NO124503B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte ved framstilling av skumplastlegemer av eksotermt esende og herdnende plastkomposisjoner.

_ Oppfinnelsen vedrører framgangsmåte for framstilling av skumplastlegemer av eksotermt esende og herdnende plastkomposisjoner, og da spesielt overflaten på

skumplastlegemer av den art som fåes ved å la en substansblanding ese fritt opp mens den fortrinsvis befinner seg på et underlag av en eller annen art, f. eks. i en oppad åpen form. Mere spesielt angår oppfinnelsen slike komposisjoner som utvik-ler reaksjonsvarme under de prosesser som bevirker esning og herdning, og hvor denne varme i seg selv kan være virksom ved understøttelse av esning og herdning.

Den for tiden mest aktuelle represen-tant for de materialer som med fordel kan behandles ifølge oppfinnelsen, er polyure-tanet. Ved framstillingen av polyuretan-skumlegemer blander man raskt sammen polyestre eller polyetre, polyisocyanater, vann, en aktivator, og eventuelt spesielle tilsatser, og lar blandingen strømme ut på et gjerne kontinuerlig beveget underlag. Blandingen begynner nesten straks å ese opp, og den samtidig inntredende herding er i alt vesentlig fullført så tidlig at de oppskummende legemer ikke i nevneverdig grad synker sammen, (slik de ville gjøre om de bestod av et ikke-herdnende, f. eks. et termoplastisk materiale). På denne måte framstiller man lange blokker av polyuretanskum, med et tverrsnitt på gjerne 120x 20—25 cm, og av disse blokker skjærer man da de plater, tråder eller profiler som re-presenterer handelsvaren.

Men det er en betydelig ulempe ved

den beskrevne støpning, at man ikke er herre over den del av det støpte legemets

overflate som under esningen befant seg overfor fri luft.

Som vanlig er ved slik helt eller delvis fri ekspansjon, vil der også for det her-omhandlede plast opptre en huddannelse på den frie overflate. Denne hud består av sammenfalt skum, og den må vanligvis skjæres bort som avfall før oppdelingen i ovennevnte handelsvare kan finne sted. Ikke bare betyr skumcellenes sammenfall i seg selv et tap i oppnådd skumplastut-bytte, men tapet blir enda større ved at overflaten som helhet blir ujevn, slik at der ofte må skrelles ganske tykt før man kommer ned til et homogent skumplast. Likeledes vil der på grunn av det nevnte forhold vanskelig kunne framstilles for markedsføring noe slikt skumplastprodukt i uskrellet stand, dvs. med hud hvor en sånn kan være ønskelig. Man har i slike tilfeller måttet ty til en gjensmeltning av de skårne produkters overflateporer, f. eks. ved at man under oppspaltningen av blokken anvender en oppvarmet kniv. Angå-ende diverse problemer i forbindelse med hudens optreden og funksjon, samt visse resepturmessige forholdsregler for regulering av huddannelsen, kan henvises til Kunststoffe 1954, side 556. Under forsøk med direkte framstilling av med hud for-synte handelsvarer, som er gjenstand for eget patentkrav, har oppfinneren gjort den observasjon at huden i enhver henseende blir verre jo tynnere blokken eller støpen gjøres. Det skulle således være helt ute-lukket å kunne framstille etter vanlig framgangsmåte og i direkte prosess tynnere plater, profiler, tråd osv. med en under framstillingsprosessen selvdannet hud. Når det her skrives om den bedre hud på tykke blokker og den dårligere hud på tynnere plater og profiler, så har dette sin årsak i at huden i tykkere blokker blir ved oppesingen strukket ved at der dannes en oppad bue fra det punkt hvor plastblandingen legges på underlaget og til blokkens endelige konstante høyde.

