NO124684B - - Google Patents

Description

Sedimenteringsbasseng for avløpsvann.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sedimenteringsbasseng for avløpsvann, omfattende mot et punkt nedad konvergerende vegger beregnet på å anbringes nedsenket i vann. Bassenget er spesielt beregnet til bruk i forbindelse med renseanlegg for mekanisk, biologisk og/eller-kjemisk rensing av det forurensede vann og hvor selve bassenget eller bassengenheten er anbrakt i et ytre basseng fylt med vann.

Et vesentlig problem ved slike renseanlegg som anvendes for rensing av forurenset råvann eller avløpsvann, ligger i vanske-ligheten med å fjerne utfelt slam i bassengenheten, hvilket slam har en tendens til å legge seg på de nedad konvergerende vegger og danne et stivt belegg som ikke faller ned til bassengenhetens bunn og kan bli pumpet bort. Det er kjent å bryte opp denslags belegg eller hindre oppbygning av belegget ved å utsette bassengenhetens vegger for kontinuerlige eller diskontinuerlige vibrasjoner.

Formålet ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en sedimen-teringsbassengenhet ved hvilken det på veggene utfelte slam gjennom bevegelser i veggene lett løsner, brytes opp og glir ned mot bassengenhetens bunn, hvorfra det lett kan fjernes og hvor slammet også samles innenfor et lite område slik at opphviruLing av slammet holdes på et minimum når veggene utsettes for bevegelser.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at bassengets vegger er laget av et mykt, bøyelig materiale, f.eks. plast eller lignende, hvorved bevegelser i det i bassenget omgivende vann ætter bassengets vegger i bevegelse, slik at slamavsetninger på veggene lett løsner og ved tyngdekraftens virkning glir ned mot bassengets bunn.

Ved således å utforme bassengenheten som f.eks. en kon eller pyramide med spissen rettet nedad, kommer utfelt slam til å samles i enhetens nedre smale del innenfor et meget konsentrert område fra hvilket det lett kan suges opp med en pumpe som har et fast anbrakt sugerør hvis ende ligger innenfor nevnte område. Ved hurtige bevegelser i vannet i eller omkring bassengenheten som kan forårsake store bevegelser i bassengenhetens vegger, kommer opphvirvlingen av utfelt slam til å bli betydelig mindre enn om bassengenheten hadde vært utført på konvensjonell måte med stor plan bunn over hvilken slammet utfelles i et tynt sjikt.

For i praksis helt eller delvis å eliminere faren for skadelige bevegelser i bassengenhetens vegger, kan det ytre basseng være slik anordnet at vannivået i dette holdes konstant. Vannet i dette kan således ikke settes i bevegelse ved hjelp av bølger eller strømninger i et havneanlegg eller påvirkes av tidevann og det er dermed sikret at vannet i det ytre basseng blir bølge-og strømnings-fritt. Ettersom vannivået i det ytre basseng kommer til å holdes i alt vesentlig konstant, hindres endog at det oppstår påkjenninger på den deri anbrakte bassengenhets vegger.

Bassengenheten kan være flytende anbrakt i det ytre basseng og kommer således til å følge vannivået i dette. I dette tilfelle har det å holde vannivået konstant primært til oppgave å hindre vannivået i å synke så meget at bassengenhetens bunn kommer i kontakt med bunnen i det ytre basseng, hvilket ville kunne medføre "pumpebevegelse" i bassengenhetens vann og dermed en fullstendig opphvirvling av det utfelte slam.

Bassengenheten kan videre være fast anbragt i forhold til det ytre basseng og ved at vannivået i det ytre basseng holdes konstant, hindres nivået i å synke så meget at en altfor stor del av bassengenhetens vegger kommer til å ligge fritt ovenfor vannflaten og dermed utsettes for store påkjenninger.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 skjematisk viser et anlegg ifølge oppfinnelsen med en eneste flytende bassengenhet.

Fig. 2 viser anlegget ifølge fig. 1 sett ovenfra,

fig. 3 viser skjematisk et snitt gjennom et annet anlegg ifølge oppfinnelsen med fast anbragte bassengenheter,

fig. 4 viser anlegget ifølge fig. 3 sett ovenfra, og fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4»

I fig. 1 betegner tallet 15 et kunstig ytre basseng som

er tett eller i det vesentlige tett og1 hvilket en bassengenhet 5 med vegger av bøyelig materiale, som f.eks. vevnadsarmert PVC-plast, er anbragt flytende. Bassengenheten 5 holdes oppe av en rundt dens øvre kant anbragt sirkulær flytekrave 4« Rundt bassengenhetens 5 øvre kant og under flytekraven 4>. finnes det avløpsåpninger 8, gjennom hvilke slamavskilt vann strømmer ut i den omgivende vann-ansamling. Disse åpninger 8 kan plaseres på forskjellige avstander fra vannflaten i det ytre basseng 15, slik at enten overflatevannet eller vannet under overflaten tilføres det ytre basseng, i hvilket siste tilfelle flytende overflateslam holdes tilbake i bassengenheten.

