NO124455B - - Google Patents

Description

Ferromagnetisk materiale.

Det ble funnet av ferromagnetiske materialer som består av forbindelser eller blandingskrystaller av forbindelser som kan anses som avledet fra en forbindelse med formelen Ba3Co2Fe24041 ■— i hvilken formel Ba-ionene delvis kan være erstattet av liknende ioner som f. eks. Sr-, Pb- og Ca-ioner eller en kombinasjon av disse ioner — derved at man i denne formel har erstattet Co-ionene, iallfall delvis, med toverdige Mn-, Fe-, Ni-, Cu-, Zn- eller Mg-ioner eller det toverdige kompleks

i mange henseender har verdifulle elektromagnetiske egenskaper. Slike forbindelser har en krystallstruktur hvis elementærcelle kan beskrives i det heksagonale krystallsystem med en c-akse på ca. 52,3 Å og en a-akse på ca. 5,9 Å. Forbindelsene viser eksempelvis en metningsmagneti-sering av samme størrelsesorden som ferromagnetiske ferritter med samme krystallstruktur som mineralet spinell, den såkalte «spinellstruktur». Ennvidere har de, som også de fleste av disse ferritter, en høy spesifikk motstand. Mange av disse materialer er .brukbare som råstoffer for ferromagnetiske legemer som skal anvendes ved høye frekvenser, ofte opp til 200 MHz og høyere. Det har vist seg at Ba-ionene kan erstattes i det høyeste inntil Vs med Sr-ioner, i det høyeste til Vs med Pb-ioner og til i det høyeste i/10 med Ca-ioner. Ved de kjente ferromagnetiske ferritter med spinellstruktur er begynnelsesspermeabiliteten avhengig av frekvensen. Det finnes herunder et frekvensområde, i hvilket begynnelsesspermeabiliteten avtar med tiltagende frekvens. Begynnelses-spermeabilitetens synkning begynner ved en desto lavere frekvens jo høyere den begynnelsespermeabilitet er som materialet har ved lavere frekvens (se H. G. Beljers und H. L. Snoek, "Philips' Technische Rundschau", 11, Side 317—326, 1949—50). Ved en del av materialene i henhold til oppfinnelsen er imidlertid begynnelsespermeabiliteten konstant opptil langt høyere frekvenser enn ved ferromagnetiske ferritter med spinellstruktur som har en liknende verdi av begynnelsespermeabiliteten. Da anvendelsen av ferromagnetiske kjerner i et frekvensområde, i hvilket be-stant, som regel er forbundet med opp-gynnelsespermeabiliteten ikke er kon-treden av store elektromagnetiske tap, kan materialene i henhold til oppfinnelsen finne anvendelse opp til de foran nevnte langt høyere frekvenser, i alle fall hvor det kreves små elektromagnetiske tap. Hos ferromagnetiske materialer med heksagonalstruktur, angis krystallanisotropien som en første tilnærmelse ved ut-trykket

hvor K1</> er en konstant og & er vinkelen med den heksagonale akse. (Se R. Becker und W. Doring, "Ferromagnetismus", 1939,

side 114).

Hvis Kj/ er positiv for et krystall (såkalt «positiv» krystallanisotropi), så er i dette krystall den heksagonale akse for-trinnsretningen for magnetiseringen. Er derimot K1' negativ («negativ» krystallanisotropi), betyr dette at den spontane magnetisering er rettet loddrett på den heksagonale akse og altså ligger parallelt med krystallets basisflate. I det sistnevnte tilfelle har krystallet et såkalt «fortrinnsplan» for magnetiseringen (tilstedevæ-relse av et forholdsvis svakt fortrinn av magnetiseringen for bestemte retninger i basisplanet er dog fremdeles mulig). Hos en del av de ovenfor omhandlede materialer er K/ negativ. I dette tilfelle ligger i hvert krystall retningen av den spontane magnetisering i basisplanet, og i dette plan er magnetiseringsretningen langt let-tere dreibar enn i enhver retning som ikke ligger i dette plan. Ved disse materialer har begynnelsespermeabiliteten verdier som er høye nok til at materialene er vik-tige for elektrotekniske anvendelser. Begynnelsespermeabiliteten er konstant opp til en langt høyere frekvens enn tilfelle er hos ferromagnetiske ferritter med spinellstruktur, som ved lavere frekvens har samme verdi for begynnelsespermeabiliteten. Materialene i henhold til oppfinnelsen med positiv krystallanisotropi frembyr nye muligheter for fremstilling av eksempelvis ferromagnetiske legemer som har perma-nentmagnetiske egenskaper og til fremstilling av ferromagnetiske legemer som skal anvendes i forbindelse med mikro-bølger.

