NO124572B - - Google Patents

Description

Anordning ved sigaretthyIster.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et sigaretthylster eller liknende omfattende et brennbart materiale forsynt med atskilte åpninger og et ikke-giftig fyllmateriale som normalt lukker disse åpninger, og som forvitrer ettersom forbrenningssonen skrider frem ved temperaturer i omårdet 32-250°C.

Det er kjent at røkemengden som avgis fra en sigarett til røkeren kan senkes uten unødig å øke sigarettens motstand mot trekk ved å øke andelen av luft som trekkes inn med raken bak den brennende sigarettglo. Det er også kjent at tilsetningsluft kan leveres sammen med røken ved å bruke et meget porøst papir som hylster for tobakken eller ved å anbringe perforeringer i papiret. På denne måte vil en større andel av forbrenningsproduktene forsvinne ut i atmosfæren i intervallene mellom dragene. Det har også vært laget sigaretter hvori ventilasjonshullene har vært innlemmet i papiret eller munnstykkehylsteret som omgir filterproppen i en filtersigarett. I tillegg hertil har det vært beskrevet fremgangsmåter hvorved røkeren kan velge ventilasjonsgraden før røking.

Imidlertid har ingen av de ovennevnte beskrevne fremgangsmåter vært fullstendig tilfredsstillende. Sigaretter som har vært ventilert noen grad, er av mange røkere blittkarakterisertsom å være "tynne", "smakløse" eller "ikke tilfredsstillende".

En oppfinnelse som innebærer reduksjon av røkmengden levert til røkeren fra en sigarett, er beskrevet i US-patentskrift 2.992. 647. Dette patentskrift omfatter en fremgangsmåte for fremstilling av en sigarett eller liknende hvori er innebygget anordninger for regulering av forbrenningstemperaturen, hvilke anordninger omfatter perforeringer eller porer i sigarettpapiret som er fylt med et materiale som smelter eller sublimerer ved en slik temperatur at perforeringene eller åpningene vil åpne seg i en kort avstand etter hvert som det brennende område skrider frem for å regulere mengden av luft eller prosenten av drag som kommer gjennom det brennende område. Mens anordningen i henhold til ovennevnte patentskrift frembringer fordeler overfor tidligere kjente ventilasjonsanordnin-ger, gir den ikke en fullstendig løsning på hovedproblemet som omfatter en kombinasjon av (1) å redusere røkmengden levert fra-en sigarett til røkeren og (2) å tilfredsstille sigarettrøkeren. Mens nevnte patentskrift frembringer en automatisk måte for åpning av ventilasjonshullene i sigaretten, så skjer denne åpning i en relativt kort avstand fra den varme sigarettglo.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et sigaretthylster eller liknende for anvendelse i en sigarett som gir tilnærmet ufortynnet røk under de tidlige drag, fortynnet røk under de senere drag samt en lav totalavgivelse av røkkomponenter til rø-keren. Videre skal sigaretten være slik at røkeren vil finne at

den har en rimelig motstand mot trekk.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at det ikke-giftige fyllmateriale er et celleformet, termoplastisk materiale som har en gjennomsnittlig tykkelse over åpningene på fra 3-60 mikron.

Den foreliggende oppfinnelse innebærer en forbedring i for-hold til de kjente løsninger, medregnet den beskrevet i ovennevnte US-patentskrift, og muliggjør et hylster som kan tilveiebringe den ønskete grad av tilfredsstillelse ved røkingen samtidig med en senkning av den tjære og nikotin som leveres til røkeren pr. drag såvel som fra sigaretten i sin helhet.

Oppfinnelsen omfatter et sigaretthylster eller liknende for synt med ventilasjonshuller som er dekket av eller fylt med celleformet materiale som forvitres ved virkningen av varmen fra den brennende tobakk i tobakksproduktet. Hullene er anordnet i noen avstand fra enden av hylsteret. De er under de innledende røke-trinn lukket med det celleformete materiale som forvitrer i varmen,'slik at hullene åpner seg under de etterfølgende røketrinn på grunn:av virkningen av varmen fra gloen og tobakksrøken på materialet som til å begynne med blokkerer hullene. Materialet som lukker hullene i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan, om ønskes, ha tilnærmet den samme hvite farge som hylsteret eller fil-teret hvori hullene er plassert, slik at det faktisk ikke legges 'merke til før røkingen av røkeproduktet. Ved å anvende det foreliggende celleformete, varmedegraderbare materiale, er det mulig å frembringe en bedre åpning av hullene når materialet utsettes for varme, enn hva tilfellet er med et ikke-celleformet, varmedegrader-bart materiale. Når hullene åpnes ved forvitring av filmen under røking, antar de dessuten en mørkere farge som er lett synlig for røkeren. Røkeren kan således ha et synlig bevis for åpning av fortynningshullene, med fordelen av den fulle tilfredsstillelse av røken under de innledende røketrinn og den psykologiske fordel av

å se fortynningshullene åpne seg under de senere røketrinn.