Bassengenheten 5 er i det viste utførelseseksempel rent konisk og dens vegger konvergerer mot et nedre punkt 12. Til anlegget hører også en brygge på flytelegemet 3 som holdes i stil-ling av forankringsliner 10. Avløpsvann tilføres bassenget 5 ved hjelp av en ledning 1 som på en strekning 2 er gjort fleksibel for at bassengenhetens bevegelser skal hindres i minst mulig grad. Avløpsvannledningen munner ut i det viste eksempel, i bassengets

5 sentrum og i en anordning 6 for kjemisk eller biologisk rensing. Sedimentet synker enten ned mot bassengets bunn eller går som

sirkuleringsslam til anordningen 6.

Når sedimentet synker mot bassengets 5 bunn,kommer det til å avsettes på veggene i en viss grad og danner et stadig voksende sjikt, ifall et basseng av vanlig type, d.v.s. et basseng med stive plate- eller betongvegger anvendes. I foreliggende tilfelle kommer imidlertid vannbevegelsen i bassenget og/eller i resipienten kontinuerlig til å bibringe bassengveggene vibrasjons-eller bøyningsbevegelser og derved kommer sedimentet til å bli hindret fra å danne sjikt på veggene og i stedet gli ned til bassengets bunn etter de mot bunnen konvergerende vegger. Fra bunnen avsuges sedimentet ved hjelp av en kraftig pumpe 7 °g pumpes f.eks. til de i fig. 2 viste slambassenger 9» ^ra hvilke slammet via en ledning 11 kan pumpes videre. En ytterligere fordel med de fleksible vegger viser seg når pumpen 7 arbeider, ettersom en sammensugning av veggenes nedre del bevirkes og dermed en minskning av bassengets deplasement, hvorved bassenget ikke kommer til å stige i noen større utstrekning ved slamfjerningen.

Det rensede vann ledes ut gjennom de ved bassengets øvre kant anordnede avløp 8 direkte til det ytre basseng eller gjennom en samlingsledning til f.eks. et kloringsanlegg. Disse avløp 8 ligger fortrinnsvis i avstand fra bassengets øvre kant og under resipientens 15 vannflate, hvorved flytende avfall og lignende kommer til. å samles på bassengets 5 flate. Det ytre basseng kan enten tilføres renset vann fra bassengenheten eller vann fra en sjø eller lignende. For å holde konstant vannivå, finnes det i det beskrevne utførelseseksempel et avløp 13, gjennom hvilket det rensede vann tilføres et vassdrag eller lignende. Ifall det skulle foreligge fare for at avdunstningen fra det ytre basseng skal være større enn vanntilførselen, er det anordnet f.eks. en enkel flottørstyrt tilførselsanordning 14,over hvilken f.eks. ferskvann tilføres hvis nivået i det ytre basseng synker under en bestemt verdi.

På fig. 3 og 4 betegner tallet 15 et ytre basseng som er anordnet i grunnen 59» hvorved bassengets sidevegger dannes f.eks. av i grunnen nedslåtte spuntvegger 60. Bassengbunnen kan være forsynt med et belegg 16 som f.eks. asfalt, for i størst mulig grad å redusere en lekkasje gjennom denne. Det avfalls- eller råvann som skal renses, innføres gjennom en renne 18 til en delingskanal 20 forsynt med en rist 22 for avskilling av større faste forurens-n.inger, som f.eks. filler. Kanalen 20 løper inn i en sandfanger 23 som har slike dimensjoner at vannet får en lav hastighet, hvor-for faste forurensninger så som sand i stor utstrekning synker til bunnen av denne. Avløpsvannet fortsetter deretter gjennom en forbindelsesledning 24 til et luftebasseng 25, i hvilket det på kjent vis innblåses luft, og som kan bestå av to konsentrisk anordnede, i begge sider åpne beholdere 28,30, som mellom seg danner en ringformet strømningsspalte 32 for vannet. Vannet kommer inn fra ledningen 24 til den indre beholder 28 som. endog har inntak for eh eller flere luftstrømmer. Fra spalten 32 går avløpsvannet til et omgivende sedimenteringsbasseng eller bassengenhet 26. Hoveddelen av vannet og det deri værende biologiske slam resirku-lerer gjennom luftebassenget. 25* En mindre del strømmer videre over et renneform.et overløp 33 °S en f orbindelsesledning 34 til et flokningsbasseng 36, i hvilket det tilsettes kjemikalier på kjent vis. I bassengenhetene 25,26 underkastes vannet en biologisk rensing.