For å finne ut om det i et bestemt tilfelle dreier seg om krystaller som har en fortrinnsretning for magnetiseringen eller om krystaller som har et fortrinnsplan for magnetiseringen, kan man f. eks. gå frem på følgende måte: En liten mengde, eksempelvis 25 mg, av krystallmaterialet som skal undersøkes, blir i form av finmalt pulver blandet med noen dråper av en oppløsning av et organisk bindemiddel eller klebemiddel i aceton, og blandingen strykes ut på en glass-plate. Denne plate blir slik anbrakt mellom en elektromagnets poler at de magnetiske kraftlinjer forløper loddrett på pla-tens overflate. Ved å øke elektromagnetens elektriske likestrøm blir den magnetiske feltstyrke øket slik at pulverpartiklene dreier seg slik i feltet at enten fortrinns-retningen eller fortrinnsplanet for magnetiseringen forløper nesten parallelt med retningen av de magnetiske kraftlinjer. Ved tilstrekkelig forsiktighet kan man unngå at pulverpartiklene baller seg sammen. Etter at acetonet er fordampet, hef- ter pulverpartiklene til glassoverflaten i magnetisk orientert tilstand. Ved hjelp av røntgenundersøkelser kan man da finne ut hvilken orientering pulverpartiklene har fått under innvirkningen av magnetfeltet. Dette kan bl. a. skje ved hjelp av et rønt-gendifraktometer (f. eks. et redskap av den art som er beskrevet i "Phlips' Technischen Rundschau", 16, side 228—240, 1954—55); hvis man då har en fortrinnsretning pa-rallell med den heksagonale c-akse får man i sammenlikning med et ikke-orientert preparat en forsterket opptreden av refleksjonene på flater som ligger loddrett på denne c-akse (såkalt «001-refleksjoner»). Hvis det opptrer et fortrinnsplan loddrett på den heksagonale c-akse, iakt-tar man en forsterket opptreden av re-aksjoner på flater som er parallelle med denne c-akse (såkalte «hkO-refleksjoner»).

Krystallanisotropikonstanten K1' for-andrer seg med den kjemiske sammensetning og er dessuten for hvert materiale avhengig av temperaturen. Det viser seg at det ved mange av vedkommende nye materialer er mulig å angi en temperatur, under hvilken krystallanisotropien er negativ og over hvilken den er positiv. Om-vendingspunktets temperatur er i det vesentlige avhengig av koboltinnholdet. Omvendingspunktet ligger ved romtemperatur når en bestemt andel av kobolten er erstattet med et av de nevnte erstatnings-stoffer, hvorunder denne andel er noe avhengig av valget av erstatningsstoffet, men dog utgjør ca. %.

Hvis det erstattes mindre enn ca. % av kobolten fåes materialer hvis krystaller ved romtemperatur har et fortrinnsplan for magnetiseringen. Hvis det erstattes mer enn % av kobolten får man materialer hvis krystaller ved romtemperatur har en fortrinnsretning for magnetiseringen. Det turte være klart at valget av materiale be-tinges av hvorvidt man innenfor arbeids-området forlanger en positiv eller negativ anisotropi.

