 160.5 - 162°C.

D. DL-ethyl-4-cyano-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-l-carboxylat D. DL-ethyl-4-cyano-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylate

Til en oppløsning av 11,30 g (0,033 mol) ethyl-4-carboxamido-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-l-carboxylat i 170 ml tørr pyridin ble langsomt tilsatt 17 ml fosforoxyklorid. Den dannede oppløsning ble oppvarmet ved 70 - 8o°C i ca. 1 time. Volumet ble redusert til ca. 30 ml ved destillasjon i vakuum og det avkjølte residuum forsiktig tilsatt til ca. 300 ml mettet natriumbicarbonat inneholdende is. Ekstraksjon med ethylacetat, tørring over magnes-iumsulf at , filtrering og avdrivning av oppløsningsmidlet i vakuum ga en gul olje som størknet ved avkjøling. Omkrystallisasjon fra hexan ga rent produkt med smeltepunkt 82. - 84°C i et utbytte på To a solution of 11.30 g (0.033 mol) ethyl-4-carboxamido-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylate in 170 ml of dry pyridine was slowly added 17 ml of phosphorus oxychloride. The resulting solution was heated at 70 - 8o°C for approx. 1 hour. The volume was reduced to approx. 30 ml by distillation in vacuum and the cooled residue carefully added to approx. 300 ml of saturated sodium bicarbonate containing ice. Extraction with ethyl acetate, drying over magnesium sulfate, filtration and removal of the solvent in vacuo gave a yellow oil which solidified on cooling. Recrystallization from hexane gave pure product with melting point 82. - 84°C in a yield of

9,0 g (84%). Omkrystallisasjon fra hexan ga en analyseprøve med smeltepunkt 82,5 - 84°C. 9.0 g (84%). Recrystallization from hexane gave an analytical sample with a melting point of 82.5 - 84°C.

E. DL-4-cyano-2,5-bis-ethylendioxobicyclo-[2.2.2]-octan-1- E. DL-4-cyano-2,5-bis-ethylenedioxobicyclo-[2.2.2]-octan-1-

carboxylsyre carboxylic acid

Til 2,43 g (0,075 mol) ethyl-4-cyano-2,5-bis-ethylendioxo-bicyclo-[2.2.2]-octan-l-carboxylat oppløst i 50 ml ethanol ble til- To 2.43 g (0.075 mol) ethyl 4-cyano-2,5-bis-ethylenedioxo-bicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylate dissolved in 50 ml of ethanol was added

satt 8,0 ml 2,0 N natriumhydroxyd. Blandingen ble kokt under til- added 8.0 ml of 2.0 N sodium hydroxide. The mixture was boiled under

bakeløp i 6 timer under nitrogen og derpå hensatt over natten. back run for 6 hours under nitrogen and then set aside overnight.

Efter fjernelse av ethanol i vakuum og tilsetning av vann ble 0,31 9After removing the ethanol in a vacuum and adding water, 0.31 9

(12,7%) utgangsmateriale gjenvunnet ved etherekstraksjon. Forsiktig syring av det kolde vandige skikt ga en olje som hurtig begynte å (12.7%) starting material recovered by ether extraction. Careful acidification of the cold aqueous layer gave an oil which quickly began to

størkne. Produktet ble oppsamlet enten ved filtrering eller eks- solidify. The product was collected either by filtration or ex-

traksjon i ethylacetat. Efter én omkrystallisasjon av den urene cyanosyre (l,8o g, 93% beregnet på ugjenvunnet ester), fikk man 1,47 g rent produkt med smeltepunkt 223,5 - 225°C. Omkrystallisa- traction in ethyl acetate. After one recrystallization of the impure cyanoic acid (1.80 g, 93% calculated on unrecovered ester), 1.47 g of pure product with melting point 223.5 - 225°C was obtained. Recrystallize

sjon fra acetonitril ga en analyseprøve med smeltepunkt 223,5 - tion from acetonitrile gave an analytical sample with a melting point of 223.5 -

225°C. 225°C.

Claims

1. Analogy method for the preparation of therapeutically active compounds of the general formula: where the X's, which are equal, are H2 or 0, and n is 2 or 3, characterized in that a compound of the general formula: where Y is H2 or and n is 2 or 3, is reduced catalytically, and when Y is the resulting compound is heated in a mineral acid to liberate the carbonyl groups.

2. Analogous method according to claim 1 in the production of 4-aminomethylbicyclo-[2.2.2]-oethane-1-carboxylic acid, characterized in that 4-cyanobicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylic acid is reduced catalytically.

3- Analogous method according to claim 1 in the production of 5-aminomethylbicyclo-[3-2.2]-nonane-1-carboxylic acid, characterized in that 5-cyanobicyclo-[3.2.2]-nonane-1-carboxylic acid is reduced catalytically.

4- Analogous method according to claim 1 in the preparation of 4-aminomethylbicyclo-[2.2.2]-oeta-2,5-dione-1-carboxylic acid, characterized in that 4-cyano-2,5-bis-(ethylene-dioxo)- bicyclo-[2.2.2]-octane-1-carboxylic acid is reduced catalytically, and that the compound obtained is heated in a mineral acid.