NO125046B - - Google Patents

Description

Fyringskjele med ovenfor fyringsrommet anordnet varmtvannsbereder.

Denne oppfinnelse vedrører en fyringskjele med en ovenfor fyrrommet anordnet

og som varmeutveksler utført varmtvannsbereder, hvor fyrrommet oventil og på

sidene er omgitt av en vannkappe innrettet til å forbindes med et sentralfyrings-systems innløps- og utløpsside og som er

utstyrt med en overheter som på innløps-siden er forbundet med vannkappen og på

utløpssiden med varmeutveksleren.

Hensikten med oppfinnelsen er å for-bedre en fyringskjele av nevnte art på en

slik måte at varmen fra vannkappen som

omgir fyrrommet under avtapningen av

vartvann meget hurtig overføres til varmtvannsberederen.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at overheteren på

utløpssiden er forbundet med et oventil

åpent stigerør som med klaring er ført

gjennom det indre av et opphetningsrør i

nevnte varmtvannsbereder, hvilket opphet-ningsrør nedentil kommuniserer med vannkappens øverste del.

Hvis forbruksvannet i varmtvannsberederen er kaldere enn vannet i opphet-ningsrørene oppstår det der, på en måte som skal forklares nedenfor, en sterk sirkulasjon av oppvarmingsvannet i opphet-ningsrørene, hvorved det bevirkes en meget hurtig oppvarming av det kalde forbruksvannet som tilføres varmtvannsberederen.

Oppfinnelsen skal forklares ved et eks-empel under henvisning til tegningen som

viser et lengdesnitt gjennom en fyringskjele i henhold til oppfinnelsen.

Ifølge tegningen er fyringskjelens

fyrrom 1 oventil og på siden omgitt av en vannkappe 2. Varmen frembringes ved hjelp av en oljebrenner 3. Kjelen er forsynt med to rørstusser 4 og 5 for tilkobling til et sentralfyringsanleggs innløps- hen-holdsvis utløpsledning. Stussene 4, 5 er forbundet innbyrdes over et dreibart spjeld 7 som betjenes ved hjelp av et håndratt 6. Ved å åpne spjeldet 7 kan man på en kjent måte blande det kalde returvann med det varme innløpsvann for derved å regulere vanntemperaturen i sentralfyringssystemet.

Det kalde returvann som strømmer gjennom returstussen 5 føres ikke umiddel-bart til vannkappen 2, men går først til et kammer 8, utformet som en omløpsledning, som er ført langs vannkappens ytterside, og som ved en åpning 9 er forbundet med vannkappen. Det kalde vann oppvarmes under gjennomstrømningen av kammeret 8, slik at det inntrer gjennom åpningen 9 i vannkappen 2 med betydelig høyere temperatur enn den opprinnelige. Oppvarmingen økes ytterligere ved at kammeret 8 ved en åpning 10 også oventil er forbundet med vannkappen, og at det varme vann fra kappen 2 som følge av strømningen i kammeret 8 gjennom åpningen 10 suges opp av innløpsvannet og på en i seg selv regulerende måte iblandes returvannet. Ledeplater 10' ved blandekammerets 8 tilkoblingssted forårsaker en innsnevring av vannkappens og blandekammerets gjen-nomstrømningstverrsnitt og danner en in-jektor som iblander mere innløpsvann ved returvannets økende gjennomstrømnings-mengde.

Det forhold at returvannet som inntrer 1 vannkappen 2, ikke har en temperatur på 30—40° C, men en vesentlig høyere temperatur f. eks. 50—60°, er meget viktig fordi faren for kondensasjon og dermed også korrosjon på vannkappens 2 innerside for-hindres.

Med 11 er på tegningen betegnet en rensedør og med 12 et lokk for en renseluke. Et dreiespjeld 14 er anordnet i kjelens røkgassavtrekk 13.

I fyrrommet 1 er anordnet et legeme 15 som fortrinnsvis er utført av varmebe-standig materiale f. eks. en kromnikkel-stålplate, og som tvinger forbrennings-gassene i nærheten av vannkappen 2 til å stryke langsmed denne, idet den i legemet oppmagasinerte varme bevirker en gunsti-gere forbrenning av oljen.