Fremstillingen av materialene i henhold til oppfinnelsen skjer fortrinnsvis ved opphetning (sintring) av en findelt blanding i omtrent riktig forhold av de metalloksyder som forbindelsene sammensettes av;

herunder kan selvfølgelig ett eller flere av metalloksydene helt eller delvis erstattes

ved forbindelser som ved opphetning kan gå over til metalloksyd, f. eks. karbonater, oksalater og acetater. Dessuten kan metalloksydene erstattes helt eller delvis av ett eller flere på forhånd fremstilte reaksjonsprodukter av minst to av metalloksydene som skal anvendes; fortrinnsvis går man

i disse tilfelle ut fra et jernholdig reaksjons-produkt som er fremstilt ved lav temperatur, eksempelvis under 1100° C, og som har en krystallstruktur som tilsvarer krystallstrukturen av mineralet magnetoplumbitt, eksempelvis BaFe12Oi;). Ved «riktig forhold» skal her forståes et forhold mellom metallmengdene i utgangsblandingen som er lik forholdet mellom metallmengdene i de materialer som skal fremstilles.

Eventuelt kan det findelte utgangs-materiale først for-sintres, hvoretter reaksjonsproduktet atter finmales og det således erholdte pulver sintres pånytt; denne rekkefølge av bearbeidelsen kan eventuelt gjentas en eller flere ganger. En slik sin-tringsmetode er i og for seg kjent, eksempelvis til fremstilling av ferromagnetiske ferritter med spinellstruktur (se bl. a. J. J. Went und E. W. Gorter, «Philips' Technische Rundschau», 13, s. 223, 1951—52). Temperaturen ved sintringsoperasjonen resp. slutt-sintringen velges mellom ca. 1000° C, og ca. 1450° C fortrinnsvis mellom 1200° C og 1350° C.

For å lette sintringen kan det tilsettes sintringsmidler, eksempelvis silikater og fluorider. Legemer som består av de foran beskrevne ferromagnetiske materialer kan fremstilles på den måte at utgangsblandingen av metalloksyder eller liknende sintres allerede i den ønskede form eller reaksjonsproduktet fra for-sintringen kan finmales og eventuelt etter tilsetning av et bindemiddel bringes i den ønskede form og eventuelt ettersintres eller etterherdnes.

Ved sintring ved den temperatur på betydelig over 1200° C og/eller ved sintring i en forholdsvis surstoff-fattig gassatmo-sfære, kan det fremstilles et blandings-krystallmateriale som har et forholdsvis høyt Fen<->innhold, hvorved den spesifikke motstand kan nedsettes til verdier på under 10 ohm.cm. Hvis dette ikke er ønsket fordi materialet skal anvendes i magnet-kjerner ved høye frekvenser, uten forstyr-rende hvirvelstrømtap, må en for stor dan-nelse av ferro-ioner unngås, og ferro-ioner som eventuelt er blitt dannet i for store mengder må etterpå på kjent vis oksyderes til ferro-ioner.

Videre ble det funnet at de materialer som inneholder kobber har en forholdsvis høy spesifikk motstand. Dette fremgår av verdien av tapsfaktoren som i disse tilfelle er lavere enn ved materialer som ikke inneholder noe kobber og som har den samme verdi av begynnelsespermeabilitet.

Ved fremstillingen i henhold til oppfinnelsen av materialer som inneholder bly, må det treffes spesielle forholdsregler. På grunn av PbO's flyktighet unnviker endel av dette stoff under opphetningen, slik at det er nødvendig at man i utgangsblandingen anvender en større blymengde enn sva-rende til forholdet mellom metallene i det metall som skal fremstilles.

De elektromagnetiske tap blir her, som vanlig, antydet ved en tapsfaktor tgS = p," I p,' (se J. Smit und H. P. J. Wijn, «Advance in Electronics», VI, 1954, s. 69, formel 137). Størrelsen / x' er den såkalte «reelle» del av begynnelsespermeabiliteten. Den er, likesom tgS, i de følgende eksempler angitt ved tallverdier.