Fig. 1 viser en vanlig sigarett hvor hylsteret er forsynt med åpninger eller ventilasjonshuller som er dekket eller fylt med celleformet, termoplastisk materiale. Fig. 2 viser et forstørret bruddstykke av et mindre område av de dekkete ventilasjonshuller i hylsteret til sigaretten ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom ett av de dekkete ventilasjonshuller i hylsteret i sigaretten vist i fig. 1 og 2. Fig. 4 viser et tverrsnitt av samme ventilasjonshull som vist i fig. 3, etterat varmen fra gloen og sigarettrøken har bevirket nedbrytning av det celleformete materiale og hullet har åpnet seg. I fig. 1 er vist en sigarett 1 som består av en tobakkssylin-der 2 omhyllet av en brennbar papirsylinder 3. I papirsylinderen 3 er anordnet ventilasjonshuller 4 som er blitt dekket med et celleformet materiale 5.

I figurene 2 og 3 sees en forstørret del av sigaretten 1 som er representativ for samtlige ventilasjonshuller 4, hvori ventilasjonshullene er dekket av en celleformet plastfilm 5 som har luftblærer 7. Filmen 5 blokkerer passasjen 6 gjennom ventilasjonshul-let 4.

I fig. 4 er åpningen 4 i papirsylinderen 3 vist med en film 5a som er et resultat av forvitringen av den celleformete plastfilm 4, under frembringelse av fri passasje 6 gjennom ventilasjons-hullet 4, som forbinder tobakken 2 med det ytre av sigaretten 1.

Formålene med den foreliggende oppffanelse realiseres ved å perforere hylsteret av en sigarett eller annet røke.produkt med huller av tilstrekkelig størrelse til å frembringe en merkbar fortyn-ning av røken med luft og å dekke eller fylle disse hull med et materiale som har en celleformet struktur, for eksempel et blære-formet belegg som er mottakelig for varmevirkningen fra den brennende sigarett i en slik grad at røken fra den første del av sigaretten bevirker at filmen gradvis forvitres slik at hullene åpner seg etter de første få drag av røkeproduktet. I henhold til foreliggende oppfinnelse leverer røkeproduktet ufortynnet røk under de første få drag, men under de senere røketrinn er røkeproduktet ventilert, det vil si røken fortynnes til hvilken som helst ønsket grad, bestemt ved størrelsen og antallet av huller og arten og tyk-kelsen av filmen som fyller eller dekker hullene. Den del av sigarettstangen som er uten slike hull og størrelsen og avstanden mellom hullene vil være avhengig av den ønskete mengde ufortynnet røk under de første drag og den etterfølgende fotynningsgrad samt røkens spesifikke virkningsgrad på den celleformete struktur og i noen tilfeller av strukturens tykkelse. Filmen og dens tykkelse kan varieres for å styre mengdeforholdet av uventilert røk som avgis. Hullene vil fortrinnsvis ikke åpnes i løpet av de første fire til seks drag.

Anvendbare celleformete strukturer som forvitrer i varme omfatter strukturer med et stort antall mikroskopiske eller sub-mikroskopiske hulrom fordelt i massen under overflaten. Materialet er, bortsett fra disse hulrom, stort sett kontinuerlig og ho-mogent og filmen som helhet er ugjennomskinnelig på grunn av den heterogene struktur bevirket av hulrommene. Under virkningen av varmen fra den brennende tobakk mykner det celleformete materiale og smelter sammen med etterfølgende sammenfall av det omgivende lag slik at ventilasjonshullene, som dekkes av et belegg eller film med slik celleformet struktur, åpnes.