Fyrrommet 1 er utstyrt med en sylin-drisk hulvegg 16 som er forbundet med en hul frontvegg 17 og en likeledes hul skillevegg 18. Hulveggene 16—18 danner sam-men en overheter som på innløpssiden over en ledning 19 er forbundet med vannkappen 2 og på utløpssiden med et oventil åpent stigerør 20. Frontveggen 17 er forsynt med en renseåpning med et lokk 21. Som det fremgår av tegningen er skilleveggen 18 ikke ført helt frem til frontveggen 17, slik at det der dannes et åpent mellomrom 22. For-brenningsgassene strømmer langs den på tegningen med piler viste vei og bestryker først legemet 15 og deretter den sylindriske hulveggs 16 ytterside, hvorpå gassene oven-fra strømmer innenfor hulveggen, bestryker den hule skillevegg 18 og forlater kjelen gjennom røkgassavtrekket 13. Overheteren 16—18 sikrer på en i og for seg kjent måte en fullstendigere utnyttelse av varmen som tilføres kjelen.

I vannkappens 2 øvre del er anordnet en termostat 23 som kobler ut oljebrenne-ren 3 når vanntemperaturen har steget til f. eks. 90°.

Ovenfor fyrrommet 1 er anordnet en varmtvannsbereder 24 som er utført som en varmeutveksler. Berederens øverste del består av en hvelvformet dobbeltbunn som danner en vannkappe 25. Vannkappen 25 er ved et vertikalt varmerør 26 forbundet med vannkappen 2, i hvilket stigerøret 20 med klaring er ført nesten til dobbeltbunnen 25. Overheteren 16—18 er på denne måte ved stigerøret 20 på utløpssiden forbundet med varmeutveksleren 24. En ring av flere vertikale opphetningsrør 27 forbinder ytterligere de to vannkapper 2 og 25 med hinannen.

Det kalde forbruksvann strømmer gjen-

nom en innløpsstuss 28 inn i varmtvannsberederen 42 og det varme vann ut av samme gjennom en utløpsstuss 29. En stuss for returvannet er betegnet med 30. Mellom utløpsstussen 29 og returstussen 30 og gjennom de på tegningen ikke viste led-ninger som fører til avtappingsstedene opprettholdes det på en kjent måte en varig varmtvannssirkulasjon, slik at varmt-vannet ved åpning av en avtappingskran øyeblikkelig strømmer ut av samme. Vannkappen 25 er dessuten forsynt med en stuss 31 som kan forbindes med et på tegningen ikke vist ekspansjonskar.

Varmtvannsberederen er forsynt med et termometer 32 og en renseluke 33 som er festet og tettet på en i og for seg kjent måte. I tilfeller hvor forbruksvannet i varmtvannsberederen 24 har samme temperatur som vannet i vannkappen 2 og overheteren 16—18, sirkulerer ikke vannet i opphetningsrørene 26 og 27, slik at det ikke finner sted noen varmeutveksling mellom opphetnings- og forbruksvannet. Så-snart forbruksvannet er blitt kaldere enn opphetningsvannet, hvilket skjer ved av-tapning av varmt forbruksvann, begynner det varme vann fra overheteren 16—18 å strømme oppover i stigerøret 20. Dette har tilfølge at opphetningsvannet, som befin-ner seg i det ringformede rom mellom stige-røret 20 og opphetningsrøret 26, trer inn i dobbeltbunnen 25 som tjener som en vann-fordeler. Opphetningsvannet strømmer tilbake fra dobbeltbunnen 25 gjennom opp-hetningsrørene 27 til vannkappen 2. Som følge av at det opphetningsvann som strøm-mer fra vannkappen 2 inn i ringrommet mellom rørene 20 og 26 er varmere enn det som strømmer gjennom rørene 27 tilbake til vannkappen 2, og ikke bare drives med det i stigerøret 20 oppover strømmende vann, men ytterligere opphetes, oppstår der hurtig en meget intens sirkulasjon, som bevirker en rask oppvarming av det kalde forbruksvann som strømmer inn i varmtvannsberederen 24. Varmtvannsberederen 24 arbeider da på samme måte som en gjennomstrømnings-overheter. Den hyd-rauliske motstand i de rette opphetnings-rør 26 og 27 og fordeler-vannkappen 25 er ubetydelig, slik at sirkulasjonen kan fore-gå uhindret. Varmtvannberederen 24 er enkel å fremstille og lett å vedlikeholde.

Når det ikke brukes varmtvann fra berederen, oppvarmes forbruksvannet praktisk talt til samme temperatur som opphetningsvannet, slik at det siste slutter å sirkulere. Er dessuten sentralfyringsanleggets varmeforbruk ubetydelig eller an-logget overhodet ikke i bruk, vil vanntemperaturen i vannkappen 2 ved fortsatt

varmetilførsel bli utillatelig høy med der-av følgende fare for dampdannelse. For å

motvirke dette kobler termostaten 23 bren-neren 3 ut ved en temperatur på ca. 90°.