Eksempel 1:

En blanding av bariumkarbonat, ferrioksyd og kobolt karbonat i et innbyrdes forhold som svarer til formelen Ba3Co2<Fe>2404I, males V2 time sammen med alkohol i en valsemølle. Etter tørking blir den finmalte blanding for-sintret i luft ved ca. 1000° C. Deretter blir reaksjonsproduktet pånytt malt 1 time med alkohol i en valsemølle. Etter tørking blir det til pulve-ret satt en liten mengde av en oppløsning av et organisk bindemiddel og endel av det erholdte produkt presses til en tablett som sintres 1 time i surstoff ved 1280—1300° C. På liknende måte blir det fremstillet tabletter som har en sammensetning sva-rende til formlene:

hvorunder det gås ut fra blandinger av bariumkarbonat, ferrioksyd, samt kobolt-karbonat og zinkoksyd, resp. kobolt-karbonat og sinkoksyd, resp. sinkoksyd resp. magnesiumkarbonat resp. nikkeloksyd.

Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår at reaksjonsproduktene består helt og holdent av krystaller som har den ønskede struktur. Ennvidere bestemmes på den ovennevnte måte fortegnet av dette materiales krystallanisotropi ved romtemperatur ved hjelp av røntgenstråler. Resultatene er angitt i tabell nr. 1 under nummerne 1—6. Metningsmagnetiseringen av alle disse materialer er større enn 40 gauss. cms/g.

Eksempel 2:

Forbindelsen Ba0 (iSr0 4Fe12019 fremstilles derved at en blanding av BaC03, SrC03 og Fe203 i det riktige forhold opphetes 15 timer ved 1000° C. Av denne blanding samt BaCo3 og CoCOs fremstilles det en blanding i et forhold av 2 mol Ba0 6Sr0 4 Fe12019, 1 mol BaCOg og 2 mol C0CO3, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba2 2Sr0 8Co2Fe24041. Blandingen males 4 timer med alkohol i en svingemølle. Etter at produktet er tørket tilsettes det en liten mengde av en oppløsning av et organisk bindemiddel og endel av det således erholdte produkt presses til en tablett som brennes 1 time ved 1260° C i surstoff.

På samme måte fremstilles en tablett hvorunder man går ut fra en blanding av Ba0 6Sr0 4Fe32019, BaCOg, CoC03 og ZnO i et forhold av 2 mol Ba0 6Sr0 4Fe12019, 1 mol BaC03 1,5 mol CoCOsbg 0,5 mol ZnO, som svarer' til den ønskede forbindelse Ba2 2 Sr0,8Co, 5Zn0 5Fer2O13.

Av en blanding av Ba0 8Sr0 2Fe12O19 som er fremstillet på den foran beskrevne måte av bariumkarbonat, strontiumkarbo-nat og ferrioksyd samt BaC03 og ZnO i et forhold av 2 mol Ba0 8Sr0 2Fe12019, 1 mol BaC03 og 2 mol ZnO, som svarer til den ønskede forbindelse Ba2 6Sr0 4Zn2Fe24041, fremstilles det likeledes på samme måte en

tablett.

Endelig blir det på samme måte fremstilt en tablett, hvorunder man går ut fra en blanding av Ban 85Ca0 15Fe12Oj9 (hvilken forbindelse er fremstilt på den foran beskrevne måte av bariumkarbonat, kalsi-umkarbonat og ferrioksyd), BaC03 og MgO i et forhold på 2 mol Ba0 85Ca0 15Fe12019, 1 mol BaC03 og 2 mol MgO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba2 7Ca0 3Mg2 <Fe>24<0>41.

Ved undersøkelse med røntgenstråler viser det seg at reaksjonsproduktene består praktisk talt fullstendig av krystaller som har den ønskede struktur. Endelig bestem-mer man på den foran nevnte måte ved undersøkelse med røntgenstråler fortegnene for disse materialers krystallanisotropi ved romtemperatur. Disse resultater er i tabell nr. 1 angitt under nummerne 7—10. Metningsmagnetiseringen for alle disse materialer er større enn 40 gauss. cmVg. I tabell nr. 1 er det likesom i tabell 2 under betegnelsen «hovedbestanddeler» angitt kjemiske formler som er funnet ut fra sam-mensetningen av utgangsblandingen og un-dersøkelse med røntgenstråler.