Fra bassenget 36 går vannet gjennom en ledning 38 til et klaringsbasseng 40. Dette har et sentralt fordelingsrør 42 som nedentil utvider seg konisk og i hvilket ledningen 38 munner ut. Bassenget 40 nar et renneformet overløp 44 som gjennom en ledning 45 munner ut i det ytre basseng 15. Vannet har i dette tilfelle gåett gjennom en to-trinnsrensing, nemlig en biologisk og en kjemisk rensing, og er i det vesentlige befridd fra skadelige forurensninger.

De forskjellige enheter resp. bassenger,, av hvilke anlegget er satt sammen, kan være flytende i det større basseng 15, hvorved de oventil er forsynt med flytekraver (ikke vist). Alterna-tivt kan de være helt eller delvis opphengt i bassengets 15 sidevegger resp. i gangbroer 46 plasert på tvers over det store basseng 15. De større eller mest dyptgående enheter i anlegget i foreliggende tilfelle sedimenteringsbassenget 26 og klaringsbassenget

40 er utført med nedad avsmalnende, traktformet tverrsnitt. De forskjellige enheter og spesielt bassengene 26 og 4°» kan være av så tynt materiale som f.eks. 0,6 til 0,9 mm vevnadsarmert PVC, idet deres indre nivå alltid befinner seg på samme ubetydelige høyde over nivået i det ytre basseng 15. Nivåforskjellene mellom de indre basseng og det ytre basseng behøver herved kun gjøres så stort at det oppstår en selvstrømning av vannet i serie gjennom de indre bassenger mot overløpet 44« Dette medfører at hellingsvinkelen for veggene til bassengene 26,40 kan gjøres flatere enn hittil og at det kan sikres at det i bassengene avsatte slam sklir nedad mot bassengenes bunn. På grunn av sin ekstreme tynnhet kan de hellende bassengvegger nemlig bibringes i en vibrasjonsbevegelse på enkelt vis, f.eks. ved hjelp av i vannet innført trykkluft, slik at slammet ristes ned. En vinner herigjennom den fordel at det ytre basseng 15 kan gjøres grunnere og graveomkostningene kan derigjen-nom reduseres vesentlig.

Det i bunnen av bassengene 26,40 samlede slam pumpes ved hjelp av mammutpumper 48 til en slamrenne 50 som nar utløp i hen-siktsmessig ti mineraliseringsbassenger 52. Etter disse bassenger behandles slammet på konvensjonell måte på slamtørkeleier eller lignende.

Det ytre basseng 15 har et overløp 54 > i"ra hvilket det går en avløpsledning 56.

Anlegget kan ha en overbygning 58» bl.a. for å unngå is-danning på vinterstid.

For å ta hånd om de i ytterbassenget tilbakeholdte forurensninger som fremkommer når avløpet fra bassengenhetene eller bassengenhetene munner ut i det ytre basseng, kan vannet fra ytterbassenget føres tilbake til anleggets innløp eller til en bassengenhet. På fig. 3 vises en sugeledning 62 som munner ut i den nedre del av det ytre basseng og som er tilsluttet en sugepumpe 63, som over en returledning 64 pumper vannet fra det/ytre basseng til anleggets innlegg. Denne tilbakeføring av vannet fra det ytre basseng til bassengenheten utnyttes fortrinnsvis kun om natten når tilførsel av avløpsvann ligger under den normale verdi.

Claims (1)

1. Sedimenteringsbasseng for avløpsvann, omfattende mot et punkt nedad konvergerende vegger beregnet på å anbringes nedsenket i vann, karakterisert ved at bassengets vegger er laget av et mykt, bøyelig materiale, f.eks. plast eller lignende, hvorved bevegelser i det i bassenget omgivende vann set-ter bassengets vegger i bevegelse slik at slamavsetninger på veggene lett løsner og ved tyngdekraftens virkning glir ned mot bassengets bunn.