Denne strekking eller utstramming av hudoverflaten vil foruten å jevne ut even-tuelle uregelmessigheter ved pålegging av plastblandingen, også gjøre at huden blir tynnere, og da i særdeleshet tynnere i forhold til blokktykkelse. Når dertil blokken i seg selv er et magasin for den varme som er utviklet under oppesingen, så får huden en tilførsel av varme fra det under-liggende skum. Denne varmetilførsel som vesentlig oppveier hudoverflatens varme-avgivelse er vanligvis nok til at huden får den tilstrekkelige herdningstemperatur til å herde (tørke) før den skrumper eller snurper så den ikke gir en jevn hud. Derved dannes den bedre hud på tykke blokker.

Den dårligere hud på tynnere plater og profiler, får ingen vesentlig strekk under oppesingen av skummet, og resultatet blir derfor tykkere og oftest også blankere hud, men denne skrumper eller snurper seg, og oftest i den grad at den også drar sammen selve skummet til et langt mindre volum enn opprinnelig.

Det som her er beskrevet om hudens generelle variasjoner når den framkommer på tykke blokker eller tynnere plater og profiler har også et stort variasjonsområde med hensyn til plastblandingens resepturmessige forhold, som f. eks. isocyanat-mengden i en blanding for polyuretanskum. En såden resepturmessig regulering av huden, kan kun tjene til å skape en «flatere» eller tynnere hud, den kan ikke oppheve ulempene ved skrumping på tynnere plater eller profiler. Oppfinneren er kommet frem til en metode som i praksis kan gi en minst like så god og plan hud på tynnere plater og profiler som på tykke blokker.

Framgangsmåten er kjennetegnet ved at man regulerer temperaturen i det over-flatesjikt hvorfra huden dannes og/eller regulerer temperaturen på overflaten av den ferdig dannede hud, før huden herder i vanlig atmosfærisk temperatur. I praksis kan dette utføres på en hvilken som helst måte. Det enkleste prinsipp er sim-pelthen å anordne en varmeisolering, som forhindrer eller i det minste forsinker varmegivelsen til omgivelsene. Andre mid-ler kan være oppvarming ved mørk stråling eller ved varmelamper, hvilken oppvarming da i hovedsak har til hensikt å kompensere for det varmetap som støpe-blokken eller liknende har ved stråling og/eller ved ledning. Det sistnevnte gjør seg særlig sterkt gjeldende ved framstilling av polyuretanskum, hvor man på grunn av at det frigjøres giftige damper må anordne sterk ventilasjon. Temperaturen på det herdnede legemets overflate må avpasses etter det materialet som behandles og det produkt som framstilles. I alminnelighet bør varmeisoleringen, res-pektive varmetilførselen, ledes slik at overflaten holdes på en temperatur som ligger nær opp til den temperatur som etableres i legemets indre p. g. a. reaksjonens var-metoning. For polyuretanskum vil dette kunne bety noe fra 80° C, og oppover. F. eks. ved varmebestråling kan man gå opp til en ganske høy temperatur med be-grenset bestrålingstid, men dog ikke så stor varmetilføring at huden misfarger (svir). Som eksempel på andre selvesende og selvherdnende plastkomposisjoner overfor hvilke oppfinnelsen kan nyttiggjøres, skal nevnes reaksjonsblandinger av olje og svovelklorid av den art som omhand-les i norsk patent nr. 83.536.

Claims (1)

1. Framgangsmåte ved framstilling av skumplast, fortrinsvis polyuretaner, av den art hvor en friskblandet komposisjon eksotermt eser opp og herdner, og hvor der på den del av materialet som derunder er i kontakt med den omgivende atmosfære dannes en stort sett porefri hud, karakterisert ved at man under og/eller umiddel-bart etter reaksjonen begrenser, eller kom-penserer, varmetap fra den del av mate-rialets overflate som gir nevnte hud, idet man fortrinsvis ved bestråling meddeler samme overflate en høyere temperatur f. eks. høyere enn den som ved reaksjonen etableres i massens indre.