Eksempel 3:

En blanding av bariumkarbonat, ferrioksyd og kobolt-karbonat i et innbyrdes forhold som svarer til formelen Ba3Co2Fe2404, males 15 timer med alkohol i en valsemølle, og blir deretter for-sintret to timer ved 1100° C i surstoff. Etter avkjøling blir reaksjonsblandingen malt på nytt i 15 timer med alkohol. En del av det således erholdte pulver presses til en ring som brennes i 2 timer ved 1280° C i surstoff.

På liknende måte fremstilles det ringer av blandinger av bariumkarbonat, ferrioksyd, koboltkarbonat og sinkoksyd i et innbyrdes forhold som svarer til formlene Ba3Co1 5Zn0 5Fe24O41 og Ba^ Co^ ^Z^ 0Fe24 041, hvilke ved en undersøkelse med rønt-genstråler viser seg å bestå bare av krystaller som har den ønskede struktur.

Hos de således fremstilte ringer måles begynnelsespermeabiliteten og tapsfaktoren ved forskjellige frekvenser ved romtemperatur. Resultatene er nedenfor angitt i tabell 2 under nummerne 1—3.

Eksempel 4:

fremstilles av bariumkarbonat, ferrioksyd, koboltkarbonat, magnesiumoksyd, litium-karbonat, nikkeloksyd, mangankarbonat og kobberoksyd i blandinger som svarer til

formlene. Ved det materiale som inneholder toverdig jern blir ved en passende oppråt-ningsprosess den nødvendige mengde av treverdig jern omdannet til toverdig jern. Derunder behøver dog innholdet av toverdig jern i sluttproduktet ikke å være absolutt konstant, slik at mengden kan avvike noe fra den tabellen angitte verdi.

Blandingene males y2 time i en kule-mølle med alkohol, tørkes og sintres, f. eks. i 10 timer ved ca. 1000° C eller 1 time ved 1100° C. Reaksjonsproduktene males 1 time i en kulemølle. Det således erholdte pulver blandes med bindemiddel og presses til ringer. Disse ringer brennes i alminnelighet 1 time i surstoff ved en temperatur mellom 1280° C og 1300° C. Ved fremstilling av materiale som inneholder litium velges en lavere brenningstemperatur, nemlig ca. 1250° C for å unngå tap av litium ved for-dampning. Som følge herav er dette materiales tetthet og dermed også begynnelsespermeabiliteten forholdsvis lav. Materiale som inneholder toverdig jern fremstilles ved brenning i teknisk kvelstoff, d.v.s. kvelstoff som inneholder ca. 1 volum% surstoff. Ved undersøkelser med røntgen-stråler viser det seg at reaksjonsproduktene består helt og holdent av krystaller som har den ønskede struktur. Disse ringers egenskaper er i tabell 2 angitt under nummerne 4—12.

Eksempel 5:

En blanding av bariumkarbonat, koboltkarbonat, sinkoksyd og jernoksyd i et innbyrdes forhold som svarer til formelen Ba3Co(1 sZn12Fe24041, males i 16 timer med alkohol i en valsemølle og blir deretter tør-ket og for-brent 2 timer ved 1250° C i en surstoffstrøm. Det erholdte produkt opp-deles i en slagmorter til korn som har en diameter av høyst 0,5 mm. Disse korn blir igjen malt 8 timer med alkohol i en svinge-mølle. Endel av det således erholdte pulver presses til en ring som sintres 2 timer i en surstoffstrøm ved 1240° C. Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår det at reaksjonsproduktet består helt og holdent av krystaller som har den ønskede struktur. På den således fremstilte ring måles det ved en frekvens på 10 MHz en p.' på 23,7 og en tgS på 0,08. De samme måleresultater fåes ved en frekvens på 80 MHz, mens det ved en frekvens på 155 MHz måles en lC på 25,2 og en tgS på 0,21.