Slik film fremstilles og påføres på papirunderlaget ved å påføre dette en emulsjon av vann-i-olje typen hvor en filmdannende plast utgjør den kontinuerlige fase og den dispergerte fase fore-ligger i form av utallige små dråper, hvor alle har mikroskopiske eller sub-mikroskopiske dimensjoner, og ved å tørke filmen slik at den dispergerte fase fordampes uten å bryte opp eller bringe den kontinuerlige fases celleformete struktur til å falle sammen. Mens geldannelsen av plastfilmen og formdanningen av vannet fra denne i en viss grad kan skje samtidig, opptrer de generelt i den nevnte rekkefølge ved at plastlaget først antar en slik grad av halvfast-het at det blir i stand til å gi slipp på de dispergerte små vann-dråper. Vannet fordampes så ved diffusjon gjennom de stive, eller tilnærmet stive, celleformete plastvegger og erstattes av luft som danner de allerede nevnte tomrom.

Emulsjonens kontinuerlige fase kan betegnes som en lakk ved at det er et filmdannende materiale løst i et oppløsningsmiddel som er beregnet på ved normal fordampning å tørke ned til et kontinuerlig lag. I foreliggende tilfelle er løsningsmidlet kjenne-tegnet ved uoppløselighet i vann. Den dispergerte fase er vandig, enten vann, en vannløselig væske eller et vannløselig faststoff, uforenlig med bestanddelene i den kontinuerlige fase, både filmdanner og oppløsningsmiddel, eller en kombinasjon av vann med slik væske eller faststoff. Dannelsen av en emulsjon fremmes ved tilsetning av et emulgeringsmiddel egnet for vann-i-olje-dispersjoner, for eksempel stearyldimetylbenzylammoniumklorid, aromatiske poly-glykolestere. Disse emulgeringsmidler er løselige i lakkoppløs-ningsmidler som kan være benzen, toluen, kloroform eller hvilket som helst annet som oppfyller de ovennevnte krav. Etylcellulose kan brukes som filmdanner på grunn av dets forenlighet med mange stoffer som er i stand til å modifisere det ønskete belegg. Slike modifikasjoner kan omfatte frembringelsen av en lavere myknings-temperatur for belegget, hvilket kan oppnås ved tilsetning av et plastifiseringsmiddel til filmdanneren. I tillegg til forenlighet med harpiksen, bør plastifiseringsmidlet være uforenlig med den disperse fase. Tricresylfosfat,dioctylftalat og ricinusolje er eksempler på plastifiseringsmidler som oppfyller disse krav.

Tilfredsstillende hvite belegg oppnås når fordampning av den disperse fase opptrer i det vesentlige etter fordampning av lakk-oppløsningsmidlet, det vil si etter gelering av lakkfilmen. Når det brukes et oppløsningsmiddel med relativt lav fordampningshas-tighet, slik som toluen eller endog xylen, kan det være fordelaktig å forsinke fordampningshastigheten til vannet eller andre komponen-ter i den disperse fase. Dette kan gjøres ved å tilsette vannet tallrike vannløselige stoffer, for eksempel salter som natriumace-tat eller blyacetat, men spesielt polyvalente alkoholer som etylen glykol eller glycerol. Slike alkoholer er uløselige i lakkopp-løsningsmidlet og uforenlige med filmdannerne.

Den disperse fase bestemmer luftighetsgraden av det ferdige belegg på to måter, (1) vann til lakk-forholdet som antydet i for-rige avsnitt og (2) dispersjonens partikkelstørrelse som kan redu-seres ved homogenisering, hvilket resultere i en mer stabil emulsjon og således forbedrer luftighetsgraden til det stivnete belegg som er et resultat av den disperse fase. Luftighetsgraden bestemmer hvitheten til det ferdige belegg.

Materialer som er egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse omfatter celleformete strukturer fremstilt under anvendelse av et termoplastisk harpiksmateriale. Illustrerende for slike materialer er etyloellulose, polystyren, polyvinylklorid, sampolymerer av vinylklorid, slik som vinylklorid-vinylacetat-sampolymerer, poly-etylenmetakrylat, nitrocellulose, celluloseacetat, celluloseacetat-butyrat, celluloseacetatpropionat og etylenvinylacetat.

De følgende eksempler er illustrerende for belegningsmateri-alene som kan anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse:

Eksempel 1.