Fyringskjelen er imidlertid utstyrt med en

sikkerhetsledning 31 for tilfelle at termostaten skulle svikte. Avtapningen fra vannkappen 2 foregår gjennom en avtapnings-stuss 34 som normalt er lukket ved en tapp 35.

Det er klart at overheteren også kan

utformes på annen måte enn vist på tegningen. Overheteren kan f. eks. bestå vesentlig av en eneste horisontal hul vegg.

Kjelen kan også, istedenfor med en oljebrenner, forsynes med en rist for forbrenning av faste brennstoffer, eller også med

en gassbrenner.

Varmtvannsberederen 24 kan også utformes på annen måte, f. eks. uten vannkappen 25. I dette tilfelle er det i varmt-vannsberederens indre anordnet et særlig

heteelement som har form av en hul sylin-der og som på innløpssiden er forbundet

med opphetningsrøret 26 som da tjener som

en tilførselsledning, og på utløpssiden med

vannkappen 2. Stigerøret 20 strekker seg i

dette tilfelle helt frem til ledningen som

forbinder opphetningsrøret 26 med heteelement og som er lagt i heteelementets

øvre del.

Som det framgår av tegningen, er

varmtvannberederens 24 bunn i direkte be-røring med opphetningsvannet i vannkappen 2. Derved fåes en ytterligere varme-overgang fra opphetningsvannet til vannet

i varmtvannsberederen 24.

Claims (12)

1. Fyringskjele med en ovenfor fyrrommet anordnet og som varmeutveksler

utført varmtvannsbereder, hvor fyrrommet oventil og på sidene er omgitt av en vannkappe innrettet til å forbindes med et sen-tralfyringssystems innløps- og utløpsside og som er utstyrt med en overheter som på innløpssiden er forbundet med vannkappen og på utløpssiden med varmeutveksleren, karakterisert ved at overheteren (16— 18) på utløpssiden er forbundet med et oventil åpent stigerør (20), som med klaring er ført gjennom det indre av et opp-hetningsrør (26) i nevnte varmtvannsbereder (24), hvilket opphetningsrør nedentil kommuniserer med vannkappens (2) øverste del.

2. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at opphetningsrøret (26) forbinder vannkappen (2) med en ytterligere vannkappe (25) som er anordnet i varmt-vannsberederens (24) øvre del og som ved ytterligere opphetningsrør (27) er forbundet med den førstnevnte vannkappe (2).

3. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at den annen vannkappe (25) består av en dobbeltbunn.

4. Fyringskjele ifølge påstand 3, karakterisert ved at samtlige opphetningsrør (26, 27) er rette og vertikale rør, hvorav en del rør (27) er anordnet i sirkel.

5. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at sentralfyringsanleggets returvann-stuss (5) er over et kammer (8) forbundet med den første vannkappe (2), hvor kammeret (8) er ført langs denne vannkappes ytterside.

6. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at det i fyrrommet er anordnet et metallisk legeme (15) som tvinger for-brenningsgassene i nærheten av den første vannkappe til å stryke langsmed denne, og som ved sin tilbakestråling bevirker en gun-stigere forbrenning.

7. Fyringskjele ifølge påstand 3, karakterisert ved at stigerøret (20) er ført nesten frem til dobbeltbunnen.

8. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at der er anordnet organer som på en i seg selv regulerende måte blander innløpsvannet i returvannet.

9. Fyringskjele ifølge påstand 8, karakterisert ved organer som ved injektorvirk-ning blander innløpsvannet i returvannet.

10. Fyringskjele ifølge påstand 9, karakterisert ved at det nedenfor innløpets tilkoblingssted til vannkappen (2) er til-sluttet et blandekammer (8) som munner ut i vannkappens nedre del, og at det ved blandekammerets (8) tilkoblingssted til vannkappen er anordnet ledeplater (10') som forårsaker en innsnevring av vannkappens og blandekammerets gjennom-strømningstverrsnitt.

11. Fyringskjele ifølge påstand 1, karakterisert ved at opphetningsrøret tjener som en tilførselsledning til et i varmtvanns-berederens indre anordnet som en hul sylin-der utformet heteelement, som på utløps-siden igjen er forbundet med vannkappen.

12. Fyringskjele ifølge påstand 11, karakterisert ved at stigerøret er ført helt frem til den i det hule heteelements øvre del anordnete ledning som forbinder det som tilførselsledning tjenende opphet-ningsrør med heteelementet.