Eksempel 6:

Av BaCO., og F2Os i molekylarforhol- det 1 : 5,6 fremstilles det ved opphetning av

blandingen i 15 timer ved 900° C et materiale som overveiende består av forbindelsen BaFe12O10. En andel på 33 gr av dette materiale blandet med 2,37 gr BaCo3 og 2,18 gr CoC03 og 0,35 gr MgO (hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3Co4 5Mg0 5Fe24 04,); en annen andel på 33 gr av nevnte materiale blandes med

2,37 gr BaC03, 1,45 gr CoC03 og 0,70 gr MgO

(hvilket svarer til den ønskede forbindelse

Ba3CoMgFe24 041) og en tredje andel på 33 gr av samme materiale blandes med 2,37

gr BaC03, 2,18 gr CoC03 og 0,53 gr NiO

(hvilket svarer til den ønskede forbindelse

Ba- ACo1 5Ni0 5Fe24041). Blandingene males 4 timer' med alkohol i en kulemølle av por-sellen. Etter tørking blir det av produktene presset ringer som brennes 1 time ved 1270° C i surstoff. Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår det at reaksjonsproduktene består av krystaller som har den ønskede struktur. Egenskapene av disse ringer er i tabell 2 angitt under nummerne 13—15. Ved 900 MHz har nr. 13 en jx på 6,4 og en tgS på 0,69, mens nr. 15 ved denne frekvens har en p på 4,9 og en tgS på 0,97.

Eksempel 7:

Forbindelsen BaFe120lf, fremstilles derved at en blanding av BaC03 og Fe203 i det riktige forhold opphetes i 15 timer ved 1000° C. Av denne forbindelse samt BaC03, CoC03 og ZnO fremstilles det en blanding i forhoidet 2 mol BaFe]2Oin, 1 mol BaCOs og 1,5 mol CoC03 og 0,5 mol ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse BagCo, 5Zn0 5Fe2,,041. Blandingen males 4 timer med alkohol i en kulemølle av por-sellen. Etter tørking presses det av produktet ringer som brennes 1 time ved 1280° C i surstoff. Av undersøkelser med røntgen-stråler fremgår det at reaksjonsproduktet består av krystaller som har den ønskede struktur. Ringenes egenskaper er i tabell nr. 2 angitt under nummer 16.

Eksempel 8:

Forbindelsen BaFel201fl fremstilles derved at en i riktig forhold valgt blanding av BaCo3 og Fe203 opphetes i luft ved 1150° C. 55,57 gr av dette produkt og 4,95 gr BaC03 blandes med: 2,06 gr CoC03 og 2,78 gr ZnoO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3Co0 65Zn, 35Fe9a041 (fig. 1): resp. 2,27 gr CoC03 og 2,65 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3Co„ 72Zn, 2SFe24041 (fig. 2): resp. med 2,56 gr CoC03 og 2,48 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3Co0 8Zn! 2Fe24041 (fig. 3): resp. 2,88 gr C0CO3 og 2,27 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3Co0i9Zn11Fe24O41 (fig. 4);

resp. 3,20 gr C0CO3 og 2,07 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3CoznFe24<0>41 (fig. 5);

resp. 3,52 gr CoC03 og 1,88 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba3CoMZn09Fe24O41 (fig 6);

resp. 4,80 gr CoC03 og 1,04 gr ZnO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse BayCo! 5Zn0 5Fe24O41 (fig. 7). Blandingene males 4 timer med aceton i en kulemølle av agat. Etter tørkingen blir det av produktene presset ringer som brennes 4 timer ved 1300° C i surstoff. Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår det at man virkelig har fremstillet de ønskede forbindelser. Ringenes egenskaper er angitt i figurene 1—7.