41,24 gram etylcellulose, kvalitet "N-100", ble oppløst i 650 ml toluen under omrøring. Kvalitet "N-100" betegner en harpiks hvorav en 5$ oppløsning i et oppløsningsmiddel som består av 80 deler toluen og 20 deler etanol har en viskositet på 93,5 centipoise. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 1,9 gram stearyldimetyl-benzenammoniumklorid ("Triton K-60"). Under konstant, hurtig om-røring ble tilsatt 92 ml destillert vann dråpevis eller i form av fin dusj med en hastighet tilstrekkelig lav til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon frembrakte en fotometeravlesning på 73$ når den var påført og tørket som et belegg på 2,7 kg pr. ris. Beleggets tilsynelatende spesifikke vekt ble målt til 0,93.

Eksempel 2.

Dette eksempel skiller seg fra eksempel 1 ved at vannmengden som ble brukt for dannelse av den disperse fase var 184 ml, eller dobbelt så meget som i eksempel 1. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 80$ når den var påført og tørket som et belegg på

1,8 kg pr. ris. Det vil si at belegget var lysere i eksempel 1, men hvitheten var utmerket. Beleggets tilsynelatende spesifikke

vekt ble målt til 0,16.

Eksempel 5.

Dette er likt eksempel 1 med unntakelse av at det ble brukt en større mengde vann, nemlig 504 ml. Emulsjonen ga en fotometeravlesning på 71$ når den var påført og tørket som et belegg på 1 kg pr. ris. Beleggets tilsynelatende spesifikke vekt var 0,08.

Eksempel 4.

Dette eksempel illustrerer bruken av et mindre flyktig opp-løsningsmiddel for harpiksen og en fordampningsforsinker for den vandige bestanddel. Hvis harpiksoppløsningsmidlet fjernes mindre hurtig fra den kontinuerlige harpiksfase, så går ikke denne så hurtig over,i fast form og det blir mulig for en stor del av vannet å fordampe før det innesperres, med det resultat at den celleformete struktur i vesentlig grad faller sammen og det frembringes et belegg med dårlig dekningskraft. Dette kan unngås ved at det til den vandige fase tilsettes en bestanddel som forsinker vannets fordampning, det vil si sørger for et øket fordampningstrykk av den disperse fase. Dette er det spesifikke eksempel.

41,25 gram etylcellulose, kvalitet "N-100", ble oppløst i 650 ml xylen under omrøring. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 1,9 gram "Triton K-60". Under hurtig omrøring ble en blanding av 378 gram etylenglykol og 126 ml destillert vann tilsatt dråpevis eller i form av en fin dusj med en tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgerihg. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 71$ når den var påført og tørket som et belegg på 1 kg pr. ris.

Eksempel 5.

Dette eksempel illustrerer, i motsetning til eksempel 2, bruken av mindre mengder harpiks med høyere molekylvekt og følge-lig høyere viskositet, hvorved en lavere andel faststoffer kan anvendes for frembringelse av et belegg med akseptabel hvithet og ugjennomsiktighet. Det ble brukt etylcellulose, kvalitet "N-300", som har en viskositet på 319,7 centipoise i motsetning til 93,5 for kvalitet "N-100" som tidligere nevnt.

24,5 gram "N-300"-etylcellulose ble oppløst i 650 ml toluen under omrøring. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 1,9 gram "Anta-

rox A-200". Under konstant hurtig omrøring hie tilsatt 229 ml destillert vann, enten dråpevis eller i form av en fin dusj, med en tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 69$ når den var påført som et helegg på 1,26 kg pr. ris.

Eksempel 6.

Dette eksempel illustrerer, i motsetning til eksempel 2, til-setningen av et plastifiseringsmiddel for å redusere beleggets myk-ningstemperatur og øke dets varmefølsomhet.

41,25 gram "N-100"-etylcellulose ble oppløst i 650 ml toluen under omrøring. Et plastifiseringsmiddel, 20,26 gram tricresylfos-fat, tilgjengelig under varebetegnelsen "Lindol", og et emulgeringsmiddel, 1,9 gram polyglykoletere ("Antarox A-200"), ble tilsatt. Under konstant omrøring ble tilsatt 229 ml destillert vann, dråpevis eller i form av en fin dusj, med en tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Emulsjonen ga en fotometeravlesning på 70$ når den var påført og. tørket som et belegg på 2,2 kg pr. ris.

Eksempel 7 og 8.

Eksempler 7 og 8 er eksempler hvori ble brukt en blanding av harpiksholdige plaster som lakkbasis, eller uttrykt på en annen måte, etylcellulose som brukt i de foregående eksempler, ble modi-fisert ved tilsetning av harpikser. I disse tilfeller ble det . oppnådd belegg med forbedret glans og hardhet samt en utmerket hvithetsgrad.