Eksempel 9:

Forbindelsene Ba0 8Sr0 2Fe12Ou, og Ba0 6Srn 4Fe120lfl fremstilles derved at en blanding av BaC03, SrCOs og Fe203 i riktig forhold opphetes 15 timer ved 1000° C. Av disse forbindelser samt BaC03, CoCOo og ZnO fremstilles det blandinger i et forhold på 2 mol (Ba, Sr^Fe^O^, 1 mol BaC03, 1,5 mol CoC03 og 0,5 mol ZnO, hvilket svarer til de ønskede forbindelser B<a>2i6Sr04Co, 5Zn0,5Fe2,,O41 og Ba, 2Sr0 8 Co, 5Zn0 5Fe2,044. Blandingene males 4 timer med alkohol i en kulemølle av porselen. Etter tørking blir det av produktene, etter tilsetning av en liten mengde av en oppløsning av et organisk bindemiddel, presset ringer som brennes 1 time ved 1280° C i surstoff. Undersøkelser med røntgenstråler viser at reaksjonsproduktene består praktisk talt utelukkende av krystaller som har den ønskede struktur. Ringenes egenskaper er i tabell 2 angitt under nummerne 17 og 18.

Eksempel 10:

Forbindelsen Ba0 85Ca0 15Fe12019 fremstilles derved at en blanding av BaC03, CaCO30g Fe2Os i det riktige forhold opphetes 15 timer ved 1000° C. Av denne forbindelse, samt BaC03, CoC03 og MgO fremstilles det en blanding i et forhold av 2 mol Ba0 85, Ca0 15Fe12Oig, 1 mol BaC03, 1 mol CoCOg og 1 mol MgO, hvilket svarer til den ønskede forbindelse Ba2 7Ca0 3CoMgFe24041. Av denne blanding blir det på den i eksempel 9 beskrevne måte fremstillet ringer, som røntgenstråleundersøkelser viser, består nesten bare av krystaller av den ønskede struktur. Disse ringers egenskaper er i tabell nr. 2 angitt under nr. 19.

Eksempel 11:

Forbindelsen Ba0 8r-Pb0 15Fe12O10 fremstilles ved at en blanding av BaCOs, PbCOa og Fe203 i det riktige forhold opphetes 15 timer ved 1000° C. Av denne forbindelse samt BaCOg, CoC03 og CuO blir det i et forhold på 2 mol Ba0 85Pb0 15Fe12Oiq, 1 mol BaC03, 1,5 mol CoC03 og 0,5 mol GuO fremstilt en blanding som tilsvarer den ønskede forbindelse Ba2 7Pb0 3Co, 5Cun 5FeM041. Til denne blanding settes PbC03 i en mengde av 5 vektsprosent av blandingen, hvilket skjer av hensyn til flyktigheten av PbO, som delvis unnviker under brenningen. Av denne blanding blir det på den i eksempel 9 beskrevne måte fremstillet ringer, dog med den forskjell at man ikke brenner ved 1280° C men ved 1240° C. Ved undersøkel-ser med røntgenstråler fremgår det at reaksjonsproduktet nesten bare består av krystaller som har den ønskede struktur. Ringenes egenskaper er i tabell 2 angitt under nummer 20.

Eksempel 12:

En blanding av 6,5 gr BaCo3, 1,77 gr SrC03, 2,33 gr CoCo3, 0,61 gr ZnO og 28,8 gr Fe203, som svarer til den ønskede forbindelse Ba2 2Sr0 8Co15Zn0 5Fe24O41,males med alkohol i en kulemølle av porselen. Blandingen for-brennes 15 timer ved 1000° C i luft. Reaksjonsproduktet males på nytt y2 time. Av det erholdte materiale blir det etter tilsetning av en liten mengde av et organisk bindemiddel, presset ringer som brennes 2 timer ved 1230° C i surstoff. Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår det at reaksjonsproduktet består praktisk talt bare av krystaller som har den ønskede struktur. Ringenes egenskaper er i tabell 2 angitt under nummer 21.

Eksempel 13:

fremstilles av bariumkarbonat, kobolt-karbonat, kobberoksyd, sinksinkoksyd og ferrioksyd. Blandingen males i 15 timer med alkohol i en valsemølle og blir deretter for-brent i 2 timer ved 1200° C i surstoff. Etter avkjølingen males reaksjonsblandingen 4—6 timer med alkohol i en svingemølle. Endel av det således erholdte produkt presses til ringer som brennes 2 timer ved 1240° C i surstoff, med unntagelse av ma-terialets Ba3CoCu0 3Zn0 7Fe24041 som bren-

nes ved 1260° C. Av undersøkelser med røntgenstråler fremgår det at reaksjonsproduktene består av krystaller som har den ønskede struktur. Disse ringers egenskaper er angitt i tabell 2 under numrene 22—25.

De i tabell nr. 2, i fig. 1—7 og i eksemp-lene V—VI nevnte måleresultater er funnet ved målinger som er blitt utført på ringer i avmagnetisert tilstand ved romtemperatur, etter den fremgangsmåte som er beskrevet av C. M. van der Burgt, M. Gevers og H. P. J. Wijn i «Philips' Technischen Rundschau», 14 s. 243—255 (1952, 1953). Fig. 1—7 viser frekvensavhengig-heten av p og av tgS av preparatene i eksempel VIII.

1. Feromagnetisk materiale, karakterisert ved at det består av krystaller eller blandingskrystaller av forbindelser som har en kjemisk sammensetning i henhold til formelen

Ba(;J>. a _,,c)Sr,,Pb„Ca(iMen(2 _ (l)Co,,Fe2404,,

i hvilket Me<11> er minst et av de toverdige metaller Mn, Fe, Ni, Cu, Zn eller Mg eller

det toverdige kompleks

,og hvor 0 £ a <; 1 0 £ b <; 0,6 0 £ c £ 0,3 0 <; d <; 2 og krystallene og blandingskrystallene har en struktur, hvis elementærcelle i det heksagonale krystallsystem kan beskrives ved en c-akse på ca. 52,3 Å og en a-akse på ca. 5,9 Å. 2. Fremgangsmåte til fremstilling av et ferromagnetisk materiale i henhold til påstand 1, ved opphetning av en i riktig forhold valgt, findelt blanding av metalloksyder som skal forenes, hvilke oksyder kan erstattes med forbindelser som ved opphetning går over til metalloksyder, karakterisert ved at metalloksydene helt eller delvis er erstattet med på forhånd fremstilte reaksjonsprodukter av to eller flere av metalloksydene som skal forenes. 3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at et av de på forhånd dannede reaksjonsprodukter av minst to av metalloksydene som skal forenes er et ved lav temperatur, fortrinnsvis under 1100° C fremstilt jernholdig reaksjonspro-

dukt som har en krystallstruktur som svarer til krystallstrukturen av mineralet magnetoplumbitt.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for omdannelse av spiralformede, fonografiske innspillingsspor anbragt på en ringformet plate og inneholdende forskjellige innspilte meddelelser i de på hverandre folgende spiralformede innspillingsspor (2, 2', 2'') til et i det vesentlige rett innspillingsbånd, ved hvilken fremgangsmåte det på den ringformede platen stopes et pregbart elastisk plastmateriale som fyller innspillingssporene og danner et negativt avtrykk, hvorefter man herder materialet for å gjore det negative avtrykk i det vesentlige permanent, karakterisert ved at det negative ringformede avtrykk (1) fjernes fra platen, hvorefter det ringformede avtrykk åpnes og rettes ut til et lineært bånd ved bibehold av de negative sporavtrykk som i det vesentlige parallelle lineære spor og at det derefter fremstilles et presset innspillingsbånd ved hjelp av det utrettede, negative avtrykk.
2. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastmaterialet utgjores av et materiale som f.eks. silikongummi, som flyter for tilveiebringelsen av en eksakt negativ avstopning for herdning.
3. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det dannes stopeformvegger på begge sider av de spiralformede spor langs den vesentligste del av disse, hvorved veggene i den ene enden forloper tangensialt til det spiralformede spor, slik at sporene loper ut i den ene formsiden.
4. 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastmaterialet herdes til i det vesentlige T-formet tverrsnittsform.