Eksempel 7.

41,25 gram "N-lOO"-etylcellulose ble oppløst i 650 ml toluen under omrøring. Som harpiksmodifiseringsmiddel ble tilsatt 10,25 gram klorert difenylharpiks ("Aroclor 5460") og som emulgeringsmiddel 1,9 gram polyglykoletere ("Antarox A-200"). Under konstant omrøring ble tilsatt dråpevis eller i form av en fin dusj 229 ml destillert vann med tilstrekkelig langsom hastighet til å mulig-gjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 83$ når den var påført og tørket som et belegg på 2,43 kg pr. ris.

Eksempel 8.

41,25 gram "N-100"-etylcellulose ble oppløst i 650 ml toluen under omrøring. Som harpiksmodifiseringsmiddel ble tilsatt 41,24 gram av en kumaron-indenharpiks og som emulgeringsmiddel 1,9 gram "Antarox A-200". Under konstant omrøring ble tilsatt dråpevis eller i form av en fin dusj 620 ml vann med en tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en f otometeravlesning på 82$ når, den var påført og tørket som et belegg på 2,61 kg pr. ris.

Eksempel 9.

40 gram polystyren ble oppløst i 200 ml benzen under omrøring. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 2 gram sorbitan-seskvioleat, tilgjengelig under varebetegnelsen "Arlacel C". Under konstant om-røring ble tilsatt dråpevis eller i form av en fin dusj 100 ml vann med en tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 74$ når den var påført og tørket som et belegg på 2,61 kg pr. ris.'

Eksempel 10.

8 gram polyvinylkloridacetat (kvalitet "VYHH" fra Carbide and Carbon Chemicals Corp.) ble oppløst i 60 ml propylendiklorid under omrøring. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 0,5 gram "Arlacel C". Under konstant omrøring ble tilsatt 30 ml vann med tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 69$ når den var påført og tørket som et belegg på 2,66 kg pr. ris.

Eksempel 11.

25 gram polymetylmetakrylat, som hadde en molekylvekt på 31,60 eller mer og en flytetemperatur (maks.) på 138°C ble oppløst i en blanding av 100 ml toluen og 50 ml metylendiklorid. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 2 gram "Arlacel C". Under konstant om-røring ble tilsatt 75 ml vann med tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeraVlesning på 82$ når den var påført og tørket som et belegg på 4,725 kg pr. ris.

Eksempel 12.

25 gram nitrocellulose, av en kvalitet som hadde en viskositet på 5 - 6,5 sekunder i' en oppløsning av 12,2$ konsentrasjon, ble oppløst i 200 ml n-butylacetat. Som emulgeringsmiddel ble tilsatt 2 gram vannfri alifatisk polyetylenglykolamid ("Antarox G-100"). Under konstant omrøring ble tilsatt 200 ml vann med tilstrekkelig langsom hastighet til å muliggjøre jevn emulgering. Denne emulsjon ga en fotometeravlesning på 77$ når dehvar påført og tørket som et belegg på 1,935 kg pr. ris.

Spesielt egnete celleformete plaster for bruk i henhold til foreliggende oppfinnelse er slike som vil smelte eller forvitre ved temperaturer fra omkring 35° til omkring 250°C.

Som tidligere nevnt i foreliggende beskrivelse, vil dimensjo-nene og arrangementene av hullene eller perforeringene variere i overensstemmelse med de ønskete resultater. Den kan arrangeres og være av størrelser og fasonger vist i det tidligere nevnte US-patentskrift 2.992.647, eller de kan ha andre dimensjoner, fasonger og utforminger.

En spesiell kombinasjon som-gir utmerkete resultater i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, omfatter bruken av, i en sigarett eller liknende, atskilte perforeringer som ikke er an-brakt nærmere enn 20 mm fra enden av sigaretten eller røkeartik-kelen, hvilke perforeringer har en totalflate som svarer til omkring 0,2 til 1,5$ av sigaretthylsterets totale overflate, hvilke perforeringer er fylt med eller belagt med en film som har en gjennomsnittlig tykkelse over hullene eller perforeringene på fra omkring 3 til 60 mikron og fortrinnsvis fra omkring 5 til 15 mikron av en celleformet struktur av den type som foran beskrevet.

Fordelene ved å anvende en film av den ovenfor nevnte type istedenfor en film eller et belegg som ikke er celleformet, ligger i den mer nøyaktige styring over åpningen av de fylte perforeringer eller huller og i den kjensgjerning at hullene kan bringes til å åpne seg i en langt større avstand fra sigarettgloen, hvorved ventilasjonen kan startes og opprettholdes ved et ønsket nivå med større nøyaktighet og bedre kontroll. Enn videre er det funnet at bruken av blæreformete belegg for dannelse av den forsvinnbare film som tetter ventilasjonshullene, utmerker seg ved en hvit ugjennomsiktighet som forsvinner når filmen smelter eller i øyeblikkene før sammenbrytingen av den blæreformete struktur tilveiebringer gjen-nomsiktighet. Røkeren kan se ventilasjonshullene åpne seg. Blære- strukturen resulterer også i en tykkere film på basis av en gitt materialvekt, og denne økte tykkelse muliggjør lettere kontroll under påføringen. Den større masse eller tykkelse betyr at en for-skjell på et par hundredels millimeter har mindre betydning enn det ellers ville ha hatt. Blærebelegg-teknikken og den resulterende film er tidligere beskrevet. Den resulterende film inneholder mange små luftblærer som kan oppta langt mer rom enn den første del, men generelt er blærene ikke forbundet med hverandre. De har stort sett størrelse av bølgelengden av synlig lys og lysbrytningseffek-ten i blærene gjør filmen ugjennomsiktig og hvit. Blærene innføres ved fordampning av en væske som først er dispergert som små dråper i den kontinuerlige fase med hvilken væsken er ublandbar. Den kontinuerlige fase eller bindemidlet, som er en oppløsning av filmdanner i en forskjellig væske, gelerer etterat belegget er påført, vanligvis på grunn av den partielle fordampning av sistnevnte væske. Gelen fikserer så den væskefylte blære. Der opptrer en viss krym-ping under tørkingen mens væsken passerer ut av blærene og diffun-derer til omgivelsene og luft erstatter væsken i blærene.

Blærebelegg kan anvendes enten som vann-i-olje- eller olje-i-vann-emulsjoner for dannelse av blæreformete belegg som er et fyllmateriale som forvitrer ved oppvarming. Por de vannfølsomme,

og således vannløselige, filmer foretrekkes olje-i-vannsystemer,

det vil si at den kontinuerlige fase er en vandig oppløsning. En variasjon av olje-i-vannsystemet er imidlertid mulig og har vist seg fordelaktig. I denne variasjon anvendes to ikke-vandige væsker som er mindre polare enn vann. De to kan være blandbare, men den ene er et ikke-oppløsningsmiddel for den filmdannende harpiks. Når harpiksen oppløses i oppløsningsmiddelvæsken og den andre væske tilsettes, kan resultatet bli en klar oppløsning. De dispergerte små dråper opptrer ikke før filmen er blitt støpt og tilstrekkelig opp-løsningsmiddelvæske har fordampet til å frembringe atskillelse og koalescens av ikke-oppløsningsmidlet i filmen. De innesperret små dråper frembringer så små blærer under den samme utveksling med luft som tidligere beskrevet. Fordelene ved dette system ligger i den kjensgjerning at det ikke fukter papiret og at en bedre kontroll av påføringen er mulig. Blærebeleggene kan inneholde pigmen-tér, men dette er vanligvis unødvendig for formålene med foreliggende oppfinnelse og vil bare skjule den ønskete forandring i ut-seendet. Belegget kan påføres ved hjelp av vanlige fremgangsmåter på det perforerte hylster eller munnstykkemateriale. Det kan ek-

sempelvis påføres ved trykning, rullbelegning, kniv- eller børste-belegning, eller ved påsprøyting. Det er funnet at en form for

belegning som bare dekker perforeringene, er mest ønskelig. Beleg-ningen foretas fortrinnsvis på det perforerte hylster eller liknende før sigarettstangen formes, men kan også foretas på den omhyllete tobakksstang eller filterstang i den ferdige sigarett.

Claims (1)

1. Sigaretthylster (3) eller liknende omfattende et brennbart materiale forsynt med atskilte åpninger (4) og et ikke-giftig fyllmateriale (5) som normalt lukker disse åpningene (4), og som forvitrer ettersom forbrenningssonen skrider frem ved temperaturer i området 32-250°C,karakterisert vedat det ikke-giftige fyllmateriale (5) er et celleformet, termoplastisk materiale som har en gjennomsnittlig tykkelse over åpningene (4). på fra 3-60 mikron.